Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg, PL 338

Lundin Norway AS Postboks 247 1326 Lysaker Oslo,20.12.2016 Deres ref.: 002228 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1593 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg, PL 338 Vedtak om endret tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Lundin Norway AS om oppdatering av tillatelsen for produksjonsboring på Edvard Grieg og fattet vedtak om tillatelse. Endringer i oppdatert tillatelse omfatter: Forbruksgrensen for stoff i svart kategori økes fra 33 kg til 54 kg Forbruksgrensen for stoff i rød kategori reduseres fra 2170 kg til 76 kg Utslippsanslaget for stoff i gul kategori økes fra 1331 tonn til 2515 tonn Responstid til første opptakssystem på åpent hav endres fra 8 til 10 timer i tråd med oppdatert tillatelse til produksjon og drift Tillatelse for boring med tilhørende vilkår følger vedlagt. Vi viser til søknad fra Lundin Norway AS (LNAS) datert 14. oktober 2016 om oppdatering av tillatelse til produksjonsboring på Edvard Grieg, informasjon mottatt 25. oktober, 1.desember, 5. desember og 15. desember 2016. 1 Bakgrunn Miljødirektoratet ga tillatelse til produksjonsboring på Edvard Grieg i vedtak av 26. august 2014 hvor LNAS fikk tillatelse til boring av inntil 15 brønner i perioden 2014 til 2017. Inntil utgangen av 2016 har LNAS boret tre produksjonsbrønner, to injeksjonsbrønner og en avgrensningsbrønn. Operatøren søker nå om en oppdatering av tillatelsen for de resterende 7 produksjonsbrønnene og to vanninjektorer. Boreoperasjonene forventes ferdigstilt i juli 2018. Omsøkte endringer omfatter økte utslipp av borevæske med stoff i gul og grønn kategori og økt forbruk av kjemikalier i svart kategori. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

LNAS søker om tillatelse til økt forbruk av gjengefett og oljesporstoff i produksjonsbrønner med stoff i svart kategori fra 20 til 34 kg gjengefett og fra 13 til 20 kg oljesporstoff for hele borekampagnen. I vedtaket gitt 26. august 2014 har vi tillatt bruk av gjengefett Jet- Lube API Modified med innhold av stoff i svart og rød kategori for sammenkopling av vanninjeksjonsrør. LNAS ønsker nå også å bruke gjengefettet Jet-Lube API Modified på gjenger knyttet til kompletteringsutstyr i produksjonsbrønnene. Operatøren anser bruken i produksjonsbrønner for å tilsvare bruk av smøreoljer i lukkede systemer. Selv om LNAS mener at bruken ikke er søknadspliktig, inkluderers alt forbruk av gjengefett i søknaden. LNAS søker også om bruk og utslipp av nye vannsporstoff i produksjonsbrønner med stoff i rød miljøkategori. Omsøkt forbruk og utslipp for stoff i rød kategori er på hhv.15 kg og 0,75 kg for hele borekampagnen. Ifølge operatøren er det ingen utslipp av oljesporstoff og det vil heller ikke forekomme kvantifiserbare utslipp av vannsporstoff fra produksjonsbrønner. Forbruksgrensen for stoff i rød kategori kan ifølge søknaden reduseres fra 2170 kg til totalt 76 kg for hele borekampagnen. Grunnen til det er at LNAS innførte en ny oljebasert borevæske (OBM) med stoff i gul og grønn kategori som erstatter OBM med innhold av rød emulsjonsbryter. Det framgår av søknaden at det er behov for økt forbruk og utslipp av vannbasert borevæske (WBM) fra 24'' og 17 ½"- seksjonene. Borevæsken tar opp mye partikler og forringes raskt. Dette medfører ifølge operatøren behov for økt utslipp av bore og brønnkjemikalier med stoff i grønn og gul kategori på hhv. 41661 tonn og 2515 tonn for hele borekampagnen. Statoil endret frigivelsestiden for sine fartøy som inngår i NOFO-beredskapen fra 1 til 6 timer fra 1. januar 2016. Dette medførte endret krav til responstid til første opptakssystemet på åpent hav fra 8 til 10 timer i oppdatert tillatelse for produksjon og drift for Edvard Grieg. For ytterligere beskrivelse viser vi til tidligere søknader og årlige utslippsrapporter. 2 Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 11. november 2016. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2

2.1 Uttalelser Fiskeridirektoratet opplyser at det foregår fiske hele året etter hvitfisk med trål, etter arter som torsk, hyse, sei samt pelagisk fiske, fortrinnsvis med ringnot etter nordsjøsild, på vår og forsommer i det aktuelle området. Av hensyn til fisket som foregår i området anmoder Fiskeridirektoratet om at det settes begrensninger på utslipp i svart og rød kategori til sjø. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene LNAS har ingen kommentarer til uttalelsen fra Fiskeridirektoratet. 3 Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8 10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til Edvard Grieg. 3

3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren legger vekt på å redusere behovet for kjemikalier i størst mulig grad i planleggingen av aktivitetene, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff med uønskede egenskaper. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer Miljødirektoratet kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Det samlede omsøkte forbruket av stoff i svart kategori er 54 kg for hele borekampagnen, herav 34 kg gjengefett Jet-Lube API Modified og 20 kg oljesporstoff av type RGTO produkter. I vedtaket gitt 26. august 2014 er det gitt tillatelse til forbruk av inntil 20 kg gjengefett Jet-Lube API Modified for sammenkopling av vanninjeksjonsrør. LNAS planlegger nå bruk av Jet-Lube API Modified på gjenger knyttet til kompletteringsutstyr i produksjonsbrønnene. Dette medfører en økning i forbruk av svart stoff i gjengefett fra 20 kg til 34 kg for hele boreperioden. LNAS tolker bruken for å være tilsvarende smøreoljer i lukkede systemer. I epost datert 25. oktober 2016 skriver operatøren at gjengefettet brukes på gjenger og systemer som typisk er installert bak foringsrør og i koblinger på ventiler og pakninger som ikke er i direkte kontakt med brønnstrømmen. Noe gjengefett kan presses ut av koblingene og diffundere ut i ringrommet (lukket rom) eller inn i produksjonsrøret. Væske fra produksjonsrøret vil følge oljestrømmen til land. Ifølge operatøren er produktet prioritert for substitusjon, men anses som viktig ettersom de koblingene det benyttes for er så 4

kritiske at en skade på systemene her vil medføre alvorlige forsinkelser i ferdigstillelse av brønnene. Miljødirektoratet mener bruken av gjengefett på kompletteringsutstyr i produksjonsbrønnene ikke er et lukket system, siden en begrenset mengde svart stoff kan følge oljestrømmen til land. Vi anser at bruken av denne type gjengefett er nødvendig av sikkerhetsmessige og tekniske hensyn og det vil ikke være utslipp til sjø av produktet. Vi tillater derfor forbruket som omsøkt. LNAS søker også om en økning i forbruk av oljesporstoff med stoff i svart kategori fra 13 kg til 20 kg i produksjonsbrønnene for hele borekampanjen. Produktene inneholder stoffer som er lite bionedbrytbare, viser potensial for bioakkumulering og er giftige for vannmiljøet. Produktenes lave nedbrytbarhet er imidlertid vesentlig for deres funksjon som sporstoff og bruken begrunnes med ønske om optimal kontroll ved oppstart av oljeproduksjonen. Det er planlagt å bruke 10 ulike RGTO produkter. Stoffene vil følge oljefasen og vil derfor ikke gå til utslipp til sjø. Bruk av sporstoff gir viktig informasjon om reservoaret. Basert på et begrunnet behov tillater vi en økning i forbruk av oljesporstoff fra 13 til 20 kg for hele borekampagnen uten å spesifisere hvor mye av det enkelte produktsom tillates. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. LNAS hadde tillatelse til bruk av OBM med rød emulsjonsbryter og informerte 15. desember 2016 om at de hadde benyttet totalt 5 kg stoff i rød kategori før borevæsken ble erstattet med en ny OBM type (Carbo-sea) som består av grønne og gule komponenter. Dette medfører at total forbruksgrense for bore- og brønnkjemikalier med stoff i rød kategori kan reduseres fra 2170 kg til 76 kg. Omsøkt forbruk av stoff i rød kategori er nå på 71 kg for hele borekampagnen og omfatter 56 kg rødt stoff fra gjengefett Jet-Lube API Modified og 15 kg fra vannsporstoff av type RGTO produkter. Bruk av gjengefett Jet-Lube API Modified for sammenkopling av vanninjeksjonsrør ble tillatt i vedtaket datert 26. august 2014. Planlagt bruk av produktet i produksjonsbrønnene medfører et økt forbruk av stoff i rød kategori fra 40 kg til 56 kg. Omsøkt økning i forbruk av vannsporstoff for 11 RGTO produkter med stoff i rød kategori er fra 9 kg til 15 kg i produksjonsbrønnene for hele borekampanjen. Kategorisering som rød skyldes produktenes lave bionedbrytbarhet. Vannsporstoff vil avgis til formasjonsvann og følge brønnstrømmen til prosessanlegget på plattformen. Vannsporstoffene blir reinjisert sammen med produsert vann med en injeksjonsgrad på 95 % i formasjonen og estimert utslipp er 0,75 kg stoff i rød kategori. 5

Bruk og utslipp av stoff i rød kategori er ikke ønskelig. Miljødirektoratet har imidlertid vurdert opplysningene i søknaden og finner ut fra et dokumentert behov å kunne gi tillatelse til bruk og utslipp av stoff i rød kategori som omsøkt. Etter Miljødirektoratets vurdering vil bruken og utslipp fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om være begrenset og ikke medføre miljøskade av betydning. Total mengde stoff i rød kategori som tillates brukt og sluppet ut er angitt i den vedlagte tillatelsen. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoffer i gul kategori anses å ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om en økning i utslipp fra 1331 tonn til 2515 tonn stoff i gul kategori for resterende brønner under hele boreperioden, gitt økt forbruk av vannbasert borevæske i 24'', og 17 ½'' seksjonene. Ifølge LNAS er disse seksjonene teknisk krevende å bore og borevæsken tar opp mye partikler og kan derfor ikke gjenvinnes. Økt forbruk av WBM fører til økt utslipp av kjemikalier med stoff i gul kategori som er vannløselige, viser lav akutt giftighet i vannmiljøet og forventes å fortynnes raskt i vannfasen. Ved bruk av oljebasert borevæske i de samme seksjonene forutsetter vi lavere utslipp av stoff i gul kategori. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet er forventet å ha liten miljømessig betydning. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori Operatøren har søkt om en økning i utslipp fra 32 626 tonn til 41 661 tonn stoff i grønn kategori for resterende brønner under hele boreperioden, gitt økt forbruk av vannbasert borevæske i 24'' og 17 ½'' seksjonene. Ved bruk av oljebasert borevæske i samme seksjonene forventes lavere utslipp av stoff i grønn kategori. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet, og vi tillater utslippet som omsøkt. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Oljebaserte borevæsker Opsjonen for bruk av WBM i både 17,5" seksjonen og 8,5" seksjonen anses for å være basecase for de fleste oljeprodusentene men det kan ikke utelukkes at operatøren vil bore flere produsenter med OBM i både 17,5" og 8,5" seksjonene. Ved bruk av OBM i 17,5", 12,25" og 8,5" seksjonene er anslått mengde med fordeling i stoffkategorier 58 972 tonn totalt, fordelt på 25 471 tonn stoff i gul kategori og 33 501 tonn stoff i grønn kategori. Ved 6

bruk av WBM er forbruket lavere med 26344 tonn totalt, fordelt på 10287 tonn stoff i gul kategori og 16057 tonn stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk av oljebasert borevæske der forholdene tilsier at det er nødvendig. Vi legger til grunn at mengdene minimeres. 3.2 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørenes vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. Gjeldende tillatelse til produksjonsboring krever 7 NOFO-systemer på åpent hav høst og vinter med første system på plass innen 8 timer og fullt utbygd barriere innen 25 timer. Statoil endret frigivelsestiden for sine fartøy som inngår i NOFO-beredskapen fra 1 til 6 timer fra 1. januar 2016. Dette medførte endret krav til responstid til første opptakssystem på åpent hav fra 8 til 10 timer og tillatelse for produksjon og drift på Edvard Grieg ble endret med vedtaket gitt 16. desember 2015. Tillatelsen til produksjonsboring endres i tråd med dette og vurderes derfor ikke på nytt her. 5 Vedtak Miljødirektoratet endrer gjeldende tillatelse etter forurensningsloven til produksjonsboring på Edvard Grieg. Vedtaket innebærer følgende endringer av tillatelsen: Forbruksgrensen for stoff i svart kategori økes fra 33 kg til 54 kg Forbruksgrensen for stoff i rød kategori reduseres fra 2170 kg til 76 kg grunnet bytte til ny oljebasert borevæske Utslippsanslaget for stoff i gul kategori økes fra 1331 tonn til 2515 tonn pga av økt forbruk og utslipp av vannbasert borevæske Krav til responstid til første opptakssystem på åpent hav endres fra 8 til 10 timer i tråd med oppdatert tillatelse til produksjon og drift Vedtaket om endring av tillatelsen fattes med hjemmel i forurensningsloven 18. 7

Oppdatert tillatelse følger vedlagt. 4 Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr 23 400 for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 2 under 39-5. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 5 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seniorrådgiver Angelika Baumbusch sjefingeniør Vedlegg: Kopi til: Endret tillatelse med vilkår Petroleumstilsynet, Postboks 599 Sentrum, 4003 Stavanger Oljedirektoratet, Postboks 600 Sentrum, 4003 Stavanger Fiskeridirektoratet 8