Sluttrapport for prosjekt: «Sunt og Supergodt- kostholdskurs for barn!»
Sammendrag Barn er i rask utvikling, og behovet for næringsstoffer er stort. Det er ofte i barne- og ungdomsårene man legger grunnlaget for spisevaner og helsen senere i livet. Norske barn og unge spiser for lite frukt og grønnsaker, og spesielt inntaket av grønnsaker er alt for lavt. Vi vet at frukt og grønnsaker har et høyt innhold av næringsstoffer og har mange gunstige helsegevinster. Nettopp derfor bør man fokusere på å øke inntaket av frukt og grønnsaker i befolkningen. Målsettingen med prosjektet i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen og Geitmyra matkultursenter for barn var å øke bevisstheten rundt inntaket av frukt og grønnsaker i befolkningen. Vi ønsket at flere skulle bruke frukt og grønnsaker i matlagingen, og få mer kunnskap om disse råvarene som de kan spre videre. I 2015 holdt vi tre pilotkurs i Hordaland. Her testet vi ut kursinnholdet, rekruttering av lokallag og deltakere og kursmateriellet. Kursene ble justert i etterkant basert på erfaringene. Høsten 2015 rekrutterte vi lokallag til kurs i 2016. På kursene lagde de fire retter; to grønnsakssupper og to vafler med urter og grønnsaker. Kursholderen gikk i forkant gjennom alle råvarene de skulle bruke. Deretter ble de delt inn i grupper og lagde de fire matrettene, før alle sammen spiste rundt et langbord. De voksne som var der hjalp til ved behov og spiste sammen med barna etterpå. Etter at kursene var gjennomført ble alle lokallagene kontaktet av prosjektleder. De ga tilbakemeldinger om kurs- og prosjektgjennomføring, og ble minnet på å bruke oppskriftene i Hjerteuka. Det ble sendt ut et skriv til alle kursarrangørene med tips til hvordan de kunne bruke oppskriftene i Hjerteuka. I tillegg fikk de tilsendt 50 oppskriftshefter til å dele ut på stand, samt postkort med oppskrift på gulrotvafler. I 2016 har vi holdt 26 kurs i 15 fylker. De fleste kursene har vært fulltegnet med åtte barn i følge med en voksen. Vi har fått svært mange positive tilbakemeldinger, og flere presseoppslag med positiv omtale i lokale medier. Det har også vært en positiv opplevelse for de frivillige fra lokallagene som deltok. Mange uttrykte glede over å jobbe med og for barn og ønsker å gjøre flere slike aktiviteter i fremtiden. I Hjerteuka brukte mange av lagene oppskriftene på sine arrangementer. Flere lagde suppe og/eller vafler på stand og delte ut til de som deltok på hjertemarsj. 30.april hadde vi åpen dag på Geitmyra gård med 300 besøkende. Det var ulike aktiviteter og servering som gulrotvafler og grønnkålpizza, hoppetaukonkurranse, smaksprøver på dyrehjerter og smoothie-sykkel.
Vi er svært fornøyde med prosjektet. Kursene ble en stor suksess med mange fornøyde deltakere. Det var et godt samarbeid mellom lokallagene som arrangører, kursholderen fra Geitmyra som reiste landet rundt, og Nasjonalforeningen og Geitmyra sentralt. Oppskriftene og kunnskapen fra kursene vil leve videre i Nasjonalforeningen og Geitmyra. Prosjektet har inspirert flere av Nasjonalforeningens lokallag, som nå har uttrykt et ønske om å jobbe mer med barn og unge. Bakgrunn/målsetting Barn er i rask utvikling, og behovet for næringsstoffer er stort. Det er ofte i barne- og ungdomsårene man legger grunnlaget for spisevaner og helsen senere i livet. Norske barn og unge spiser for lite frukt og grønnsaker, og spesielt inntaket av grønnsaker er alt for lavt. Vi vet at frukt og grønnsaker har et høyt innhold av næringsstoffer og har mange gunstige helsegevinster. Nettopp derfor bør man fokusere på å øke inntaket av frukt og grønnsaker i befolkningen. Nasjonalforeningen for folkehelsen har lang erfaring med folkehelsearbeid, både for barn og voksne. Geitmyra matkultursenter for barn jobber med kunnskapsoverføring og matglede sammen med barn hver dag gjennom skoleundervisning, fritidskurs, større arrangementer og kursing av andre voksne som jobber med barn og mat. Målsettingen med prosjektet var å øke bevisstheten rundt inntaket av frukt og grønnsaker i befolkningen. Vi ønsket at flere skulle bruke frukt og grønnsaker i matlagingen, og få mer kunnskap om disse råvarene som de kan spre videre. Målgruppen i prosjektet var primært barn og unge, sekundært deres foreldre/besteforeldre og medlemmer i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Prosjektgjennomføring/Metode I 2015 utviklet vi kurset og holdt tre pilotkurs i Hordaland. Her fikk vi testet ut kursinnholdet og erfaringer rundt rekruttering av lokallag, av deltakere til kursene og kursmateriellet. Vi fikk positive tilbakemeldinger fra lokallagene som arrangører og fra deltakerne. Kursene ble noe justert i etterkant til å inneholde litt færre oppskrifter, slik at vi fikk bedre tid til undervisning og forklaring. Vi inkluderte også en smakstest av kryddere som dukket opp underveis i et av pilotkursene og som fungerte godt. Vi la også en plan for hvordan vi kunne få flest mulige lag til å spre fokuset på grønnsaker og bruke oppskriftene fra kurset i Hjerteuka 2016.
Høsten 2015 rekrutterte vi lokallag som skulle holde kurs i 2016. Dette tok noe lengre tid enn planlagt, men innen januar 2016 var de fleste kurstidspunktene avtalt med kursholderen. Vi erfarte raskt at lokallagene rekrutterte deltakere via familie, naboer, venner og bekjente, og brukte dermed ikke penger på annonsering. De trengte som regel heller ikke betale for lokaler. De eneste utgiftene for lagene var til råvarer til kursene, som de fleste har bedt om å få dekket i etterkant. Dette er hovedårsaken til at vi har gjenstående midler. Noen av kursene måtte avlyses på grunn av sykdom hos kursholder, sykdom hos frivillige eller vanskeligheter for gjennomføring fra lokallagene sin side. Men flesteparten av kursene ble holdt som planlagt. På kursene brukte de fire oppskrifter; to grønnsakssupper og to vafler med urter og grønnsaker. Kursholderen, Julie Øyan, gikk i forkant gjennom alle råvarene de skulle bruke. Hun fortalte litt om det, lagde smaksprøver til barna og stilte dem ulike spørsmål. Barna fikk også smake på de ulike krydderne de skulle bruke. Mange var litt nervøse for å smake, men ble positiv overrasket. Deretter ble de delt inn i grupper og lagde de fire matrettene, før alle sammen spiste rundt et langbord. De voksne som var der hjalp til ved behov og spiste sammen med barna etterpå. Etter at kursene var gjennomført ble alle lokallagene som hadde vært arrangører kontaktet av prosjektleder. Lagene delte av sine erfaringer, ga tilbakemeldinger om kurs- og prosjektgjennomføring, og ble minnet på å bruke oppskriftene i Hjerteuka. Alle lagene hadde hatt positive opplevelser rundt kursene og var svært fornøyde med gjennomføringen. Flere ga uttrykk for at de ønsket seg flere kurs og/eller at de ønsket å jobbe mer med barn og unge. I forkant av Hjerteuka ble det sendt ut et skriv til alle lokallag som hadde holdt kurs. Her fikk de flere tips til hvordan de kunne bruke oppskriftene i Hjerteuka. Dette skrivet fikk de også på selve kursdagen. I tillegg fikk de tilsendt 50 oppskriftshefter til å dele ut på stand (se vedlegg 1), samt postkort med oppskrift på gulrotvafler. Postkortene ble trykt med egne midler.
Resultater og resultatvurdering I 2016 har vi holdt 26 kurs i totalt 15 fylker. De fleste kursene har vært fulltegnet, det vil si at det har vært åtte barn på kurset, som regel i følge med en voksen. Vi har fått svært mange positive tilbakemeldinger fra deltakere, foreldre/besteforeldre og frivillige. Både barn og voksne lærte mye nyttig på kursene, og mange fikk seg noen aha-opplevelser. Spesielt gjaldt det barn som var litt skeptiske til å spise grønnsaker. Blant tilbakemeldingene vi fikk fra deltakere på kursene var: Gutt 10 år: «Jeg synes begge suppene var best. Og begge vaflene. Jeg vil lage alt sammen hjemme». Jente 6 år: «Jeg ville bare si at jeg synes det her er veldig artig». Gutt 8 år: «Jeg liker egentlig ikke grønnsaker. Men denne suppa var god!» Mange av barna hadde med seg en besteforelder på kurset. Det var fint å se samspillet mellom besteforeldre og barnebarn, hvor en generasjon lærte bort sin kunnskap til den yngre generasjonen. Vi fikk flere presseoppslag med positiv omtale i lokale medier, blant annet i Sogn avis, Arbeidets rett (Røros og omegn), Lindesnes avis og Enebakk avis. I Hjerteuka var det mange av lokallagene som brukte oppskriftene fra kursene på sine arrangementer. 18 av 100 aktive lag i Hjerteuka har oppgitt at de lagde gulrotvafler, og 36 av 100 lag har oppgitt at de hadde annen matservering (som er blant annet suppeservering). Noen lagde suppe og/eller vafler på
stand og delte ut til de som deltok på Hjertemarsj. Andre hadde andre arrangementer med matservering. Det varierte hvor mange deltakere lagene hadde i Hjerteuka, men flere lag har gitt tilbakemelding om at det ble tomt for både suppe og vafler. Vi vet dermed at vi har fått spredd fokuset på å bruke mer grønnsaker i matlagingen til mange. Tilbakemelding fra et av lagene i Hjerteuka: «Utdeling av gulrotvafler til deltakarar i hjertemarsjen var veldig populært. Gode vaflar var tilbakemeldinga». Ettersom vi hadde gjenstående midler i 2015 søkte vi om å få bruke noe av det til et felles arrangement på Geitmyra gård i april. Dette fikk vi innvilget, og 30.april hadde vi åpen dag; «Barnas Hjertedag». I løpet av dagen hadde vi rundt 300 besøkende. Vi var veldig fornøyd med oppmøtet, da været ikke viste seg fra sin beste side (uvanlig store nedbørsmengder). Vi serverte gulrotvafler, og grønnkålpizza, hadde hoppetau-konkurranse, delte ut smaksprøver på dyrehjerter og hadde en hyppig brukt smoothie-sykkel. Frivillige fra Nasjonalforeningen for folkehelsens lokallag i Akershus og fylkesstyret i Oslo deltok, i tillegg til mange frivillige fra Geitmyra matkultursenter. Det ble et meget vellykket arrangement med mange fornøyde barn og voksne. Oppsummering/konklusjon/videre planer Vi er svært fornøyde med resultatene i dette prosjektet. Kursene ble en stor suksess med mange fornøyde deltakere. Det var et godt samarbeid mellom lokallagene som arrangører, kursholderen fra
Geitmyra som reiste landet rundt, og Nasjonalforeningen for folkehelsen og Geitmyra matkultursenter sentralt. Vi skulle gjerne hatt flere kurs og plass til flere deltakere. Det er ressurskrevende å reise landet rundt, noe som fører til høye kostnader per kursdeltaker. Likevel ser vi at det er svært nyttig. Det er ofte begrenset med praktiske matlagingskurs på småsteder, og vi er veldig takknemlige for at ExtraStiftelsen har gjort det mulig for oss å gi et tilbud de antakelig ikke ville fått ellers. Oppskriftene og kunnskapen fra kursene vil leve videre i Nasjonalforeningen og Geitmyra. Prosjektet har inspirert flere av Nasjonalforeningens lokallag, som nå har uttrykt et ønske om å jobbe mer med barn og unge. Både i Hordaland og i Møre og Romsdal er flere lokallag i gang med å planlegge nye kostholdskurs eller andre arrangementer for barn om kosthold. Dette gjelder både lag som holdt kurs, men også lag som ikke hadde mulighet til kurs i denne omgang, men som har blitt inspirert av å høre om kursene vi holdt. Gurotvaflene har blitt veldig populære i organisasjonen, og viser akkurat det vi ønsker; nemlig at man kan bruke grønnsaker i mange forskjellige kontekster.
Vedlegg 1: Brosjyre