4. november 1977 Revidert juni 1983, januar 1991 og mars 1999 Orientering om praksis Prisopplysninger markedsføringsloven Forbrukerombudet (FO) behandler et stort antall saker om prisopplysninger i markedsføringen. Målsettingen i dette arbeidet er å hindre at forbrukerne blir villedet og gjøre det enklere og mindre tidkrevende for forbrukerne å vurdere de ulike tilbud mot hverandre med hensyn til pris, kvalitet mv. Det antas også at priskonkurransen vil bli mer reell dersom de retningslinjer som er trukket opp blir fulgt. FOs praksis bygger på 1, 2 og 3 i markedsføringsloven som bl.a. setter forbud mot en framstilling som - er urimelig i forhold til forbrukerne eller som for øvrig strider mot god markedsføringsskikk ( 1) - er uriktig eller av annen grunn villedende ( 2) - ikke gir tilstrekkelig veiledning eller trekker inn uvedkommende forhold og derfor må anses urimelig ( 3). FOs oversikter over praksis har et dobbelt formål. De skal sikre konsekvens og likhet i saksbehandlingen hos FO og samtidig være et ledd i informasjonen overfor de næringsdrivende. Denne oversikten over de krav som er stilt til prisopplysninger i markedsføringen er basert på FOs praksis og på avgjørelser i Markedsrådet (MR). Orienteringen tar sikte på å gi generell informasjon om denne praksis, og er ikke en forskrift. Der hvor formen skal og må brukes, har praksis etter loven vært entydig. De næringsdrivende må regne med at samme krav vil bli stilt med mindre det kan påvises i det enkelte tilfellet at spesielle forhold tilsier en annen løsning for den enkelte bedriften eller bransjen. 1
Hvor uttrykket bør er brukt, gir dette uttrykk for en anbefaling. FO har ikke tatt stilling til om det i alle tilfelle vil være i strid med loven ikke å følge en slik anbefaling. Hvor det bare er nevnt eksempler fra spesielle bransjer, vil samme prinsipp bli lagt til grunn også i andre bransjer der forholdene er de samme. I nye saker må det vurderes om de tilsvarer saker som tidligere er avgjort, og derfor bør få samme løsning, eller om det foreligger spesielle forhold som tilsier en annen konklusjon etter markedsføringsloven. Ved å følge anvisningene i oversikten, vil imidlertid den næringsdrivende ha rimelig sikkerhet for ikke å komme i konflikt med loven. Oversikten er delt inn i fire hoveddeler: 1 HOVEDREGEL 2 GENERELLE PRISOPPLYSNINGER 3 PRISSAMMENLIGNINGER Her er tatt med standpunkter FO har lagt til grunn ved behandlingen når det oppgis to priser, enten man da sammenligner den lavere pris med egen før-pris eller andres priser. 4 PRISFORDEL ANGITT VED EN PRIS Under dette punktet behandles de tilfelle hvor prisfordeler antydes på annen måte enn ved direkte sammenligninger. 2
1 HOVEDREGEL 1.1 Opplysninger om priser skal være klare og entydige. Ved antydning eller løfte om spesielle prisfordeler, må de næringsdrivende kunne sannsynliggjøre at tilbudene er så gunstige som reklamen gir inntrykk av. Dersom mengden av varer eller tjenester er så begrenset at forretningen erfaringsmessig må regne med å bli relativt raskt utsolgt, må det opplyses at tilbudet er begrenset i kvantum. Det må også opplyses om andre begrensninger, for eksempel i tid, kvantum pr. kunde eller lignende. Slike opplysninger må ikke gis hvis de ikke er sanne. Så langt det er praktisk mulig skal varer som selges i detalj til forbrukere, prismerkes. 1 Det er også ønskelig at prisene oppgis og framgår i annonser, vindusutstillinger m.m. i den grad det er praktisk mulig. Så langt det er praktisk mulig skal det også opplyses om priser ved ervervsdrivendes salg av tjenester til forbruker. Informasjon om priser på tjenester gis ved prisoppslag eller ved prisliste utlagt på stedet der tjenesten vanligvis bestilles. Dersom stykkprisen på den enkelte tjenesten varierer innenfor et bestemt intervall, skal høyeste og laveste pris opplyses. Eventuelle minstepriser skal oppgis. 2 2 GENERELLE PRISOPPLYSNINGER Hva prisen omfatter 2.1 Det må være samsvar mellom illustrasjoner som brukes i reklamen og de prisopplysninger som gis. Det må tydelig gjøres oppmerksom på dersom avbildet tilbehør, ekstrautstyr og lignende ikke inngår i den oppgitte prisen. Fullstendig pris 2.2 Så langt det er praktisk mulig skal prisene være fullstendige, slik at forbrukerne ikke behøver å foreta regneoperasjoner for å finne den virkelige prisen som skal betales for en vare eller tjeneste. 3. Angivelse av fullstendig pris er særlig viktig ved 1 Ifølge 4-1 i lov om konkurranse i ervervsvirksomhet av 11.6.1993 er det påbudt for handlende som selger varer i detalj eller tjenester til forbruker så langt det er praktisk mulig å informere om prisene slik at de lett kan sees av kundene. 2 Bestemmelsene om prisinformasjon for tjenester følger av forskrift om prisopplysning for tjenester fastsatt av Konkurransetilsynet 28.11.1997 med hjemmel i konkurranselovens 4-1. Det finnes dessuten egne forskrifter om prisopplysninger ved lege og tannlegetjenester m.m., ved overnatting- og serveringssteder, for gravferdstjenester og ved telefonautomater. Særtrykk av disse forskriftene kan fåes ved henvendelse til Konkurransetilsynet. 3 I MR-sak nr. 9.83 anså Markedsrådet at det ikke kan utledes av mfl. 3 noe generelt krav om å angi totalprisen i ethvert tilfelle av markedsføring av gjenstander som fremtrer som en serie eller samling. Markedsrådet la vekt på at enkeltprisen og antallet samlegjenstander var klart oppgitt og at kunden til enhver tid kunne si opp 3
markedsføring via postordre. 4,5 Det samme gjelder ved fjernsynssalg og telefonsalg siden prisinformasjon ikke kan hentes fram igjen. Angis priser på delytelser i et tilbud, må også totalprisen for de samlede ytelser oppgis. 6 Merverdiavgift 2.3 Merverdiavgift (moms) og andre avgifter skal være inkludert i den oppgitte prisen i all markedsføring som henvender seg til forbrukerne, for eksempel annonser, prisplakater i forretninger, prismerking på varer etc. 7 Kredittkjøp 2.4 I skriftlig markedsføring for kredittkjøp eller andre former for delt kjøpesum (for eksempel ulike konto-ordninger), der det gis opplysning om kredittvilkår, skal det opplyses om den effektive renten. Gjelder tilbudet en bestemt vare, skal også kontantprisen og kredittkjøpsprisen opplyses. 8,9 Lån- effektiv rente 2.5 Etter 2-3 i forskrift av 17. september 1998 om opplysningsplikt overfor låntakere og om avtale om lån til forbruker, fastsatt av Finans-og tolldepartementet med hjemmel i 2-12 i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner av 10. juni 1988 nr. 40, skal det ved enhver form for markedsføring der det angis rentesats eller andre tall som gjelder lånekostnader, også opplyses om lånets effektive rente. Opplysninger om den effektive renten skal gis minst like abonnementet på serien/samlingen. I FO-sak nr. 3220.90 som gjaldt markedsføring av sjakkspill, har FO likevel antatt at totalprisen må oppgis når hver gjenstand ikke har en selvstendig funksjon. 4 Markedsrådet fant i sak 13.96 at markedsføringen til TV-shop AS ikke ga forsvarlig og tilstrekkelig veiledning når ikke maksimale portokostnader eller spennvidden fra minimum til maksimum portokostnad pr. vareenhet ble opplyst. Rådet påpekte at det må vises spesiell aktsomhet ved fjernsynssalg siden informasjon som gis ikke kan hentes frem og studeres nærmere av kunden før kjøpsavtale inngås. TV-Shop brøt markedsrådsvedtaket og plikten til å betale tvangsgebyret på kr. 300.000,- ble senere fastslått av Oslo Byrett. 5 Med henvisning til en tilsvarende sak, MR-sak nr. 9. 92 mot Extrafilm AS, forbød Markedsrådet i MR-sak nr. 16.93 med hjemmel i markedsføringslovens 2, Preus Foto AS å benytte utsagnet kr. pr bilde uten å inkludere kostnadene til fremkalling, eller oppgi kostnadene for fremkalling separat med samme bokstaver og utforming som brukt for enhetsprisen. 6 Med hjemmel i markedsføringslovens 3 forbød Markedsrådet i MR-sak nr. 20.92 Sentrum Bildesenter AS å angi priser på tilleggsytelser som er inkludert i et tilbud, uten at totalprisen for ytelsen ble oppgitt. 7 I annonser rettet både til forbrukere og næringsdrivende (med fradragsrett for moms) kan prisen angis eksklusive moms, men da slik at prisen inklusive moms, eventuelt selve momstillegget angis samtidig og på en måte som er likeverdig i meddelelses- og påvirkningseffekt, jf MR-sak nr. 4.74 og MR-sak nr. 8.98. Med hjemmel i mfl 3 fant Markedsrådet i sak nr. 5.87 det urimelig ikke enten å inkludere omregistreringsavgiften i prisene eller angi avgiftens størrelsesorden ved markedsføring av brukte biler. 8 Opplysningsplikten i reklamen følger av 6, jf 4 og 5 i lov av 21.6.1985 nr. 82 om kredittkjøp m.m., med senere endringer. Før inngåelse av avtale om kredittkjøp, skal kredittyter eller selger på hans vegne etter kredittkjøpsloven 4, bl.a. skriftlig opplyse om kontantprisen, kontantinnsatsen, kredittkostnader, kredittkjøpsprisen, betalingsplanen og effektiv rente. Konkurransetilsynet er den instans som håndhever kredittkjøpsloven m/forskrifter. 9 MR-sak nr. 7.85 gjaldt markedsføring av leksikon med delt betaling. Markedsrådet fant at selv om utsagn som intet avbetalingstillegg materielt sett var ukorrekt etter markedsføringslovens 2, var det ikke egnet til å påvirke etterspørselen på en måte som tilsa inngrep. Markedsrådet la vekt på en enhetlig praksis innen denne spesielle bransjen, der avbetalingstillegget er inkludert i oppgitt totalpris og betalingen skjer med samme beløp pr. termin. 4
tydelig som opplysninger om andre lånekostnader. (Forskriften trer i kraft 01.04.1999). Utleie 2.6 Det må ikke benyttes uttrykk som leie eller lignende dersom markedsføringen egentlig tar sikte på en avtale om kredittkjøp. Ved reell utleie kan leietakeren si opp avtalen med 1 mnd. varsel, dog må et leieforhold vare i minst 3 måneder. Utleier kan ikke kreve gebyr eller lignende fordi leietaker sier opp en avtale. Utleier kan likevel kreve leie etter sine vanlige leievilkår for den tidsperioden leietakeren har disponert tingen. Forutsetningen er at dette følger uttrykkelig av leieavtalen. 10 Standardiserte kvanta 2.7 For varer som selges i løs vekt må prisen oppgis pr. kg, eventuelt pr. hg for varer som oftest kjøpes i små mengder. Kravet til angivelse av pris pr. mengdeenhet (kg, hg, l, osv) gjelder også ferdigpakkede varer i forskjellige størrelser/mengder, der prisene til vanlig angis pr. mengdeenhet eller tilsvarende varer til vanlig selges i standardpakninger. (1 kg, 1 hg, 1 l, osv.) 11 Økonomipakke 2.8 Økonomipakke eller tilsvarende begreper må bare benyttes dersom produktet tilbys til forbruker til en lavere enhetspris enn ved kjøp av ordinær pakning. Dersom en produsent ikke kan bestemme den prisen detaljist tilbyr produktet til, bør slik benevnelse ikke benyttes. Minstekjøp 2.9 Hvor det forutsettes kjøp av et visst minste kvantum, og prisen oppgis pr. enhet, skal minste kvantum og den tilhørende prisen oppgis. Ulike priser Elektrisk kraft 2.10 Når man i en forretning benytter ulike priser på en vare, avhengig av i hvilken grad kunden tilbys tilleggsservice som oppskjæring, klipping etc., må prisalternativene og hva de refererer seg til tydelig framgå. Det samme gjelder dersom man tilbyr A- og B-kvalitet til ulike priser, jf pkt. 4.3. 2.11 Ved markedsføring av elektrisk kraft har FO krevet at det ved markedsføring rettet mot ett distrikt, i tillegg til prisen på selve kraften, også skal gis opplysninger om hva nettleien utgjør. Ved markedsføring fra et kraftselskap rettet mot flere distrikter har FO som minimum krevet at det må gis opplysninger om at 10 Se 11 i forskriftene av 15. juli 1986, gitt i medhold av kredittkjøpsloven 29 d, med senere endringer av 2. april 1990. Etter 12 i de samme forskriftene følger at utleier før avtale, skriftlig plikter å opplyse om leieforholdets varighet, oppsigelsesretten etter 11, størrelsen av terminbeløpene og hva leietaker i alt skal betale i løpet av avtaleperioden. (Er det ikke satt noen bestemt varighet, skal det oppgis summen av alle terminbeløp og eventuelle tillegg for en leietid av ett år). Utleier skal angi kontantprisen dersom han også driver regulært salg av den tingen leieforholdet gjelder. Konkurransetilsynet er den instans som håndhever kredittkjøpsloven m/forskrifter. 11 Konkurransetilsynet arbeider med forskrifter om enhetspriser (jamførpriser) som ventelig vil tre i kraft 1.1.2000. 5
nettleie alltid kommer i tillegg til de angitte kraftprisene. (Se også siste side i orienteringen). 3 PRISSAMMENLIGNINGER UTSALG - RABATT Generelt 3.1 Når det benyttes eksakte prissammenligninger i reklamen, må Dokumentasjonsplikt det anføres hvilken pris (forretningens egen før-pris, priser hos navngitt(e) konkurrent(er) eller veil.pris) som er oppgitt til sammenligning med den lavere prisen, jf også pkt. 3.2, 3.3, 3.4 og fotnote 15. Annonsør må også kunne dokumentere at sammenligningsprisen er en reell alternativ pris innen markedsområdet jf også pkt. 3.10 tredje avsnitt. Prissammenligningen bør gjelde samme vare og tilbud med hensyn til vilkår og kvantitet. Likeverdig kvalitet Med mindre man kan dokumentere at varene har likeverdig kvalitet, for eksempel ved henvisning til tester eller uttalelser fra en nøytral faglig kompetent instans, må man ikke prissammenligne samme type vare av ulik fabrikat på en slik måte at forbrukerne får inntrykk av at det dreier seg om likeverdige produkter kvalitetsmesssig sett, jf også fotnote 28. Dokumentasjonskravet gjelder også sammenligninger i kurveform eller som uttrykkes visuelt ved bruk av avbildninger. Sammenligningsprisen må ikke være urealistisk på det tidspunkt markedsføringen finner sted. Egen før-pris 3.2 Ved prisssammenligning må man ikke gi inntrykk av at sammenligningsprisen er egen før-pris hvis dette ikke er tilfellet. Før-pris må bare brukes som sammenligningspris dersom dette er en pris som varen virkelig har blitt solgt for i regulært salg i vedkommende forretning, for kapitalvarer i minst de siste 1 ½ mnd. før realisasjonen. 12 Selv om en vare over lengre tid har blitt tilbud for en bestemt pris, kan man ikke referere til denne prisen som egen "før-pris ved prissammenligninger, dersom det ikke har funnet sted noe reelt salg til denne prisen, jf også pkt. 3.4 og 3.5. Nå-pris Reklameres det med nå-pris eller på annen måte gis inntrykk av en prisfordel, må prisen virkelig være nedsatt, jf også pkt. 4.1. Kunden må orienteres om den prisfordelen det er tale om 12 FO-sak nr. 1010/77 gjaldt spørsmålet om villedende bruk av før-pris i et reklameopplegg for et stereoanlegg, der det i perioden juni-oktober 1977 ble benyttet utsagnet: Spar kr. 1.300,- før kr. 3.295,- nå kr. 1.195,- I Oslo byrett ble de tiltalte frifunnet. Påtalemyndigheten anket saken til Høyesterett som konkluderte med at den oppgitte før-pris ikke kunne karakteriseres som uriktig eller villedende. Høyesterett begrunnet sin avgjørelse med at stereoanlegget var blitt solgt i 6 eksemplarer i siktedes forretning i alle fall 1 ½ måned før tilbudsperioden, at prisen var fastsatt av produsenten, og at nøyaktig samme før-pris tidligere var benyttet av i alle fall to andre forretninger i samme bransje. Høyesteretts vurdering var i samsvar med byrettens dom. Høyesterett opphevet likevel byrettens dom med hovedforhandling, siden byretten ikke hadde vurdert om utsagnet spar kr var villedende på det tidspunkt utsagnet ble anvendt i markedsføringen. (Norsk Rettstidende 1980 s. 423). 6
ved at før-prisen tydelig oppgis. Det er ikke tilstrekkelig å angi sammenligningspris i parentes eller som en overstrøket pris, med mindre det samtidig klart tilkjennegis at sammenligningsprisen er egen før-pris. Hvis varer med samme nå-pris har ulike før-priser, må dette angis med før-priser fra kr. til kr. eller ved annen like tydelig angivelse. Salg 3.3 Når betegnelsen salg, sesongsalg, utsalg, på tilbud og lignende brukes, må prisene på de varene salget omfatter være nedsatt i forhold til de tidligere prisene varene reelt ble omsatt for umiddelbart før salget, jf pkt. 3.2. Det må framgå hvor stort avslag det er tale om ved angivelse av før- og nå-pris eller ved annen like tydelig angivelse. 13 Priseksemplene må være representative for de prisfordeler som gis i forbindelse med salget. Omfanget av salget Begrenset kjøp den Det må i annonser, vindusutstillinger etc., gis korrekte opplysninger om hvor omfattende salget er. Finnes det kun et fåtall produkter eller tilbudet er så godt at man erfaringsmessig må regne med å bli raskt utsolgt, må også selve antallet produkter på salg tydelig framgå. Dersom det er begrensning i antall produkter eller kvantum enkelte kunde har anledning til å kjøpe til nedsatt pris, må dette gå klart fram av all markedsføring. Rabatt 3.4 Uttrykk som avslag, rabatt, o.l, kan bare brukes når firmaet selv nylig har solgt et antall varer til en høyere pris over et lengre tidsrom før salget, jf også pkt. 3.2. De varer som er reelt nedsatt i pris, må både i annonser, på plakater og inne i forretningene, holdes tydelig adskilt fra både varer som ikke omfattes av salget og fra eventuelle tilbudsvarer innkjøpt spesielt for salget, jf også pkt. 4.1 og 4.2 siste avsnitt. Dersom en vare er på tilbud og samtidig er oppstilt et annet sted forretningslokalet til full pris, må det på stedet hvor varen eventuelt er oppstilt til full pris, tydelig angis at varen selges på tilbud annet sted i lokalet. Ved tilbud om rabatt må det ikke brukes merker, kuponger eller lignende dokumenter som hovedsakelig har til oppgave å tjene som bevis for rett til rabatten. Eksempler på dette er 13 I sak nr. 15.1975 uttalte Markedsrådet: Når først A påberoper seg prisavslag slik det er gjort her, og dermed søker å dra fordel av den psykologiske virkning kunngjøringer om tidsbegrensede prisavslag har, må det også kreves at det gis fyllestgjørende opplysning om hva prisnedsettelsen går ut på. Markedsrådet forbød i medhold av 2 og 3 i markedsføringsloven ved påberopelse av nedslag eller ved antydning om dette å unnlate å orientere om de reelle nedslag ved angivelse av før- og nå-pris eller ved annen like tydelig angivelse. 7
klipp ut -annonser og verdikuponger som i seg selv utløser rabatten, jf mfl. 4. 14 Særlige salg 3.5 Når man bruker uttrykk som opphørssalg, konkurssalg, ombygningssalg o.l, må a) prisene må være så lave som man forventer ved denne type salg b) betegnelsene være korrekte, for eksempel må arbeidet med ombygningen være så omfattende at det gjør det nødvendig å redusere lagrene eller berettiger ekstra salgsaktiviteter av andre grunner, c) det gis opplysninger om avslagenes størrelse, jf dog pkt. f) nedenfor om begrensninger ved markedsføring av individuelle gjenstander. d) det være varer fra firmaets egen beholdning som selges ut, dvs. at man ikke må la nye varer eller varer fra andre utsalgssteder som begrunnelsen ikke gjelder for, omfattes av salget. Salget må skje innen en kortvarig, fastlagt tidsperiode. Enkeltstående varer/vareparti e) Annonseres det med avslag i kroner og øre for enkeltstående eller et fåtall produkter, skal det samtidig gis opplysning om varens pris. Gjelder avslaget et større vareparti, vil det ikke anses lovstridig å angi det prosentvise avslaget (eks.vis. alle varer 50 % ). Det prosentvise avslag eller avslaget i kroner og øre må være regnet i forhold til forretningens egen reelle før-pris eller i forhold til en veiledende pris man kan dokumentere er en reell alternativ pris innen det aktuelle markedsområdet, jf pkt. 3.10. Det må fremgå hvilken av prisene man sammenligner med. Individuelle gjenstander f) Det må ikke reklameres med rabatt, avslag, før-priser eller på annen måte gis inntrykk av at prisene er nedsatt i markedsføringen av individuelle gjenstander som for eksempel håndknyttede orientalske tepper, brukte biler eller andre brukte gjenstander. 15 Uttrykket opphørssalg vil dog 14 I MR-sak nr. 17.83 forbød Markedsrådet en idrettsklubb å selge rabattkuponger som skulle gjelde i 24 forretninger, der kupongene i seg selv utløste rabatten. I MR-sak nr. 12.88 kom Markedsrådet under tvil til at et medlemskort i en rabattklubb, der initiativtakeren til klubben hadde fremforhandlet rabatter i et antall forretninger, ikke ble rammet av kupongbestemmelsen i markedsføringslovens 4, andre ledd. Markedsrådet la til grunn at loven ikke tar sikte på å ramme medlemskort brukt som bevis for rett til en rabatt, mens derimot bruken av særskilte kuponger som i seg selv har en verdi ved at de kan innløses i rabatt, anses lovstridig. 15 I MR-sak nr. 1.82 fant Markedsrådet at det ikke forelå noen reell før-pris for håndknyttede orientalske tepper. Markedsrådet mente at det ikke var tilstrekkelig å ha frambudt varene til salg til en høyere pris over en periode, så lenge det ikke hadde funnet sted noe reelt salg av samme vare til den høyere prisen. Markedsrådet mente at det ikke fantes noe grunnlag for en reell prissammenligning og anså det derfor villedende å avertere med prisavslag, jf markedsføringslovens 2 fjerde ledd. Markedsrådet forbød i sak nr. 9.91 Bilforretningen AS å benytte spar kr. e.l utsagn som er egnet til å gi inntrykk av at prisene for bruktbiler er nedsatt fra tidligere 8
ikke anses lovstridig dersom salget skjer i en kortvarig periode og ellers i samsvar med pkt. 3.5. d). Det må således ikke kjøpes inn varer for å forlenge salget. Prisene må i alle tilfelle være så lave som man forbinder med uttrykket opphørssalg. Takster g) Henvisning til takster i markedsføringen forutsetter at takstene er utført av en nøytral, faglig kompetent person. Det må ikke benyttes takster som sammenligningspriser i markedsføringen, når takstene ikke lengre avspeiler markedsverdien for de aktuelle varene. 16 Introduksjonstilbud 3.6 Når det reklameres med introduksjonspris, introduksjonstilbud, introduksjonsrabatt eller lignende, må rabatten være reell slik at varene etter en bestemt angitt introduksjonsperiode forutsetningsvis vil bli tilbudt til en høyere pris. 17 Introduksjonsrabattens størrelse skal fremgå enten direkte eller ved at introduksjonsprisen og planlagt fremtidig pris angis. Er man på markedsføringstidspunktet usikker på om det på et senere tidspunkt vil bli tatt en høyere pris, må man være tilbakeholden med overhodet å benytte introduksjon eller lignende utsagn som gir uttrykk for en prisfordel. Gjennomsnittspris 3.7 Man må ikke sammenligne egen pris med en gjennomsnittspris Markedspris for hele markedet. Egenskapene til eget produkt må heller ikke sammenlignes med beregnede gjennomsnittsverdier for andre produkter. 18 Ordinær pris o.l. 3.8 Forretningens pris kan heller ikke sammenlignes med beregnede priser som varen ikke selges for i markedet. Det samme gjelder listepris, verdi, vanlig pris, ordinær pris, normal pris eller tilsvarende uttrykk som uten nærmere forklaring ikke har noe egentlig eller tilstrekkelig klart bestemt meningsinnhold. Pakketilbud 3.9 Ved salg av ulike produkter i en pakke bør det kun angis en samlet pris. Denne totalprisen kan bare sammenlignes med summen av prisene for de enkeltstående produktene dersom de høyere priser, når realiteten bare er at tidligere prisforlangende er redusert og uten at det kan sannsynliggjøres at bilen ville kunne selges for en høyere pris. 16 I MR-sak nr. 21.93 forbød Markedsrådet Maktabi AS å markedsføre håndknyttede tepper ved å benytte takstpriser som sammenligningspriser, der takstprisene på en villedende måte fremsto som uttrykk for et generelt prisnivå. 17 Ved bruk av veiledende priser som sammenligningspris uttalte Markedsrådet i sak nr. 3.82: Kravet om at prisen skal ha vært eller er vanlig i markedsområdet kan heller ikke stilles dersom det er på det rene at forbrukerne står overfor et tidsbegrenset tilbud og at varen deretter faktisk vil bli solgt til den veiledende pris (introduksjonstilbud). 18 Næringslivets Konkurranseutvalg uttalte i sak nr. 9.1970: Publikum blir ikke korrekt orientert ved sammenligning med en beregnet pris som er et gjennomsnitt av både de dyre og de billige tilbud i markedet, eller som baserer seg på tilbud i forretninger som ligger slik til at de ikke er nærliggende alternativer til annonsøren. Markedsrådet nedla i MR-sak nr. 1.1976 forbud mot å sammenligne egne produktegenskaper med beregnede gjennomsnittsverdier for andre (bil)-merker. 9
enkeltstående varene reelt har blitt solgt i et antall til de angitte prisene, for kapitalvarer i minst de siste 1 ½ mnd. før pakketilbudet fremsettes, jf pkt. 3.2. Veiledende pris 3.10 Veiledende pris er en pris som grossist, importør eller produsent anbefaler at varen skal selges for fra detaljist til forbruker. Veiledende priser kan bare brukes som sammenligningsgrunnlag i markedsføringen dersom en ikke uvesentlig del av omsetningen innen det aktuelle markedsområdet skjer til veiledende priser. 19 Begrepet ikke uvesentlig del er ikke umiddelbart klart. FO har antatt at betingelsen for å kunne prissammenligne med veiledende priser, er oppfylt dersom minst 1/3 av omsetningen innen det aktuelle markedsområdet skjer til veiledende priser. Ved prissammenligning med veiledende priser må annonsør kunne sannsynliggjøre at de veiledene priser er reelle, alternative priser i markedet, dvs. både at leverandør/importør faktisk stipulerer veiledende priser og i så fall at en ikke uvesentlig del av omsetningen skjer til disse veiledende prisene innen det aktuelle markedsområdet. Sparpåstander Faste innbyttepriser 3.11 Påstander som spar kr og lignende må ikke benyttes i markedsføringen av varer og tjenester med mindre man på markedsføringstidspunktet kan dokumentere at den påståtte besparelsen er reell, 20,12. I tillegg til dokumentert reell besparelse, må også selve prisen på varen/tjenesten fremgå med samme meddelelseseffekt. 3.12 Det må ikke tilbys faste innbyttepriser for varer, der de innbyttede gjenstandene har liten eller ingen verdi, eksempelvis ved å tilby et bestemt kronebeløp uansett hvilken stand innbyttegjenstandene er i. Ved en eventuell innbytteordning skal de innbyttede gjenstandene være beregnet for videre anvendelse fra forretningens side. Det må kunne dokumenteres at prisene som tilbys for gjenstandene ved innbytte, i gjennomsnitt ikke overstiger summen som oppnås ved videresalg av de samme gjenstandene. 21 19 Markedsrådet uttalte i sak 3.82: Markedsrådet er enig i at de faktiske priser som tas i markedsområdet må være avgjørende for om den veiledende pris er en reell pris som gir et sant inntrykk av prisfordelen ved en sammenligning med tilbudsprisen. Markedsrådet er heller ikke uenig i at den veiledene pris må være vanlig brukt for å kunne karakteriseres som en faktisk pris i denne sammenheng. Dette vil innebære et krav om at en ikke uvesentlig del av omsetningen foregår til veiledende pris, men heller ikke mer. 20 I MR-sak nr. 7.85 fant Markedsrådet utsagnet Spar kr. 795,- ved kjøp av leksikon villedende, siden besparelsen innbefattet kr. 495, som var den angitte prisen for en ekstraytelse bestående av et ett-binds leksikon. I MR-sak nr. 14.95 forbød Markedsrådet med hjemmel i markedsføringslovens 2 Hjemmets Bokforlag AS å fremsette påstander om å spare et bestemt beløp, så lenge påstanden var basert på at forbrukeren ville ha kjøpt alle elementer i en bestemt velkomstpakke. 21 I MR-sak nr. 16.85 fant Markedsrådet at en innbytteordning med faste innbyttepriser på sykler, ikke var i strid med markedsføringslovens 1. Markedsrådet la til grunn opplysninger som kom fram under selve Markedsrådsbehandlingen om at innbytteordningen var reell, i og med at forretningen stilte krav om at syklene var kjørbare og at alle ble videresolgt etter visse utbedringer. 10
Prisen for den nye varen må være reell i den forstand at det ikke tas høyde for prisen som tilbys for innbyttegjenstanden. Prisen for den nye varen må således være en fast etablert pris tilbyder har solgt denne for før innbyttetilbudet, eller en pris forretningen vil selge varen for etter at innbytteordningen opphører. 4. PRISFORDEL ANGITT VED ÉN PRIS (TILBUD/LAVPRISPROFIL) I MARKEDSFØRINGEN Tilbud 4.1 Betegnelsen tilbud må ikke brukes på en måte som kan oppfattes dithen at varene er nedsatt uten samtidig å opplyse om den prisfordelen som tilbys ved salget. Hvis forretningen vanligvis ikke fører de samme varene, kan disse likevel presenteres som tilbudsvarer. Dette forutsetter i så fall at prisene er spesielt lave. Dersom slike tilbudsvarer er innkjøpt for å selges sammen med andre salgsvarer i en begrenset salgsperiode, må de skilles ut fra de vanlige salgsvarene både i annonser, på plakater og inne i forretningene. Det må i all markedsføring tydelig fremgå at slike tilbudsvarer er innkjøpt for salget og ikke er nedsatte varer. Prisen på slike varer må heller ikke angis som eks.vis. nå kr., kampanjepris, denne uke kun kr eller lignende uttrykk som forbrukerne kan oppfatte som en nedsettelse i forhold til tidligere priser i vedkommende forretning 22, jf pkt. 3.2. Lavprisprofil 4.2 Uttrykk som lavpris, lave priser e.l. må bare benyttes dersom man i tilstrekkelig grad kan sannsynliggjøre at forretningen holder et lavt prisnivå sammenlignet med konkurrentene i markedsområdet. En slik sammenligning forutsetter at vareutvalget i de ulike forretningene stort sett er det samme. Kravet om sammenfallende vareutvalg har særlig blitt stilt i bransjer hvor det er vanskelig for forbrukerne å vurdere kvaliteten på varene. Når den lave prisen henger sammen med begrensninger i service eller vanlige tilleggsytelser etc, må dette framgå av markedsføringen. Markedsrådet påpekte i MR-sak nr. 20.93 at en ordning der innbytteprisen overstiger gjennomsnittsverdien av de varer som kjøpes inn, i realiteten er et rabattilbud, kamuflert som en fordelaktig innbytteordning. Med henvisning til markedsføringslovens 1 og 2 forbød Markedsrådet Braun Norge AS å markedsføre en ny barbermaskin med tilbud om fast innbyttepris for en gammel maskin. 22 Jf Næringslivets Konkurranseutvalg, sak nr. 12.72 som gjaldt annonsering med veiledende priser som sammenligningsgrunnlag. Det annonserte parti var tilfeldig innkjøpt uten at det fremgikk av annonsen at man sto overfor kvaliteter som i dette tilfellet var innkjøpt med utsalg for øyet. Konkurranseutvalget understreket ønskeligheten av pristilbud, men samtidig at slike tilbud skal være reelle. Annonseringsmåten ble funnet villedende og utilbørlig. 11
Fabrikkutsalg Konkursutsalg Firmabetegnelser som fabrikkutsalg, lagerutsalg o.l. må bare anvendes dersom prisene er spesielt lave i forhold til prisene på identiske eller sammenlignbare barer innen det aktuelle markedsområdet og det er samsvar mellom betegnelse og forretningens faktiske virkeområde. 23,24 Hvis det annonseres med konkursutsalg, må vareutvalget stamme fra oppkjøpt konkursbo og være spesielt lavt priset jf ellers pkt. 3.5 om konkurssalg som gjelder salg av forretningens egne varer ved konkurs. Dersom det i et konkursutsalg også tilbys varer innkjøpt via vanlige innkjøpskanaler, må det både ved markedsføringen og i selve lokalet gå klart fram at slike varer ikke stammer fra konkursoppkjøp. Vanlige handelsvarer må i all markedsføring og inne i forretningene holdes adskilt fra de øvrige varer innkjøpt fra konkursbo. Feilvarer, 2. sortering 4.3 Dersom det angis at prisen er lav, og dette har sammenheng med en kvalitetsreduksjon, f.eks at varen er røykskadet, av 2. sortering e.l., må dette tydelig angis. Man må ikke prissammenligne 2. sortering med 1. sortering med mindre kvalitetsforskjellen meget tydelig angis. Ved avslag på varer av 2. sortering må man ved eventuell prissammenligning ta utgangspunkt i tidligere pris for 2. sortering. Gratis 4.4 Gratis o.l uttrykk må ikke benyttes i markedsføringen dersom gratisytelsen er betinget av kjøp av andre varer og tjenester for å oppnå gratisytelsen. 25 Dramatiserende uttrykk 4.5 Kun kr. Det må være samsvar mellom de uttrykk som benyttes og de priser man forlanger. Uttrykk som sjokkpris, prisbombe etc må bare brukes når tilbudet er spesielt fordelaktig alle forhold tatt i betraktning. Uttrykket kun kr må bare brukes når den annonserte prisen er spesielt gunstig i forhold til prisen på tilsvarende produkt hos andre tilbydere innen det aktuelle markedsområdet. 23 Markedsrådet fant i sak nr. 8.78 at registrert firmanavn var å anse som en framstilling i forhold til bestemmelsen i markedsføringslovens 2. Markedsrådet uttalte bl.a. at betegnelsen fabrikkutsalg vil bli oppfattet slik at forretningen driver salg av egenproduserte varer helt eller i alle fall i det vesentlige, og at betegnelsen også skaper forventning om at utsalget holder særlig lave priser. 24 Markedsrådet var i sak nr. 16.97 ikke enig med FO i at uttrykket med egen fabrikk på Vækerø kunne gi potensielle kjøpere av kjøkken et villedende inntrykk av at Det norske Kjøkkensenter AS hadde et fabrikkutsalg på linje med fabrikker som selger feilvarer o.l til lavere priser enn ellers direkte fra fabrikken. 25 I MR-sak nr. 10.88 fant Markedsrådet at et tilbud om en prøvebok for kr. 0 i markedsføringen av en bokklubb, ikke tilsa inngrep etter mfl 2, selv om kunden ved å bestille gratisytelsen samtidig ble registrert som klubbmedlem. Markedsrådet la vekt på at kunden måtte ha mulighet for å si opp abonnementet umiddelbart, slik at prøveboken reelt kunne beholdes uten betaling. Markedsrådet forbød i MR-sak nr. 20.92 Sentrum Bildesenter AS med hjemmel i mfl 2, å benytte ordet gratis eller tilsvarende uttrykk, siden gratisytelsen var betinget av kjøp av andre varer eller tjenester. 12
Billig Ordet billig må bare brukes i markedsføringen hvis varen koster mindre enn tilsvarende vare med samme kvalitet i de fleste andre butikker eller dersom varen i en kortere periode er nedsatt i forhold til tidligere pris ( billigsalg på smør ). I sistnevnte tilfelle må prisfordelen angis. Superlativer 4.6 Uttrykk som billigst, rimeligst o.l kan ikke brukes uten at - billigst det framgår hvilket markedsområde det refereres til, jf også pkt. - lavest pris 3.7 og 3.10. Det må på forhånd være foretatt en undersøkelse som bekrefter at påstanden er riktig. 26 Undersøkelsen må kunne framlegges når FO krever det, jf markedsføringslovens 15. Bruk av spørsmålstegn, jeg tror, vi mener e.l. utsagn med samme meningsinnhold, fritar ikke for plikten til å dokumentere påstandene 27. Testimonier Dokumentasjon i form av uttalelser fra fornøyde kunder om eventuelle besparelser eller at et produkt er best/billigst, kan i regelen ikke tillegges stor vekt. Ved bruk av slike testimonier i markedsføringen av eget produkt, anses påstandene som framsatt av markedsfører selv, som må kunne dokumentere at innholdet i påstandene er korrekte. Ved anvendelse av redaksjonell omtale i egen reklame, må forretningen selv innestå for at påstanden i omtalen medfører riktighet. 26 Med hjemmel i markedsføringslovens 1, vedtok Markedsrådet i sak nr. 2.75 at en kjøpmann innen dagligvarebransjen ikke kunne anvende utsagnet hvorfor betale mer for samme vare når vi er best og billigst e.l formulering i sin markedsføring, så lenge påstandene ikke var dokumentert. UNI Storebrand benyttet i sin markedsføring utsagn som Bilforsikring har to priser en før og en etter skade. Det kan bli dyrt å la seg lokke av den ene. Siden forbrukeren ble oppfordret til å undersøke prisene før avtaleinngåelse, fant Markedsrådet i MR-sak nr. 7.93 at budskapet ikke var en billigstpåstand, men et budskap om at forbrukerne bør undersøke nærmere de to sidene ved bilforsikring. I MR-sak nr. 23.92 fant et flertall på 6 av 9 at utsagnet: Sluttsummen på kassalappen forteller deg hvor det lønner seg å handle ikke var en billigstpåstand fra Rimi Norge AS sin side, mens et samlet Markedsråd fant at utsagnet... hvor det er billigst å handle var i strid med markedsføringsloven og anså 2 som mer relevant hjemmelsgrunnlag enn 1 i denne forbindelse. Markedsrådet forbød i sak nr. 3.92 Moe & Co AS å benytte utsagn som jubelpris og sammenlignet med andre er våre priser opptil 50 % lavere siden intet forsøk ble gjort for å sannsynliggjøre at prisene var så lave som annonsepåstandene ga inntrykk av. 27 I MR-sak nr. 9.79 averterte et bruktbilfirma med byens billigste? Markedsrådet viste til at det i MR-sak nr. 2.74 og 2.75 var lagt til grunn at reklameutsagn om å være billigst eller rimeligst e.l hadde et så konkret innhold at annonsøren måtte godtgjøre utsagnets riktighet. Markedsrådet fant at bruk av spørsmålstegn etter et utsagn av denne art ikke fritok fra plikten til å dokumentere selve utsagnet. Markedsrådet fant i sak nr. 1.85 at følgende uttrykk var i strid med mfl 2: Direkte import uten fordyrende mellomledd gir deg lavere priser og Direkte import laveste pris. Markedsrådet la i sin begrunnelse vekt på at innklagede var eneimportør og at henvisninger til lavere priser var basert på firmaets gjennomsnittlige varepriser. Markedsrådet fant derfor at mulige kjøpere kunne bli villedet mht. prisen på en bestemt vare. I MR-sak nr. 21.96 benyttet Osterhausgatens Farvehandel AS utsagnet byens billigste maling. En fremlagt prisundersøkelse fra Arbeiderbladet fra 1994 hvor innklagede totalt sett kom rimeligst ut, ble av Markedsrådet ikke ansett som tilstrekkelig dokumentasjon. Markedsrådet anførte at når det fremsettes en generell billigstpåstand, må det kunne dokumenteres at hvert enkelt produkt til enhver tid er rimeligere enn sammenlignbare produkter. 13
Prisgarantier 4.7 Med prisgaranti menes enhver bruk av begrepet prisgaranti og/eller tilsvarende uttrykk som alene eller sammen med tekst, bilde og layout - gir forbrukeren inntrykk av at den næringsdrivendes priser er lavere enn konkurrentenes og - forbrukeren gis minst rett til prisavslag ned til den laveste prisen, dersom det forekommer lavere priser i markedet. Dokumentasjonsplikt Plikt til å justere prisene Begrensninger Begrepet garanti oppfattes som et forsterket løfte om at prisen er lavere enn konkurrentenes. Som andre påstander i markedsføringen må annonsør også ved bruk av prisgarantier kunne dokumentere riktigheten av påstanden. Det er altså ikke slik at annonsøren ved å bruke prisgarantier velter dokumentasjonsplikten over på forbrukeren. Annonsøren må regelmessig undersøke prisene i markedet og umiddelbart justere sine priser ned dersom det forekommer lavere priser i markedet. Alle begrensninger eller vilkår som settes for å gjøre garantien gjeldende må framgå av markedsføringen. Det må framgå av markedsføringen hvilken periode prisgarantien gjelder for. Eventuelle geografiske avgrensninger må framgå. Dersom garantien er avgrenset mot ulike typer salg eller ekstratilbud hos konkurrentene må dette framgå. Hvis den lavere prisen henger sammen med begrensninger i service eller tilleggsytelser må også dette komme klart fram. Prisgaranti eller lignende uttrykk må ikke brukes dersom begrensningene eller vilkårene for å utløse garantien gjør retten til prisavslag illusorisk. Det må heller ikke opereres med prisgarantier hvor identiske produkter ikke finnes på markedet eller i bransjer hvor produktene er så sammensatte at en sammenligning mellom to tilbud kan bli meningsløs. 28 Kravene overfor forbrukeren Forbrukerens dokumentasjonsplikt må ikke være særlig omfattende. Henvisning til annonseutklipp eller annet 28 I MR-sak nr. 11.96 fant Markedsrådet at IKEAs bruk av PrisBestgaranti på egne unike produkter var villedende. Slike produkter laget spesielt for IKEA utgjorde 95-97 % av totalt antall produkter IKEA tilbød. Markedsrådet forbød også med hjemmel i mfl 1, jf 2 IKEA å benytte andre lignende billigstpåstander, siden IKEA heller ikke for de produkter som andre forretninger også solgte, hadde forsøkt å dokumentere at IKEA var billigst. Markedsrådet aksepterte ikke IKEAs påstand om at firmaet ut fra sin markedskunnskap mente å vite at de var billigst. Markedsrådet fastsatte et tvangsgebyr på kr.300.000,- ved eventuell overtredelse av Markedsrådets vedtak. IKEA innrykket en annonse som FO vurderte som brudd på vedtaket. Asker & Bærum Herredsrett var enig i FOs standpunkt og retten stadfestet tvangsgebyret på kr.300.000,- som IKEA senere betalte. 14
materiale som viser at produktet eller tjenesten lot seg skaffe til den lavere prisen, bør være nok til å utløse garantien. Forbrukeren må ha rimelig tid til å framsette eventuelle krav i henhold til løftene i garantien. 15
I tillegg til denne orientering om praksis når det gjelder bruk av prisopplysninger i markedsføringen, har Forbrukerombudet utarbeidet spesielle orienteringer/retningslinjer på følgende områder: Aksje- og obligasjonsfond (desember 1990) Barn og unge (mars 1999) Bilforsikring (august 1989) Boliger (juli 1994) Drivstoff, prisopplysninger (rev. mai 1994) Elektrisk kraft (mars 1999) Fjernsynsreklame (rev. mai 1997) Fjernsynssalg (mai 1994) Frimerker (rev. juni 1995) Gjeldsforsikring (mai 1993) Gravferdtjenester (rev. mars 1992) Kjønnsdiskriminerende reklame (rev. mars 1994) Miljøargumentasjon (mars 1994) Pakkereiser (oktober 1997) Pensjonsforsikring (rev. desember 1990) Postordresalg (rev. juni 1989) Slanking og hjelpemidler (rev. august 1986) Tippesystemer/lottosystemer (rev. juli 1994) Utlodninger og konkurranser i markedsføringslovens 5 (høsten 1982) Ytterligere eksemplarer av denne og andre orienteringer kan fås fra Forbrukerombudet Postboks 8173 Dep, 0034 Oslo Tlf.: 67 59 96 00 Fax: 67 58 20 61 E-post: fo@forbrukerombudet.dep.no 16