Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Dato: 28.05.2014. Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:

TYDAL KOMMUNE Dato: 28.05.2014 Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 05.06.2014 Tidspunkt: 19:00 Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. John Paulsby ordfører

Saksliste PS 20/14 RS 15/14 Innhold REFERATER MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET 22.05.2014 Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2014/59 RS 16/14 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAP 13.05.2014 2013/36 RS 17/14 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAP 26.05.2014 2013/36 RS 18/14 RS 19/14 MØTEPROTOKOLL AU I VÆRNESREGIONEN 14.05.14 PROTOKOLL FRA MØTE I KONTROLLUTVALGET 15.5.14. 2008/1105 2012/793 PS 21/14 ÅRSMELDING 2013 FOR TYDAL KOMMUNE 2013/1044 PS 22/14 ÅRSREGNSKAP 2013 FOR TYDAL KOMMUNE 2014/265 PS 23/14 ÅRSMELDING VÆRNESREGIONEN 2013 2014/298 PS 24/14 PS 25/14 RAPPORT SELSKAPSKONTROLL TRØNDERENERGI HØRING - LOVFRAMLEGG OM STATLIG GODKJENNING AV KOMMUNALE LÅNEOPPTAK OG LEIEAVTALER FØR IVERKSETTING AV KOMMUNEREFORMEN 2014/407 2014/367

PS20/14Referater

TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 22.05.2014 Tidspunkt: 19:00-20:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP Berit Øian Kåsen Varaordfører V/SP Kari Slungård Medlem V/SP Anne-Lise Galtung Risan Medlem V/SP Asbjørn Rotvold Medlem V/SP John Olav Dyrhaug Medlem V/SP Lars Græsli Medlem A/SV Henning Braaten Medlem A/SV Kari Bjørgård Aune Medlem A/SV Inge Svelmo Medlem TL Kari Haarstad Medlem TL John Inge Sørensen Medlem TL Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Per Horven MEDL A/SV Jo Vegard Hilmo MEDL A/SV Ketil Nilsen MEDL V/SP Ingjald Græsli MEDL V/SP Mona Moan Lien MEDL A/SV Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. John Helge Kåsen Ketil Nilsen V/SP Berit Aune Ingjald Græsli V/SP Erik Kulseth Kirkvold Per Horven A/SV Edel Kleiven Jo Vegard Hilmo A/SV Lilly Kåsen Mona Moan Lien A/SV

Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Lars-Erik Moxness rådmann Frank Lysø personalrådgiver John Lidvar Paulsby Ordfører

Saksliste Utvalgssaksnr PS 17/14 Innhold REFERATER RS 14/14 MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET 10.04.2014 PS 18/14 PS 19/14 REGULERINGSPLAN FOR SELLIÅSEN BOLIGFELT - 2. GANGS BEHANDLING KLAGE PÅ ADRESSENAVN LØVØY- OG OPPSTART AV NAVNESAK PÅ NAVN SOM INNEHOLDER NAVNELEDDET MØ-/MJØ- Unntatt offentlighet Arkivsaksnr 2014/59 2012/572 2013/839

PS 17/14 Referater Behandling i Kommunestyret - 22.05.2014 Ingen merknader. PS 18/14 Reguleringsplan for Selliåsen boligfelt - 2. gangs behandling Behandling i Kommunestyret - 22.05.2014 Rådmannens innstilling: Tydal kommunestyre egengodkjenner i medhold av plan- og bygningslovens 12, den fremlagte reviderte reguleringsplanen for Selliåsen boligfelt datert 01.04.2014 på følgende vilkår: 1. Det tas opp forhandlinger med Sør -Trøndelag fylkeskommune om etablering av rundkjøring i forbindelse med reguleringsplanen for å forbedre trafikksikkerheten ved avkjørselen til Kløftaområde. Kostnadene med etablering av rundkjøring belastes i liten grad utbyggingsområde. Rundkjøringen blir et trafikksikkerhetstiltak som må løses i en egen økonomisk sak mellom kommunen som ansvarlig for den kommunale Kløftvegen og fylkeskommunen som vegholder for fylkesveg 705. 2. Det forutsettes at det utarbeides en mer detaljert plan for rundkjøringen som skal betjene avkjørsel til Selliåsen boligfelt og de andre eiendommene på østsiden av fylkevegen som i dag har sin avkjørsel der, og til Kløftaområdet som er adkomst til skole, barnehage, idrettsanlegg,tydalshallen og Husvoldlia boligfelt. 3. Aktsomhetsplikten i forhold til kulturminnelovens 8 må overholdes. 4. Tomteforholdene for eiendommene 175/45 og 175/72 må tas opp som egne sake 5. Tomtene i Selliåsen boligfelt kan bebygges med bolig/fritidsbolig med krav om at fritidsboligen skal oppfylle bestemmelsene i plan- og bygningsloven for boligbebyggelse. Reguleringsbestemmelsene, planbeskrivelsen og plankartet endres slik at dette fremgår av den vedtatte planen. Forslag fra Henning Braaten: Pkt 1 4 som rådmannens innstilling Pkt 5 strykes. Votering: Rådmannens innstilling: 12 stemmer, John Paulsby, Berit Øian Kåsen, Asbjørn Rotvold, Lars Græsli, Kari Bjørgård Aune, Inge Svelmo, Kari Haarstad, John Inge Sørensen, John Helge Kåsen, Berit Aune, Erik Kulseth Kirkvold og Lilly Kåsen. Forslag fra Henning Braaten: 5 stemmer, Henning Braaten, Edel Kleiven, Kari Slungård og Anne-Lise Galtung Risan. Forslag fra Inge Svelmo: Nytt pkt 6: Skrivemåten for Selliåsen boligfelt harmoniseres med gjeldende skrivemåte etter vedtak i klagenemda for stedsnavnsaker. Den nye skrivemåten blir Søliåsen boligfelt.

Forslag fra Inge Svelmo enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret - 22.05.2014 Rådmannens innstilling: Tydal kommunestyre egengodkjenner i medhold av plan- og bygningslovens 12, den fremlagte reviderte reguleringsplanen for Selliåsen boligfelt datert 01.04.2014 på følgende vilkår: 1. Det tas opp forhandlinger med Sør -Trøndelag fylkeskommune om etablering av rundkjøring i forbindelse med reguleringsplanen for å forbedre trafikksikkerheten ved avkjørselen til Kløftaområde. Kostnadene med etablering av rundkjøring belastes i liten grad utbyggingsområde. Rundkjøringen blir et trafikksikkerhetstiltak som må løses i en egen økonomisk sak mellom kommunen som ansvarlig for den kommunale Kløftvegen og fylkeskommunen som vegholder for fylkesveg 705. 2. Det forutsettes at det utarbeides en mer detaljert plan for rundkjøringen som skal betjene avkjørsel til Selliåsen boligfelt og de andre eiendommene på østsiden av fylkevegen som i dag har sin avkjørsel der, og til Kløftaområdet som er adkomst til skole, barnehage, idrettsanlegg,tydalshallen og Husvoldlia boligfelt. 3. Aktsomhetsplikten i forhold til kulturminnelovens 8 må overholdes. 4. Tomteforholdene for eiendommene 175/45 og 175/72 må tas opp som egne sake 5. Tomtene i Selliåsen boligfelt kan bebygges med bolig/fritidsbolig med krav om at fritidsboligen skal oppfylle bestemmelsene i plan- og bygningsloven for boligbebyggelse. Reguleringsbestemmelsene, planbeskrivelsen og plankartet endres slik at dette fremgår av den vedtatte planen. 6. Skrivemåten for Selliåsen boligfelt harmoniseres med gjeldende skrivemåte etter vedtak i klagenemda for stedsnavnsaker. Den nye skrivemåten blir Søliåsen boligfelt.

PS 19/14 Klage på adressenavn Løvøy- og oppstart av navnesak på navn som inneholder navneleddet Mø-/Mjø- Behandling i Kommunestyret - 22.05.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedatt. Vedtak i Kommunestyret - 22.05.2014 Klagesak Lauvøy-/Løvøy-: Med bakgrunn i at den bakre ø-lyden (gammel au-diftong) ikke lenger er i bruk for navnet Lauvøy- i tydalsdialekta opprettholder Tydal kommune vedtak om vegnavnene Løvøyvegen og Løvøylivegen. Samtidig tar kommunen initiativ til å ta opp navnet Lauvøya/Løvøya som ny navnesak. Uttalelse til Mø-/Mjø: Tydal kommune mener stedsnavn på Stugudalen skal skrives med Mø- uten j som en hovedregel. Det er vegnavnet på eiendommen Mjøsjødal som er unntaket og vegen gjennom hyttefeltet har kommunen derfor vedtatt å skrive med j; Mjøsjødalsvegen.

TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Langfloen, Rådhus 1 Dato: 13.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP Berit Øian Kåsen Varaordfører V/SP Lars Græsli Medlem A/SV Mona Moan Lien Medlem A/SV John Inge Sørensen Medlem TL Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Lars-Erik Moxness Rådmann Frank Lysø Personalrådgiver Knut Selboe Teknisk sjef Frank Lysø Personalrådgiver

Saksliste PS 21/14 Innhold REFERATER Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr RS 23/14 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAP 24.03.2014 2013/36 RS 24/14 RS 25/14 USS-NYTT NR 18/14 - LANDSMØTETS RESOLUSJON EVALUERING ETTER BEREDSKAPSØVELSE ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON MED FASTLEGER RS 26/14 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - TYDAL HELSEHUS RS 27/14 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - TYDAL KOMMUNE HELSE- OG SOSIALADMINISTRASJON 2014/297 2013/442 2013/1016 2013/1016 RS 28/14 SVAR PÅ SØKNAD OM STØTTE - TYDAL 4H 2014/62 RS 29/14 RS 30/14 PS 22/14 PS 23/14 PS 24/14 "SNØMØRKT" - KONSERTVERSJON- SVAR PÅ SØKNAD OM STØTTE INNRAPPORTERTE MILJØPRESTASJONER OG MILJØTILTAK FOR 2013 - HANDLINGSPLAN FOR 2014 PLANPROGRAM FOR REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL - STIER OG LØYPER I TYDAL KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR SELLIÅSEN BOLIGFELT - 2. GANGS BEHANDLING KLAGE PÅ ADRESSENAVN LØVØY- OG OPPSTART AV NAVNESAK PÅ NAVN SOM INNEHOLDER NAVNELEDDET MØ-/MJØ- 2014/132 2011/165 2013/465 2012/572 2013/839

PS 21/14 Referater Merknader i Formannskapet - 13.05.2014 Ingen merknader. PS 22/14 Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel - stier og løyper i Tydal kommune Behandling i Formannskapet - 13.05.2014 Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 og 11 legger Tydal kommune " Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel - stier og løyper " ut på høring og offentlig ettersyn. Kommunen varsler samtidig med dette om planoppstart. Forslag fra John Paulsby: Som rådmannens innstilling med følgende tillegg: Formannskapet ber om at fremdriftsplan blir gjennomgått og vurdert for mulighetene for raskere gjennomføring. Forslag fra John Paulsby enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet - 13.05.2014 I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 og 11 legger Tydal kommune " Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel - stier og løyper " ut på høring og offentlig ettersyn. Kommunen varsler samtidig med dette om planoppstart. Formannskapet ber om at fremdriftsplan blir gjennomgått og vurdert for mulighetene for raskere gjennomføring. PS 23/14 Reguleringsplan for Selliåsen boligfelt - 2. gangs behandling Behandling i Formannskapet - 13.05.2014 Rådmannens innstilling: Tydal kommunestyre egengodkjenner i medhold av plan- og bygningslovens 12, den fremlagte reviderte reguleringsplanen for Selliåsen boligfelt datert 01.04.2014 på følgende vilkår: 1. Det tas opp forhandlinger med Sør -Trøndelag fylkeskommune om etablering av rundkjøring i forbindelse med reguleringsplanen for å forbedre trafikksikkerheten ved avkjørselen til Kløftaområde. Kostnadene med etablering av rundkjøring belastes i liten grad utbyggingsområde. Rundkjøringen blir et trafikksikkerhetstiltak som må løses i en

egen økonomisk sak mellom kommunen som ansvarlig for den kommunale Kløftvegen og fylkeskommunen som vegholder for fylkesveg 705. 2. Det forutsettes at det utarbeides en mer detaljert plan for rundkjøringen som skal betjene avkjørsel til Selliåsen boligfelt og de andre eiendommene på østsiden av fylkevegen som i dag har sin avkjørsel der, og til Kløftaområdet som er adkomst til skole, barnehage, idrettsanlegg,tydalshallen og Husvoldlia boligfelt. 3. Aktsomhetsplikten i forhold til kulturminnelovens 8 må overholdes. 4. Tomteforholdene for eiendommene 175/45 og 175/72 må tas opp som egne sake Forslag fra John Paulsby Som rådmannens innstilling med følgende tillegg: 5. Tomtene i Selliåsen boligfelt kan bebygges med bolig/fritidsbolig med krav om at fritidsboligen skal oppfylle bestemmelsene i plan- og bygningsloven for boligbebyggelse. Reguleringsbestemmelsene, planbeskrivelsen og plankartet endres slik at dette fremgår av den vedtatte planen. Forslag fra John Paulsby enstemmig vedatt. Innstilling i Formannskapet - 13.05.2014 Tydal kommunestyre egengodkjenner i medhold av plan- og bygningslovens 12, den fremlagte reviderte reguleringsplanen for Selliåsen boligfelt datert 01.04.2014 på følgende vilkår: 1. Det tas opp forhandlinger med Sør -Trøndelag fylkeskommune om etablering av rundkjøring i forbindelse med reguleringsplanen for å forbedre trafikksikkerheten ved avkjørselen til Kløftaområde. Kostnadene med etablering av rundkjøring belastes i liten grad utbyggingsområde. Rundkjøringen blir et trafikksikkerhetstiltak som må løses i en egen økonomisk sak mellom kommunen som ansvarlig for den kommunale Kløftvegen og fylkeskommunen som vegholder for fylkesveg 705. 2. Det forutsettes at det utarbeides en mer detaljert plan for rundkjøringen som skal betjene avkjørsel til Selliåsen boligfelt og de andre eiendommene på østsiden av fylkevegen som i dag har sin avkjørsel der, og til Kløftaområdet som er adkomst til skole, barnehage, idrettsanlegg,tydalshallen og Husvoldlia boligfelt. 3. Aktsomhetsplikten i forhold til kulturminnelovens 8 må overholdes. 4. Tomteforholdene for eiendommene 175/45 og 175/72 må tas opp som egne sake 5. Tomtene i Selliåsen boligfelt kan bebygges med bolig/fritidsbolig med krav om at fritidsboligen skal oppfylle bestemmelsene i plan- og bygningsloven for boligbebyggelse. Reguleringsbestemmelsene, planbeskrivelsen og plankartet endres slik at dette fremgår av den vedtatte planen.

PS 24/14 Klage på adressenavn Løvøy- og oppstart av navnesak på navn som inneholder navneleddet Mø-/Mjø- Behandling i Formannskapet - 13.05.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet - 13.05.2014 Klagesak Lauvøy-/Løvøy-: Med bakgrunn i at den bakre ø-lyden (gammel au-diftong) ikke lenger er i bruk for navnet Lauvøy- i tydalsdialekta opprettholder Tydal kommune vedtak om vegnavnene Løvøyvegen og Løvøylivegen. Samtidig tar kommunen initiativ til å ta opp navnet Lauvøya/Løvøya som ny navnesak. Uttalelse til Mø-/Mjø: Tydal kommune mener stedsnavn på Stugudalen skal skrives med Mø- uten j som en hovedregel. Det er vegnavnet på eiendommen Mjøsjødal som er unntaket og vegen gjennom hyttefeltet har kommunen derfor vedtatt å skrive med j; Mjøsjødalsvegen.

TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 26.05.2014 Tidspunkt: 09:00 - Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby ORD V/SP Lars Græsli MEDL A/SV Mona Moan Lien MEDL A/SV John Inge Sørensen MEDL TL Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Berit Øian Kåsen VARAORD V/SP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Ketil Nilsen Kari Aune Berit Øian Kåsen Lars Græsli (sak 31/14) V/SP A/SV Fra administrasjonen møtte: Navn Lars-Erik Moxness Marthe Græsli Stilling Rådmann Økonomisjef Møte med Tydal grunneierlag kl. 12.00. Møte med kulturens venner kl. 12.30. Marthe Græsli Økonomisjef

Saksliste PS 25/14 Innhold REFERATER Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr RS 31/14 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAP 13.05.2014 2013/36 RS 32/14 SVAR PÅ SØKNAD OM TILSKUDD BREKKA BYGDETUN 2014 2014/240 PS 26/14 TV-AKSJONEN NRK 2014 - KIRKENS NØDHJELP 2014/336 PS 27/14 ÅRSMELDING 2013 FOR TYDAL KOMMUNE 2013/1044 PS 28/14 ÅRSREGNSKAP 2013 FOR TYDAL KOMMUNE 2014/265 PS 29/14 ÅRSMELDING VÆRNESREGIONEN 2013 2014/298 PS 30/14 PS 31/14 PS 32/14 PS 33/14 ØKONOMISK STØTTE TIL BEREDSKAPSUTSTYR FOR Å SIKRE NÆRINGSGRUNNLAGET I MELKEPRODUKSJONEN I TYDAL SØKNAD OM TILSKUDD TIL ISOLERING/UTBYGGING OG MEKANISERING AV DRIFTSBYGNING TIL GRÆSLI SAMDRIFT- GNR 166 BNR 33 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL UTBEDRINGER AV SPONGTUN KAROLINERSPELET 2014 - RAPPORT OG REGNSKAP 2014/115 2014/89 2014/262 2012/874 PS 25/14 Referater Behandling i Formannskapet - 26.05.2014 Ingen merknader RS 31/14 Møteprotokoll formannskap 13.05.2014 RS 32/14 Svar på søknad om tilskudd Brekka bygdetun 2014 PS 26/14 TV-aksjonen NRK 2014 - Kirkens Nødhjelp Behandling i Formannskapet - 26.05.2014 Forslag fra formannskapet:

Menighetsrådet opprettes som aksjonskomité. Ordfører oppnevnes til komitéleder. Forslaget enstemmig vedtatt Vedtak i Formannskapet - 26.05.2014 Menighetsrådet opprettes som aksjonskomité. Ordfører oppnevnes til komitéleder. PS 27/14 Årsmelding 2013 for Tydal kommune Behandling i Formannskapet - 26.05.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet - 26.05.2014 Årsmeldingen 2013 for Tydal kommune godkjennes som fremlagt. PS 28/14 Årsregnskap 2013 for Tydal kommune Behandling i Formannskapet - 26.05.2014 Rådmannens innstiling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet - 26.05.2014 1. Tydal kommunes regnskap for 2013 godkjennes. 2. Regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 477.520,- avsettes til disposisjonsfondet. PS 29/14 Årsmelding Værnesregionen 2013 Behandling i Formannskapet - 26.05.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet - 26.05.2014 Årsmelding for Værnesregionen 2013 godkjennes som framlagt.

PS 30/14 Økonomisk støtte til beredskapsutstyr for å sikre næringsgrunnlaget i melkeproduksjonen i Tydal Behandling i Formannskapet - 26.05.2014 Forslag fra Ketil Nilsen (V/SP): Tildeling gis ikke. Regionale virkemidler brukes til faste installasjoner og fellestiltak. Votering: En stemte for rådmannens innstilling (J.I.Sørensen). Fire stemte for fremkommet forslag (J.Paulsby, L.Græsli, M.M.Lien, K.Nilsen). Vedtak i Formannskapet - 26.05.2014 Tildeling gis ikke. Regionale virkemidler brukes til faste installasjoner og fellestiltak. PS 31/14 Søknad om tilskudd til isolering/utbygging og mekanisering av driftsbygning til Græsli samdrift- gnr 166 bnr 33 Behandling i Formannskapet - 26.05.2014 Lars Græsli stiller spørsmål om sin habilitet. Lars Græsli fratrer og Kari Aune inntrer som vararepresentant. Lars Græsli foreslås inhabil i saken. Enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet - 26.05.2014 1. Græsli samdrift DA innvilges 20 % av godkjent kostnadsgrunnlag inntil kr 310.000,- i tilskudd fra Tydal kommune til isolering av kaldfjøs og større fôrsentral for å automatisere fôringslinjen. 2. Beløpet belastes regionale utviklingsmidler, da det her er snakk om landbruk og unge brukere. 3. Det forutsettes at øvrig finansiering kommer på plass. 4. Det forutsettes at leieavtalene på jord er langsiktige. 5. Tilskudd utbetales mot dokumentert investering og ferdigattest. Eget prosjektregnskap bør nyttes. 6. Arbeidsfrist er 2 år fra tilsagnsdato.

PS 32/14 Søknad om økonomisk støtte til utbedringer av Spongtun Behandling i Formannskapet - 26.05.2014 Ketil Nilsen stiller spørsmål om sin habilitet. Saken ble vurdert av formannskapet. Ketil Nilsen er ikke inhabil i saken. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet - 26.05.2014 1. UL Vårfryd innvilges et tilskudd på inntil kr 70.000 til utbedring/oppgradering av ungdomshuset Spongtun. 2. Beløpet belastes omdømmefondet. 3. Det forutsettes at oppgitt finansieringsplan oppfylles. 4. Utbetaling mot dokumenterte utgifter. 5. Tilsagnet er gyldig to år fra tilsagnsdato. PS 33/14 Karolinerspelet 2014 - rapport og regnskap Behandling i Formannskapet - 26.05.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet - 26.05.2014 Formannskapet tar rapporten og regnskapet for Karolinerspelet 2014 til orientering.

Utvalg: Møtested: Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen Tydalshallen, Tydal Møtedato: 14.05.2014 Tidspunkt: 10:00-14:00 Fra sak: PS 36/14 Til sak: PS 40/14 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Henrik Vinje Kristian Rolstad Lars-Erik Moxness Karsten Reitan Kjell Fosse Arne Ketil Auran Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Roar Øverås Kari L. Øfsti Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Fra administrasjonen møtte: Navn Runar Asp Marthe Abelsen Strømmen Stilling Samhandlingsleder Rådgiver Møtet ble ledet av: Henrik Vinje Av medlemmer/varamedlemmer møtte av

Merknader Andre deltakere i møtet: Leif Vonen, kommuneoverlege i Stjørdal Harald Storrønning, Driftssjef i AtB

Saksliste for Arbeidsutvalget Værnesregionen i møte 14.05.2014 Utvalgssaksnr Innhold U.off. Arkivsaksnr PS 36/14 Referatsaker PS 37/14 Orienteringer a) Prosjektrapport felles kommuneoverlegefunksjon + møteprotokoll Fagråd Helse 09.04.14 sak 30/14 b) Samhandlingsleder orienterer c) Harald Storrønning, plan- og driftssjef i AtB, presenterer de ruteendringer som må iverksettes fra høsten 2014 PS 38/14 Styringsdata for helse- og omsorgstjenester. Rapport Værnesregionen 2013/2014 2013/1087 PS 39/14 Eventuelt a) Drøfting og vurdering/beslutning vedr. felles kommuneoverlegefunksjon b) Innkjøpsordningen framdrift og bruk c) Telefonavtalen med Ventelo kvalitet på tjenesten d) Vedr. mal for årsrapporter e) Vedr. utsending av møteprotokoller PS 40/14 Godkjenning av møteprotokoll PS 36/14 Referat saker Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen - 14.05.2014 Ingen saker Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen - 14.05.2014 PS 37/14 Orienteringer Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen - 14.05.2014 a) Tas til orientering b) Tas til orientering c) Tas til orientering Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen - 14.05.2014 a) Fremlegg av prosjektrapport felles kommuneoverlegefunksjon + møteprotokoll Fagråd Helse 09.04.14 sak 30/14. Felles kommuneoverlege etableres flere steder i Trøndelag. Lang og kompleks portefølje. b) Samhandlingsleder orienterer. Kommunepsykolog lyst ut, søknadsfrist 31.05.14. Felles ledersamling 18.06.14 tema styringsrapport.

c) AtB presenterer ruteendringer som må iverksettes fra høsten 2014. Presentasjon sendes ut i etterkant. Mht. ruteplan fra høsten 2015 så ønskes det at orienteringen tas tidligere for å sikre en reell mulighet til innspill på rutetilbudet. PS 38/14 Styringsdata for helse- og omsorgstjenester. Rapport Værnesregionen 2013/2014 Forslag til vedtak: 1. Rapporten godkjennes og legges sammen med tidligere Prosjektplan for samhandling innen helse- og omsorgstjenester i Værnesregionen 2013-2015 til grunn for videre utvikling av det interkommunale samarbeidet innen helse og omsorg i Værnesregionen. 2..kommune stiller med representanter i prosjektgrupper og arbeidsgrupper som nedsettes for videre utredning av og arbeid med de tiltakene som er foreslått iht. tiltaksplan: Hverdagsrehabilitering Velferdsteknologiprosjekt utvikling/videreutvikling Folkehelsedata (folkehelseoversikt) innhente bedre og mer jevnlig data og utnytte eksisterende data bedre Samfunnsmedisinsk enhet Koordinerende enhet (VR forvaltning) Etablering av interkommunale rehabiliteringsplasser Etablere Korttidsplasser (Stjørdal kommune). Pasientskoler KOLS, kreft, hjerte, Diabetes 2 ganger pr. år i alle kommuner. Samordning av tjenester for barn og unge (barne- og familieenheten?). Kommunepsykolog barn og unge. Styrket oppfølging av barn med overvekt i skolehelsetjenesten. Økt fastlegeinvolvering. Utarbeide informasjonsmateriale på folkehelse og livsstilssykdommer. Etablere forebyggende hjemmebesøk som fast tilbud til alle over 75 år. Interkommunal demensenhet Interkommunalt demensteam I tillegg vil det være nødvendig med arbeidsgrupper for bla. strukturdebatt på ulike nivå, bedre utnyttelse av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp tilbud ved VR DMS og bedre utnyttelse av etterbehandlingssenger, samt drøfting av poliklinisk tilbud ved VR DMS. 3. Fagråd vil fortløpende vurdere og anbefale prioritets rekkefølge i tiltaksplan for AU. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen - 14.05.2014 1. Rapporten godkjennes og legges sammen med tidligere Prosjektplan for samhandling innen helse- og omsorgstjenester i Værnesregionen 2013-2015 til grunn for videre utvikling av det interkommunale samarbeidet innen helse og omsorg i Værnesregionen.

2. Kommunene stiller med representanter i prosjektgrupper og arbeidsgrupper som nedsettes for videre utredning av og arbeid med de tiltakene som er foreslått iht. tiltaksplan: Hverdagsrehabilitering Velferdsteknologiprosjekt utvikling/videreutvikling Folkehelsedata (folkehelseoversikt) innhente bedre og mer jevnlig data og utnytte eksisterende data bedre Samfunnsmedisinsk enhet Koordinerende enhet (VR forvaltning) Etablering av interkommunale rehabiliteringsplasser Etablere Korttidsplasser (Stjørdal kommune). Pasientskoler KOLS, kreft, hjerte, Diabetes 2 ganger pr. år i alle kommuner. Samordning av tjenester for barn og unge (barne- og familieenheten?). Kommunepsykolog barn og unge. Styrket oppfølging av barn med overvekt i skolehelsetjenesten. Økt fastlegeinvolvering. Utarbeide informasjonsmateriale på folkehelse og livsstilssykdommer. Etablere forebyggende hjemmebesøk som fast tilbud til alle over 75 år. Interkommunal demensenhet Interkommunalt demensteam I tillegg vil det være nødvendig med arbeidsgrupper for bla. strukturdebatt på ulike nivå, bedre utnyttelse av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp tilbud ved VR DMS og bedre utnyttelse av etterbehandlingssenger, samt drøfting av poliklinisk tilbud ved VR DMS. 3. Fagråd vil fortløpende vurdere og anbefale prioritets rekkefølge i tiltaksplan for AU. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen - 14.05.2014 Punktlista under punkt 2 i vedtaket er ikke prioritert rekkefølge og det skal ikke settes ned arbeidsgrupper innenfor alle områdene samtidig. PS 39/14 Eventuelt Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen - 14.05.2014 a) Rapporten godkjennes med de framlagte forslag til endringer. Runar Asp forbereder saksfremlegg til AU-møtet 10.09.14. Saksfremlegget behandles i fagråd helse (samt til orientering i fagråd oppvekst) før AU-møtet. Viktig at en prioritering av oppgavene kommer fram og at det tas en avveining til det andre arbeidet som foregår. b) Innkjøpskoordinator inviteres til AU-møtet 11.06.14 for å innlede om tilgjengelighet til avtaler, status for anbud og status mht. felles innkjøpsstrategi. c) Problemer med telefonavtalen tas opp med innkjøpskoordinator for å sikre fremtidig kvalitet. d) Viktig å sikre at felles mal brukes. Forslag legges frem til orientering i AU 10.09.14. e) Protokoll for Arbeidsutvalg, Regionråd og Politisk nemnd skal fortsatt sendes til postmottakene i kommune. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen - 14.05.2014 a) Drøfting og vurdering/beslutning vedr. felles kommuneoverlegefunksjon. Ikke grundig utredet hvor godt hver enkelt oppgave i porteføljen er egnet for samarbeid dette bør

foreligge før modell 1 eller 2 evt. kan vedtas politisk. Dette kan spisses i et fremtidig saksfremlegg. b) Innkjøpsordningen framdrift og bruk. c) Telefonavtalen med Ventelo kvalitet på tjenesten. d) Vedtak i Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg - 05.05.2014: Referatsakene tas til orientering med følgende kommentar: Det er ønskelig at årsrapportene fra Værnesregionen har en felles mal som bl.a. inneholder budsjett og regnskap for det aktuelle året, samt hvordan kostnadene fordeles. Layouten har blitt veldig lik, men rapporteringen er noe ulik. Hva slags nivå ønsker man rapportering på? e) Henvendelse fra Tydal: Tidligere har fått protokoll/referat fra møter i Arbeidsutvalg, Regionråd og Politisk nemnd tilsendt til postmottak i kommunen. PS 40/14 Godkjenning av møteprotokoll Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen - 14.05.2014 Protokollen godkjennes. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen - 14.05.2014

file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/72990_fix.html Side 1 av 1 19.05.2014 Fra: Strømmen Marthe Abelsen[Marthe.Abelsen.Strommen@varnesregionen.no] Dato: 16.05.2014 14:47:36 Til: STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune; Tyd.Postmottak Tydal kommune; Postmottak Meråker kommune; Postmottak Selbu kommune; 'postmottak@frosta.kommuune.no'; 'postmottak@malvik.kommune.no' Tittel: Møteprotokoll AU i Værnesregionen 14.05.14 Protokollen er også tilgjengelig her: http://einnsyn.stjordal.kommune.no/einnsyn/utvalg/utvalgmoetedetail?umoeteid=1129 --- Med vennlig hilsen Marthe Abelsen Strømmen Rådgiver, Sekretariatet i Værnesregionen Tlf. 74 83 37 96 Mob. 908 29 630 marthe.strommen@varnesregionen.no

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune Møtedato/tid: 15.05.2014 kl. 09:00 11: 15 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møte nde varamedlemmer: Rådhus 2, Storkleppen. Kari Slungård, leder Toralf Øverås Astrid Jensen Ingen. Ingen. Andre mø tende: Lars - Erik Moxsness, rådmann (Sak 8-12) Marthe Rønning Græsli, ass rådmann (Sak 8-10) Knut Selboe, fagsjef teknikk og miljø (Sak 10) Wenche Holt, Revisjon Midt-Norge IKS (RMN) Hanne Bakken Tangvik RMN Arvid Hanssen, KonSek Midt-Norge IKS Saker til b ehandling: 008/14-014/14 Arkivsak: 14/86 Saksliste 008/14 Godkjenning av protokoll fra møte i kontrollutvalge t 20.02.2014. 009/14 Regnskap Tydal kommune 2013 - kontrollutvalgets uttalelse. 010/14 Manglende byggeregnskap - Tydal flerbrukshus. 011/ 14 Rapport selskapskontroll TrønderEnergi. 012/14 Samarbeid om kontroll og tilsyn i Værnesregionen - innspill til diskusjon. 013/14 Referatsaker til kontrollutvalgets møte 15.05.2014. 014/14 Eventuelt.

Sak 008/1 4 - Godkjenning av protokoll 20.02.201 4. fra møte i kontrollutvalget Saken behandleti Møtedato Kontrollutvalgeti Tydalkommune 15.05.2014 Kontrollutvalgssekretariatetsinnstilling Protokollen godkjennes. Protokoll Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Protokollen godkjennes. Sak 009/1 4 - Regnskap Tydal kommune 2013- kontrollu tvalgets uttalelse. Saken behandleti Møtedato Kontrollutvalgeti Tydalkommune 15.05.2014 Kontrollutvalgssekretariatetsinnstilling Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Tydal kommun es årsregnskap for 2013 oversendes kommunestyret. Kopi av uttalelsen overse ndes formannskapet før de gir sin innstilling til kommunestyret i regnskapssa ken. Protokoll Rådmannen og revisor orienterte og svarte på spørsm ål fra kontrollutvalget. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Tydal kommun es årsregnskap for 2013 oversendes kommunestyret. Kopi av uttalelsen overse ndes formannskapet før de gir sin innstilling til kommunestyret i regnskapssa ken. Sak 010/1 4 - Manglende byggeregnskap - Tydal flerbruk shus. Saken behandleti Møtedato Kontrollutvalgeti Tydalkommune 15.05.2014 Kontrollutvalgssekretariatetsinnstilling 1. Kontrollutvalget ber rådmannen om å få fremlagt byg geregnskapet for flerbrukshallen så snart det foreligger. 2. Kontrollutvalget forventer at byggeregnskapet er av sluttet og kan legges frem på kontrollutvalgets møte 25.september 2014.

Protokoll Fagsjef teknikk miljø, Knut Selboe, opplyste at byg geregnskapet vil bli avsluttet og lagt frem for formannskapet og kommunestyret før sommerferien. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kontrollutvalget ber rådmannen om å få fremlagt byg geregnskapet for flerbrukshallen så snart det foreligger. 2. Kontrollutvalget forventer at byggeregnskapet er av sluttet og kan legges frem på kontrollutvalgets møte 25.september 2014. Sak 011/1 4 - Rapport selskapskontroll TrønderEnergi. Saken behandleti Møtedato Kontrollutvalgeti Tydalkommune 15.05.2014 Kontrollutvalgssekretariatetsinnstilling Kontrollutvalget tar rapporten til orientering og oversender saken til kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar rapporten om selskapskontroll i TrønderEnergi til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen legge frem egen sak for formannskap og kommunestyret, hvor behovet for eierstrategier vurd eres på nytt. Dette på bakgrunn av innholdet i rapporten og nåværende eier skap i TrønderEnergi. Protokoll Sekretariatet orienterte kort om fellesprosjektet som var gjennomført. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret tar rapporten om selskapskontroll i TrønderEnergi til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen legge frem egen sak for formannskap og kommunestyret, hvor behovet for eierstrategier vurd eres på nytt. Dette på bakgrunn av innholdet i rapporten og nåværende eier skap i TrønderEnergi.

Sak 012/1 4 - Samarbeid om kontroll og tilsyn i Værnesregionen - innspill til diskusjon. Saken behandleti Møtedato Kontrollutvalgeti Tydalkommune 15.05.2014 Kontrollutvalgssekretariatetsinnstilling 1. Kontrollutvalget er positiv til at det gjennomføres et felles møte mellom representanter for kontrollutvalgene i Værnesregion en høsten 2014. 2. Endelig møtetidspunkt og dagsorden fastsettes før 1.juli 2014. Protokoll Kontrollutvalget signalisererte at det er ønskelig at hele utvalget deltar i fellesmøtet. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kontrollutvalget er positiv til at det gjennomføres et felles møte mellom representanter for kontrollutvalgene i Værnesregion en høsten 2014. 2. Endelig møtetidspunkt og dagsorden fastsettes før 1.juli 2014. Sak 013/1 4 - Referatsaker til kontrollutvalgets møt e 15.05.201 4. Saken behandleti Møtedato Kontrollutvalgeti Tydalkommune 15.05.2014 Kontrollutvalgssekretariatetsinnstilling Referatsakene tas til orientering. Protokoll Følgende referatsaker ble presentert i møtet: 1. Kommunestyrets behandling av sak 9/14 Årsmelding 2013 for kontrollutvalget i Tydal kommune, behandlet 13.3.14. 2. Kommunestyrets behandling av sak 10/14 Retningslinjer for møter i kontrollutvalget som gjennomføres som høring. Oppda tering av retningslinjer for kontrollutvalget. Behandlet 13.3.14. 3. Referat/orientering fra samling for kontrollutvalg på Gardermoen 5.og 6.februar 2014. Notat vedlagt. 4. Organisasjonsfrihet og habilitet, uttalelse fra kom munenes etikkutvalg 27.2.14. 5. Kommunestyrets vedtakskompetanse. Uttalelse fra Kom munal- og moderniseringsdepartementet 18.3.14. 6. e-in FO 14.04 fra Norges Kommunesrevisorforbund (N KRF) om adgang til lukkede møter. 7. Protokoll fra representantskapsmøte i Kontrollutval gssekretariat Midt- Norge IKS.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Referatsakene tas til orientering. Sak 014/1 4 - Eventuelt. Saken behandleti Møtedato Kontrollutvalgeti Tydalkommune 15.05.2014 Kontrollutvalgssekretariatetsinnstilling Saken legges fram uten innstilling. Protokoll Kontrollutvalget ønsker en orientering fra rådmanne n om resultatet fra siste oppdatering av CAF-rapport, samt status for kvalite tsutviklingsarbeidet i Tydal kommune i kontrollutvalgets møte 25.september. Sekr etariatet avklarer dette med rådmannen. Det ble ikke fattet vedtak i saken.

file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/73022_fix.html Side 1 av 1 19.05.2014 Fra: Arvid Hanssen[Arvid.hanssen@konsek.no] Dato: 19.05.2014 08:50:41 Til: Kari Slungård; 'Jensen Astrid (Selbu Sparebank)'; 'Øverås Toralf'; Moxness Lars-Erik; Græsli Marthe Rønning; Selboe Knut; Revisjon Holt Wenche; 'hanne.bakken.tangen@revisjonmidtnorge.no'; Grytbakk Kristin Kopi: 'Singstad Frode'; Odd Svelmoe; 'Arne Lien'; 'turid.bjerkli.graesli@asti.no'; Tyd.Postmottak Tydal kommune; 'post@revisjonmidtnorge.no'; Eva J Bekkavik; Hanssen Borghild; Paulsby John Lidvar Tittel: Protokoll fra møte i kontrollutvalget 15.5.14. Vedlagt følger protokoll fra møtet 15.5.14. Protokollen blir lagt tilgjengelig på lesebrett, lagt som referatsak til kommunestyret, samt lagt ut på www.konsek.no Ha en fin dag! Med vennlig hilsen Arvid Hanssen Daglig leder KonSek Midt-Norge IKS Mobil: 915 82 102 E-post: arvid.hanssen@konsek.no Hjemmeside: www.konsek.no

TYDAL KOMMUNE Arkiv: 004 Arkivsaksnr: 2013/1044-6 Saksbehandler: Marthe Rønning Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 27/14 26.05.2014 Kommunestyret 21/14 05.06.2014 Årsmelding 2013 for Tydal kommune Vedlegg: Særutskrift - Årsmelding 2013 for Tydal kommune- uttalelse fra råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Særutskrift - Årsmelding 2013 for Tydal kommune - ansvarsområde 5 - utvalg for areal, miljø og teknikk Årsmelding 2013 for Tydal kommune Årsmelding 2013 -utvalg for helse, oppvekst og kulturs ansvarsområder Tydal kommune årsregnskap 2013 ( utsendt tidligere, elektronisk) Tydal kommune vedlegg til årsmelding 2013 (utsendt tidligere, elektronisk) Saksopplysninger I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning, samt økonomireglement, skal kommunestyret behandle og vedta årsmelding etter innstilling fra formannskapet. Samlet saksfremlegg fra behandling i AMT og eldreråd er vedlagt. Behandlingen i HOK ettersendes. Ungdomsrådet behandler årsmeldingen 1.juni. Behandlingen ettersendes til kommunestyrets møte 5.juni..Årsmeldingene fra samarbeidsområdene i Værnesregionen behandles i egen sak. Rådmannens innstilling Årsmeldingen 2013 for Tydal kommune godkjennes som fremlagt.

Behandling i Formannskapet - 26.05.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet - 26.05.2014 Årsmeldingen 2013 for Tydal kommune godkjennes som fremlagt.

TYDAL KOMMUNE Arkiv: 004 Arkivsaksnr: 2013/1044-3 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for eldre og funksjonshemmede 11/14 30.04.2014 Årsmelding 2013 for Tydal kommune- uttalelse fra råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Vedlegg: Årsmelding 2013for Tydal kommune (utsendt tidligere) Årsmelding 2013 for Værnesregionen (utdeles) Regnskap 2013 Tydal kommune Årsmelding 2013 Selbu bedriftshelsetjeneste Saksopplysninger Årsmeldingen skal informere om virksomheten i året som gikk. Den skal være et grunnlag for evaluering og revisjon av virksomheten. I tillegg skal den være et grunnlag for politisk styring. Rådet kan uttale seg om hele eller deler av årsmeldingen. Rådmannens innstilling Saken fremmes uten innstilling. Behandling i Råd for eldre og funksjonshemmede - 30.04.2014 Forslag fra REF: Årsmelding for Tydal kommune 2013 tas til etterretning. Årsrapport 2013 Værnesregionen tas til etterretning. Vedtak i Råd for eldre og funksjonshemmede - 30.04.2014 Årsmelding for Tydal kommune 2013 tas til etterretning. Årsrapport 2013 Værnesregionen tas til etterretning.

TYDAL KOMMUNE Arkiv: 004 Arkivsaksnr: 2013/10-15 Saksbehandler: Knut Selboe Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk 23/14 07.05.2014 Årsmelding 2013 for Tydal kommune - ansvarsområde 5 - utvalg for areal, miljø og teknikk Vedlegg: 1. Årsmelding 2013 Tydal kommune (utsendt tidligere) 2. Regnskap 2013 Tydal kommune (utsendt tidligere) Saksopplysninger Årsmeldingen skal informere om virksomheten i året som har gått. Den skal være et grunnlag for evaluering og revisjon av virksomheten. Den skal også være et grunnlag for politisk styring. Vurdering Utvalg for areal, miljø og teknikk skal spesielt vurdere ansvarsområde 5 teknikk og miljø. I årsmeldingen er driften gjennom året kommentert og større avvik er særskilt kommentert. Rådmannens innstilling Årsmelding og regnskap for 2013 for ansvarsområde 5 teknikk og miljø godkjennes som fremlagt. Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk - 07.05.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak i Utvalg for areal, miljø og teknikk - 07.05.2014 Årsmelding og regnskap for 2013 for ansvarsområde 5 teknikk og miljø godkjennes som fremlagt.

Innholdsfortegnelse ÅRSBERETNING... 4 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER... 7 ANSVARSOMRÅDER MED AVVIK STØRRE ENN 200.000... 16 KOSTRA... 20 ANSVARSOMRÅDE 1 POLITISK STYRING OG FELLESFUNKSJONER... 28 1001 FORMANNSKAP OG KOMMUNESTYRE... 28 1002 RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE... 28 1003 ANDRE POLITISKE RÅD OG UTVALG... 28 1004 OVERFORMYNDERI... 29 1005 PARTISTØTTE... 29 1006 KOMMUNE- OG STORTINGSVALG... 30 1007 REVISJON/KONTROLLUTVALG... 30 1009 TILLEGGS- OG NYE BEVILGNINGER... 30 1020 SENTRALADMINISTRASJON... 31 1021 KONSESJONSKRAFT... 31 1022 KONSESJONSAVGIFT... 32 1023 AVTALEFESTET PENSJON... 32 1024 BEDRIFTSHELSETJENESTE... 32 1025 IKT... 33 1026 OPPLÆRING... 33 1027 MOT... 34 1028 PERSONVERNOMBUD - VÆRNESREGIONEN... 34 1029 ANDRE FELLESUTGIFTER... 35 1030 KIRKER... 36 1031 KIRKEGÅRDER... 36 1032 RELIGIØSE FORMÅL... 36 1033 TKE (AVVIKLING)... 36 1101 OFFENTLIG SERVICEKONTOR... 37 1201 KOMMUNEKASSE... 38 1301 NAV... 39 1302 ØKONOMISK SOSIALHJELP... 40 1401 TILLITSVALGTORDNINGEN/VERNEOMBUD... 41 1601 TILSKUDD TIL UNGDOM UNDER UTDANNING... 41 ANSVARSOMRÅDE 2 - OPPVEKST... 42 2001 PPT VÆRNESREGIONEN... 42 2004 VOKSENOPPLÆRING/DESENTRALISERT OPPLÆRING... 42 2003 SOMMERJOBB FOR SKOLEUNGDOM... 43 2005 SKOLE- OG FOLKEBIBLIOTEK... 43 2101 TYDAL BARNE- OG UNGDOMSSKOLE... 44 2102 KULTURSKOLE... 46 2110 SKOLEFRITIDSORDNING... 47 2201 BARNEHAGE... 48 ANSVARSOMRÅDE 3 HELSE, SOSIAL OG OMSORG... 51 3101 ADMINISTRASJON HSO... 51 3111 BARNEVERN... 52 3120 HELSESTASJON... 53 3121 JORDMORTJENESTE... 54 3122 LEGETJENESTE... 55 3123 PSYKISK HELSEARBEID... 56 3124 AMBULANSETJENESTE... 58 2

3131OMSORGSTJENESTEN... 58 3133 REHABILITERINGSTJENESTE... 61 3134 KJØKKEN... 63 ANSVARSOMRÅDE 4 NÆRING, LANDBRUK OG KULTUR... 65 4101 NÆRINGS- OG KULTURKONTOR... 65 4102 TYDAL NÆRINGSFOND... 66 4103 TURISTKONTOR... 68 4104 NÆRING I VERNEOMRÅDER... 68 4110 LANDBRUKSKONTOR... 70 4112 VETERINÆR... 71 4113 KOMM. ENGASJEMENT JORD- OG SKOGBRUK... 71 4114 JORD- OG SKOGEIENDOMMER... 72 4115 VETERINÆRVAKT... 72 4116 VEISYN... 73 4120 UNGDOM... 74 4121 UNGDOMSKLUBB... 74 4140 MUSEER/KULTURVERN... 75 4150 KAROLINERSPEL... 76 4160 TILSKUDD KOMMUNEDELPLAN ANLEGG... 76 4161 TILSKUDD TIL LAG OG FORENINGER... 77 ANSVARSOMRÅDE 5 TEKNIKK OG MILJØ... 78 5101 ADMINISTRASJON OG SAKSBEHANDLING... 78 5102 BYGGESAK, PLAN OG OPPMÅLING... 78 5103 FESTEAVGIFTER... 80 5104 KOMMUNAL VAKTORDNING... 81 5110 TELEFONI... 81 5120 MILJØADMINISTRASJON... 82 5130 RENHOLD... 83 5131 VAKTMESTER... 84 5132 KOMMUNALE BYGG, ANLEGG OG EIENDOMMER... 85 5133 KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER... 87 5134 NÆRINGSBYGG... 88 5140 MASKINER OG UTSTYR... 88 5150 VEGLYS... 89 5151 VEGDRIFT... 90 5160 VANNVERK... 91 5170 AVLØP OG RENSING... 93 5180 RENOVASJON... 95 5190 BRANNVESEN... 96 5191 FEIERVESEN... 97 Vedlegg: Årsmelding Selbu bedriftshelsetjeneste Foto forside: G.Kvarme, M.Jansson 3

ÅRSBERETNING I. GENERELT Tjenestene i Tydal kommune har fortsatt sin stabile og positive utvikling i 2013. Dette utvikles internt og i samarbeid med andre. Det har ikke vært spesielt krevende områder som har krevd ekstra innsats. Det har vært relativt liten bevegelse innen faggruppene, og vi har fremdeles ikke rekrutteringsproblemer av betydning. Vi har kommet noen skritt videre på utviklingsområdene. Ny næringsplan er utarbeidet og vedtatt. Vi må likevel ha et ekstra fokus på disse områdene videre framover. Vi skal også utrede en samordning av næringsapparatene i kommunene i Værnesregionen. Dette kan være et strategisk valg av stor betydning. II. HOVEDMÅL I utkastet til samfunnsdelen i kommuneplanen fokuseres det på fremtidas kommune: «Tydal skal fortsatt være en dynamisk kommuneorganisasjon som jobber for gode tjenester for innbyggerne.» «Tydalssamfunnet skal bestå uavhengig av kommunestruktur.» Disse temaene utdypes i samfunnsdelen. Sluttbehandling vil skje i 2014. De store utfordringene som Tydal står overfor omhandles her. Det kreves sterk politisk og administrativ styringskapasitet for å følge opp dette arbeidet. Værnesregionen i er dag et av de mest vellykkede regionale samarbeid i landet. Det kreves innsats for å videreføre dette. Utviklingen i 2013 har vært omfattende, med et sterkt og tydelig engasjement fra Tydal kommune side på alle nivå i samarbeidet. III. ØKONOMI De årlige inntektsrammene strammes gradvis. Inntektene blir hengende etter i forhold til løpende lønns- og prisøkninger Den store risikoen for økonomien vil fremdeles være endringer i eiendomsskatten. Dersom vi skulle få lave markedspriser over flere år, vil dette kunne redusere inntektene vesentlig. Det andre risikomomentet vil være endringer i regelverket for eiendomsskatten. Vi bruker i dag denne skatten i sin helhet i drifta i vårt budsjett. Bebudede endringer i inntektssystemet fra den nye regjeringen kan gi både positive og negative utslag for Tydal kommune. Kraftinntektene sikres godt gjennom den kompetanse vi har og de rutiner vi har bygd opp for å kontrollere dette. Det er gjennomført omfattende opplæring i 2013 for å følge opp dette videre. Dette må være en integrert del av vår egenkontroll. 4

IV. NÆRINGSUTVIKLING Næringsplanen ble vedtatt i desember 2013. Den skal være et godt redskap for oppfølging iverksetting av tiltak. Det er ikke til å legge skjul på at kommunens næringsliv har store utfordringer framover. Vi har et lite miljø, og samarbeidet innen dette miljøet er ikke helt der vi kunne ønske. Kommunens oppgave blir å legge til rette og ta initiativ gjennom næringsplanen og andre tiltak. Kommunen framtid avhenger på mange måter av hva vi kan får til på dette utviklingsområdet. V. ORGANISASJON Det er gjort få endringer i den administrative organiseringen i 2013. Vi har et velfungerende system å bygge på. Det gir grunnlag for løpende justeringer mer enn større omveltninger. Vi har gjennomført ny CAF-analyse for helle organisasjonen i 2013. Vi er nå inne i oppfølgingen av denne, bl.a. med et sterkt fokus på lederutvikling. Det politiske styringssystemet kan det være naturlig å ta opp fram mot kommunevalget i 2015. Da er i så fall tiden inne for å starte arbeidet nå. VI. LIKESTILLLING Fordeling av kjønn blant de ansatte i Tydal kommune er tradisjonelt slik det er i de fleste kommuner. Det er stort sett bare kvinner som jobber i kvinnedominerte yrker innenfor omsorgstjenesten, og bare menn som jobber i typiske mannsdominerte yrker innenfor kommunalteknisk og vaktmestertjenesten. Den administrative toppledelsen består pr 31.12.2013 av fem menn og to kvinner. For tjenesteledere, mellomledere og saksbehandlere er det en overvekt av kvinner. Tydal kommune har ikke gjennomført spesielle tiltak for å fremme likestilling i 2013. Ledersjiktet har en overvekt av kvinner, og det er ikke igangsatt spesielle tiltak for å rekruttere det underrepresenterte kjønn som pr 31.12.2013 er menn. Lønnsnivået for menn og kvinner i Tydal kommune er likt for like stillinger. Det var pr 31.12.2013 141 ansatte i Tydal kommune, 34 menn og 107 kvinner. Dette utgjør 24 % menn og 76 % kvinner. VII. SYKEFRAVÆR Sykefraværet i 2013 er redusert fra 2012, og ligger i 2013 på 4,4 %. Det er nedgang i sykefravær både når det gjelder korttidsfravær og langtidsfravær. Hovedtyngden av sykefraværet er likevel langtidssykefravær. Sykefraværet i Tydal kommune har gjennomsnittlig vært på 5,6 % i perioden 2008 2013. I 2013 var det ansatte som var sykemeldt større deler av året, og som er fulgt opp slik de skal innenfor sine arbeidsområder. I og med at slike tilfeller varierer sterkt fra år til år, vil også sykefraværsprosenten variere. VIII. DISKRIMINERING Diskriminering på etnisk grunnlag er ikke spesielt fokusert i Tydal kommune. Det synes ikke å være et stort behov for det ut fra befolkningens sammensetning. 5

Vi følger regelverket for universell utforming i våre byggeprosjekter, bl.a. adkomst til NAV-kontoret. Det betyr ikke at alle våre lokaler er oppdatert til dette nivå. Vi følger individuell tilrettelegging av arbeidsplasser, slik at alle så langt som mulig skal kunne utføre jobben ut fra sine forutsetninger. Mange slike tiltak er gjennomført. IX. ETISK STANDARD Gjennom en felles forståelse av grunnleggende prinsipper knyttet til etiske handlinger, tilstreber Tydal kommune gode, etiske handlinger i alle deler av kommunes virksomhet og blant de folkevalgte. God lov- og regelforståelse skal bidra til å sikre høy etisk standard i kommunen. Det vises for øvrig til overordna mål for Tydal kommune. 6

ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER - Tallene er ikke korrigert for lønns- og prisstigning. Befolkningsutvikling 1951 2014 Folketall 1.januar ÅR FOLKETALL 1951 784 1960 991 1970 1006 1980 967 1990 1008 2000 949 2005 902 2010 859 2011 868 2012 870 2013 865 2014 864 1.januar 2014 bor det 421 menn og 443 kvinner i Tydal. Folketallet i Tydal har på det meste vært litt over tusen innbyggere. Fra 1990 og fram til 2008 gikk folketallet ned. De siste årene har folketallet vært stabilt, mellom 860 og 870 innbyggere. Folkemengde etter alder 7

Sykefravær 2009 2010 2011 2012 2013 Sykefravær, % 6,7 4,2 5,8 5,7 4,4 Sykefraværet er redusert fra 2012, og ligger i 2013 på 4,4 % Små forskjeller i sykefraværet kan gi relativt store utslag i sykefraværsprosenten. Refundert sykelønn og refunderte fødselspenger 2009 2010 2011 2012 2013 Sum refusjoner 2.031.356 1.472.986 2.463.762 2.192.040 2.518.823 Sykefravær etter antall dager Fordelingen mellom de ulike intervallene er relativt likt sammenlignet med året før, men sykefraværet i alle intervaller er redusert fra året før. Noe variasjon er naturlig. 8

Kommunens frie inntekter Betegnelsen frie inntekter innebærer at disse inntektene ikke er bundet opp til å brukes innenfor spesielle områder. Skatt på inntekt og formue er kommunens høyeste inntekt. Eiendomsskatt og rammetilskudd følger deretter. Skatt på inntekt for formue blir utjevnet gjennom inntektssystemet. Dette betyr at eiendomsskatten i realiteten er kommunens viktigste inntekt. For 2013 hadde vi 31 millioner i formues- og inntektsskatt, og 25 millioner i eiendomsskatt. Begge disse er noe økt fra året før. Av formues- og inntektsskatten utgjør naturressursskatten 14,5 mill kr. Rammetilskuddet var på 24,3 millioner i 2013. Formues- og inntektsskatten blir som sagt utjevnet gjennom inntektssystemet. Formålet med inntektssystemet er å jevne ut ulikheter mellom kommunene for å kunne gi et mest mulig likeverdig tilbud, uavhengig av de forutsetningene som ligger i den enkelte kommune. I 2013 hadde vi en skatteinntekt på 143,3 % av landsgjennomsnittet, eller kr. 35 871 pr. innbygger. Landsgjennomsnittet for skatteinntekt pr innbygger var kr. 25 027. Vi ble trukket 5,6 millioner i inntektsutjevning gjennom inntektssystemet i 2013. Totalt har vi en nettoinntekt på 5,7 millioner av konsesjonskraften. 9

Kommunens totale driftsinntekter Illustrasjonen viser sammensetningen av kommunenes totale driftsinntekter, som utgjør 127 millioner i 2013. Sammenlignet med 2012 er dette en reduksjon på 2 % Forklaringen på reduksjonen i kommunens totale driftsinntekter er først og fremst en følge av den høye momskompensasjon i 2011 og 2012 (som følge av høyt investeringsnivå i forbindelse med bygging av Tydalshallen). Momskompensasjonen inngår som en del av kommunens frie inntekter, men blir overført til investeringsregnskapet i sin helhet. Reduksjon i momskompensasjon utgjør fra 2012 til 2013 ca. 5 millioner kroner. Det er her ikke tatt hensyn til at momskompensasjonen blir overført til investeringsregnskapet. Figurene viser at de frie inntektene er kommunens viktigste inntekter. Kommunens totale driftsutgifter Brutto driftsutgifter økte fra 125 millioner i 2012, til 130 millioner i 2013. Dette er en økning på 4 %. Økningen fra 2011 til 2012 var på 6 %. 10

Økningen er altså mindre sammenlignet med året før, men i forhold til driftsinntektene er driftsutgiftene for høye. Dette gir utslag i et negativt brutto driftsresultat. Lønn og sosiale utgifter Fra 2012 til 2013 har lønnsutgiftene økt relativt lite, kun 800.000,- De sosiale utgiftene (pensjon og arbeidsgiveravgift) er økt med 1,7 million kroner. Arbeidsgiveravgiftsprosenten i sone III er 6,4 %. Netto driftsresultat Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, og gir uttrykk for kommunens handlefrihet. Netto driftsresultat viser med andre ord hvor store midler som blir frigjort i løpet av året, og som kan disponeres til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat er den beste indikatoren på økonomisk balanse i kommunesektoren, som igjen er viktig for å sikre et godt og stabilt tjenestetilbud. Figuren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, i 2013 var dette 0,3 % mot 5 % året før. Generell anbefaling fra fylkesmannen er at netto driftsresultat minimum skal være 3 % av driftinntekter. Dette er et tydelig tegn på at kommunens driftsutgifter er for høye sammenlignet med driftsinntektene, noe som også har vært formidlet tidligere. Høy momskompensasjon i forbindelse med bygging av Tydalshallen er en medvirkende årsak til at netto driftsresultat har vært høyt de to siste årene. I perioder med store investeringer, har netto driftsresultat gitt et feilaktig bilde av kommunens økonomi. Når utgiftene har økt i samme periode, vil dette gi seg utslag som illustrert i 2013. Det er her ikke tatt hensyn til at momskompensasjonen blir overført til investeringsregnskapet. 11

Hvordan blir kommunens utgifter til drift finansiert? - Skattedekningsgrad og skatte- og rammetilskuddsgrad Skatteinntekter: Øverste søyle (rød) viser at i 2013 dekker netto skatteinntekter mindre enn 50 % av driftsutgiftene (eksl. avskrivninger). Skatteinntekter og rammetilskudd: Nederste søyle (blå) viser at i 2013 dekker netto skatteinntekter og rammetilskudd 70 % av driftsutgiftene (eksl. avskrivninger). Langsiktig lånegjeld Figuren viser sammensetningen og utviklingen av de eksterne lånene for kommunen. Total lånesaldo pr. 31.12.13 er på 82 millioner (eksl pensjonsforpliktelser). Gjeldsnivået er på et relativt høyt nivå. 12

Det er tatt opp startlån for videre tildeling i 2013, kr 3.000.000 (tilsagn gitt desember 2012). Pr. 31.12.13 har vi kr. 980.000 disponibelt til videre utlån. Det ble tatt opp lån til finansiering av investeringer på 1,7 millioner i 2013. Pr. 31.12.13 har vi 1,3 millioner i disponible lånemidler. Renteutvikling Grafen viser utviklingen i renteinntekter og renteutgifter siden 2001 (tall i tusen). Endringene fra 2001 og framover skyldes endringer i det generelle rentenivået samt størrelsen på lånegjelda. Etter at rentenivået økte fra 2007 og nådde en topp på slutten av 2008 har rentenivået de siste årene vært lavt. Selv om rentenivået nå er lavt, har økt gjeldsgrad de siste årene gitt et betydelig utslag i størrelsen på renteutgiftene. Et økt rentenivå vil gi store utslag i kommunens renteutgifter. Renteinntektene i 2013 er lavere enn året før. I henhold til finansreglementet skal 1/3 av gjeldsporteføljen ha fast rente. I 2013 ligger vi på en lavere andel fast rente. Det er gjort en vurdering om hvorvidt vi bør binde større andel av gjeldsporteføljen, men over tid er det mest lønnsomme alternativet flytende rente. I 2013 er 12 % av gjeldsporteføljen på 5-årig fast rente. Den øvrige gjeldsportefølje er på flytende p.t. rente. Kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) er plassert i bankinnskudd. 13

Sammensetning av fond Figuren viser sammensetningen og utviklingen av beholdningen av fondsmidler. Utviklingen viser en betydelig nedgang i kommunens fondsmidler fra 2009 til 2013. Disposisjonsfondet hadde en saldo på 5,9 millioner pr. 31.12.13. Det ble brukt 2,3 millioner til finansiering av investeringer i 2013, og 2,3 millioner til drift. Avsetning til disposisjonsfondet i 2013 var 2,2 millioner (budsjettert 675.000 og mindreforbruk i 2012). Næring- og omdømmefond hadde totalt en saldo på 1 million. pr. 31.12.13 (ekskl. regionale næringsfondsmidler). I 2009 ble deler av mindreforbruk i 2008 satt på bundne fond. Dette er i henhold til regnskapsprinsipp overført til disposisjonsfondet. Vi har hatt en stor økning i fondsmidler i 2009. En av årsakene til dette er endring i regnskapsprinsipp. Likviditetsreserven opphørte pr. 01.01.2010. Dette har medført at kr. 3.000.000 er avsatt til disposisjonsfondet og kr. 986.000 er avsatt til ubundne investeringsfond. Tidligere var likviditetsreserven ført som en egen egenkapitalkonto i balansen og ikke medregnet som fondsmidler. Likviditet Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgrad 1 (figur). Denne sier noe om kommunens evne til å dekke de løpende forpliktelsene. Likviditetsgrad 1 bør være høyere enn 2. I 2013 er det denne i overkant av 2. 14

Årsaken til høyere likviditet i 2013 er først og fremst økt bankinnskudd. TKE hadde ved opphør en verdi på 7 millioner i bankinnskudd som ble overført Tydal kommune. Kortsiktig gjeld er på tilsvarende nivå som i 2012 i årsskiftet. Soliditet Soliditet kan måles i egenkapitalprosent og fremmedkapitalprosent. God soliditet gir større handlefrihet, og muligheter for å frigjøre midler til finansiering av investeringer. Egenkapitalprosenten viser forholdet mellom egenkapital og totalkapital. Jo større egenkapitalprosent jo bedre er soliditeten. Fremmedkapitalprosenten viser forholdet mellom total gjeld og totalkapital. Jo lavere fremmedkapitalprosenten er, jo bedre er soliditeten. Utviklingen viser at egenkapitalprosenten synker, mens fremmedkapitalprosenten øker. Dette gir med andre ord uttrykk for at kommunens soliditet er lavere enn den har vært årene før, handlefriheten er lavere. Årsaken er økende gjeldsnivå kombinert med egenkapital på stabilt nivå som de siste to årene. 15

Forklaringer til regnskapet Regnskapet viser et regnskapsmessig mindreforbruk på ca. 400.000,- Viser for øvrig til økonomiske nøkkeltall og analyser. ANSVARSOMRÅDER MED VESENTLIGE AVVIK, STØRRE ENN 200.000 - DRIFT Tabellen viser en oversikt over de ansvarsområder som har netto over- eller underforbruk i forhold til justert budsjett som er større enn kr 200.000. Tabellen viser hovedårsakene til det totale underforbruket i regnskapet. Underforbruk på inntektsposter i regnskapet tilsier høyere inntekter enn budsjettert. Ansvarsområde Overforbruk Underforbruk 1001 Formannskap og kommunestyre 208 021 1020 Sentraladministrasjon 265 716 1021 Konsesjonskraft 511 076 1025 IKT 352 562 1029 Andre fellesutgifter 784 521 1201 Kommunekasse 232 093 2101 Tydal barne- og ungdomsskole 242 996 2201 Barnehage 513 936 4104 Næring i verneområder 238 592 5102 Byggesak, plan og oppmåling 254 914 5104 Kommunal vaktordning 323 815 5132 Kommunale bygg, anlegg og eiendommer 489 205 5134 Næringsbygg 242 239 5150 Veglys 399 245 5151 Vegdrift 202 722 5170 Avløp og rensing 332 767 8001 Skatt på inntekt og formue 653 462 8003 Rammetilskudd 606 388 9010 Renter av egne innskudd/lån, utbytte 1 180 833 SUM 3 875 912 4 159 191 1001 Formannskap og kommunestyre Overforbruket er sammensatt av overforbruk på flere forskjellige konto. I all hovedsak er dette sosiale utgifter, møtegodtgjøring, reise- og kursvirksomhet (flere politikere har deltatt på LVK-skolen i 2013). 1020 Sentraladministrasjonen Totalt viser området et overforbruk på 265.000,- Også for dette området skyldes overforbruket flere forhold. Utgifter til reise og kursvirksomhet er høye da flere har deltatt på kurs i regi av LKV (LVKskolen). Dette er nødvendig kompetanse. Utgifter til nasjonal og lokal tjenestekatalog er også ført på ansvaret. I tillegg er det mindre overforbruk på diverse konto, noe overforbruk på diverse konto for lønn og sosiale utgifter. 16

1021 Konsesjonskraft Konsesjonskrafta ble i 2013 solgt til 29 øre/kwh. Uttak av konsesjonskraft for år 2013 har vært 6,50 øre/kwh. Tildelt energimengden i 2013 på 26,943 GWh, dette meldes inn årlig (basert på «kommunens alminnelige elektrisitetsforsyning»). 1025 EDB Årsaken til avviket er underforbruk i Værnesregionen. Underforbruket i Værnesregionen skyldes tilskudd fra Helsedir/helsenett/FMNT/FMST. 1029 Andre fellesutgifter Overforbruket skyldes i hovedsak utgifter til KLP. Utgiftene her budsjetteres etter beregninger fra KLP, men viser seg å være vanskelig å anslå. Premieavvik pensjon er lavere enn budsjettert (føres som inntekt året det oppstår, og deretter som utgift i årene etter). Ekstraordinære innbetalinger/reguleringspremien til KLP er lavere enn budsjettert, men ikke tilsvarende som differansen i premieavvik. Ellers er det noe avvik på andre konto. 1201 Kommunekasse Andel av fellesutgifter til Værnesregionen skatteoppkrever, arbeidsgiverkontroll og lønn/regnskap er regnskapsført her. Disse har vært lavere enn budsjettert. 2101 Tydal barne- og ungdomsskole Regnskapet viser et overforbruk på kr 243 000. Dette skyldes høyere lønnsutgifter enn forutsatt på grunn av endret behov for bemanning fra og med skolestart i august 2013. 2201 Barnehage Barnehagen sitt overforbruk skyldes i stor grad lønn, som fastlønn og vikar. Fastlønna ble berørt av diverse tilretteleggingstiltak som det ikke var budsjettert for. I tillegg er det tatt inn Tydal kommune sin andel i regionkonsulent stillinga på 30.000,- i barnehagens regnskap. Barnehagen har også overforbruk på diverse poster som kontorrekvisita, matvarer, servering, annet forbruksmateriell og diverse inventar og utstyr. Dette skyldes noen uforutsette utgifter som ødelagt kjøleskap, bord, og forbruksmateriell som ikke er lagt inn i ramma på starten av året. 4104 Næring i verneområder Et overforbruk i 2013 skyldes delvis lønnskostnader, samt at budsjetterte inntekter var høyere enn de faktiske. Det er og en forskyving av utbetalingene hvilket innebærer at mellom 25-100 % av søknadsbeløpene fra eksterne partners utbetales året etter de ble bevilget. 5102 Byggesak, plan, oppmåling Ansvarsområde 5102 må sees i sammenheng med ansvarsområde 5101. Årsaken til mindreforbruket er redusert kjøp av tjenester, økte gebyrinntekter og at en del utgifter som er område er ført på 5101 kunne ha vært ført på dette ansvarsområdet. 5104 Kommunal vaktordning Utgiftene til vaktordningen skal fordeles og dekkes av de forskjellige driftsområdene. Dette året er det kun foretatt fordeling på funksjon, og ikke fordeling på de forskjellige ansvarene innenfor område 5. Dette vil korrigeres neste år. Samlet kostnad for vaktordningen fremkommer slik på regnskapet, men totale utgifter for ansvarsområde teknikk og miljø vil bli den samme. 5132 Kommunale bygg, anlegg og eiendommer 17

Som redegjort for i halvårsrapporten og statusrapporten 30.09. og i årsmeldingen, er det vanskelig å overholde budsjettrammen og samtidig opprettholde en forsvarlig drift av de kommunale bygningene uten at dette vil ha store konsekvenser for de ulike brukergruppene. Når akutte og ikke planlagte hendelser og driftsproblemer skjer i løpet av året må det derfor iverksettes tiltak. Samtidig er fordelingen mellom det nye ansvarsområde 5134 og 5132 ennå ikke god nok. 5134 Næringsbygg Det vises til ansvarsområde 5132 som må sees i sammenheng med dette området. Overforbruket på område 5132 ville ha vært en del mindre ved en bedre fordeling. Mindreforbruket på dette området ville derav ikke ha vært stort. 5150 Veglys Manglende fakturering av strømutgiftene fra leverandøren sammen med redusert driftsvedlikehold er årsaken til mindreforbruket. 5151 Vegdrift Som redegjort for i halvårsrapporten og statusrapporten 30.09. har vintersesongen vært helt spesiell med mye frost, igjenfrosne stikkrenner og bekkeløp. Vårløsningen medførte også en del skader på vegnettet. Samtidig har vinteren vært mer på det normale hva angår snørydding og strøing. 5170 Avløp og rensing På dette området har vi hatt et normalår hva angår ledningsanleggene. Vi har hatt en del driftsproblemer som har medført økte utgifter på Stugudal renseanlegg. Disse utgiftene er belastet byggeprosjektet, men det hadde vært mer riktig at disse hadde vært ført på driftsposten som har et mindreforbruk. 8001 Skatt på inntekt og formue Høyere skatt på inntekt og formue enn budsjettert. 8003 Rammetilskudd Lavere inntekter fra rammeoverføring enn budsjettert. Henger sammen med skatt på inntekt og formue. 9010 Renter av egne innskudd/lån, utbytte Faktisk rentenivå lavere enn budsjettert. 18

ANSVARSOMRÅDER MED VESENTLIGE AVVIK, INVESTERING Ansvar 5132: Investeringstiltak Regnskap 2013 Reg.budsjett 2013 Avvik Merknad Tydalshallen 1.105.358 0 1.105 1 Nye lokaler 1.544.514 1.300 244 2 ambulansetjenesten Driftskontrollanl. 339.360 300 39 3 Nødstrømsaggregat 1.463.172 1.200 263 4 Ny brannstasjon 307.152 600-293 5 Totalt har ansvarsområde 5132 et avvik i investeringsregnskapet på 1,4 millioner kroner. Under er det gitt en forklaring basert på de ulike prosjektene. Det er foretatt en budsjettjustering for ansvar 5132 i 2013 (KS 57/13). 1. Bygging av Tydalshallen gjennomført som planlagt. Utgiftene som påløp i 2013 var opprinnelig budsjettert i 2012. Endelig byggeregnskap vil bli lagt frem i 2014. 2. Nye lokaler ambulansetjenesten ferdigstilt. Kostnadene ble langt høyere enn beregnet. Ambulanse Midt Norge sine krav var mye høyere enn forventet. Leieprisen som ble fremforhandlet viser at kommunens investering blir nedbetalt godt innenfor leieavtalens varighet. 3. Sentral driftskontroll gjennomført som planlagt. 4. Etablering av nødstrømsaggregat ble ferdigstilt om høsten og ble satt på prøve under stormen IVAR. Kostnadene ble noe høyere enn forventet. Årsaken er utgiftene med nettilknytning og tilleggsutstyr. 5. Innredning av ny brannstasjon gjennomført som planlagt 19

KOSTRA Alle kommuner har siden 2001 vært pålagt å føre regnskapet etter KOSTRA-standard (KOmmune- STat-RApportering). KOSTRA er et nasjonalt styringssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Rapporteringen administreres og tilrettelegges av Statistisk sentralbyrå (SSB). KOSTRA gir kommunene mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner, samt sammenligning med seg selv over år. KOSTRA-tallene blir mer og mer brukt av regjeringen for å gi tilskudd til kommunene. Nøkkeltallene som ligger til grunn for sammenligningen forteller utelukkende hvor mye en kommune bruker på de enkelte tjenesteområdene i forhold til sammenligningsgruppa ingenting om hvorfor det er slik. Nøkkeltallet er utgangspunktet for å finne ut hvorfor det er slik, om man ønsker at det skal være slik eller om det er mulig å oppnå et bedre samlet tjenestetilbud gjennom å disponere på en annen måte. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som rapporterer på tre dimensjoner: Ressurser Brukere Målgrupper For å kunne si noe om dette brukes det tre indikatorer: Prioritering Produktivitet Dekningsgrad PRIORITERING Prioriteringsindikatoren skal si noe om hvor mye av egne midler kommunen bruker på de ulike tjenesteområdene. En tjeneste anses å være høyt prioritert når kommunen bruker en relativt stor andel av ressursene på det aktuelle tjenesteområdet. Det er flere elementer som kan bidra til å forklare eventuelle forskjeller mellom kommunene. Høyt utgiftsbehov Prioritering Høye inntekter PRODUKTIVITET Produktivitetsindikatoren er ment å gjenspeile hva det koster å produsere en enhet av tjenesten. Produktiviteten anses som høy dersom ressursbruken er lav i forhold til tjenesteproduksjon. Produksjonene blir målt ved antall mottakere og det blir ikke tatt hensyn til variasjoner i kvaliteten på tjenestene som brukerne mottar. Det blir heller ikke tatt hensyn til variasjoner i brukernes behov eller pleietyngde. Det kan derfor være flere tolkninger av hvorfor utgiftene per mottaker kan være høyere i en kommune sammenlignet med andre. Lav produktivitet betyr at kommunen får lite produksjon igjen i forhold til hvor mye midler man bruker på tjenesten. Høy kvalitet betyr at brukerne mottar relativt gode tjenester og/eller at tilbudet er mer omfattende. Høye enhetskostnader betyr at det er relativt dyrt å produsere tjenester som følge av for eksempel smådriftsulemper, lange reiseavstander, flere tunge brukere eller høyt lønnsnivå som følge av for eksempel høy gjennomsnittsalder og/eller høyt utdannet personale.. 20

Det er likevel ingen direkte sammenheng om man bruker mer eller mindre ressurser per bruker på en tjeneste enn gjennomsnittet i en kostragruppe, og kvaliteten på tjenesten. På bakgrunn av de redegjørelsene som er gjort her, er det viktig å ikke vurdere kostratallene ukritisk. DEKNINGSGRAD Dekningsgradsindikatorene viser andel av innbyggere i målgruppen som har/mottar tjenestetilbud. Det er ikke gjort analyser i forhold til dekningsgrad. TYDAL OG SAMMENLIGNINGSGRUPPER I KOSTRA blir det gjort en gruppering av kommunene. Dette er for å gjøre det mulig å sammenligne like kommuner. Plasseringen i kommunegruppen er bestemt av forhold som inntektspotensialet, utgiftsbehov og demografiske forhold. Tydal havner i kommunegruppe 16, som består av de 10 kommunene i landet med høyest frie disponible inntekter per innbygger. I utgangspunktet anbefales det at kommunen forholder seg til den KOSTRA-gruppen den tilhører. Kommunegruppe 16 er en relativt liten gruppe sammenlignet med andre grupper i KOSTRA, og det bør bemerkes at relativt små endringer i en av kommunene kan gi stort utslag i tallene. I denne analysen er det også brukt kommunegruppe 06 som sammenligningsgruppe. Kommunegruppe 6 består av 58 små kommune med høye enhetskostnader per innbygger og høye frie disponible inntekter. Dette er med andre ord en større gruppe med kommuner som er sammenlignbare med Tydal kommune. I de påfølgende figurer er Tydal, Landsgjennomsnittet utenom Oslo, Kommunegruppe 06, kommunegruppe 16 ført opp som henholdsvis Tydal, LuO, K06 og K16. Det er gjort analyser av de siste tre årene. Det er gjort noen justeringer i forhold til de fremstillinger som er gitt tidligere. Dette er gjort etter anbefalinger fra fylkesmannen og interne vurderinger. Foreløpige tall fra KOSTRA ble publisert 17.mars. Det er disse tallene som er brukt i fremstillingen. Avvik kan forekomme i forhold til de endelige tall som publiseres senere på året. 21

FINANSIELLE NØKKELTALL DRIFTSUTGIFTER PER INNBYGGER Det er de løpende inntektene og innbetalingene som setter rammen for hvor store utgifter kommunen kan dekke i driftsregnskapet. Sammenlignet med utvalgte grupper, har Tydal kommune høye driftsutgifter pr innbygger. Kostnadene ved å tilby samme tjeneste i en liten kommune vil i utgangspunktet ofte være høyere enn i en større kommune på grunn av smådriftsulemper. Men likevel bør kommunens driftsnivå vurderes kritisk fremover, både med bakgrunn i størrelsen på driftsinntektene og nivået på driftsutgiftene generelt. Tydal hadde ved slutten av forrige år 864 innbyggere. I kombinasjon med høyt driftsnivå, vil dette gi utslag i høye driftsutgifter per innbygger. Tydal har vært og ønsker å være en kommune som leverer gode tjenester til brukere og innbyggere, noe flere undersøkelser også viser at kommunen gjør. Gode tjenester kan ha sammenheng med høy ressursbruk, men det er ingen direkte sammenheng. Det er andre faktorer som også er med på å gi gode tjenester, som for eksempel kvalifiserte fagpersoner. Det bør være mulig å oppnå samme kvalitet i tjenesten med mer effektiv drift enn det vi har i dag. Oversikten viser at den generelle trenden i hele landet, er at brutto driftsutgifter per innbygger stadig øker. DRIFTSINNTEKTER PER INNBYGGER Driftsinntektene består av skatter, rammetilskudd, andre overføringer fra staten salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt og andre driftsinntekter. Tydal har høye driftsinntekter pr innbygger. Noe av forklaringen I 2011-2012 er momskompensasjon av investeringer. Dette gir en reduksjon i driftsinntektene i 2013. 22

LANGSIKTIG GJELD I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER Låneopptak i forbindelse med bygging av Tydalshallen er hovedforklaringen på at netto lånegjeld øker mye i 2012. Det er valgt å ikke vurdere lånegjeld pr innbygger, da innbyggertall ikke er avgjørende for evnen en kommune har til å dekke de finansielle utgiftene. Det må likevel nevnes at pr innbygger er lånegjeld i Tydal naturlig nok er på et høyt nivå, og samtidig er de totale driftsutgiftene høye i Tydal sammenlignet med andre. Større låneopptak i de nærmeste årene fremover er ikke anbefalt. Pensjonsforpliktelsene til kommunen er ikke med her. Om man også inkluderer pensjonsforpliktelsene ligger Tydal på et høyt nivå og høyere enn alle sammenligningsgruppene. Pensjonsforpliktelsene økte noe i 2013 da vi overtok pensjonsforpliktelser i TKE. DISPOSISJONSFOND I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER Disposisjonsfondet er kommunens økonomiske buffer. I Tydal har denne vært solid og på et høyt nivå tidligere. Store investeringer de siste årene, samtidig med bruk av disposisjonsfondet i drift, har krympet størrelsen på disposisjonsfondet betraktelig. Nivået er ved utgangen av 2013 lavt. Dette betyr at bruk av disposisjonsfondet i årene fremover må vurderes kritisk. Større reduksjoner i disposisjonsfondet er ikke anbefalt, og bruk anbefales kun i særskilte tilfeller. Det er spesielt ikke anbefalt å bruke disposisjonsfondet i drift. Inkluderer ikke mindreforbruk i 2013. 23

NETTO DRIFTSRESULTAT Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi betrakter netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter som hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Utvalget mener kommunene bør ha et positivt netto driftsresultat på minimum 3 % av totale driftsinntekter. Netto driftsresultat er i 2013 nede på 0,3 %. Dette er for lavt. Vi må ta grep for å redusere utgiftsnivået. Årsaken til at vi har så stor reduksjon fra 2012 til 2013 er at momskompensasjonen i 2012 var meget høy på grunn av høyt investeringsnivå. Dette har gitt et «kunstig høyt» driftsresultat i noen år. 24

PRODUKTIVITET - analyser for utvalgte tjenesteområder Det er benyttet netto driftsutgifter pr. mottaker av tjenesten/aldergruppe brukes for produktivitet. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. UTGIFTER I GRUNNSKOLESEKTOREN Driftsutgifter til skolesektoren vil normalt avhenge av: -lærertetthet -skolestruktur - antall skoler i kommunen - lærernes ansiennitet - antall elever med særskilte behov - forbruksmateriell og inventar. Dette er faktorer som kan forklare variasjoner mellom kommunene. Tallene viser at Tydal ligger over sammenligningsgruppene når det gjelder ressursbruk pr elev. Netto driftsutgifter pr. elev er redusert i 2013 sammenlignet med året før, men Tydal ligger likevel høyt sammenlignet med andre. Antall lærertimer er noe redusert fra 2012 til 2013. Tallene viser at andelen elever med spesialundervisning er på et høyt nivå sammenlignet med andre. Av dette følger at andelen timer i spesialundervisning av antall lærertimer totalt er høy, og økende. Lønnsutgifter pr elev er høy, klassedeling er beholdt i mange fag. Utgifter til skolelokaler pr barn er høy (renhold, vaktmester, vedlikehold etc.). Samtidig er elevtallet er gått ned de siste årene. Tydal har et fallende innbyggertall i aldersgruppe 6-15 år. Alt annet likt, vil dette gi økte driftsutgifter per elev. 25

UTGIFTER I BARNEHAGESEKTOREN Omfang av tilbud, kvalitet i tjenesten, andel ressurskrevende brukere, gjennomsnittsalder og utdanningsnivå blant personalet er faktorer som påvirker driftsutgiftene i barnehagesektoren. Også i barnehagesektoren er nivået på utgiftene i forhold til antall barn i barnehagen høy, og utgiftene øker mye i perioden. Det er en liten økning i barnetallet fra 2011 til 2013 (4 barn). Andelen ansatte med godkjent barnehagelærerutdanning er høy sammenlignet med andre grupper, og økt de siste to årene på grunn av statlig pedagognorm. Antall pedagoger pr. barn er høyt. Pedagoger i Tydal har flere planleggingstimer pr. uker enn andre steder, også dette er økt de to siste årene (lokal særavtale). Styrerressurs pr barn er høy, dette har sammenheng med organisering. Utgifter til lokaler pr barn er høy (renhold, vaktmester, vedlikehold etc.). Leke og oppholdsareal er på et høyt nivå sammenlignet med andre. UTGIFTER I PLEIE OG OMSORGSTJENESTER Variasjoner mellom kommunene i driftsutgifter vil normalt bestå av en kombinasjon av vekting mellom: - hjemmetjeneste/institusjon - årsverk pr bruker - prioritering/dekningsgrad til tjenesten generelt - omfanget av psykisk utviklingshemmede og funksjonshemmede. Netto driftsutgifter pr. innbygger over 67 år ligger høyere enn landsgjennomsnittet i Tydal, men lavere enn de andre sammenligningsgruppene. Tydal har høy dekningsgrad på tjenester, og bruker mer på institusjon i forhold til hjemmetjeneste enn landsgjennomsnittet. Bruk av institusjon gir høyere utgifter enn bruk av hjemmetjenester. Grunnen til at vi på tross av at dette ikke har et høyere nivå på utgifter pr. mottaker skyldes at 26

kommunen ikke har brukere med særlig ressurskrevende tjenester. I sammenligningsgruppene ser vi en liten nedgang i utgiftene fra året før. På landsbasis og i Tydal er utgiftene de samme som i 2012. PRIORITERING Netto driftsutgifter på områder i prosent av totale netto driftsutgifter. I sammenligningene nedenfor er det gjort et utvalg av de største tjenesteområdene i kommunen. Fordelingen viser hvordan ressursene er fordelt mellom områdene i 2013. Det er ikke gjort noen videre analyse av hvorfor fordelingen er slik den er, om den skal være slik eller om man bør omprioritere ressurser. Det er her kun gjort en sammenligning med kommunegruppe 6 i 2013 (kommunegruppe 6 består av små kommuner med høye enhetskostnader og høye inntekter). 27

ANSVARSOMRÅDE 1 POLITISK STYRING OG FELLESFUNKSJONER 1001 FORMANNSKAP OG KOMMUNESTYRE I. Ansvarsområdets oppgaver Ansvarsområdet omfatter formannskapets og kommunestyrets drift og aktiviteter. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 1 829 1 621 1 768 Antall årsverk 1 III. Evaluering drift Formannskapet og kommunestyret er godtgjort med ett årsverk (ordfører). Øvrige formannskapsmedlemmer har hatt en fast godtgjørelse på kr 30.000 hver i 2013. I tillegg kommer møtegodtgjørelse. Kurs- og reiseutgifter har vært høye i 2013, ellers noe overforbruk på andre konto. 1002 RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE I. Ansvarsområdets oppgaver Det vises til egen årsmelding for rådet. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 32 50 38 1003 ANDRE POLITISKE RÅD OG UTVALG I. Ansvarsområdets oppgaver Omfatter aktiviteter i forbindelse med blant annet: Utvalg for helse, miljø og oppvekst (HOK) Utvalg for areal, miljø og teknikk (AMT) Byggekomité Tydalshallen II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 159 163 156 28

Komiteledere hadde en fast godtgjørelse på 30.000,- hver i 2013. Antall behandlede saker 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Kommunestyret 69 62 61 65 80 61 Formannskap 95 115 98 103 109 103 Arbeidsmiljøutv 2 Personalutvalg 26 Administrasjonsutvalg 8 5 4 0 1 2 Råd for eldre og funksjonshemmede 18 21 24 20 19 16 Ungdomsråd 9 10 11 8 7 8 Utvalg HOK 42 32 36 40 32 32 Utvalg AMT 46 51 49 51 80 85 1004 OVERFORMYNDERI I. Ansvarsområdets oppgaver Utgangspunktet for overformynderienes arbeid er et ønske om å beskytte og hjelpe personer som ikke i rimelig grad kan ivareta sine egne interesser, særlig når det gjelder forvaltning av egne midler, og på avtalerettslige områder. Oppgavene reguleres av bestemmelsene i vergemålsloven. Vergemålsreformen og ny vergelov ble vedtatt våren 2010. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag overtok i den forbindelse ansvaret for den lokale vergemålsforvaltningen fra 1.7.2013. Ansvaret utgår etter 2013. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 34 22 38 1005 PARTISTØTTE II.Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 40 40 40 III. Evaluering drift Det er utbetalt kr. 40.000 i partistøtte i 2013. I sak K-48/07 ble nye prinsipper for fordeling av partistøtte vedtatt. Støtten fordeles slik: Kommunal partistøtte gis til de grupperinger som har representanter i kommunestyret. 1. 20 % av budsjettert beløp gis som grunnstøtte (flatt). 2. 80 % av budsjettert beløp gis som stemmestøtte. 3. I valgår reguleres støtten på valgtidspunktet. 29

1006 KOMMUNE- OG STORTINGSVALG I. Ansvarsområdets oppgaver Gjennomføring av kommunestyrevalg, fylkestingsvalg, stortingsvalg og sametingsvalg. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 39 83 1 III. Evaluering drift Stortings- og sametingsvalg ble gjennomført på en korrekt og effektiv måte. Alle aktuelle systemer fungerte. Vi hadde et mindre avvik som ble forklart i valgboka. Forklaringen til underforbruket på ansvaret, er at det i 2013 ble innført et nytt nasjonalt valgsystem som ikke innbefattet lisens som tidligere valgsystem. 1007 REVISJON/KONTROLLUTVALG I. Ansvarsområdets oppgaver Revisjon og kontrollutvalg er organisert i to selskap, Revisjon Midt-Norge IKS og Kontrollutvalgssekretariatet Midt-Norge IKS (Kon-Sek). Det vises for øvrig til egne årsmeldinger for revisjon og kontrollutvalg. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 476 504 468 1009 TILLEGGS- OG NYE BEVILGNINGER II.Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 0 200 0 III. Evaluering drift Det var i budsjettet for 2013 avsatt 200.000 til reserverte tilleggs- og nye bevilgninger. Det ble ikke bevilget noe av dette i 2013. 30

1020 SENTRALADMINISTRASJON I. Ansvarsområdets oppgaver Under dette ansvarsområdet inngår rådmann, fagsjefer og personalrådgiver. Hovedoppgaven er samordning av kommunens totale virksomhet. Dette innebærer blant annet tilrettelegging av saker og planer for politisk behandling, samt iverksetting av politiske vedtak. Sekretariatsfunksjoner for kommunestyre, formannskap, HOK, AMT, råd for eldre og funksjonshemmede, arbeidsmiljøutvalg og administrasjonsutvalg ligger til sentraladministrasjonen. Oppfølging av internt arbeid gjennom tjenesteledermøter og samarbeid med fagorganisasjonene gjennom partssammensatt utvalg ligger til ansvarsområdet. Videre koordinering av personaladministrasjon og ansettelser. Representasjoner utad på møter og konferanser i regi av interkommunalt samarbeid og interesseorganisasjoner (LVK, USS, KS m.fl.) II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 4 927 4 662 4 585 Antall årsverk 7,2 III. Evaluering drift Ledergruppa består nå av i alt syv personer. Dette er rådmannen, økonomisjef, personalrådgiver, oppvekst- og servicesjef, næring- og kultursjef, teknisk sjef og helse- og sosialsjef. Kommuneplanlegger har vært underlagt ansvar 1020, men stillingen er holdt vakant fra 1.12.2013. Det er ansatt en ressurs i 20 % for utforming av kommunens kvalitetsside. Totalt viser området et overforbruk på 265.000,- Overforbruket skyldes flere forhold. Utgifter til reise og kursvirksomhet er høyere enn budsjettert. Utgifter til nasjonal og lokal tjenestekatalog er også ført på ansvaret. I tillegg er det mindre overforbruk på diverse konto. IV. Måloppnåelse - Det arbeides fremdeles med plan for kompetanseutvikling. - Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel videreføres i 2014. Strategisk næringsplan er vedtatt i 2013. - Evaluering av hele organisasjonen med kvalitetsverktøyet CAF er gjennomført i 2013. Det er fokus på kvalitetsutvikling i leder- og tjenesteledermøter. - Det er nå totalt 5 lærlinger ansatt i kommunen. 1021 KONSESJONSKRAFT II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift -5 771-5 260-6 097 31

III. Evaluering drift Konsesjonskrafta ble i 2013 solgt til 29 øre/kwh. Uttak av konsesjonskraft for år 2013 har vært 6,50 øre/kwh. Tildelt energimengden i 2013 på 26,943 GWh, dette meldes inn årlig (basert på «kommunens alminnelige elektrisitetsforsyning»). Totalt har vi ca. 8 millioner i inntekt av konsesjonskraften, mens innkjøpsprisen var på ca. 2 millioner. Regnskapet viser en netto inntekt på 5,7 millioner. Erstatningskraft fra Kistafossen (ca. 2 GWh) brukes i kommunens egne bygg, og kommer som et fratrekk på kraftavregning fra Trønderenergi. Dette er nytt fra 2013 og gjøres for å unngå skatteplikt av erstatningskrafta (skattebestemmelsene for erstatningskraft avviker fra skattebestemmelsene for konsesjonskraft). 1022 KONSESJONSAVGIFT II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift -4 798-4 798-4 798 III. Evaluering drift Konsesjonsavgiftene er på 4.797.717 i 2013. Inntektene avsettes i sin helhet til næringsfondet. Det er i 2013 brukt 3.790.000 av næringsfondet til kommunal drift, hvor 200.000 er bevilget Prosjekt Sylan. 1023 AVTALEFESTET PENSJON II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 371 365 399 1024 BEDRIFTSHELSETJENESTE I. Ansvarsområdets oppgaver Fra 01.01.2008 har vi hatt avtale om bedriftshelsetjeneste med Selbu Bedriftshelsetjeneste. For mer detaljert oversikt vises til egen årsmelding. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 151 138 152 32

1025 IKT I. Ansvarsområdets oppgaver Arbeidsoppgavene er løpende drift av kommunens EDB-anlegg, intern bistand, telefonsentral, mobiltelefoni, avtaler og kontakt med leverandører samt planlegging av nye investeringer. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 2 555 2 908 2 188 III. Evaluering drift Bruken av ressurser til drift har stort sett gått som planlagt. Store deler av driftsbudsjettet går til drift av felles løsninger i Værnesregionen. Disse utgiftene forskotteres av Stjørdal kommune. I Værnesregionen har vi i 2013 hatt et underforbruk. Ekstern finansiering i form av salgsinntekter, skjønnsmidler og midler fra Norsk Helsenett medfører at faktiske kostnader fordelt på kommunene ligger under budsjett. Lokalt er grunnlaget for å få på plass fiberkabel mot teknisk drift og branngarasjen utført.. Deler av strekningen blir det leid fiber fra Infonett. Arbeidet blir sluttført i løpet av våren 2014. IV. Måloppnåelse Gjennom samarbeidet i Værnesregionen har vi fått på plass infrastruktur og tekniske løsninger som gjør at Tydal kommune står godt rustet til å møte framtidas krav om kvalitet, sikkerhet og stabilitet. V. Evaluering investering Investeringstiltak Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Merkn Investeringer 393 603 593 1 Værnesregionen 1. Investeringsregnskapet for 2013 skulle egentlig vært 528. Faktura fra Stjørdal kommune på kr 135 inkl mva, er ført på drift. Totalt gir dette et avvik på kr 75 som skyldes ikke gjennomførte investeringstiltak i Værnesregionen. 1026 OPPLÆRING I. Ansvarsområdets oppgaver Disponering av midler til opplæring. II. Ressursbruk 33

Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 528 395 394 III. Evaluering drift Noe overforbruk i 2013. Kompetansekrav i norske kommuner øker for hvert år, tildeling av opplæringsmidler må derfor vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle. Utgifter i forbindelse med CAFevalueringen er ført her. Vi ble innvilget 200.000 i OU-midler fra KS til å gjennomføre CAF i 2013. IV. Måloppnåelse Enhetene har fått tildelt midler etter behov. Det er økt krav til kompetanse. Det er ønskelig med en mer detaljert fordeling mellom enhetene i opplæringsplanen. 1027 MOT I. Ansvarsområdets oppgaver I 2010 inngikk Tydal kommune en Lokalsamfunn med MOT-avtale. Lokalsamfunn med MOT skal synliggjøre at MOT ikke er et ensidig skoleprogram, men må ses i en helhetssammenheng. Hensikten er å tydeliggjøre lokale nettverk og strukturen rundt grupper som forholder seg til hverandre i nærmiljøet. Det skal styrke og synliggjøre enda større forankring på lederplan i kommune og skole. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 47 61 79 III. Evaluering drift For MOT-avtalen har vi i 2013 betalt 46.000 for lisensdelen og undervisningsdelen. I tillegg kommer noe andre utgifter. Ny MOT-informatør ble ansatt i 2013, og utgiftene har vært noe under forventet i «overgangsfasen». 1028 PERSONVERNOMBUD - VÆRNESREGIONEN I. Ansvarsområdets oppgaver Personvernombudet startet 01.06.2012. Samarbeid mellom kommunene Meråker, Frosta Selbu, Stjørdal og Tydal. Tydal kommune er vertskommune. Personvern er et begrep med mange nyanser og ulike forståelser av. Det finnes derfor ikke én presis og god definisjon på hva personvern er. Enkelt sagt handler personvern om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger. II. Ressursbruk 34

Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 0 0-33 III. Evaluering drift Regnskapet skal balansere i null, da utgiftene er forutsatt dekket av samarbeidskommuner. Kontaktmøter med vertskommune gjennomføres fire ganger årlig. Se for øvrig egen årsrapport Værnesregionen. 1029 ANDRE FELLESUTGIFTER I. Ansvarsområdets oppgaver Andre fellesutgifter omfatter blant annet reguleringspremie og premieavvik til KLP, felles innkjøp av kontormateriell, bevertning på møter/kurs, porto, annonsering, kopieringsutgifter/leasing av kopimaskiner, forsikring av personell, konsulenttjenester/juridisk bistand, kontingenter, tilskudd til lokale media mv. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 5 523 4 739 4 268 III. Evaluering drift Utgifter til KLP øker stadig, og premieavviket er i utgangen av 2013 på 9,1 millioner. Dette er forpliktelser kommunen må dekke over de neste 10 årene. Samtidig øker størrelsen på premieavviket for hvert år. Utgiftene og forpliktelsene vi har overfor KLP vil bli høy i årene fremover. Det er i hovedsak utgifter til KLP som forklarer overforbruket. Det budsjetteres etter beregninger fra KLP, men det viser seg at dette er vanskelig å budsjettere. Vi har betalt kr. 460.000 i kontingenter i 2013. Arbeidstakeres andel til OU-fond er ført til fradrag på kontoen. Kontingenter som er belastet dette området er blant annet: KS kr 226.000 USS kr 30.000 LVK kr 117.000 IKA Trøndelag 108.000 Tilskudd til lokale media er utbetalt i henhold til budsjett med kr. 70.000 til Nea Radio og kr. 20.000 til Selbyggen. Utgifter til VR sekretariat, personvernombud og innkjøp, samt SLT-koordinator er utgiftsført på dette ansvaret. 35

Egenkapitalinnskudd KLP som regnskapsførers i investering var i 2013 på 334.000,- 1030 KIRKER II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 1 100 1 100 1 150 III. Evaluering drift Overføringer i henhold til budsjett. 1031 KIRKEGÅRDER II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 50 50 50 III. Evaluering drift Overføringer i henhold til budsjett 1032 RELIGIØSE FORMÅL I. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 10 10 18 II. Evaluering drift Overføringer er gjort i henhold til gjeldende bestemmelser. Det er gitt tilskudd til følgende trossamfunn i 2013: Den Islandske evangeliske- lutherske menighet i Norge Den Katolske Kirke i Midt-Norge, Trondheim stift Humanetisk forbund Svenska Margaretaförsamlingen i Oslo 1033 TKE (AVVIKLING) I. Ansvarsområdets oppgaver TKE ble avviklet 31.12.2012. Likevel er det brukt mye tid og ressurser i 2013 for å rydde opp og gjøre nødvendige tiltak for å få avviklet selskapet. Kostnader og inntekter i forbindelse med avviklingen er ført på dette ansvaret. 36

II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift -50 0 III. Evaluering drift Det er leid inn konsulentbistand til store deler av prosessen i første halvår 2013. Det er gjort en større jobb for å rydde i arkivet på TKE. Kostnader for ordningsarbeid hos IKA Trøndelag er ca. 200.000,- Det ble i sak KS-43/13 gjort en budsjettjustering, hvor 1.050.000,- ble bevilget fra disposisjonsfondet. Budsjettet ble deretter justert i null. Totale regnskapsførte utgifter i 2013 har vært 1,8 millioner. Inntekter utenom bevilgningen fra disposisjonsfondet, er med andre ord ca. 800.000,- (dette er viderefakturering til Trønderenergi og Infonett Røros, salg av div. utstyr og utbytte fra Trønderenergi). 1101 OFFENTLIG SERVICEKONTOR I. Ansvarsområdets oppgaver Servicekontoret skal betjene publikum eksternt og ansatte internt. Av oppgaver som er sentrale kan det nevnes: Skrankefunksjon Sentralbord Arkivtjenester/dokumentbehandling/Post Utvalgsbehandling Hytteregister og kommunale avgifter Leieavtaler Merkantile tjenester for skole og for helse og omsorg. Utvikling, drift og koordinering av kommunenes hjemmesider, intranett og sosiale media. Turistkontor i servicekontoret og koordinering av turistkontor Ås og Stugudal. NAV er i en viss utstrekning representert i servicekontoret. Sentralbordet mottar henvendelser som må behandles, og det utføres andre tjenester i tillegg. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 2.918 2.812 2.712 Antall årsverk 5,9 37

Lønn pensjon og arbeidsgiveravgift har merforbruk på 150.000,- Kjøp fra IKS, som er budsjettert med 258.000,- er ikke brukt på grunn av at man ikke rakk å overføre gammelt arkivmateriale til IKA Trøndelag før årsskiftet. Dette satt opp som tiltak i 2014. III. Evaluering drift Servicekontoret har hatt jevn god drift med lite sykmelding. Enda en ny medarbeider fra TKE har kommet inn, og det oppleves som om vi styrker oss både i å løse oppgavene og den generelle driften av kontoret. Vi ser at samarbeidet i Værnesregionen har vært viktig også i år. Dette gjelder både faglig og som utviklingsarbeid. Dette har vi prioritert. IV. Måloppnåelse Arkivtjenesten har hatt som mål å få overlevert arkivmateriale fram til 1994 til IKA Trøndelag i løpet av 2013, men på grunn andre prosjekter som arkivleder måtte delta på, ble gjennomføringen flyttet til våren 2014. Felles «kulturkalender/hva skjer i Tydal» har blitt etablert i Værnesregionen, og servicekontoret har vært med på dette arbeidet. Servicekontoret har også deltatt i regjeringens digitaliseringsprogram «Svar ut» og «EDU» i 2013. Dette er prosjekter som handler om digitalt førstevalg. I tillegg har man påbegynt en forstudie der man ser på om det er grunnlag for «Felles sentralbordtjeneste i Værnesregionen». Dette arbeidet er ikke avsluttet. Den vanlige driften har servicekontoret løst godt, og de utfordringer som har kommet underveis har det vært stor evne til å løse på gode måter. Tilbakemeldingene fra andre er at de opplever en høy grad av service. 1201 KOMMUNEKASSE I. Ansvarsområdets oppgaver Vi har 1 årsverk fordelt på 4 stk, som ivaretar oppgaver lokalt på lønn og regnskap. 3 årsverk jobber med fakturabehandling for Værnesregionen. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 2 313 4 545 2 339 Antall årsverk 1 Mindreforbruket på årets regnskap skyldes at kostnadene fra Tjenestesenteret for Lønn og Regnskap og Skatt i Værnesregionen er lavere enn budsjettert. 38

1301 NAV I. Ansvarsområdets oppgaver Formålet med NAV er å skape, utvikle og drifte en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning som er tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov - basert på en helhetlig og samordnet anvendelse av aktuelt lovverk. NAV er et partsamarbeid mellom stat og kommune, som bl.a innebærer gjensidig bistand i saker som gjelder den enkelte brukeren. Alle oppgaver i NAV er hjemlet i lover, forskrifter og rundskriv. NAV Tydal har 0,5 årsverk disponibelt for utøvelse av kommunale oppgaver. Oppgavene som inngår i ansvar 1301 er som følger: Bostøtte Transport parkeringsordning til eldre og funksjonshemmede, ledsagerbevis Informasjon, veiledning og generell forebyggende virksomhet Rus og rusforebyggende tiltak plan og prosjektarbeid Boligsosialt arbeid Ledelse; økonomi, budsjett, regnskap og diverse rapportering. Planlegging, møter, organisering og CAF kvalitetsutvikling (rutiner, prosedyrer og intern kontroll) Koordinatoransvar II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 386 389 398 Antall årsverk 0,30 III. Evaluering drift Regnskapstallene er kommunens andel av utgifter til drift av NAV jfr partnerskapsavtalen. Sårbarheten som et kontor med kun 2 ansatte har, har vært tydelig også i 2013. Dette gir utfordringer ved sykdom, permisjon og ferie, og krever i slike situasjoner omlegging av oppgaver, strammere prioriteringer og gir økt saksbehandlingstid. Dette kan påvirke det psykososiale arbeidsmiljøet. Det er derfor positivt at det i 2013 ble startet opp et prosjekt som skal utrede muligheten for samarbeid innen Værnesregionen, der NAV Tydal og NAV Selbu kan bli inkludert i NAV Værnes Nord som allerede omfatter Stjørdal, Meråker og Frosta. Men dette arbeidet er i seg selv ressurskrevende og medfører høyere arbeidspress. IV. Måloppnåelse Brukerundersøkelsen for 2013 viser nok en gang høy score på kompetanse, service og brukerkontakt. 39

1302 ØKONOMISK SOSIALHJELP I. Ansvarsområdets oppgaver NAV Tydal, sosial, utøver kommunens ansvar for å yte de tjenester og oppgaver som er knyttet til Lov om sosiale tjenester. Denne omfatter flere tjenestetilbud og påfølgende oppgaver. Økonomisk sosialhjelp Økonomisk nødhjelp innen 48 timer Gjeldsrådgivning Kvalifiseringsprogrammet Midlertidig botilbud Kommunal sysselsetting, lønnsgodtgjøring gjennom kommunal sysselsetting. I tillegg kommer en rekke andre myndighetskrav knyttet til oppgaver og tjenester på området. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 1227 1235 787 Antall årsverk 0,20 III. Evaluering drift NAV Tydal har i 2013 hatt en økning i antall brukere. 29 personer (5 flere enn i 2012) har benyttet seg av tjenesten. 29 personer betyr at oppvekst og levekårene for ca. 29-60 personer er direkte berørt i form av å være ektefelle/ samboer eller barn. Av disse 29 har 4 personer(økning med 2)økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt og 3 personer har hatt økonomisk sosialhjelp i nesten alle av årets 12 måneder. De fleste har hatt økonomisk sosialhjelp i kortere eller lengre perioder som supplerende ytelse- enten i kombinasjon med arbeidsinntekt, uføreytelse, alderspensjon, sykepenger, overgangsstønad, dagpenger individstønad o.l. NAV Tydal har ingen søkere under 19 år, men 10 brukere er i alderen 19 25 år en dobling fra i fjor. 10 registrerte brukere har ett eller flere barn under 18 år. De fleste som har hatt bistand i 2013 vil fortsatt ha behov også i 2014. Økning i antall brukere har gitt nær dobling i utbetaling av økonomisk sosialhjelp fra året før. Formannskapet ble informert om økningen i sosialhjelp gjennom i sitt møte i april. I 2013 har det ikke vært noen brukere på Kvalifiseringsprogrammet. Dette har gjort at budsjettet likevel balanserer. IV. Måloppnåelse NAV Tydal scorer godt på brukerundersøkelsen. Det er fullført opplæring i det nye rundskrivet til Lov om sosiale tjenester i regi av fylkesmannen. Nye retningslinjer for startlån er ikke ferdigstilt. 40

Det oppleves at kontoret har kompetanse, men ikke ressurser nok til at økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning kan gjøres så godt som ønskelig. Dette er arbeid som gjerne krever oppfølging over tid. Utredning om samarbeid mellom NAV Tydal og NAV Selbu er avsluttet, og er avløst av ny utredning om inkludering av NAV Tydal og NAV Selbu inn i NAV Værnes Nord. Utredningen er i gang og videreføres inn i 2014. 1401 TILLITSVALGTORDNINGEN/VERNEOMBUD I. Ansvarsområdets oppgaver Utgifter i forbindelse med frikjøp av tillitsvalgte m.m. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 315 286 340 1601 TILSKUDD TIL UNGDOM UNDER UTDANNING I. Ansvarsområdets oppgaver Stipend til ungdom under utdanning (etter videregående opplæring). Ansvaret ble overført fra ansvar 2002 i 2013. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 86 85 85 III. Evaluering drift 18 ungdommer ble tildelt stipend for vårhalvåret 2013. For høsthalvåret ble 20 ungdommer tildelt stipend. 41

ANSVARSOMRÅDE 2 - OPPVEKST 2001 PPT VÆRNESREGIONEN I. Ansvarsområdets oppgaver PPT er organisert etter vertskommuneprinsippet. 1.7.2013 ble det inngått nytt samarbeid om PPT med Værnesregionen som vertskommune. Første del av 2013 var PPT ivaretatt av samarbeidet med Selbu, da med Selbu kommune som vertskommune. Det vises til egen årsmelding fra PPT. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 461 375 368 2004 VOKSENOPPLÆRING/DESENTRALISERT OPPLÆRING I. Ansvarsområdets oppgaver Skolen følger opp kommunens forpliktelser i introduksjonsloven som har som formål å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltagelse i yrke- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Det gis opplæring i norsk og samfunnsfag. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift -102-11 -294 Antall årsverk 0,25 III. Evaluering drift Personer med opphold etter EØS- regelverket, er ikke omfattet av introduksjonslovens regelverk. Skolen har gitt tilbud om undervisning også for denne gruppen. Oppgaven med å stå for opplæring av voksne innvandrere er et interessant og utviklende supplement til den ordinære undervisninga i grunnskolen, og har også i 2013 blitt godt ivaretatt av en pensjonert lærer. Grunntilskuddet til opplæring av voksne innvandrere gjør at vi har større inntekter enn utgifter på dette området. Skolen har også i 2013 gitt tilbud om opplæring i norsk for personer med opphold etter EØSregelverket. 42

IV. Måloppnåelse I løpet av 2013 har to personer med rett og plikt til deltakelse hatt undervisning i norsk og samfunnsfag. Ytterligere tre voksne innvandrere har fått norskopplæring. 2003 SOMMERJOBB FOR SKOLEUNGDOM I. Ansvarsområdets oppgaver Administrere og gjennomføre sommerjobbordningen. Behandle søknader fra privat næringsliv og kommunale avdelinger, behandle søknader fra ungdommer og sende refusjonskrav til privat næringsliv. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 516 385 609 III. Evaluering drift Ordningen med sommerjobb for skoleungdom har vært drevet på samme måte gjennom mange år. Det er behov for å gjøre nødvendige endringer og tilpassinger videre framover for å få en ordning som fungerer best mulig i forhold til målsettinga. IV. Måloppnåelse Se punkt over. 2005 SKOLE- OG FOLKEBIBLIOTEK I. Ansvarsområdets oppgaver Tydal bibliotek er et kombinasjonsbibliotek som ivaretar både skole- og folkebibliotekfunksjoner. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 498 398 459* *Ansvar 4130, nytt ansvar (2005) opprettet i 2013. Antall årsverk 0,75 III. Evaluering drift Biblioteket er en viktig kulturinstitusjon. Tydal bibliotek har et godt og allsidig utvalg av egne medier. Samarbeid med blant annet Sør-Trøndelag fylkesbibliotek, gjør at litteratur som ikke finnes lokalt raskt kan gjøres tilgjengelig for låntakere i Tydal. 43

Tydal bibliotek har også et bokdepot på sykehjemmet. Stillingen som bibliotekar har vært ivaretatt av flere personer gjennom året, før tilsetting av fast bibliotekar ble foretatt høsten 2013. Det ble budsjettert med 60 % stilling, uten at det ble tatt høyde for lønnsutgifter i forbindelse med fredagsåpent bibliotek. Dette utgjør ca 10 % stilling. IV. Måloppnåelse Tydal bibliotek har høye lånetall, og samarbeidet med grunnskolen fungerer svært godt. 2101 TYDAL BARNE- OG UNGDOMSSKOLE I. Ansvarsområdets oppgaver Grunnskolens oppgaver er hjemlet i lover, forskrifter, nasjonale og lokale planer. De viktigste styringsdokumentene er: Opplæringslova med forskrifter, med fortløpende endringer. Kunnskapsløftet Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring. Skolens utviklingsplan for 2011 2014. Plan for kompetanseutvikling i samarbeid med Nearegionen med tiltak for 2013/2014. Kommunale planer som inkluderer plan for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø (samværs- og ordensreglement, mobbeplan, plan for elevmedvirkning og for samarbeid heim-skole). Skolens utviklingsplan for 2011-2014 har følgende hovedmål: Skolen skal: - arbeide for god faglig og sosial utvikling hos elevene - arbeide for god faglig utvikling hos personalet - ta i bruk lokalsamfunnet som ressurs og arena for læring God faglig og sosial utvikling hos elevene Skolen organiserer undervisninga slik at den gir elevene best mulig forutsetning for faglig og sosial utvikling. God dialog med foresatte er en viktig forutsetning for et godt læringsmiljø. Bruk av aldersblandede læringsgrupper er et tiltak for å ivareta trivsel og god tilpassa opplæring. Alle lærere har ansvar for å bidra til at den samla ressursen på skolen blir utnyttet slik at vi er i stand til å gi best mulig opplæring til alle elever. God faglig utvikling hos personalet Skolen er en lærende organisasjon der personalet opplever faglig utvikling og mestring. Tydal barne- og ungdomsskole er en av skolene som deltar i første pulje av sentrale myndigheters satsing på ungdomstrinnet. Arbeidet startet høsten 2013 og fortsetter ut kalenderåret 2014. I samarbeid med NTNU gjennomføres faglig oppdatering for lærerne på ungdomstrinnet. På vår skole er arbeidet med lesing prioritert. 44

To lærere tar videreutdanning gjennom ordningen Kompetanse for kvalitet, og i 2013-14 gjelder dette studier i lesing og rådgivning. Lokalsamfunnet som ressurs og arena for læring Nærmiljøet er skolens samarbeidspartner for å gi elevene et bredere faglig tilbud. Entreprenørskap og uteskole skal fortsatt være viktige tiltak i læringsarbeidet. Elevene skal få anledning til å lære gjennom praktisk aktivitet i samarbeid med andre. Skolen skal fortsatt legge til rette for at elever kan ha arbeidslivspraksis slik at de skaffer seg kunnskap om og erfaring fra yrkeslivet. Skolen skal arbeide for å etablere gode samarbeidsrutiner mellom barnehage, de ulike hovedtrinn i grunnskolen og videregående skole for å sikre sammenheng og helhet i oppvekst- og utdanningsløpet. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 11 412 11 170 11 707 Antall årsverk 20 Elevtall grunnskolen 2013 Vår Høst 83 79 Prognose for elevtall ved Tydal barne- og ungdomsskole fram til våren 2020: År: 1 2 3 4 1-4 5 6 7 5-7 8 9 10 8-10 SUM 2013/2014 9 5 3 6 23 12 9 10 31 9 10 6 25 79 2014/2015 6 9 5 3 23 6 12 9 27 10 9 10 29 79 2015/2016 9 6 9 5 29 3 6 12 21 9 10 9 28 78 2016/2017 8 9 6 9 32 5 3 6 14 12 9 10 31 77 2017/2018 4 8 9 6 27 9 5 3 17 6 12 9 27 71 2018/2019 6 4 8 9 27 6 9 5 20 3 6 12 21 68 2019/2020 13 6 4 8 31 9 6 9 24 5 3 6 14 69 III. Evaluering drift Regnskapet viser et overforbruk på kr 243 000. Dette skyldes høyere lønnsutgifter enn forutsatt på grunn av endret behov for bemanning fra og med skolestart i august 2013. Tydal kommune mottok i også i 2013 refusjon av lønnsutgifter fra andre kommuner. IV. Måloppnåelse 45

Økonomi Skolen setter inn store ressurser på spesialundervisning og tilpassa opplæring, og det legges vekt på tidlig innsats i arbeidet med faglige og sosiale ferdigheter. Det ser ut til at elever fra Tydal barne- og ungdomsskole mestrer overgangen til videregående skole på en god måte. Kvalitet Resultater fra nasjonal og lokal kartlegging viser tilfredsstillende resultater i forhold til både faglige og sosiale ferdigheter hos elevene. Skolen har likevel utfordringer på begge områder. Arbeidet med å bedre organisering av utviklingsarbeidet og skolens systemer for oppfølging og etterprøving av praksis har fortsatt hatt fokus. Gode systemer for å sikre kvalitet og fremdrift i arbeidet er viktig for elevenes læring. Skolemåltid Ordningen ble innført i oktober med tilbud om varmt skolemåltid en dag pr uke. Ca 95 % av elevene har benyttet seg av tilbudet. Egenandelen på kr 25,- skal dekke råvarekostnaden. Skolens ansatte kan også benytte seg av tilbudet til en pris på kr 50,-. Maten lages på kjøkkenet ved Tydal sykehjem, og personale fra sykehjemmet serverer maten på skolen. Alt rundt måltidet organiseres fra kjøkkenet, skolen stiller med 2 personer i forkant samt til opprydding/koppvask, mens vaktmester henter og bringer maten. Skolemåltidet har blitt meget godt mottatt av elevene. Ordningen fortsetter i vårhalvåret 2014 og vil bli evaluert i forkant av nytt skoleår. Størstedelen av utgiftene, i alt 75 000 kr har gått til innkjøp av inventar og utstyr som har vært nødvendig for å sette i gang ordningen. Regnskapet viser netto utgifter på kr 91 000 (100.000,- i budsjett). 2102 KULTURSKOLE I. Ansvarsområdets oppgaver Det er lovfestet at alle kommuner, alene eller i samarbeid med andre, skal ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 538 481 535 Antall årsverk 1,25 III. Evaluering drift Høsten 2013 var det 48 elever i kulturskolen, en nedgang 7 fra året før. Elevene er fordelt på 9 forskjellige opplæringstilbud. 46

Kulturskoletimen ble innført fra høsten 2013. Dette er et gratis tilbud til elever på småtrinnet, opprettet på bakgrunn av statlige føringer. Tydal kulturskole har gitt tilbudet til 2. og 3. klassingene og har lagt vekt på at elevene skal få muligheter til å prøve ut ulike musikkinstrument med tanke på eventuell senere søknad om opptak. Den nye regjeringen har ikke videreført tiltaket for 2014. IV. Måloppnåelse Økonomi: Driftsregnskapet for kulturskolen viser et overforbruk på kr 57.000, og dette skyldes større lønnsutgifter enn budsjettert. Kvalitet: Planlagte tiltak er gjennomført. Det tradisjonelle «eldretreffet» ble arrangert i november. I desember hadde elevene flere opptredener med julemusikk: Julegrantenning i Stugudal og Ås, julebasar i regi av Tydal sanitetsforening og opptreden på sykehjemmet. Tydal kulturskole var medarrangør for førjulskonsert i Tydal kirke. 2110 SKOLEFRITIDSORDNING I. Ansvarsområdets oppgaver SFO er hjemlet i Opplæringsloven (2001) 13-7, hvor alle kommuner pålegges å gi et slikt tilbud, men uten å definere kapasiteten i eller tilgjengeligheten til dem.: "Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1. 4. årstrinn, og for barn med særskilte behov på 1-7 årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet." Gjennom virksomhetens egne plandokumenter profileres og tilpasses tilbudet i forhold til brukernes behov og rammebetingelser. SFO har 4 ulike tilbud før og etter skoletid på elevenes skoledager. I tillegg tilbyr SFO et frivillig gratistilbud med leketime under tilsyn i skoletida. Etter utvidelse av timetallet og pålegg om leksehjelp til elever i skolen har vi ikke like mange leketimer som før. Leksehjelp er lagt til slutten av skoledagen (i leketimen), slik at elevene ikke skal få lengre skoledager. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 360 436 386 Antall årsverk 1,2 Elevtall SFO 2013 Vår Høst 17 19 47

III. Evaluering drift Driftsregnskapet viser et underforbruk på kr 76 000. Vi har ved fravær ikke leid inn vikar på alle vakter, men heller omorganisert litt på personalet slik uten at det har gått ut over kvaliteten. Siste halvår av 2013 ble grunnbemanningen på SFO styrket på grunn av tilsetting av lærling. IV. Måloppnåelse Økonomi: SFO har holdt seg innenfor de vedtatte rammer. Kvalitet: SFO er ei avdeling som har et godt kompetent personale. De ansatte ved SFO har kombinerte stillinger slik at de jobber både i SFO og skole. SFO har ikke mottatt noen skriftlige klager og det ser ut til at barn og foreldre er godt fornøyd med tilbudet. Det har ikke vært gitt tilbud om skolefritidsordning på fri- og feriedager i 2013. 2201 BARNEHAGE I. Ansvarsområdets oppgaver Barnehagens oppgaver er hjemlet i lover og forskrifter. Barnehagen skal legge et grunnlag for livslang læring. Barnehageloven av 1. januar 2006, med ny formålsbestemmelse som trådte i kraft 1. august 2010. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverd og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Alle har rett til å få barnehageplass fra august hvis barnet fyller ett år senest innen utgangen av august det året de søker. Hvis barnet er under ett år, kan de få tilbud om plass hvis det er ledig kapasitet. I tillegg må barnehagen: - Jobbe etter kommunale planer og vedtekter - Jobbe etter andre vedtatte satsingsområder fra statlig hold. Barnehage for alle og en tilgjengelig barnehage. 48

II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 3 763 3 250 3 371 Antall årsverk 8,8 i 8 mnd 8 i 5 mnd III. Evaluering drift Barnehagen har overforbruk skyldes i stor grad lønn. Fastlønna ble berørt av diverse tilretteleggingstiltak som det ikke var budsjettert for. I tillegg er det tatt inn Tydal kommune sin andel i regionkonsulent stillinga på 30.000,- i barnehagens regnskap. Barnehagen har også overforbruk på diverse poster som kontorrekvisita, matvarer, servering, annet forbruksmateriell og diverse inventar og utstyr. Dette skyldes noen uforutsette utgifter som ødelagt kjøleskap, bord, og forbruksmateriell som ikke er lagt inn i ramma på starten av året. Når det gjelder drifta for øvrig, har barnehagen 2 avdelinger med 10 barn i alderen 0-3 år og 23 barn 3-5 år. I hovedsak går ansatte fordelt på 3 vakter i løpet av åpningstida som er fra 6.45-16.30. Ved behov bytter ansatte avdelinger, men stort sett har de faste baser for at det skal bli mest mulig forutsigbart for barna. Barnehagen samarbeider godt med andre instanser som PPT, barnevern og helsesøster. Skolen og barnehagen har fått ett mer fast samarbeide på grunn av innførte oppvekstmøter. Barnehagen har et godt og nært samarbeid med foresatte, med faste møter og foreldresamtaler. Vi tilbyr også møter etter behov, som kan være større enn det fastsatte i perioder. Ansatte trives godt på arbeid og har en stor grad av frihet til å påvirke og medvirke i hverdagen. Barnehagen har en høy grad av tilstedeværelse med noe langtidsfravær og behov for visse tilrettelegginger av ulike årsaker. Oversikt over antall barn i barnehagen, og bruken av helplasser og 80 % plasser. Totalt Helplasser 90 % 80 % plass 60 % plass 50 % 40 % Vårhalvåret (april) Høsthalvåret (desember) 33 16 0 8 7 2 33 16 1 6 7 2 1 49

IV. Måloppnåelse Vi har en målsetning om full barnehagedekning, og alle som søkte fikk den plassen de ønsket i 2013. Vi har en plan for vurderingsarbeidet, det er satt i system. Vi hadde som mål å forbedre innholdet i årsplanen, den nye planen ble godkjent i Samarbeidsutvalget for barnehagen høsten 2013. Vi vektlegger fysisk aktivitet, både med basseng, hallaktiviteter ski og turer i skog og mark. Vi jobber systematisk med å utvikle voksenrollen, både gjennom beste praksis metoden og ellers. Vi arbeider systematisk med kvalitet, gjennom CAF og arbeidsmåten beste praksis. Vi har fått på plass en arbeidstidsordningsplan for begge yrkesgrupper. Vi skal fortsette og styrke barns medvirkning gjennom å skolere personalet mer i begrepet og kravet som ligger i loven 50

ANSVARSOMRÅDE 3 HELSE, SOSIAL OG OMSORG 3101 ADMINISTRASJON HSO I. Ansvarsområdets oppgaver Administrasjonen har som oppgave å administrere og koordinere sektorens oppgaver, samt overordnet økonomiansvar. Dette innebærer også utviklings- og strategiarbeid. Det ligger ikke lønnsmidler til området. Utgifter som ikke hører inn under et bestemt ansvarsområde er plassert her. Dette gjelder blant annet kommunens utgifter til medfinansiering av sykehus og til interkommunalt samarbeid innen helse- og omsorgstjenester, med unntak av legevakt. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 1.814 1.701 1.267 Antall årsverk 0 III. Evaluering drift Tydal kommune har i 2013 betalt 832.845 kr i medfinansiering ved innbyggernes bruk av spesialisthelsetjenesten. Dette utgjør 1007 kr pr. innbygger og er litt mindre enn året før, og mindre enn landsgjennomsnittet og andre kommuner under 2.000 innbyggere. Kommunen har betalt for 1 døgn for utskrivningsklar pasient. Økning i beleggsprosent og pleietyngde på sykehjemmet tilsier at vi nå har begynt å merke effekt av samhandlingsreformen i større grad enn tidligere. St.Olavs hospital, som er vårt lokalsykehus, har også i 2013 i liten grad benyttet seg av anledningen til å skrive ut til Værnesregionen DMS (distriktsmedisinsk senter). Det arbeides fortsatt med å gjøre dette tilbudet kjent ved St.Olavs, men omsorgstjenesten og forvaltningskontoret må også arbeide for å sikre at interne rutiner- slik at Tydal får benyttet sin andel av kapasiteten ved DMS. Det vises ellers til egen årsmelding for Værnesregionen DMS. Samarbeidet innen Værnesregionen har blitt videreført gjennom fagråd helse og de ulike delprosjekt i samhandlingsprosjektet. Det har særlig vært arbeidet med utredning av felles kommuneoverlegefunksjon/ samfunnsmedisinsk enhet og samarbeid om rehabilitering. Begge disse vil komme til behandling i 2014. I tillegg har det vært gjennomført 3 felles samlinger for enhetsledere og sentrale fagpersoner i Værnesregionen. Disse har hatt fokus på utvikling av tjenestene og morgendagens helse- og omsorgsutfordringer. Dette har vært nyttige og aktuelle samlinger, som bidrar til felles forståelse, og gir innspill og motivasjon til eget arbeid. Helse- og sosialsjef har også deltatt i gruppe fra Værnesregionen som har satt sammen og analysert ulike styringsdata innen området. På bakgrunn av dette er det utarbeidet en rapport. Denne kan danne grunnlag for valg av strategier for helse- og omsorgstjenesten, både kommunevis og regionalt. 51

Representanter fra Tydal er utnevnt som Værnesregionens representant inn i 3 forskjellige faglige samarbeidsutvalg knyttet til de ulike tjenesteavtalene som er gjort med St.Olavs hospital, men arbeidet i disse utvalgene er ikke startet opp ennå i 2013. IV. Måloppnåelse Budsjettet for 2013 ble belastet med Tydal kommune sin andel av overforbruk på prosjekter innen samhandling helse i Værnesregionen fra foregående år, samlet 514.675 kr. Det ble gjort en budsjettjustering på 400.000 kr. Resten av dette var tenkt dekket opp av skjønnsmidler fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag, men krav til bruken av de tildelte midlene har gjort at de må overføres til 2014. Budsjett og regnskap går ellers i balanse. Sektoren har samlet sett hatt faglig og kvalitetsmessig utvikling av tjenestene som mål. Dette har det vært arbeidet med både internt og gjennom Værnesregionen. Internt har en fortsatt arbeidet med utvikling av arenaer for samhandling og oppfølging, spesielt har vi sett behovet for en gjennomgang og videreutvikling av det tverrfaglige samarbeidet. I tillegg til månedlige sektormøter med representanter fra de forskjellige ansvarsområdene, har vi hatt avdelingsmøter og oppfølgingsmøter innen de enkelte områdene. Gjennom CAF er det arbeidet videre med kvalitetsutvikling. CAF analysen for helse viser bra resultat, men også at det er behov for ytterligere justeringer og utvikling. Spesielt gjelder dette system for måling av resultater, bl.a. brukertilfredshet. Etikkprosjektet gjennom KS er formelt avsluttet, og sluttrapport ble sendt inn i juni. Etikkrefleksjon videreføres som fast del av drift innen både helse og omsorg. Dette er positivt for arbeidsmiljøet og bidrar til å vedlikeholde den etiske kompetansen hos de ansatte. Oppslutningen er god på begge områder. Arbeidet med innlegging av prosedyrer på Kvalitetsida har ikke gått så raskt som planlagt. Dette handler om prioritering og tid. Omsorgstjenesten er det området i kommunen som er kommet lengst i melding av avvik, og som aktivt bruker avvikshåndteringa til kvalitetsforbedring. De 3 tjenestelederne i sektoren og alle ansatte i helse har hatt medarbeidersamtaler med helse- og sosialsjef. Bruken av Inn på tunet for brukere innen flere tjenester er videreført i omtrent samme omfang. Vi har gjort skriftlig avtale med begge tilbydere, og det er gjennomført møter og laget rutiner som sikrer kvalitet og oppfølging. Det er søkt om og mottatt midler til dagaktivitetstilbud for demente. I tillegg er det startet opp med samtalegrupper for pårørende til demente. Det søkes og mottas også midler til disse. 3111 BARNEVERN I. Ansvarsområdets oppgaver Barneverntjenesten og oppgavene er hjemlet i Barnevernloven. Tjenesten drives av Værnesregionen barneverntjeneste 52

II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 1.138 1.031 1.034 I. Evaluering drift Antall barnevernssaker har vært ganske stabilt i året som har gått, det samme har utgiftene. Utgiftene til drift og administrasjon barnevern fordeles etter fordelingsnøkkel som er vedtatt i Værnesregionen, mens tiltak i og utenfor familien belastes den enkelte kommune. For samarbeidende tjenester i Tydal oppleves det fortsatt at tilgjengeligheten til barnevernet i perioder er for dårlig, selv om det er en bedring fra året før. II. Måloppnåelse Samarbeidet i Værnesregionen er avgjørende for å ha en barneverntjeneste som oppfyller krav til kompetanse og habilitet i en liten kommune som Tydal. I tillegg innebærer samarbeidet at kommunen er tilknyttet barnevernsvakt. Det er gjort en del for å utvikle det tverrfaglige samarbeidet om barn og unge, men dette må det fortsatt arbeides med. I tillegg må kommunenes oppfølging av barneverntjenesten sikres. 3120 HELSESTASJON I. Ansvarsområdets oppgaver Helsestasjon og skolehelsetjenesten skal være et lavterskeltilbud for barn og unge i alderen 0-20år. Den skal ivareta det helhetlige forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot gravide, barn og unge, ved å forebygge sykdom og skade og fremme god fysisk og psykisk helse. Tjenesten skal også bidra til å fremme gode sosiale og miljømessige forhold, bidra til kommunens oversikt over helsetilstanden og faktorer som kan virke inn på helsen til målgruppen. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 459 484 512 Antall årsverk 0,75 III. Evaluering drift De gravide har fått tilbud om foreldreforberedende kurs i Selbu. 4 gravide fra Tydal har deltatt på dette. Det har vært gjennomført 28 hjemmebesøk til nyfødte. 15 av disse var ved helsesøster. Det er gjennomført 6 stk. 2-årskontroller og 10stk. 4-årskontroller. Det er gjort 9 skolestartundersøkelser. Helsesøster har kontordag på Tydal barne- og ungdomsskole 1 dag pr. uke, i tillegg kommer 53

helsestasjon for ungdom som er i Selbu. Helsesøster fra Tydal deltar her. Helsesøster og jordmor har hatt barselgrupper på helsestasjonen. Helsestasjonen startet opp arbeidet med å bli en ammekyndig helsestasjon. Det er mange arbeidskrav som skal oppfylles for å bli godkjent. Nasjonalt kompetansetjeneste for amming er godkjenningsmyndighet. Tydal og Selbu helsestasjon jobber sammen om dette. Målet er å bli godkjent i 2014. Våren 2013 gav helsesøster og ernæringsfysiolog fra DMS frisklivssentral tilbud om et matkurs til elever i 8kl. Dette ble lagt litt i skoletid og etter skoletid. Fra høst 2013 har vi innlemmet dette i faget mat og helse. Ernæringsfysiolog samarbeider med skolen om dette. Helsesøster deltar i ressursteam i barnehage og skole. Har oppfølging av enkeltelever. Deltar i «Alle har en psykisk helse» på ungdomstrinn. Retningslinjer for Samordningsteam for barn og unge er nå under revidering. Helsesøster deltar på ulike arenaer, og er bl.a. medlem i kommunale krisegruppen. Det har vært fagdager sammen med barnevern, helsestasjon og PPT i Værnesregionen. Dette har fungert godt og bidrar positivt i det videre samarbeidet. Det er gjennomført 2 møter med helseforetakene og Værnesregionen. Helsesøster har deltatt på forskjellige fagdager i regi av fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Det ble annonsert tilbud om foreldreveiledningskurs ICDP, men ingen påmeldte. Som følge av innføring av ny nasjonal retningslinje for måling av høyde og vekt på helsestasjon og i skolehelsetjenesten er det opprettet tiltak for å følge opp funn. IV. Måloppnåelse Helsestasjonen i Tydal oppfyller normen for antall kontroller i småbarns- og skolealder gitt i anbefalinger fra Helsedirektoratet. EPDS kartleggingsverktøy i forhold til mors psykiske helse i svangerskapet og etter fødsel brukes. Det ble gitt veiledning fra DPS ut juni. Veiledning videreføres etter behov når det ambulerende teamet fra DPS er i Tydal. Helsesøster deltar i faglig samarbeidsmøter med Selbu, Stjørdal og Meråker. Her jobber man med kvalitetsarbeid i form av prosedyrer. Dette fortsetter i 2014. Plan for svangerskaps- og barselomsorgen ble sluttført og politisk behandlet. Virksomhetsplan for Selbu og Tydal er snart ferdig utarbeidet. Dette vil være med å sikre brukerne av helsestasjonene et mest mulig likt tilbud. Planen vil være et viktig redskap i det daglige arbeidet, men også viktig i forhold til å synliggjøre helsestasjonsvirksomheten. 3121 JORDMORTJENESTE I. Ansvarsområdets oppgaver Jordmortjenesten er en del av svangerskaps- og barselomsorgen i kommunen. Svangerskaps- og barselomsorgen er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2. 54

II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 77 74 68 Antall årsverk 0,10 III. Evaluering drift Jordmortjenesten driftes gjennom 10 % jordmortjeneste som kjøpes fra Selbu kommune. Det er født 15 barn i 2013. Jordmor deltar på legekontoret med svangerskapskontroller og på helsestasjonen med hjemmebesøk, EPDS-screening og barselgrupper. Jordmor har hatt 13 hjemmebesøk i 2013. Følgetjenesten har fungert bra. Ordningen skal evalueres i løpet av 2014. Ansvaret for dette tilbudet ligger hos helseforetaket. IV. Måloppnåelse Plan for svangerskaps- og barselomsorgen i Tydal kommune ble ferdigstilt og vedtatt. Den går fra 2013-2016. Samarbeidet med helseforetaket om følgetjeneste og prosedyrer som sikrer ivaretakelse av gravide før og etter fødsel har fungert godt. Gjennom samarbeid og avtaler mellom fastlege, jordmor og helsestasjon ytes det god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Tydal.. 3122 LEGETJENESTE I. Ansvarsområdets oppgaver Legetjenestens oppgave er å sørge for det allmennmedisinske tilbudet til Tydals befolkning. Oppgavene som legetjenesten utøver er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 og fastlegeforskriften. Kommunelegen skal også være rådgiver innen smittevern, miljørettet helsevern og beredskap. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 2.171 2.120 2.195 Antall årsverk 3,0 III. Evaluering drift Vi har også i 2013 hatt god og stabil legedekning. I tillegg til kommunelegen har vi hele året hatt turnuslege. Som vanlig har vi hatt medisinstudenter på høsten. Det har også vært stabilt mht øvrig 55

personell, og det har stort sett vært greit å skaffe vikarer. Som vikar på forkontoret leier vi fortsatt inn sykepleier gjennom Selbu bedriftshelsetjeneste når det ikke er mulig å skaffe vikar i kommunen. Kommunelegen i Tydal har nå 748 pasienter på fastlegelisten sin. Antallet henvendelser fra personer som ikke står på fastlegelista er omtrent det samme som året før, ca. 120 konsultasjoner. Samarbeidet mellom legetjenesten og de øvrige tjenestene i kommunen er godt, og det er gode rutiner for dette. Det er startet med egne månedlige avdelingsmøter for kontoret. Dette oppleves som nyttig. Kommuneoverlegen har deltatt fast i fagråd helse, og i samarbeidsmøter med legevakt. Arbeid med innføring av nødnett og tilrettelegging i forbindelse med dette er blitt ivaretatt gjennom eget prosjekt i Værnesregionen. Kommuneoverlegen har deltatt på 2 samarbeidsmøter med Mattilsynet. Dette som oppfølging av avtale med Mattilsynet om smitteoppfølging gjort i 2008. Kommuneoverlegen har deltatt på fylkeslegens årlige samling. De ansatte på forkontoret har deltatt på flere kurs og fagdager. IV. Måloppnåelse Avtale med St.Olavs hospital om samarbeid i forbindelse med ny turnuslegeordning ble gjort gjennom Værnesregionen. Ordningen innebærer at turnuslegene nå søker stilling som ordinære arbeidstakere.2 av turnuslegene som får ansettelse ved St.Olavs skal til Værnesregionen, dvs. Selbu og Tydal. Tydal skal etter planen få den første legen etter ny ordning fra 01.09.14. Laboratoriet ved legekontoret er pusset opp og er blitt mer hensiktsmessig. Dette gir bedre arbeidsforhold for de ansatte. 3123 PSYKISK HELSEARBEID I. Ansvarsområdets oppgaver Psykisk helsetjeneste er et kommunalt lavterskeltilbud til mennesker i alle aldersgrupper. Tilbudet er for mennesker med psykiske lidelser, og mennesker som er i en vanskelig livssituasjon. De fleste henvisninger kommer fra fastlege, men tjenesten har også henvisninger fra omsorgstjenesten, Nav og spesialisthelsetjenesten. Noen tar også kontakt selv. Psykiatritjenesten arbeider med følgende: Støttesamtaler (råd og veiledning). Relasjon og nettverksbygging. Oppfølging og vurdering av medikamentell behandling. Aktivitet og sysselsetting. Mestring og angsttrening. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 974 1.015 995 Antall årsverk 1,5 56

III. Evaluering drift Det har vært gjennomført: 143 Samtaler på kontoret. 400 Hjemmebesøk inkludert telefonsamtaler, fysisk aktiviteter som trening på Trimbua, squash, svømming, gåturer og alpint. 3 ansvarsgruppemøter. Samarbeidsmøter med legetjenesten og omsorgstjenesten hver for seg 1 g. pr mnd. Teammøter annenhver uke. 4 møter i den psykososiale krisegruppa. 18 Etikkstunder. 8 møter i Samordningsteam for voksne. 11 Isammen`s + møter i forhold til oppstart av dagtilbudet. 9 veiledninger på Stjørdal DPS 4 besøk av «team» fra Stjørdal DPS. 3 ledersamlinger gjennom Værnesregionen. Caf evaluering, gruppemøter og 2 dagers fellessamling for alle gruppene på Væktarstua. Møtestrukturen som ble lagt i 2012 er videreført og fungerer godt. Spesielt har det vært arbeidet med å utvikle samordningsteam for voksne. Veiledning på DPS sammen med de psykiatriske sykepleierne fra Frosta, Meråker og Selbu er videreført. Dette er et nyttig samarbeidsforum både i forhold til pasientveiledning og samarbeid på systemnivå. Det er også i 2013 vært 4 dager med veiledning fra Stjørdal DPS i 2013 - «ambulerende virksomhet». Dette er positivt og bidrar til å styrke vår kompetanse. Tjenesten i Tydal har også fått positive tilbakemeldinger fra Stjørdal DPS gjennom begge disse veiledningsformene. Bruk av Inn på tunet er videreført. Dette er et viktig aktivitetstilbud for de som får tilbudet. Her ser vi at brukerne blir godt i varetatt, får nye mestringsstrategier, bedre selvtillit, møter andre mennesker og får bygget nye relasjoner og nettverk. Vi har også i 2013 brukt av de tilbakeholdte midlene til et aktivitetstilbud for barn. Programmet «Psykisk helse i skolen» i ungdomsskolen er gjennomført også i 2013.. Dette er et viktig tiltak i forhold til åpenhet og opplysning om psykisk helse samtidig som det er en fin anledning til å informere om tjenesten vi har i Tydal kommune. Alle ansatte i psykisk helsetjeneste har deltatt på en rekke fagdager både innen psykisk helse og rus. Miljøarbeider og psykisk helsearbeider deltok på 2 dagers kurs i kognitiv terapi. Det har også vært deltakelse på nettverksseminar for samisk kulturforståelse. Krisegruppa har ikke hatt noen henvendelser i 2013, men vi har hatt jevnlige møter med varierende møtedeltakelse der vi har arbeidet med det nettbaserte kurset «Når krisen rammer- å arbeide i psykososiale kriseteam» www.helsekompetanse.no 57

IV. Måloppnåelse Et av våre mål for 2013 var å få på plass et aktivitetstilbud/dagtilbud som kan forebygge ensomhet og bidra til bedre psykisk helse. Bakgrunnen for denne satsninga var delvis begrunnet i Folkehelserapporten for Tydal fra 2012. «Isammen`s» ble startet den 23.04.13 på aktivitetssenteret. Vi har møttes annenhver tirsdag bortsett fra i sommer. Det har vært ca. 10-12 deltakere hver gang. Vi har arrangert tur til Røros, Neadalshytta og Væktarstua, ellers har vi vært på aktivitetssenteret. Tilbakemeldinger fra brukerne sier at dette er et godt tilbud. Ut i fra målsettingen for psykisk helsetjeneste i 2013 er stort sett alle målene oppnådd. Det som ikke er på plass og som ikke er blitt prioritert, er å bedre informasjonsarbeidet om tjenesten via brosjyrer og markering av Verdensdagen for psykisk helse. I tillegg er arbeidet med Kvalitetssida på Innsida ikke blitt prioritert. 3124 AMBULANSETJENESTE I. Ansvarsområdets oppgaver I henhold til Lov om spesialisthelsetjenesten er det helseforetakets ansvar å sørge for ambulansetjeneste. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 154 0-123 Antall årsverk 0 III. Evaluering drift Ambulansetjenesten ble overtatt av helseforetaket fra 01.01.14 i tråd med vedtak i styret for det regionale helseforetaket. Bil og utstyr ble solgt til Ambulanse Midt-Norge HF. Det påløp utgifter til etterskudds lønn for desember året før. Det ble gjort avtale med helseforetaket om innleie og bruk av ambulansepersonell i kommunal tjeneste under beredskapsvakt i 2013. Dette gjaldt omsorgstjenesten og vaktmestertjenesten og har blitt belastet disse områdene. IV. Måloppnåelse I og med at ansvarsområdet var tenkt å skulle utgå fra 2013 var det ikke formulert mål. 3131OMSORGSTJENESTEN I. Ansvarsområdets oppgaver Omsorgstjenesten dekker både sykehjemsdrift og alle tjenester som ligger under hjemmetjenesteområdet. Det er felles ledelse og personellressurs for begge disse områdene. 58

Tydal syke og aldershjem er kommunens eneste institusjon for heldøgns pleie. Her finnes 16 sykehjemsplasser for langtidsopphold, og 4 plasser for korttidsopphold/avlastningsopphold. Korttidsopphold brukes til utredning/behandling, og til rehabilitering. Hjemmetjenester: Dette er tjenester som hjemmesykepleie, praktisk bistand hjemmehjelp, vaktmestertjeneste, praktisk bistand - til opplæring, trygghetsalarm, matombringing, avlastning i og utenfor institusjon, omsorgslønn og støttekontakter. Alle disse tjenestene er vurdert i helse og sosiallovgivningen og blir saksbehandlet i enkeltvedtak som beskriver hva hver enkelt tjenestemottaker har fått innvilget hjelp og bistand til. Hovedmålsettingen for hele omsorgstjenesten er å yte tjenester som gjør brukere i stand til å mestre sin helsesvikt og ivareta sin egenomsorgsevne så selvstendig som mulig. Dette så de kan bo i egen bolig lengre. Vi ser at ved god samhandling mellom brukere, interessenter og helsepersonell er det mulig å bo i egen bolig til tross store hjelpebehov. Trygghet, forutsigbare tjenester, samt et godt sosialt nettverk /privat hjelp er også viktige faktorer for å imøtekomme dette. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 15 233 15 249 14 399 Antall årsverk 24,5 III. Evaluering drift Sykehjemmet har i 2013 hatt et gjennomsnittlig belegg på ca.75 %. Dette er en liten økning fra 2012. På demensavdelingen har det vært en beleggsprosent på 90 % hele året. Pleietyngden i sykehjemsavdelingen har vært jevnt økende. Antall liggedøgn er på ca. 5318. I tillegg kommer de forskjellige dagopphold. For hjemmetjenesteområdet har det også vært en økning i vedtak på tjenester som hjemmesykepleie / hjemmehjelp. Vi bør ta en vurdering på selvkostkostnader for hjemmehjelpstjenesten før neste budsjettbehandling. Det er en økning i antall trygghetsalarmer, pr 31.12.13 var det utplassert 32 alarmer. På høsten ble det signert en ny avtale med SOS International for 2 år. Regnskapet viser en også økning på antall alarmer som blir leid. Inntektene øker ikke tilsvarende da minstepensjonister ikke betaler egenandel på tjenesten. Egenandelen for de med inntekt over 2G ikke dekker ikke opp kommunens faktiske utgifter pr alarm. Dette er et bevisst valg på at egenandelen på trygghetsalarmtjenesten ikke skal bli for høy. Den vurderes som en viktig forebyggende/lavterskeltilbud som forebygger behov for tilsyns. Det har vært mindre interesse for å leie trygde /omsorgsboliger i 2013. Ved årsslutt var det 2 enheter ledige. Tilbudet aktiv/ grønn omsorg, et dagaktivitetstilbud for demente, har vært brukt hele året. Dette er fortsatt et sentralt satsningsområde kommunen mottar tilskudd på. Dette tiltaket gir de demente en aktiv hverdag der de får delta og mestre ut ifra sine muligheter og ferdigheter. Det er et tiltak som er med på å utsette behov for sykehjemsplass for den enkelte. Dette tilbudet benyttes 59

også i tjenesten for psykisk utviklingshemmede med gruppetilhørighet med brukere fra Selbu kommune 1 dag pr uke. Det tverrfaglige samarbeidet i Helse og Omsorg i Tydal er stabilt og svært tilfredsstillende. Det er flere etablerte samhandlingsarenaer. Samhandlingen med helseforetakene har etter reform naturlig nok fått økt fokus og avtalen om utskrivningsklare pasienter virker nå bedre kjent både i kommune og foretak. Dette øker kvaliteten på pasientforløpet/ pasientflyt. Tydal har ikke hatt overliggere på foretak som vi ikke har klart å gi et forsvarlig helsetilbud til når de er utskrivningsklare. Elektronisk kommunikasjon er tatt i bruk i større grad mellom foretak og pleie og omsorgstjenesten. Omsorgstjenesten utgjør en viktig del av et demensteam som driver tidlig kartlegging av brukere som er i en demensutvikling. Sykepleier og hjelpepleier i dette teamet har startet pårørendegrupper og har hatt flere gruppemøter i 2013. Dette har de fått veldig positive tilbakemeldinger på. Dette gjelder både for pårørende for hjemmeboende og beboere i sykehjem. Internt kjøp vaktmestertjenester til hjemmetjenester, hjelpemidler og korttidslager tilsvarende 30 % stilling. Det kan ses fortsatt et noe økt behov på praktisk bistand til ved bæring, hjelpemiddelmontering/transport og vedlikehold. Dette er naturlig når man får flere brukere på arbeidslisten for hjemmetjenesten. Samarbeid med HF/ambulansetjenesten vedrørende felles bruk av personell på dagtid er gjennomført. Dette har vært et vellykket samarbeid preget av fleksibilitet og god samarbeidsånd. Det er et veletablert samarbeid med frivillighetssentralen både for brukere av hjemmetjeneste og sykehjemsbeboere. Dette er et viktig tilskudd til de kommunale tjenestene og må verdsettes høyt eks. onsdagskaffen, besøksvenner etc. Bemanningssituasjonen i omsorgstjenesten er stabil. Noen ute i diverse permisjoner, men dette har da gitt noen andre bedre rekrutteringsmuligheter. Det har ellers vært lite utskifting av personell det siste året. Sykefraværet i 2013 var på 7,4. %. Det er noe høyere enn i 2012. Over halvparten utgjør naturlig langtidsfravær. Det har i 2013 vært lite vakanse, kun små stillingsandeler i perioder. Det har vært på høsten naturlig avgang i 50 % stilling, denne stillingen måtte erstattes da den var knyttet opp mot enkeltbruker. Totalt antall årsverk omsorgstjenesten pr. 30.12.13 var 22,5 i turnus + rådgiver og leder. På grunn av at flere ansatte har gjennom sine forbund hatt krav om større stilling, så har bemanningsplanen økt totalt med 100 % i løpet av 2013. 50 % av dette er ekstraordinær stilling for enkeltbruker. Bemanningsplan for 2014 har allerede tatt inn igjen 30 % av denne totale økningen. Omsorgstjenesten i har mange ansatte med høy formell og personlig kompetanse i tjenesten. Dette prøver vi å utnytte best mulig internt i avdelingen med oppgaver og ansvarsfordeling på tjenestenivå/tjenesteområder. Det er flere tiltak for å heve kompetansen i sykehjemmet, og forsøker også å rekruttere personell ved et aktivt samarbeid med utdanningsinstitusjoner, hospitering ved DMS og foretak. Vi har tatt inn nye lærlinger i helsefagarbeiderfaget og kokkefaget i 2013. Videokonferanseutstyr brukes aktivt ved undervisning og møter sammen med andre i VR. Dette er ressursbesparende både på arbeidstid og kjøreutgifter. Etikkprosjektet i regi av KS er avsluttet men avdelingen gjennomfører etikkstunder hver mandag i vaktskiftet som følge av dette prosjektet. Dette oppleves som svært positivt og konstruktivt for de ansatte. Det er blitt startet et samarbeid som går videre utover i 2014 med frisklivssentralen og ernæringsfysiolog. Dette for å øke kompetansen på ernæringsarbeid i sykehjem og hjemmesykepleie. Dette området er kommet med myndighetskrav fra departementet som skal etterleves i den daglige driftssituasjonen. Vi knyttet oss på høsten oss til et større anbud om levering av multidose og 60

medisiner til sykehjemmet. Vi har derfor knytte oss til ny leverandør med betraktelig bedre priser bestilling og leveringsfrister enn tidligere. Vi har en pågående gruppe med demensomsorgens ABC- dette er et utdanningsløp over 2 år som forgår med lokale samlinger og eksterne samlinger sammen med kompetansesentret for demens.1 sykepleier går videreutdanning i hjerte/kar og hjertesykdommer. Flere sykepleiere og hjelpepleiere deltar i forskjellige kompetansenettverk i Værnesregionen. Det ble også inngått ny 3-årig leasingavtale på leasing biler som ble startet fra januar måned. IV. Måloppnåelse Omsorgstjenesten har hatt aktivt fokus på kvalitetsutvikling, avviksbehandling i 2013. Vårt mål om å bygge opp kvalitetssiden ytterligere har vi ikke klart og fylle helt siste halvår. Det har vært kvalitetsutvikling gjennom CAF og det var bra resultat i siste rapport for vårt område. Men fremdeles har vi flere ting å jobbe videre med. Omsorgstjenesten har i 2013 fortsatt vært bevisst på å redusere overtidsbruk det siste år og har lyktes godt med dette. Arbeidsmiljøtiltak etter HMS- runder er i stor grad gjennomført. Medarbeidersamtaler er gjennomført. Omsorgstjenesten har som mål å være i forkant når det gjelder IT systemer, ny teknologi og muligheter med velferdsteknologi. Dette har vi i stor grad lyktes med, og vi er ofte den kommunen i Værnesregionen som er først ute som testpilot. Det har vært stort fokus på å høyne kvaliteten i elektronisk pasientjournal. Dette for å optimalisere mulighetene for elektronisk samhandling samt med samtidig mål om å høyne pasientsikkerheten og høyere kvalitet på tjenesteytingen. Økonomiske mål er i havn totalt sett, med et lite overforbruk. Vi har et merforbruk på fastlønn. Dette har vært kjent hele året. Inntektene på brukerbetaling har økt og er høyere enn budsjettert. Dette er på grunnlag av høyere beleggsprosent og størrelsen på de enkelte vederlag. 3133 REHABILITERINGSTJENESTE I. Ansvarsområdets oppgaver Rehabiliteringstjenesten består av 100 % kommunal fysioterapeutstilling (inkl.20 % FYSAKkoordinator), 50 % ergoterapeut og privatpraktiserende fysioterapeut med 40 % driftstilskudd. Privatpraktiserende har vært lokalisert i Stugudal. Fysioterapeutens primærfelt er helsefremmende og forebyggende arbeid, kurativ behandling, og (re)habilitering. Dette foregår individuelt eller gruppevis, og arbeidet kan utøves på forskjellige steder. Pasientene betaler egenandel. Ergoterapeutens oppgaver omhandler helsefremmende og forebyggende arbeid, behandling, (re)habilitering, og søknader om og tilpassing av hjelpemidler. Tjenesten har også ansvar for korttidslager av hjelpemidler til utlån. Ingen egenandel. 61

II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 683 718 563 Antall årsverk 1,9 III. Evaluering drift Ergoterapeut har samlet hatt 40 % permisjon hele året. Oppgaver innen ergoterapitjenesten har vært prioritert innen gjenværende stillingsandel. Det er gjennomført sittedans på Kafé Posten og på sykehjemmet. Det er gjennomført skrivedans for skolestartere i barnehagen. Ergoterapeut har fortsatt mange oppdrag innen søknad om hjelpemidler og tilrettelegging av bolig/hjemmesituasjon. Samarbeidet med hjelpemiddelkontaktene i omsorgstjenesten fungerer godt. Privatpraktiserende fysioterapeut oppgir å ha arbeidet 705 timer utover avtalen om driftstilskudd i 40 % ( 14, 4 t/uke) i 2013, mot 720 timer i 2012. I snitt har hun arbeidet 30 t. pr. uke i Tydal og behandlet 48 pasienter pr. uke. Kommunal fysioterapeut har gitt 997 behandlingstimer i 2013,mot 1196 i 2012. 575 av disse gav honorartakst. Inntekt på egenandeler ca. kr. 55 300,-. Totalt antall pasienter fordeler seg på ca. 1/3 menn og 2/3 kvinner. Når det gjelder alder er den største gruppen mellom 19 og 67 år hos begge. Kommunal fysioterapeut har prosentvis noe større andel i gruppen 68 år og oppover. Antall behandlingstimer hos kommunal fysioterapeut inkluderer ikke barn på helsestasjon, undersøkelse av barn gjennom skolehelsetjenesten, behandling av beboere på sykehjemmet og hjemmeboende eldre, og gruppedeltagere på treningsgrupper. Treningsgruppene er oppfølging gjennom Vend Risk og Frisklivssentralen, i tillegg er de åpne for befolkningen for øvrig. Kommunal fysioterapeut har hatt studentveiledning i 2 perioder. Ergoterapeut og kommunal fysioterapeut har deltatt på flere fagdager og kurs. Privatpraktiserende har hatt også kompetanseheving gjennom kurs og litteraturstudier. IV. Måloppnåelse Fysioterapeut har deltatt i skolehelsetjenesten slik målet var. 62

Det var også et mål å starte opp tilbud for barn i samarbeid med skolehelsetjenesten. Dette ble gjort og vurderes til å være et riktig tilbud som kan ha god forebyggende effekt. En ser nå at tilbudet «tar» tid som kunne ha vært brukt til behandling. En annen organisering må derfor vurderes. Per 31.12.2013 var det totalt 10 pasienter som ventet på behandling hos kommunal fysioterapeut. Gjennom året har ventetiden variert mellom 1-2 uker (for prioriterte diagnoser) og 6 mnd. Ventetid hos privatpraktiserende har variert mellom 2 uker og 1 måned. 8 pasienter stod på venteliste hos privatpraktiserende pr. 31.12.2012. Dette utgjør til sammen en økning i ventelister fra året før. Økningen har sannsynligvis sammenheng med økt aktivitet i spesialisthelsetjenesten, samt nye oppgaver for fysioterapeuten, som f.eks. ulike forebyggende tiltak. Det har ikke vært mulig å prioritere rullering av medisinsk rehabiliteringsplan, men det vil uansett være en fordel å avvente med denne inntil rehabiliteringsprosjektet i Værnesregionen er ferdig og regional plan for rehabilitering i Midt-Norge foreligger. Det første gjelder samarbeid og organisering av rehabilitering i Værnesregionen, det andre skal avklare oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. Det som er klart er at kommunene vil få mer ansvar også innen dette feltet. 3134 KJØKKEN I. Ansvarsområdets oppgaver Kjøkkenet har ansvaret for all mat og drikke som sykehjemmets beboere, avlastnings og dagpasienter trenger. I tillegg lages det middag for utkjøring til hjemmeboende brukere. Kjøkkenet leverer i tillegg møteservering. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 1 696 1 834 1 622 Antall årsverk 2,70 III. Evaluering drift Inneboende I 2013 hadde Tydal sykehjem 5.318 kostdøgn som kjøkkenet lagde mat til. Dette er en økning på 200 fra året før. I tillegg til dette kommer ulike dagopphold. Hjemmeboende Kjøkkenet sendte ut 2.026 middager i 2013. Dette er en liten økning fra året før. Kjøkkenets nærhet til avdelingene gir mulighet for dialog og samhandling i tillegg til rask levering for å tilfredsstille beboernes ønsker og behov. Ansattemiddagen før jul har blitt en fin tradisjon. 141 personer var innom Tydalshallen og spiste julemiddag på underkant av 2 timer. 63

Vår lærling valgte å avslutte sitt lærlingeløp hos oss i starten av året. 20.august var ny lærling på plass. Lærlingtida består av 1 år opplærling og 1 år verdiskapning. Kjøkkenets sykefravær var på 12,4 %, noe som er en økning fra året før. 1,3 % er korttidsfravær og 11,1 % er langtidsfravær. Vaskeriet fungerer bra. Vaskeriet har ei 50 % stilling fordelt på 3 dager i uka. Det blir leid inn ekstrahjelp ved behov. Kjøkkenet gjennomfører etikkstunder i forbindelse med avdelingsmøtene. Nytt fra høsten var skolemåltid ved Tydal barne- og ungdomsskole. Vi har tatt på oss oppgaven med å planlegge, lage og servere skolematen hver mandag i skoleåret. Dette er et spennende prosjekt. Kjøkkenleder har ansvar for vaskeriet. Vikartilgangen på kjøkken og vaskeri er god. Dette skyldes at de med deltidsstillinger ønsker å jobbe mer. Kjøkkenleder har 40 % frikjøp som hovedtillitsvalgt i Tydal kommune. IV. Måloppnåelse Kjøkkenet har stort sett nådd de målene som ble satt. Ernæringsarbeid har stått i fokus i 2013. Dette er et stort og viktig felt som det må arbeides med kontinuerlig. Riktig ernæring kan bidra til bedre livskvalitet og overlevelse. Fagdager i 2013: «Det gode måltid underernæring hos eldre» og «Det lille ekstra små tiltak med stor effekt». Kjøkkenleder og fagsykepleierne har møter hvor beboernes/brukernes ernæringsstatus blir gjennomgått, individuelle ernæringsplaner blir laget ved behov. Medarbeidersamtaler er gjennomført. HACCP (risiko- og sårbarhetsanalysen) og kvalitetssida er vi ikke ferdige med. Dette arbeidet fortsetter i 2014. 64

ANSVARSOMRÅDE 4 NÆRING, LANDBRUK OG KULTUR 4101 NÆRINGS- OG KULTURKONTOR I. Ansvarsområdets oppgaver Kommunens rolle innenfor næringsarbeidet i kommunen er: Næringsplan med strategier for næring og sysselsetting Næringsarbeid med nettverksutvikling, entreprenørskap og vekst i sysselsetting Daglig saksbehandling overfor næringslivet Planlegger av lokalsamfunnet, infrastruktur, arealutvikling m.v. Formidling, veiledning med videre skal primært dekkes av organisasjoner som Innovasjon Norge m.v. Avdelinga sitter med nødvendig kunnskap og kontaktnett. Med utgangspunkt i vedtatt kulturplan, etterfølgende prosess med handlingsplan og tilhørende frivillighetsmelding skal avdelinga prioritere og gjennomføre oppgaver innenfor kulturområdet. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 1.827 1.907 1.944 Antall årsverk 6 III. Evaluering drift Gjennom året har det vært jevnlige møter med Tydal Næringsforening og landbruksorganisasjonene. I tillegg er det gjennomført bedriftsbesøk. Tydal kommune deltar aktivt i samarbeidet i Værnesregionen. Det er tatt initiativ fra Næringsalliansen knyttet til et tettere samarbeid og koordinering av næringsarbeidet primært for å jobbe med rammebetingelser og utviklingsmuligheter. Forprosjekt som var planlagt i løpet av høsten 2013 ble forsinket og planlegges startet opp vinteren 2014. Det er lagt ned betydelig arbeid i Strategisk næringsplan for Tydal kommune for perioden 2014 til 2024. Planen ble sendt på høring og politisk behandlet 2013. I løpet av høsten 2012 og våren 2013 ble det gjennomført en prosess med videre bearbeiding og prioritering av kulturplanens handlingsdel. Konklusjonene fra denne prosessen ble sammenfattet i en såkalt «Frivillighetsmelding» som ble behandlet i formannskapet høsten 2013 og deretter sendt ut på høring. Endelig behandling skjer vinter 2014. Museet ble åpnet for besøk etter å ha vært stengt i flere år. Dette bød på betydelige utfordringer, men med innsats fra flere ble det holdt åpent 4 dager i uka i 10 uker i samme periode som Brekka bygdetun. Ut fra det utgangspunktet som var ved begynnelsen av året, vurderes gjennomføringen av sesongen som tilfredsstillende. For Tydalshallen er det gjort organisatoriske tilpasninger slik at tiltak for å skape økt aktivitet og utvikling kan prioriteres. 65

Karolinerspelet og en videre utvikling av dette har vært en prioritert oppgave gjennom året og det er etablert et styre som jobber aktivt med videreutvikling av spelet. Kulturkonsulent er «daglig leder» og har det daglige ansvaret. Det er laget en langsiktig plan for gjennomføring av spelet fram mot jubileumsmarkering i 2018/2019. Denne skal evalueres og eventuelt revideres på bakgrunn av erfaringene etter gjennomføringen av spelet vinteren 2014. Avdelinga har vært involvert i prosessen knyttet til utredning av nytt kulturhus. Det har gjennom året vært arbeidet med å kartlegge og strukturere avdelingas oppgaver. Det er betydelige utfordringer innen området som i stor grad skyldes manglende kontinuitet og forutsigbarhet og derav manglende langsiktighet. Det er for mange arenaer og for mange oppgaver i forhold til ressurser. Dette gjelder ikke bare økonomi, men også i stor grad menneskelige ressurser. I siste del av året ble det påbegynt et arbeid som grunnlag for planer for fornyelse og investering. Dette vil fortsette i 2014 og danne grunnlag for prioriteringer i neste 4-årsperiode. Arbeid med tiltak på bakgrunn av CAF-rapport er godt i gang og vil bli fulgt opp videre framover. IV. Måloppnåelse I og med endringer og nyansettelser på avdelinga, ble de mål som ble satt for 2013 en videreføring fra tidligere handlingsprogram. Ved gjennomføring av budsjettarbeidet for 2014 ble det lagt ned arbeid med å tydeliggjøre og konkretisere mål. Det vil være en viktig oppgave framover å tydeliggjøre målene slik at disse blir mest mulig «målbare». Målene for 2013 var i stor grad kvalitative og dermed ikke så enkle å måle. Det vurderes imidlertid at en generelt har oppnådd en utvikling i positiv retning i forhold til de mål som er satt. 4102 TYDAL NÆRINGSFOND I. Ansvarsområdets oppgaver Fondet yter støtte i form av tilskudd til etablerte bedrifter, nyetableringer og kommunale tiltak i henhold til fondets vedtekter. Regnskapsmessig skal ansvar 4102 balansere i null. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 2-16 1 000 III. Evaluering drift Konsesjonsavgiftene avsettes i sin helhet til næringsfondet, men deler av disse overføres til bruk i drift. 1.1.2013 var det 1.041.000 disponibelt for tildeling. Av næringsfondet var 300 000 satt av til «omdømmefond» på bakgrunn av vedtak i kommunestyret. Det ble i løpet av året lagt fram en sak vedrørende erfaringer med bruken av fondet i forhold til overordnet målsetting. Denne ble behandlet av kommunestyret. Sammen med ny strategisk næringsplan for kommunen vil denne bli lagt til grunn for revisjon av vedtektene for fondet. Tydal kommune ble tildelt 770 000 i regionale utviklingsmidler i 2013. 66

IV. Måloppnåelse Behandlede saker med søknadsbeløp og innvilget beløp er vist i tabell under. 2013 Omsøkt beløp Innv. Beløp: Væktarstua Hotell (Sylene Eiendom) 200 000 200 000 Jushjelpa Midt Norge 20 000 Avslag Tydalfisk 50 000 0 Tydalfisk 468 000 292 500 Grundercamp Værnesreg. 4 000 4 000 Selbu Multimediaklubb 35 000 Avslag Fiskedestinasjon Neadalen 50 000 50 000 TNF/Selbu Næringsforum 50 000 Foreløpig avslag Webmekker'n 30 000 25 000 PF-support AS 55 000 25 000 Tverrfaglig opplæringsktr. Neadalen 35 000 35 000 Neatun AS 46 000 25 000 Tydal Grunneierlag 20 000 Avslag Larsville Studio 130 000 Avslag Fiskedestinasjon Neadalen 75 000 75 000 Eggen Taxi 17 000 17 000 Tydal Næringsforening 100 000 - AS Aas Transport 600 000 350 000 Rørosmat SA 50 000 Avslag Bondesolidaritet 50 000 Avslag Løvøen Samdrift BA 35 000 Avslag Inn på Tunet (O.M.Græsli) 60 000 60 000 Sylane Eiendom AS 199 179 100 000 Væktarstua hotell AS 14 000 Avslag Sum tilskudd 2013 2 393 179 1 158 500 Tilskudd Omdømmefond 2013 2013 Omsøkt beløp Innv. Beløp: Tydal Snøscooterklubb 16 000 10 000 Grundercamp Tydalshallen 15 000 15 000 "Snømørkt" 50 000 Avslag Tydal musikkråd v/l.lien 12 000 12 000 Tydal Skytterlag 25 000 25 000 Sør Trøndelag Fylkeskommune 15 000 15 000 4H Sør-Trøndelag 2 500 Avslag 4H Sør-Trøndelag 2 500 Avslag Tydalsfestivalen 2013 100 000 80 000 Folkemusikkarkiv Røros 5 000 5 000 Tydal il, Røvassbu 250 000 85 000 67

Storsylen opp 2013 40 000 40 000 Stugudal Fjell 241 000 Avslag Niklas Dyrhaug, sponsoravtale Avtale 2014-2016 50 000 p.år Tydal Snøscooterklubb 16 000 13 000 Sum tilskudd 2013 774 000 300 000 Tilskudd Regionale midler 2013 2013 Omsøkt beløp Innv. Beløp: 705-senteret 500 000 500 000 Laila Selboe Dyrhaug 200 000 200 000 Ombygging driftsbygning (O.M.Græsli) 71000 70 000 Sun tilskudd 2013 771 000 770 000 Det er ikke gjennomført en evaluering av måloppnåelse ut over det som er nevnt i punktet over. 4103 TURISTKONTOR I. Ansvarsområdets oppgaver Servicekontoret i kommunen ivaretar drifta av turistinformasjonen i rådhuset. Drift av turistkontoret i Stugudal har skjedd gjennom egen avtale med Væktarstua Hotell AS. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 140 244 292 III. Evaluering drift Avtalen med Væktarstua Hotell utløp ved årsskiftet. Avtalen ble ikke forlenget. Turistinformasjonen i rådhuset videreføres. IV. Måloppnåelse Målene satt for området vurderes oppnådd på en tilfredsstillende måte. 4104 NÆRING I VERNEOMRÅDER I. Ansvarsområdets oppgaver Tilrettelegge for økt verdiskaping i randsonene til Sylan landskapsvernområde. Dette tiltaket i 2013 har vært sammen med kommunene Meråker, Stjørdal og Selbu 1. Å utvikle felles markedsføring, distribusjon og salg basert på kvaliteter og produkter knyttet til verneområdene og randsonen rundt Sylan og Tydal. 2. Mobilisere næringsaktører innen reiseliv og omkringliggende næring til samarbeid i nettverk. Fokuset vil vare både på lokalt plan men også på regionalbasis. 68

3. Etablere positiv utviklingsbasert tenkning - fra vern til næringsutvikling. 4. Gi bistand til bedrifter i regionen som ønsker å utvikle produkter eller tjenester innen reiseliv. Dette gjelder og utvikling av attraksjoner og infrastruktur i kobling til verneområdene eller hos bedriftene i regionen. Prosjektet skal bidra til: Å utvikle verneprosessen til positiv næringsutvikling. Å bidra til reiselivsutvikling med lokal forankring og lokalt særpreg. Å tilstrebe felles markedsføring, distribusjon og salg av Sylan. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 238 0 243 Antall årsverk 1 III. Evaluering drift Driften har gått rimelig bra utefra de rammer og økonomiske forutsetninger som lå i programmet for 2013. En nedjustering av ekstern finansiering har bidratt til at programmets omfang ble redusert. Flere eksterne arrangementer der Sylanprogrammet medvirket har gitt gode effekter når det gjelder markedsføring både internt og eksternt. Det har og vært et stort fokus i media på Sylan og Tydal som har bidratt til at næringslivet i regionen har fått et bedre utgangspunkt for sin virksomhet. Tiltak opp mot eksterne finansieringskilder har resultert i støtte fra STFK og Gjensidigestiftelsen på 200 000 kr til skilting i Tydal har vært et av resultatene. Dette er imidlertid ikke en del av ansvar 4104. Et overforbruk i 2013 skyldes delvis at lønnskostnader har vært for lavt budsjettert i kommunens budsjett, samt at budsjetterte inntekter var høyere enn de faktiske. Det er og en forskyving av utbetalingene som innebærer at mellom store deler av søknadsbeløpene fra eksterne parter utbetales året etter de bevilges. Viser for øvrig til egen rapport for Sylanprogrammet. IV. Måloppnåelse Programmet har arbeidet ut fra Styrets råd og anvisninger og etter den plan som har blitt utarbeidet i forkant av programåret. Mange av de mål som blitt satt opp har blitt gjennomført. Sene svar knyttet til finansiering har gitt usikkerhet knyttet til tiltak og satsinger. Dette har gjort planlagte aktiviteter måtte reduseres og delvis frafalles. Det vil bli utarbeidet en egen rapport om Sylanprogrammet 2013. 69

4110 LANDBRUKSKONTOR I. Ansvarsområdets oppgaver Førstelinjetjenesten for nasjonal og lokal landbrukspolitikk. Tydal kommune har for 2013 blitt tildelt kr 743.000,- fra Staten for å ivareta de lovpålagte arbeidsoppgavene innenfor landbruksforvaltning. I tillegg har landbrukskontoret utført en del utviklingsoppgaver, som bla. landbrukstreff, prosjektmedvirkning, saksbehandling av kommunale ordninger, kommuneplan, kompetanse- og nettverksbygging, gårdsbefaringer, veiledning mm. I snitt innebærer de lovpålagte oppgavene ca 1,5 stilling i Tydal. Dette tilsier at Tydal kommune dette året også har hatt muligheter for å medvirke og bidra mer i utviklingen av landbruksnæringen. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 1 108 1 066 800 Antall årsverk 2,0 III. Evaluering drift Strategi og innstilling i arbeidet på landbrukskontoret skal være basert på bærekraft og utvikling. Det skal legges til rette for utvikling basert på lokale ressurser/råstoff. Dette skal danne grunnlaget for landbrukskontorets hovedmålsetting om robuste landbruksbedrifter i Tydal. Næringsplanens tiltaksplan i landbruket er et viktig verktøy i arbeidet. Rollen er å legge til rette for utvikling og skaperkraft, følge med hva som skjer rundt oss og jobbe for initiativ forankret i næringa og lokalmiljøet. Felles strategi på forvaltningsoppgaver og utviklingsoppgaver gjør at man raskere kan oppnå effekt i arbeidet for å nå hovedmålene i næringsplanen. De statlige økonomiske virkemidlene til tydalslandbruket som er utbetalt via landbruksforvaltningen har dette året utgjort ca kr 10 mill. Skogbruksnæringa har hatt et middels avvirkningsår med 8440 m 3 solgt tømmervirke. Dette har utgjort en førstehåndsverdi på ca 2,2 mill. kr. Avsatt ca kr 243.000,- i skogfond. Dette genererer aktiviteter i form av planting og ungskogpleie i åra framover. Uttak av skogfond til aktiviteter som skogkultur og veg har utgjort kr 580.000,-, og utbetalt tilskudd til gjennomførte skogkulturtiltak har utgjort kr 210.000,-. Dette viser en god aktivitet på skogområdet. I henhold til budsjettet har kontoret hatt behov for mer kursing og møtevirksomhet enn først planlagt. I motsetning har det også vært mer prosjektdeltakelse som har dekt noe av arbeidsinnsatsen. Kontoret har fått avslutta forstudien «Tydalslandbruket i 2025». IV. Måloppnåelse Tydal kommune har ivaretatt de pålagte forvaltningsoppgaver innenfor landbruksområdet for året. Strategien for å oppnå næringsplanens mål er viktig både i forvaltnings- og utviklingsoppgavene. Det langsiktige arbeidet med motivasjon, kompetanse og tilrettelegging ser vi har medført mer engasjement og prosjekt- og kunnskapsetterspørsel på landbruksområdet. 70

4112 VETERINÆR I. Ansvarsområdets oppgaver Tydal kommune har ansatt egen veterinær som skal sikre den daglige kliniske praksisen hos husdyrbrukene i kommunen. I tillegg skal kommuneveterinæren drive sykdomsforebyggende veiledning og være oppdatert på husdyrsykdommer og helsetilstanden til husdyr i distriktet. Utover dette praktiserer veterinæren i samarbeid med andre veterinærer i distriktet, Nea veterinærkontor. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 185 224 186 Antall årsverk 0,5 III. Evaluering drift Tydal kommune har ansatt egen veterinær for å sikre den daglige kliniske veterinærberedskapen. Som distriktskommune med lav brukstetthet og lange avstander har Tydal mottatt stimuleringstilskudd for å sikre den daglige veterinærpraktisen. For 2013 har tilskuddet utgjort kr 40.000,-. Veterinæren bidrar til trygghet og sikkerhet for husdyrprodusentene og dyreetisk praksis. Dette gir mulighet for god produksjon innenfor denne delen av landbruksnæringen i Tydal. IV. Måloppnåelse Den daglige kliniske veterinærtjenesten utføres i samsvar med kommunens målsetting om forsvarlig behandling og sykdomsforebyggende informasjon og veiledning. Kommuneveterinæren holdes faglig oppdatert, og utøver sin fagpraksis meget godt. 4113 KOMM. ENGASJEMENT JORD- OG SKOGBRUK I. Ansvarsområdets oppgaver Tydal kommune skal legge til rette og støtte tiltak som bidrar til utvikling av landbruksnæringa i kommunen. Dette kan være økonomisk og faglig støtte til utviklingstiltak innenfor jord- og skogbruk i Tydal. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 51 123 197 III. Evaluering drift Det prioriteres tiltak som skal fremme målsettingene i næringsplan. Tiltak som planlegging, melkekvotekjøp, landbrukstreff, felles kompetansehevende tiltak og møtearena skal bidra til å skaffe et grunnlag for robuste landbruksbedrifter. Budsjettrammen for året tildeles til prioriterte tiltak her. 71

Ansvaret viser en underbelastning, noe som skyldes at ikke alle tiltak er gjennomførte, og dermed ikke er sluttutbetalt (er satt på balansekonto). I tillegg er de gjort en liten feilføring på tilskudd tildelt forrige år som trekkes fra her. Dette er imidlertid rettet opp totalt i regnskapet. IV. Måloppnåelse Budsjettrammen her gjør det ikke mulig å bidra med støtte til større satsingstiltak innenfor landbruksnæringen slik som bruksutbygging, nydyrking, grøfting, skogsveier etc. Tilrettelegging/forarbeid og bistand for større gjennomføringstiltak innenfor landbruksnæringen er strategien for denne tilskuddsposten. Fem melkeprodusenter har fått støtte til kjøp av større kvote, felles rådgivingstjeneste for landbruket i region, fire landbrukstreff, planlegging av ombygging av driftsbygning og helse- og rekrutteringstiltak har blitt prioritert dette året. En ser nødvendigheten av at kommunen også kan bidra inn i mindre enkelttiltak. Dette kan være utløsende faktor for at flere enkeltbrukere hver for seg og/eller i fellesskap gjennomfører satsingstiltak/-prosjekt som er sentral i landbruksutviklingen. 4114 JORD- OG SKOGEIENDOMMER I. Ansvarsområdets oppgaver Drift av Tydal kommunes jord-, skog- og utmarkseiendommer. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift -4-4 -3 III. Evaluering drift Ingen større tiltak på skogeiendommene har vært nødvendig dette året. Innmarksareal som Tydal kommune eier leies ut på 10-års leiekontrakter. Det har vært noe etterspørsel etter salg av ved på rot. Det er inngått egen avtale om veduttak med krav om fristilling av et eldre plantefelt på Nyvollteigen. I teigen Våttån har stormen Ivar felt noen grantrær i bestanden 9 (hogstmodent granfelt). IV. Måloppnåelse Innbyggere som ønsker å skaffe seg vedvirke og stå for hogst selv, men ikke har tilgang til ved på egen eiendom prioriteres for denne type hogst. Områdene må evalueres for gjenvekst. 4115 VETERINÆRVAKT I. Ansvarsområdets oppgaver Kommunene har fra 01.01.2008 ansvaret for å sørge for tilfredsstillende tilgang til veterinærtjenesten utenom ordinær arbeidstid. Veterinærvakten er nødvendig for å kunne ivareta god dyrevelferd, og for at samfunnet skal ha fungerende beredskap mot alvorlige smittsomme dyresykdommer. 72

Ved overføringen av dette ansvaret skal staten finansiere ordningene fullt ut. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 30 0 0 III. Evaluering drift Selbu og Tydal kommuner samarbeider om administrasjonen av denne vaktordningen. Selbu kommune har den daglige oppfølgingen av administrasjonen (egen samarbeidsavtale). Finansieringen av ordningen har vært lagt opp slik at Røros og Holtålen også skal samarbeide om veterinærvakten i Neadalen i 6 mnd. i løpet av ett år. Dette har medført lange avstander og usikker tilgjengelighet av veterinærer som har vært vanskelig å gjennomføre både for kommunene og veterinærene. Praktiseringen har ikke vært mulig å få gjennomført for veterinærene. Statstilskuddet har dermed ikke vært stort nok for å dekke denne praktiseringen. Kommunene har derfor måtte dele overforbruket likt mellom seg. Har utgjort ca kr 30.000,- for 2012 blitt belastet og utbetalt i 2013. Fra og med 2013 har Tydal og Selbu blitt godkjent som eget vaktdistrikt, og fått overført statstilskudd for å dekke denne ordningen (Holtålen og Røros i eget distrikt). IV. Måloppnåelse Kommunene i Neadalen har inngått avtaler med 5 veterinærer som skal inngå i beredskapen i vaktdistriktet Selbu/Tydal. Det har fra 2013 lyktes å få til en ordning der kun Selbu og Tydal utgjør vaktdistriktet. Dette skal ikke medføre overforbruk. 4116 VEISYN I. Ansvarsområdets oppgaver Veisyn Tydal skal bidra til gode og positive tiltak langs hovedferdselsveier i kommunen. Tiltak som bidrar til forbedret kulturlandskap og økt trafikksikkerhet. Videre skal dette kunne bidra til positive opplevelser når man ferdes langs FV 705. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 5 5 0 III. Evaluering drift Prosjektet Veisyn i Tydal fra 2009-2011 er videreført til å omfatte årene 2013 2015. Målet er å gjennomføre alle tiltak som er beskrevet i egen prosjektplan i prosjektperioden. Siktryddingen langs FV 705 har for 2013 hatt en samlet kostnad på kr 77.000,- finansiert med følgende tilskudd: kr 50.000,- fra Statens Vegvesen, kr 22.000,- i SMIL-tilskudd og kr 5.000,- over det kommunale driftsbudsjettet på dette ansvarsområdet. IV. Måloppnåelse 73

Planen for 2013 ble delvis gjennomført. Høsten 2013 har en prioritert og gjennomført siktrydding for trafikksikkerhet i området sør for Hilmo bru og begynt siktrydding ved Græslidammen. I tillegg ble det gjennomført kantslått som planlagt. Det er også jobbet med 5-års avtaler mellom kommunen og grunneiere, slik at man kan begynne med vedlikehold av de allerede gjennomførte tiltakene langs FV 705 i 2014. Prosjektet kom ikke i gang før høsten 2013 på grunn av reduserte ressurser i forbindelse med sykdom. Det er planlagt videre arbeid våren 2014, slik at man får gjennomført en større prosjektandel i 2014. 4120 UNGDOM I. Ansvarsområdets oppgaver Omfatter alt ungdomsarbeid inklusive Ungdommens Kulturmønstring. Arena Ungdom hører også til her, og har som primæroppgave å sørge for at lokalsamfunnet i Tydal beholder kontakten med ungdom som jobber og studerer utenfor kommunen. «Trygt hjem for en 50-lapp» hører under dette området. Ungdomsrådet består av 6 ungdommer og ligger også inn under ansvarsområdet. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 49 53 18 III. Evaluering drift Kontaktmøte med Tydalsungdom i Trondheim, med betegnelsen Tydalskveld i samarbeid med ordfører er gjennomført. Aktivitetsdag i Tydalshallen før jul i fjor ble arrangert med 30 ungdommer. Ellers har drift skjedd i tråd med praksis tidligere år. IV. Måloppnåelse Det er i løpet av året gjennomført konkrete tiltak, se punkt over. Måloppnåelse vurderes å være i samsvar med de mål som er satt. 4121 UNGDOMSKLUBB I. Ansvarsområdets oppgaver Ansvarsområdet ivaretar et fritidstilbud for Tydalsungdom fra 3.klasse og oppover. Juniorklubben er for ungdom i 3.-6.klasse. Ungdomsklubb fra 7.klasse og oppover. Klubben skal primært fungere som en uforpliktende møteplass for ungdom i Tydal. 74

II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 100 93 50 Antall årsverk 0,2 III. Evaluering drift Juniorklubben har jevnt, stort oppmøte, mens ungdomsklubben varierer mer. 6 klubbledere har delt på ansvaret. IV. Måloppnåelse De kvalitative mål som er satt vurderes ivaretatt. 4140 MUSEER/KULTURVERN I. Ansvarsområdets oppgaver Sikring, formidling og vidareutvikling av kulturarv, samt forvalting av museum og kulturhistoriske bygg, dvs. Brekka, Kistafossen kraftstasjon og Storaunstuggu. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 137 313 63 III. Evaluering drift Brekka bygdetun var ope i perioden 22. juni 11. august. Lars Græsli var ansvarleg for drifta som tidlegare og hadde ungdommar tilsette gjennom den kommunale sommarjobbordninga som jobba der. Besøkstala er gode, og det var meir besøk på Brekka enn nokon sesong tidlegare, totalt bortimot 4000 besøkande. Tydal museum var også ope i samme perioden, men då avgrensa til onsdag, torsdag, fredag og laurdag. Totale hadde museet 227 besøkande, noko som gir ein gjennomsnittleg dagsbesøk på ca 10 stk. Tilsette i nærings- og kulturavdelinga, samt servicekontoret var vertskap på vekedager, medan historielaget stilte med vertskap på laurdagar. Dette fungerte fint. Tilbakemeldingane frå publikum var gode. Særleg er det stor interesse for karolinerhistorie og kraftverkshistorie. Majoriteten av dei som var innom museet var hyttefolk. Det vart i tillegg haldi ein del enkeltarrangement i løpet av 2013, både møter og større tilstelningar. 75

Hausten 2013 vart det gjennomført eit omfattande arbeid med å utarbeide ein tilstandsrapport for kulturhistoriske bygg i kommunal eige. Dette gjeld altså heile Brekkaområdet inkludert Kistafossen, samt Storaunstuggu. Bygningsvernsenteret ved Rørosmuseet vart engasjert i dette arbeidet. Rapporten er enno ikkje ferdig, men vil innehalde både ein utfyllande statusrapport for kvart einskild bygg og ein tiltaksplan. IV. Måloppnåelse I forhold til måla i budsjettet for 2013 har me kome eit godt stykke på veg i arbeidet med ein overordna plan for vidare utvikling av museumsområdet. Det er i tillegg utarbeidd ein eigen tiltaksplan for kulturhistoriske bygg i samarbeid med Rørosmuseet. I våre målsettingar heiter det også at kommunen skal vidareføre satsinga på pilegrimstradisjonen. Det vart på hausten 2013 inngått avtalar med frivillige organisasjonar om vedlikehald og merking langs pilegrimsleia gjennom kommunen. Dette er ein heilt grunnleggande føresetnad for at Romboleden i framtida skal vera ei attraktiv vandringslei både for pilegrimar og andre fotturistar. 4150 KAROLINERSPEL I. Ansvarsområdets oppgaver Oppgaven er å arrangere og utvikle Karolinerspelet. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 33 50 351 III. Evaluering drift Det vart ikkje arrangert Karolinerspel i 2013. Året ble benyttet til forberedelser til spelet 2014. Karolinerspelet 2014 vil bli fremma som eigen sak. IV. Måloppnåelse Kvalitative mål vurderes oppnådd. 4160 TILSKUDD KOMMUNEDELPLAN ANLEGG I. Ansvarsområdets oppgaver Her tas det inn prosjekter som også berettiger søknad om spillemidler fra fylkeskommunen. Dette området synliggjør kommunens andel av finansieringa i prosjektene. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 0 89 76

III. Evaluering drift Tydal Skytterlags spillemiddelsøknad ble ikke innvilget for 2013. 4161 TILSKUDD TIL LAG OG FORENINGER I. Ansvarsområdets oppgaver Her er de kommunale kulturmidlene, som fordeles en gang hvert år, basert på søknader fra lag og foreninger. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 285 285 285 III. Evaluering drift Til saman vart kr. 285 000,- fordelt til lag og foreiningar. Retningslinene vart reviderte av utvalg for helse, oppvekst og kultur før tildelinga. IV. Måloppnåelse Målsettinga med kulturmidla er å stimulere til eit allsidig kulturliv. Difor blir midla i stor grad fordelt etter eit prinsipp om at alle som søker får eit visst tilskott. 77

ANSVARSOMRÅDE 5 TEKNIKK OG MILJØ 5101 ADMINISTRASJON OG SAKSBEHANDLING I. Ansvarsområdets oppgaver Administrativ ledelse for ansvarsområde 5. Saksbehandlingsoppgaver som har tilhørighet til fagområdet ivaretas av denne avdelingen som har omfattet 4 ansatte med 1,6 årsverk. Vi har også ansvaret for en del plan- og prosjektoppgaver som har faglig tilknytning til området 5. En del av områdets fellesutgifter føres over dette budsjettområdet som må sees i sammenheng med område 5102. Fra 1. juli ble en tidligere ansatt ved TKE engasjert til forskjellige prosjektoppgaver og lagt inn under denne avdelingen. 0,6 årsverk er derfor lagt til denne avdelingen 2. halvår. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 1460 1449 1271 Antall årsverk 2,2 III. Evaluering drift Vi har dette året hatt full bemanning. I tillegg har vi engasjert en tidligere ansatt fra TKE som ivaretar en dl prosjektoppgaver. Lønn til denne stillingen er ført på dette område fra 1. juli. Vi sliter fortsatt med en del strenge prioriteringer for en del planoppgaver. Vi må nøye følge gjeldende lover, forskrifter og bestemmelser når det gjelder saksbehandlingstid og det har derfor ikke blitt tilstrekkelig tid til planoppgavene. Arbeidet med kommuneplanens arealdel ble avsluttet i 2012, og det har blitt fremmet en rekke reguleringsplaner for fritidsbebyggelse i 2013 med bakgrunn i den overordna planen som også har krevd oppfølging innenfor lovbestemte frister. IV. Måloppnåelse Vi sliter fortsatt med oppfølging og revisjon av en del kommunedelplaner. Her kan nevnes avfallsplan, trafikksikkerhetsplan og vegplan. Arbeidet med to av disse planene har vi ikke klart å prioritere i 2013. 5102 BYGGESAK, PLAN OG OPPMÅLING I. Ansvarsområdets oppgaver Ansvarsområde omfatter plan- og byggesaksbehandling, behandling av delings- og oppmålingssaker og ansvaret for kommunens kartverk. Kommunens ansvar for geodata og geografisk informasjonssystemer ligger også til dette området. 78

II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 281 536 626 Antall årsverk 1,8 III. Evaluering drift Dette året har vi mottatt (og behandlet) like mange søknader om tiltak etter 20-1 som året før. Søknader om tiltak uten ansvarsrett etter 20-2 har økt fra 41 i 2012 til 62 i 2013. En økning på ca. 50 %. Øvrige søknadstyper er omtrent som året før. Det gjennomføres fremdeles ikke tilsyn i byggesaker ut over ulovligheter kommunen får kjennskap til. I følge Plan- og bygningslovens 25-1 har kommunen plikt til å føre tilsyn i byggesaker, gjerne i samarbeid med andre kommuner. Tydal kommune har i dag hverken kompetanse eller kapasitet til å drive tilsyn med dagens bemanning, og bør vurdere å inngå et samarbeid med andre kommuner på dette området. Matrikkelføringen skjer fortløpende i takt med byggesaksbehandlingen, og stort sett innen fristen på 5 dager. Vi jobber fremdeles med gamle feil som skal rettes opp i Matrikkelen. Dette er en stor jobb som vi må ta fatt på i ledige stunder, og de ledige stundene ser vi lite til. Restansen ved utgangen av året var 17 gamle midlertidige forretninger, 3 ikke fullførte oppmålingsforretninger og 3 nye oppmålingsforretninger. Det forventes en økning i antall saker i kommende år. De vedtatte reguleringsplanene med bakgrunn i kommuneplanens arealdel er årsaken til dette. Vedlikehold av FKB-data gjennomføres årlig i henhold til FDV-avtalen. I tillegg er det utført betydelig arbeid med å heve kvaliteten på matrikkeldata for bygg. Kommunen har tegnet oppgraderingsavtale med Norkart, angående GISLINE programvare. Kommunens tiltaksbase for bygg i web-innsyn, blir nå oppdatert hver uke. Arbeid med skiltplanen for vegnavn har kommet godt i gang, og videreføres i 2014. Tydal kommune har startet arbeidet med innføring av offisielle vegadresser. Det har tatt litt lengre tid enn planlagt, men målet er fremdeles å kunne innføre offisielle vegadresser for de fleste i Tydal kommune innen fristen 2015. Befaring, rydding og måling av fastpunkt for nytt høydegrunnlag er gjennomført. Innføring vil skje i 2014. Registreingsarbeidet av VA-data pågår i samarbeid med kommunalteknisk avdeling, og kartet har blitt oppdatert kontinuerlig. 79

Vi har i samarbeid med kommunen Rennebu, Røros og Midtre Gauldal fått tildelt skjønnsmidler fra fylkesmannen for å opprette digitalt planarkiv. Det er i løpet av året blitt registrert i underkant av 100 planer. Kart, planbestemmelser, planvedtak og stadfestelse for de fleste av planene har blitt scannet. Kartene har i tillegg blitt georeferert. Videreføring av prosjektet i 2014, med en del behov for innkjøp av ny programvare. En av stillingene på dette område er økt med 0,1 slik at det totalt er regnskapsført 1,8 årsverk på dette området. Antall saker som har vært behandlet: Byggemelding ( 20-2) 62 Ett-trinn søknad (delegert behandlet) ( 20-1) 21 Ett-trinns søknad (politisk behandlet) 0 Rammetillatelser 1 Igangsettingstillatelser 0 Endringer i byggetillatelse 3 Dispensasjonssøknader 6 Klagesaker oversendt fylkesmannen 1 Foreløpige svar (pga. mangelfulle søknader) 20 Ferdigattester 22 Utslippssaker 31 Bruksendringer 4 Antall kartforretninger: Saker etter jord- og delingsloven 15 Saker behandlet etter matrikkelloven 100 Nydyrking 1 Konsesjon 1 IV. Måloppnåelse Vi er godt fornøyd med dette året hvor de fleste målene må klart sies å være nådd. Det regnskapsmessige underforbruket må sees i sammenheng med ansvarsområde 5101 og er også et tegn på stor aktivitet og mange plan- og byggesaker. 5103 FESTEAVGIFTER I. Ansvarsområdets oppgaver Utleie av kommunale eiendommer til formål fritidsbebyggelse på Rotøya 190/26 og Øvlinglia 171/6 omfattes av dette området. Festeavgifter for utleie av parseller for pelsdyr på Løvøya og næringsformål på Græsli industriområde inntektsføres også her. Utgifter til leie av areal utgiftføres på dette området. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift -21-22 -21 80

III. Evaluering drift Regnskapet viser at viser at inntekter og utgifter er i samsvar med budsjett. For 2014 vil festavgiften for Øvlinglia og Rotøya hytteområder øke etter indeksjustering. IV. Måloppnåelse Målene for dette området er nådd. 5104 KOMMUNAL VAKTORDNING I. Ansvarsområdets oppgaver I økonomiplanen for 2009-2012 ble det opprettet vaktordning hvor utgiftene ble fordelt på de ulike ansvarsområdene som egne driftstiltak. For å forenkle kontering og føring av utgiftene ble det opprettet et eget ansvarsområde hvor fordeling av utgiftene skjer ved slutten av året. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 324 0 0 III. Evaluering drift Vaktordningen for de ulikedriftsområdene fungerer godt. Den betjener alle driftsområdene samtidig med at den får en del henvendelser som ikke har sammenheng med kommunens ansvarsområder og ansvar. Det registreres flere henvendelser hver vaktuke. Ikke alle henvendelsene trenger oppfølging før dagen etterpå. Utgiftene til vaktordningen skal fordeles og dekkes av de forskjellige driftsområdene. Dette året er det kun foretatt fordeling på funksjon, og ikke fordeling på ansvar. Dette vil korrigeres neste år. Samlet kostnad for vaktordningen fremkommer slik på regnskapet, men totale utgifter for ansvarsområde teknikk og miljø vil bli den samme. IV. Måloppnåelse Målene med teknisk vakt er oppnådd. Akutte hendelser kan tas vare på innen kort tid. Dette kan forhindre skade på personer, utstyr og bygninger. Samtidig er det god service ovenfor alle brukergrupper i kommunen og at de kan få kontakt med kommunen når ting skjer. Målene for dette området er nådd. 5110 TELEFONI I. Ansvarsområdets oppgaver Kommunens telefonanlegg, både faste bedriftsinstallasjoner og mobile sambandsløsninger ivaretas av dette området. Nesten alle kommunale telefonabonnement sortere inn under dette ansvarsområde. Ansvaret for området er tillagt stillingen som IKT- konsulent. 81

II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 153 289 243 Antall årsverk 0,2 III. Evaluering drift Resultatet dette året er meget tilfredsstillende. Vi fikk ny leverandør av tjenester i 2012 da Ventelo overtok midt i året. Dette etter en anbudsrunde sammen med flere kommuner i Midt- Norge. Vi har i samarbeid med IKT- konsulenten som er ansatt i Værnesregion beregnet innsatsen på dette området til 0,2 årsverk. Utgiftene har de senere år gått ned på dette området. Årsaken er nedbetalt sentral. IV. Måloppnåelse Målene for dette området er nådd. Tjenesten har fungert tilfredsstillende gjennom hele året. Feil som har oppstått har vært utenfor kommunens ansvarsområde. Som tidligere opplyst er kommunens sentral nedbetalt og det er nå opprettet en vedlikeholdsavtale. 5120 MILJØADMINISTRASJON I. Ansvarsområdets oppgaver Ansvarsområdets oppgaver er flere enn det som direkte kan knyttes opp til miljøvernarbeidet i kommunen. Saker etter motorferdselloven og viltforvaltning ligger til dette området. I tillegg utføres saksbehandlingsoppgaver som har med areal- og ressursforvaltning, planbehandling etter plan- og bygningsloven, jordloven og naturmangfoldloven. Stillingen ivaretar en del saker som vedrører kulturminner i utmark.. I tillegg bistår stillingen med hjelp i forbindelse med kommunens hjemmeside, facebookside og intranett. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 485 516 458 Antall årsverk 1,0 III. Evaluering drift Det økonomiske resultatet på området viser at driftsutgiftene er i samsvar med vedtatt budsjett. Samarbeidet i Værnesregionen har medført at Tydal har bistått Selbu etter motorferdselloven. Saksmengden for vårt vedkommende har omfattet ca 10 % stilling. Forvaltningsansvaret for Sylan landskapsområde har medført noe ekstraarbeid, men fra april 2013 var det nye styret på plass og 82

fylkesmannen overtok igjen forvaltningsansvaret. Miljøvernrådgiveren bistår ikke lenger nærings- og kulturavdelingen i saker som omfatter pilgrimsleden. Vannområdeforvaltning har tatt noe tid i 2013. Lupinaksjonen (fjerning av fremmede arter) og Miljøvernsertifisering av Rådhus 1 og 2 ble fullført. Friluftskartlegging for hele kommunen ble startet opp, og prosessen om å etablere snøscooterløyper kom i gang. Miljøvernrådgiveren har også deltatt på nettverkssamlinger for naturmangfold i Sør- Trøndelag. Viltkartleggingen har fortsatt i 2013 og vil bli ferdigstilt i 2014. Antall saker som har vært behandlet: Motorferdselsaker 43 Jordlov 15 Nydyrking 1 Konsesjon 1 IV. Måloppnåelse Målene er oppnådd for avdelingen. Vi har ved et par anledninger vært ute der det har vært ulovlig forsøpling og har i tillegg avdekket vegbygging uten søknad der søknad ble etterlyst i ettertid. Ingen saker av alvorlig karakter for miljø eller forurensning av noen art er skjedd. 5130 RENHOLD I. Ansvarsområdets oppgaver Renholdsavdelingen har ansvaret for renholdet i alle kommunale bygg. I tillegg utføres renhold for noen private leietakere i kommunale bygg etter avtale og refusjon. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 3.413 3.270 3.053 Antall årsverk 8,0 III. Evaluering drift Som tidligere referert har vi nå lyktes med rekruttering av nye yngre renholdere. Avdelingen betjener fortsatt en del leietakere med renhold i kommunale næringsbygg. Det regnskapsmessige resultatet er tilfredsstillende. Tross mange ekstraordinære oppdrag gjennom året som ikke omfattes av renholdsplanen har budsjettrammen vært overholdt ganske bra. Disse oppdragene omfatter for det meste kommunale bygg og leiligheter. Det er ikke krevd dekning av utgiftene for disse oppdragene fra andre kommunale ansvars- eller brukerområder. Arbeidet med utarbeidelse av en ny renholdsplan ble avsluttet og er lagt fram til behandling i utvalget. Forslaget er nå sendt på høring. Den vil bli lagt frem sak til endelig behandling i 2014, men så langt viser ikke planen behovet for noen vesentlig endring av renholdsplanen. Renholderne som har avlagt fagbrev 83

har vært engasjert i arbeidet med planen. Planforslaget er meget grundig og er godt forankret i renholdsavdelingen. Tydalshallen har kommet til som nytt renholdsoppdrag. En ny stilling ble opprettet med denne som primærområde. Størrelsen på stillingen ble beregnet til 0,6 årsverk, men dette har vi allerede erfart ikke er tilstrekkelig. Behovet ligger på 1 årsverk. Tydal utleiebygg er så langt et usikkerhetsmoment i planen. Rundvask på skolen ble ikke gjennomført dette året. IV. Måloppnåelse Renholdsavdelingen har oppnådd sin mål dette året. Arbeidet synes å være tilfredsstillende tilrettelagt og sykefraværet har vært lavt. Alle ekstraordinære renholdsoppdrag har vært ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Regnskapsmessig er det brukt noe mer enn budsjettet la opp til. Dette må vi tillegge de ekstraordinære oppdragene og et mer omfattende oppdraget i Tydalshallen. 5131 VAKTMESTER I. Ansvarsområdets oppgaver Vaktmestertjenesten har ansvaret for alle kommunale bygg med unntak av noen spesielle bygg som betjener en del kommunaltekniske anlegg. Kommunens bygningsmasse er meget omfattende og består av bygg som betjener egne tjenester og brukere, næringslivsbedrifter og boliger for utleie. Avdelingen bistår også omsorgsavdelingen med noen tjenester. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 2.811 2.738 2.535 Antall årsverk 6.25 III. Evaluering drift Det regnskapsmessige resultatet for denne avdelingen er meget bra. Ny tømrerlærling er tilsatt ved vaktmesteravdelingen. Vedlikeholdsplanen for de kommunale bygningene ble heller ikke lagt til grunn for budsjettet dette året. Tildelt budsjettramme på ansvarsområde 5132 var vesentlig lavere enn vedlikeholdsplanen la opp til. Tydalshallen har medført en del ekstra oppgaver for avdelingen. Bruken av hallen har vært økende og det har etter hvert meldt seg en del utfordringer og erfaringer med drift av en slik idrettshall og en ny svømmehall. Samarbeidet med ambulanseavdelingen har også dette året fungert tilfredsstillende. En av ambulansetjenesten sine ansatte har bistått avdelingen med ulike drifts- og vedlikeholdsoppgaver når deres egne primæroppgaver ikke har vært til hinder for dette. Denne ordningen opphørte ved slutten av året, men det er opprettet en ny avtale for 2014 med Ambulanse Midt-Norge for en av de ansatte. 3 av de ansatte i vaktmesteravdelingen deltar i kommunens teknisk vakt. Store deler av kommunens bygningsmasse benyttes utenom ordinær arbeidstid og det er en stor fordel at vaktmesterne deltar i 84

denne vaktordningen. Mange henvendelser mottas på vakttelefonen utenom ordinær arbeidstid. Kun akutte hendelser betjenes utenom ordinær arbeidstid. Avdelingen har ansvaret for drift og vedlikeholdsoppgavene på ansvarsområden 5132 Kommunale bygg og anlegg og 5134 Næringsbygg. Ansvarsområde Næringsbygg er ny dette året. I tillegg hører 5133 Kommunale utleieboliger inn under vaktmestertjenesten. Ekstrahjelp er innleid i sommersesongen og det er opprettet en 0,25 % stilling som vikar. IV. Måloppnåelse Vi har heller ikke dette året klart å opprettholde en tilfredsstillende standard på kommunens bygningsmasse. En del av bygningene krever ekstraordinært vedlikehold for at de skal ha en tilfredsstillende standard. De tildelte rammene for ekstraordinære vedlikeholdstiltak har de senere årene ikke vært i samsvar med den vedtatte vedlikeholdsplanen. Standarden på en del av kommunens bygninger har derfor blitt lavere. Revisjon av vedlikeholdsplanen er igangsatt og vil bli ferdigstilt og fremlagt til behandling i 2014. Målene for å etablere en tilfredsstilende bemanning for å ivareta kommunale bygg er nådd. Under forutsetning av at vedlikeholdsplanen revideres og midler bevilges, slik at det vil bli mulig å rette opp den reduserte standarden på bygningene, vil bemanningen være tilstrekkelig i årene framover. 5132 KOMMUNALE BYGG, ANLEGG OG EIENDOMMER I. Ansvarsområdets oppgaver Dette området omfatter alle kommunale bygg som benyttes av helse- og omsorgssektoren, skolen, barnehagen, museet og kulturavdelingen, den kommunale administrasjon, reiselivet, friluftslivet og en rekke bygg som er tilpasset og leies ut til næringslivsbedrifter i kommunen. De kommunale formålsbyggene utgjør et areal på 10 875 m 2. I tillegg kommer nå Tydalshallen med 3000 m 2. Kommunale bygg utleid til næringsformål utgjør totalt 7 786 m 2 og er dette året overført til et eget ansvarsområde. I tillegg har kommunen en del bygg i tilknytning til kommunalteknisk anlegg og til andre kultur- og friluftsformål. Det vises til ansvarsområde 5134 som dette året må sees i sammenheng med dette ansvarsområde 5132. I 2013 vil ikke fordelingen mellom de to områdene bli god nok på grunn av definisjon av enkelt bygg og fordeling av en del utgifter som berører begge områdene. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 3.844 3.355 4.197 Antall årsverk 0 III. Evaluering drift Vi har ansvaret for en meget omfattende og krevende bygningsmasse som dekkes over dette budsjettet. En del av denne bygningsmassen har blitt eldre og med manglende vedlikehold de siste 9 årene oppstår det behov for en del ekstraordinære kostnadskrevende driftstiltak, slik at bruken av 85

bygningen ikke skal bli for mye skadelidende. De fleste bygningene betjener brukergrupper det er vanskelig å ivareta når bygningene de er avhengig av ikke fungerer tilfredsstilende. Kommunen har som eier et stort ansvar for at bygningene tilfredsstiller kravene til helse, miljø og sikkerhet. Gjennom driftsåret blir vi stilt ovenfor utfordringer som det må finnes løsninger på. Alderen på en del av de mest sentrale bygningene er nå blitt så høy at akutte og kostnadskrevende hendelser oppstår. Gjennom driftsåret har vi i forbindelse med halvårsrapporten og statusrapporten 30.09. redegjort for disse utfordringene, manglende ressurser og at budsjettrammene også i budsjettåret 2013 ikke vil bli tilstrekkelige. Det økonomiske resultatet på dette området viser et overforbruk på kr 489 205. Årsaken til dette er mange. Strømutgiftene og kommunale avgifter er kr 200 000 høyere en budsjettert. Årsaken er høyre strøm forbruk og høyere priser. Vedlikeholdsutgiftene er kr 780 000 høyere enn budsjettert. Leieinntektene er kr. 500 000 høyere enn budsjettert. Utgifter i forbindelse med flytting av brannstasjonen er belastet dette området. Vedlikeholdsutgiftene omfatter driftsvedlikeholdet og ekstraordinære vedlikeholdsprosjekter. Kommunens omfattende bygningsmasse og det store etterslepet på vedlikeholdet har medført at mange ekstraordinære tiltak må iverksettes og gjennomføres i løpet av driftsåret. Her nevnes, brannslangeskap i en rekke bygninger, systemhimling syke- og aldershjemmet grunnet vannskade, rømningsrampe NAV, kretskort varmepumpe skolen, flytting Infonett utleiebygget, ny fiberkabel Berggårdsmyra, tilrettelegging utleiebygget for ny leietaker og at vi fortsatt har en del driftsutgifter idrettshuset (strøm og forsikring). Driftsutgiftene i den nye Tydalshallen har vi nå erfart er høyere enn de var kalkulert med i vedtaket om gjennomføring av dette investeringsprosjektet. Vi har hatt få lekkasjer på innvendige vannledningsnett på syke- og aldershjemmet dette året. Totalt utgjør ekstraordinære kostnader til nødvendige tiltak kr. 635 000. Området er også belastet noen driftsutgifter til byggekomiteen for Tydalshallen. IV. Måloppnåelse Med bakgrunn i begrensede resurser for å gjennomføre ekstraordinært vedlikehold i en omfattende bygningsmasse må vi si at målene ikke er nådd. Vi har i flere år ikke klart å ivareta bygningsmassen på en tilfredsstillende måte. Det oppstår oftere akutte behov for reparasjoner og vedlikehold gjennom driftsåret. I budsjettåret må også bygninger ominnredes grunnet skifte av leietakere. Samtidig må tiltak iverksettes for å ivareta endret bruk. Akutte hendelser må ivaretas på en tilfredsstilende måte for å hindre at ytterligere skade påføres. V. Evaluering investering Investeringstiltak Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Merkn Tydalshallen 1.105 0 29.500 1 Nye lokaler ambulansetjenesten 1.544 1.300 0 2 Driftskontrollanl. 339 300 215 3 Nødstrømsaggregat 1.463 1.200 0 4 Ny brannstasjon 307 600 0 5 86

1. Ferdigstillelse av Tydalshallen gjennomført som planlagt. Endelig byggeregnskap vil bli lagt frem. 2. Nye lokaler ambulansetjenesten ferdigstilt. Kostnadene ble langt høyere enn beregnet. Ambulanse Midt Norge sine krav var mye høyere enn forventet. Leieprisen som ble fremforhandlet viser at kommunens investering blir nedbetalt godt innefor leieavtalen varighet. 3. Sentral driftskontroll gjennomført som planlagt. 4. Etablering av nødstrømsaggregat ble ferdigstilt om høsten og ble satt på prøve under stormen IVAR. Kostnadene ble noe høyere enn forventet. Årsaken er utgiftene med nettilknytning og etter hvert noe tilleggsutstyr. 5. Innredning av ny brannstasjon gjennomført som planlagt 5133 KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER I. Ansvarsområdets oppgaver Området omfatter forvaltning, drift og vedlikehold av den kommunale boligmassen kommunen disponerer for utleie. Trygdeboligene inngår også i dette området. Totalt utgjør dette område 41 utleieenheter fordelt i 14 bygninger. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift -1.020-974 -898 Antall årsverk 0 III. Evaluering drift Kommunen har mange utleieenheter. Budsjettet er ikke tilstrekkelig for å kunne opprettholde en tilfredsstilende standard på disse boligene. Regnskapet viser at budsjettet dette året er overholdt, men det har ikke gitt muligheter for noe omfattende ekstraordinært vedlikehold som forbedrer standarden på noen av boligenhetene. Alderen på boligmassen er også blitt høy. Året bærer preg av at det er gjennomført ordinært vedlikehold i tilknytning noen boliger. Mer omfattende tiltak har det ikke vært mulig å gjennomføre. Så lenge de bebos er det vanskelig å gjennomføre større og omfattende tiltak. Trygdeboligene har nå blitt istandsatt til en tilfredsstilende standard. Året må karakteriseres som et normalt driftsår uten større driftstiltak. Husleieinntekten er noe høyere enn budsjettert. Årsaken er at flere utleieenheter i løpet av året er blitt leid ut. IV. Måloppnåelse 87

Det økonomiske resultatet viser at de budsjettert ramme er overholdt. Målet i den vedtatte vedlikeholdsplanen er ikke oppnådd da det ikke er stilt til disposisjon midler som forutsatt i planen. 5134 NÆRINGSBYGG I. Ansvarsområdets oppgaver Kommunale bygg til næringsformål utgjør 7 786 m 2. De fleste byggene er lokalisert til midtbygda. De fleste byggene har vært tilpasset spesielle næringsvirksomheter, men er etter hvert ombygd for nye virksomheter. Et bygg er lokalisert til Græsli og er tilpasset en bedrift som fortsatt leier bygget i dag. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift -2 240 0 Antall årsverk 0 III. Evaluering drift Dette ansvarsområde er nytt av året og må fortsatt sees i sammenheng med ansvarsområde 5132 Kommunale bygg og anlegg. Vi har et underforbruk på dette ansvarsområde 5134 på kr. 240 000 og et overforbruk på ansvarsområde 5132 på kr. 489 000. Fordeling av vaktmesterutgifter og andre lønnsutgifter er ikke helt riktig. Heller ikke leieinntektene er helt på plass mellom de to områdene. Vi må derfor fortsatt jobbe litt med definisjonen på hva som er rene næringsbygg og hvilke fordelte utgifter som hører til disse. IV. Måloppnåelse Målene med å dele disse områdene er nådd, men fordelingen og kontoføringene er ennå ikke helt på plass. 5140 MASKINER OG UTSTYR I. Ansvarsområdets oppgaver Kjøretøy og maskinelt utstyr ivaretas av dette ansvarsområde. Kommunen har et eget verksted med bemanning i et eget bygg på Berggårdsmyra. En del verkstedtjenester utføres også for andre kommunale avdelinger. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 910 879 906 Antall årsverk 1,0 88

III. Evaluering drift Driftsavdelingen disponerer mange kjøretøy og mye spesialutstyr som driftes og vedlikeholdes på dette budsjettområdet. Regnskapet viser et noe høyere forbruk enn budsjettet la opp til. Året var helt spesielt hva angitt frost og mye tele. Dette medførte ekstraordinære driftskostnader på mye av den kommunaltekniske avdelingen sitt utstyr. Driftskostnadene for kjøretøy og utstyr er økende. Det vil være behov for kommende budsjett at utgiftene må justeres noe opp. Hels, miljø og sikkerhet må nøye ivaretas når det gjelder transportutstyr og annet teknisk utstyr. IV. Måloppnåelse Målene for dette området er nådd. V. Evaluering investering Investeringstiltak Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Merkn Ny bil 362 360 310 1 Gressklipperutstyr 155 160 0 2 1. Ny bil med utstyr anskaffet i henhold til budsjett. 2. Gressklipperutstyr anskaffet i henhold til budsjett. 5150 VEGLYS I. Ansvarsområdets oppgaver Oppgavene innenfor dette området omfatter drift og vedlikehold av totalt 634 lampepunkter langs fylkesvegene, kommunale veger og i tilknytning til en del kommunale bygninger og plasser. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 58 457 246 Antall årsverk 0 III. Evaluering drift Strømforbruket dette året har vi ikke fått registrert. I 2012 lå det på 212 187 kwh, men for 2013 har lyset stått på hele natten og strømforbruket er nok økt med ca. 30 %. Tidligere tiltak som har virket i 2 år for reduksjon av strømforbruket virker ikke lengre. Skifting av pærer og annet vedlikehold har vært gjennomført i mindre grad dette året. Måloppnåelse Målene for dette området oppnådd, men utgiftene gir ikke det riktige bilde av driftsåret. 89

5151 VEGDRIFT I. Ansvarsområdets oppgaver Det kommunale vegnett ivaretas av dette ansvarsområde. I tillegg kommer en del parkeringsplasser og utområder tilknyttet kommunal bygningsmasse som også dekkes av dette området. En kommunal tilskottsordning for private veger hører til her. Det kommunale vegnettet utgjør ca. 26 000 m inklusive ca. 100 m gangveg. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 1.810 1.607 1.682 Antall årsverk 1,1 III. Evaluering drift Vi har et merforbruk på dette området som utgjør totalt kr. 202 722. Dette området ivaretar kommunens vegnett og en rekke plasser og områder knyttet til ulike bygninger. Drift og vedlikehold av plassene har etter hvert blitt mer og mer krevende. Året var meget spesielt med mye frost og dyp tele. Stikkrenner og bekkeløp frøs igjen og vi hadde sammenhengene arbeid fra januar til ut april med å holde disse åpne. Snø må kjøres bort og strøing gjennomføres for å ha tilfredsstilende trafikksikkerhet. Når vårløsningen kom fikk vi en rekke skader på vegnettet grunnet oversvømmelser grunnet frosne stikkrenner og overvannsledninger. Kosting og kantslått må også i langt større grad gjennomføres. Plassene i tilknytning til kommunale bygg benyttes for parkering og skal ha tilfredsstillende sikkerhet for de myke trafikkantene. Vinterkostnadene for parkeringsplassene er blitt langt høyre enn forutsatt i budsjettet, noe som kommer til uttrykk på driftsbudsjettet. Det hadde vært mer riktig å belaste ansvarsområdene 5132 og 5134 for en del av utgiftene til plassrydding. Driften av parkeringsplassene ved Sandmælen, Moen bru, Tya bru, Stugudal Kapell (Rotodden) og Ystesosen er også et kommunalt ansvar. I tillegg tilrettelegges Stugguvollmoen for parkeringsbruk ved behov. Kun parkeringsplassen ved Ystesosen er avgiftsbelagt. Regnskapet de senere år viser at driften av denne parkeringsplassen går med underskudd. Størrelsen på underskuddet varierer på grunn av snø- og vindforholdene. Kommunalt ansvar for driften av denne plassen er behandlet i en egen sak i utvalget og andre løsninger (alternativer) vil bli vurdert. Engasjement fra nabokommunen og grunneieren i vest må bli bedre da plassen tjener områder i nabokommunen i langt større grad enn i Tydal. Kommunens egen driftsavdeling utfører en god del av brøytingen av veger og plasser i tilknytning til de kommunale bygg. Dette medfører beredskapsgodtgjørelse og en del overtid. Lønnskostnaden er derfor noe høyere enn budsjettert. Vegplanen for kommune er fortsatt under behandling og vil klarlegge hvilket ansvar kommune skal ha for vegnettet i kommunen i årene framover. Dette har etter hvert blitt en noe vanskelig sak da det er lite erfaring med privatisering av offentlig vegnett og innføring av avgifter for kommunale veger. Vi må også ta opp kravene til standard som skal gjelde for drift og vedlikehold av de kommunale vegene 90

og plassene. Sommerdriften og vedlikeholdet har kun omfattet høvling, kantslått og kun grøfting og grusing i helt akutte tilfeller. IV. Måloppnåelse Når det gjelder vinterdriften er målene oppnådd, men kostnadene er blitt høyere enn budsjettert. Standarden har på vegnettet har stort sett vært tilfredsstillende gjennom vinteren, men standarden på vegene i sommerhalvåret har langt fra vært god nok. Kun nødvendige reparasjoner har blitt gjennomført. V. Evaluering investering Investeringstiltak Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Merkn Selliåsen boligomr. 206 500 295 1 Infrastruktur Lundbakken 0 0 0 2 1 Arkitektkonkurranse for utarbeidelse av plan for Selliåsen boligområde er gjennomført. Arkitekten som vant konkurransen er engasjert for utarbeidelse av en mer detaljert plan med bakgrunn i juryens bedømmelse av alle de innkomne forslagene. Det vil bli fremmet en reguleringsplan til videre behandling. 2 Prosjekt Lundbakken ikke iverksatt. Justert i sak K 57/13 5160 VANNVERK I. Ansvarsområdets oppgaver Kommunen har 3 offentlig godkjente vannverk, Stugudal vannverk, Ås-Aune vannverk og Græsli- Hilmo vannverk. I tillegg er det etablert et mindre vannverk i tilknytning til Løvøya pelsdyrområde Spønnest fellesseter. Oppgavene innen dette området omfatter forvaltning, drift og vedlikehold av vannverkene. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift -1.224-1.240-1.515 Antall årsverk 1,3 III. Evaluering drift Som det fremgår av regnskapet er det på området et lite underforbruk. Driftsåret for vannverkene har vært helt spesielt. Siden vannverkene ble etablert for 40 år siden har det ikke vært så mye frosne vannledninger som i 2013. Dette har medført ekstra lønnskostnader, strømutgifter og materiell. Vannkvaliteten har vært meget god og det har ikke vært større lekkasjer på ledningsnettet. Strømutgiftene blir etter hvert en større og større andel av drifts- og vedlikeholdsutgiftene. Vi har 91

mange etter hvert mange trykkøkningsstasjoner. For to av vannverkene må vannet pumpes opp fra grunnvannsbrønner. Mattilsynet gjennomførte i 2012 tilsyn uten at avvik ble mottatt. Kun mindre merknader ble gitt. Disse ble rettet opp. Vi strever fortsatt med en del mindre lekkasjer på ledningsnettet som det er vanskelig å lokalisere. Vi kan best få bort disse ved utskifting av del eldre ledningsnettet som nå har oppnådd en alder på 45 år. Arbeidet med utskifting har pågått noen år og må fortsette. Det må bevilges midler til dette i årene framover. Selvkostandelen utgjør 80 %. IV. Måloppnåelse Målene for drift av vannverkene er tross store utfordringer oppnådd dette året. Tilsyn fra mattilsynet stadfestet også at driftsforholdene og kvaliteten på drikkevannet var god. I tillegg må en gi utrykk for at det som fremkom ved forvaltningskontrollen av VA-området for noen år tilbake, om at tilknytting av flere fritidshus til vannverket der dette er mulig måtte intensiveres, har medført en økning av abonnementsantallet. Dette gir økte driftsmidler for å kunne ivareta driftskostnadene på området. Målene med utskifting av eldre ledningsnett for å redusere lekkasjer og derved redusere driftskostnadene er ikke nådd, men vi er kommet meget godt i gang med dette arbeidet. V. Evaluering investering Investeringstiltak Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Merkn Sylsjøvegen ny 40 90 106 1 hovedvannledning Tilknytning 223 240 158 2 fritidsboliger Overvåkningsutstyr 143 100 121 3 Tilkobling nye 163 120 257 4 abonnenter Hovedvannledn. 363 400 448 5 Østby Hovedvannledning 358 200 225 6 Kløfta Nødkloreanlegg 81 100 0 7 1. Ny hovedvannledning for Stugudal vannverk langs Sylsjøvegen er planlagt utbygd. Prosjektet ble utsatt gjennomført grunnet at omlegging av Sylsjøvegen ble utsatt. Kun rør og annet materiell ble innkjøpt til prosjektet. 2. Tilknytning av fritidshusabonnenter er gjennomført i henhold til søknader. Denne posten må sees i sammenheng med post 4 som også omfatter tilkobling av nye abonnenter. 3. Det er supplert med mer overvåkningsutstyr. 4. Tilkobling av nye abonnenter eller utbedring av abonnentsledninger. Sees i sammenheng med post 2. 92

5. Arbeidet med oppdimensjonering og skifting av ny hovedledning mot Østby har pågått i 2 år er gjennomført så langt i henhold til budsjettets ramme. 6. Ny hovedledning mot Kløfta er startet opp. Det mest av arbeidet er gjennomført, men en del avkostnadene blir belastet budsjett for 2013 grunnet sen fakturering. 7. Nødkloreanlegg innkjøpt innfor budsjettets ramme.. Totalt utgjør investeringene på området vannverk er noe i overkant i henhold til det som budsjettet la opp til. Det er foretatt noen overføringer innenfor budsjettets rammer samtidig med at det ikke er fakturert for alle arbeidene i riktig tid. Total investering utgjør kr. 1.402.000. Budsjettramme var fastsatt til kr. 1.250 000. 5170 AVLØP OG RENSING I. Ansvarsområdets oppgaver Området omfatter drift og vedlikehold av avløpsnettet og de kommunale renseanlegg på Stugudal, i midtbygda og i Græsli. I tillegg har kommunen ansvaret for noen mindre anlegg ved museet og friluftsområdene. Tømming av private slamavskillere og septiktanker inngår også i dette ansvarsområdet. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift -1.492-1.160-1.315 Antall årsverk 1,3 III. Evaluering drift Som det fremgår av regnskapet har dette året vært et normalt driftsår uten store driftsproblemer. Renseanleggene i Græsli og midtbygda har fungert som planlagt, men vi har noen utfordringer med slambehandlingen. På Stugudal har vi hatt en rekke driftsproblemer med det nye renseanlegget. Målet var å transportere slammet for å behandle det på renseanlegget på Stugudal. Dette må vi nå revurdere da dette ikke fungerer tilfredsstilende. Også ujevn belastning grunnet varierende bruk av de tilknytede fritidshusene medfører utfordringer driftsmessig. Vi har dette året levert en del slam til slammottaket for Fias på Tolga. Også det ledningsnettet for avløpet har vært berørt av mye frost og dyp tele. Avløpsledninger har frosset denne vinteren, og vi har hatt mange oppdrag med å tine opp ledninger. Vi har ikke hatt noen uhelle eller havari på ledningsnettet. Pumpestasjoner i ved Rotåa er rehabilitert. Strømutgiftene er også for dette ansvarsområdet en stor og representerer en økende del av vedlikeholdsutgiftene. Vi har mange pumpestasjoner på ledningsnettet. Som for vannområdet har vi også knyttet en god del fritidsbebyggelse til ledningsnettet. Dette er med på å øke inntektene å 93

kunne ivareta de økte driftskostnadene også på dette området i samsvar med anbefalingene i forvaltningskontrollprosjektet. Selvkostandelen for dette området er 100 %. For slambehandling utgjør den 99 %. IV. Måloppnåelse Målene på dette området må også sies å være nådd dette året tross mange frosne ledninger. Idriftsetting av renseanlegget på Stugudal har også dette året medført en del utfordringer. V. Evaluering investering Investeringstiltak Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Merkn Stugudal renseanlegg 342 0 1.357 1 Overvåkningsutstyr 0 120 51 2 Tilknytning 95 120 81 3 abonnenter Fritidsbebyggelse 155 240 20 4 Rehab. Pumpestasjoner 37 120 148 5 Græsli renseanlegg 11 100 0 6 1. Stugudal renseanlegg har vært idriftsatt, men vi har hatt en god del innkjøringsproblemer. Kostnadene har også økt noe grunnet en del tilleggsutstyr. 2. Det er installert en del overvåkningsutstyr på avløpsnettet. Dette er skjedd i tilknytning til rensanlegget og er belastet dette prosjektet. Post 1 og 2 må sees i sammenheng. 3. Noen nye abonnenter er tilknyttet 4. Det har vært mindre aktivitet for tilknytning av fritidsboliger. Årsaken har vært forsinkelser når det gjelder planer for utvidelse av vann- og avløpsnettet i hytteområdene. 5. Rehabilitering av pumpestasjoner har vært gjennomført som planlagt. 6. Græsli rensanlegg skal rehabiliteres. Det er kun gjennomført noen forarbeider. Samlet er investeringen for avløpsområdet som budsjettert. Noen av postene har et underforbruk og noen et merforbruk. Årsaken er at noen av postene er avhengig av andre områder, søknader om tilkobling og omdisponering innfor det aktuelle området. 94

5180 RENOVASJON I. Ansvarsområdets oppgaver Oppgavene omfatter innsamling av husholdningsavfall, drift av gjenvinningsstasjonen og returmottakene. Alle avfallsfraksjoner og restavfall kan tas imot på gjenvinningsstasjonen II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift -480-402 27 Antall årsverk 0,4 III. Evaluering drift Det økonomiske resultatet for dette området viser et underforbruk på kr. 78 000. Vi har de siste årene ikke oppnådd 100 % dekningsgrad på dette selvkostområdet. Det hadde vært mest riktig at vi hadde hatt en større dekningsgrad enn 100 % for å kunne ivareta utgifter som ikke påløper årlig. Det hadde da vært mulig å opparbeide et positiv fond for å ivareta disse kostnader. Det må opparbeides og lagres en viss mengde trevirke før det er rasjonelt å foreta flising. Dekningsgraden dette året er beregnet til 100 % som er alt for lav. Renovasjonsgebyret må derfor økes de kommende år og det må opparbeides et fond for dekning av utgifter som ikke påløper hvert år. Vi har nå startet samtaler med eventuelle samarbeidspartnere for håndtering av dette ansvarsområdet som omfatter innsamling og behandling av husholdningsavfall. Grunnet et begrenset næringsliv tar også kommunen hånd om næringsavfallet. I Selbu kommune er det Innherred Renovasjon som et interkommunalt selskap tar hånd om avfalshåndteringen. Som tidligere redegjort for er håndtering av avfall et område som krever bredere kompetanse enn en liten kommune kan dekke. Det er derfor nødvendig å etablere et samarbeid med en erfaren aktør på dette området. Vi har derfor tatt opp spørsmålet om et samarbeid med Innherred Renovasjon. Dette vil nok medføre et noe høyere renovasjonsgebyr. I Tydal kommune har vi ca. 2000 abonnenter hvorav ca. 80 % er fritidshus. Følgende avfallsmengder er tatt hånd om dette året: Restavfall 474,9 tonn Spesialavfall 5,6 tonn Glass 26,6 tonn EE/Kuldemøbler 10,5 tonn Papir 65,2 tonn Metaller 65,2 tonn IV. Måloppnåelse 95

Målene for håndtering av avfallet er nådd også dette året. Gebyrene er ikke justert. Et fond kan ikke opparbeides for å ivareta kostnader som kommer ved levering av enkelte fraksjoner som ikke skjer årlig. For å kunne betjene dette området må det innledes samarbeid med andre kommuner gjennom et interkommunalt samarbeid. V. Evaluering investering Investeringstiltak Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Merkn Gjenvinningssatsj. 0 0 0 1 1. Arbeidet med flytting av gjenvinningsstasjonen er utsatt inntil en avklaring er skjedd hva angår samarbeid med et avfallselskap. Tomt er avklart reguleringsmessig og avgrenset på Berggårdsmyra industriområde. Vi hadde plan for innkjøp av en del materiell, men dette er satt ut i påvente av en mer eksakt disponering av arealet. Det ble derfor ikke benyttet noe av disse midlene 5190 BRANNVESEN I. Ansvarsområdets oppgaver Brannvesenets oppgaver er å forebygge og håndtere hendelser og ulykker i kommunen. Det tilligger også brannvesenet å utføre tilsyn i særskilte brannobjekter. Alle ulykker, akutt forurensning og naturkatastrofer er også et område som brannvesenet har ansvar for. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift 1.653 1.677 1.537 Antall årsverk 0,2 III. Evaluering drift Regnskapet er i samsvar med budsjettet. Lønnskostnadene er høyre enn budsjettert. Årsaken er kostnadskrevende utrykninger dette året. Det har vært 13 utrykninger i løpet av året. I løpet av året har vi hatt følgende utrykninger: Bilulykke 2 Bygningsbrann 0 Bilbrann 1 Skog/grasbrann 1 Pipe/ildsted 1 Akutt forurensning 0 Redningsaksjon 0 Annen assistanse 3 Ambulanseoppdrag 0 96

Unødige alarmer 5 Det er i løpet av året gjennomført 28 tilsyn på spesielle brannobjekter av totalt 28. Det ble ikke avdekket alvorlige avvik. Samarbeidet i den felles brannregionen har fungert bra dette året. IV. Måloppnåelse Målene for brannvesenet er nådd dette året. Øvelser og opplæring gjennomført som planlagt. Utrykning og oppdrag er ivaretatt på en meget bra måte. På forbyggende side har planlagt virksomhet også blitt gjennomført på en god måte. V. Evaluering investering Det er ikke foretatt investeringer dette året enn at brannstasjonen er blitt flyttet. Utgiftene for driftstiltaket for flytting av brannstasjonen er ført på ansvarsområde 5132, men skulle i henhold til budsjettet ha vært ført på dette området. Dette vil ha medført et merforbruk på dette området og et tilsvarende redusert merforbruk på ansvarsområde 5132 5191 FEIERVESEN I. Ansvarsområdets oppgaver Oppgavene på dette område omfatter feiing av piper på boliger å gjennomføre boligtilsyn. Antall piper er 400. Feiing hvert andre år og boligtilsyn hvert fjerde år. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Sum drift -100 48-73 Antall årsverk 0 III. Evaluering drift Regnskapet viser at det er samsvar med budsjettet. Det er blitt feid 214 piper dette året. Feiing er skjedd ved leid feier fra Tydal Bygdeservice. Den felles brann- og feierregion har gjennomført 85 boligtilsyn. Det har kun vært en pipebrann. IV. Måloppnåelse Målene for dette området er oppnådd. I henhold til planen skal 200 piper feies og 100 boligtilsyn gjennomføres årlig. 97

98

TYDAL KOMMUNE Arkiv: 004 Arkivsaksnr: 2013/1044-5 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 10/14 13.05.2014 Årsmelding 2013- utvalg for helse, oppvekst og kulturs ansvarsområder Vedlegg: Årsmelding 2013 Tydal kommune (utsendt tidligere) Regnskap 2013 (utsendt tidligere) Årsmelding 2013 Selbu bedriftshelsetjeneste Saksopplysninger Årsmeldingen skal informere om virksomheten i året som gikk. Den skal være et grunnlag for evaluering og revisjon av virksomheten. I tillegg skal den være et grunnlag for politisk styring. Vurdering For HOK utvalget vil fagområdene være knyttet til ansvarsområde1- NAV, 2- barnehage og skole, ansvarsområde 3- helse, sosial og omsorg og ansvarsområde 4 -kultur. I årsmeldinga er driften gjennom året kommentert. Ansvarsområder med større avvik i forhold til budsjettet er kommentert spesielt. Kommentarene er stort sett gjort av tjenesteledere og avdelingsledere på de ulike områdene, eller i samarbeid med disse. Rådmannens innstilling Årsmelding og regnskap 2013 for tjenesteområdene ansvarsområde1- NAV, ansvarsområde 2- barnehage og skole, ansvarsområde 3 -helse og omsorg og ansvarsområde 4 -kultur godkjennes som framlagt.

Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur - 13.05.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalg for helse, oppvekst og kultur - 13.05.2014 Årsmelding og regnskap 2013 for tjenesteområdene ansvarsområde1- NAV, ansvarsområde 2- barnehage og skole, ansvarsområde 3 -helse og omsorg og ansvarsområde 4 -kultur godkjennes som framlagt.

TYDAL KOMMUNE Arkiv: 210 Arkivsaksnr: 2014/265-4 Saksbehandler: Marthe Rønning Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 28/14 26.05.2014 Kommunestyret 22/14 05.06.2014 Årsregnskap 2013 for Tydal kommune Vedlegg: Revisjonsberetning Tydal kommune 2013 Tilbakemelding årsrevisjon 2013 Tydal Kontrollutvalgets uttalelse om Tydal kommunes årsregnskap for 2013 Årsregnskap 2013 for Tydal kommune Saksopplysninger I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning, skal årsregnskapet legges frem for kommunestyret samtidig med at årsmelding behandles. Kommunestyret behandler og vedtar årsregnskap etter innstilling fra formannskapet. Kontrollutvalget behandlet årsregnskapet 15.mai 2014. Vurdering Regnskapet viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 477.520,- og et netto driftsresultat på 0,3 %. Dette er lavt, da fylkesmannens «anbefalte nivå» er 3 %.

Mindreforbruk i 2013 er lavt, og det er områder med overforbruk. Driftsutgiftene er i 2013 på et høyere nivå enn driftsinntektene, som betyr at brutto driftsresultat er negativt. Kommunens gjeldsgrad er økt vesentlig de siste årene på grunn av høyt investeringsnivå. Gitt at eiendomsskatten ikke utvides, kan vi ikke forvente at driftsinntektene øker særlig i årene fremover. Noe økning vil vi naturlig nok få. Eventuell reduksjon i nåværende eiendomsskatt (for eksempel lave markedspriser i årene som kommer), vil også få konsekvenser for kommunens økonomi. Eiendomsskatten brukes nå i drift i sin helhet, dette er ikke anbefalt. Disposisjonsfondet er kommunens økonomiske buffer, og størrelsen på dette bør ideelt sett være stort nok til å dekke en økonomisk krise og oppsamlet premieavvik (premieavviket er fremtidige forpliktelser kommunen har i forhold til pensjon). Disposisjonsfondet har krympet betraktelig de siste årene (i hovedsak på grunn av høyt investeringsnivå). Disposisjonsfondet er mindre enn størrelsen på premieavviket. Bruk av disposisjonsfondet bør holdes på et nøkternt nivå i årene fremover. Regnskapet ble levert 24.februar 2014, fristen er 15.februar. Det har vist seg at fristen 15.februar er vanskelig å overholde i det interkommunale samarbeidet. Dette har sammenheng med at vertskommunene må avvente med å sende ut faktura på kostnadsfordelingen til alle inngående fakturaer er mottatt og regnskapsført. Regnskapet kan så ikke avsluttes før man har fått regnskapsført alle utgiftene i det interkommunale samarbeidet. Økonomisjefer og enhetene i Værnesregionen vurderer en annen løsning på dette slik at fristen 15.februar lettere kan overholdes. Revisjon Midt-Norge har avlagt en ren revisjonsberetning, det vil si at det ikke er avdekket feil eller mangler de mener det er viktig å uttale seg om. Revisjonsberetningen er avlagt 10.04.2014. Kontrollutvalget har gitt en positiv uttalelse til regnskapet. Kontrollutvalget har ingen kommentarer eller merknader til årsregnskapet i sin innstilling. Rådmannens innstilling 1. Tydal kommunes regnskap for 2013 godkjennes. 2. Regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 477.520,- avsettes til disposisjonsfondet. Behandling i Formannskapet - 26.05.2014 Rådmannens innstiling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet - 26.05.2014 3. Tydal kommunes regnskap for 2013 godkjennes. 4. Regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 477.520,- avsettes til disposisjonsfondet.

TYDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET IL. MOTTATT l 15MAl 20m L Vg Tydal konjmorie Til kommunestyret i Tydal KONTROLLUTVALGETS FOR 2013. UTTALELSE OM TYDAL KOMMUNES ÅRSREGNSKAP Kontrollutvalget har i møte 15.05.2014, sak 9/14, behandlet Tydal kommunes årsregnskapfor 2013. Grunnlaget for behandlingen har vært det avlagte årsregnskapet, revisjonsberetningen, datert 10.04.2014, og rådmannens årsmelding inklusive årsberetningen. Itillegg har ansvarlig revisor og administrasjonen supplert kontrollutvalget med muntlig informasjon om aktuelle problemstillinger under behandlingen i kontrollutvalget. Brutto driftsresultat er for 2013 negativt med ca 2,9 mill, noe som betyr at driftsutgiftene nå overstiger driftsinntektene. Sammen med et minimalt netto driftsresultat på ca 0,4 mill (0,3%) indikerer dette at økonomien i Tydal kommune er noe mer anstrengt enn tidligere. Fylkesmannen anbefaler et positivt netto driftresultat på minimum3%. Kommunenhar et mindreforbrukpå ca 0,5 mill i forhold til regulert driftsbudsjett. Dette betyr at kommunen samlet sett har avlagt et regnskap nært opp til regulert budsjett for 2013. Rådmannen har kommentert avvikene tilfredsstillende i årsmeldingen. Kontrollutvalget har merket se rådmannens kommentarer om at eiendomsskatten i sin helhet gar inn i drifta og at kommunen er avhengig av at nivået på denneinntekten opprettholdes. Regnskapet, sammen med årsberetning og årsmelding, gir etter kontrollutvalgets mening brukerne av dokumentene en meget god oversikt over økonomien og kommunens aktivitet i 2013. Ut over ovennevnte har kontrollutvalget Tydal kommunes årsregnskap for 2013. ikke kommentarer eller merknader til Kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å godkjenne regnskapet. Tydal den 15.05.2014. Kari Slungård Leder av kontrollutvalget Kopi: Formannskapet

REGNSKAP 2013 TYDAL KOMMUNE

Tydal kommune Regnskap 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE Økonomisk oversikt drift side 3 Økonomisk oversikt investering side 4 Økonomisk oversikt balanse side 5 Regnskapsskjema 1A driftsregnskapet side 6 Regnskapsskjema 1B driftsregnskapet side 6 Regnskapsskjema 2A investeringsregnskapet side 9 Regnskapsskjema 2B investeringsregnskapet side 9 Regnskap pr. ansvar drift side 10 Regnskap pr. ansvar investering side 13 Detaljert balanse side 14 Noter: 1 Endring i arbeidskapital side 18 2 Pensjon side 19 3 Garantiansvar side 20 4 Fordringer/gjeld KF/IKS 27 side 20 5 Aksjer og andeler side 21 6 Bruk/avsetning fond side 22 7 Kapitalkonto side 23 8 Interkommunalt samarbeid 27 side 23 9 Salg finansielle AM/avkastning innskutt kapital side 24 10 Opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper side 24 11 Organisering av kommunen, organisasjonskart side 24 12 Vesentlige poster side 26 13 - Vesentlige transaksjoner side 26 14 Avskrivbare anleggsmiddel side 27 15 Investeringsoversikt side 27 16 Finansielle OM side 27 17 Langsiktige obligasjoner side 27 18 Langsiktige lån og avdrag inkl. ekstern gjeld side 28 19 Spes. av endring RP + regnskapsmessig mer-/mindreforbruk side 29 20 Vesentlige forpliktelser inkl. leasing side 29 21 Selvkostområder side 30 22 Årsverk, 3 års utvikling, lønn ledelse/revisjon side 32 23 Betingede hendelser, forhold etter balansedagen side 32 Andre oversikter: Næringsfondet bevegelser 2013 side 33 Omdømmefondet bevegelser 2013 side 34 Oversikt legater 2013 side 35 Bruk erstatningskraft til kommunens bygg og anlegg side 35 2

Tydal kommune Regnskap 2013 Økonomisk oversikt drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 3.232.511,77 3.017.000,00 3.017.000,00 3.188.658,86 Andre salgs- og leieinntekter 22.968.614,12 20.122.000,00 19.542.000,00 22.820.578,22 Overføringer med krav til motytelse 14.766.184,36 7.838.000,00 7.838.000,00 21.990.354,43 Rammetilskudd 24.373.612,00 24.980.000,00 24.980.000,00 23.169.731,00 Andre statlige overføringer 453.983,00 510.000,00 510.000,00 502.455,00 Andre overføringer 289.098,08 215.000,00 215.000,00 430.000,00 Skatt på inntekt og formue 16.572.956,10 15.885.000,00 15.885.000,00 12.208.618,00 Eiendomsskatt 25.887.464,00 25.800.000,00 25.800.000,00 24.034.030,00 Andre direkte og indirekte skatter 19.263.222,00 19.297.000,00 19.297.000,00 22.299.120,00 Sum driftsinntekter 127.807.645,43 117.664.000,00 117.084.000,00 130.643.545,51 Driftsutgifter Lønnsutgifter 62.173.280,31 56.926.000,00 56.536.000,00 61.336.606,30 Sosiale utgifter 12.906.284,98 11.687.000,00 11.633.000,00 11.189.714,54 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 22.280.775,40 21.859.000,00 19.920.000,00 22.017.873,25 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 13.170.795,46 11.676.000,00 11.196.000,00 11.756.140,43 Overføringer 12.277.138,68 8.915.717,00 7.334.000,00 14.178.924,62 Avskrivninger 7.926.653,54 7.900.000,00 0,00 7.121.267,00 Fordelte utgifter -35.564,00-40.000,00-40.000,00-318.445,88 Sum driftsutgifter 130.699.364,37 118.923.717,00 106.579.000,00 127.282.080,26 Brutto driftsresultat -2.891.718,94-1.259.717,00 10.505.000,00 3.361.465,25 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 1.219.053,72 1.261.000,00 1.261.000,00 1.131.604,95 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån 296.586,00 768.000,00 768.000,00 202.953,00 Sum eksterne finansinntekter 1.515.639,72 2.029.000,00 2.029.000,00 1.334.557,95 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 1.990.246,11 3.693.000,00 3.693.000,00 1.791.753,06 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån 4.164.046,00 4.182.000,00 4.182.000,00 3.548.054,00 Utlån 35.400,00 50.000,00 50.000,00 47.400,00 Sum eksterne finansutgifter 6.189.692,11 7.925.000,00 7.925.000,00 5.387.207,06 Resultat eksterne finanstransaksjoner -4.674.052,39-5.896.000,00-5.896.000,00-4.052.649,11 Motpost avskrivninger 7.926.653,54 7.900.000,00 0,00 7.121.267,00 Netto driftsresultat 360.882,21 744.283,00 4.609.000,00 6.430.083,14 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 1.387.661,98 1.387.661,98 0,00 1.427.945,00 Bruk av disposisjonsfond 2.283.000,00 2.283.000,00 0,00 3.490.000,00 Bruk av bundne fond 6.514.140,53 5.371.717,00 3.790.000,00 7.120.829,29 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum bruk av avsetninger 10.184.802,51 9.042.378,98 3.790.000,00 12.038.774,29 Overført til investeringsregnskapet 2.569.485,13 2.555.000,00 2.555.000,00 8.516.192,45 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til disposisjonsfond 2.062.661,98 2.062.661,98 675.000,00 2.278.945,00 Avsatt til bundne fond 5.436.016,93 5.169.000,00 5.169.000,00 6.286.058,00 Avsatt til likviditetsreserven 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum avsetninger 10.068.164,04 9.786.661,98 8.399.000,00 17.081.195,45 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 477.520,68 0,00 0,00 1.387.661,98 3

Tydal kommune Regnskap 2013 Økonomisk oversikt investering Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 11.513.842,00 1.100.000,00 0,00 0,00 Andre salgsinntekter 80.000,00 0,00 0,00 0,00 Overføringer med krav til motytelse 140.000,00 0,00 0,00 0,00 Statlige overføringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre overføringer 200.000,00 200.000,00 0,00 0,00 Renteinntekter og utbytte 1.284.122,02 1.284.122,02 0,00 0,00 Sum inntekter 13.217.964,02 2.584.122,02 0,00 0,00 Utgifter Lønnsutgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sosiale utgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 7.069.649,74 6.263.000,00 8.263.000,00 30.222.877,37 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0,00 0,00 0,00 0,00 Overføringer 768.988,93 610.000,00 610.000,00 6.126.192,45 Renteutgifter og omkostninger 0,00 0,00 0,00 0,00 Fordelte utgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum utgifter 7.838.638,67 6.873.000,00 8.873.000,00 36.349.069,82 Finanstransaksjoner Avdrag på lån 1.167.853,42 880.000,00 880.000,00 1.076.705,00 Utlån 4.034.485,13 4.020.000,00-162.000,00 1.271.346,48 Kjøp av aksjer og andeler 10.333.968,00 365.000,00 365.000,00 289.982,00 Dekning av tidligere års udekket 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til ubundne investeringsfond 1.100.000,00 1.300.000,00 0,00 0,00 Avsatt til bundne investeringsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansieringstransaksjoner 16.636.306,55 6.565.000,00 1.083.000,00 2.638.033,48 Finansieringsbehov 11.256.981,20 10.853.877,98 9.956.000,00 38.987.103,30 Dekket slik: Bruk av lån 5.461.000,00 5.661.000,00 5.641.000,00 28.765.152,12 Salg av aksjer og andeler 10.000,00 0,00 0,00 97.577,57 Mottatte avdrag på utlån 858.114,85 162.000,00 0,00 608.181,16 Overført fra driftsbudsjettet 2.569.485,13 2.555.000,00 2.555.000,00 8.516.192,45 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond 2.358.381,22 2.475.877,98 1.760.000,00 1.000.000,00 Bruk av bundne driftsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av ubundne investeringsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av bundne investeringsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansiering 11.256.981,20 10.853.877,98 9.956.000,00 38.987.103,30 Udekket/udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 4

Tydal kommune Regnskap 2013 Økonomiske oversikter - balanse Regnskap 2013 Regnskap 2012 EIENDELER Anleggsmidler 374.262.176,53 338.101.692,68 Herav: Faste eiendommer og anlegg 182.847.034,11 185.048.790,54 Utstyr, maskiner og transportmidler 6.872.867,03 5.879.106,03 Utlån 17.136.229,79 16.598.692,51 Konserninterne langsiktige fordringer 0,00 0,00 Aksjer og andeler 13.659.230,60 3.325.262,60 Pensjonsmidler 153.746.815,00 127.249.841,00 Omløpsmidler 38.903.966,57 35.293.598,14 Herav: Kortsiktige fordringer 4.077.356,69 6.254.875,12 Konserninterne kortsiktige fordringer 0,00 0,00 Premieavvik 10.519.457,00 10.795.802,00 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd 24.307.152,88 18.242.921,02 SUM EIENDELER 413.166.143,10 373.395.290,82 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 109.857.343,51 110.930.363,45 Herav: Disposisjonsfond 5.980.999,85 8.559.719,09 Bundne driftsfond 2.039.435,66 3.068.959,24 Ubundne investeringsfond 2.802.029,76 1.750.629,76 Bundne investeringsfond 120.298,00 120.298,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift -2.777.260,07-2.777.260,07 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0,00 0,00 Regnskapsmessig mindreforbruk 477.520,74 1.387.662,04 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 Udisponert i inv.regnskap 0,00 0,00 Udekket i inv.regnskap 0,00 0,00 Likviditetsreserve 0,00 0,00 Kapitalkonto 101.214.319,57 98.820.355,39 Langsiktig gjeld 284.103.662,58 243.060.184,00 Herav: Pensjonsforpliktelser 201.633.738,00 163.741.696,00 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån 82.469.924,58 79.318.488,00 Konsernintern langsiktig gjeld 0,00 0,00 Kortsiktig gjeld 19.205.137,01 19.404.743,37 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld 18.450.809,01 18.785.806,37 Konsernintern kortsiktig gjeld 0,00 0,00 Premieavvik 754.328,00 618.937,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 413.166.143,10 373.395.290,82 MEMORIAKONTI Memoriakonto 20.553.457,50 22.678.869,35 Herav: Ubrukte lånemidler 3.066.101,71 3.777.101,71 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti 17.487.355,79 18.901.767,64 Motkonto til memoriakontiene -20.553.457,50-22.678.869,35 5

Tydal kommune Regnskap 2013 Regnskapsskjema 1A - drift Regnskap Reg. budsjett Budsjett Regnskap 2013 2013 2013 2012 Skatt på inntekt og formue 16 572 956 15 885 000 15 885 000 12 208 618 Ordinært rammetilskudd 24 373 612 24 980 000 24 980 000 23 169 731 Skatt på eiendom 25 887 464 25 800 000 25 800 000 24 034 030 Andre direkte eller indirekte skatter 19 263 222 19 297 000 19 297 000 22 299 120 Andre generelle statstilskudd 453 983 510 000 510 000 502 455 Sum frie disponible inntekter 86 551 237 86 472 000 86 472 000 82 213 954 Renteinntekter og utbytte 1 219 054 1 261 000 1 261 000 1 131 605 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 1 990 246 3 693 000 3 693 000 1 791 753 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 Avdrag på lån 4 164 046 4 182 000 4 182 000 3 548 054 Netto finansinnt./utg. -4 935 238-6 614 000-6 614 000-4 208 202 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 2 062 662 2 062 662 675 000 2 278 945 Til bundne avsetninger 5 436 017 5 169 000 5 169 000 6 286 058 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk 1 387 662 1 387 662 0 1 427 945 Bruk av ubundne avsetninger 2 283 000 2 283 000 0 3 490 000 Bruk av bundne avsetninger 6 514 141 5 371 717 3 790 000 7 120 829 Netto avsetninger 2 686 124 1 810 717-2 054 000 3 473 771 Overført til investeringsregnskapet 2 569 485 2 555 000 2 555 000 8 516 192 Til fordeling drift 81 732 637 79 113 717 75 249 000 72 963 331 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 81 255 117 79 113 717 75 249 000 71 575 669 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 477 520 0 0 1 387 662 Regnskapsskjema 1B drift Regnskap Reg. bud Budsjett Regnskap 2013 2013 2013 2012 1001 Formannskap og kommunestyre 1 828 837 1 621 000 1 621 000 1 774 248 1002 Råd for eldre og funksjonsh 48 791 50 000 50 000 29 055 1003 Andre politiske råd og utvalg 159 003 163 000 163 000 155 513 1004 Overformynderi 34 247 22 000 22 000 38 320 1005 Partistøtte 40 000 40 000 40 000 40 000 1006 Kommune og stortingsvalg 39 061 83 000 83 000 1 070 1007 Revisjon/kontrollutvalg 476 796 504 000 504 000 467 522 1009 Res. tilleggs- og nye bevilgninger 0 200 000 200 000 0 1020 Sentraladministrasjon 4 926 861 4 662 000 4 662 000 4 584 359 1021 Konsesjonskraft -5 771 076-5 260 000-5 260 000-6 098 800 6

Tydal kommune Regnskap 2013 1023 Avtalefestet pensjon 371 101 365 000 365 000 399 123 1024 Bedriftshelsetjeneste 151 800 138 000 138 000 151 800 1025 IKT 2 555 438 2 908 000 2 908 000 2 188 176 1026 Opplæring 528 684 395 000 395 000 393 614 1027 MOT 47 451 61 000 61 000 78 851 1028 Værnesregionen Personvernombud -65 0 0-33 710 1029 Andre fellesutgifter 5 522 930 4 604 000 4 604 000 4 267 336 1030 Kirker 1 100 000 1 100 000 1 100 000 1 150 000 1031 Kirkegårder 50 000 50 000 50 000 50 000 1032 Andre religiøse formål 10 832 10 000 10 000 17 962 1033 TKE (avvikling) 1 296 591 1 050 000 0 0 1101 Offentlig servicekontor 2 918 565 2 812 000 2 812 000 2 711 726 1201 Kommunekasse 2 335 767 2 585 000 2 585 000 2 352 771 1301 NAV 386 341 389 000 389 000 398 048 1302 Økonomisk sosialhjelp 840 487 846 000 846 000 787 145 1401 Tillitsvalgtsordningen/verneombud 315 095 286 000 286 000 339 879 1601 Stipend/tilskudd til ungdom u utd 86 417 85 000 0 0 2001 PPT Værnesregionen 461 074 375 000 375 000 367 894 2002 Tilskudd ungd u utd (utgår - ny 1601) 0 0 85 000 84 978 2003 Sommerjobb for skoleungdom 516 477 385 000 385 000 608 952 2004 Voksenoppl/desent opplæring -102 072-11 000-11 000-293 797 2005 Skole- og folkebibliotek 498 851 398 000 0 0 2101 Tydal barne- og ungdomsskole 11 495 997 11 170 000 11 002 000 11 706 566 2102 Kulturskole 538 670 481 000 481 000 535 143 2110 Skolefritidsordning 359 716 436 000 436 000 385 951 2201 Barnehage 3 763 485 3 250 000 3 418 000 3 370 617 3101 Administrasjon HSO 2 233 303 2 101 000 1 701 000 1 482 755 3111 Barnevern 1 137 691 1 031 000 1 031 000 1 158 911 3112 Øk sosialhjelp - utgått, ikke i bruk 0 0 0-3 890 3120 Helsestasjon 458 843 484 000 484 000 511 523 3121 Jordmortjeneste 76 950 74 000 74 000 68 047 3122 Legetjeneste 2 171 025 2 120 000 2 120 000 2 194 934 3123 Psykisk helsearbeid 1 090 449 1 015 000 1 015 000 1 063 598 3124 Ambulansetjeneste 154 267 0 0-122 897 3125 Frisklivsentral 62 448 80 000 80 000 0 3131 Omsorgstjenesten 15 184 673 15 249 000 15 249 000 14 398 551 3133 Rehabiliteringstjeneste 682 858 718 000 718 000 563 194 3134 Kjøkken 1 695 184 1 834 000 1 834 000 1 621 833 4101 Næringskontor 1 826 533 1 907 000 1 907 000 2 147 627 4102 Tydal næringsfond 2 096 144 1 272 717-309 000 2 723 935 4103 Turistkontor 140 350 244 000 244 000 292 415 4104 Næring i verneområder 438 467 200 000 200 000 442 637 4110 Landbrukskontor 1 113 500 1 066 000 1 066 000 802 901 4112 Veterinær 184 792 224 000 224 000 185 930 4113 Komm. engasjement jord- og skogb 80 067 123 000 123 000 197 260 4114 Jord- og skogeiendommer -4 498-4 000-4 000-3 087 4115 Veterinærvakt 30 118 0 0 0 4116 Veisyn 5 570 5 000 5 000 0 7

Tydal kommune Regnskap 2013 4120 Ungdom 49 183 53 000 53 000 18 261 4121 Ungdomsklubb 100 741 93 000 93 000 50 103 4130 Skole- og folkebibliotek 0 0 398 000 459 096 4140 Museer/kulturvern 137 117 313 000 313 000 63 083 4150 Karolinerspillet 33 544 50 000 50 000 351 198 4160 Tilskudd kommunedelplan anlegg 0 89 000 89 000 0 4161 Tilskudd til lag og foreninger 285 000 285 000 285 000 285 000 5101 Administrasjon og saksbehandling 1 460 119 1 449 000 1 267 000 1 270 430 5102 Byggesak, plan og oppmåling 280 888 536 000 1 036 000 625 756 5103 Festeavgifter -21 050-22 000-22 000-21 190 5104 Kommunal vaktordning 323 815 0 0 0 5110 Telefoni 153 043 289 000 389 000 242 356 5120 Miljøadministrasjon 541 213 516 000 516 000 444 219 5130 Renhold 3 412 751 3 270 000 3 270 000 3 053 405 5131 Vaktmester 2 810 586 2 738 000 2 632 000 2 534 918 5132 Komm bygg, anlegg og eiendommer 3 839 260 3 355 000 3 093 000 4 192 021 5133 Kommunale utleieboliger -1 020 310-974 000-1 123 000-898 221 5134 Næringsbygg -6 433 240 000 70 000 1 200 5139 Prosj. idrettshall/komm. bygg (sperret) 0 0 0-10 000 5140 Maskiner og utstyr 908 423 879 000 808 000 904 275 5150 Veglys 57 755 457 000 457 000 246 293 5151 Vegdrift 1 709 658 1 607 000 1 249 000 1 682 009 5152 Samferdsel 0 0 20 000 0 5160 Vannverk -1 223 862-1 240 000-1 369 000-1 514 790 5170 Avløp og rensing -1 492 832-1 160 000-1 186 000-1 314 673 5180 Renovasjon -479 832-402 000-402 000 27 174 5190 Brannvesen 1 652 729 1 677 000 1 677 000 1 537 213 5191 Feiervesen -100 074 48 000 48 000-72 870 8005 Mva-kompensasjon investering -768 989-610 000-610 000-6 126 192 9001 Startlån - renter/avdrag mv. 21 789 10 000 10 000 9 106 9030 Disposisjonsfond/ubundne fond -100 000-429 000-429 000 800 000 T O T A L T 81 255 117 79 113 717 75 249 000 71 575 669 8

Tydal kommune Regnskap 2013 Regnskapsskjema 2A investering Regnskap Reg. budsjett Budsjett Regnskap 2013 2013 2013 2012 Investeringer i anleggsmidler 7 838 639 6 873 000 8 873 000 36 349 070 Utlån og forskutteringer 14 368 453 4 385 000 203 000 1 561 328 Avdrag på lån 1 167 853 880 000 880 000 1 076 705 Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0 Avsetninger 1 100 000 1 300 000 0 0 Årets finansieringsbehov 24 474 945 13 438 000 9 956 000 38 987 103 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 5 461 000 5 661 000 5 641 000 28 765 152 Inntekter fra salg av anleggsmidler 11 523 842 1 100 000 0 97 578 Tilskudd til investeringer 200 000 200 000 0 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 998 115 162 000 0 608 181 Andre inntekter 1 364 122 1 284 122 0 0 Sum ekstern finansiering 19 547 079 8 407 122 5 641 000 29 470 911 Overført fra driftsregnskapet 2 569 485 2 555 000 2 555 000 8 516 192 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 Bruk av avsetninger 2 358 381 2 475 878 1 760 000 1 000 000 Sum finansiering 24 474 945 13 438 000 9 956 000 38 987 103 Udekket/udisponert 0 0 0 0 Regnskapsskjema 2B - investering Regnskap Reg.budsjett Budsjett Regnskap 2013 2013 2013 2012 1025 IKT 393 888 603 000 603 000 593 309 5132 Kommunale bygg, anlegg og eiendommer 4 842 356 3 400 000 2 000 000 30 917 330 5133 Kommunale utleieboliger 21 600 0 0 0 5134 Næringsbygg 14 400 0 0 0 5140 Maskiner og utstyr 15 245 520 000 520 000 310 000 5151 Vegdrift 230 207 400 000 3 000 000 1 238 694 5160 Vannverk 1 518 682 1 250 000 1 550 000 1 643 665 5170 Avløp og rensing 760 563 700 000 800 000 1 646 072 5180 Renovasjon 36 000 0 400 000 0 5190 Brannvesen 5 698 0 0 0 T O T A L T 7 838 639 6 873 000 8 873 000 36 349 070 9

Tydal kommune Regnskap 2013 Regnskap pr. ansvar - drift Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik Regnskap 2013 2013 2013 % 2012 1 Politiske styringsorganer og fellesfunksjoner 1001 Formannskap og kommunestyre 1 829 021 1 621 000 1 621 000 13 1 768 1002 Råd for eldre og funksjonshemmede 31 791 50 000 50 000-36 38 1003 Andre politiske råd og utvalg 159 003 163 000 163 000-2 156 1004 Overformynderi 34 247 22 000 22 000 56 38 1005 Partistøtte 40 000 40 000 40 000 0 40 1006 Kommune og stortingsvalg 39 061 83 000 83 000-53 1 1007 Revisjon/kontrollutvalg 476 796 504 000 504 000-5 468 1009 Res. tilleggs- og nye bevilgninger 0 200 000 200 000-100 0 1020 Sentraladministrasjon 4 927 716 4 662 000 4 662 000 6 4 585 1021 Konsesjonskraft -5 771 076-5 260 000-5 260 000 10-6 097 1022 Konsesjonsavgift 1 0 0 0 0 1023 Avtalefestet pensjon 371 101 365 000 365 000 2 399 1024 Bedriftshelsetjeneste 151 800 138 000 138 000 10 152 1025 IKT 2 555 438 2 908 000 2 908 000-12 2 188 1026 Opplæring 528 684 395 000 395 000 34 394 1027 MOT 47 451 61 000 61 000-22 79 1028 Værnesregionen Personvernombud 0 0 0 0-34 1029 Andre fellesutgifter 5 523 521 4 739 000 4 739 000 17 4 268 1030 Kirker 1 100 000 1 100 000 1 100 000 0 1 150 1031 Kirkegårder 50 000 50 000 50 000 0 50 1032 Andre religiøse formål 10 832 10 000 10 000 8 18 1033 TKE (avvikling) -50 109 0 0 0 0 1101 Offentlig servicekontor 2 918 632 2 812 000 2 812 000 4 2 712 1201 Kommunekasse 2 312 907 2 545 000 2 545 000-9 2 339 1301 NAV 386 405 389 000 389 000-1 398 1302 Økonomisk sosialhjelp 840 487 846 000 846 000-1 787 1401 Tillitsvalgtsordningen/verneombud 315 095 286 000 286 000 10 340 1601 Stipend/tilskudd til ungdom under utdanning 86 417 85 000 0 2 0 Sum 1 Politiske styringsorganer og fellesfunk 18 915 221 18 814 000 18 729 000 1 16 235 2 Oppvekst 2001 PPT Værnesregionen 461 685 375 000 375 000 23 368 2002 Tilskudd til ungdom under utdanning (utgår - ny 0 0 85 000 0 85 1601) 2003 Sommerjobb for skoleungdom 516 477 385 000 385 000 34 609 2004 Voksenopplæring/desentralisert opplæring -102 072-11 000-11 000 828-294 2005 Skole- og folkebibliotek 498 977 398 000 0 25 0 2101 Tydal barne- og ungdomsskole 11 412 996 11 170 000 11 002 000 2 11 707 2102 Kulturskole 538 730 481 000 481 000 12 535 2110 Skolefritidsordning 359 751 436 000 436 000-17 386 2201 Barnehage 3 763 936 3 250 000 3 418 000 16 3 371 Sum 2 Oppvekst 17 450 480 16 484 000 16 171 000 6 16 766 10

Tydal kommune Regnskap 2013 3 Helse, sosial og omsorg 3101 Administrasjon HSO 1 814 167 1 701 000 1 701 000 7 1 267 3111 Barnevern 1 137 691 1 031 000 1 031 000 10 1 034 3112 Økonomisk sosialhjelp - utgått, skal ikke brukes 0 0 0 0-4 3120 Helsestasjon 458 909 484 000 484 000-5 512 3121 Jordmortjeneste 76 950 74 000 74 000 4 68 3122 Legetjeneste 2 171 157 2 120 000 2 120 000 2 2 195 3123 Psykisk helsearbeid 974 122 1 015 000 1 015 000-4 955 3124 Ambulansetjeneste 154 267 0 0 0-123 3125 Frisklivsentral 62 448 80 000 80 000-22 0 3131 Omsorgstjenesten 15 233 184 15 249 000 15 249 000 0 14 399 3133 Rehabiliteringstjeneste 682 858 718 000 718 000-5 563 3134 Kjøkken 1 695 505 1 834 000 1 834 000-8 1 622 Sum 3 Helse, sosial og omsorg 24 461 257 24 306 000 24 306 000 1 22 488 4 Næring, landbruk og kultur 4101 Næringskontor 1 827 164 1 907 000 1 907 000-4 1 945 4102 Tydal næringsfond 1 920-16 000-16 000-112 1 000 4103 Turistkontor 140 350 244 000 244 000-42 292 4104 Næring i verneområder 238 592 0 0 0 243 4110 Landbrukskontor 1 108 469 1 066 000 1 066 000 4 800 4112 Veterinær 184 792 224 000 224 000-18 186 4113 Komm. engasjement jord- og skogbruk 50 409 123 000 123 000-59 197 4114 Jord- og skogeiendommer -4 498-4 000-4 000 12-3 4115 Veterinærvakt 30 118 0 0 0 0 4116 Veisyn 5 570 5 000 5 000 11 0 4120 Ungdom 49 183 53 000 53 000-7 18 4121 Ungdomsklubb 100 791 93 000 93 000 8 50 4130 Skole- og folkebibliotek 0 0 398 000 0 459 4140 Museer/kulturvern 137 117 313 000 313 000-56 63 4150 Karolinerspillet 33 544 50 000 50 000-33 351 4160 Tilskudd kommunedelplan anlegg 0 89 000 89 000-100 0 4161 Tilskudd til lag og foreninger 285 000 285 000 285 000 0 285 Sum 4 Næring, landbruk og kultur 4 188 522 4 432 000 4 830 000-5 5 886 5 Teknikk og miljø 5101 Administrasjon og saksbehandling 1 460 184 1 449 000 1 267 000 1 1 271 5102 Byggesak, plan og oppmåling 281 086 536 000 1 036 000-48 626 5103 Festeavgifter -21 050-22 000-22 000-4 -21 5104 Kommunal vaktordning 323 815 0 0 0 0 5110 Telefoni 153 043 289 000 389 000-47 243 5120 Miljøadministrasjon 485 648 516 000 516 000-6 459 5130 Renhold 3 412 880 3 270 000 3 270 000 4 3 053 5131 Vaktmester 2 810 913 2 738 000 2 632 000 3 2 535 5132 Kommunale bygg, anlegg og eiendommer 3 844 205 3 355 000 3 093 000 15 4 197 5133 Kommunale utleieboliger -1 020 310-974 000-1 123 000 5-898 5134 Næringsbygg -2 239 240 000 70 000-101 1 5140 Maskiner og utstyr 909 794 879 000 808 000 4 906 5150 Veglys 57 755 457 000 457 000-87 246 11

Tydal kommune Regnskap 2013 5151 Vegdrift 1 809 722 1 607 000 1 249 000 13 1 682 5152 Samferdsel 0 0 20 000 0 0 5160 Vannverk -1 223 634-1 240 000-1 369 000-1 -1 515 5170 Avløp og rensing -1 492 767-1 160 000-1 186 000 29-1 315 5180 Renovasjon -479 768-402 000-402 000 19 27 5190 Brannvesen 1 652 729 1 677 000 1 677 000-1 1 537 5191 Feiervesen -100 074 48 000 48 000-308 -73 Sum 5 Teknikk og miljø 12 861 929 13 263 000 12 430 000-3 12 962 8 Skatt, rammetilskudd, finans mv 8001 Skatt på inntekt og formue -31 038 462-30 385 000-30 385 000 2-29 710 8002 Eiendomsskatt -25 887 464-25 800 000-25 800 000 0-24 034 8003 Rammetilskudd -24 373 612-24 980 000-24 980 000-2 -22 945 8004 Øvrige generelle statstilskudd -334 787-510 000-510 000-34 -348 8005 Mva-kompensasjon investering -768 989-610 000-610 000 26-6 126 9001 Startlån - renter/avdrag mv. 3 330 193 000 193 000-98 -83 9010 Renter av egne innskudd/lån, utbytte 1 162 167 2 343 000 2 343 000-50 817 9011 Avdrag på egne lån 4 138 186 4 052 000 4 052 000 2 3 548 9020 Tidligere års driftsresultat 477 521 0 0 0 1 388 9030 Disposisjonsfond/ubundne fond -258 000-587 000 246 000-56 -1 839 9040 Bundne fond -3 550 991-3 570 000-3 570 000-1 -3 520 9050 Overføring til investeringsregnskapet 2 555 000 2 555 000 2 555 000 0 8 516 9060 Avskrivninger -1 308 0 0 0-1 Sum 8 Skatt, rammetilskudd, finans mv -77 877 409-77 299 000-76 466 000 1-74 338 T O T A L T 0 0 0 0 0 12

Tydal kommune Regnskap 2013 Regnskap pr. ansvar investering Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik Regnskap 2013 2013 2013 % 2012 1 Politiske styringsorganer og fellesfunksjoner 1025 IKT 393 888 603 000 603 000-35 593 1029 Andre fellesutgifter 333 968 365 000 365 000-9 290 1033 TKE (avvikling) -120 000 0 0 0 0 Sum 1 Politiske styringsorganer og fellesfunksjoner 607 856 968 000 968 000-37 883 3 Helse, sosial og omsorg 3124 Ambulansetjeneste -230 000 0 0 0 0 Sum 3 Helse, sosial og omsorg -230 000 0 0 0 0 5 Teknikk og miljø 5132 Kommunale bygg, anlegg og eiendommer 4 806 972 3 400 000 2 000 000 41 30 917 5133 Kommunale utleieboliger 12 369 0 0 0 0 5134 Næringsbygg 8 246 0 0 0 0 5140 Maskiner og utstyr 15 245 520 000 520 000-97 310 5151 Vegdrift 219 438 400 000 3 000 000-45 1 239 5152 Samferdsel 0 0 0 0-98 5160 Vannverk 1 402 530 1 250 000 1 550 000 12 1 644 5170 Avløp og rensing 659 795 700 000 800 000-6 1 646 5180 Renovasjon 20 616 0 400 000 0 0 5190 Brannvesen 5 698 0 0 0 0 Sum 5 Teknikk og miljø 7 150 908 6 270 000 8 270 000 14 35 658 8 Skatt, rammetilskudd, finans mv 9001 Startlån - renter/avdrag mv. 309 739 718 000 718 000-57 540 9010 Renter av egne innskudd/lån, utbytte -3 441 000-3 641 000-5 641 000-5 -27 565 9030 Disposisjonsfond/ubundne fond -1 842 503-1 760 000-1 760 000 5-1 000 9050 Overføring til investeringsregnskapet -2 555 000-2 555 000-2 555 000 0-8 516 Sum 8 Skatt, rammetilskudd, finans -7 528 765-7 238 000-9 238 000 4-36 541 T O T A L T 0 0 0 0 0 13

Tydal kommune Regnskap 2013 Detaljert balanse Regnskap 2013 Regnskap 2012 EIENDELER Anleggsmidler 374.262.176,53 338.101.692,68 Herav: Faste eiendommer og anlegg (note nr. 14) 182.847.034,11 185.048.790,54 22799001 Faste eiend. og tomter 8.876.013,90 8.876.013,90 22799101 Boliger 8.577.100,00 9.003.616,00 22799102 Skole 13.114.139,75 13.743.160,75 22799103 Barnehage 4.323.932,00 4.489.467,00 22799104 Aldershjem - Helsesenter 21.379.502,00 22.114.003,00 22799105 Nærings-/ Uleiebygg 20.471.813,71 21.151.129,71 22799106 Andre kommunale bygg 74.810.250,50 74.891.667,50 22799201 Anlegg Vannverk 11.481.161,13 11.161.539,13 22799202 Anlegg Kloakk 3.891.590,86 3.800.540,86 22799203 Renseanlegg 4.683.082,00 4.715.733,00 22799204 Andre faste anlegg 3.820.565,25 4.292.417,25 22799205 Ledningsnett 6.757.581,44 6.809.502,44 22799300 Anleggsmidler TKE 660.301,57 0,00 Utstyr, maskiner og transportmidler (note nr. 14) 6.872.867,03 5.879.106,03 22499001 Inventar og utstyr 4.845.964,44 3.287.506,44 22499101 Arbeidsmaskiner 323.985,00 361.311,00 22499201 Transportmidler 1.702.917,59 2.230.288,59 Utlån 17.136.229,79 16.598.692,51 22270001 Utlån NF AS - UNFA 722.842,00 1.281.054,00 22270501 Utlån Disp.fond AS - UDFA 2.750.000,00 4.700.000,00 22275001 Utlån NF private - UNFP 429.600,00 532.797,00 22275002 Fondsobligasjoner Trønderenergi 2.000.000,00 0,00 22275302 Utlån sosiallån 122.144,00 149.568,00 22275901 Husbanken - videreutlån 11.111.643,79 9.935.273,51 Konserninterne langsiktige fordringer 0,00 0,00 Aksjer og andeler (note nr.5) 13.659.230,60 3.325.262,60 22141001 KLP - Egenkap. innskudd - EKAP 3.533.385,00 3.199.417,00 22168001 Aksjer Komm. AS - AKSK 10.000.518,00 518,00 22168101 IKS - egenkapitalinnskudd - EKAP 16.000,00 16.000,00 22170001 Aksjer andre AS - AKSP 109.327,60 109.327,60 Pensjonsmidler (note nr. 2) 153.746.815,00 127.249.841,00 22041101 Pensjonsmidler KLP 137.747.167,00 111.527.779,00 22041201 Pensjonsmidler SPK 15.999.648,00 15.722.062,00 Omløpsmidler 38.903.966,57 35.293.598,14 Herav: Kortsiktige fordringer (note nr. 1,4) 4.077.356,69 6.254.875,12 21310701 Krav sykepenger 125.606,00 149.146,00 21314010 Oppgjørskonto mva 11.1 tilgode 0,00 0,33 21314080 Oppgjørskonto m.v.a komp. 1.201.880,72 834.179,00 21314093 Grl. mvakomp. Høy sats 0,00-0,83 21314099 Motkonto grlkto. MVA-komp. Drift og 0,00 0,83 21314421 Skogavgiftskonto 6.719,00 6.719,00 21375001 Kundefordringer - TKE - strøm -117.147,69 0,00 21375002 Kundefordringer - TKE - installasjon 3.105,51 0,00 21375010 Kundefordringer Barnehage/ SFO 77.986,00 85.875,00 21375020 Kundefordringer Kulturskole 4.937,00 9.336,90 21375030 Kundefordringer Kommunale avgifter 438.764,49 262.763,00 21375040 Kundefordringer Husleie 414.233,50 308.815,94 21375050 Kundefordringer Helse og Sosial 148.752,08 125.866,00 21375060 Kundefordringer Teknisk/ Byggesaker 54.810,00 2.856,00 21375080 Kundefordringer Utlån 18.940,00 297.703,00 21375090 Kundefordringer Tilfeldig 1.015.246,51 3.636.715,00 21375095 Kundefordringer Service-/Turistktr. 61.513,00 13.755,00 21375801 Forskudd på lønn 11.000,00 0,00 21375823 Privat bruk av mobiltelefon 4.862,22 175,35 21399001 Diverse debitorer 240.442,35-474.476,40 21399901 Ikke mott. inntekter pr. 31.12 89.040,00 995.446,00 21399903 Påløpte renter utlån Næringsfondet 138.333,00 0,00 21399904 Påløpte renter utlån Disp.fondet 138.333,00 0,00 Konserninterne kortsiktige fordringer 0,00 0,00 Premieavvik (note nr. 2) 10.519.457,00 10.795.802,00 14

Tydal kommune Regnskap 2013 21914101 Arb.g.avg. pos. premieavvik KLP 632.750,00 649.372,00 21941101 KLP - pos. premieavvik pensjon 9.886.707,00 10.146.430,00 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd 24.307.152,88 18.242.921,02 21000001 Kassebeholdning 11.356,00 10.106,00 21000002 Kassebeholdning legekontor 200,00 200,00 21000003 Vekslepenger 50,00 50,00 21020001 Foliokonto 4285.07.04443 12.093.540,97 13.682.226,96 21020004 Selbu Sparebank 4285.07.04400 (tidl. 1.914.252,05 0,00 21020005 Selbu Sparebank 4285.07.06446 (tidl. 5.884.459,80 0,00 21020051 Næringsfond 4285.09.00315 1.135.511,26 1.111.572,85 21020053 Fond Ungdom under utdanning 4285.55. 403,47 83.318,10 21020054 Jordbruksfond 4285.09.00285 375.841,61 367.918,26 21020055 Landbruksutd.fond 4285.55.01419 101.847,00 100.046,17 21020056 Fiskefond 4285.09.11619 253.598,09 248.251,83 21020057 Fond Handicappede barn og ungdom 42 563,63 116.392,85 21098001 Skattetrekk 4285.07.06276 2.535.529,00 2.522.838,00 SUM EIENDELER 413.166.143,10 373.395.290,82 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 109.857.343,51 110.930.363,45 Herav: Disposisjonsfond (note nr. 6) 5.980.999,85 8.559.719,09 25699941 Disposisjonsfondet 5.980.999,85 8.559.719,09 Bundne driftsfond (note nr. 6) 2.039.435,66 3.068.959,24 25199102 Fond jubilemumsgave Selbu Sparebank 55.206,00 67.206,00 25199211 Fond skole/kulturskole 35.004,00 35.004,00 25199212 Fond - Den kulturelle spaserstokken 15.000,00 20.000,00 25199321 Fond psykiske lidelser 61.256,00 61.256,00 25199322 Fond Krisegruppe 100.000,00 100.000,00 25199411 Fond vedl.hold Storaunstuggu 52.032,08 52.032,08 25199412 Fond aktivit.tilbud B/U - BFL 10.106,00 10.106,00 25199420 Omdømmefond (2013) 253.000,00 0,00 25199421 Næringsfondet 769.440,31 1.288.180,90 25199422 Næringsfond (Reg.utv.midl.) -390.990,00 377.327,00 25199423 Næringsrettede utviklingsmidler (RDA 32.571,00 32.571,00 25199452 Jordbruksfondet 296.987,63 318.722,28 25199455 Tydal Landbruksutdanningsfond 73.523,82 76.881,99 25199456 Fond Ungdom under utdanning 0,00 83.317,68 25199457 Fond Handicappede barn og ungdom 0,00 116.392,83 25199470 Skadefellingslaget 4.790,00 0,00 25199471 Fiskefond Essand/ Stuesjø 253.597,46 248.251,20 25199472 Viltfondet 106.091,94 73.811,94 25199473 Naturvernfond 120.398,34 97.898,34 25199474 Tydalshallen 10.000,00 10.000,00 25199475 Gavemidler Tydal sykehjem 48.021,08 0,00 25199476 Fond fremmede arter 33.400,00 0,00 25199477 Tilpasning bolig (Husbanken) 100.000,00 0,00 Ubundne investeringsfond (note nr. 6) 2.802.029,76 1.750.629,76 25399611 Investeringsfond (Salg eiend.) 1.379.745,16 1.379.745,16 25399612 Fond grunnlagsinvesteringer 91.114,60 91.114,60 25399613 Investeringsfond - salg av Neatun 1.100.000,00 0,00 25399621 Fond vannverk 200.000,00 200.000,00 25399631 Fond viltbiotopkart 0,00 48.600,00 25399641 Fond kartverk 31.170,00 31.170,00 Bundne investeringsfond (note nr. 6) 120.298,00 120.298,00 25599411 Fond tusenårssted Brekka 113.579,00 113.579,00 25599421 Fond Skogavgift 6.719,00 6.719,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift (note nr. 19) -2.777.260,07-2.777.260,07 25810001 Endringer i regnskapsprinsipp som på -2.777.260,07-2.777.260,07 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0,00 0,00 Regnskapsmessig mindreforbruk (note nr. 19) 477.520,74 1.387.662,04 25950001 Regnskapsmessig mindreforbruk 477.520,74 1.387.662,04 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 15

Tydal kommune Regnskap 2013 Udisponert i inv.regnskap 0,00 0,00 Udekket i inv.regnskap 0,00 0,00 Likviditetsreserve 0,00 0,00 Kapitalkonto (nrote nr. 7) 101.214.319,57 98.820.355,39 25990901 Kapitalkonto - KAPK 101.214.319,57 98.820.355,39 Langsiktig gjeld 284.103.662,58 243.060.184,00 Herav: Pensjonsforpliktelser (note nr. 2) 200.948.322,00 163.741.696,00 24014101 Arb.g.avg. premieansvar KLP 2.459.320,00 1.811.265,00 24014201 Arb.g.avg. premieansvar SPK 421.093,00 383.732,00 24041101 Pensjonsforpliktelser KLP 176.174.036,00 139.828.784,00 24041201 Pensjonsforpliktelser SPK 22.579.289,00 21.717.915,00 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån (note nr. 18) 82.469.924,58 79.318.488,00 24519001 Husbanken 149.21831-5 Helsesenter 1.150.500,00 1.504.500,00 24519002 Husbanken 149.32187-9 Storekra 136.750,00 169.570,00 24519003 Husbanken 149.43160-3 Storekra 3/4 431.250,00 506.250,00 24519004 Husbanken 148.42016-9 Storekra 1/2 749.940,00 853.380,00 24519101 Husbanken 146.29037-4 startlån 171.678,58 414.794,00 24519104 Husbanken 146.12654-5 startlån 21.679,00 71.030,00 24519105 Husbanken 146.18841-2 startlån 197.072,00 273.087,00 24519106 Husbanken 146.22820-0 startlån 248.690,00 286.952,00 24519107 Husbanken 146.26346-2 startlån 546.079,00 568.573,00 24519108 Husbanken 146.30779-8 startlån 366.890,00 405.512,00 24519302 Husbanken 146.31407-5 startlån 2008 833.330,00 916.654,00 24519303 Husbanken 146.32711-9 startlån 2010 2.250.000,00 2.500.000,00 24519304 Husbanken - Nytt startlån - 2011 146 3.399.993,00 3.666.663,00 24519305 Husbanken 146.33907-1 startlån 2013 2.900.000,00 0,00 24519401 Kommunalbanken AS 20040650 1.180.490,00 2.360.950,00 24519402 Kommunalbanken AS 20040756 1.038.460,00 1.211.520,00 24519403 Kommunalbanken AS 20070531 3.600.000,00 4.000.000,00 24519404 Kommunalbanken AS 20110098 22.033.320,00 22.116.660,00 24519405 Kommunalbanken AS 20120194 24.809.740,00 25.245.000,00 24519406 Kommunalbanken 20130634 2013 1.750.000,00 0,00 24531001 KLP Kommunekreditt AS -.52820 2.286.500,00 2.527.100,00 24531002 KLP Kommunekreditt AS -.01479 3.405.631,00 4.055.631,00 24531003 KLP Kommunekreditt AS -.66370 387.328,00 442.662,00 24531004 KLP Kommunekreditt AS -.63673 1.600.000,00 1.800.000,00 24531005 KLP Kommunekreditt AS - 8317.52.7086 3.307.934,00 3.422.000,00 24531006 KLP Banken - 8317.50.45603 (tidl.tke) 3.666.670,00 0,00 Konsernintern langsiktig gjeld 0,00 0,00 Kortsiktig gjeld 19.205.137,01 19.404.743,37 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld (note nr. 1, 4) 18.450.809,01 18.785.806,37 23210001 Ikke disponert statstilskudd 198.000,00 119.250,00 23214010 Oppgjørskonto mva 11.1 skyldig 137.940,31 37.735,94 23214901 Forskuddstrekk 2.543.951,00 2.522.838,00 23214902 Påleggstrekk 2.550,00 0,00 23214991 Arbeidsgiveravgift - oppgjørskto. 899.502,47 1.083.608,89 23275405 Turistkontoret - SALG 0,00-5.000,00 23275421 Tilskudd jord og skog - i. utbet. 162.275,00 243.265,00 23275851 Feriepenger 2012 0,00 6.310.424,51 23275852 Feriepenger 2013 6.463.706,75 0,00 23275891 Aga av feriepenger 2012 0,00 403.867,14 23275892 Aga av feriepenger 2013 413.676,99 0,00 23275902 Ubet. renter utlån av Næringsf. 822,00 2.363,00 23275922 Ubet. avdrag utlån av Næringsf. 17.500,00 17.500,00 23299001 Diverse kreditorer -637.573,20-793.536,81 23299501 Leverandørgjeld 7.639.297,60 8.265.094,70 23299503 Leverandørgjeld - Tydal kommunale En -1.165,91 0,00 23299901 Ubetalte regninger pr. 31.12 65.737,00 41.468,00 23299902 Påløpte, ikke betalte renter 544.589,00 536.928,00 Konsernintern kortsiktig gjeld 0,00 0,00 16

Tydal kommune Regnskap 2013 Premieavvik (note nr. 2) 754.328,00 618.937,00 23914201 Arb.g.avg. neg. pr. avvik SPK 45.373,00 37.229,00 23941201 SPK - neg. premieavvik pensjon 708.955,00 581.708,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 413.166.143,10 373.395.290,82 MEMORIAKONTI Memoriakonto 20.553.457,50 22.678.869,35 Herav: Ubrukte lånemidler 3.066.101,71 3.777.101,71 29100007 Kommunalbanken - ikke disp. 1.310.935,71 3.001.935,71 29100301 Startlån - ikke disp. 1.755.166,00 775.166,00 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti 17.487.355,79 18.901.767,64 29200301 Utlån av startlån 11.022.964,79 9.861.079,64 29200502 Utlån av Næringsfondet 1.152.442,00 1.813.851,00 29200504 Utlån av Disposisjonsfondet 2.750.000,00 4.700.000,00 29200531 Tilskudd fra Omdømmefond - innv. ikk 328.000,00 0,00 29200532 Tilskudd fra NF - innv. ikke utb. 704.736,00 949.307,00 29200533 Tilskudd fra KNF - innv. ikke utb. 1.238.413,00 1.236.730,00 29200542 Egne formål NF - ikke brukt 290.800,00 340.800,00 Motkonto til memoriakontiene -20.553.457,50-22.678.869,35 29999901 Motkonto memorialkonti -20.553.457,50-22.678.869,35 17

Tydal kommune Regnskap 2013 Note 1 Endring i arbeidskapitalen Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Anskaffelse og anvendelse av midler Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 127.807.645,43 117.664.000,00 117.084.000,00 130.643.545,51 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) 11.933.842,00 1.300.000,00 0,00 0,00 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 9.128.876,59 9.136.122,02 7.670.000,00 30.805.468,80 Sum anskaffelse av midler 148.870.364,02 128.100.122,02 124.754.000,00 161.449.014,31 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 122.772.710,83 110.823.717,00 106.379.000,00 120.160.813,26 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) 7.838.638,67 6.873.000,00 8.873.000,00 36.349.069,82 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 21.725.998,66 13.190.000,00 9.008.000,00 8.025.240,54 Sum anvendelse av midler 152.337.348,16 130.886.717,00 124.260.000,00 164.535.123,62 Anskaffelse - anvendelse av midler -3.466.984,14-2.786.594,98 494.000,00-3.086.109,31 Endring i ubrukte lånemidler -711.000,00 0,00 0,00-98.152,12 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i arbeidskapital -4.177.984,14-2.786.594,98 494.000,00-3.184.261,43 Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger 9.076.199,59 8.531.661,98 5.844.000,00 9.952.664,98 Bruk av avsetninger 12.543.183,73 11.518.256,96 5.550.000,00 13.038.774,29 Til avsetning senere år 0,00 0,00 0,00 0,00 Netto avsetninger -3.466.984,14-2.986.594,98 294.000,00-3.086.109,31 Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv 10.646.702,67 10.695.000,00 2.795.000,00 16.605.905,33 Interne utgifter mv 10.646.702,67 10.695.000,00 2.795.000,00 16.605.905,33 Netto interne overføringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Oversikt endring arbeidskapital Regnskap 2013 Regnskap 2012 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler 6.064.231,86-5.845.475,93 Endring ihendehaverobl og sertifikater 0,00 0,00 Endring kortsiktige fordringer -2.177.518,43-2.788.057,54 Endring premieavvik -276.345,00 3.921.234,00 Endring aksjer og andeler 0,00 0,00 ENDRING OMLØPSMIDLER (A) 3.610.368,43-4.712.299,47 KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) 199.606,36 1.528.038,04 ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) 3.809.974,79-3.184.261,43 Differanse på kr. 7 987 959,- skyldes innlemming av Tydal kommunale Energiverk KF (TKE) i årsregnskapet. 18

Tydal kommune Regnskap 2013 Note 2 Pensjon Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) 2013 2012 Årets pensjonsopptjening, nåverdi 7 585 156 6 345 512 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 7 688 485 7 002 134 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -7 140 679-6 376 957 Administrasjonskostnader inkl. avr. tidl. år 431 540 402 668 Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) KLP -7 015 668-5 895 840 Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) SPK -1 548 835-1 477 517 Årets pensjonspremie til betaling KLP 7 791 640 10 187 718 Årets pensjonspremie til betaling SPK 1 369 757 1 314 495 Årets premieavvik 596 894 4 128 856 Balanse 31.12.13 (F 13-1 bokstav E) Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Brutto påløpt forpliktelse 198 753 325 Herav KLP 176 174 036 Herav SPK 22 579 289 Pensjonsmidler 153 746 815 Herav KLP 137 747 167 Herav SPK 15 999 648 Netto pensjonsforpliktelse 45 006 510 2 880 417 Akkumulert premieavvik 31.12.2012 9 564 722 Amortisert 1/15 av tidliger års avvik -983 864 Årets premieavvik 596 894 Akkumulert premieavvik 31.12.2013 9 177 752 587 376 Beregningsforutsetninger KLP 31.12.2013 Forventet avskastning på pensjonsmidler (F 13-5 bokstav F) Diskonteringsrente (F 13-5 bokstav E) Forventet årlig lønnsvekst (F 13-5 bokstav C og D) Forventet årlig G- og pensjonsregulering (F 13-5 bokstav C og D) Forutsetn. for fellesordninger for turn-over (F 13-5 bokstav G) : under 20 år 20% 20-23 år 8% 24-25 år 6% 26-30 år 6% - 0,4% pr år over 25 år 31-45 år 4% - 0,2% pr år over 30 år 46-50 år 1% - 0,1% pr år over 45 år Over 50 år 0% Tydal kommune har valgt 15 års fordeling av inntekts- og utgiftsføring(også kalt amortisering) av premieavvik inntil år 2011. Kommunal- og regionaldepartementet har i 2011 gjort endring i 13 i regnskapsforskriften som gjør at amortiseringstiden for premieavvik kortes ned fra 15 til 10 år for avvik oppstått fra og med 2011. 19 * 65 års aldersgrense ** 70 års aldersgrense 5,00 % 4,00 % 2,87 % 2,87 % Beregningsforutsetninger SPK 31.12.2013 Forventet avkastning på pensjonsmidler Diskonteringsrente Forventet lønnsvekst Forventet G-regulering Frivillig avgang AFP - uttak 4,35 % 4,00 % 2,87 % 2,87 % 3,00 % inntil 50år, 0% over 50,00 % 62 33 % 33 % 45 %

Gjelder regnskapsføring fra og med år 2012. Tydal kommune Regnskap 2013 KLP SPK Faktisk forpliktelse 168 017 762 20 426 986 Estimert forpliktelse -139 828 784-21 717 915 Estimatavvik forpliktelse IB 01.01. 28 188 978-1 290 929 Amortisert avvik i år 28 188 978-1 290 929 Faktiske pensjonsmidler -128 814 921-14 026 423 Estimerte pensjonsmidler 111 527 779 15 722 062 Estimatavvik midler IB 01.01. -17 287 142 1 695 639 Amortisert avvik i år -17 287 142 1 695 639 Note 3 Garantiansvar Tydal kommune har ikke gitt noen garantier og har derfor ingen forpliktelser. Note 4 Fordringer og gjeld til KF/IKS-samarbeid etter 27 Tekst 31.12.2013 31.12.2012 Kommunens samlede fordringer 4 077 357 6 254 875 Herav fordring på: Stjørdal kommune 111 457 186 898 Herav fordring på: Selbu kommune 26 242 93 983 Herav fordring på: Meråker kommune 19 183 24 612 Herav fordring på: Frosta kommune 19 726 24 762 Herav fordring på: Tydal Komm. E.verk 0 1 512 049 Kommunens samlede gjeld -19 205 137-19 404 743 Herav kortsiktig gjeld til: Røros kommune -82 504-169 208 Herav kortsiktig gjeld til: Stjørdal kommune -2 331 152-2 729 132 Herav kortsiktig gjeld til : Malvik kommune -87 694-228 117 Herav kosrtsiktig gjeld til: Tydal komm. E.Verk 0 66 039 20

Note 5 Aksjer og andeler Tydal kommune Regnskap 2013 Selskapets navn 2013 2012 Egenkapitalinnskudd KLP 3 533 385 3 199 417 Kommunekraft AS 318 318 Naboer AB 200 200 AL Biblioteksentralen 1 1 Veganlegget Stuesjø-Aursund 500 500 Norske Skog AS 53 827 53 827 Allskog 25 000 25 000 Studiesenteret.no AS 30 000 30 000 Revisjon Midt-Norge IKS 12 000 12 000 Kontr.utvalgssekr. Midt-N. IKS 4 000 4 000 Trønderenergi AS 10 000 000 0 Sum alle 13 659 231 3 325 263 21

Note 6 Avsetning og bruk av fond Tydal kommune Regnskap 2013 Bundne driftsfond - kap. 251 2013 2012 Beholdning pr.01.01 3 068 959,24 3 903 730,53 Bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet 6 514 140,53 7 120 829,29 Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet 0,00 0,00 Avsetning til bundne driftsfond 5 436 016,93 6 286 058,00 Beholdning pr. 31.12 1 990 835,64 3 068 959,24 Ubundne investeringsfond - kap. 253 2013 2012 Beholdning pr.01.01 1 750 629,76 1 750 629,76 Bruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet 0,00 Avsetning til ubundne investeringsfond 1 100 000,00 Beholdning pr. 31.12 2 850 629,76 1 750 629,76 Bundne investeringsfond - kap. 255 2013 2012 Beholdning pr.01.01 120 298,00 120 298,00 Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet 0,00 Avsetning til bundne investeringsfond 0,00 Beholdning pr. 31.12 120 298,00 120 298,00 Disposisjonsfond - kap. 256 2013 2012 Beholdning pr.01.01 8 559 719,09 10 770 774,09 Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet 2 358 381,22 1 000 000,00 Bruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet 2 283 000,00 3 490 000,00 Avsetning til disposisjonsfond 2 062 661,98 2 278 945,00 Beholdning pr. 31.12 5 980 999,85 8 559 719,09 Samlet avsetning og bruk av fond i året 2013 2012 Beholdning pr.01.01 13 499 606,09 16 545 432,38 Avsetninger 8 598 678,91 8 565 003,00 Bruk av avsetninger 11 155 521,75 11 610 829,29 Netto avsetninger (Negativt tall betyr netto forbruk) -2 556 842,84-3 045 826,29 Beholdning pr. 31.12 10 942 763,25 13 499 606,09 22

Tydal kommune Regnskap 2013 Note 7 Kapitalkonto DEBET KREDIT 1.1 2013 Saldo (kapital) 98 820 355,39 Debetposter i året: Kre ditposter i året: Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr, Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 1 489 842,00 maskiner og transportmidler 7 720 088,00 Avskrivning: Eiendom,anlegg, Oppskrivning fast eiendom/anlegg 155 294,00 utstyr, maskiner og transportmidler 7 926 653,54 Nedskrivning: Eiendom,anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 421 134,00 Salg aksjer/andeler 10 000,00 Kjøp av aksjer/andeler 10 000 000,00 Nedskrivning aksjer/andeler 0,00 Oppskrivning av aksjer/andeler 0,00 Avdrag på utlån - sosiale utlån 34 774,00 Utlån - sosiale utlån 35 400,00 Avdrag på utlån - andre utlån 1 119 926,85 Utlån - andre utlån 4 034 485,13 Avskrivning på utlån - sosiale utlån 28 050,00 Avdrag på eksterne lån 5 331 899,42 Avskrivning på utlån - andre utlån 2 350 000,00 Bruk av lånemidler 5 461 000,00 Aktivert egenkapitalinnskudd KLP 333 968,00 Endring pensjonsforpliktelser (økning) 37 892 042,00 Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon) Endring pensjonsmidler SPK Endring pensjonsmidler SPK 277 586,00 Endring pensjonsmidler KLP Endring pensjonsmidler KLP 26 219 388,00 Endring pensjonsmidler andre selskap Urealisert kurstap utenlandslån Endring pensjonsmidler andre selskap Urealisert kursgevinst utenl.lån Overf. Netto saldo TKE 5 018 875,02 Balanse (kapital) 101 214 319,57 157 947 741,96 157 947 338,96 Diff kr. 403,- gjelder retting avdrag på andre utlån fra 2012. Note 8 Interkommunalt samarbeid etter KL 27 Revisjon Midt-Norge IKS utfører kommunal revisjon for Tydal kommune. Kon-Sek (Kontrollutvalgssekretariatet Midt- Norge IKS) ivaretar sekretærfunksjonen i kontrollutvalget. Selbu og Tydal har felles PPT-tjeneste. Værnesregionen Stjørdal, Selbu, Meråker, Malvik, Frosta og Tydal utgjør samarbeidsorganet Værnesregionen, etablert i 2006. Værnesregionen har samarbeid på følgende områder, hvor Tydal er med i alle: 23

Tydal kommune Regnskap 2013 Skatteinnkrevning, med tjenestesenter lokalisert i Malvik. Regnskap og lønn, med tjenestesenter lokalisert i Stjørdal, Selbu og Tydal. Fakturamottaket er lokalisert i Tydal. Felles IKT-løsning. Felles barneverntjeneste. Felles legevakttjeneste og DMS lokalisert på Stjørdal. Felles innkjøpskontor Felles personvernombud Felles PPT Tydal kommune er vertskommune for personvernombud. Stillingen ble opprettet i 2012. Interkommunalt tiltak jf KL 27 Personvernombud Overført fra: Tydal kommune (vertskommune) 35 565 Selbu kommune 80 852 Meråker kommune 59 103 Frosta kommune 60 777 Stjørdal kommune 343 401 Resultat av overføringer 579 697 Samarbeidets egne inntekter -580 214 Samarbeidets totale driftsutgifter 580 214 Resultat av virksomheten 0 Note 9 Salg finansielle AM/avkastning innskutt kapital Det er ikke solgt finansielt anleggsmiddel i Tydal kommune i 2013. Note 10 Opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelig i løpet av året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Ved lånefinansiering av investeringer er ikke renteutgiftene lagt til anskaffelseskost i samsvar med anbefalt løsning i KRS nr. 2. Note 11 Organisering av kommunen, organisasjonskart Den samlede virksomheten i kommunen er organisert innenfor kommunens ordinære organisasjon. Tydal Kommunale Energiverk ble avviklet 31.12.2012. 24

Tydal kommune Regnskap 2013 25

Tydal kommune Regnskap 2013 Note 12 Vesentlige poster Tydal kommune har ikke hatt vesentlige poster i 2013 Note 13 Vesentlige transaksjoner Avvikling av Tydal kommunale Energiverk KF Den 4.desember 2013 ble det inngått avtale mellom Tydal kommune og TrønderEnergi AS om kjøp av Tydal kommunale Energiverk KF (TKE). Overtakelsen skjedde i 2013 med oppgjør i aksjer i TrønderEnergi AS for kr. 10 mill. Alle verdier i TKE er tatt inn i kommunens regnskaper pr.1.1.2013. Fram til 1.4.2013 sluttførte TKE selv sine oppgaver, og alle disse er regnskapsmessig ført i kommunen som samlede nettobeløp for hele perioden 1 til 3. Bredbåndsdelen av TKE ble solgt til Infonett Røros AS for kr. 110.000,- Fondsobligasjoner i TrønderEnergi AS TrønderEnergi AS vedtok på sin generalforsamling i april i år å foreta en konvertering avdeler av selskapets egenkapital til fondsobligasjoner. Egenkapitalen i TrønderEnergi nedsettes og det utstedes i stedet ansvarlig lånekapital med 99 års varighet («evigvarende»). Konverteringen av egenkapital til fondsobligasjoner skjer ved nedsettelse av overkursfond, som ansees som en tilbakebetaling av innskutt kapital som føres i investeringsregnskapet. Tydal tegnet 2 obligasjoner og følgende beløp er ført som transaksjoner: Tekst Beløp (i 1000 kr) Utlån (investering) -2 000 Utdeling av overkursfond (inv.) 1 284 Bruk av disp.fond (inv.) 716 26

Tydal kommune Regnskap 2013 Note 14 Avskrivbare anleggsmidler VARIGE DRIFTSMIDLER EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende Anleggsmaskiner, inventar, utstyr Brannbiler, parkeringsplas ser, Boliger, skoler, barnehager Forr.bygg, lagerbygg, adm.bygg Anskaffelseskost pr. 1.1. 6 141 9 764 42 305 59 655 137 312 255 177 Tilgang i året 733 2 045 1 979 0 2 963 7 720 Avgang i året 0-696 0 0-1 027-1 723 Sum Anskaffelseskost pr 31.12. A 6 874 11 113 44 284 59 655 139 248 261 174 Akkumulerte ordinære avskrivinger pr 1.1. 4 342 5 932 20 973 19 151 22 688 73 086 Årets ordinære avskrivinger 671 338 1 888 1 538 3 431 7 866 Akkumulerte ordinære avskrivinger pr 31.12. B 5 013 6 270 22 861 20 689 26 119 80 952 Bokført verdi A - B 1 861 4 843 21 423 38 966 113 129 180 222 Avskrivingssatser 4-27 10-20 0-9 2-8 2-5 (** Økonomisk levetid 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år (** diff.kr.38' mellom hovedbok og note Note 15 Investeringsoversikt Investeringer: 2009 2010 2011 2012 2013 Anleggsmaskiner, inventar, uts 594 0 782 978 2045 Brannbiler, Parkeringsplasser, 1471 1 836 4 393 3127 1979 Boliger, skoler, barnehager, i 1724 2 759 13 713 0 EDB-utstyr, kontormaskiner o.l 281 755 584 856 733 Forr.bygg, lagerbygg, adm.bygg 1459 6 309 30 787 30320 2963 Sum 5 529 11 659 36 559 35 994 7 720 Salg: 0-1723 Sum 0 0 0 0-1723 Note 16 Finansielle OM Tydal kommune har ingen finansielle omløpsmidler Note 17 Langsiktige obligasjoner Tydal kommune tegnet obligasjoner i Trønderenergi i 2013. (se også note 13) Balanseverdi Markedsverdi (VPS) Utløpsdato (anskaff.kost) TrønderEnergi AS 2 000 000 2 007 111 99 år («evig») 27

Tydal kommune Regnskap 2013 For 2013 utgjør påløpte renteinntekter kr. 72.972,22. Disse er ikke inntektsført i regnskap for 2013. Obligasjonene er klassifisert som anleggsmiddel og justeres ikke for årlige endringer i verdi. Note 18 Langsiktige lån og avdrag inkl. ekstern gjeld Tekst Regnskap 2013 Regnskap 2012 Kommunens samlede lånegjeld -82 469 924-79 318 488 Fordelt på følgende kreditorer: Kommunekreditt -2 286 500-2 527 100 Kommunalbanken -54 412 010-54 934 130 KLP Kommunekreditt -12 367 563-9 720 293 KLP rente 0 0 Xerox Partner Fin. leasing 0 0 Husbanken flytende -2 468 440-3 033 700 Husbanken videreutlån -10 935 411-9 103 265 Minste tillatte avdrag Sum årets avskrivinger x lånegjeld pr. 1/1 i regnskapsåret Bokførte anleggsmidler kap. 224-227 pr. 31/1 i regnskapsåret = Kontrollgrense Sum Avskrivinger i året 7 926 654 Alle anleggsmidler pr. 1/1 190 927 896 fradrag ikke avskrivbare annl.midler -8 876 015 Avskrivbare anleggsmidler 182 051 881 Sum lånegjeld pr. 31/12 70 215 223 ekskl. innlån til videreutlån Minste tillatte avdrag 3 057 215 Det er i regnskapsåret utgiftsført avdrag på lånegjeld med til sammen kr. 4 164 046,-. Minste tillatte avdrag etter KL 50 nr. 7 utgjør kr. 3 057 215,-. 28

Tydal kommune Regnskap 2013 Note 19 Spesifikasjon av endring regnskapsprinsipp og regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Likviditetsreserven skal avvikles innen 31.12.2009. Endringer i regnskapsprinsipp skal føres mot ny balansekonto, Endring i regnskapsprinsipp. Resterende del av likviditetsreserven skal inngå i bundne fond. Dette skal synliggjøres som bruk av likviditetsreserven og avsetning til hhv. disposisjonsfond og ubundet investeringsfond. Følgende posteringer er ført mot prinsippendringer (258.10.001) i 2009 År Utgift Inntekt Utbetalte feriepenger 1993 2 446 Feriepenger til landbrukskontoret ved overtakelse 1994 41 Påløpte renter 2001 521 Kompensasjon for mva 2001 0 232 Sum bokført mot likviditetsreserve (alle tall i hele tusen) 3 008 232 Resterende føringer: Avsetning disposisjonsfondet : 3 000 000,00 Avsetning ubundne investeringsfond: 986 385,18 Tydal kommune har i 2013 et regnskapsmessig mindreforbruk på 477 520,68,- Note 20 Vesentlige forpliktelser inkl. leasing Tydal kommune har ikke gitt noen garantier og har derfor ingen forpliktelser. 29

Tydal kommune Regnskap 2013 Note 21 Selvkostområder 30

Tydal kommune Regnskap 2013 Selvkostområde VANN Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt 2 974 000 3 354 755 3 004 426 Direkte kostnader 1 734 000 2 563 267 1 927 068 Indirekte kostnader 0 150 857 232 771 Netto kapitalkostnader 1 502 573 1 349 131 Overskudd/underskudd 1 240 000-861 942-504 544 Selvkostandel 58 % 80 % 86 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde AVLØP Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt 2 594 000 2 592 014 2 609 267 Direkte kostnader 1 434 000 1 563 041 2 019 089 Indirekte kostnader 0 120 685 105 805 Netto kapitalkostnader 920 304 675 792 Overskudd/underskudd 1 160 000-12 016-191 419 Selvkostandel 181 % 100 % 93 % Disponering til/fra bundet selvkostfond 0 0 (alle beregninger eks mva) Selvkostområde RENOVASJON Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt 2 113 000 2 104 505 2 054 055 Direkte kostnader 1 731 000 1 688 050 2 129 809 Indirekte kostnader 0 331 885 296 254 Netto kapitalkostnader 90 278 106 079 Overskudd/underskudd 382 000-5 708-478 087 Selvkostandel 122 % 100 % 81 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde SEPTIKT./ SLAMSK. Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetaling/ Salgsinntekt 555 084 447 710 Direkte kostnader 408 763 18 569 Indirekte kostnader 150 857 70 537 Netto kapitalkostnader 1 254 356 383 Overskudd / underskudd -5 790 2 221 Selvkostandel 99 % 100 % Disponering til/fra bundet selvkostfond 0 0 (alle beregninger eks. mva.) 31

Tydal kommune Regnskap 2013 KART / OPPMÅLING Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt 700 000 701 925 399 845 Direkte kostnader 800 000 1 141 388 1 020 252 Indirekte kostnader 214 752 199 097 Netto kapitalkostnader 98 404 117 598 Overskudd/underskudd -100 000-752 619-937 102 Selvkostandel 88 % 48 % 30 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) PLAN OG BYGGESAK Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt 395 000 369 531 328 408 Direkte kostnader 831 000 1 857 915 1 919 112 Indirekte kostnader 243 772 226 002 Netto kapitalkostnader 30 220 30 220 Overskudd/underskudd -436 000-1 762 376-1 846 926 Selvkostandel 48 % 17 % 15 % Disponering til/fra bundet selvkostfond FEIING Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt 133 000 200 730 191 304 Direkte kostnader 181 000 305 773 207 478 Indirekte kostnader 0 121 886 113 001 Netto kapitalkostnader 0 5 795 5 795 Overskudd/underskudd -48 000-232 724-134 970 Selvkostandel 73 % 46 % 59 % Disponering til/fra bundet selvkostfond SFO Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt 159 000 135 315 122 591 Direkte kostnader 595 000 530 243 582 303 Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader - - Overskudd/underskudd -436 000-394 928-459 712 Selvkostandel 27 % 26 % 21 % Disponering til/fra bundet selvkostfond 32

Tydal kommune Regnskap 2013 Note 22 Årsverk, 3 års utvikling, lønn ledelse/revisjon Det er tatt utgangspunkt i faste, midlertidige, vikarer og ansatte i denne oversikten. Tekst 2013 2012 2011 Antall årsverk 121 115 111 Antall ansatte 170 150 142. Ytelser til ledende personer 2013 2012 2011 Rådmann 786 957 740 101 684 318 Ordfører 756 666 710 000 437 481 Godtgjørelse til revisor: Kommunens revisor er Revisjon Midt-Norge IKS. Godtgjørelse for dette er i 2013 kr 323.000,-. Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og diverse attestasjonsoppdrag. Sekretariatfunksjon for kontrollutvalget blir utført av KonSek Midt-Norge IKS. Godtgjørelse for dette er i 2013 kr 108.000,-. Sekretariatet skal sørge for at det blir foretatt tilsyn med administrasjon og revisjon. I tillegg skal Sekretariatet påse at saker som er forelagt Kontrollutvalget er forsvarlig utredet og at utvalgets vedtak blir fulgt opp. Note 23 Betingede hendelser, forhold etter balansedagen Det er ingen hendelser av betydning etter balansedagen. 33

Tydal kommune Regnskap 2013 NÆRINGSFONDET I TYDAL - REGNSKAPSTALL PR. 31.12.2013 SALDO PÅ FONDET PR. 1.1.2013: 1 288 180,90 AVSETNINGER PR. 31.12.2012: Renter på bankinnskudd 23 938,41 Innbetalt renter på utlån 28 511,00 Innbetalt avdrag på utlån 161 812,00 Innbetalt konsesjonsavgift 4 797 717,00 Sum avsetninger: FORBRUK PR. 31.12.2013: Utbetalt nye lån 0,00 Utbetalt tilskudd til andre 1 440 719,00 Brukt til driftsformål 3 790 000,00 Overført omdømmefond 300 000,00 Sum forbruk: 5 011 978,41-5 530 719,00 SALDO PÅ FONDET PR. 31.12.2013: 769 440,31 UTLÅN FRA NÆRINGSFONDET 2013 Saldo utlån pr. 01.01.2013: 1 813 851,00 + nye utlån i året 0,00 - innbetalt avdrag i året 161 812,00 + Påløpte renter 403,00 - slettede lån 500 000,00 Saldo utlån pr. 31.12.2013: 1 152 442,00 DIVERSE TALL PR. 31.12.2013 Ubetalt renter på lån 822,00 Ubetalte avdrag på lån 17 500,00 Slettede renter 0,00 Bankinnskudd fond 1 135 511,26 Grunnkapital 2 000 000,00 Disponert: Innvilgede - ikke utbetalte lån 0,00 Innvilgede - ikke utbet. tilskudd 704 736,00 -av dette utbet. i 2014: 0,00 -av dette utbet. I 2015: 0,00 -av dette utbet. I 2016: 0,00 Innvilget av midlene for 2014 64 704,31 Tydal, 11.2.2014 Marthe R. Græsli Økonomisjef 34

Tydal kommune Regnskap 2013 OMDØMMEFONDET - REGNSKAPSTALL PR. 31.12.2013 SALDO PÅ FONDET PR. 1.1.2013: 0,00 AVSETNINGER PR. 31.12.2012: Overført fra næringsfond 300 000,00 Sum avsetninger: FORBRUK PR. 31.12.2013: Utbetalt tilskudd til andre 47 000,00 Brukt til egne formål Sum forbruk: 300 000,00-47 000,00 SALDO PÅ FONDET PR. 31.12.2013: 253 000,00 Disponert: Innvilgede - ikke utbet. tilskudd 328000 -av dette utbet. i 2014: 80 000,00 -av dette utbet. I 2015: 50 000,00 -av dette utbet. I 2016: 50 000,00 Innvilget av midlene for 2014 105 000,00 Tydal, 11.2.2014 Marthe R. Græsli Økonomisjef 35

Tydal kommune Regnskap 2013 Oversikt over legater Legatets navn: Bestyrelse: DRIFTSREGNSKAP AKTIVA: PASSIVA: Utgifter Drift: Bidrag: Renteinntekter: Bankinnskudd: Egenkapital: Peder J. Nordgård's legat Ordfører 970 2000-4103,08 238341,96-238341,96 Sum 970 2000-4103,08 238341,96-238341,96 Bruk av erstatningskraft til kommunens bygg og anlegg Tydal kommune benytter tildelt erstatningskraft (Kistafossen) som kraft til kommunens bygg og anlegg. Årlig tildelt erstatningskraft er ca. 2GWh. Årlig forbruk i kommunenes bygg og anlegg er ca. 4 GWh. Dette er regulert i avtale med TrønderEnergi Marked. 36

Tydal kommune Regnskap 2013 37

TYDAL KOMMUNE Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/298-3 Saksbehandler: Marthe Rønning Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 29/14 26.05.2014 Kommunestyret 23/14 05.06.2014 Årsmelding Værnesregionen 2013 Vedlegg: Årsmeldinger Værnesregionen 2013 Årsmelding Værnesregionen 2013 Saksopplysninger Årsmelding for fellestjenester i Værnesregionen skal behandles som egen sak. Årsmeldingen skal informere om virksomheten i året som gikk, og være et grunnlag for evaluering og revisjon. I tillegg skal den være et grunnlag for politisk styring. Behandling i HOK ettersendes. Rådmannens innstilling Årsmelding for Værnesregionen 2013 godkjennes som framlagt. Behandling i Formannskapet - 26.05.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

Innstilling i Formannskapet - 26.05.2014 Årsmelding for Værnesregionen 2013 godkjennes som framlagt.

Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2014/2179-7 Saksbehandler: Kari L. Øfsti Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato ArbeidsutvalgetVærnesregionen 25/14 18.03.2014 RegionrådetVærnesregionen 2/14 23.04.2014 Årsrapport 2013- VærnesregionenIT - VARIT Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-18.03.2014 Årsrapport 2013VARIT tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-18.03.2014 Rådmannensforslag til vedtak/innstilling: Årsrapport2013godkjennesog innstillesoverforregionråd Vedlegg: Årsrapport2013- VærnesregionenIT - VARIT Saksopplysninger: TjenesteenheteneharutarbeidetÅrsrapportfor egenvirksomhet. Vurdering: AU vurdererom Årsrapporteneoppfyller nødvendigekrav til innholdog informasjonom deulike tjenestetilbudenesomproduseresi Værnesregionen.Eventuellemerknader leggesfrem for Regionråd. 6LGH

6 LGH Årsrapport 2013VærnesregionenIT - VARIT

Årsrapport2013 VARIT www.varnesregionen.no 1. Beskrivelseav tjenesten. VærnesregionenIT (VARIT) har15,25årsverk,fordelt på16 ansatte.i tillegg harenheten3 lærlinger. Tjenestesenteret hardriftsansvarfor samtligedatasystemer,nettverk,telefonimedmerfor kommunene Stjørdal,Selbu,Meråker,Tydal og Frosta. Gjennomheleåretharenhetenjobbetmyemedstandardiseringog integrasjonerfor å sikrebedre kvalitet og effektivitet. Målsettingener å hagodog riktig servicetil vårebrukere,et stabiltog driftssikkertnett,samtdrive såkostnadseffektivtsommulig for kommunenei Værnesregionen. Aktiviteter: Løsningerinnenhelseog omsorg,somelektroniskmeldingsutvekslingog velferdsteknologiharvært et fokusområde.stjørdalog Selbuhargåtti front for å prøveut sensorteknologimedoppdateringinn i elektroniskpasientjournal.detteharværtet prosjekt somharfått stornasjonalinteresse,og mye omtalei medier.varit harogsådetteåretpåtattsegå værekompetanseorganisasjon for Norsk Helsenett.Enhetenhardaansvarfor å breddeelektroniskemeldingertil kommunenei Nord- Trøndelag,samtnoeni Sør-Trøndelag. I mai oppstoddetvarmgangpåserverrommet,somfølgeav feil i detelektriskeanlegget.det ble opprettetsakhosforsikringsselskapet,dadetteførte til skaderpånoeav utstyret.i tillegg er deter ogsåbehovfor å bytteut kritiske komponenter.dette fordi garantier opphørt,og deter storfarefor senskader.sakenhosforsikringsselskapeter vedårsskifte ennåikke avsluttet. Værnesregionenfikk installertnoark5 arkivkjernepå sikkersone.førstefagsystemsomble koblet påvar barneverssystemet. I løpetav åretble detogsåetablertet felles system(komtek) somkoblergeografiskinformasjon mot økonomisystem.dettebenyttestil faktureringav kommunale avgifter Enhetenovertokdriftsansvaretfor PederMorsetfolkehøgskole15.mai.Nøyeplanleggingog forberedelsersørgetfor at driftsovertagelsenforegikk utenproblemer. 2. Økonomi. 6LGH

Årsrapport2013 VARIT Budsjettog regnskaper ført underansvarsgr825og funksjon/tjeneste290 www.varnesregionen.no Drift Regnskap Revidert Avvik enhetvaritog fellesit-kostnader 2013 Budsjett2013 000-099Lønn 10759 10374-385 100-299Kjøpav tjenester(i) fellesdrift 11323 11521 198 300-399Kjøpav tjenester(e) 125 0-125 400-499Overføringermva 2272 1570-702 500-599Finansutgifteravsfond 2145 0-2145 SUMUTGIFTER 26625 23465-3160 600-699Salgsinntekter -495-212 283 1690Vertskommunensandel -9178-11346 -2168 1750 Øvrigekommunersandel -9297-11337 -2040 700-799Statstilskudd/refusjoner/mva -5131-570 4561 800-899Overføringprosjekt-tilskudd -2525 0 2525 900-999Finansinntekter 0 0 0 SUMINNTEKTER -26625-23465 3160 NETTO 0 0 0 Noter: Avviketpå utgiftssidenpå 3,1mill. knyttet til at moms(400:499)er kraftig underbudsjettert.det har ikkenoeå si ettersomdet gir tilsvarendeøkt inntekt på arten kompensertmva( 700:799)I tillegg er 2,145mill avsatt til fond. Detteer midler fra Helsedirektoratetsomkom heltpå tampenav 2013og skalbrukesi 2014.NB:VARIT har ikkebudsjettertbruk i 2014fordi budsjettetble vedtatt før tilskuddenekom. Storepositiveavvikpå inntektssidenskyldestilskuddenefra Helsedir/helsenett/FMNT/FMSTog mva.dette liggerpå 700:799og 800:899.Hvisvi haddefakturert kommunenesombudsjettertville vi derfor gått mange millioneri pluss.værnesregionsamarbeidene skalnullstilleshvert år, derfor måtte vi reduserekommunenes andelog dette fremkommeri tabellensomen mindreinntektpå 1690og 1750.Negativtbeløp,menveldig positivt for kommunenei Værnesregionen. Fordeling IT-drift pr. kommune (60 % innbygger, 40% flatt) Regnskap 2012 Budsjett 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Stjørdal 9 245 10 985 9 178 10 950 Malvik 24 0 3 0 Selbu 2 865 3 512 2 807 3 501 Frosta 2 366 2 863 2 331 2 854 Meråker 2 409 2 853 2 372 2 844 Tydal 1 780 2 159 1 784 2 152 Total 18 689 22 373 18 475 22 301 Noter: Regnskapetviseret stort positivt avvik. Lisenskostnaderfra Microsoftpå 2,3millble i 2013direktebelastet hverkommune,menligger inne i budsjettet. I tillegg kommerdiv tilskudd. 6LGH

Årsrapport2013 VARIT www.varnesregionen.no Investeringsregnskapet (fordeling60%innbygger,40%flatt) Regnskap2012 Regnskap2013 Budsjett2013 Avvik IT Investeringer 5 056 4 249 5 100 851 Noter: Investeringsregnskapet viserpositivt avvik. FordelingITinvesteringpr. kommune(60%innbygger,40%flatt) Regnskap 2012 Budsjett 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Stjørdal 2 594 2 504 2 167 2 504 Malvik 0 0 0 0 Selbu 655 801 614 801 Frosta 605 653 492 653 Meråker 727 650 553 650 Tydal 475 492 423 492 Total 5056 5100 4 249 5 100 3. Nøkkeltall Nøkkeltall 2012 2013 Antallhenvendelserpå IT-hjelpa 4381 4318 Antalltelefonhenvendelser 8362 8322 Sykefravær 2,3% 4,3 Antallbrukere,inkl. elever 7000 7000 6LGH

4. Resultatvurdering. Årsrapport2013 VARIT www.varnesregionen.no VARIT er involvert i mangeprosjekterog aktivitetsnivåeter økende.særliggjelderdettenye digitaleløsningeri helse-og omsorgssektoren. I till eggskalenhetentil enhvertid håndtereog sørgefor riktig gradav sikkerhetog oppetidfor kritiske løsninger. Samletkompetansei VARIT er megethøy,og enhetenharet meget godtarbeidsmiljø. Værnesregionenframstårbådelokalt og nasjonaltsomforegangskommuner innenforbruk av IT-teknologi. Fellestjenestesenter for de5 kommunenegir godeffekt i form av mereffektiv drift, og Værnesregionenstårgodtrustettil å møteframtidas digitaliseringskrav. 5. Utfordringer.! Samordningog standardiseringer.det er helt avgjørendefor å få enkostnadseffektiv drift at kommunenegåri takt og enesom sammeprogramvareog utstyr.detteoppnåskun ved fellesavtalerinnenforprogramvare,nettverk,telefoni og datautstyr.! Å få påplassytterligereintegrasjonerogmuligheter for sømløsoverføringav datamellom ulike fagsystemer.! Stadigøkendeog komplekseoppgaveneknyttettil IT krevermidler og personalemed riktig kompetanse.! Å kunnedrive utviklingsarbeidfor stadigå tilpasse teknologientil deoppgavene kommuneneskal løse.! Å riggekommunenei Værnesregionenmot Digitalt Førstevalg! Å hakontroll og styringpåutgifter og et megetstortantallprosjekter. 6LGH

Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2014/2179-9 Saksbehandler: Kari L. Øfsti Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato ArbeidsutvalgetVærnesregionen 27/14 18.03.2014 RegionrådetVærnesregionen 3/14 23.04.2014 Årsrapport 2013- Skatteoppkreverkontoret Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-18.03.2014 Årsrapport 2013VR Skatteoppkreverkontoret tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-18.03.2014 Rådmannensforslag til vedtak/innstilling: Årsrapport2013godkjennesog innstillesoverforregionråd. Vedlegg: Årsrapport2013- Skatteoppkreverkontoret Saksopplysninger: TjenesteenheteneharutarbeidetÅrsrapportfor egenvirksomhet. Vurdering: AU vurdererom Årsrapporteneoppfyller nødvendigekrav til innholdog informasjonom deulike tjenestetilbudenesomproduseresi Værnesregionen.Eventuellemerknader leggesfrem for Regionråd. 6LGH

Årsrapport2013 Værnesregionenskatteoppkreverkontor Dennerapportengir en oversiktoversentraleaktiviteter i 2013ogvirksomhetensøkonomiske status.detutarbeidesogsåen fagligårsrapportsomgårtil sentralstatligrevisjonsmyndighet medmer detaljerteantallsoppgaver. 1. Virksomhetsområde Sentralehendelserog aktiviteteri perioden:! 2013har i likhet medde sisteåreneværtet godt år resultatmessigog arbeidsmessig. Særliger økningi skatteinngangeni en sværtpositiv utvikling.! Skatteetatener fortsatt i rivendeutviklingogvi seroghørerat myenytt skalkomme.vi antarat myeavdette vil få effekt ogsåfor ossogvår ressurssituasjonog det er noevi må prøveogta medi denvidereplanleggingen.! Resultateneer sværtgodefor allekommuneneogtilskrivesen kombinasjonavgoddrift og genereltgodeøkonomisketider der evnentil og gjøreopp for seger tilstede.dette vet vi fort kanendreseg.! Høyaktivitet på innkrevingenhargitt storegebyrinntekter.vi tar i bruk de muligheterfor sanksjonersomliggeri lovverketnår det gjelderlovovertredelser.kontoretog arbeidsgiverkontrollenharhatt noenstoreog spennendesakerog arbeidemedi perioden.! Nettportalenoppdateresjevnligmednyhetssakerog oppdateringer.! Revisjonog tilsynavskatteoppkreverensarbeidforetasavstatenvedregional kontrollenhet.dekontrollererbådebetalingogregnskapog deninnkrevingsmessige delenavvirksomheten.vi har hatt revisjonpå innkrevingsdelenuten at nevneverdige forhold er avdekket.det vil kommeen årsrapportfra revisjonsomkanbehandles sammenmeddenneårsberetningen. 6LGH

! Deter avtaltat kommunenefår innsyni skatteoppkreverensarbeidgjennom fremleggelseavdenneårsberetningmedårsregnskapogårligrapport fra revisjonen.i tilleggbør en behandlearbeidsgiverkontrollensinårsrapportsamtidig.disse dokumenteneleggesfram for kontrollutvalgenei første kvartalhvert år for spørsmålog viderekandenenkeltekommunevelgeom det skalleggesfram for kommunestyretsom en orienteringssak.! Detfølgeravarbeidsoppgavenat det er viktigog ha en godintern kontroll. Skatteoppkreverenhar utarbeidetrutiner for intern kontroll i tråd medde føringersom liggerpå området. 2. Personal Kontoreter bemannetmed8,5årsverk.vi har sidenmedio2013stått med7,5årsverkda vi har valgtog holdeen stillingvakant.vi vil ta endeligstillingtil om denneskaltasbort medio2014. Oppgavedelingenvedkontoret er gjenstandfor løpende vurderingogendring.dettegårpå ressurserog innsatsi forhold til arbeidsoppgaver. Det avholdesmånedligefellespersonalmøter.i tillegghar gruppeneinnkrevingog regnskapsine egnemøter. Kontorethari året hatt flere tiltak for utviklingav et godt arbeidsmiljøog det ansesog væreet godt miljø for de ansatte. HMSgruppahar arbeidetmedflere sakeri løpet avåret. Det legemeldtefraværeter fortsatt høytog er ikkearbeidsrelatert. Det ble gjennomførtmedarbeidersamtaler i 2013ogdeforholdsomder ble tatt opper behandlet. Det harvært mulighetertil og deltapå kursi 2013og det er benyttet.vi har fortsatt fokuspå opplæringogserbehovfor forsterkningpå enkeltområder. Skatteoppkreverenanserressursenefor å væretilstrekkeligi forhold til hovedområdeneog kompetansener god,mendet er behovfor viderefokus på opplæringog utvikling. 6LGH

3. Økonomi Regnskap 31.12.13 Budsjett Avvik Art. 10 Lønn/sos.utgifter Art. 11 Kjøpavvarerogtjenester Art. 14 Overføringer 4 626 676 75 4 796 904 148-170 - 228-73 Sumutgifter 5 377 5 848-471 Art. 17 Refusjonsykepenger Art. 17 Refusjonmomskomp Suminntekter - 160-150 - 10-75 -148 73-235 - 298 63 Nettoutgift til fordeling 5 142 5 550-408 Kommentarertil regnskapet: Regnskapetviseret underforbrukpå utgiftssideni forhold til budsjettpå kr. 471. Gebyrinntektenetil kommunenefremgårikkeavdette. Degjøresopp direkte.for2013 generertevårvirksomhetgebyrinntekteri størrelsesordenkr. 643. Kostnadsfordelingenmellomkommuneneiht. fakturering(tall i tusenkr.) Kommune: Innbyggertalli % 2012 2013 Tydal 2,01 356 311 Selbu 9,38 675 605 Malvik 30,44 1 554 1 444 Stjørdal 52,06 2 486 2 306 Frosta 6,11 141 474 Frostainntrådt i sept.2012 4. Resultatvurdering Skatteoppkreverenmålesetter en styringsdialogmellomossog SkattMidt-Norgeder vi i forkant har blitt enigeom målenesomskaloppnåspå innkrevingssiden.måletidspunkteter nå31.12. Vi setter ossambisiøsemålfor innkrevingenog vi har på nestenalleområderoverskredetmålene våreog det er vi sværtgodtfornøydmed. Deter en økningi antallgjennomførteaktiviteter 6LGH

gjennomåret. Detaljenerundt dette finnesi fagrapportensom er sendttil staten.hervil de som ønskerdet kunnefinnemangeflere detaljerom skateoppkreverensvirksomhet. Avdelingregnskaphar for 2013fortsatt holdt godkontakt medflere avregionens regnskapsførere.dethar værtbarepositivetilbakemeldingerifra dette og vi tror det vil gi oss bedregrunnlagsdataog høyeregradaveffektivitet framover. Arbeidsgiverkontrollenhar nåddmålsettingenog kravet til antallgjennomførtekontrolleri alle kommunene.deter i tilleggavdekketstørrebeløpsom skulleværtinnberettetog det vil i neste omgangkunnegi osskravsomvedinnkrevingøkerskatteinngangenog inntektenetil fellesskapet. Hommelvik21.februar2013 JanErikSlind Skatteoppkrever/leder 6LGH

Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2014/2179-11 Saksbehandler: Kari L. Øfsti Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato ArbeidsutvalgetVærnesregionen 23/14 18.03.2014 RegionrådetVærnesregionen 4/14 23.04.2014 Årsrapport 2013- VærnesregionenLønn og Regnskap Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-18.03.2014 Årsrapport VR lønn og regnskaptas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-18.03.2014 Rådmannensforslag til vedtak/innstilling: Årsrapport2013godkjennesog innstillesoverforregionråd. Vedlegg: Årsrapport2013- VærnesregionenLønnog Regnskap Saksopplysninger: TjenesteenheteneharutarbeidetÅrsrapportfor egenvirksomhet. 6LGH

Vurdering: AU vurdererom Årsrapporteneoppfyller nødvendigekrav til innholdog informasjonom deulike tjenestetilbudenesomproduseresi Værnesregionen.Eventuellemerknader leggesfrem for Politisk Nemnd. 6LGH

Årsrapport2013Værnesregionenlønn/regnskap Årsrapport 2013 Værnesregionenlønn/ regnskap 6LGH

Årsrapport2012-Værnesregionenlønn/regnskap www.varnesregionen.no 1. Beskrivelseav tjenesten! Tjenestesamarbeidet innenlønn/ regnskapomhandlerkommunenemalvik,selbu,tydalog Stjørdal.Tjenestener organisertmed fakturabehandling i Tydal,lønni Selbuog kommunal fakturering/ innfordringog regnskappå Stjørdal.Til sammenutføreslønnsarbeidog regnskapstjenesterfor 16 selskaper.tjenestenhar i 2012hatt 22,5årsverk,fordelt på 24 ansatte. 2. Økonomi Budsjettog regnskaper ført under ansvarsgr830og funksjon/tjeneste290 Interkommunale samarbeid( 27). Økonomi Regnskap31.12.13 Budsjett 2013 Avvik 000-099Lønn 11468 11603-135 100-299Kjøpavtjenester(I) 2725 2687 38 300-399Kjøpavtjenester(E) 306 300 6 400-499Overføringer 269 220 49 500-599Finansutgifter 2 0 2 Sumutgifter 14770 14810-40 600-699Salgsinntekter -7001-6845 -155 700-799Statstilskudd -7670-7965 295 800-899Overføringerfra 0 0 0 900-999Finansinntekter -99 0-99 Suminntekter -14770-14810 -40 Netto 0 0 0 (tall i tusenkroner) 3. Nøkkeltall: Kommuner LT-oppg 2013 LT-oppg 2012 Diff. LT-oppg Inng.fakt 2013 Inng.fakt 2012 Diff inng.fakt Utg.fakt 2013 Utg.fakt 2012 Diff. utg fakt Stjørdal 3655 3489 166 30151 31726-1575 46455 44361 2094 Malvik 1911 1853 58 18554 18443 111 28257 28148 109 Selbu 877 870 7 7865 8253-388 10412 10218 194 Tydal 350 367-17 4772 4404 368 6629 6281 348 I tilleggkommerlt-oppgaver, inngåendeog utgåendefaktura pr småselskap. 6LGH

Årsrapport2012-Værnesregionenlønn/regnskap www.varnesregionen.no! Sykefraværeti 2013var på 3,7%. 4. Resultatvurdering:! TjenestenesomVærnesregionenlønnog regnskapleverer,har sikretsamlingav kompetanse.det har ogsågitt reduksjoni sårbarhet, og kvalitetenpå denjobbensom gjøreser god.2013har vært et år pregetav høyaktivitet, periodevisstort arbeidspressog mangeutfordringer. Vi er i gangmed flere spennende utviklingsprosesser,og vi er av den oppfatningat vi leverergodetjenestertil våretjenestemottakere.vi har fått gode tilbakemeldingerfra kommunene/selskapeneog revisjonenepå vårt arbeid.! Vi har i 2013innført elektroniskfaktura.kommunene er pålagtå ha dette fra 01.01.15.Pr januar2014har vi mottatt over 1000elektroniskefakturaog over 20 leverandørerleverer elektronisk.! Regnskapog fakturering/ innfordringhar flyttet ut av rådhusetpå Stjørdal,og over i nye lokaleri Kjøpmannsgata13.Lønn/regnskapble samlokalisertmed Innkjøpi forbindelse med flyttingen. Innkjøper nå ogsåen del av lønn/regnskap.dette er sett på sompositivt av beggeenheter.! Regnskapetviserkun småavviki forhold til budsjett.! Regnskapetfor 2013viserat vi har fakturert kommunenefor kr. 802000.-mindre enndet somvar forventet i budsjettet.kommunenesinekostnaderfor 2013liggerkun 41000.- over tallenefor 2010.Det er en liten kostnadsøkni ng på 4 år somblant annetskyldes reduksjoni bemanning.økningeni kostnaderfra 2012 til 2013er på kr. 159000.-.! Mindre faktureringentil kommuneneskyldesi all hovedsakøkteinntekter på flere områder.dette gjelderøkte inntekter vedinnfordring(diversegebyrervedinkassosaker), sykepengerefusjon. Kommune Budsjett2013 Regnskap2013 Regnskap2012 Stjørdal 5786 5451 5329 Malvik 3669 3482 3453 Selbu 2146 1969 1971 Tydal 1545 1442 1432 13146 12344 12185 (tall i tusenkroner) 5. Utfordringer:! Utfordringerer en del av vår hverdag.det å skulleforholdesegtil 4 ulike kommunerog12 andreselskaper,er i segselven stor utfordring somvi føler vi har taklet godt. Forå lykkes godt med tjenesteproduksjonener dialogut mot kommuner og selskapervært viktig. Dialoghar vært prioritert i 2013,og vi serat dialogenskaperpositiveringvirkningeri samhandlingen.! Lønnssystemeter nå grunnstammeni tilgangsstyringenfor IT.Dette skaperen del utfordringer for ossi VRog for denenkeltekommune. Goddokumentflyter avgjørende for at tilgangsstyringenskalfungere.! Overholdelseav frister er viktig for ossi Værnesregionen.Vi har mangefrister å forholde osstil gjennomrapporteringavskatt og arbeidsgiveravgift,mvarapportering,årsoppgjør og fakturering.skalvi lykkesmed å holdevårefrister er vi avhengigav at denenkelte kommuneer effektiv i sinhåndteringav bilagsomvi må ha.dette handlerom å anvise faktura til rett tid, lagenødvendiggrunnlagtil lønn og faktureringtil rett tid med mer.! Å klareå avleggeet regnskaptil den15.02er for VRlønn/regnskapblitt tilnærmet umulig uten at manmå ta mangesnarveiersomda vil værei strid med gjeldendelovverk.vi 6LGH

Årsrapport2012-Værnesregionenlønn/regnskap prioriterer å lageet mestmuligriktig regnskapframfor å ta snarveierog gjøreforenklinger somsikrereat vi klarerdet innenfristen. www.varnesregionen.no 6LGH

Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2014/2179-8 Saksbehandler: Kari L. Øfsti Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato ArbeidsutvalgetVærnesregionen 26/14 18.03.2014 RegionrådetVærnesregionen 5/14 23.04.2014 Årsrapport 2013- Personvernombudet Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-18.03.2014 Årsrapport 2013VR Personvernombudettas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-18.03.2014 Rådmannensforslag til vedtak/innstilling: Årsrapport2013godkjennesog innstillesoverforregionråd. Vedlegg: Årsrapport2013- Personvernombudet Saksopplysninger: TjenesteenheteneharutarbeidetÅrsrapportfor egenvirksomhet. Vurdering: AU vurdererom Årsrapporteneoppfyller nødvendigekrav til innholdog informasjonom deulike tjenestetilbudenesomproduseresi Værnesregionen.Eventuellemerknader leggesfrem for Regionråd. 6LGH

Årsrapport2013 Personvernombud- Værnesregionen 1. Beskrivelseav tjenesten. Det er et samarbeidmellomkommunenemeråker,frosta Selbu,Stjørdalog Tydal.Tydal kommuneer vertskommune. Personverner et begrepmed mangenyanserog ulike forståelserav.det finnesderfor ikkeén presisog goddefinisjonpå hvapersonverner. Enkeltsagthandlerpersonvernom retten til et privatliv og retten til å bestemmeover egne personopplysninger. Personvernombudetsoppgaver: - å påseat behandlingerav personopplysninger blir meldt til ombudet,og at meldingeneinneholderkorrekteog tilstrekkeligeopplysninger, - å føreen systematiskog offentligtilgjengeligfortegnelseoverbehandlingene, - å påseat behandlingsansvarlighar et systemfor internkontrollsomtilfredsstiller personopplysningslovens 14,jf. personopplysnings forskriftenskapittel 3, - å biståderegistrertemedå ivaretaderesrettigheter etter regleneom behandlingav personopplysninger, - å påpekebruddpå personopplysningsloven overforbehandlingsansvarlig - å gi Datatilsynetopplysningerdersomtilsynetber om det, herunderforeta undersøkelser i konkretesaker, - å holdesegorientertom utviklingeninnenpersonvern, og - å gi råd og veiledningtil behandlingsansvarligom behandlingav personopplysninger og reglenefor dette. 2. Økonomi Budsjettog regnskaper ført underfunksjon290«interkommunalesamarbeid( 27). 1 6LGH

Regnska pr 31.12.2013 Budsjett2013 Avvik Økonomi 000-099Lønn 505377 560000 55 100-299Kjøpavtjenester(I) 74 256 90 000 16 400-499Overføringer 516 10 000 9 500-599Finansutgifter 65 SUM UTGIFTER 580214 660000 80 690Fordelteutgifter / Internsalg -35 564-40 000-4 700-780Overføringermed kravom motytelse -544650-620000 -76 SUM INNTEKTER -580214-660000 -80 NETTO 0 0 0 3. Nøkkeltall! Regnskapetvisertotalt et mindreforbrukpå utgifter. 20%ulønnetpermisjonfra 1. september2013ogut året.! Sykefraværeti 2013var på 0%. Fordeling mellom kommunene Regnskap 2013 Budsjett Avvik 2013 Stjørdal 343 384 41 Selbu 81 92 11 Meråker 59 67 8 Tydal 35 40 5 Frosta 61 67 6 TOTAL 579 650 71 4. Resultatvurdering Det er avholdetkontaktmøtermed vertskommunenkvartalsvis. Kommunekontaktmøterkvartalsviser gjennomført,evt. oftere vedbehov. Forå utvikle samarbeidetmed kommunenestartet jegmed en fast dagfor månedeni hver enkelt kommune.dette ble evaluerti et møte med kommunekontakti slutten av året, og vi kom fram til at vi avsluttetde fastedagene.det ble sendtut informasjontil etatsledere/sektorledereom at de skullebrukepersonvernombudeti arbeidetmed personvernog informasjonssikkerhet. Det er lagt ut en offentlig fortegnelsepå meldinger sombehandlerpersonopplysningerpå hjemmesideværnesregionen, fellestjenester,personvernombud. 2 6LGH

Alle fagsystemsombehandlerpersonopplysningerskal sendemeldingom dette. Tokover somprosjekt-/driftslederpå Kvalitetsida01.01.2013 Kvalitetssida,skalnå værei driftsfasen,og det har vært en del utviklingsomskalgjørebruken enklerefor de ansatte. Utfordringer framover! Opplæringi kommunenepersonvernog informasjonssikerhet! Fåpå plassen personvernerklæringfor hjemmesidenetil kommunene. - Folkhar rett til å vite hvilkeopplysningeneen virksomhetbruker om dem.en forutsetningfor at de kanbenytte segav innsynsretten er at virksomheten forteller hvade bruker opplysningenetil.! Kvalitetsida, Utfordringblir å få de ansattetil å brukesiden,leggeinn prosedyrer,melde avvik. Utkjøringav avviksrapportertil kommunen Tidtil å få lagt inn prosedyreri denenkeltekommune 3 6 LGH

Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2014/2179-10 Saksbehandler: Kari L. Øfsti Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato ArbeidsutvalgetVærnesregionen 24/14 18.03.2014 RegionrådetVærnesregionen 6/14 23.04.2014 Årsrapport 2013- VærnesregionenInnkjøp Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-18.03.2014 Årsrapport 2013VR innkjøp tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-18.03.2014 Rådmannensforslag til vedtak/innstilling: Årsrapport2013godkjennesog innstillesoverforregionråd. Vedlegg: Årsrapport2013- Innkjøp Saksopplysninger: TjenesteenheteneharutarbeidetÅrsrapportfor egenvirksomhet. Vurdering: AU vurdererom Årsrapporteneoppfyller nødvendigekrav til innholdog informasjonom deulike tjenestetilbudenesomproduseresi Værnesregionen.Eventuellemerknader leggesfrem for Regionråd. 6LGH

Årsrapport 2013 Værnesregioneninnkjøp Årsrapportengir enoversiktoveraktivitetersomhar pågåtti Værnesregioneninnkjøp.I tillegggis enstatuspåøkonomiog bemanning. 1. Beskrivelseav virksomheten Tjenestesamarbeidet påinnkjøpgjelderfor kommunenemalvik, Selbu,Tydal,Meråker, Frostaog Stjørdal.De sekskommunenei Værnesregionenharpr. i dagetablert en samarbeidsavtale inneninnkjøpettervertskommuneprinsippeti KL 28-1b. Innkjøpi Værnesregionen(VR) skalhåndtereanskaffelserav varerog tjenester,inkludert IT, eksklusivebygg/anleggog forsyningssektorenfor deltagendekommuner.innkjøpi VR skal ogsåbiståkommunenesvirksomheterog samarbeidendekommuneri innkjøpsprosesser. Videreharinnkjøpi VR enoppgavefor informasjon,rådgivingog opplæringinterntog eksterntinnenforfagområdetoffentligeanskaffelser. Innkjøpi VR driver fortløpendekonkurranseutsettingav destørsteproduktgruppenefor kommunenei Værnesregionen. Videredriver innkjøpmedrådgivning og bistandhos kommunenei forbindelsemedutarbeidelseav konkurransedokumenter. Rådgivninger enøkendeaktivitet for innkjøp,i tillegg til komplekseanskaffelsesprosesser. Anbudsnemndharendretbetegnelsetil FagrådAnskaffelser.Møtereferat fra Fagråd Anskaffelservil fortløpendebli sendtarbeidsutvalgettil orientering. Bemanning,arbeidsmiljø og kompetanse Innkjøpi VR var bemannetmedenpersonansatti 100% stilling fremtil 15. oktober2013. Fra15. oktober2013er innkjøpi VR bemannetmed2 personeransatti 100% stillinger. Tjenestener pr. dagsdatosamlokalisertogunderlagt lederav VR Lønn/Regnskap/Innkjøp i Kjøpmannsgata13 påstjørdal. 6LGH

2. Økonomi REGNSKAP 2013 835002VÆRNESREGIONEN- INNKJØP Regnskap Budsjett Avvik pr 31.12. 2013 Art 10 LØNN/SOS.UTG. 822 1290-468 1) Art 11 KJØPVAREROGTJENEST 275 506-231 2) Art 14 OVERFØRINGER(mva) 28 105-77 2) Art 15 FINANSUTGIFTER 0 0 0 SUMUTGIFTER 1125 1901-776 Art 16 SALGSINTEKTER -480-817 337 3) Art 17 REFUSJONER -645-1084 439 4) Art 18 OVERFØRINGER 0 0 0 Art 19 FINANSINNTEKTER 0 0 0 SUMINNTEKTER -1125-1901 776 Nettoutgift til fordeling (1000kr) 1082 5) 16215%fast 92085%variabel 1) Stilling nummer 2 ble ikke besattfør 15.10.2013. 2) Avviki hovedsakpågrunnav:opplæringstiltak(95'), Bevertning(23'),IT-utstyr(25'),konsulenttjenester (72'), 3) Kjøptmindre varerogtjenester enn budsjettert - mindre i mva-komp. 3) Andel nettoutgift Stjørdalkommune 4) Andel nettoutgift Tydal,Selbu,Malvik, Meråker,Frosta+mva(28') +svangerskapsrefusjon(15') 5) Nettoutg fratrukket mva-kompesasjon(28')ogsvangerskapspenger(15'). FORDELINGKOMMUNENE Kommune Antall innbyggere %-andel Nettoutgift 15%fast 85%variabel Totalt2013 Tydal 865 1,9% Tydal 27 17 45 Selbu 4030 8,9% Selbu 27 81 109 Malvik 13085 28,8% Malvik 27 265 292 Meråker 2510 5,5% Meråker 27 51 78 Frosta 2627 5,8% Frosta 27 53 80 Stjørdal 22379 49,2% Stjørdal 27 452 479 Sum 45496 100,0% Sum 162 920 1082 3. Nøkkeltall Det forefinnesikke noennøkkeltallfor fellesinnkjøp i Værnesregionen. 4. Resultatvurdering Det er ikke sattoppresultatmåli budsjettsammenhe ng. VærnesregionenInnkjøphar gjennomførtsaksbehandling, inngåelse/arbeidmedenkeltanskaffelserog 6 LGH

rammeavtaler,kontraktsoppfølgingpåinngåtterammeavtaler,nettverksbygging, rådgivning,enkelleverandørutviklingog utredningav innkjøpsordningen.viderehar innkjøpi VR utredeteneventuellinnføringav elektroniskhandeli Værnesregionen, vedbruk av prosjektveiviserentil Difi sombyggerpå PRINCE2.Værnesregionenhar besluttetå gåviderefrabeslutningspunkt1 (ide, behov,mål),beslutningspunkt2 (styringsunderlag),og harsignertabonnementsavtal e medoperatørenpå ehandelsplattformenog samhandlingsavtalemeddifi. Prosjekteter nåpåvei til beslutningspunkt3(besluttegjennomføring).innkjøpi VR harlaget anskaffelsespolitikk,strategiog etiskeretningslinjerfor kjøp av varer-og tjenester i VR somskalgjeldealle kommunene.detteble vedtattadministrativti AU 3.desember2013. 5. Utfordringer framover VærnesregionenInnkjøp: - Overordnetansvarfor implementeringav anskaffelsespolitikk,anskaffelsesstrategi og etiskeretningslinjerfor kjøp av varerog tjenesteri Værnesregionen(alle). - ProsjekteHandeli Værnesregionen(lederforankring,engasjerte styringsgrupper/prosjektgrupper, nyeavtaler). - Økt arbeidsmengdegrunnetøkt fokuspåanskaffelseri Værnesregionen, jfr. innføringav anskaffelsesstrategi (gjennomføringav anbudskonkurranserpånye områder,økt rådgivning,oppbyggingav områdepåinnsida,kvalitetssida,økt samhandlingmedsamarbeidspartnere). - Forventninger/defineringav roller ihht. samarbeidsavtale - Nytt regelverkog endredekrav fra ny regjeringvil krevemyekompetanseheving - Rådgivning/bistandog konkurranseutsettingi enkelt kommunerer tidkrevende,og gårpåbekostningav storefellesavtaler. - Settoppmot deøkendeog komplekseoppgaveneknyttettil anskaffelser,mådet heletidenvurderesom deter sattav nok ressursertil fagområdet. Deltagendekommuner: - For å lykkes medstrategienmåfagrådanskaffelserprioriteredeltagelsei defastsatte møtenefremover. - Å hanok ressursermedriktig kompetansetil å løseøkendeoppgaver/endringer knyttet til anskaffelserog implementeringav vedtattanskaffelsesstrategi og prosjektehandel. 6LGH

Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2014/2179-6 Saksbehandler: Kari L. Øfsti Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato ArbeidsutvalgetVærnesregionen 16/14 18.03.2014 RegionrådetVærnesregionen 7/14 23.04.2014 Årsrapport 2013 VærnesregionenSekretariat Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-18.03.2014 Årsrapport 2013VR Sekretariatet tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-18.03.2014 Rådmannensforslag til vedtak/innstilling: Årsrapport2013godkjennesog innstillesoverforregionråd. Vedlegg: Årsrapport2013- VærnesregionenSekretariatet Saksopplysninger: TjenesteenheteneharutarbeidetÅrsrapportfor egenvirksomhet. Vurdering: AU vurdererom Årsrapporteneoppfyller nødvendigekrav til innholdog informasjonom deulike tjenestetilbudenesomproduseresi Værnesregionen.Eventuellemerknader leggesfrem for Regionråd. 6LGH

Årsrapport 2013 Sekretariatet i Værnesregionen(VR) Årsrapportengir enoversiktoveraktiviteteni sekretariatet(sek).økonomiskestatusfor drift av sekretariatetvises. 1. Beskrivelse av virksomheten I 2013er detavholdt7møter i Arbeidsutvalget(AU) og 5 møteri Regionrådet(RR). Det er behandlet47 sakeri AU og 28 sakeri RR.(SEK)forberederog følgeroppsakersom behandlesi AU og RR samtkoordinererprosjektarbeidetog informasjons- /kommunikasjonsarbeidet i VR. Etablertefellestjenesteri VRved utgangenav åretmedantall kommuneri (); IT (5), Lønn/Regnskap(4), Skatteoppkrever(5), Arbeidsgiverkontroll (6 + 9 andrei ST), Barnevern (5), Legevakt(4), Innkjøp(6), DistriktsmedisinskSenter(4), Forvaltningskontor(4), Personvernombud(5), PP-Tjeneste(4). I tillegg nyttesdetfellessaks-/arkivsystem(6), felles WEB-basertkartinnsyn(5), kvalitets-og avvikshåndteringssystem(5) medmer. Flereutviklingsprosjekterharværti ganginnenhelse-og omsorgog prosjekterknyttettil Samhandlingsreformen, jfr. St.meld.nr. 47 (2008-2009)rett behandling på rett sted til rett tid. SEKhar i 2013hattansvarfor å iverksetteog ledeprosjekteri forhold til sammenslåingav NAV, følgeevalueringav politisk nemnd,samordningav nærings-ogvirkemiddelapparatet i VR, fylkespilot innenplan,miljø og landbruk.flereandreprosjekterer ogsåvedtattog påbegynti perioden. Ny politisk styringsstrukturmedpolitisk nemndharhattett år medgjennomgående oppfølgingog erfaringenederfraer foreløpigbeskreveti delrapport1 fra Norsksenterfor Bygdeforskning.Oppfølgingenav dettearbeidetogvid ereutviklingav nemndfunksjonenvil væresværtsentralti tidensomkommer.erfaringenesomhøstesvil fortløpendebli implementerti organisasjonenog pågåendeprosjektarbeidsompåsikt vil følgedenne malen for styring. I prosessenmedny styringsstrukturi VR ble oppgavermedsamordningog strategi lagt til AU og RR.RR bestårsomutviklingsorganog ivaretarregionaltutviklingsarbeidi samarbeidmed SEK. Næringsallianseni VR skalengasjerestil gjennomføringav konkreteprosjektersomrr prioriterer.interessepolitikkivaretasi sin helhetav RR medbistandfra SEK. 6LGH

Politisk Arbeidsutvalg(PAU) ble opprettetog haddesineførstemøteri 2013.Utvalgetskal utfylle AU innenforfelteneinteressepolitikkog regionalutvikling og vil hamøtervedbehov gjennomåret.pau vedtokat samferdselskalværeet satsningsområde i 2014,og deter gjennomførtmøtermedeksternesamarbeidspartnere for å ta tak i regionensutfordringer. Det er arbeidetmedinformasjons-/kommunikasjonsarbeid i løpetav året, menher trengsdet merressurserframover.værnesregionenharpotensialefor å spre ytterligerekunnskapom det somskjer,og dettekreveraktiv tilnærmingtil kommunikasjonog markedsføring.spesieltbør nevnesbehovetfor å deltamedinformasjonut til de enkeltekommunestyrerom virksomheten.i forhold til nyeprosjekterer detteessensiel t datidlig forankringi detenkelte kommunestyrevil væreet åpenbartfortrinn i prosesene.likevel mådetteselvsagtkun være somutfyllendeinformasjontil detarbeidetrådmennog regionrådsmedlemmerallerededriver. SEK vil derfori 2014tilby å informereom alle sider av virksomhetenut i detenkelte kommunestyre.gjernesammenandrevr-enheter. SEKhar værtbemannetmed1 personfrem til våren2013nårrådgiverble tilsatt.nytilsatt sekretariatsledervar påplassjuni 2013og kapasiteti prosjektarbeidharværtdekti samspill mellomsek, ansattei vertskommunenog andrekommuner samtkjøp av eksternetjenester. SEKklarte å henteinn finansieringgjennomeksterneprosjektmidlerfor å dekkeoppstore delerav rådgiverstillingeni 2013. 2. Økonomi Sekretariatet 835000 Regnskap2013 Budsjett2013 Avvik 000-099Lønn 1489 1727 238 100-299Kjøpav tjenester(i) 493 737 244 300-399Kjøpav tjenester(e) 15 0-15 400-499Overføringer 55 658 603 500-599Finansutgifter 1 0-1 SUMUTGIFTER 2052 3122 1070 600-699Salgsinntekter -652-663 -11 700-799Statstilskudd -1400-1359 41 800-899Overføringerfra 0-1100 -1100 900-999Finansinntekter SUMINNTEKTER -2052-3122 -1070 NETTO 0 0 0 6LGH

Fordelingmellomkommunene2013 40 % fastog 60 % variabel Kommune Folketall %-andel Fast Variabel Netto Tydal 865 2 % 120 21 141 Selbu 4030 9 % 120 96 216 Malvik 13085 29 % 120 311 431 Meråker 2510 6 % 120 60 180 Frosta 2627 6 % 120 62 183 Stjørdal 22379 49 % 120 532 652 Sum 45496 100% 721 1081 1802 3. Resultatvurdering Strategidokumentet sammenmedfortløpendevedtaki AU og RR harværtstyrendefor aktiviteteni SEK. Det harværtfokuspåoppfølgingav vedtaki AU og RR medtankepå utvikling av bedretjenestertil innbyggerneog næringslivetsamtmereffektiv drift av tjenesteproduksjonen. Kommunenehari tillegg vedtattstrategierog planersomskalfølges oppmedhandlingeri tidenframover. Det registreresgodetilbakemeldingerbådelokalt, regionaltog nasjonaltpåhvordanvr er blitt profilert spesieltoverforandreregioner.vr haropparbeidetseggoodwill og/elleren samfunnsmessigtillitserklæringfra flere viktige partneresomdeter viktig å tavare påi det viderearbeidet. Det er vedtattat arbeidetmedregionalutvikling og interessepolitikkskalfølgesoppmed konkretetiltak. SEK samarbeidermednæringsallianseni VR om gjennomføringav tiltakpå næringssidenog medandreaktørerpåinteressepolitikkog regionalutvikling.. PAU vil være pådriveri disseprosesseneog vil løfte flere sakertil behandlingi RR. Sekretariatetmøterfasti RegionaltPartnerskapi Sør-TrøndelagFylkeskommuneog har jevnlig koordineringsmøtermedøvrigeregionråd/stfkog Fylkesmanneni Sør-Trøndelag. Det vil i 2014væreenviktig oppgaveå etablereli knendesamarbeidsstrukturer i forhold til tilsvarendenordtrønderskeaktører.i 2013hardette ikke værtmulig å gjennomføre. 6LGH

4. Utfordringer framover Det blir viktig at brukerneoppleverfellestjenestenesomgode.videreat politisk ledelse erfarerat deharnødvendigstyringog trygghetmedtjenesteproduksjonenmedny styringsstruktur.i motsattfall kandetbli enutfordringå legitimereoverforinnbyggerneat delegeringav myndighet,til et utvalgpolitikereog vertskommune,innenflere tunge samfunnsoppgaver, var et riktig valg. Følgeevaluering av politiskenemnderinnenbarnevern, legevaktog helse/omsorgvil i 2014og 2015væredetviktigstearbeidetfor å kunnegi svarpå noenav utfordringenemedvalgt styringsstruktur. Bådearbeidetmedtjenesteutviklingog regionaltutviklingsarbeidkreverbetydelig ressursinnsatsfor å kunneoppnåpolitiskemålsettinger.det måbådevilje og evnetil å sette inn tilstrekkeligeressurserskalennå målsettingene.organiseringav regionalt utviklingsarbeidoginteressepolitikksynesfortsattå hapotensial for forbedringer. Sålangtdeter praktiskmulig børfellestjenesteri VR, inkludertsek, samlesi felleslokaler for bådeå styrkefagmiljøet,og for å henteut synergientil bestefor tjenesteproduksjonen. Fellestjenestenebørlokaliseresslik at dekandranytteav ulike fag- og servicefunksjoneri vertskommunene.etableringav fellestjenesteri Malvik, Selbuog Tydal er godeeksemplerpå lokalisering.stjørdalvurderersamlokaliseringav noenfellestjenesteri VR. RuneHegge Sekretariatsleder 6LGH

Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2014/2179-1 Saksbehandler: RunarAsp Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato ArbeidsutvalgetVærnesregionen 19/14 18.03.2014 Politisk nemndfor helsetjenesterværnesregionen 2/14 01.04.2014 RegionrådetVærnesregionen 8/14 23.04.2014 Årsrapport 2013- VærnesregionenDMS Vedtak i Politisk nemnd for helsetjenesterværnesregionen-01.04.2014 Årsrapport 2013VR DMS og VR Frisklivssentral godkjennesog innstilles til RR. Behandling i Politisk nemnd for helsetjenesterværnesregionen-01.04.2014 Spørsmålknytt til budsjett-ogkostnadsfordelingfordelt påkommune,for å gi bedreoversikt. VR DMS tilbud måfortsattkommuniserestil befolkning, kommune,foretakmv. Styringsrapportvil bli presentertetterbehandlingi AU. Hospiteringfra kommunetil VR DMS er igangsatt. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-18.03.2014 Årsrapport 2013VR DMS tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-18.03.2014 Rådmannensforslag til vedtak/innstilling: Årsrapport2013godkjennesog innstillesoverforregionråd. 6LGH

Vedlegg: Årsrapport2013- VærnesregionenDMS Vedlegg1 til årsrapporten2013vr DMS - StatistikkINT Vedlegg2 til årsrapport2013- VR DMS - StatistikkØH Saksopplysninger: TjenesteenheteneharutarbeidetÅrsrapportfor egenvirksomhet. Vurdering: AU vurdererom Årsrapporteneoppfyller nødvendigekrav til innholdog informasjonom deulike tjenestetilbudenesomproduseresi Værnesregionen.Eventuellemerknader leggesfrem for Politisk Nemnd. 6LGH

Årsrapport 2013 VærnesregionenDMS 1 6LGH

1. Beskrivelseav virksomheten VR DMS er enenhetmedgodanseelseog et godtomdømmenasjonalt.tjenestesamarbeidet omhandlermeråker,tydal,selbu,stjørdal,hnt vedlevangersykehusog St.Olavhospital. DMS harhattfølgendebehandlingstilbud:intermediærsengepost 12 senger,medisinsk dagenhet3 plasser,kommunaleø.hjelpsplasser4, kommunalesenger4, dialyseenhetog poliklinikker i gynekologi,ortopedi,urologi, jordmor, allergi, diabetesog røntgen. DMS er i stadigutvikling, og harsommål å integrere Samhandlingsreformenpåbestmulig måtei VR. Prosjektarbeider noesomblir prioritert, og prosjektene Kronisk lungesykdom og Kreft og Lindring skali 2014integreresi VR og fylket for øvrig. DMS søkteog fikk kr. 500.000,-fra H.dir. til prosjektet «Lærings-ogmestringssenter»med pasientskolertil hjerte-,lunge-,kreft-og sukkersyke.prosjektetprøvesut i 2014medmål om å integreredettesomfastetilbud fra 2015.Det er pasientskoleri alle 4 kommuner2 gangerpr. år innenforhverav de4 områdenesomnevntover. Smittevern-/hygienesykepleier harstartetmedå utarbeideet infeksjonskontrollprogramfor VR DMS. Mål er å forbyggesmitte-og infeksjonsutbrudd i VR. Det er enmålsettingat slikt infeksjonskontrollprogramogsåutarbeidesi denenkelte kommune. VR DMS FrisklivssentralomfatterTydal,Selbu,Meråkerog Stjørdalharutviklet gode helsefremmendeog forebyggendetilbud/tiltak påtversav enhetertil helebefolkningen. VendRiskharover200personeri sitt tilbud, derviktig dataer samletinn, somigjen kan benyttestil forsknings-/utviklingsarbeid.vr FLS er underutvikling. Det visestil vedlegg 3 for utfyllenderapportering. Personal Årsverk: VR DMS Intermediær.,VR DMS Korttidsplasser,VR DMS Kommunalø-hjelp. og dagenhet! 16,8årsverk,sykefravær:0,5% korttid og 6,4% langtid VR DMS HNT! 3,5 årsverk,sykefravær:0,5% korttid og 5,7% langtid Frisklivssentral! 2,2 årsverk,sykefravær:0,5%korttid og 0 % langtid Arbeidsmiljø: Anseessommegetgodt.Etisk refleksjoner satti system,og detteharbidratt sværtpositivt på arbeidsmiljøetog pasienttilbudet.medarbeidersamtaler2013er gjennomført.en medarbeiderundersøkelser gjennomført,medsværtpositivt resultat. Brukerundersøkelsenvia KBT gav ogsåsværtgodetilbakemeldinger,og deforbedringspotensialene somkom fremer allerede innført og satti system. Kompetanseutvikling: Det er jevnlig internundervisningog deltagelsepåkurs, samtat enhetenarrangererkursi defire kommunene.videokonferans er et hyppigbrukt verktøyi dennesammenhengen. DMS mottarsykepleiestudenter i medisinskpraksisfra HINT, samtstudenterog eleveri fordypning/praksisfra Ole Vig, HISTmv. Det er tilrettelagtfor hospiteringveddms. 6LGH 2

Organisasjon: Enhetenharhatt4 kommunalekostnadssteder, og 7 ansvarsstedfor HNT. HMS: Etiskrefleksjon,vernerundeog branntilsyner gjennomført. 2. Økonomi Sengepostinkl. Dialyseog FLS REGNSKAP BUDSJETT AVVIK SUM UTGIFTER 27 050 23 902-3 148 SUM INNTEKTER 7 272 1 825-5 447 TOTAL 19 778 22 077 2 299 Kostnadsfordeling/finansiering, regnskap2013; Stjørdal Meråker Selbu Tydal HNT/HMN/St.O Sengepost 6 335 385 560 195 7 630 Dialyse 0 0 0 0 2 924 Frisklivssentral 1 227 176 257 89 0 TOTAL 7 562 561 817 284 10 554 Kommentarer: Ved utgangenav 2013visersengepost(16 senger),hnt dialyseog Frisklivssentral(FLS) et mindreforbruk påkr 2,3 mill. Avviket skyldesi all hovedsakeneffektivitetsgevinstav at Værnesregionenharsamlokalisertdetkommunaleø-hjelpstilbudetmeddistriktmedisinske senter.somensamletenhetkanensamordnebemanning og turnuspåensværteffektiv måte. 6LGH 3

Kommunal Ø-hjelp I.B. (fra bundne fond 2.5199.06)per 01.01.13 1 993 Driftsutgifter: Regnskapper 31.12.12 * Regnskapper 31.12.13 NettoLønn 446 4 578 Driftskostnader 111 1 484 Overførttil Bundnedriftsfond 1 993 358 Sum utgifter 2 550 6 420 Driftsinntekter: Statstilskudd(Stjørdalkommune) 2 270 2 343 Overførttil investeringer -666-216 Statstilskuddoverf. fra Meråker 325 335 Statstilskuddoverf. fra Selbu 505 521 Statstilskuddoverf. fra Tydal 116 119 Statstilskuddoverf.. fra HelseN-Tr (50%) - 3 318 Sum inntekter 2 549 6 420 Sum ansvar: 835023VR - DMS Ø-HJELP - - Investeringer: Est.investeringsutgifter 666 216 Overførtfra drift -666-216 Sum ansvar: 835923VR INV.Ø-HJELP - - Sum ansvar: Ø-HJELP - - U.B. (fra bundne fond 2.5199.06)per 31.12.13 2351 * Ø-hjelpstilbudethaddeoppstartmedionovember2012. Kommentarer: Ved utgangenav åretviserdetkommunaleø-hjelpstilbudetet samletmindreforbruk påkr 0,358mill. I 2013er detgjort investeringerfor kr 0,2 mill. knyttettil tilbudet.det positive avviketskyldesi all hovedsaksammeeffektivitetsgevinstsomfor sengepost,at Værnesregionenharsamlokalisertdetkommunaleø-hjelpstilbudetmeddistriktmedisinske senter.med bakgrunni at dettetilbudeter statligfinansierttom. 2015,er overskuddetfra tjenestenoverførtbundnedriftsfond.saldofond per31.12.13er kr 2,351mill. 6LGH 4

3. Nøkkeltall VR DMS INT: Totalt 460pasienterinnlagt,somgir enbeleggsprosent på77,74%. Totalt liggedøgn:3302(hvorav100ventedøgn) - fordelingseespåvedlegget:statistikk2013. Det blir ikke korrektå opereremedkostra-tall påenintermediærenhet, dadetikke foretas IPLOS-registreringpåalle innlagtepasienter. Kommunevisfordelingpåde460innlagtepas.i 2013: Stjørdal:411 Meråker:33 Selbu:13 Tydal: 3 Annet;0! VR DMS korttid (4 sengeplasser) Totalt 98 % belegg! VR DMS MEDP (3 dagplasser) Totalt 118konsultasjoner -her er detfeilregistrering;oppdatertetall fremleggesnårklart far HNT.! VR DMS INTP (blodpr.konsultasjoner) Totalt 41 konsultasjoner! VR DMS dialyse (7 dialysestoler) Totalt 962dialysebehandl inger VR DMS HNT spesialistpoliklinikk:! Gynekologi 462konsultasjoner! Ortopedi 270konsultasjoner! Urologi 338konsultasjoner! Jordmor 153konsultasjoner! Røntgen 2479konsultasjoner! Allergivaksine 34 konsultasjoner 4. Resultatvurdering Aktiviteten og utviklingentotalt setter sværttilfredsstillende.til trossfor noeuforutsigbar aktivitet somi alle år harværtøkendeklarerenå drive godtinnendeøkonomiskerammene. 5. Utfordringer framover -budsjett i balanse - jobbeaktivt medå gi godepasienttilbud,påenfaglig forsvarligmåte - fortsettekompetansehevingen internt,i defire kommuneneogmellom1. og 2.linjetjenesten -videreutvikle videokonferansebruken - fortsettemedbedreelektroniskdokumentasjonsflyt -utvide pasienttilbudetmellom1. og 2.linjtetjenesten -videreutvikle ø.hjelpsengetilbudet -ha størrefokuspåforebyggendehelsearbeid -ha størrefokuspårehabilitering - starteopplærings-ogmestringstilbud -videreføre alle igangsattprosjekt - starteoppnye prosjektog få merforskninginn - aktivt jobbemedivaretakelseav godtarbeidsmiljøog lavt sykefravær - ivaretaog videreutvikledetgodeomdømmevi hari landetforøvrig 6LGH 5

ForskningsrapportvedrørendeEvalueringav DMS, gjennomførtav doktorgradsstipendiat Unni Dahl vil foreliggei løpetav 2014påfølgendeproblemstillinger:! Kan utskrivningvia DMS, sammenliknetmeddirekteutskrivningtil Verdalkommune, værelike effektiv ift. å forebyggesykdomsutvikling og funksjonssvikthospasientero. 60 år innlagtvedsykehusetlevanger?! Er kostnadenevedutskrivningvia DMS, nårsykehuset ikke ligger i vertskommunen, sammenliknbaremedkostnadeneveddirekteutskrivningtil Verdalkommune,for pasientero.60år innlagtvedsykehusetlevanger?! Hvilke elementeroppleverpasienterog helsepersoneller viktige vedutskrivning, mottakog oppfølgingvedsykehusetlevanger? Ann SisselHelgesen EnhetslederVR DMS 6LGH 6

Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2014/2179-4 Saksbehandler: RunarAsp Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato ArbeidsutvalgetVærnesregionen 17/14 18.03.2014 RegionrådetVærnesregionen 9/14 23.04.2014 Årsrapport 2013- VærnesregionenFrisklivssentralen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-18.03.2014 Årsrapport 2013VR Frisklivssentral tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-18.03.2014 Rådmannensforslag til vedtak/innstilling: Årsrapport2013godkjennesog innstillesoverforregionråd. Vedlegg: Årsrapport2013- VærnesregionenFrisklivssentralen Vedlegg- VærnesregionenFrisklivssentralen- Statistikk Saksopplysninger: TjenesteenheteneharutarbeidetÅrsrapportfor egenvirksomhet. 6LGH

Vurdering: AU vurdererom Årsrapporteneoppfyller nødvendigekrav til innholdog informasjonom deulike tjenestetilbudenesomproduseresi Værnesregionen.Eventuellemerknader leggesfrem for Politisk Nemnd. 6LGH

Årsrapport 2013 VærnesregionenFrisklivssentral 1 6LGH

1. Beskrivelseav virksomheten VR Frisklivssentralble vedtatti Kommunestyrenei samtligesamarbeidenekommuner i desember2012.ny Folkehelselovfra 01.01.12og Samhandlingsreformenoppfordrer kommunenetil å etablereog utvikle lavterskeltilbudmedlærings-ogmestringsaktivitet f.eks.i form av enfrisklivssentral;kommunalteller interkommunalt. VR Frisklivssentraler et interkommunaltkompetanses enterfor veiledingog oppfølgingi kommunenetydal,selbu,meråkerog Stjørdalinnenforfrisklivs- og mestringstiltaksom fysisk aktivitet, kostveiledning,røykeslutt,liv og mestring. Henviserer fastlege,nav, spesialisthelsetjeneste eller annetautoriserthelsepersonell,eller deltakerenselv kanta kontakt.det leggesopptil oppfølging i egenkommune.ansatteved frisklivssentralenbistårkommunenestjørdal,meråker, Tydal og Selbu.VR Frisklivssentral er underlagtvr DMS og er ogsåfysisk plassertveddms. VendRisk harsommål å forebyggeutviklingenav diabetestype2 for personermedovervekt. Deltakernefølgesi 5 år; medulike aktiviteter,målinger,testerogforskning.4 grupperi hver kommunemedlokal oppfølging. Lavterskeltilbudkjennetegnesomlett tilgjengeligfysisk, sosialtog kulturelt tilbud til innbyggerne.lavterskeltilbudkreverikke henvisning. Frisklivsresepter enblankettfor henvisningtil lavterskeltilbudved frisklivssentralenetter enhelse-/sosialfagligvurdering.henvisningengir tilgangtil entidsavgrensetog strukturert veiledningi egenkommunei 3 mnd.frisklivsreseptenkanfornyesinntil 2 ganger. Personal Årsverk:! 2,2 årsverk Sykefravær:0,5%korttid og 0% langtid. Arbeidsmiljø: Anseessommegetgodt.Avdelingsmøter1 g. pr. mnd. Kompetanseutvikling: Internundervisning,deltagelsepåaktuellekursfor ansatte.frisklivssentralenarrangererulike kursog deltarpåmøteri defire kommunene.videokonferanseer viktig verktøyi overføring av kunnskapog kompetanse Organisasjon: Enhetener underlagtvr DMS. 2. Økonomi Kostnadsfordeling,regnskap2013; Stjørdal Meråker Selbu Tydal Sum Frisklivssentral 1 227 176 257 89 1 749 6LGH 2

3. Nøkkeltall Nr Tema Kvinner Menn Barn 1-12 Ungdom13-18 Sum 1 Fordelingkjønn 123 48 3 4 178 Nr Deltaker: Lege Personligoppmøte Andre autoriserte Sum 1 Henvistfra 59 82 37 178 Nr Deltaker: Meråker Selbu Stjørdal Tydal Sum 1 Pr. kommune 31 21 120 6 178 2 VendRisk 30 25 105 7 167 3 Sum 345 Nr Tiltak Fys.akt. Kosthold Tobakkav. Liv-og Diabetes Barn-og Sum mestring foreldre 1 Deltakere 85 161 10 16 20 3 foreldre 295 Nr. Kurs Bra-mat Tobakk Liv-og mestring Diabetes Barn-og foreldre 1 Deltakerepåkurs 63 4 4 20 3 94 En deltakerkandeltapå1 4 tiltak. Sum 4. Resultatvurdering. Aktiviteten og utviklingener totalt setttilfredsstillende. Økt etterspørsel for individuelletiltak og gruppetilbudinnenprimærområdenefysisk aktivitet og kosthold.megetbraat innbyggerneer opptattav å ta varepåegenhelse. 5. Utfordringer framover! Opprettholdenødvendigeressurserogkompetansefor å imøtekommetiltak i kommunene- og samtidigvidereutviklefrisklivssentralentil detbestefor VR! Prioriteringav forebyggende-og helsefremmendetilbud/tiltak i kommunene.! Kompetansehevinginterkommunaltog kommunaltmellom1. og 2.linjetjenesten.! Utvide videokonferansebruken.! Elektroniskdokumentasjonsflyteks.meldingsutvekslingog henvisningovernett.! Videreføreigangsattprosjektog nyeprosjektinkludertforskning! Ivaretagodtarbeidsmiljøog lavt sykefravær Ann-SisselHelgesen EnhetslederVR DMS Lillian Hernes FLS VR DMS 3 6LGH

Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2014/2179-2 Saksbehandler: RunarAsp Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato ArbeidsutvalgetVærnesregionen 18/14 18.03.2014 Politisk nemndfor helsetjenesterværnesregionen 3/14 01.04.2014 RegionrådetVærnesregionen 10/14 23.04.2014 Årsrapport 2013- VærnesregionenForvaltningskontor Vedtak i Politisk nemnd for helsetjenesterværnesregionen-01.04.2014 Årsrapport 2013godkjennesog innstilles overfor Regionråd. Behandling i Politisk nemnd for helsetjenesterværnesregionen-01.04.2014 Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-18.03.2014 Årsrapport 2013,VR Forvaltningskontor tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-18.03.2014 Rådmannensforslag til vedtak/innstilling: Årsrapport2013godkjennesog innstillesoverforregionråd. Vedlegg: Årsrapport2013- VærnesregionenForvaltningskontor Vedlegg- VærnesregionenForvaltningskontor- Statistikk 6LGH

Saksopplysninger: TjenesteenheteneharutarbeidetÅrsrapportfor egenvirksomhet. Vurdering: AU vurdererom Årsrapporteneoppfyller nødvendigekrav til innholdog informasjonom deulike tjenestetilbudenesomproduseresi Værnesregionen.Eventuellemerknader leggesfrem for Politisk Nemnd. 6LGH

Årsrapport 2013 VærnesregionenForvaltningskontor Årsrapport2013VR Forvaltningskontor 6LGH

1. Beskrivelseav virksomheten Tjenestesamarbeidet inneninterkommunaltforvaltningskontoromhandlerkommunene Meråker,Selbu,Tydal og Stjørdal. Forvaltningskontoreter organisertmedhovedkontor i Stjørdalmedavdelingskontori Meråker,Selbuog Tydal. Forvaltningskontoret tar i mot søknader,informerer,avklarererressurser/bistandsbehov og tar beslutningerom hvilke tjenestersomskalinnvilgesetterlovverk og forskrifter. I tillegg koordinererforvaltningskontoret inn og utskrivningsklarepasienterfor HelseNord- Trøndelag(HNT) og St. OlavsHospitalHF. 2. Økonomi Regnskaper ført underansvarsgruppe827og funksjon/tjeneste290 Interkommunale samarbeid( 27). Regnskap 2013 1. Økonomi Regnskap 31.12.13 Budsjett 31.12.13 Avvik 000-099Lønn 6 520 6 376-144 100-299Kjøp av tjenester(i) 428 371-57 300-399Kjøp tjenester (E) 2 - -2 400-499Overføringer 53 50-3 500-599Finansutgifter 2 - -2 Sumutgifter 7 004 6 797-207 600-699Salgsinntekter -4 323-4 160 163 700-799Statstilskudd -2 381-2 057 324 900-999Finansinntekter -300-580 -280 Suminntekter -7 004-6 797 207 Totalt 0 0 0 (tall i tusenkroner) ForvaltningskontoretVærnesregionenfikk til sammenkr. 835.000,-i tilskudd fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag(FMST) og FylkesmannenNord-Trøndelag(FMNT) i 2012.I 2012ble dettatt inn kr. 432.000,-av tilskuddeti regnskapet,for å fordeleenlaverekostnadtil kommunene.restbeløpetpåkr. 400000,-ble avsatttil fond, for å brukepånødvendigekostnader.i budsjettarbeidethøsten2012ble art 1950bruk av fond satttil 580000,-.I årsoppgjøreti februar2013var detkun kr. 400000,- å sette av til fond. Differansenpå280000,-mellom detbudsjetterte 580000,-og faktisk bruk av fond påkr. 300000,-slårderforut somenmindreinntekt.påregnskapet i desember2013kom detteut somen mindreinntektpåkr. 280000,-.For 2014harvi valgt å la kr. 100.000,-ståpåfond til bruk i 2014. Sykepengerefusjonenpåkr. 279000,-gir et positivt avvik. Halvpartenav avviketpåsykepengerefusjonenesesoppmot merforbrukpålønn.negativt avvik pådriftsutgifterskyldesnødvendige innkjøpog oppgraderingerav IT utstyrog telefoni. Årsrapport2013VR Forvaltningskontor 6LGH

Budsjett2013Regnskap2013 Tydal 385 381 4 Selbu 947 935 12 Meråker 675 669 6 Stjørdal 4160 4147 13 Totalt 6 167 6 132 35 * Nettofordelingmellomkommunene85 % innbygger,15% flatt Noter: Opprinneligbudsjettertfordeling2013var 6 116. Forvaltningskontoretfikk refundertkr. 51.000,-gjennomlokalelønnsoppgjørog seniortiltaki 2013.Budsjetert fordelingi 2013 ble derforkr. 6 167. Samletutfaktureringtil kommunenei 2013var kr. 6 131, detvil si et mindreforbrukpå kr. 35 000,-. 3. Nøkkeltall Personal I 2013var vi bemannetmedfølgenderessurser: Bemanning 2013 Tydal 0,4 Selbu 1,5 Meråker 1 Stjørdal 7,6 Totalt 10,5 * Totalt i forvaltningskontoreter det10,5% årsverk,fordelt på12 ansatte. Sykefravær Sykefravær 2013 1.tertial 2.tertial 3.tertial 1-8dager 1,30% 0,80% 0,80% 1-16dager 3,40% 2,00% 1,90% Langtidsfravær 9,20% 10,00% 8,30% Totalt sykefravær i perioden 13,90 % 12,80 % 11,00 % Vi hari 2013redusertbådekort og langtidsfraværet med2,9%. Sykefraværetskyldesikke arbeidsrelatertfravær. Årsrapport2013VR Forvaltningskontor 6LGH

Arbeidsmiljø/HMS Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomførti mai 2013medensvarprosentpå100%. Fraapril til juni deltok80 % av deansattepå«sykle til jobbenaksjonen».i septembervar vi på«rypetoppen»i Meråkerkommunehvor vi gjennomførte et 2 dagerskurssomomhandlet teamsamarbeidog faglig påfyll. I novemberog desember2013ble deti samarbeidmednav gjennomført2 timer à to dagerenarbeidsmiljøprosessomomhandletemaet24 timers mennesketog krise/stress/belastning. Kompetanseutvikling I 2013startet4 medarbeiderepåvidereutdanningi saksbehandlingog tjenesteytingi kommunalhelse-og omsorgstjeneste, 15 studiepoeng.utdanningenvar initiert av Fylkesmanneni Sør-Trøndelag(FMST) og Høgskoleni Volda hvoravforvaltningskontoret fikk tilført kr. 60000,- fra FMST i kompetansemidler. 4. Resultatvurdering En av deviktigstehensiktenemedopprettelsenav et interkommunaltforvaltningskontorvar å sikreog videreutviklegodeforvaltningsmessigerutineri et forsterketfagmiljø. Vi harhøy faglig kompetansesomsikrerriktig tjenestetil brukerne. 2013 Fagområde Søknader Vederlag Klager Totalt Tydal 118 41 0 159 Selbu 662 114 2 778 Meråker 630 45 1 676 Stjørdal 3841 156 6 4003 Totalt 2013 5616 * Tabellenviserantallsøknader,vederlagog antal klager. I tillegg harvi henvendelser fra brukerneog utførerenhetenepåtelefonog mail. Vi deltari ansvarsgrupper, påhjemmebesøk,harsamtaleveiledningog foretarogsågenerell informasjontil brukerne. IPLOSstatistikker for førstegangsendttil SSBi felleskapfor 2013.Det godesamarbeidet om IPLOSfortsetterslik at vi kanfå enmerlik forståelsepåregistreringog kvalitetssikring av tallenevi får ut av statistikken. Årsrapport2013VR Forvaltningskontor 6LGH

Utskrivningsklare pasienterutenfor DMS. I forbindelsemedsamhandlingsreformenog tjenesteavtalenemedhelseforetakenehar2013 harværtpregetav utarbeidelseav rutineri forhold til mottakav varselfra helseforetakeneom utskrivningsklarepasienter.forvaltningskontoretharsidenjanuar2013ført statistikk overalle utskrivningsklarepasienterutenfordms. HNT og St. Olav Tydal Selbu Meråker Stjørdal Totalt Antall pasienter i 2013 20 91 137 491 739 * Antall pasienterutenfordms somforvaltningskontoret harkoordinert. 5. Utfordringer.! Implementerenyerutiner/prosedyrerinnadi organisasjonenog utadtil utførerenhetenei defire samarbeidendekommunene.herunderstandardiseringerav prosedyrer,skjemaog registreringi Profil.! Oppfylle krav i forhold til Samhandlingsreformen.! Sikre tverrfaglighetog utnyttepersonalressursenendabedrefor å unngåsårbarhet. MereteF. Rønningen EnhetslederVærnesregionenforvaltningskontor Årsrapport2013VR Forvaltningskontor 6LGH

Oversikt over alle inn og utskrivningsklare pasienter utenfor DMS for kommunenemeråker, Stjørdal, Selbuog Tydal. Inn -og utskrivningsklare pasienterutenfor DMS. Forvaltningskontoretharfra januar2013ført statistikk overalle inn-og utskrivningsklarepasienter utenfordms. Tabellenenedenforviseraldersgjennomsnittog fordeling av kjønnfor alle kommunenefordelt på antallinn og utskrivningsklarepasienteri periodenfra 01.01.13 31.12.13. Tabellenviserantallutskrivningsklarepasienterfor allekommunenei prosent. 1 6LGH

Tabellenviserprosentvisutskrivningsklarepasienter og hvilke tjenesterdemottari kommunene. Antall pasienterper kommune. Forvaltningskontorethari perioden01.01.13til og med31.12.13håndtert739inn-og utskrivningsklarepasienterfor kommunene. Stjørdal kommune Forvaltningskontoretharhåndtertog koordinert491pasienter(stjørdalkommune)utenfordms med ulike tjenestetilbud. Betalingenfor utskrivningsklare pasienterberegnesetterliggetid og i 2013 betaltestjørdalkommunekr. 221875,-for 51 liggedøgni kommunalbetalingtil HelseNord- Trøndelag. Tydal kommune Forvaltningskontoretharhåndtertog koordinert20pasienterutenfordms medulike tjenestetilbud.i 2013harTydal kommunebetaltkr. 4125,-i kommunalbetalingtil St. Olav for utskriningsklare pasienter. Selbukommune Forvaltningskontoretharhåndtertog koordinert91 pasienterutenfordms medulike tjenestetilbud. Meråker kommune Forvaltningskontoretharhåndtertog koordinert137pasienterutenfordms medulike tjenestetilbud. 2 6LGH

Stjørdal kommune Tabell1 og 2 viserutskrivningsklarepasienterfra deulike avdelingenevedsykehusetlevanger(sl) og St. Olav (StO)i perioden01.01.13 31.12.13. Innlagt fra SL-Med. SL-Kir SL-Ort SL-Gyn SL-Annet StO-Med StO-Kir StO-Kreft StO-NEV StO-Annet 1. kvartal 96 30 1 2 3 0 0 2 0 3 2. kvartal 53 28 0 1 10 3 1 2 0 1 3. kvartal 73 17 0 1 9 4 0 0 1 0 4. kvartal 67 24 0 1 5 1 1 3 0 0 Sum 289 99 1 5 27 8 2 7 1 4 Tabell1 viserantallutskrivningsklarepasienter SL-Med. SL-Kir SL-Ort SL-Gyn SL-Annet StO-Med StO-Kir StO-Kreft StO-NEV StO-Annet 1. kvartal 70,07 % 21,90 % 0,73 % 1,46 % 2,19 % 0,00% 0,00 % 1,46 % 0,00 % 2,19 % 2. kvartal 53,54 % 28,28 % 0,00 % 1,01 % 10,10 % 3,03% 1,01 % 2,02 % 0,00 % 1,01 % 3. kvartal 69,52 % 16,19 % 0,00 % 0,95 % 8,57 % 3,81% 0,00 % 0,00 % 0,95 % 0,00 % 4. kvartal 65,69 % 23,53 % 0,00 % 0,98 % 4,90 % 0,98% 0,98 % 2,94 % 0,00 % 0,00 % Sum 65,24 % 22,35 % 0,23 % 1,13 % 6,09 % 1,81% 0,45 % 1,58 % 0,23 % 0,90 % Tabell2 viserantallutskrivningsklarepasienteri prosent. Utskrevet til Heimen Heimenm/hj.tjOmsorgsb.m/hjKorttids Langtids Rehab Reinn-leggelseAnnet Mors 1. kvartal 25 58 24 15 3 0 0 16 9 2. kvartal 15 50 16 11 2 0 0 4 4 3. kvartal 23 53 16 8 3 3 0 1 10 4. kvartal 14 45 17 14 5 4 0 0 4 Sum 77 206 73 48 13 7 0 21 27 Tabell3 viserantallutskrivningsklarepasienterog hvilke tjenesterdemottari kommunen Heimen Heimenm/hj.tjOmsorgsb.m/hjKorttids Langtids Rehab Reinn-leggelseAnnet Mors 1. kvartal 16,67 % 38,67% 16,00 % 10,00% 2,00 % 0,00 % 0,00% 10,67% 6,00 % 2. kvartal 14,71 % 49,02% 15,69 % 10,78% 1,96 % 0,00 % 0,00% 3,92 % 3,92 % 3. kvartal 19,66 % 45,30% 13,68 % 6,84 % 2,56 % 2,56 % 0,00% 0,85 % 8,55 % 4. kvartal 13,59 % 43,69% 16,50 % 13,59% 4,85 % 3,88 % 0,00% 0,00 % 3,88 % Sum 16,31 % 43,64% 15,47 % 10,17% 2,75 % 1,48 % 0,00% 4,45 % 5,72 % Tabell4 viserantallutskrivningsklarepasienterog hvilke tjenesteri prosentsomdemottari kommunen 3 6 LGH

Tydal kommune Tabell1 og 2 viserutskrivningsklarepasienterfra deulike avdelingenevedst. Olav (StO)i perioden 01.01.13 31.12.13. Innlagt fra SL-Med. SL-Kir SL-Ort SL-Gyn SL-Annet StO-Med StO-Kir StO-Kreft StO-NEV StO-Annet 1. kvartal 0 0 0 0 0 3 5 0 1 1 2. kvartal 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 3. kvartal 0 0 0 0 0 1 0 1 0 2 4. kvartal 0 0 0 0 0 2 1 0 0 0 Sum 0 0 0 0 0 7 6 1 1 3 Tabell1 viserantallutskrivningsklarepasienter SL-Med. SL-Kir SL-Ort SL-Gyn SL-Annet StO-Med StO-Kir StO-Kreft StO-NEV StO-Annet 1. kvartal 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 30,00 % 50,00 % 0,00 % 10,00 % 10,00 % 2. kvartal 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 100,00% 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 3. kvartal 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 25,00 % 0,00 % 25,00% 0,00 % 50,00 % 4. kvartal 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 66,67 % 33,33 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Sum 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 38,89 % 33,33 % 5,56 % 5,56 % 16,67 % Tabell2 viserantallutskrivningsklarepasienteri prosent. Utskrevet til Heimen Heimenm/hj.tjOmsorgsb.m/hjKorttids Langtids Rehab Reinn-leggelseAnnet Mors 1. kvartal 0 2 0 5 3 0 0 0 0 2. kvartal 0 0 0 1 0 0 0 0 0 3. kvartal 0 0 0 4 0 0 0 0 0 4. kvartal 1 2 0 2 0 0 0 0 0 Sum 1 4 0 12 3 0 0 0 0 Tabell3 viserantallutskrivningsklarepasienterog hvilke tjenesterdemottari kommunen Heimen Heimenm/hj.tjOmsorgsb.m/hjKorttids Langtids Rehab Reinn-leggelseAnnet Mors 1. kvartal 0,00 % 20,00% 0,00 % 50,00% 30,00 % 0,00 % 0,00% 0,00 % 0,00 % 2. kvartal 0,00 % 0,00 % 0,00 % 100,00% 0,00 % 0,00 % 0,00% 0,00 % 0,00 % 3. kvartal 0,00 % 0,00 % 0,00 % 100,00% 0,00 % 0,00 % 0,00% 0,00 % 0,00 % 4. kvartal 20,00 % 40,00% 0,00 % 40,00% 0,00 % 0,00 % 0,00% 0,00 % 0,00 % Sum 5,00 % 20,00% 0,00 % 60,00% 15,00 % 0,00 % 0,00% 0,00 % 0,00 % Tabell4 viserantallutskrivningsklarepasienteri prosentog hvilke tjenesterdemottari kommunen 4 6 LGH

Selbukommune Tabell1 og 2 viserutskrivningsklarepasienterfra deulike avdelingenevedsykehusetlevanger(sl) og St. Olav (StO)i perioden01.01.13 31.12.13. Innlagt fra SL-Med. SL-Kir SL-Ort SL-Gyn SL-Annet StO-Med StO-Kir StO-Kreft StO-NEV StO-Annet 1. kvartal 0 0 0 0 0 8 3 1 1 3 2. kvartal 0 0 0 0 0 7 4 3 2 6 3. kvartal 0 1 0 0 0 15 2 3 1 4 4. kvartal 0 0 0 0 0 9 0 0 0 10 Sum 0 1 0 0 0 39 9 7 4 23 Tabell1 viserantallutskrivningsklarepasienter SL-Med. SL-Kir SL-Ort SL-Gyn SL-Annet StO-Med StO-Kir StO-Kreft StO-NEV StO-Annet 1. kvartal 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 50,00 % 18,75 % 6,25 % 6,25 % 18,75 % 2. kvartal 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 31,82 % 18,18 % 13,64% 9,09 % 27,27 % 3. kvartal 0,00 % 3,85 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 57,69 % 7,69 % 11,54% 3,85 % 15,38 % 4. kvartal 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 47,37 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 52,63 % Sum 0,00 % 1,20 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 46,99 % 10,84 % 8,43 % 4,82 % 27,71 % Tabell2 viserantallutskrivningsklarepasienteri prosent Utskrevet til Heimen Heimenm/hj.tjOmsorgsb.m/hjKorttids Langtids Rehab Reinn-leggelseAnnet Mors 1. kvartal 12 0 1 5 0 1 2 0 0 2. kvartal 3 9 0 3 0 1 0 0 0 3. kvartal 1 17 0 8 0 3 1 0 0 4. kvartal 1 11 0 5 0 0 0 0 0 Sum 17 37 1 21 0 5 3 0 0 Tabell3 viserantallutskrivningsklarepasienterog hvilke tjenesterdemottari kommunen Heimen Heimenm/hj.tjOmsorgsb.m/hjKorttids Langtids Rehab Reinn-leggelseAnnet Mors 1. kvartal 57,14 % 0,00 % 4,76 % 23,81% 0,00 % 4,76 % 9,52% 0,00 % 0,00 % 2. kvartal 18,75 % 56,25% 0,00 % 18,75% 0,00 % 6,25 % 0,00% 0,00 % 0,00 % 3. kvartal 3,33 % 56,67% 0,00 % 26,67% 0,00 % 10,00 % 3,33% 0,00 % 0,00 % 4. kvartal 5,88 % 64,71% 0,00 % 29,41% 0,00 % 0,00 % 0,00% 0,00 % 0,00 % Sum 20,24 % 44,05% 1,19 % 25,00% 0,00 % 5,95 % 3,57% 0,00 % 0,00 % Tabell4 viserantallutskrivningsklarepasienteri prosentog hvilke tjenesterdemottari kommunen 5 6 LGH

Meråker kommune Tabell1 og 2 viserutskrivningsklarepasienterfra deulike avdelingenevedsykehusetlevanger(sl) og St. Olav (StO)i perioden01.01.13 31.12.13. Innlagt fra SL-Med. SL-Kir SL-Ort SL-Gyn SL-Annet StO-Med StO-Kir StO-Kreft StO-NEV StO-Annet 1. kvartal 21 2 2 2 1 1 0 1 0 0 2. kvartal 17 11 1 5 5 0 0 3 0 1 3. kvartal 17 6 0 4 3 0 0 0 1 2 4. kvartal 14 6 0 2 7 0 0 0 0 0 Sum 69 25 3 13 16 1 0 4 1 3 Tabell1 viserantallutskrivningsklarepasienter SL-Med. SL-Kir SL-Ort SL-Gyn SL-Annet StO-Med StO-Kir StO-Kreft StO-NEV StO-Annet 1. kvartal 70,00 % 6,67 % 6,67 % 6,67 % 3,33 % 3,33% 0,00 % 3,33 % 0,00 % 0,00 % 2. kvartal 39,53 % 25,58 % 2,33 % 11,63 % 11,63 % 0,00% 0,00 % 6,98 % 0,00 % 2,33 % 3. kvartal 51,52 % 18,18 % 0,00 % 12,12 % 9,09 % 0,00% 0,00 % 0,00 % 3,03 % 6,06 % 4. kvartal 48,28 % 20,69 % 0,00 % 6,90 % 24,14 % 0,00% 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Sum 51,11 % 18,52 % 2,22 % 9,63 % 11,85 % 0,74% 0,00 % 2,96 % 0,74 % 2,22 % Tabell2 viserantallutskrivningsklarepasienteri prosent Utskrevet til Heimen Heimenm/hj.tjOmsorgsb.m/hjKorttids Langtids Rehab Reinn-leggelseAnnet Mors 1. kvartal 3 18 0 5 2 0 0 1 0 2. kvartal 1 23 0 10 5 1 0 2 0 3. kvartal 1 18 0 7 7 1 0 0 0 4. kvartal 0 13 3 9 1 0 0 1 1 Sum 5 72 3 31 15 2 0 4 1 Tabell3 viserantallutskrivningsklarepasienterog hvilke tjenesterdemottari kommunen Heimen Heimenm/hj.tjOmsorgsb.m/hjKorttids Langtids Rehab Reinn-leggelseAnnet Mors 1. kvartal 10,34 % 62,07% 0,00 % 17,24% 6,90 % 0,00 % 0,00% 3,45 % 0,00 % 2. kvartal 2,38 % 54,76% 0,00 % 23,81% 11,90 % 2,38 % 0,00% 4,76 % 0,00 % 3. kvartal 2,94 % 52,94% 0,00 % 20,59% 20,59 % 2,94 % 0,00% 0,00 % 0,00 % 4. kvartal 0,00 % 46,43% 10,71 % 32,14% 3,57 % 0,00 % 0,00% 3,57 % 3,57 % Sum 3,76 % 54,14% 2,26 % 23,31% 11,28 % 1,50 % 0,00% 3,01 % 0,75 % Tabell4 viserantallutskrivningsklarepasienterog hvilke tjenesterdemottari kommunen 6 6 LGH

Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2014/2179-3 Saksbehandler: RunarAsp Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato ArbeidsutvalgetVærnesregionen 20/14 18.03.2014 Politisk nemndfor legevaktværnesregionen 2/14 01.04.2014 RegionrådetVærnesregionen 11/14 23.04.2014 Årsrapport 2013- VærnesregionenLegevakt Vedtak i Politisk nemnd for legevaktværnesregionen-01.04.2014 Årsrapport 2013godkjennesog innstilles overfor Regionråd. Behandling i Politisk nemnd for legevaktværnesregionen-01.04.2014 Budsjettfordelingpådenenkeltekommuneer ønskelig. Inntektersynliggjøresbedre. Spørsmålknytt til IT system er detsammesystemi helevr? Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-18.03.2014 Årsrapport 2013VR Legevakt tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-18.03.2014 Rådmannensforslag til vedtak/innstilling: Årsrapport2013godkjennesog innstillesoverforregionråd. Vedlegg: 6LGH

Årsrapport2013- VærnesregionenLegevakt Saksopplysninger: TjenesteenheteneharutarbeidetÅrsrapportfor egenvirksomhet. Vurdering AU vurdererom Årsrapporteneoppfyller nødvendigekrav til innholdog informasjonom deulike tjenestetilbudenesomproduseresi Værnesregionen.Eventuellemerknader leggesfrem for Politisk Nemnd. 6LGH

Årsrapport 2013 Værnesregionenlegevakt 6LGH

1. Beskrivelseav tjenesten Værnesregionenlegevakter et tjenestesamarbeidmedselbu,tydal,meråkerog Stjørdal.Dette omfatterpr. 01.01.1329784innbyggere.Tjenestener organisertsomeninterkommunaltjeneste medpolitisk nemnd.legevaktaer døgnåpenmedsykepleiertil stedeheledøgnet.bemannetmed legefra kl. 1600-0800påhverdagerog heledøgnetpåhelgog høytid. Legevaktahar6,8 årsverksykepleierei turnus,herunderogsåfagkoordinator.medisinskansvarlig legei 20 % og enhetslederi 20 %. Til enhvertid er detca.20 fastlegerog 5 turnuslegersomdeltar i vaktberedskap. Det gjennomføre samarbeidsmøtemedsamarbeidendekommuner2 gangerpr. år. 2. Økonomi Budsjettog regnskaper ført underansvar838000og funksjon298. Fordelingsnøkkel2013:20%fastog 80%variabel(etterinnbyggertall) Regnskap Budsjett pr 31.12.13 2013 Art 10 LØNN/SOS.UTG. 7 972 8 352 Art 11 KJØPVARER OG TJ. 1 738 1 700 Art 13 KJØPTJENESTER 3 316 3 400 Art 14 OVERFØRINGER (mva) 310 150 3 Art 15 FINANSUTGIFTER 1 SUM UTGIFTER 13 338 13 605 Art 16 SALGSINNTEKTER -6 760-7 178 Art 17 REFUSJONER -6 578-6 427 Art 18 OVERFØRINGER - - Art 19 FINANSINNTEKTER - - SUM INNTEKTER -13 338-13 605 6LGH

3. Nøkkeltall Statistikk:Sykepleierhenvendelser2011-2012-2013. 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Stjørdal Meråker Selbu Tydal Andre Total 2011 2012 2013 6LGH

Sykepleiehenv. 2011 2012 2013 Stjørdal 10449 10438 10393 Meråker 813 808 881 Selbu 1243 1244 1153 Tydal 182 197 190 Andre 1454 1466 1423 Total 14141 14153 14040 LegekonsultasjonervedVærnesregionenlegevakt 12000 10000 8000 6000 4000 2011 2012 2013 2000 0 Stjørdal Meråker Selbu Tydal Andre Total Legekonsultasjoner/sykebesøk 2011 2012 2013 Stjørdal 8400 7239 7270 Meråker 614 560 633 Selbu 995 876 819 Tydal 164 147 150 Andre 1173 1060 996 Total 11346 9882 9868 Sykefravær:Korttid 0,4% og langtid10,9% Ingenav sykmeldingeneskyldesarbeidsplassen. HMS/kvalitetsteamer avholdtsammenmedenhethelsedadeter sammeenhetsleder. Det er avholdt2 stk. møter. 6LGH

4. Resultatvurdering Regnskapetfor 2013viserat vi harutfakturertca.kr 564.000,-mindreenndetsomvar budsjettert. Langtidsfraværfra flere ansattesamtidig,harført til overforbrukpåsykevikarerog overtid.stillingen somfagkoordinatorer brukt til å dekkeoppvedfravær.sykepengerefusjonpåkr 300.000,-Stillingen sommedisinskfagliglegeharståttubesattsidenaugust-13.kommuneoverlegeni Stjørdalharfungert somvikar. Legevaktadrivespåengodog forsvarligmåte.dette basertbla. påfå klagesaker.det blir til enhver tid gjort vurderingerift. tilgjengelighetog ventetid. Det er fortsattstortfokuspåtilgjengelighetved høytider. Jul 2013oppgradertevi beredskapendavi opplevdedensomsvaki 2012.Dettevistesegå værenyttig. Viderehardetblitt avholdtflere internekursdager derdetbla. er gjennomførtpraktisktreningpåulike akuttehendelser.noeav treningener gjort sammenmedambulansetjenesten. Ansattehari tillegg deltattpålokal internundervisningi Stjørdal.Deltagelsepåeksternekurs/konferanserblirnøyevurdert ut i fra faglighetog kostnader. 5. Utfordringer Nødnett - deter foretattenbefaringi Stjørdalvedrørende oppstartog om vi hardefasilitetersom er nødvendigfor installeringav utstyr.i all hovedsaksynesdetå væregodttilrettelagt.behovetfor storttekniskrom og kjøling, somble meldti første omgangog somville medføreendel kostnaderer nåredusertbetydelig. Det er hersnakkom ca kr 200.000,-i besparelse.det er foreløpigikke justerti budsjettfor 2014 dadetfortsattmanglerendel avklaringer. Planlagtoppstartnødnetter vinter/ vår 2015.Innendentid skaldetværegjennomførtopplæringfor ansattepålegevaktaog blant legenesomjobbervedlegevakta.opplæringskjerogsåi samarbeidmed ambulansepersonell. Viderevil ny versjonav journalsystemetwinmedbli innført i 2014.Dettekrevernoeopplæring. Oppgraderingener nødvendigfor å håndterealt nytt innenelektroniskmeldingsutveksling,både internti kommunen,oppmot helseforetak,apoteketc. Nytt fellestelefonnummerfor alle landetslegevakter 116117 planlagtinnført mednødnett. 6LGH

Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2014/2179-5 Saksbehandler: RunarAsp Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato ArbeidsutvalgetVærnesregionen 21/14 18.03.2014 RegionrådetVærnesregionen 12/14 23.04.2014 Årsrapport 2013- PPT Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-18.03.2014 Årsrapport 2013VR PPT tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-18.03.2014 Rådmannensforslag til vedtak/innstilling: Årsrapport2013godkjennesog innstillesoverforregionråd. Vedlegg: Årsrapport2013- PPTVR Saksopplysninger: TjenesteenheteneharutarbeidetÅrsrapportfor egenvirksomhet. 6LGH

Vurdering: AU vurdererom Årsrapporteneoppfyller nødvendigekrav til innholdog informasjonom deulike tjenestetilbudenesomproduseresi Værnesregionen.Eventuellemerknader leggesfrem for Regionråd. 6LGH

Årsrapport2013 (01.04.2013 31.12.2013) VærnesregionenPP-tjeneste 6LGH

1. Beskrivelseav virksomheten Pedagogiskpsykologisktjeneste(PPT)er en lovpålagttjeneste,regulertav Opplæringsloven ( 5-6).PPTi Værnesregionen(VR)har fom. 01.04.14vært en fellestjenestefor kommunene Meråker,Tydal,Frostaog Stjørdal.Tjenestener organisert medtilstedeværelsepå samtlige grunnskoleri alle kommuner.i tilleggdeltar enheten i individrettet og systemrettetarbeid knyttet til alle barnehageri kommunene.ppti VRer en gjennomgåendepp-tjeneste,som innebærersalgav tjenestertil Nord-Trøndelagfylkeskommune(MeråkerVGS,OleVigVGS og AgloVGS). 2. Økonomi 6LGH

Kommentarerøkonomi Tjenestenkommeri 2013ut medet mindreforbruk på 597000,-. Avviketskyldesi hovedsak tre faktorer. Det ble i budsjettet for 2013beregneten høyerekostnadknyttet til inventarog utstyr, medforventningom at tjenestenskulleflytt e inn i nyelokaler.dette er ikke gjennomførtsomplanlagt. I tillegghar tjenestenmottatt størresykepengerefusjonenn budsjettert.det er en utfordring å skaffegodt nok kvalifisertevikarerfor korte perioder. Arbeidsoppgavenetil sykemeldteblir fordelt på andrei enheten. Densistefaktorener salgavtjenestertil Nord-og Sør-Trøndel agfylkeskommune(eleverved Aglovideregåendeskole).Dennetjenestenfaktureres ift. antall timer brukt, og kandermed varieremedelevtallosv. 3. Nøkkeltall Personal PPTVRhar pr. 31.12.1319 fast ansatte(inkludertleder og 80%merkantil).Enav rådgiverne haddeinnenårsskiftesagtopp sin stilling.stillingenble utlyst, besattog ny rådgiverstarter 01.05.14.Sykefraværetved utgangenav 2013var på 1,4 %korttidsfraværog 9,9%langtidsfravær.Langtidsfraværvar i all hovedsakrelatert til svangerskapsplager, en rygg-operasjon og to kne-operasjoner.korttidsfraværethar gått betydelig ned i perioden. Kompetanseutvikling PPThar i periodenhatt en ansattpå videreutdanning(påbegynt mastergradi pedagogisk psykologiskrådgivning).i tilleggbrukespp-tjenesten av NTNU og DronningMaudsminne høgskolefor barnehagelærerutdanning, til observasjonspraksis for mastergradsstudenter og studentersomspesialiseresinnendet spesialpedagogiskefeltet Arbeidsmiljø Enhetenhar et godt arbeidsmiljømedgodestrukturer for fagligedrøftinger.det jobbes til enhvertid medå økekvaliteteni veiledning,rådgivningog det sakkyndigearbeidet. Enhetensvurderingerer basertpå skjønn,og det etterstrebesen holdningom at et drøftet skjønner et fagligskjønn.det er et mål å væreen enhetlig tjenestesomyter like tjenester uavhengigav hvilkebarnehage,skoleeller kommunemanet tilknyttet. HMS Det er i 2013gjennomførtrisikovurdering,vernerundeog medarbeidersamtaler. Viktigeerfaringer PPThar i 2011-2013hatt tilsyn fra Fylkesmannenift. saksbehandlingstidog venteliste. Dette tilsynet er pt. avsluttet,og det konkluderesmed ingenavvik. Pågrunnavat tjenestenikkehar vært i drift gjennom et helt år, har vi endaikkegodenok tall til å gjøresammenligninger.likevelkanvi seen vissnedgangi antall ny-henvisningertil PPT.Dette kanforeløpigikkevurderesi andrevr-kommunerenn Stjørdal,pga.manglende sammenligningsgrunnlag fra tidligereår. Det kanlikevelforventesen tilnærmet lik tendens i andrekommuner.antallelevermedspesialundervisni ng er relativt stabilt. PP-tjenesten 6LGH

registrereren kraftig økningi antall eleversomhar behovfor spesialundervisningi hele opplæringstida. Dette er først og fremst elevermed storeog alvorlige atferdsvansker. Dette er en utfordrendegruppesombådebarnehager,skolerog andrei kommunens hjelpeapparatjobber myemed,og somkrevergodkoordineringog tydeligavklarte ansvarsområder. Fom.01.01.2014føresdet statistikkover antall henvisninger,kjønns-og aldersfordelingi klientgruppeni de ulike kommunene. 4. Resultatvurdering PPTVRhar i løpet avdet sisteåret jobbet sværthardt for å kommei mål medventelister. I løpet av vårhalvåret2014forventer enhetenå kunnestarte opp en sakumiddelbartnår manmottar en henvisning.pptvrstreberetter å leverefagliggodetjenesteri samarbeid med alle våresamarbeidspartnere,og enhetenfår gode tilbakemeldingerpå det arbeidet somgjøresi skolerog barnehager.samtidigmed at enheten i størregradenntidligereer tilstede for barnehagerog skoler,må manheletiden prioritere de lovpålagteoppgaver. Enhetenhar i størregradenn tidligereferdigstilt sakkyndigevurderingerinnenforventet tid, medmindre bruk av overtid. Sykefraværethar gått ned i løpet av det sisteåret. PPTi VRhar fokuspå å bli en endamer enhetligog samkjørt tjenestefor vårebrukere.vi samarbeiderkonstruktivtmedandrei 1. linjetjenesten i tilleggtil samarbeidspartnerei 2.- og 3. linjetjenesten.enhetenskaljobbevideremedå bli endamer tydeligeog tilgjengelig for alle samarbeidspartnere,samtidigsomfokusfortsatt er på de viktigstelovpålagte oppgavene. 5. Utfordringer Antallet barn/elevermed spesialpedagogiskhjelp/spesialundervisninger fortsatt for høyt ift. sentraleføringerog forventninger.det er et uttalt ønske at barnehagerog skolerskalkunne håndterestørredelerav barnegruppaog densutfordringerinnendet ordinære.pp-tjenesten serat noenbarnehagerog skolerikkehar mulighetenfor å tilretteleggegodt nok for den enkelte,og at konsekvensenkanbli en uheldig«klientifisering»av barnog unge.når normalområdetblir smalerevil flere falle utenfor definisjonenav det somvurderessom ordinært.i periodermed nedskjæringi barnehageog skole, har tidligereerfaringer(både lokalt og nasjonalt)vist at antall henvisningertil PP-tjenestenøker.Det kanogsåforventes i periodensomkommer.pptbør tydeliggjøresinrolle ift. målgruppa barn, ungeog voksne medsærskiltebehov, og samtidigværeen pådriverfor å reduseremengden spesialundervisning. TuridSkumsvoll LederPPTi Værnesregionen 6LGH

Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2014/2179-12 Saksbehandler: Kari L. Øfsti Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato ArbeidsutvalgetVærnesregionen 22/14 18.03.2014 Politisk nemndfor barnevernstjenester Værnesregionen 2/14 01.04.2014 RegionrådetVærnesregionen 13/14 23.04.2014 Årsrapport 2013- VærnesregionenBarnevern Vedtak i Politisk nemnd for barnevernstjenesterværnesregionen-01.04.2014 Årsrapport 2013VR Barnevern godkjennesog innstilles overfor Regionråd. Behandling i Politisk nemnd for barnevernstjenesterværnesregionen - 01.04.2014 OppdatertÅrsrapport,inklusivenøkkeltallsendesnemndsmedlemmenesnarestettermøtet. Positivtat VR barneverner i gangmedanbudskonkurransepåjuridisk bistand/advokathjelp. EnhetslederVR Barnevernutarbeidermeredetaljertoversiktoverhvasominngåri 251+ 252. Det forsøkesgitt enoversiktoverhvor meldingenekommerfra (størrelsepåkommunevurderes) Arbeid med,utvikling av og bruk av Individuell Planer et prioritert arbeidsområde. Det arbeidesmedlukking av avvik. Fristbruddvedundersøkelserer enutfordring. Det er et tett samarbeidmedfylkesmannenpåområdet medavvik/avvikslukking. VR Barnevernorganiseresmereteambasert derteamblir merespesialisert påområde. Forebyggingmåfortsatthahøyprioritet. Fokuspåøkonomiog økonomistyringer viktig. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-18.03.2014 Årsrapport 2013VR Barnevern tas til orientering. 6LGH

Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-18.03.2014 Rådmannensforslag til vedtak/innstilling: Årsrapport2013godkjennesog innstillesoverforregionråd. Vedlegg: Årsrapport2013- VærnesregionenBarnevern Saksopplysninger: TjenesteenheteneharutarbeidetÅrsrapportfor egenvirksomhet. Vurdering: AU vurdererom Årsrapporteneoppfyller nødvendigekrav til innholdog informasjonom deulike tjenestetilbudenesomproduseresi Værnesregionen.Eventuellemerknader leggesfrem for Regionråd. 6LGH

Årsrapport2013 VærnesregionenBarneverntjeneste 6LGH

1. Beskrivelseav enheten Værnesregionenbarneverntjenester enfellestjenestefor kommuneneselbu,tydal,meråker, Frostaog Stjørdal.Tjenestener organisertmedkontoreri alle fem kommuner.stjørdal kommuneer vertskommune. Personal:Værnesregionenbarneverntjenestehaddevedutgangenav 201324,7stillinger, med 33 ansatte.tjenestensøktefylkesmannenom midler til 3,0 stillinger, og fikk innvilget 1,5 stilling. Stillingeneble besattpr. 01.05.13.Resterende1,5 stillingble dekketav kommunene. Alle stillingsressurservar besattpr. 31.12.13. Tjenestenharet sykefraværsomfølgende:korttidsfraværetvar 2,6% og langtidsfraværetvar 7,9% (langtidsfraværetfor 2012var 16,8%). 11 ansatteharværtlangtidssykemeldt,hvorav 3 pga.svangerskap, flere pga.belastningerprivat og noenarbeidsrelatert. Tjenestenhaddei 2013tre i videreutdanning:pmtoterapeututdanning(ferdig vår 2013), masterbarnevernogbarnevernledelse. Vi harsommål å haminimum1 i videreutdanning til enhvertid. Ensligmindreårigeteami Stjørdalkommune:Tjenestenhaddevedårsskifte6,20stillinger, med8 ansatte.tjenestenhaddeet sykefraværsomfølgende:korttidsfraværetvar 0,8% og langtidsfraværetvar 6,1%. Teamethaddeoppfølgningmed24 guttervedårsskifte. 2. Økonomi Stjørdal Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Funksjon244,barneverntjeneste 7 626591 8 364641 9 236987 872346 Funksjon244,juridisk bistand 1 618328 1 699410 590000-1 109410 Funksjon251,Flipover 237491 311856 299744-12 111 Funksjon251,bvtiltak i familien 2 393149 3 216590 1 784000-1 432590 Funksjon252,bvtiltak utenforfam. 20 233898 20 797235 15 901000-4 896235 Sum 32 109457 34 389733 27 811731-6 578001 Stjørdalharet negativtavvik påtotalt 6578 001mellombudsjettog regnskapfor2013. 6LGH

Funksjon252viseret merforbrukpå4 896235somskyldes8 nyeplasseringerav barn/ ungdomi institusjonog 14 i fosterhjem/midlertidig fosterhjem. Funksjon244,juridisk bistandharet merforbrukpåkr 1 109410,-. Seneretabellviserat tjenestenharhatt35 sakeri retteni 2013. Funksjon251,frivillig hjelpetiltaki hjemmetviser et merforbrukpåkr 1 432590.Dettepga meraktivitet påå bedreforholdenehjemmehosforeldrene/foresatte.dettemedendrings-og kompenserendetiltak, bådekommunaleog statlige. Funksjon244,adm.kostnaderharet underforbrukpåkr 872346,-somi hovedsakskyldes ubruktelønnsmidler. Stjørdal Enslige mindreårige flyktninger (EM) Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Funksjon244,administrasjon 1 724618 1 125315 1 402000 276685 Funksjon252,bv tiltak utenf.familien 4 347029 4 974924 5 537000 562076 Funksjon850,genereltstatstilskudd -5 308670-5 111375-5 439000-327625 Bruk av disp.fond 762978 988863 1 500000 511137 Regnskapetfor Ensligemindreårige(EM) viseret regnskapsmessigmerforbrukpåkr 0,989 mill. vedutgangenav året.avviket er hentetinn fra Disp.fondungdomsflyktningerjfr. K-sak 56/12og 125/13.Per31.12.13gjenstårdetkr 1,191mill somtrolig vil gåinn i drift i 2014. Avviket skyldesi hovedsakat tjenestenhattutgifter på10ungdommerover20 år som vi har liten/ redusertinntektpå. Det vil i mars2014leggesfram politisk sakang.bosettingav ensligmindreårigefor 2014. 6LGH

Meråker Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Funksjon244,barneverntjeneste 1 327246 1 439634 1 589773 150139 Funksjon244,juridisk bistand 65 825 87 650 414000 326350 Funksjon251,Flipover 41 330 53 673 51 589-2 084 Funksjon251,bvtiltak i familien 551581 1 156941 637000-519941 Funksjon252,bvtiltak utenforfam. 2 455840 2 618200 1 747000-871200 Sum 4 441822 5 356098 4 439362-916736 Meråkerharet negativtavvik påtotalt 916736,-. Funksjon251viseret merforbrukpåkr 519941,- somskyldeskostnadskrevendefrivillige hjelpetiltaki hjemmet;medtiltak sommødrehjem,besøkshjemog miljøarbeideri hjemmet. Funksjon252viseret merforbrukpåkr 871200somskyldesplasseringav 2 nyebarni fosterhjemog utgifter til 2 institusjonsplasseringer delerav året. 1 barnble i sluttenav 2013tilbakeførttil sin biologiskemor. Frosta Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Funksjon244,barneverntjeneste 1 361087 1 480412 1 634804 154392 Funksjon244,juridisk bistand 539506 235250 76 000-159250 Funksjon251,Flipover 42 384 55 194 53 050-2 143 Funksjon251,bvtiltak i familien 576734 298854 688000 389146 Funksjon252,bvtiltak utenforfam. 3 461983 3 900436 3 027000-873436 Sum 5 981694 5 970146 5 478854-491292 Frostaharet negativtavvik påtotalt kr 491292,-. Funksjon252visermerforbrukpå873436somskyldes 2 uforutsetteplasseringeri institusjon og 1 plasseringi fosterhjem.funksjon244,juridisk bistandvisermerforbruk påkr 159250,-. 6LGH

Tydal Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Funksjon244,barneverntjeneste 797708 866297 956643 90 346 Funksjon244,juridisk bistand 0 0 0 0 Funksjon251,Flipover 24 841 32 298 31 043-1 254 Funksjon251,bvtiltak i familien 86 613 51 103 103000 51 897 Funksjon252,bvtiltak utenforfam. 124750 187996 82 000-105996 Sum 1 033912 1 137693 1 172686 34 993 Tydal haret positivt avvik påtotalt kr 34 993,-. Funksjon252visermerforbrukpåkr 105996,-somskyldes2 nyeplasseringeri fosterhjem. Selbu Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Funksjon244,barneverntjeneste 1 820042 1 969405 2 174793 205389 Funksjon244,juridisk bistand 72 875 515567 141000-374567 Funksjon251,Flipover 56 676 73 425 70 573-2 852 Funksjon251,bvtiltak i familien 387255 338276 457000 118724 Funksjon252,bvtiltak utenfor familien 3 189285 3 221965 3 002000-219965 Sum 5 526133 6 118637 5 845366-273271 Selbuharet negativtavvik påtotalt 273271,-. Funksjon244,juridisk bistand,haret merforbrukpå kr 374567,-. Dettepga.kostnadertil 1 saki Fylkesnemndaog5 saker i Tingsretten. Funksjon252viseret merforbrukpåkr 219965,-somskyldesstørre utgifter ennforutsatt ang.barnplasserti fosterhjem,og 2 nyeplasseringer i fosterhjem.1 barner tilbakeførttil biologiskeforeldre. 6LGH

Sum: Værnesregionen barneverntjeneste(ekskl. EM) Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Funksjon244,barneverntjeneste 12 932674 14 120389 15 593000 1 472611 Funksjon244,juridisk bistand 2 296534 2 537877 1 221000-1 316877 Funksjon251,Flipover 402722 526445 506000-20 445 Funksjon251,bvtiltak i familien 3 995332 5 061763 3 669000-1 392763 Funksjon252,bvtiltak utenforfam. 29 465756 30 725833 23 759000-6 966833 Sum 49 093018 52 972307 44 748000-8 224307 Tjenestenhartotalt et negativtavvik påkr 8 224307,-. Tjenestenharet positivt avvik påfunksjon244påkr 1 472611,-,somi hovedsakskyldes ubruktelønnsmidler. Funksjon252viser et avvik påkr 6966 833,-somskyldeskostnaderi forbindelsemed plasseringav barn/ungei fosterhjem/institusjon. Funksjon244,juridisk bistandviseret avvik påkr 1 316877,-somer kostnaderi forbindelse medplasseringav barn. 3. Nøkkeltall Nøkkeltall fra SSB-blir publisert 17.03.14:(korrig erer rapporten snarestetter det.) Tabellenviserogsåregnskapstallfor tre sisteår. Tydal 2011 2012 2013 Antall meldingerinn 2 3 11 Antall undersøkelser 2 3 Barnmedtiltak i hjemmet(251) 7 8 Barnmedtiltak utenforhjemmet(252) 1 1 3 Regnskapstall 968000 1 034000 1 138000 6LGH

Selbu 2011 2012 2013 Antall meldingerinn 33 20 21 Antall undersøkelser 37 23 Barnmedtiltak i hjemmet(251) 37 29 Barnmedtiltak utenforhjemmet(252) 12 10 Regnskapstall 5 303000 5 526000 6 119000 Frosta 2011 2012 2013 Antall meldingerinn 34 29 30 Antall undersøkelser 37 20 Barnmedtiltak i hjemmet(251) 46 30 Barnmedtiltak utenforhjemmet(252) 8 11 Regnskapstall 3 563000 5 982000 5 970000 Meråker 2011 2012 2013 Antall meldingerinn 22 30 25 Antall undersøkelser 22 20 Barnmedtiltak i hjemmet(251) 33 30 Barnmedtiltak utenforhjemmet(252) 5 11 Regnskapstall 3 450000 4 442000 5 356000 6LGH

Stjørdal 2011 2012 2013 Antall meldingerinn 192 208 194 Antall undersøkelser 214 169 Barnmedtiltak i hjemmet(251) 202 170 Barnmedtiltak utenforhjemmet(252) 66 75 Regnskapstall 27 336000 32 109000 34 390000 Oversikt saker i Fylkesnemndfor barnevern og sosialesaker for tjenesten: 2010 2011 2012 2013 Stjørdal 21 15 37 30 Frosta 5 8 6 4 Meråker 4 0 0 2 Tydal 0 0 0 0 Selbu I alt8 saker 2013: I tillegg harstjørdalkommunehatt4 sakeri Tingsretten,1 saki Lagmannsretten. Selbukommuneharhatt5 sakeri Tingsretten.Frostakommuneharhatt1 saki Tingsretten. 6LGH

4. Resultatvurdering: Værnesregionenbarneverntjenester engodtetablertbarnevernt jenestemedhøyfaglig kompetanseog medgodkvalitet påarbeidetsomblir gjort. Tjenestenharet regelmessig stortarbeidspress.vi oppleverstorrespektog godresponsfra våresamarbeidspartnere. Tilsyn av Fylkesmanneni Nord- Trøndelag:Tjenestenhaddetilsyn i 2011,somgjaldt kommunenefrosta,meråkerog Stjørdal.Tilsynetavdekket2 avvik, somføger: 1: Tjenestensikrerikke at undersøkelsenegjennomføresinnenlovpålagtefrister, og dokumentererikke i tilstrekkeliggradvurderinger somligger til grunnfor undersøkelsen. Tjenestengjennomførteomorganiseringi 2013for å arbeidemer strukturertog bedrefaglig medvåreundersøkelser.tjenestenharnået egetteam,sommottarog gjennomgåralle nye bekymringsmeldinger,og et egetteamsomforetarundersøkelser/utredninger. 2: Tjenestensikrerikke at alle barnmedhjelpetiltakfår utarbeidetiltaksplan. TjenestenharhattmøtermedFylkesmanneni løpetav 2013,og jevnlig skriftlig rapportering ang.status.det skalavholdesnytt møtemedfylkesmanneni 2014. Utvikling ang.målrettetarbeidfor å lukke avvik: Fristbrudd undersøkelse pr 31.12.12 Fristbrudd undersøkelse pr 30.06.13 Fristbrudd undersøkelse pr 31.12.13 Status tiltaksplaner pr 31.12.12 Status tiltaksplaner pr 31.12.13 Status omsorgsplan pr 31.12.13 Frosta Avvik60 % Avvik60% 45 % Avvikpå 12 barn Meråker Avvik88,89% Avvik36,4% 0 % Avvikpå 11 barn Avvikpå 1 barn Avvikpå 1 barn 0 avvik 0 avvik Tydal 0 avvik Avvikpå 33,33% Selbu Avvik54,55% Avvikpå 33,33% 0 % Avvikpå 1 barn 0 avvik 0 avvik 33,33% Avvikpå 2 barn Avvikpå 1 barn 0 avvik Stjørdal Avvik55,26% Avvik52,4% 18,75% Avvikpå 55 barn Avvikpå 5 barn 0 avvik Gj. snitt Avvik 51,74% Avvik 43,1% Avvik 19,42% Avvik 81 barn Avvik 8 barn 0 avvik 6LGH

Utfordringenmedå holdeavvikenenedeavhengerav stortilstedeværelseav alle ansatte.i vår tjenesteharalle ansattegjennomsnitteligmersaksmengdenndetsomer anbefaltav LO. LO anbefalerensaksmengdepåmellom12-15saker,i vår tjenestenharvi ennormpå25 saker. Tjenestenhari løpetav 2013ansattegnemiljø terapeuter,i vikariat, somarbeidermed endringstiltaki hjemmettil familiene. 5. Utfordringer fremover: Tjenestenmåarbeideviderefor å lukke avvikenefra Fylkesmannen. Tjenestenmåhamerfokuspåå arbeidemedendringstiltaki hjemmet.det er nåansatt miljøterapeuter,vår egenforeldreveiledningsmetodikker utarbeidet,fl ereansatteharhatt kompetansehevingpåendringstiltak.dettegjør at vi nåharmerressurser og kompetanse til å hagodeendringstiltaki hjemmet. Tjenestenmåsammenmedpolitikere,administrasjonene og andrekommunaleinstansersom arbeidermedbarnog unge,arbeidefor at vi skalbli merkostnadseffektive,bedrekvaliteten og sepåorganisatoriske/strukturelleforhold for og stadigarbeidefor at barn/unge/familier skalfå godbistandtil riktig tid i vår region. Det er viktig for tjenestenå hakompetenteog stabilearbeidstakeresomtrivesmedå arbeidei enpressetarbeidshverdag.det å prioritereå arbeidemedarbeidsmiljøeter fortsattviktig for tjenesten. I 2014måtjenestenbedrekontor-og møtelokalerpåstjørdal. Stjørdal11.03.14 GunbjørgFurunesBaar BarnevernlederVærnesregionenbarneverntjeneste 6LGH

Årsrapport2013 VærnesregionenBarneverntjeneste 6LGH

1. Beskrivelseav enheten Værnesregionenbarneverntjenester enfellestjeneste for kommuneneselbu,tydal, Meråker, Frostaog Stjørdal.Tjenestener organisertmedkontoreri alle fem kommuner.stjørdalkommune er vertskommune. Personal:Værnesregionenbarneverntjenestehaddevedutgangenav 201324,7stillinger, med33 ansatte.tjenestensøktefylkesmannenom midler til 3,0 stillinger, og fikk innvilget 1,5 stilling. Stillingeneble besattpr. 01.05.13.Resterende1,5stilling ble dekketav kommunene.samtlige stillingsressurservar besattpr. 31.12.13. Tjenestenharet sykefraværsomfølgende:korttidsfraværetvar 2,6% og langtidsfraværetvar 7,9% (langtidsfraværetfor 2012var 16,8%). 11 ansatteharværtlangtidssykemeldt,hvorav3 ansattepga.svangerskap, flere pga.belastningerprivat og noenarbeidsrelatert. Tjenestenhaddei 20133 stk. i videreutdanning:pmto terapeututdanning(ferdig vår 2013), Masteri barnevernog barnevernledelse. Vi harsommål å haminimum 1 i videreutdanning til enhvertid. Ensligmindreårigeteami Stjørdalkommune:Tjenestenhaddevedårsskifte6,20stillinger, med8 ansatte.tjenestenhaddeet sykefraværsomfølgende:korttidsfraværetvar 0,8% og langtidsfraværetvar 6,1%. Teamethaddeoppfølgningmed24 guttervedårsskifte. 2. Økonomi Stjørdal Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Funksjon244,barneverntjeneste 7 626 591 8 364 641 9 236 987 872346 Funksjon244,juridisk bistand 1 618 328 1 699 410 590 000-1 109410 Funksjon251,Flipover 237 491 311 856 299 744-12 111 Funksjon251,bvtiltak i familien 2 393 149 3 216 590 1 784 000-1 432590 Funksjon252,bvtiltak utenforfam. 20 233898 20 797 235 15 901 000-4 896235 Sum 32 109457 34 389 733 27 811731-6 578001 Stjørdalharet negativtavvik påtotalt 6 578001 mellombudsjettog regnskapfor 2013. 6LGH

Funksjon252viseret merforbrukpå4 896 235somskyldes8 stk. nyeplasseringerav barn/ ungdomi institusjonog 14 stk. i fosterhjem/midler tidig fosterhjem.8 barner flyttet tilbake til foreldre/foresatte. Funksjon244,juridisk bistandharet merforbrukpåkr 1 109410,-. Seneretabellviserat tjenestenharhatt35 sakeri retteni 2013. Funksjon251,frivillig hjelpetiltaki hjemmetviseret merforbrukpå kr 1 432590. Dettepga. økt aktivitet påå forbedreforholdenehjemmehosforeldrene/foresa tte. Dettemedendringsog kompenserendetiltak, bådekommunaleog statlige. Funksjon244,adm.kostnaderharet underforbrukpåkr 872346,-somi hovedsakskyldes ubruktelønnsmidler. Stjørdal Ensligemindreårige flyktninger (EM) Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Funksjon244,administrasjon 1 724618 1 125315 1 402 000 276685 Funksjon252,bv tiltak utenf.familien 4 347029 4 974924 5 537 000 562076 Funksjon850,genereltstatstilskudd -5 308670-5 111375-5 439 000-327625 Bruk av disp.fond 762978 988863 1 500 000 511137 Regnskapet for Ensligemindreårige(EM) viseret regnskapsmessigmerforbrukpåkr 0,989mill. vedutgangenav året.avviket er hentetinn fra Disp.fondungdomsflyktningerjfr. K-sak56/12og 125/13.Pr. 31.12.13gjenstårdetkr 1,191mill somtrolig vil gåinn i drift i 2014. Avviket skyldesi hovedsakat tjenestenharhattutgifter på10ungdommerover20 år somvi har liten/redusertinntektpå. Det vil i mars2014leggesfram politisk sakangåendebosettingav ensligmindreårigefor 2014. 6LGH

Meråker Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Funksjon244,barneverntjeneste 1 327246 1 439 634 1 589 773 150 139 Funksjon244,juridisk bistand 65 825 87 650 414000 326 350 Funksjon251,Flipover 41 330 53 673 51 589-2 084 Funksjon251,bvtiltak i familien 551581 1 156 941 637000-519 941 Funksjon252,bvtiltak utenfor fam. 2 455840 2 618 200 1 747 000-871 200 Sum 4 441822 5 356 098 4 439 362-916 736 Meråkerharet negativtavvik påtotalt 916736,-. Funksjon251viseret merforbrukpåkr 519941,-somskyldeskostnadskrevendefrivillige hjelpetiltaki hjemmet;medtiltak sommødrehjem,besøkshjemogmilj øarbeideri hjemmet. Funksjon252viseret merforbrukpåkr 871200somskyldesplasseringav 2 nyebarni fosterhjemog utgifter til 2 institusjonsplassering delerav året.1 barnble i sluttenav 2013tilbakeførttil sin biologiskemor. Frosta Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Funksjon244,barneverntjeneste 1 361087 1 480412 1 634 804 154392 Funksjon244,juridisk bistand 539506 235250 76 000-159250 Funksjon251,Flipover 42 384 55 194 53 050-2 143 Funksjon251,bvtiltak i familien 576734 298854 688 000 389146 Funksjon252,bvtiltak utenforfam. 3 461983 3 900436 3 027 000-873436 Sum 5 981694 5 970146 5 478 854-491292 Frostaharet negativtavvik påtotalt kr 491292,-. Funksjon252visermerforbrukpå873436somskyldes2 uforutsette plasseringeri institusjon og 1 plasseringi fosterhjem.funksjon244,juridisk bistandvisermerforbrukpåkr 159250,-. 6LGH

Tydal Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Funksjon244,barneverntjeneste 797 708 866 297 956 643 90 346 Funksjon244,juridisk bistand 0 0 0 0 Funksjon251,Flipover 24 841 32 298 31 043-1 254 Funksjon251,bvtiltak i familien 86 613 51 103 103 000 51 897 Funksjon252,bvtiltak utenforfam. 124750 187 996 82 000-105996 Sum 1 033912 1 137693 1 172686 34 993 Tydal haret positivt avvik påtotalt kr 34 993,-. Funksjon252visermerforbrukpåkr 105996,-somskyldes2 nyeplasseringeri fosterhjem. Selbu Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Funksjon244,barneverntjeneste 1 820 042 1 969 405 2 174 793 205389 Funksjon244,juridisk bistand 72 875 515 567 141 000-374567 Funksjon251,Flipover 56 676 73 425 70 573-2 852 Funksjon251,bvtiltak i familien 387 255 338 276 457 000 118724 Funksjon252,bvtiltak utenfor familien 3 189285 3 221965 3 002000-219965 Sum 5 526 133 6 118 637 5 845 366-273271 Selbuharet negativtavvik påtotalt 273271,-. Funksjon244,juridisk bistand,haret merforbrukpå kr 374567,-. Dettepga.kostnadertil 1 saki Fylkesnemndaog 5 sakeri Tingsretten. Funksjon252visermerforbrukpåkr 219965,-somskyldesstørreutgifter ennforutsattang.barn plasserti fosterhjem,og 2 nyeplasseringeri fosterhjem. 2 barner tilbakeførtbiologiskeforeldre. 6LGH

Sum: Værnesregionen barneverntjeneste(ekskl. EM) Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Funksjon244,barneverntjeneste 12 932 674 14 120389 15 593000 1 472611 Funksjon244,juridisk bistand 2 296 534 2 537 877 1 221 000-1 316877 Funksjon251,Flipover 402 722 526 445 506 000-20 445 Funksjon251,bvtiltak i familien 3 995 332 5 061 763 3 669 000-1 392763 Funksjon252,bvtiltak utenforfam. 29 465 756 30 725833 23 759 000-6 966833 Sum 49 093 018 52 972307 44 748000-8 224307 Tjenestenhartotalt et negativtavvik påkr 8 224307,-. Tjenestenharet positivt avvik påfunksjon244påkr 1 472 611,-,som i hovedsakskyldesubrukte lønnsmidler. Funksjon252viseret avvik påkr 6 966833,-somskyldeskostnaderi forbindelsemedplassering av barn/ungei fosterhjem/institusjon. Funksjon244,juridisk bistandviseret avvik påkr 1 316 877,-somer kostnaderi forbindelse medplasseringav barn. 6LGH

3. Nøkkeltall Tabellenviserogsåregnskapstallfor tre sisteår. Tydal 2011 2012 2013 Antall meldingerinn 2 3 11 Antall undersøkelser 2 3 9 Barnmedtiltak i hjemmet(251) 7 8 9 Barnmedtiltak utenforhjemmet(252) 1 1 3 Regnskapstall 968000 1 034000 1 138000 Selbu 2011 2012 2013 Antall meldingerinn 33 20 21 Antall undersøkelser 37 23 15 Barnmedtiltak i hjemmet(251) 37 29 21 Barnmedtiltak utenforhjemmet(252) 12 10 12 Regnskapstall 5 303000 5 526000 6 119000 6LGH

Frosta 2011 2012 2013 Antall meldingerinn 34 29 30 Antall undersøkelser 37 20 22 Barnmedtiltak i hjemmet(251) 46 30 21 Barnmedtiltak utenforhjemmet(252) 8 11 12 Regnskapstall 3 563000 5 982000 5 970000 Meråker 2011 2012 2013 Antall meldingerinn 22 30 25 Antall undersøkelser 22 20 19 Barnmedtiltak i hjemmet(251) 33 30 28 Barnmedtiltak utenforhjemmet(252) 5 11 8 Regnskapstall 3 450 000 4 442000 5 356000 Stjørdal 2011 2012 2013 Antall meldingerinn 192 208 194 Antall undersøkelser 214 169 168 Barnmedtiltak i hjemmet(251) 202 170 153 Barnmedtiltak utenforhjemmet(252) 66 75 76 Regnskapstall 27 336000 32 109000 34 390000 6LGH

Oversikt saker i Fylkesnemndfor barnevern og sosialesaker for tjenesten: 2010 2011 2012 2013 Stjørdal 21 15 37 30 Frosta 5 8 6 4 Meråker 4 0 0 2 Tydal 0 0 0 0 Selbu I alt 8 saker 2013: I tillegg harstjørdalkommunehatt4 sakeri Tingsretten,1 saki Lagmannsretten. Selbukommuneharhatt 5 sakeri Tingsretten.Frostakommuneharhatt1 saki Tingsretten. 4. Resultatvurdering: Værnesregionenbarneverntjenester engodtetablertbarneverntjenestemedhøyfaglig kompetanseog medgodkvalitet påarbeidetsomblir gjort. Tjenestenharet regelmessig stortarbeidspress.vi oppleverstorrespektog godresponsfra våresamarbeidspartner e. Tilsyn av Fylkesmanneni Nord- Trøndelag:Tjenestenhaddetilsyn i 2011,somgjaldt kommunenefrosta,meråkerog Stjørdal.Tilsynetavdekket2 avvik, somføger: 1: Tjenestensikrerikke at undersøkelsenegjennomføresinnenlovpålagtefrister, og dokumentererikke i tilstrekkeliggradvurderinger somligger til grunnfor undersøkelsen. Tjenestengjennomførteomorganiseringi 2013for å arbeidemerstrukturertog bedrefaglig med våreundersøkelser.tjenestenharnået egetteam,sommottarog gjennomgåralle nye bekymringsmeldinger,og et egetteamsomforetarundersøkelser/utredninger. 2: Tjenestensikrerikke at alle barnmedhjelpetiltakfår utarbeidetiltaksplan. TjenestenharhattmøtermedFylkesmanneni løpetav 2013,og jevnlig skriftlig rapporteringang. status.det skalavholdesnytt møtemedfylkesmannen i 2014. 6LGH

Utvikling ang.målrettetarbeidfor å lukke avvik: Fristbrudd undersøkelse pr 31.12.12 Fristbrudd undersøkelse pr 30.06.13 Fristbrudd undersøkelse pr 31.12.13 Status tiltaksplaner pr 31.12.12 Status tiltaksplaner pr 31.12.13 Status omsorgsplan pr 31.12.13 Frosta Avvik60 % Avvik60 % 45 % Avvikpå 12 barn Meråker Avvik88,89% Avvik36,4% 0 % Avvikpå 11 barn Avvikpå 1 barn Avvikpå 1 barn 0 avvik 0 avvik Tydal 0 avvik Avvikpå 33,33% Selbu Avvik54,55% Avvikpå 33,33% 0 % Avvikpå 1 barn 0 avvik 0 avvik 33,33% Avvikpå 2 barn Avvikpå 1 barn 0 avvik Stjørdal Avvik55,26% Avvik52,4% 18,75% Avvikpå 55 barn Avvikpå 5 barn 0 avvik Gj. snitt Avvik 51,74% Avvik 43,1% Avvik 19,42% Avvik 81 barn Avvik 8 barn 0 avvik Utfordringenmedå holdeavvikenenedeavhengerav stortilstedeværelseav alle ansatte.i vår tjenesteharalle ansattegjennomsnitteligmersaksmengdenndetsomer anbefalt av LO. LO anbefalerensaksmengdepåmellom12-15saker,i vår tjenestenhar vi ennormpå25 saker. Tjenestenhari løpetav 2013ansattegnemiljø terapeuter,i vikariat, somarbeidermed endringstiltaki hjemmettil familiene. 5. Utfordringer fremover: Tjenestenmåarbeideviderefor å lukke avvikenefra Fylkesmannen. Tjenestenmåhamerfokuspåå arbeidemedendringstiltaki hjemmet.det er nåansatt miljøterapeuter,vår egenforeldreveiledningsmetodikker utarbeidet,flere ansatteharhatt kompetansehevingpåendringstiltak.dettegjør at vi nåharmerressurser og kompetanse til å hagodeendringstiltaki hjemmet. Tjenestenmåsammenmedpolitikere,administrasjoneneog andrekommunaleinstansersom arbeidermedbarnog unge,arbeidefor at vi skalbli merkostnadseffektive,bedrekvalitetenog se påorganisatoriske/strukturelleforhold for og stadigarbeidefor at barn/unge/familierskalfå god bistandtil riktig tid i vår region. Det er viktig for tjenestenå hakompetenteog stabilearbeidstakeresomtrives medå arbeidei en pressetarbeidshverdag.det å prioriterearbeidmedarbeidsmiljøeter fortsattviktig for tjenesten. I 2014måtjenestenbedrekontor-og møtelokalerpåstjørdal. 6LGH

Stjørdal11.03.14 GunbjørgFurunesBaar BarnevernlederVærnesregionenbarneverntjeneste 6LGH

TYDAL KOMMUNE Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/298-2 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 9/14 13.05.2014 Årsmelding Værnesregionen 2013 Vedlegg: Årsmeldinger Værnesregionen 2013 Saksopplysninger Årsmelding for fellestjenester i Værnesregionen skal behandles som egen sak. Årsmeldingen skal informere om virksomheten i året som gikk, og være et grunnlag for evaluering og revisjon. I tillegg skal den være et grunnlag for politisk styring. Rådmannens innstilling Årsmelding for Værnesregionen 2013 godkjennes som framlagt. Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur - 13.05.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalg for helse, oppvekst og kultur - 13.05.2014 Årsmelding for Værnesregionen 2013 godkjennes som framlagt.

TYDAL KOMMUNE Arkiv: 210 Arkivsaksnr: 2014/407-1 Saksbehandler: Arvid Hanssen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 24/14 05.06.2014 Rapport selskapskontroll TrønderEnergi Vedlegg: Rapport selskapskontroll TrønderEnergi Saksopplysninger Generelle opplysninger: Kontrollutvalget er pålagt å påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eierinteresser. Utvalget har i tidligere år behandlet flere saker knyttet til kommunens eieroppfølging, som en oppfølging av tidligere kommunestyrevedtak om at eierstrategi skulle utarbeides. Kommunestyret opphevet i desember 2010 sitt tidligere vedtak om å utarbeide en eierstrategi for selskaper de har eierandeler i. Kommunestyret har gjennom vedtak i sak 52/10 gitt signaler om hvordan en ønsker å følge opp virksomheter hvor kommunen har eierandeler. Vedtaket gjengis: 1. Tydal kommune har ikke eierskap i eksterne selskap som gjør det nødvendig å utarbeide egne strategier og planer for sitt eierskap. 2. Kommunens valgte representanter i alle selskaper der Tydal kommune er eier skal avgi rapport til ordfører gjennom møtereferat eller på annen måte. 3. Årsmelding og regnskap fra alle selskap der Tydal kommune er eier skal legges frem for kommunestyret.

4. Dersom kommunen går inn i eksterne selskap med betydelig eierandeler, skal det utarbeides egen strategi for eierskapet. I plan for selskapskontroll 2013-2015, vedtatt av kommunestyret i sak 72/12 ble det nevnt at kommunen sannsynligvis ville få en liten eierandel i TrønderEnergi AS. Da Tydal kommune ikke var registrert som eier av TrønderEnergi ved oppstarten av selskapskontrollen er ikke kommunen omtalt i rapporten. I samråd med kontrollutvalgets leder legges likevel rapporten frem for utvalget, da den inneholder opplysninger knyttet til driften av selskapet, samt opplysninger knyttet til eierstyring generelt. Rapporten bør derfor være av interesse for Tydal kommune som eier og for kontrollutvalget. Om oppstarten av prosjektet Mange andre kontrollutvalg prioriterte et samarbeid om selskapskontroll i TrønderEnergi AS. På bakgrunn av dette ble det i samarbeid mellom KonSek, Revisjon Midt-Norge og Trondheim kommunerevisjon utarbeidet en prosjektskisse som kontrollutvalg vedtok med utgangspunkt for en bestilling av selskapskontroll i TrønderEnergi. Revisjon Midt-Norge og Trondheim kommunerevisjon avla 28.2.14 rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi som svar på bestillingen fra 20 kontrollutvalg. Frode Singstad fra Revisjon Midt-Norge IKS og Magnar Andersen fra kommunesrevisjonen i Trondheim presenterte rapporten i en samling for kontrollutvalgsmedlemmer og andre fra eierkommunene på Quality Hotell Tiller den 4.3.14. Revisjonen vil ikke presentere rapporten på nytt i møtet i Tydal. Om selskapet TrønderEnergi AS er et energikonsern som per 31.12.2013 var eid av 24 kommuner i Sør- Trøndelag og Nordmøre energiverk, som igjen er eid av TrønderEnergi AS og 5 kommuner på Nordmøre. Selskapet ble etablert i 1950 som Sør-Trøndelag elektrisitetsverk, og fikk sitt nåværende navn i 1997. I 2010 kjøpte selskapet nettselskapet Trondheim Energi Nett AS, som ble fusjonert med Trønderenergi nett i 2011. Selskapet har i dag en rekke datterselskaper organisert innen forretningsområdene energi (prosjektutvikling, handel og kraftproduksjon), nett (nettdrift og montering) og marked (salg av strøm og kundetjenester). Forretningsområdet nett er en monopolvirksomhet, mens de andre forretningsområdene drives i konkurranse med markedet for øvrig. Generalforsamlingen er den øverste myndigheten i selskapet, og her er alle eierne representert etter eierandel. 10 medlemmer velges av generalforsamlingen til en bedriftsforsamling sammen med 5 medlemmer valgt av de ansatte. Disse velger igjen selskapets styre. 16 eiere er parter i en aksjonæravtale fra 2005 som regulerer forhold mellom eierne. Eierne møter også i jevnlige eiermøter, som er en uformell arena for dialog, og ikke et formelt eierorgan. Om rapporten Etter bestilling fra kontrollutvalgene i 20 av eierkommunene er rapporten utarbeidet i samarbeid mellom Trondheim kommunerevisjon og Revisjon Midt-Norge IKS.

Rapporten gir en omfattende og grundig gjennomgang av de deler av virksomheten som har vært undersøkt. Den tar utgangspunkt i tre hovedproblemstillinger: 1. Har den økonomiske utviklingen i TrønderEnergi vært i samsvar med eiernes forventninger? 2. Er eierstyring og selskapsledelse i TrønderEnergi i samsvar med gitte anbefalinger? 3. Hvordan ivaretar TrønerEnergi kravene til funksjonelt skille og nøytralitet etter energiloven? For å undersøke disse problemstillingene har revisor blant annet gått ut med en spørreskjemaundersøkelse til ordførere i alle 24 eierkommuner, og intervju med til sammen 24 informanter, deriblant ordførere i de 4 største eierkommunene (Melhus, Trondheim, Orkdal og Rissa) samt representanter for administrativ ledelse, styre, valgkomite, revisor og Norges vassdrags og energiverk. I tillegg er gjennomgått regnskapsinformasjon og annen dokumentasjon fra konsernet. Økonomisk utvikling Den største endringen i selskapets drift fra 2009-2012 er oppkjøpet av Trondheim energi nett AS. Dette har medført en dobling av konsernets økonomiske aktivitet og en firedobling av antall nettkunder. Revisjonen registrerer at avkastningen fra nettvirksomheten var svak i 2012, men at selskapet har intensivert arbeidet med effektivisering for å få økonomiske gevinster ut av nettvirksomheten. Revisjonen påpeker at konsernets investeringsvirksomhet gjennom TrønderEnergi Invest AS har vært lite lønnsom. Revisjonen ser det som positivt at selskapet nå har valgt å avvikle denne virksomheten. Kraftsalgsvirksomheten kan vise til god avkastning. Samlet sett viser revisjonen til at lønnsomheten var for svak i 2012. Utbytte til eierne har i følge revisjonen vært stabilt gjennom perioden, og i tråd med eierens utbyttekrav. Revisjonen viser til at det ble signalisert lavere nettleie i distriktet og en mindre økning i nettleien i Trondheim og Klæbu etter fusjonen av nettselskapene. Revisjonen kan ikke se at dette har skjedd, og det er ikke signalisert lavere nettleie de nærmeste årene heller. Den såkalte harmoniinntekten som selskapet har tillatelse til å kreve inn etter funksjonen medfører økt nettleie, men bedre lønnsomhet for selskapet. Revisjonen understreker at sammenslåingen har vært ønskelig ut fra nasjonale prioriteringer for å få mer robuste og effektive nettselskap. Eierstyring og selskapsledelse Revisjonen viser til at de fleste ordførere mener deres kommune har et klart mål med eierskapet i TrønderEnergi, men ikke alle. Videre har åtte kommuner ikke utarbeidet eiermeldinger 1. Revisjonen mener dette viser at noen av kommunene har et for lite bevisst forhold til eierskapet. Det er en viss varisjon i eiernes mål for eierskapet, med ulikt vekt på finansielle hensyn, men revisjonen vurderer det ikke som å ha vært et problem for selskapet, og alle eiere har godtatt endringer i utbyttestruktur. 1 Roan, Åfjord, Osen, Midtre Gauldal, Tydal, Holtålen, Snillfjord og Rissa har ikke eiermelding.

Revisjonen viser til at aksjonæravtalen er gammel, at det er på høy tid at denne oppdateres og at det derfor er positivt at eierne er i gang med å utforme en ny. Det er tradisjon for at det stort sett er ordførere som representerer kommunene i generalforsamling. Revisjonen viser til at dette legger til rette for god formell og uformell kontakt med de politiske organene i kommunene, og i tråd med anbefalinger fra KS. Revisjonen understreker imidlertid at kommunestyrene også jevnlig bør orienteres, for eksempel gjennom behandling av eierskapsmelding. Revisor påpeker at de uformelle eiermøtene i praksis er der de reelle eierdiskusjonene foregår, og at det bør vurderes å føre referater fra disse for å gi bedre etterprøvbarhet i eierstyringen. Styre og bedriftsforsamling er formelt sett en del av selskapets ledelse, og ikke eierorganger. Revisor viser til at det har vært praksis å velge ordførere også til disse vervene. Dette kan skape habilitetsutfordringer i forhold til styret. Revisor viser til at dette med ett unntak er håndtert godt av styremedlemmene, men at sju av ni ordførere i bedriftsforsamlingen har brutt forvaltningslovens habilitetsbestemmelser i ved behandling av endring av vedtekter. 2 Revisor viser også til at det er grunn til å stille spørsmål ved om medlemmer av styre eller bedriftsforsamling også må vurderes som inhabile til å møte i generalforsamling på vegne av kommunen. Styret velges av bedriftsforsamlingen etter innstilling fra en valgkomite. Revisor har inntrykk av at komiteens arbeid har vært godt og hensiktsmessig, men påpeker at kriteriene for valg til styret er for vage og upresise og at enkelteiere har lagt sterke føringer på valgkomiteens arbeid. Revisor understreker at eierstyring bør skje gjennom generalforsamlingen, ikke styret, og at det er liten grunn til direkte eierrepresentasjon i styret. Revisor påpeker at det er grunn til å tro at dette fører til forskjellsbehandling av eierne. Revisjonen trekker særlig fram ett tilfelle der de mener at Melhus kommune har gått ut over rammene for profesjonell eierstyring ved å utøve press for at deres kandidat fikk plass i styret i 2013. Dette medførte etter revisors vurdering at valgkomiteen ikke kunne innstille på den kandidaten de mente var best egnet ut fra kriteriene de ble gitt. Etter revisjonens vurdering har eierne fokus på selskapets samfunnsansvar. Selskapet har omfattende etiske retningslinjer, men revisjonen påpeker at de ikke har egne retningslinjer for hva som er samfunnsansvaret. Selskapet har lagt offentleglova til grunn for nettselskapets og morselskapets virksomhet, og er bevisst på prinsippene i lov om offentlige anskaffelser. Miljøansvar er dokumentert gjennom ISO-sertifisering. Selskapet har vært igjennom en stort strategisk utviklingsprosess. Revisors vurdering er at selskapet har gjort en god jobb med å informere eierne om dette. Revisor påpeker imidlertid at eierne i mindre grad har vært informert om utenlandssatsingen og investeringsvirksomheten og at selskapet også bør sørge for dette. 2 Dette gjelder ordførerne i Orkdal, Hemne, Frøya, Oppdal, Hitra, Malvik og Skaun.

Selskapet står foran store strategiske beslutninger om vindkraftsatsing, og revisor viser til at eierne er delt i dette spørsmålet. Revisjonen mener det er avgjørende at alle eierkommuner setter seg inn i spørsmålet og forankrer kommunens syn i politiske organer. Revisjonen vurderer at konsernet i all hovedsak har nødvendige styringssystemer for selskapet. Internkontrollen er generelt også vurdert som tilfredsstillende, men med noen utfordringer som er påpekt. Innkjøpsrutiner og økonomirutiner på konsernnivå anses av revisor som tilstrekkelige, men revisor påpeker at økonomistyringen i nettselskapet har vært mangelfull. Revisor ser det som positivt at det er et arbeid på gang for å styrke dette. Revisor omtaler særlig problemer i tilknytning til system for måling, avregning, fakturering og innfordring (MAFI), som har vært uheldige for nettselskapet og har medført at synergieffekter ikke er tatt ut. Nettselskapets nøytralitet og funksjonelt skille Nettselskapet er en monopolvirksomhet som er konsesjonsbelagt og underlagt særskilte regler for hvordan den skal drives. Sentralt er at konsernet må kunne dokumentere skille mellom monopolvirksomheten og den konkurranseutsatte virksomheten. I forbindelse med sammenslåingen av nettselskapene har selskapet også fått så mange kunder at de er underlagt strengere krav enn mindre nettselskaper. NVE fant både i 2010 og 2011 avvik på dette området i forbindelse med statlig tilsyn, som til dels ble oppfattet som alvorlige. I oppfølgingen av dette ble Trønderenergi i 2012 ilagt en tvangsmulkt på 1 mill.kr. basert på fem forhold knyttet til funksjonelt skille. Revisjonen viser til at NVE nå har konkludert med at avvikene er lukket. Revisjonen er imdilertid kritisk til at det har tatt så langt tid å få dette i orden. Revisjonen observerer at selskapet ikke later til å ha tatt dette like alvorlig som den statlige tilsynsmyndigheten, men at dette i dag tas på alvor av konsernledelsene. Revisors konklusjoner Blant revisors konklusjoner er at selskapet fremstår som solid og lønnsomt, men har utfordringer med lavere kraftpriser og har signalisert et behov for halvering av utbytte i en overgangsperiode. Selskapet bør i følge revisor har fokus på videre effektivisering. Nettfusjonen har ført til høyere nettleie i Trondheim og Klæbu og noe lavere i distriktene. Revisjonen viser til at selskapet har dokumentert samfunnsansvar, miljøansvar og etikkarbeid og har etablert styringssystemer som forventet av et konsern på denne størrelsen. Videre mener revisor at god eierkontakt har sikret at strategiske valg i all hovedsak er basert på eiernes føringer. Kommunestyrene som eiernes beslutningsorgan bør særlig merke seg følgende anbefalinger fra revisjonen knyttet til eierstyringen: Eierstyringen kan bli mer profesjonell, særlig hva gjelder valg til styret. Kompetanse, ikke tilknytning til eierkommuner bør legges til grunn. Det er viktig at eierne utarbeider eierskapsmeldinger eller andre dokumenter som angir klare målsettinger med eierskapet. Når eiermøtene i praksis er en viktig arena for eierstyring bør det vurderes å dokumentere disse bedre.

At bedriftsforsamlingen benyttes som eierorgan er ikke i tråd med god kommunal eierstyring. Av habilitetsårsaker bør ikke ordførere sitte i dette som er et bedriftsorgan. Vurdering av forhold som kan være av interesse for Tydal kommune Revisors anbefalinger ovenfor er relevante også for Tydal kommune. Kulepunkt nummer 2 sier at det er viktig å ha klaremålsettinger med eierskap. Tydal kommune har ikke utarbeidet en generell eierstrategi eller egen eierskapsmelding i forhold til TrønderEnergi. Dette er i tråd med kommunestyrevedtak i forrige kommunestyreperiode, da Tydal kommune hadde beskjede eierinteresser. Tydal kommunes aksjekapital i TrønderEnergi er på 10 mill kroner ved utgangen av 2013. Dette er et betydelig større beløp enn eierposter i andre selskap, selv om eierandelen (prosent) i TrønderEnergi er minimal i forhold til andre eierkommuner. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Rapporten peker på mange forhold som er viktig å ta med seg i forhold til eierstyring i kommuner. Den bør derfor være nyttig også for Tydal kommune. Dette både i forhold til oppfølging av eierinteresser og også om det nå bør utarbeides en generell eierstrategi for kommunen og/eller en eierskapsmelding for TrønderEnergi. Dette er noe kommunestyret bør ta stilling til. Sekretariatet anbefaler derfor kontrollutvalget å oversende rapporten til kommunestyret, jf innstillingen. Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar rapporten til orientering og oversender saken til kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar rapporten om selskapskontroll i TrønderEnergi til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen legge frem egen sak for formannskap og kommunestyret, hvor behovet for eierstrategier vurderes på nytt. Dette på bakgrunn av innholdet i rapporten og nåværende eierskap i TrønderEnergi. Protokoll Sekretariatet orienterte kort om fellesprosjektet som var gjennomført. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Kontrollutvalgets innstilling 1. Kommunestyret tar rapporten om selskapskontroll i TrønderEnergi til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen legge frem egen sak for formannskap og kommunestyret, hvor behovet for eierstrategier vurderes på nytt. Dette på bakgrunn av innholdet i rapporten og nåværende eierskap i TrønderEnergi.

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Revisjon Midt-Norge IKS og Trondheim kommunerevisjon Februar 2014

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Forord Denne selskapskontrollen er gjennomført i samarbeid mellom Revisjon Midt-Norge IKS og Trondheim kommunerevisjon, på oppdrag fra kontrollutvalgene i 20 av TrønderEnergis eierkommuner. Kontrollen er gjennomført i perioden august 2013 til februar 2014. Prosjektgruppa har bestått av Frode Singstad, Revisjon Midt-Norge IKS (prosjektleder) og Magnar Andersen, Trondheim kommunerevisjon. Prosjektgruppa har rapportert til en styringsgruppe bestående av Per Olav Nilsen, Trondheim kommunerevisjon (leder), Inge Storås, Revisjon Midt-Norge IKS og Monica Larsen Torvik, Fosen kommunerevisjon IKS. Vi vil takke alle som har bidratt med informasjon til undersøkelsen, og TrønderEnergi for godt samarbeid underveis. 3

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Sammendrag Energikonsernet TrønderEnergi eies av 24 kommuner i Sør-Trøndelag og Nordmøre Energiverk AS. Denne selskapskontrollen viser at eierstyringen i selskapet har mangler og bør bli mer profesjonell. TrønderEnergi har solid økonomi og i hovedsak god økonomisk styring, men nettselskapet har hatt store utfordringer etter fusjonen med Trondheim Energi Nett. Om selskapskontrollen Selskapskontrollen er gjennomført i samarbeid mellom Revisjon Midt-Norge IKS og Trondheim kommunerevisjon i perioden august 2013 februar 2014. Vi har besvart følgende problemstillinger: 1. Har den økonomiske utviklingen i TrønderEnergi vært i samsvar med eiernes forventninger? 2. Er eierstyring og selskapsledelse i TrønderEnergi i samsvar med gitte anbefalinger? 3. Hvordan ivaretar TrønderEnergi kravene til funksjonelt skille og nøytralitet etter energiloven? Vi har innhentet informasjon blant annet gjennom intervju med eiere og representanter for selskapet og en spørreundersøkelse rettet mot ordførerne i alle eierkommunene. Eierstyringen er vurdert opp mot normer for kommunal eierstyring, utledet fra lov og anbefalinger fra Kommunenes Sentralforbund (KS) og Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES). Den økonomiske utviklingen i TrønderEnergi TrønderEnergi AS har siden 2009 vært gjennom en periode med betydelig vekst i antall ansatte og omsetning, særlig på grunn av fusjonen med Trondheim Energi Nett. Deler av veksten har vært lånefinansiert, men konsernet har en tilfredsstillende bokført egenkapitalandel på 35 prosent. Selskapet er lønnsomt, men hele bransjen har for tiden utfordringer med lave kraftpriser. Selskapet styrer etter en såkalt kredittrating for å sikre god kredittverdighet. For å holde akseptabelt nivå på kredittratingen etter de siste årenes fall i kraftpriser, har selskapet gjennomført flere tiltak. De viktigste er: redusert utbytte til eierne, kombinert med utstedelse av et obligasjonslån salg av bredbåndsselskapet Loqal og en generell innstramming ved nye investeringer utenfor kjernevirksomheten effektivisering av konsernet (gjennom LØFTE-programmet) LØFTE. Kostnadsprogrammet LØFTE var en forutsetning fra eierne for at de skulle godta lavere utbytte. LØFTE innebærer en planlagt effektivisering på 100 mill. kr, blant annet gjennom nedbemanning og konsolidering av virksomhet. Særlig i nettselskapet gjenstår mye av effektiviseringen, og selskapet bør ha videre fokus på effektivisering. Utbytte. Revisjonen merker seg at utbetalt utbytte til eierne har vært stabilt i perioden og i samsvar med utbyttekravet fra eierne. Redusert utbytte er dels begrunnet med lavere 4

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi lønnsomhet i næringen på grunn av lavere kraftpriser siste år og fremtidige forventinger. Med de investeringsplaner som konsernet har, mener vi endringen vil være nødvendig for å opprettholde kravet til egenkapital. Forutsetningen om redusert utbytte gjelder i en overgangsfase. Planen er at utbyttet skal opp på tidligere nivå innen 2020. Dette forutsetter en positiv utvikling i kraftprisene, og at konsernets videre kraftutbygginger blir tilstrekkelig lønnsomme. Nettselskapet. Effekten av nettfusjonen har ført til høyere nettleie for kundene i Trondheim og Klæbu, og lavere nettleie for distriktskundene. Konsernet signaliserte ved nettfusjonen at økningen i nettleien for kundene i Trondheim og Klæbu skulle begrenses ved at det nye nettselskapet skulle ta ut synergieffekter. Revisjonen kan ikke se at dette ble effekten av fusjonen. Samtidig er revisjonen innforstått med at sammenslåingen av nettselskapene var (og er) ønskelig fra nasjonalt hold, blant annet for å få etablert mer effektive og robuste nettselskaper. For nettabonnenter i bylignende strøk vil dette medføre høyere nettleie, mens distriktsabonnentene får lavere nettleie. Dette er en ønsket politikk fra sentrale myndigheter. Nettselskapene får en betydelig kompensasjon (harmoniinntekten) for å oppmuntre til sammenslåinger. For kundene medfører harmoniinntekten økt nettleie på kort sikt, men på lengre sikt vil fusjonen isolert sett medføre lavere nettleie. Dette varslet selskapet høsten 2013. Revisjonen registrerer i denne sammenheng at selskapet samtidig varslet at kundene ikke kunne forvente lavere nettleie de nærmeste årene på grunn av kostnader knyttet til nyinvesteringer i sentral- og regionalnettet over hele landet. Samtidig har nettselskapet etter fusjonen hatt store utfordringer med styring, kulturforskjeller og datasystemer. Dette har medført at de ikke har klart å ta ut de forventede synergieffektene. Problemene nettselskapet har hatt med sine systemer, har medført store ulemper for nettkundene, og stort press på ansatte i kundeserviceavdelingen. Andre datterselskap. Kraftselskapet kan vise til god avkastning, og vurderes som lønnsomt for konsernet. På grunn av høye faste kostnader innen kraftproduksjon blir denne delen av virksomheten følsom overfor varierende kraftpriser. TrønderEnergi har tatt høy risiko med investeringene som er gjort i TrønderEnergi Invest AS og ved virksomheten i Uganda. Konsernets virksomhet i TrønderEnergi Invest AS har vært lite lønnsom. Konsernet har foretatt en del investeringer i nyetablerte virksomheter, noe som har vært risikofylt og lite lønnsomt. Selskapet har nå valgt å avvikle dette som eget forretningsområde. Virksomheten i Uganda går med overskudd, men per 31.12.2013 er det ikke utbetalt utbytte eller betalt ned på aksjonærlån ytt av TrønderEnergi. Ifølge selskapet har første utbetaling til eierne skjedd i januar 2014. Også denne virksomheten er planlagt solgt. Investeringsvirksomheten og virksomheten i Uganda er i mindre grad i tråd med eiernes mål for sitt eierskap i TrønderEnergi, og eierne anser seg i varierende grad orientert om dem. 5

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Eierstyring og selskapsledelse Eierstyringen i TrønderEnergi preges av mange aktive eierkommuner med klare mål for hva de vil for selskapet, men eierstyringen kan bli mer profesjonell. Styret. Noen eiere ser på bedriftsforsamling og styret som arenaer for eierutøvelse. Vår anbefaling er at eierne forholder seg til generalforsamling som arena for eierstyring, og gjør styret til et organ sammensatt av personer som er valgt først og fremst på grunn av kompetanse, ikke tilknytning til eierkommuner. Av de syv aksjonærvalgte styremedlemmene i TrønderEnergi er fem nåværende eller tidligere ordførere/varaordførere i eierkommunene. Etter vår vurdering vil både eierne og selskapet tjene på et mer uavhengig og profesjonelt sammensatt styre. Vi bemerker også at flere av styremedlemmene sier at styret hadde tjent på mer systematisert opplæring av nye styremedlemmer. Valgkomiteen. Generalforsamlingen i TrønderEnergi har nedsatt en valgkomite, som før valget til inneværende periode gjennomførte en grundig prosess for å finne de beste kandidatene til styret. Valgkomiteen valgte på grunn av tydelige føringer fra en eierkommune ikke å innstille på den kandidaten de anså som best egnet ut fra selskapets behov for kompetanse, men på ordføreren i denne eierkommunen. Etter vår vurdering er det ikke hensiktsmessig at enkelteiere skal utpeke egne folkevalgte til styret på denne måten. Derimot anbefaler vi eierne å vedta tydeligere kriterier for valg til styret, basert på kompetanse, erfaring og personlig egnethet, og la valgkomiteen jobbe ut fra disse kriteriene for å sikre et styre med rett samlet kompetanse. Kommunestyrene som eiere. En del av eierkommunene har ikke vedtatt eiermeldinger, og i noen eierkommuner er det ikke praksis at ordførerne orienterer sin kommune etter møter i eierorgan. Etter vår vurdering bør de kommunene dette gjelder i større grad involvere kommunestyrene i eierstyringen. En god start er å utarbeide en eiermelding med oversikt over og målsetninger for alle selskap, som behandles jevnlig i kommunestyret. Eiernes mål med eierskapet. Eierne i TrønderEnergi har i noen grad ulike mål for sitt eierskap. Noen eiere legger større vekt på finansielle hensyn enn andre, men alle dagens eiere har godtatt de endringene i utbyttestruktur som blir gjennomført fra 2014. For et selskap kan det være krevende å forholde seg til eiere med ulike målsettinger for sitt eierskap. I tillegg til at de ser noe ulikt på utbytte, har eierne også andre ulike utgangspunkt for sitt eierskap: noen har TrønderEnergi som nettleverandør til sin kommunes innbyggere, noen har eller kan få kraftproduksjon i egen kommune og dermed få store skatteinntekter fra TrønderEnergis virksomhet, og noen har hovedkontor lokalisert i egen kommune og får fordeler gjennom det. Dette er forhold som gjør at eierne vil ha ulike forutsetninger for å ta stilling til spørsmål om TrønderEnergis utvikling. Vi mener at en aksjonæravtale er godt egnet til å avklare eiernes overordna forventninger til selskapet, for å sikre forutsigbarhet for både eiere og selskap. Det har skjedd store endringer i konsernet og i eierforhold siden den gjeldende aksjonæravtalen ble inngått i 2005, og vår vurdering er derfor at det er på høy tid at det utarbeides og inngås en ny aksjonæravtale. Eierne har nå startet en prosess for å utarbeide ny aksjonæravtale. 6

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Generalforsamling. Så å si alle eierne møter ved ordfører på generalforsamling og bruker dermed den viktigste styringsmuligheten de har i et aksjeselskap. Møtene i generalforsamling gjennomføres i tråd med aksjeloven. Bedriftsforsamlingen. Bedriftsforsamlingen består av ti ordførere fra eierkommunene og fem ansattvalgte representanter. Aktiviteten i bedriftsforsamlingen kan betegnes som moderat. Vår kontroll av gjennomføring av møter i selskapets organer viser at generalforsamlingen velger leder og nestleder til bedriftsforsamlingen. Denne praksisen er i strid med aksjeloven, som sier at bedriftsforsamlingen skal velge leder selv. Eiermøtene. Eierne gir i stor grad sine signaler til selskapet gjennom uformelle eiermøter et par ganger i året, der hver eier er representert med flere representanter. Eiermøtene er en hensiktsmessig arena, som er egnet til å sikre god forankring for selskapets strategier i eierkommunene. Når eiermøtene i praksis blir en viktig arena for eierstyringen, mener revisjonen at eierne og selskapet bør vurdere behovet for å dokumentere eiermøtene bedre. Selskapets strategier. Selskapet, og særlig ved konsernledelsen, har siden 2011 gjennom utstrakt kontakt med eierne sikret at selskapets strategiske valg i stor grad er i tråd med eiernes forventninger. Selskapet vil i løpet av de kommende månedene fatte avgjørelser som får betydning for om de vil gå inn i en vindsatsning gjennom Sarepta AS. I første omgang må det fattes beslutninger om hvordan en eventuell satsing skal finansieres, og i neste omgang må selskapet ta stilling til konkrete investeringer. Dette er beslutninger med stor betydning for selskapet og eierkommunene. Denne selskapskontrollen viser at eierne per i dag er delt i spørsmålet om vindkraft er rett satsning for TrønderEnergi. Det er derfor avgjørende at alle eierkommunene setter seg grundig inn i beslutningsgrunnlaget for en eventuell vindsatsning, og forankrer kommunens synspunkt i politiske organer. Selskapet bør legge opp til utstrakt eierkontakt i forkant i denne prosessen, slik de har hatt praksis for de siste årene. Det er betryggende at selskapet legger til grunn absolutte krav om lønnsomhet før de vil fatte en investeringsbeslutning. Habilitet og interessekonflikter. Forvaltningslovens habilitetsregler medfører utfordringer for de ordførerne som sitter i styret og bedriftsforsamling. På grunn av sine verv kan de ikke delta i den politiske debatten om viktige saker for sine kommuner. Denne undersøkelsen viser at det har forekommet flere brudd på habilitetsreglene ved politisk behandling av saker som angår TrønderEnergi i eierkommunene. En av ordførerne som sitter i styret har brutt habilitetsreglene(melhus kommune) og syv av ordførerne i bedriftsforsamlingen har gjort det samme (ordførerne i Orkdal, Hemne, Frøya, Oppdal, Hitra, Malvik og Skaun). Habilitetsreglene må tolkes slik at de begrenser muligheten for de ordførerne som er medlem i styret eller bedriftsforsamling til å representere kommunen på generalforsamling. Etter vår vurdering innebærer det at bedriftsforsamlingen ikke kan fungere som et eierorgan, slik vi oppfatter at det gjør i dag. Etter vårt syn taler både hensyn til kompetanse og til habilitet mot styrer som langt på vei er sammensatt av politisk ledelse fra eierkommunene. I tillegg kommer de potensielle rollekonfliktene styremedlemmene kan komme opp i ved sin virksomhet i styret. Et eksempel kan være en ordfører for en kommune som vil få store inntekter fra eiendomsskatt ved etablering av kraftproduksjon i hans/hennes kommune. Da er det risiko for at styremedlemmer kan la hensynet til «sin kommune» påvirke en beslutning som bør tas utelukkende med 7

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi hensyn til selskapets beste. Slike interessekonflikter kan unngås om man velger styremedlemmer med mindre bånd til eierkommunene. Selskapets samfunnsansvar. Selskapet dokumenterer på et overordnet nivå at det ivaretar sitt samfunnsansvar, og at det arbeider med etikk, miljø, offentlighet og anskaffelser. Eierne er opptatt av at TrønderEnergi skal ivareta et samfunnsansvar, og de er fornøyd med hvordan selskapet ivaretar dette ansvaret. Intern kontroll og styring. TrønderEnergi har i all hovedsak etablert de styringssystemer som er forventet av et konsern på denne størrelsen, med jevnlig rapportering fra datterselskaper, en tilfredsstillende fullmaktstruktur og tilstrekkelige innkjøpsrutiner. Etter vår vurdering har derimot økonomistyringen vært mangelfull i nettselskapet. Konsernet har et opplegg for intern kontroll, som blant annet innebærer en controllerfunksjon på konsernnivå. Fordi konsernet har vært, og fremdeles vil være, i en periode med betydelig vekst, vil arbeidet med god intern kontroll og virksomhetsstyring bli stadig viktigere. Nettselskapets nøytralitet og funksjonelt skille Fordi nettselskapet driver monopolvirksomhet, krever energiloven at det skal være et skille mellom nettselskapets virksomhet og den konkurranseutsatte delen av konsernet. NVE er tilsynsmyndighet etter energiloven, og i denne delen av selskapskontrollen har vi basert oss på kommunikasjonen som har vært mellom TrønderEnergi og NVE. NVE har etter flere tilsyn gitt nettselskapet en rekke avvik, og en dagmulkt som løp over nesten et halvt år. De aktuelle avvikene strakte seg til sammen over en periode på tre år. Revisjonen er kritisk til at prosessen med å lukke avvikene har tatt så lang tid. NVEs kritikk har først og fremst vært rettet mot nettselskapet, men både konsernledelsen og konsernstyret har et overordnet ansvar for å påse at hele virksomheten er i samsvar med energiloven. TrønderEnergi tilfredsstiller i dag alle krav til funksjonelt skille og nøytralitet. Selskapet har etablert program for overvåking av nettselskapets nøytralitet i tråd med energilovens krav, og det har gjennomført opplæring i overholdelse av kravet til funksjonelt skille. Alle avvik fra NVE er nå lukket. Vårt syn er at både konsernledelsen og konsernstyret i dag tar disse forholdene på alvor, og at det legges stor vekt på at nettvirksomheten skal drives i samsvar med lovkrav. 8

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 1 Innledning... 11 1.1 Mandat og gjennomføring... 11 1.2 Kort om TrønderEnergi... 11 1.3 Kort om eierstyring i TrønderEnergi... 13 2 Undersøkelsesopplegget... 15 2.1 Problemstillinger... 15 2.2 Avgrensning og definisjoner... 16 2.3 Revisjonskriterier... 16 2.4 Metode for datainnsamling og analyse... 16 3 Den økonomiske utviklingen i TrønderEnergi... 18 3.1 Regnskapsmessig utvikling... 18 3.2 Krav til økonomisk avkastning og effektivisering... 22 3.3 Økonomiske effekter av nettfusjonen... 25 3.4 Revisjonens vurderinger... 29 4 Eierstyring og selskapsledelse... 32 4.1 Eiernes mål med eierskapet... 32 4.2 Hvordan utøves eierskapet?... 35 4.3 TrønderEnergis samfunnsansvar... 45 4.4 Strategier og strategiske prosesser... 48 4.5 Intern kontroll og styring... 54 4.6 Revisjonens vurderinger... 61 5 Nettselskapets nøytralitet og funksjonelt skille... 68 5.1 NVE-rapporterte avvik... 68 5.2 Hva gjør TrønderEnergi for å lukke de avvikene som NVE har påpekt?... 70 5.3 Hvordan sikrer Trønderenergi at kravene til funksjonelt skille og nøytralitet ivaretas?.. 72 5.4 Hvordan sikrer TrønderEnergi at kostnader ikke feilbelastes nettselskapet?... 73 5.5 Revisjonens vurderinger... 74 6 Konklusjoner... 76 Kilder... 78 Vedlegg 1: Høringssvar fra TrønderEnergi... 79 Vedlegg 2: Revisjonskriterier... 82 Vedlegg 3: Tabeller: økonomisk utvikling... 87 Vedlegg 4: Resultater fra spørreundersøkelse til eierne... 90 Vedlegg 5: Definisjoner... 107 Vedlegg 6: NVEs effektivitetsanalyse for TrønderEnergi... 108 Vedlegg 7: Uttalelse fra KS-advokatene om habilitet... 110 Vedlegg 8: Oversikt over styrer i døtre med mer... 115 9

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Figuroversikt Figur 1: Organisasjonskart for TrønderEnergi-konsernet... 12 Figur 2: Eierstyring i TrønderEnergi... 13 Figur 3 Inntektsutvikling. Kilde: TrønderEnergi... 19 Figur 4 Kostnadsutvikling. Kilde: TrønderEnergi... 20 Figur 5 Driftsresultat. Kilde: TrønderEnergi... 21 Figur 6 Utbytte til eierne. Kilde: TrønderEnergi... 22 Figur 7 De ti største tiltak i LØFTE. Realiserte tiltak gjelder tiltak rapport til konsernledelsen i budsjettprosessen 2013. Kilde: TrønderEnergi.... 25 Figur 8 Utviklingen i nettleien før og etter fusjonen. Nettleien eksklusiv avgifter, MVA og forbrukeravgift.... 27 Figur 9: I hvilken grad er din kommune som eier opptatt av at TrønderEnergi skal ivareta et samfunnsansvar / levere et stabilt og forutsigbart utbytte?... 33 Figur 10: I hvilken grad kan din kommunes eierskap i TrønderEnergi beskrives som langsiktig?... 34 Figur 11: Har din kommune konkret vurdert å selge sine aksjer i TrønderEnergi de siste to årene?... 34 Figur 12: Er det etablert praksis for at den som representerer kommunen i generalforsamling og på eiermøter orienterer din kommune om utviklingen i TrønderEnergi? (flere valg mulig) 36 Figur 13: Hvordan utøver din kommune sitt eierskap i TrønderEnergi? (flere kryss mulig)... 38 Figur 14: I hvilken grad vurderer du kompetansesammensetningen i dagens styre i TrønderEnergi som hensiktsmessig?... 41 Figur 15: I hvilken grad mener du som eier at følgende faktorer bør vektlegges ved sammensetning av styret i TrønderEnergi?*... 43 Figur 16: I hvilken grad er din kommune som eier fornøyd... 47 Figur 17: I hvilken grad er din kommune som eier fornøyd med hvordan styret og ledelsen i TrønderEnergi ivaretar eiernes ønsker om utbytte?... 50 Figur 18: I hvilken grad er du trygg på at satsningen på vindkraft er et godt valg for din kommune som eier?... 51 Figur 19: I hvilken grad er dette strategiske valget i tråd med din kommunes mål med eierskapet i TrønderEnergi?... 51 Figur 20: I hvilken grad er du tilfreds med informasjonen fra selskapet i forbindelse med satsingen på vindkraft?... 52 Figur 21: I hvilken grad er dere som eiere orientert om forretningsområdet TrønderEnergi Invest?... 53 Figur 22: I hvilken grad var dette forretningsområdet i tråd med din kommunes mål for eierskapet i TrønderEnergi?... 53 Figur 23: I hvilken grad er dere som eiere orientert om TrønderEnergis utenlandsengasjementer?... 53 Figur 24: I hvilken grad er disse engasjementene i tråd med din kommunes mål for eierskapet i TrønderEnergi?... 53 10

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi 1 Innledning 1.1 Mandat og gjennomføring Denne selskapskontrollen er gjennomført av Revisjon Midt-Norge IKS og Trondheim kommunerevisjon på oppdrag fra 20 av TrønderEnergis eierkommuner. 1 Kontrollen er gjennomført i tråd med kommunelovens regler om selskapskontroll, jf. kommuneloven. 77 nr. 5. Kontrollen ble igangsatt ved årsskiftet 2012/2013. En prosjektgruppe bestående av representanter for Revisjon Midt-Norge IKS og Trondheim kommunerevisjon utarbeidet i januar 2013 en prosjektskisse med mulige problemstillinger, datert 22.1.2013. De 20 kommunene ga i løpet av våren 2013 sin tilslutning til denne skissen, og bestilte gjennomføring av selskapskontrollen. Det ble også utarbeidet en prosjektplan, datert 21.8.2013, som i løpet av sommeren 2013 ble sendt kommunene til orientering. Selskapskontrollen er basert på den skissen kommunene har gitt sin tilslutning til, med de presiseringer som fremkom av den senere prosjektplanen. 1.2 Kort om TrønderEnergi TrønderEnergi AS er et energikonsern som per 31.12.2013 er eid av 24 kommuner i Sør- Trøndelag og Nordmøre Energiverk AS. Konsernet hadde per 31.12.2012 521 ansatte. Konsernets hovedkontor er på Lerkendal i Trondheim. TrønderEnergis virksomhet er ifølge vedtektene: å produsere, overføre, fordele og omsette energi å bygge og drive anlegg for slik virksomhet å delta i annen delvirksomhet i forbindelse med denne virksomheten, herunder annen forretningsmessig utnytting av anlegg og teknologi å eie og delta i andre selskaper innen rammen av virksomheten Selskapet ble etablert i 1950, og het den gangen Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk. Selskapet byttet i 1970 navn til Sør-Trøndelag Kraftselskap og i 1997 til dagens navn TrønderEnergi AS. Selskapet ble omdannet til et konsern i 1998 med TE Kraft og TE Nett som datterselskaper. Selskapet har etter konsernetableringen i 1998 gjennomført en rekke organisatoriske endringer med utskillelse av virksomheter i egne datterselskaper og etablering av nye selskaper. Konsernet består i dag av en rekke selskap som er organisert i tre forretningsområder, jf. figuren under. 1 Melhus, Orkdal, Trondheim, Rissa, Klæbu, Snillfjord, Agdenes, Hitra, Skaun, Hemne, Meldal, Midtre Gauldal, Frøya, Selbu, Malvik, Holtålen, Oppdal, Ørland, Åfjord og Osen. Bjugn og Roan ønsket ikke å delta i selskapskontrollen. Rennebu og Tydal var ikke eiere da kontrollen ble initiert, og ble derfor ikke involvert. 11

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Figur 1: Organisasjonskart for TrønderEnergi-konsernet Kilde: tronderenergi.no Figuren viser de tre forretningsområdene Energi, Nett og Marked. Forretningsområdet Nett drives ikke i konkurranse med andre aktører og er å anse som en monopolvirksomhet. Virksomheten er underlagt energiloven der det er krav om funksjonelt skille mellom nettvirksomheten og den øvrige delen av konsernet. En oversikt over styrer i datterselskapene ligger i vedlegg 8. 12

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi 1.3 Kort om eierstyring i TrønderEnergi Figuren under beskriver eierstyringen i TrønderEnergi: Figur 2: Eierstyring i TrønderEnergi Eiermøter Generalforsamling Valgkomite Bedriftsforsamling Valgkomite Konsernstyret Revisjonskomite TrønderEnergi AS Kilde: utarbeidet av revisor Generalforsamlingen er den øverste formelle myndighet i selskapet, og der eierne utøver sin myndighet. Generalforsamlingen velger ti representanter til konsernets bedriftsforsamling. Bedriftsforsamlingen er et særnorsk selskapsorgan som overtar noen av styrets oppgaver i selskap med over 200 ansatte, om ikke annet er avtalt for det aktuelle selskapet. Bedriftsforsamlingen i TrønderEnergi består av ti eiervalgte representanter og fem ansattvalgte. Bedriftsforsamlingens oppgaver er blant annet å velge styre og å føre tilsyn med styret. Styret i TrønderEnergi har vedtatt prinsipper for eierstyring og selskapsledelse i TrønderEnergi AS. Prinsippene bygger på anbefalingen fra Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES), med enkelte tilpasninger. Det fremgår av selskapets NUES-dokument at selskapet skal ha en valgkomite som skal bistå generalforsamlingen med valg til bedriftsforsamling og bedriftsforsamlingen med valg til styret. 13

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Eiermøtene er en uformell arena for møter mellom eierne og konsernstyre og konsernledelse. Eiermøtet er ingen formell institusjon etter aksjeloven. I TrønderEnergi er møtene fastsatt blant annet som ledd i den gjeldende aksjonæravtalen fra 2005. Aksjonæravtalen er en avtale mellom eierne, som i utgangspunktet ikke binder styret og konsernet, kun de eierne som er part i avtalen. Eiernes viktigste styringsredskap for konsernet er vedtektene og vedtak i generalforsamling. Styret i TrønderEnergi har oppnevnt et eget revisjonsutvalg (revisjonskomite), bestående av tre styremedlemmer. Revisjonsutvalget har regelmessige møter og gjennomgår konsernrapporter og regnskap før fremleggelse i styret. Utvalget har samarbeid med revisor. 2 2 Kilde: TrønderEnergis årsrapport for 2012. 14

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi 2 Undersøkelsesopplegget I dette kapittelet redegjør vi for undersøkelsens innretning og metode for datainnsamling. 2.1 Problemstillinger Mandatet fra eierkommunenes kontrollutvalg forutsatte en todelt innretting på denne kontrollen. I tillegg så vi behov for en generell redegjørelse for konsernets økonomiske utvikling. Den kommer først. Den andre delen retter seg i hovedsak mot eierne, eierstyringen og selskapets styringssystemer. Den tredje delen retter seg mot forholdet mellom konsernet og nettselskapet, og energilovens krav til funksjonelt skille og nøytralitet. I det følgende presenterer vi de problemstillingene vi har utarbeidet for undersøkelsen. Konsernets økonomiske utvikling Problemstilling: Har den økonomiske utviklingen i TrønderEnergi vært i samsvar med eiernes forventninger? Denne problemstillingen presenteres i rapportens kapittel 3. Eierstyring og selskapsledelse Hovedproblemstilling for denne delen av undersøkelsen er: Er eierstyring og selskapsledelse i TrønderEnergi i samsvar med gitte anbefalinger? Problemstillingen vil bli belyst ved å svare på følgende delproblemstillinger: Har eierkommunene tydelige målsettinger med sitt eierskap i TrønderEnergi? Utøver eierkommunene sitt eierskap i tråd med aksjelovens prinsipper og øvrige prinsipper for godt eierskap? Hvordan sørger eierne og selskapet for at virksomheten ivaretar sitt samfunnsansvar? Bidrar eierkommunene til å utvikle selskapets strategier, og har selskapets strategier reell forankring hos eierkommunene? Er det etablert styringssystemer som sikrer at konsernet aktivitet er hensiktsmessig i forhold til de krav og forventinger som er stilt til selskapet, og hvordan er etterlevelsen av disse? Disse problemstillingene besvares i rapportens kapittel 4. Funksjonelt skille og nøytralitet Hovedproblemstilling for denne delen av undersøkelsen er: Hvordan ivaretar TrønderEnergi kravene til funksjonelt skille og nøytralitet etter energiloven? Problemstillingen vil bli belyst ved å svare på følgende delproblemstillinger: Hva gjør selskapet for å lukke de avvikene som NVE har påpekt.? Hvordan sikrer TrønderEnergi at kravene til funksjonelt skille og nøytralitet blir ivaretatt? Hvordan dokumenterer TrønderEnergi at nettselskapet ikke blir feilbelastet kostnader som berører andre deler av virksomheten? Disse problemstillingene besvares i rapportens kapittel 5. 15

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi 2.2 Avgrensning og definisjoner Som problemstillingene skisserer, vil vi fokusere på utvalgte deler av TrønderEnergis virksomhet. Foruten den delen som omhandler krav til funksjonelt skille, vil vårt fokus i hovedsak være fra eierperspektivet. For å kunne besvare problemstillingene har vi likevel innhentet informasjon fra både morselskap og datterselskap. I beskrivelsen av konsernets økonomiske utvikling forholder vi oss i utgangspunktet til perioden 2009-2012. Ved beskrivelsen av prosesser ved valg til styret har vi forhold oss til prosessen før valget til inneværende periode (våren 2013), fordi det er denne prosessen sittende valgkomite har kjennskap til. Betegnelsen «kommunestyre» innbefatter også bystyret i Trondheim kommune. 2.3 Revisjonskriterier Kildene for revisjonskriterier for denne kontrollen er: aktuelt lovverk, som kommuneloven, forvaltningsloven, aksjeloven og energiloven med forskrifter anbefalinger for eierstyring og selskapsledelse fra KS og NUES rammeverket for internkontroll (Coso) 3 diverse økonomisk og juridisk teori Revisjonskriteriene er i sin helhet inntatt i vedlegg 2. 2.4 Metode for datainnsamling og analyse For å vurdere hvordan kommunene utøver sitt eierskap, har vi for det første sendt en strukturert spørreskjemaundersøkelse til alle de 24 eierkommunenes ordførere. Fordelen med en strukturert spørreskjemaundersøkelse er at respondentene får likelydende og entydige spørsmål, noe som gir sammenlignbare svar. Spørreskjemaet gir data som bidrar til å svare på problemstillingene 1 4. Av de 24 ordførerne som fikk undersøkelsen tilsendt, har 23 svart. 4 Noen av spørsmålene som ble stilt ordførerne om vindsatsningen var basert på upresise forutsetninger. Dette har resultert i at ett spørsmål er fullstendig utelatt fra rapporten. Resultatene fra de andre spørsmålene gir relevante opplysninger, og brukes på en forsvarlig måte i rapporten. Der ingen har valgt svarkategoriene «vet ikke» eller «annet, forklar» har vi utelatt disse kategoriene fra framstillingen. For å kunne gå mer i dybden på enkelte forhold ved eierstyringen, har vi gjennomført intervju med de fire største eierne. Vi har totalt gjennomført intervju med 24 informanter: Eierrepresentanter o Ordfører i Melhus kommune (og styremedlem) Jorid Jagtøyen o Ordfører i Orkdal kommune (og medlem i bedriftsforsamling) Gunnar Lysholm o Ordfører i Trondheim kommune (og medlem i bedriftsforsamling) Rita Ottervik o Ordfører i Rissa kommune Ove Vollan (telefonintervju) 3 COMMITTEE OF SPONSORING ORGANIZATIONS OF THE TREDWAY COMMISSION (Coso) er et anerkjent rammeverk for internkontroll. 4 Ordføreren i Bjugn ønsket ikke å svare på undersøkelsen. 16

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Leder av bedriftsforsamlingen Arnfinn Astad (telefonintervju) Styreleder Per Skjærvik Ansatterepresentantene i styret: Roger Harsvik, Karin Skogan Holm og Rune Olaisen (gruppeintervju) Konsernledelsen o Konsernsjef Ståle Gjersvold o Finansdirektør Olav Sem Austmo o Tidl. nettdirektør Knut Ivar Nyhaug Øvrige fra konsernet: o Konserncontroller o Innkjøpsansvarlig Fra TrønderEnergi Nett AS: o Tidl. konst. nettdirektør Ole Bjørn Nilsen o Innleid økonomikonsulent o En økonom med ansvar for inntektsrammen m.m. Valgkomiteen o Leder Arne L. Haugen o Michael Momyr o Berit Rian Andre o Konsernrevisor (PwC) o Gruppeintervju med utvalgte rådgivere i NVE Vi har i tillegg forespurt tidligere nettdirektør Snorre Fridèn Furberg om et intervju, men han ønsket ikke å stille. Alle intervju er dokumentert gjennom skriftlige referat som, med ett unntak, er verifisert av informantene. 5 Styremedlemmene som ikke er intervjuet, har besvart spørsmål på e-post (til sammen fem personer). Selskapskontrollen er basert på gjennomgang av en stor mengde dokumentasjon og regnskapsmateriale fra konsernet. Administrasjonssjef Helene Muri Skalmerås i TrønderEnergi AS har vært revisjonens kontaktperson for kontrollen, og har i tillegg til bistand med tilrettelegging og oversending av dokumentasjon besvart en rekke spørsmål per e-post. Utgangspunktet for beskrivelsen av konsernets økonomiske utvikling er gjennomgang av årsrapporter, reviderte årsregnskaper, data innhentet fra konsernet og intervjuer. Et fullstendig datagrunnlag er verifisert av selskapet, som dermed har bekreftet dets innhold. En foreløpig utgave av rapporten med våre vurderinger og konklusjoner ble sendt på høring til selskapet. Selskapets tilbakemelding ble drøftet i høringsmøte mellom selskapet og revisjonen. Selskapets høringssvar er i sin helhet vedlagt (vedlegg 1). Høringssvaret er vedtatt av styret i TrønderEnergi AS. Revisjonen har ikke gjort endringer av betydning i rapportens vurderinger eller konklusjoner som følge av høringssvaret. 5 Leder for bedriftsforsamlingen har ikke verifisert referatet. Vi har derfor ikke brukt informasjon fra dette intervjuet i rapporten. 17

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi 3 Den økonomiske utviklingen i TrønderEnergi I dette kapittelet besvarer vi denne problemstillingen: Har den økonomiske utviklingen i TrønderEnergi vært i samsvar med eiernes forventninger? Gjennomgangen er avgrenset til en overordnet vurdering av konsernets økonomiske utvikling ut fra økonomiske nøkkeltall, krav til økonomisk avkastning, tiltak for effektivisering og effekter av nettfusjonen. Den største økonomiske endringen for konsernet de siste årene er knyttet til oppkjøpet av Trondheim Energi Nett AS i 2010. Dette oppkjøpet ga betydelig endring i konsernets kapitalbalanse og økonomiske aktiviteter. For nettkundene er fusjonen av konsernets to nettselskaper i 2011 av særlig stor interesse fordi det fikk effekter for nettleien. I forbindelse med fusjonen ble det gitt signaler fra konsernledelsen om at det nye selskapet skulle effektiviseres og at dette skulle komme kundene til gode i form av lavere nettleie. Konsernet har for øvrig i sine strategier uttrykt at de skal ha en effektiv drift, ta ut synergieffekter og være et av de mest effektive nasjonale nettselskapene. For denne delen av undersøkelsen har vi utledet følgende overordnede kriterier: Selskapets økonomiske utvikling bør være i tråd med eiernes forventninger. Selskapet bør ha solid egenkapital. Selskapet bør levere utbytte i tråd med krav og forventninger fra eierne. Selskapet bør ha utnyttet synergiene ved nettfusjonen. Nettselskapet bør være blant landets mest effektive. 3.1 Regnskapsmessig utvikling 3.1.1 Kapitalbalansen: totalkapital, gjeld og egenkapital Utviklingen i selskapets totalkapital og egenkapital er i stor grad påvirket av at man har foretatt en rekke investeringer og finansielle transaksjoner siden 2009. Følgende forhold er av vesentlig betydning i denne sammenheng: oppkjøp av Trondheim Energi Nett AS, 2010 oppkjøp av 50 prosent av aksjene i Sarepta, 2011 salg av 15 prosent av aksjene i TE Nett til KLP, 2011 oppkjøp av Malvik Everk, 2012 oppkjøp nett og kraftsalgsvirksomheten fra Tydal kommune, 2012 I tillegg har konsernet bygd opp et kraftverk i Uganda, TronderPower Ltd, som kom i drift i 2010. Dette selskapet har en kapitalbalanse på 64,3 mill. US dollar. 6 6 Dette tilsvarer 358 mill.kr per 31.12.2012. Det fremgår av konsernregnskapet i 2012 at TrønderEnergi AS har stilt garantier for låneopptak på 41 mill.kr og pantsatt Ugandaselskapets eiendeler (370 mill.kr) overfor lånegiver Emerging African Infrastrukture Fund (jf. note 14). Selskapet aksjekapital utgjør 8,5 mill. USD, hvorav TrønderEnergi har en eierandel på 72 %. Denne er i TrønderEnergi AS bokført med 36 mill.kr (jf note 4). Det fremkommer videre i konsernregnskapet at konsernet har en langsiktig gjeld knyttet til aksjonærlån, banklån og annen gjeld vedrørende TronderPower Ltd på 213,6 mill.kr (jf konsernregnskap 2012, note 13). Av dette har TrønderEnergi AS (mor) et rentebærende aksjonærlån til TronderPower Ltd på 59,7 mill.kr. 18

Mill kr Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Endringen i konsernets kapitalbalanse ble spesielt stor i overgangen mellom 2009 og 2010. Økningen skyldes i stor grad oppkjøpet av Trondheim Energi Nett AS. Selve aksjeovertakelsen kostet konsernet nesten 900 mill.kr, i tillegg kom overtakelse av langsiktig gjeld. For å finansiere oppkjøpet fikk styrelederen i TE Nett fullmakt til å lånefinansiere oppkjøpet med inntil 1550 mill.kr. 7 Både konsernets totalkapital og gjeld har derfor økt betydelig etter dette, jf tabell 2 i tabellvedlegg. Regnskapene viser at konsernets totalkapital økte fra 4,6 mrd.kr i 2009 til 7,4 mrd.kr i 2012. Konsernet langsiktige gjeld ble nesten tredoblet i samme perioden, fra 1,2 mrd.kr til 3,4 mrd.kr, mens egenkapitalen hadde en svakere økning, fra 2,3 mrd kr i 2009 til 2,6 mrd kr i 2012. 3.1.2 Inntektsutvikling Konsernets hovedinntekter er knyttet til overføringsinntekter (nettleie) og energiomsetning, men konsernet har også en betydelig andel andre inntekter noe som fremgår av figuren under. 8 Utviklingen i konsernets inntekter 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2009 2010 2011 2012 Som figuren viser kommer hovedtyngden av konsernets inntekter fra energiomsetning og overføringsinntekter. Disse to inntektsstrømmene er i dag omtrent like store i konsernet. Andre inntekter Overføringsinntekter Energiomsetning Figur 3 Inntektsutvikling. Kilde: TrønderEnergi Konsernets samlede inntekter økte fra 986 mill.kr i 2009 til 1722 mill.kr i 2012. Dette tilsvarer en vekst på 75 prosent. Hovedtyngden av energiomsetningen gjelder TE Kraft. Denne inntekten sviktet noe siste år. Dette har kraftselskapet forklart med at bransjen var inne i en periode med nedadgående kraftpriser. Kraftselskapet opplyser i årsrapporten 2012 at de hadde en høyere produksjon i kwh enn året før, men siden prisfallet var større enn produksjonsøkningen, gikk omsetningen ned. 9 7 Styresak N09/2010 i nettselskapet. Styremøte 18.mai 2010. 8 Se tabellvedlegg, annen omsetning i figuren gjelder annen omsetning og annen driftsinntekter. 9 Datterselskapenes årsrapporter viser at om lag 91 prosent av konsernets energiomsetning gjelder TE Kraft. Selve omsetningen i kraftselskapet gikk ned fra 722 mill.kr i 2011 til 635 mill.kr i 2012. Samtidig fremkommer det at kraftselskapet fikk økt sin kraftproduksjon til 2546 GWh i 2012, noe som var 121 prosent over gjennomsnittlig produksjonskapasitet de ti siste årene gitt dagens anlegg. Kraftprisen i Midt-Norge ble på den andre siden redusert fra 37 øre per kwh i 2011 til 24 øre per kwh i 2012. Den økte energiproduksjon i resulterte derfor ikke til økt energiomsetning i kroner. 19

Mill kr Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Konsernets overføringsinntekter gjelder nettleieinntekter. Rammene for denne inntekten fastsattes av myndighetene 10 og vil derfor være en type inntekt som normalt vil gi en stabil inntektsstrøm for konsernet. Figuren viser betydelig økning i disse inntektene, der hovedøkningen kom mellom 2009 og 2010, og henger sammen overtakelsen av 95.000 nettkunder etter fusjonen med Trondheim Energi Nett AS. Fra før hadde Trønderenergi 26.700 nettkunder. 11 Figuren viser at også andre inntekter økte i perioden. Disse er knyttet til inntekter fra salg av bredbåndtjenester 12, omsetning i utland 13, markedstjenester og installasjonsvirksomheten. Fra konsernets virksomhet i Uganda var det per 31.12.2013 ikke utbetalt utbytte eller nedbetalt på det ansvarlige lånet ytt fra TrønderEnergi. Ifølge konsernledelsen skjedde den første utbetalingen til eierne i januar 2014. 3.1.3 Driftskostnader Utviklingen i konsernets driftskostnader henger sammen med både den generelle prisveksten i samfunnet og konsernets økte økonomiske aktiviteter, blant annet som nettoperatør. Dette fremkommer av figuren under som viser en markert kostnadsøkning mellom 2009 og 2010. I figuren er konsernets to største kostnadskomponenter, personalkostnader og kapitalkostnader (avskrivninger) skilt ut fra de Utviklingen i konsernets kostnader 1600 øvrige kostnadene. Se for øvrig 1400 1200 tabellvedlegg for nærmere 1000 spesifisering av de ulike 800 600 kostnadselementene. 400 Samlet vokste konsernets 200 0 driftskostnader fra 722 mill.kr i 2009 til 2009 2010 2011 2012 1357 mill.kr i 2012. Det er spesielt overføringskostnader/nettkostnadene, Andre kostnader Avskrivninger Personalkostnader varekjøp og personalkostnader som Figur 4 Kostnadsutvikling. Kilde: TrønderEnergi relativt sett øker mest for konsernet. Konsernets kapitalkostnader (avskrivninger) utgjør i kroner betydelige summer og er den posten som har den største økningen i absolutte tall. 3.1.4 Resultatutvikling og utviklingen for noen økonomiske nøkkeltall Figuren på neste side viser konsernets driftsresultat for perioden 2009-2012. Driftsresultatet økte jevnt frem til 2011, da konsernet oppnådde et resultat på 500 mill.kr, mens resultatet året etter var 365 mill. kr (se også tabell 5 i tabellvedlegg). 10 Det er NVE som fastsetter nettselskapets inntektsramme, noe som skjer årlig med utgangspunkt i nettselskapets rapportering på økonomi, tekniske forhold med mer. Nettariffen vil derfor være begrenset av NVE s inntektsrammer for selskapet. 11 Kilde: Årsmelding 2010 TE Trondheim Nett AS. 12 Loqal hadde driftsinntekter på 160 mill.kr i 2012, 136 mill.kr i 2011, 91 mill.kr i 2010 og 51 mill.kr i 2009. 13 Omsetning utlandet fremgår i note 2 i regnskapet og viser en omsetning på 69 mill.kr i 2012. 20

Mill.kr Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Driftsresultat Vi har også gått nærmere igjennom konsernets driftsresultater fordelt på 600 datterselskapene (jf tabellvedlegg). 500 Gjennomgangen viser at de fleste 400 datterselskapene kan vise til positivt 300 driftsresultat. Unntakene er TE Marked, 200 TE Invest og morselskapet. Best driftsresultat har TE Kraft med 322 mill.kr, 100 deretter TK Nett med 57 mill.kr. Negativt 0 2009 2010 2011 2012 driftsresultat i morselskapet henger sammen med konsernorganiseringen, der Figur 5 Driftsresultat. Kilde: TrønderEnergi morselskapet tar en stor del av felleskostnadene i konsernet. Ser vi bort fra morselskapet, er driftsresultatet svakest for TE Invest med minus 29 mill.kr. Samlet for fireårsperioden hadde dette selskapet et 14 driftsunderskudd på minus 66 mill. kr. For å gi en beskrivelse av konsernets økonomiske utvikling har vi også gjennomgått noen sentrale økonomiske nøkkeltall (se tabell 7 i tabellvedlegg). Disse er: egenkapitalprosent totalrentabilitet rentedekningsgrad driftsmargin likviditetsgrad 1 Egenkapitalprosenten sier noe om konsernets soliditet og er blant annet viktig for å kunne oppnå gunstige lånebetingelser. Ifølge konsernledelsen har bankene stilt krav om at den skal være minst 30 prosent. Egenkapitalprosenten har utviklet seg i negativ retning for konsernet, noe som henger sammen med at veksten i stor grad er finansiert med låneopptak. I 2009 hadde konsernet en egenkapitalprosent på nesten 50 % mens denne i 2012 er 35 %. Totalrentabiliteten viser konsernets lønnsomhet eller avkastning i forhold til den kapitalen som er investert i virksomheten. Konsernet oppnådde en totalrentabilitet på 4,9 i 2012. I forhold til 2009 er denne nå halvert. I vurdering av rentabilitet tar man normalt hensyn til rentabiliteten i bransjen og konjunkturmessige forhold. Bransjen har for tiden lave kraftpriser, noe som forklarer deler av den svake avkastningen. De to største selskapene i konsernet, TE Kraft og TE Nett har henholdsvis 11,2 og 2,2 i totalrentabilitet, slik at problemet med avkastningen er knyttet til nettselskapet og ikke kraftselskapet. Til sammenligning var totalrentabiliteten i 2012 for Hafslund ASA 3,5, BKK 5,8, NTE Holding AS 7 og Lyse Energi 9,5. 15 Rentedekningsgrad sier noe om i hvilken grad konsernet er i stand til å betjene rentekostnader. Jo høyere rentedekningsgrad, desto bedre er konsernet i stand til å betjene 14 Størrelsen på driftsunderskuddet er oppgitt av selskapet. Det opplyses i denne sammenheng at driftsunderskuddet for fireårsperioden er korrigert for de endringer i regnskapsprinsippene som TE Invest gjennomførte i 2010. 15 Kilde: Proff.no og selskapenes årsmeldinger. 21

Mill.kr Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi gjelden. Konsernets rentedekningsgrad var 4,7 i 2012. Anbefalt rentedekningsgrad for virksomheter er minimum i området 2 3. Driftsmarginen angir hvor stor del av hver salgskrone som blir igjen til dekning av renter og overskudd, og denne marginen har blitt noe svekket over tid. Driftsmargin for selskapet var i 2012 beregnet til 21,2 %, mens tilsvarende tall var 26,8 % i 2009. Likviditetsgrad 1 beregnes som omløpsmidler over kortsiktig gjeld og sier noe om TrønderEnergis evne til å betale kortsiktig gjeld. Denne bør minimum være 1. Vi har for 2012 beregnet denne likviditetsgraden til 1,1, men dette er uten eventuelle trekkrettigheter. Konsernledelsen opplyser at de har sikret tilstrekkelig likviditet i sin bankavtale med trekkrettigheter på inntil 450 mill.kr. Likviditeten styrer konsernet i forhold til omsetningen, som på undersøkelsestidspunktet utgjorde 59 prosent. I sum sier konsernets finansstrategi at likvide midler minimum skal utgjøre 20 prosent av konsernets omsetning. 3.2 Krav til økonomisk avkastning og effektivisering Krav til økonomisk avkastning og effektivisering av driften er utgangspunktet for eierskapet for flere av de større eierne. Forhold rundt dette ble blant annet behandlet da Trondheim kommune gikk inn i selskapet i 2008. 3.2.1 Utbyttepolicy på 3 % av verdijustert egenkapital Utbyttepolitikken ble endret da Trondheim kommune kom inn i selskapet. Bakgrunnen for det var å sikre eierne en stabil avkastning på minst tre prosent av den verdijusterte egenkapitalen. 16 For å tilfredsstille kravene om et stabilt utbytte ble det gjort vedtektsendringer og balansemessige endringer. Stabilt utbytte skulle sikres ved å øke den frie egenkapitalen. 17 170 160 150 152,3 158 161,2 163,2 165,7 140 130 120 110 100 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 6 Utbytte til eierne. Kilde: TrønderEnergi 16 Verdijustert egenkapital er for konsernet betydelig større en det som er den bokførte egenkapitalen i konsernet. Dette skyldes at kraftselskaper ofte har større underliggende verdier. Da Trondheim kommune kjøpte seg inn i TrønderEnergi var dette med utgangspunkt i en verdivurdering av selskapet (såkalt due diligence). Selskapets verdivurderte egenkapital er derfor mer lik de verdiene som Trondheim kommune la til grunn ved kjøp av sine aksjer. 17 Endringene gjaldt vedtektene der egenkapitalkravet ble redusert fra 50 % til 30 % som begrensing for utbetaling av utbytte. Samtidig skulle den frie egenkapitalen styrkes med 500 mill.kr ved å redusere bundne fond tilsvarende. Denne frie egenkapitalen skulle dermed komme opp i 800 mill.kr ved utgangen av 2008. Etter salg av aksjer til Trondheim kommune skulle den frie egenkapitalen bli 1,3 mrd.kr (bystyresak 72/08, Trondheim kommune). Trondheim kommunes forutsetning for kjøp av aksjene var 3 prosent stabilt årlig utbytte og skulle sikres ved konsernets frie egenkapital på 1,3 mrd.kr. 22

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Som det fremgår av figuren har utbetalt utbytte til eierne de siste årene ligget på mellom 152 166 mill.kr. Det er kun gjort prisnivåjusteringer av utbyttet. 3.2.2 Justering av konsernets utbyttepolitikk På grunn av utsikter til fortsatt lave strømpriser og forventning om lavere resultater fremover, bestemte styret å be administrasjonen om å ta en ny runde med eierne for å få justert utbyttepolitikken. Hvis ikke utbyttepolitikken ble justert, ville det ifølge konsernledelsen kunne gå ut over konsernets egenkapital og kredittrating. Det er viktig for konsernet å kunne oppnå en god kredittrating hos ratingbyråene. Målet for konsernet er at kredittvurdering skal være minst lik investment grade. 18 Med den tidligere utbyttepolitikken tilsa konsernets prognoser at ratingen ville synke til under investment grade i løpet av noen år, spesielt hvis investeringene knyttet til realisering av Målbilde 2020 19 skulle gjennomføres. God kredittrating er blant annet viktig for finansieringen av virksomheten og for å oppnå gunstige lånebetingelser. Forslag til ny utbyttepolitikk ble presentert for eierne i egne eiermøter før generalforsamlingen våren 2013. Styret sitt forslag var at utbyttet skulle justeres ned til det halve av dagens nivå, slik at en større andel av årsresultatet skulle kunne inngå som egenkapital i finansieringen av selskapets nye planer. Prognosen som ble presentert for eierne tilsa samtidig at de samlede utbetalinger til eierne over tid skulle tilbake til nivået før justeringen av utbyttepolitikken. Målsettingen var at nivået skulle nås innen 2020. Prognosen forutsatte en videre effektivisering av konsernet, kalt LØFTE-prosessen. Som en del av endringene i utbyttepolitikken ble konsernets kapitalstruktur endret. Den største endringen for eierne var å gjøre om deler av egenkapital til et ansvarlig obligasjonslån (fondsobligasjon). Dette ble gjort ved at: Utstedelse av et rentebærende ansvarlig evigvarende obligasjonslån på 850 mill.kr. 750 mill.kr av dette lånet tegnes av selskapets aksjonærer forholdsmessig etter eierandel. De resterende 100 mill.kr legges ut i markedet. Selskapets egenkapital settes ned med et beløp tilsvarende aksjonærenes tegning i ovennevnte ansvarlige obligasjonslån, det vil si 750 mill.kr. Ifølge selskapet vil endringene i kapitalstrukturen gi lavere bokført egenkapital, men den reelle soliditeten forblir som før, siden obligasjonslånet er en blanding av egenkapital og gjeld. Denne vil ligge som en buffer foran selskapets øvrige gjeld. Risikoen for obligasjonseier er at de løpende renteinntektene kan falle bort hvis konsernets rentedekningsgrad (kontantstrøm + rentekostnad/ rentekostnad) blir lavere enn 2. 18 Investment grade er det begrepet som kredittratingbyråene bruker om virksomheter med høy kredittvurdering. TrønderEnergi har en målsetting om at selskapet skal ha en kredittvurdering på minst BBB (jfr skalaen til Standard & Poor s og Fitch). På undersøkelsestidspunktet opplyser selskapet har de hadde en vurdering som var litt bedre enn BBB+. Konsernet har som mål at man som minimum skal ha en kredittrating på minimum BBB. 19 Konsernets langsiktige strategi, se mer i kap. 4.4.1 23

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Eierne ga sin tilslutning til styrets forslag til ny utbyttepolitikk 20 og omstruktureringen av konsernets kapitalbalanse på generalforsamlingen i mai 2013. Rent praktisk medfører dette at konsernutbyttet blir halvert fra og med regnskapsåret 2014. 3.2.3 Krav om effektivisering LØFTE prosessen En av forutsetningene for ny utbyttepolitikk var at konsernet samtidig ble effektivisert. Fra styret ble dette presentert som en sentral forutsetning for at eierne skulle godta lavere utbytte. I tillegg medførte lavere kraftpriser og derav svakere lønnsomhet større fokus på effektivisering av konsernet. I forbindelse med strategiarbeidet vedtok styret også at de tok mål av seg til å være en av de mest effektive energiselskaper i landet. Hvis dette skulle realiseres måtte konsernets overskudd styrkes med omlag 100 mill.kr. 21 Som en konsekvens av dette har konsernet igangsatt et større omstillingsprogram - kalt LØFTE - som har som økonomisk målsetting å redusere konsernets kostnader med 100 mill.kr årlig. Konsernets plan er at LØFTE skal gi full effekt innen utgangen av 2015. Ifølge konsernledelsen har omstillingsprogrammet også hatt fokus på å tydeliggjøre selskapsstrukturen. Bredbåndselskapet Loqal AS er solgt og virksomheten i TE Invest er lagt ned som forretningsområde. Konsernets kostnadsstruktur har blitt nærmere gjennomgått for å planlegge hvilke kostnader som kan kuttes. Det er blitt utarbeidet konkrete planer for disse kostnadskuttene og tiltakene har vært til drøfting med tillitsvalgte. Planen er at kostnadskuttene på 100 mill.kr skal være realisert frem til 2016. Figuren på neste side viser effekten av de ti største planlagte tiltakene i LØFTE prosessen. Størst enkelteffekt er knyttet til effektivisering av markeds- og kommunikasjonsavdelingen, men på selskapsnivå er flere av de store tiltakene knyttet til nettselskapet (TEN). Samlet medfører LØFTE prosessen at effektiviseringen i nettselskapet er planlagt til 43 mill.kr, hvorav 2 mill.kr skal tas ut i 2013, 14 mill.kr i 2014 og 27 mill.kr i 2015. Selve nedbemanningen ble drøftet med tillitsvalgte, som ble enig med konsernledelsen om rammene for LØFTE. Nedbemanningen skulle skje enten i form av sluttpakker, overgang til AFP eller som tilbud om videreutdanning. Både konsernstyret og bedriftsforsamlingen har gitt sin tilslutning til LØFTE. Ifølge konsernledelsen er avtaler med berørte ansatte allerede inngått. For selskapet medfører LØFTE en nedbemanning 22 med 68 årsverk innen 2015, hvorav 17 årsverk tas ut i 2013 og 24 årsverk i 2014. I nettselskapet vil effekten av LØFTE medføre en nedbemanning med 15 ansatte allerede innen utgangen av 2014. Ifølge konsernledelsen vil de inngåtte sluttavtalene stå for 60 mill.kr av besparelsene. 20 Styret vedtok ny utbyttepolitikk i styremøte 8.2.2013. Utdeling fra Trønderenergi skal bestå av to elementer: rentebetaling på ansvarlig lån og utbytte. 21 Konsernledelsen viser i denne sammenheng til en bransjeanalyse som de har fått utarbeidet, og som sier at konsernet må kutte kostnadene med 100 mill.kr hvis de skal bli blant en av landets mest effektive energiselskaper. 22 Nedbemanningen omfatter alle selskapene med unntak av TE Elektro og TE service, samt TrønderEnergi sitt selskap i Uganda som ikke er en del av LØFTE-prosessen. 24

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Figur 7 De ti største tiltak i LØFTE. Realiserte tiltak gjelder tiltak rapport til konsernledelsen i budsjettprosessen 2013. Kilde: TrønderEnergi. 3.3 Økonomiske effekter av nettfusjonen Nettselskapet er gitt konsesjon fra sentrale myndigheter og er en virksomhet som drives uten konkurranse, det vil si en monopolvirksomhet. Området er derfor strengt regulert av myndighetene og følges opp av NVE 23. Selskapet får sin årlige inntektsramme fastsatt av NVE. Nettleien som selskapet kan ta vil derfor være begrenset av denne inntektsrammen. Får selskapet inn mindre eller mer i nettleieinntekter enn det myndighetene har fastsatt, må dette reguleres inn i neste periode. Saldo for mer- eller mindreinntekt blir fulgt opp av NVE. 24 Den økonomiske reguleringen av området er fra myndighetene sin side lagt opp slik at hvis nettselskapene klarer å effektivisere driften, vil gevinsten bli delt mellom eierne og abonnentene. Forutsetningen er at nettselskapene drives effektivt i forhold til bransjegjennomsnittet. Eventuelle økonomiske gevinster for effektiv drift blir fordelt med 60 prosent på eierne og 40 prosent på nettkundene. Både eierne av nettselskaper og nettkunder vil derfor tjene på at selskapene drives effektivt. I dette kapitlet har vi i forbindelse med fusjonen mellom TrønderEnergi Nett AS og tidligere Trondheim Energi Nett AS, gjennomgått selskapenes effektivitet før og etter fusjonen, effekten fusjonen fikk på nettleien og bakgrunnen for den såkalte harmoniinntekten. Konsernledelsen signaliserte at fusjonen kun ville bety en mindre nettleieøkning for kundene i Trondheim, mens distriktskundene ville tjene på fusjonen. Samtidig ble trondheimskundene beroliget med at 23 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE regulerer nettselskapene økonomisk gjennom fastsettelse av årlige inntektsrammer. Inntektsrammene setter øvre begrensing på hvor mye selskapene kan ta betalt for overføring av elektrisk kraft. Formålet med reguleringen er at nettet som benyttes til overføring av elektrisk energi skal driftes, utnyttes og utvikles på en samfunnsmessig rasjonell og effektiv måte. 24 For eksempel hadde begge selskapene som fusjonerte mindreinntekter på saldoen før fusjonen mellom TrønderEnergi Nett AS og Trondheim Energi Nett AS. Denne mindreinntekten måtte til fordeling i nettleien for alle kundene i det nye nettselskapet. 25

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi nettselskapet skulle ta ut synergieffekter og effektivisere driften slik at nettleien over tid skulle bli blant landets laveste. 25 3.3.1 Effektivitet før og etter fusjonen Effektivitetsforskjeller mellom landets nettselskaper beregnes årlig av NVE. Dette skjer i forbindelse med at NVE fastsetter de årlige inntektsrammene for nettselskapene. Nettselskapene er årlig pålagt å rapportere tekniske og økonomiske data til NVE, såkalt erapp. 26 På bakgrunn av innrapporteringen til NVE, utarbeider NVE effektivitetsanalyser. Disse analysene viser følgende: Trondheim Energi Nett AS hadde en effektivitet over bransjegjennomsnittet i 2009. Selskapet oppnådde en score på 109 prosent i NVEs effektivitetsanalyse. TrønderEnergi Nett AS hadde en effektivitet under bransjegjennomsnittet i 2009. Selskapet oppnådde en score på 94 prosent i NVEs effektivitetsanalyse. Det fusjonerte nettselskapet hadde en effektivitet over bransjegjennomsnittet i 2011. For distribusjonsnettet oppnådde de en score på 102 prosent og for regionalnettet 128 prosent. Det fusjonerte selskapet oppnådde lavere effektivitetsscore i 2012 enn året før. For distribusjonsnettet oppnådde de en score på 86 prosent og for regionalnettet 102 prosent. NVEs effektivitetsmålinger er nærmere gjennomgått i vedlegg 6. Konsernledelsen mener at man i vurderingene av effektiviteten mellom nettområdene bør ta hensyn til at nettet i Trondheim er et sentralt bynett, og derfor kan drives langt billigere enn nettet fra det opprinnelige TrønderEnergi-området. I Trondheim var nettet mer systematisk drevet med forankring i tydelige arbeidsprosesser, fordi nettet ble drevet av en større, sentralisert organisasjon. I distriktet var det mindre system og mer individuelt handlingsrom, fordi det passet bedre til strukturen der. Det innebærer ikke at det ene nettet ble drevet bedre enn det andre, men de ble drevet på ulike organisatoriske måter. Ifølge konsernledelsen er det i deres interesser at også nettselskapet drives effektivt. Interessene i nettselskapet ligger i det forretningsmessige og muligheter for avkastning. Myndighetenes regulering av nettet er utformet slik at det er incentiver til effektiv drift. Når nettselskapet effektiviserer gir dette økt utbytte for eiere, men også lavere nettleie for kunder. 3.3.2 Effekter på nettleien av nettfusjonen En konsekvens av nettfusjonen var at selskapet overfor like kundegrupper må operere med samme vilkår ved fastsettelse av nettariff. Dette følger av energiloven med forskrifter. Fra konsernledelsen ble det derfor signalisert at effektene for nettkundene i distriktene ville være 25 Jamfør presseskriv fra konsernet 16.9.2009, 20.5.2010, årsrapport 2010, Lysglimt nr 1 2011, samt at signalene også er gitt i en rekke oppslag i Adressa der konsernledelsen er intervjuet. 26 Rapporteringen til NVE skjer i Erapp. I Erapp gir nettselskapene en mer spesifikk økonomisk rapportering av virksomheten enn det som fremkommer i årsrapportene, og det skilles her mellom kostnader som gjelder nettsegmentene og øvrig virksomhet. Det skilles videre mellom kostnader som berører distribusjonsnettet ut til sluttbruker og regionalnettet som er et overliggende nett mellom regionene. 26

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi en nedgang i nettleien, mens kundene i Trondheim og Klæbu ville få en beskjeden økning. Målet med nettfusjonen var å få til mer effektiv drift av nettet og at man som selskap skulle være i front blant de mest effektive nettselskapene i Norge. Dette skulle på sikt gi nettkundene ennå lavere nettleie. Konsernledelsen flagget også at man med nettfusjonen hadde muligheter til å få tatt ut synergieffekter mellom selskapene, og at dette over tid skulle kunne gi lavere nettleie for alle nettkundene. Figuren viser utviklingen i nettleien for nettselskapene i perioden 2006 2014. Beregningen av nettleie gjelder for husholdninger med et energiforbruk på 20.000 kwh og er eksklusiv mva og forbrukeravgift. Tall for 2014 inkluderer den varslede nettleieøkningen gjeldende fra 1.1.2014 med 4,8 øre per kwh. Denne økningen har sammenheng med at TE Nett fikk økt sin inntektsramme for 2013 med en harmoniinntekt som en følge av nettfusjonen. øre per kwh 35 30 25 20 15 10 5 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Trondheim/Klæbu TE Nett Figur 8 Utviklingen i nettleien før og etter fusjonen. Nettleien eksklusiv avgifter, MVA og forbrukeravgift. Figur 8 viser at nettleien før fusjonen var betydelig høyere i distriktsnettet enn i Trondheim/Klæbu. Bakgrunnen for forskjellene er blant annet at et distriktsnett har lengre nettstrekninger i meter per kunde enn et bynett. Kostnaden med driftsorganisasjon og driftssystemene blir også dyrere for distriktsnett siden de har færre kunder å fordele utgiftene på. Sammenslåingen av nettselskapene til et selskap medførte at nettleien ble lik i hele nettselskapet. Konsekvensene for nettkundene av sammenslåingen av nettselskapene har vi beregnet 27 til følgende (gjelder nettleie eksklusiv mva og forbrukeravgifter, forbruk 20000 kwh): 828 kroner i årlig nettleieøkning for nettkunder i Trondheim/Klæbu 988 kroner i årlig nettleiereduksjon for nettkunder i distriktet Konsernsjefen opplyser at de ikke tar mål av seg å ha landet laveste nettleie, men at nettselskapet skal være ett av landets mest effektive nettselskaper. Han mener det er viktig å skille mellom effektivitet i driften av nettselskapet og nivå på nettleia. Målet for selskapet er uansett at nettdriften skal være samfunnsøkonomisk lønnsom, ikke at nettleia skal være lavest 27 Beregningene er gjort med utgangspunkt i gjennomsnittlig nettleie før og etter fusjonen av nettselskapene 1.1.2011 for perioden 2006 2013. Effekten av nettleieøkningen i 2014 er holdt utenfor da dette er en egengangseffekt som følge av tildelt harmoniinntekt. 27

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi mulig. Lavere nettleie vil være en konsekvens av effektiv drift, men kan ikke være et mål i seg selv. Sentrale myndigheter ønsker en jevnere nettleie og mest mulig effektiv drift, og det er de målene som konsernet jobber etter. Det er i det perspektivet man må se på utviklingen i nettleia etter nettfusjonen med TE Nett Trondheim. Ifølge konsernsjefen er signalene fra eiermøtene at konsernet skal drive forretningsmessig, effektivt og lønnsomt. Han legger også til at sentrale myndigheter gir incentiver for å drive mest mulig effektiv. Jo mer effektive selskapet er, jo lavere blir nettleia relativt sett og jo mer lønnsomt blir selskapet. Konsernsjefen opplyser også at han er kjent med at det i forbindelse med fusjonsprosessen kom uttalelser som kunne gi grunn til å forvente lavere nettleie enn hva som er realiteten. Konsernets styrende organer har imidlertid aldri vedtatt noe mål for nivået på nettleia. 3.3.3 Effekter på nettariffen Nettleien for kundene er bygd opp av et fastbeløp og et energiledd (pris etter forbruk kwh). Bakgrunnen for fastleddet er at nettselskapet vil ha høye faste kostnader og har behov for stabile inntekter. Strømforbruket vil kunne variere og energileddet vil ikke være tilstrekkelig til fullt ut å dekke de faste kostnadene i nettet. Nettselskapene kan derfor operere med et fastledd, selv om dette kan gi uheldige signaler til husholdningene i forhold energiforbruk. Myndighetene (NVE) har signalisert at for å oppnå effektiv utnyttelse og utvikling av nettet er det viktig at tariffene er størst mulig grad nøytrale, og i minst mulig grad påvirker løpende produksjon eller forbruk. Tabellen viser effektene på nettariffen for vanlige husholdninger i nettselskapet før og etter fusjonen. Tabell 1 Nettariff for vanlige husholdninger før og etter fusjonen. (Fastledd/energiledd eksklusiv avgifter ). 2010 2011 2014 TEN (distriktskommune) Kr 2000/16,6 øre per kwh Kr 1300/ Kr 1675/ TENT (Trondheim/Klæbu) Kr 900/12,8 øre per kwh 17,4 øre per kwh 26,25 øre per kwh Kilde: NVE og TE for 2014 - tariff: NEH-L Hovedsikring mindre eller lik 63A ved 230V eller 40A ved 400V Av tabellen fremgår det at effekten for nettariffen ble en justering av både fastleddet og energileddet. Fastleddet som for kundene i Trondheim/Klæbu økte fra 900 kr til 1300 kr, mens fastleddet for kundene i distriktskommunene gikk ned fra 2000 kr til 1300 kr. Energileddet ble justert opp for begge gruppene, men da mest for kundene i Trondheim. For 2014 er både fastleddet og energileddet justert opp, noe som skyldes tildelt harmoniinntekt etter fusjonen, samt at Statnett har varslet at sentralnettariffen vil stige betydelig i årene framover. 3.3.4 Effekter på inntektsrammen etter tildelt harmoniinntekt Når to nettselskaper fusjonerer, får de til sammen en mindre inntektsramme enn de ville ha fått hver for seg. Det skyldes at de etter fusjonen kommer dårligere ut av de analysene NVE legger til grunn for fastsetting av inntektsrammene. For å bøte på dette, og for å gi nettselskapene incentiver til å fusjonere, tildeles de en såkalt harmoniinntekt. Harmonieffekten fastsattes av NVE som en engangskompensasjon, og blir et tillegg til inntektsrammene. Det betyr at det fusjonerte nettselskapet får anledning til å hente større inntekter enn det ville ha gjort uten harmoniinntekten, noe som igjen betyr økt nettleie for kundene. Harmoniinntekten beregnes normalt to år etter sammenslåingen av selskapene. 28

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi I forbindelse med fusjonen av selskapene opplyste konsernet at de forventet en harmoniinntekt på 85 mill.kr. Beregningene den gang var basert på det regelverket som eksisterte i 2010. Høsten 2012 foretok NVE betydelige endringer i modell for beregning av inntekstramme og harmoniinntekt. I NVEs brev datert 17.desember 2012 er harmoniinntekten for selskapet beregnet til 319,5 mill.kr. Denne blir lagt på nettselskapets inntektsrammer i sin helhet for 2013 og får konsekvenser for størrelsen på nettselskapets mindreinntekter i 2013. Selskapet må som følge av mindreinntektene fremme en plan for hvordan denne skal innhentes over nettleie. Kravet er at mer/mindreinntekten over tid skal balansere og at den fremover ikke skal utgjøre mer enn +/- 25 prosent inntektsrammen, en regelendring som ifølge nettselskapet blir gjort gjeldende fra og med 2015. Nettselskapet kan innhente harmoniinntekten over flere år, men opplyser til revisjonen at de har valgt å innhente denne i løpet av 2015. Bakgrunnen for dette skal være av hensyn til regelendringen om størrelsen på mer/mindreinntekt og at selskapet fremover forventer en generell økning av nettleien for kundene i årene som kommer. Dette følger blant annet av statlige investeringsplaner i nettet og at nettselskapene er pålagt å investere i nye nettmålere (AMS) som skal plasseres ut hos kundene. Avviket mellom nettselskapets beregninger av nettleien og NVEs beregninger av nettleien har selskapet forklart med følgende: +73 mill.kr som følge av modellendringer gjelder de forutsetninger som NVE legger inn i DEA modell 28 ved beregning av faktisk tap som nettselskapet får ved en fusjon av to selskaper -4 mill.kr som følge av endret avkastningskrav +164 mill.kr som følge av at beregningsperioden økes fra 10 til 30 år. Revisjonen har undersøkt nærmere bakgrunnen for disse avvikene i beregning av harmoniinntekten med NVE. NVE opplyser at modellen som beregnet effektivitetstapet ble endret i 2012 og at lengden på tiden kompensasjon innvilges ble økt fra 10 30 år. Forslaget til modellendring ble sendt på høring i juni 2012, og vedtatt i november 2012. Videre opplyser NVE at i 2010 forelå det en annen modell og beregningsperiode, og det kan godt hende at 85 mill.kr var et godt estimat basert på den modellen. Det forelå heller ingen indikasjon på at NVE skulle endre harmoniinntektsberegningen i 2010. 3.4 Revisjonens vurderinger Trønder Energi AS har siden 2009 vært igjennom en periode med betydelig vekst i antall ansatte og omsetning. Overtakelse av Trondheim Energi Nett AS medførte at konsernets økonomiske aktiviteter ble omtrent fordoblet, mens antall nettkunder ble mer enn firedoblet. Denne veksten var lånefinansiert, noe som medførte svekkelse av konsernets egenkapitalandel. Selv om oppkjøpet av Trondheim Energi Nett reduserte konsernets egenkapitalandel, har konsernet etter vår vurdering fortsatt en tilfredsstillende egenkapitalandel med om lag 35 prosent. Per dags dato ligger konsernet godt innenfor den egenkapitalmarginen som långiver har stilt til konsernet. 28 En modell for effektivitetsanalyse, se vedlegg 6. 29

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Vi har ikke gjort noen nærmere vurdering av risikoen knyttet til oppkjøpet av nettselskapet, men normalt regnes risikoen knyttet til nettvirksomheten som lav. Dette er en monopolvirksomhet der inntektsrammen fastsettes årlig av sentrale myndigheter ved NVE. NVE innrømmer nettselskapene muligheten til en begrenset avkastning, men dette forutsetter etter vår vurdering at virksomheten har fokus på effektiv drift. Revisjonen registrerer i denne sammenheng at avkastningen til nettvirksomheten var relativt svak i 2012. Nettselskapet har imidlertid hatt utfordringer med datasystemene siste år, noe som har svekket mulighetene for å ta ut synergieffekter. Revisjonen ser imidlertid positivt på at selskapet nå har iverksatt tiltak for å effektivisere nettvirksomheten gjennom LØFTE. Konsernets virksomhet i TrønderEnergi Invest AS har vært lite lønnsom. Konsernet har foretatt en del investeringer i nyetablerte virksomheter, noe som etter vår vurdering har vært risikofylt og lite lønnsomt. Det at selskapet nå har valgt å avvikle dette som eget forretningsområde, ser vi på som riktig ut fra svak lønnsomhet over flere år. Av de øvrige delene av virksomheten merker vi oss at konsernets kraftselskap (Trønder Energi Kraft AS) kan vise til god avkastning. Denne delen av virksomheten vurderes til å være lønnsom for konsernet, men er avhengig av markedsprisene på kraft. På grunn av høye faste kostnader innen kraftproduksjon blir denne delen av virksomheten lett følsom overfor varierende kraftpriser. Samlet oppnådde konsernet en betydelig svakere avkastning (totalrentabilitet) i 2012 sammenlignet med perioden 2009-2011. Dette skyldes dels svak avkastning i nettvirksomheten og lavere kraftpriser i 2012. Vi mener konsernets lønnsomhet var for dårlig i 2012, og ser det som positivt at konsernet nå har iverksatt tiltak for å effektivisere driften gjennom tiltaket LØFTE. Utbetalt utbytte til eierne har vært stabilt i perioden og i samsvar med utbyttekravet fra eierne. Redusert utbytte er dels begrunnet med lavere lønnsomhet i næringen på grunn av lavere kraftpriser siste år og fremtidige forventinger. At man nå har fått eierne med på å redusere utbyttet i en periode, ser vi også i sammenheng med at konsernet har behov for å bygge egenkapital i forbindelse med en eventuell utbygging av vindkraft i egen regi. Med de investeringsplaner som selskapet har, mener vi dette vil være nødvendig for å opprettholde kravet til egenkapital. Forutsetningen om redusert utbytte gjelder i en overgangsfase. Planen er at denne skal opp på tidligere nivå innen 2020. Konsernet signaliserte at nettfusjonen ville medføre lavere nettleie for distriktskundene og en mindre nettleieøkning for kundene i Trondheim/Klæbu. Økningen i nettleien for kundene i Trondheim/Klæbu skulle begrenses ved at det nye nettselskapet tok ut synergieffekter. Revisjonen kan ikke se at dette ble effekten av fusjonen. Vi mener det er spesielt viktig at tiltaket LØFTE følges opp i nettselskapet. Samtidig er revisjonen innforstått med at sammenslåingen av nettselskapene var (og er) ønskelig fra nasjonalt hold, blant annet for å få etablert mer effektive og robuste nettselskaper. For nettabonnenter i bylignende strøk vil dette medføre høyere nettleie, mens distriktsabonnentene får lavere nettleie. Dette er en ønsket politikk fra sentrale myndigheter. NVE innrømmer også nettselskapene en betydelig kompensasjon gjennom den såkalte harmoniinntekten, dette for å oppmuntre til sammenslåinger av nettselskaper. For kundene medfører harmoniinntekten økt nettleie, noe 30

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi som selskapet varslet høsten 2013. Revisjonen registrerer i denne sammenheng at de samtidig varslet at kundene ikke kunne forvente lavere nettleie de nærmeste årene på grunn av kostnader knyttet til nyinvesteringer i nettet. 31

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi 4 Eierstyring og selskapsledelse I dette kapittelet svarer vi på om eierstyring og selskapsledelse i TrønderEnergi er i samsvar med gitte anbefalinger. I de følgende delkapitlene 4.1 til 4.5 presenterer vi data for å besvare de ulike delproblemstillingene. Våre vurderinger følger i kapittel. 4.6. 4.1 Eiernes mål med eierskapet Her følger data om følgende delproblemstilling: Har eierkommunene tydelige målsettinger med sitt eierskap i TrønderEnergi? En kommune som skal være en bevisst og aktiv eier, må ha et tydelig, avklart forhold til hva slags mål de har med eierskapet i ulike selskaper. KS anbefaler at alle kommuner foretar en politisk gjennomgang av virksomhet som er organisert som selvstendige rettssubjekter gjennom utarbeidelse av en eiermelding. Eiermeldingen bør gjennomgås og eventuelt revideres hvert år i kommunestyret. Eiermeldingen bør inneholde minimum tre hovedpunkter: 1. oversikt over kommunens virksomhet som er lagt i selskaper og samarbeid 2. politisk (prinsipper for eierstyring og juridiske styringsgrunnlag knyttet til de ulike selskapsformene) 3. formålsdiskusjon og vedtektstrategier for det enkelte selskap Oppsummert er kriteriet for denne delen av undersøkelsen: Alle eierkommuner bør ha klare og tydelige mål med sitt eierskap i TrønderEnergi, og målene bør fremgå av kommunale eierskapsdokumenter. 4.1.1 Eierkommunens mål med eierskapet i TrønderEnergi Av de 23 ordførerne som deltok i spørreundersøkelsen, svarer 17 at deres kommune har et tydelig mål med eierskapet i TrønderEnergi. Fire svarer nei, to er usikre. For 14 av kommunene er målet med eierskapet nedfelt i kommunale eierskapsdokumenter (eiermeldinger m.m.). 29 Vi har også spurt ordførerne om hva som er deres kommunes hovedmål med eierskapet i TrønderEnergi. Svarene kan i hovedsak deles inn i følgende to kategorier, eller kombinasjoner av disse: 1. Sikre lokalt eierskap til viktige samfunnsoppgaver, herunder - sikre stabil og sikker kraftforsyning - bidra til nærings- og samfunnsutvikling - sikre trønderske arbeidsplasser - sikre lav nettleie 2. Sikre stabil avkastning på investert kapital gjennom utbytte De fleste som har svart på dette spørsmålet vektlegger forhold som hører under kategori 1 tyngst, men noen er tydelige på at eierskapet først og fremst er finansielt motivert. 29 Se vedlegg 4 spørsmålene 6 og 7. 32

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Intervju med de fire største eierne (Melhus, Orkdal, Trondheim og Rissa) bekrefter at det er ulikheter mellom kommunene i hvordan de ser på sitt eierskap. Orkdal kommune gir uttrykk for en noe mer finansiell orientering enn de tre andre. Dette kommer til uttrykk blant annet ved at de stiller klarere krav til utbytte over et visst nivå, som de vurderer som en forutsetning for fortsatt eierskap. De vurderer også å foreslå ekstraordinært utbytte i en fase der selskapet jobber for å bygge egenkapital. Bortsett fra dette tyder intervjuene på at det først og fremst er eiere med mindre aksjeposter som i langt større grad er opptatt av utbytte enn av å utvikle selskapet. Det er også noen variasjoner mellom eierne i hvordan de ser på TrønderEnergis rolle som regional aktør. Intervjuene tyder på at noen eiere for eksempel ønsker at TrønderEnergi i stor grad skal bidra til lokal næringsutvikling, mens andre eiere ser på dette som en mindre naturlig del av TrønderEnergis virksomhet, og vil at TrønderEnergi skal konsentrere sin virksomhet om kjerneoppgavene. TrønderEnergis rolle som regional næringsutviklingsaktør er blant de forholdene som reguleres i aksjonæravtalen fra 2005. Avtalen sier at eierne skal vurdere opprettelsen av et næringsfond. Dette fondet ble aldri realisert, men TrønderEnergi har drevet investeringsvirksomhet gjennom datterselskapet TrønderEnergi Invest. Som nevnt i kapittel 3 har denne delen av virksomheten gått med tap de siste årene, og er nå lagt ned som eget forretningsområde. Se mer om eiernes syn på forretningsområdet i kapittel. 4.4.3. Rissa er en av kommunene som er i ferd med å selge seg ned, men de ønsker å beholde omtrent halvparten av aksjene i tillegg til obligasjonslånet. Etter dette nedsalget vurderer også Rissa sin posisjon som langsiktig. Felles for alle de fire største eierne er dermed at de ser langsiktig på sitt eierskap i TrønderEnergi, og at de vil bidra til å utvikle selskapet til det beste for fremtiden. Alle aksepterte derfor endringene i utbyttestruktur, og ifølge intervjuene hadde endringene god forankring i de respektive kommunestyrene. Vi har stilt ordførerne to spørsmål for å måle hva de er mest opptatt av: samfunnsansvar eller utbytte. Figur 9: I hvilken grad er din kommune som eier opptatt av at TrønderEnergi skal ivareta et samfunnsansvar / levere et stabilt og forutsigbart utbytte? Figuren viser at 19 ordførere svarer at de i stor eller svært stor grad er opptatt av at TrønderEnergi skal levere et stabilt og forutsigbart utbytte, mens 18 i stor eller svært stor grad er opptatt av at TrønderEnergi skal ivareta et 33

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi samfunnsansvar. Med andre ord vektes disse forholdene totalt sett omtrent likt. To eiere uttrykker at deres kommune i liten grad er opptatt av stabilt og forutsigbart utbytte, men ingen er i liten grad opptatt av samfunnsansvaret. Ordføreren i Trondheim sier i intervju at på grunn av forventningene om lave strømpriser og selskapets behov for egenkapital, har de gått bort fra sitt opprinnelige avkastningskrav på 3 prosent og akseptert selskapets forslag til ny utbyttepolitikk. 4.1.2 Er kommunene langsiktige eiere? Kommuner har flere særtrekk som eiere. Et av dem er at lederne står på valg hvert fjerde år, og at det kan få konsekvenser for kommunens syn på selskapene de har eierinteresser i. Også andre forhold enn politisk skifte kan gjøre at kommunene som eiere ser behov for å endre sin målsetning for eierskapet. For eksempel kan en presset kommuneøkonomi aktualisere behov for å selge aksjer. Dette kan være krevende å forholde seg til for styre og ledelse i kommunalt eide selskaper. Derfor har vi spurt eierne om de vurderer sitt eierskap som langsiktig. Figur 10: I hvilken grad kan din kommunes eierskap i TrønderEnergi beskrives som langsiktig? Figuren viser at 14 av de 23 ordførerne i stor eller svært stor grad vurderer sin kommunes eierskap som langsiktig, mens ni ordførere vurderer sin kommunes eierskap som mindre langsiktig. Med andre ord er det sprik mellom de ulike eierne i hvordan de vurderer sitt eierskap, og langt fra alle har et like langsiktig syn på det. Figur 11: Har din kommune konkret vurdert å selge sine aksjer i TrønderEnergi de siste to årene? Figuren viser at 8 kommuner har vurdert å selge hele eller deler av sin aksjepost. Halvparten av dem har vurdert å selge alle. Det bekrefter at det er store variasjoner mellom eierne. Som nevnt over ser alle de fire største eierne på sitt eierskap som langsiktig. Seks kommuner samarbeider for tiden om å selge deler av sine aksjer i TrønderEnergi. Det er Agdenes, Holtålen, Malvik, Snillfjord, Midtre Gauldal og som nevnt Rissa. Til sammen utgjør dette omtrent 14,39 prosent av aksjene i TrønderEnergi. 30 30 Kilde: Samordnet tilbud fra Pareto Securities AS til TEs eierkommuner, datert 14.08.2013. 34

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi 4.1.3 Kommunenes eiermeldinger Spørreundersøkelsen til ordførerne viser at 15 av 23 kommuner har vedtatt eiermeldinger som omhandler alle selskap kommunen har eierandeler i, og ytterligere to kommuner har eiermeldinger under utarbeidelse. 31 Fem av kommunene behandler eiermeldingen årlig i kommunestyret, mens åtte kommuner kun behandler den en gang i kommunestyreperioden. På spørsmål om kommunen har vedtatt retningslinjer for hvordan de skal utøve eierskap i eksterne selskaper, svarer 14 av 23 kommuner at de har det. 4.2 Hvordan utøves eierskapet? I dette kapittel svarer vi på denne delproblemstillingen: Utøver eierkommunene sitt eierskap i tråd med aksjelovens prinsipper og øvrige prinsipper for godt eierskap? Vi har utledet følgende kriterier for denne problemstillingen: Eierkommunene skal utøve sitt eierskap gjennom generalforsamling. Generalforsamling skal gjennomføres i tråd med aksjelovens krav. Det bør opprettes en forutsigbar og klar kommunikasjon mellom eierorgan og kommunestyrene. Den som representerer kommunen bør ha kunnskap om de styringsmulighetene som finnes for aksjeselskap. Kommunestyrene bør orienteres om utviklingen i selskapet. Eierne bør sørge for et kompetent styre med komplementær kompetanse. Valg til styre bør skje ved hjelp av valgkomite. Bruk av valgkomite bør vedtektsfestes. Det bør etableres faste kriterier for valg til styre. Styret bør foreta årlig egenevaluering av kompetanse og eget arbeid, og eierne bør etterspørre dette. Styremedlemmer bør få opplæring i styrearbeid etter behov. Det skal være kjønnsbalanse i styret. 4.2.1 Kommunestyrene som eiere Når en kommune eier aksjer i et selskap, er det kommunestyret som er eier. I praksis vil andre, som for eksempel ordfører, velges til å representere kommunestyret i generalforsamling, men det er likevel viktig at kommunestyret er involvert i oppfølgingen av selskapene. Når eierorganet skal behandle saker av stor betydning for eierne, bør kommunestyret ha sagt sin mening om denne saken på forhånd. Kommunestyret kan instruere sin eierrepresentant i hva han skal stemme på generalforsamling, eller gi mer generelle føringer. Uansett er det viktig at kommunestyret holdes orientert om utviklingen i alle selskap de har eierinteresser i, slik at de har mulighet til å være med å styre utviklingen i den retningen de ønsker. I TrønderEnergi er det praksis at ordførerne representerer eierkommunene. Vi har spurt alle ordførere om de orienterer kommunestyret om utviklingen i TrønderEnergi. Her må vi presisere at kommunens oppfølging av selskap kan delegeres til formannskap, og at det i praksis er en vanlig løsning. 31 De som ikke har utarbeidet eiermelding var: Roan, Åfjord, Osen, Midtre Gauldal, Tydal og Holtålen kommuner. Snillfjord og Rissa hadde eiermeldinger under utarbeidelse. 35

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Figur 12: Er det etablert praksis for at den som representerer kommunen i generalforsamling og på eiermøter orienterer din kommune om utviklingen i TrønderEnergi? (flere valg mulig) Figuren viser at under halvparten av ordførerne orienterer kommunestyrene. Flesteparten orienterer formannskap, mens tre ordførere svarer at de ikke orienterer noen av dem. Det er Roan, Rennebu og Klæbu. Forvaltningslovens habilitetsregler innebærer noen begrensninger for enkeltpersoners deltakelse i kommunens behandling av saker som angår selskap de er involvert i. Personer som sitter i styret eller i bedriftsforsamling i et selskap, er i utgangspunktet inhabile til å delta i behandling av slike saker. 32 Intervju og gjennomgang av protokoller fra kommunestyrebehandling i de enkelte eierkommunene tyder på at styremedlemmene i hovedsak har praksis for å erklære seg inhabile når kommunestyrene behandler saker som angår TrønderEnergi, men at det finnes unntak. 33 Vår gjennomgang viser at ordføreren i Melhus kommune, som er nyvalgt styremedlem i TrønderEnergi for inneværende periode, ikke erklærte seg inhabil ved Melhus formannskaps behandling av en sak som angår TrønderEnergi. 34 Derimot viser gjennomgangen at medlemmene av bedriftsforsamlingen ikke i samme grad har etablert praksis for å fratre ved saker som angår TrønderEnergi. Av de ni ordførerne som våren 2013 satt i bedriftsforsamling, er det kun én (ordføreren i Bjugn) som har erklært seg inhabil ved sitt kommunestyre eller formannskaps behandling av en sak som angår selskapet. 35 Én ordfører var av andre årsaker ikke til stede ved behandlingen(midtre Gauldal). Med andre ord har syv ordførere ikke erklært seg inhabile, det vil si ordførerne i Orkdal, Hemne, Frøya, Oppdal, Hitra, Malvik og Skaun. Forvaltningsloven 8 bestemmer at spørsmål om habilitet i møter i kollegiale organ skal avgjøres av organet selv, uten det aktuelle medlemmet. Protokollene fra de aktuelle møtene tyder på at habilitetsspørsmålet heller ikke er drøftet og vurdert av formannskap og kommunestyrene. 32 Fvl. 6. 33 Basert på gjennomgang av alle protokoller fra møter i formannskap og kommunestyrer der styremedlemmer i TrønderEnergi er medlem, det vil si Melhus, Orkdal, Rissa og Selbu kommuner, for perioden juni desember 2013. 34 Formannsskapssak 108/13 i Melhus kommune «118/5 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel vindmålermast på Ryphøgda», der TrønderEnergi Kraft AS står som søker. 35 Basert på protokoller fra kommunestyrers og formannskaps behandling av saken om vedtektsendringer, obligasjonslån m.m. fra våren 2013. 36

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi 4.2.2 Hvem skal representere kommunen? Det er sentralt at den som skal representere en kommune i eierorgan har kunnskap om de styringsmulighetene kommunen som eier har i et aksjeselskap. Som nevnt er det praksis at ordførerne representerer kommunene i eierorgan i TrønderEnergi. I spørreundersøkelsen svarer 17 av dem at de i stor eller svært stor grad har kunnskap om disse styringsmulighetene, seks svarer i noen grad. Forvaltningslovens habilitetsregler innebærer noen begrensninger for eierkommunenes adgang til å velge representasjon til eierorgan. Antagelig må habilitetsreglene forstås slik at de langt på vei er til hinder for at medlemmer av styre og bedriftsforsamling velges til å representere kommunen i generalforsamling. 36 For varamedlemmer til styret og bedriftsforsamling inntreffer inhabilitet i utgangspunktet kun når kommunestyret behandler saker hvor de selv har deltatt i behandlingen i selskapsorganet. 37 To av eierkommunene i TrønderEnergi har per 1.1.2014 sine ordførere som medlemmer i styret. I tillegg møter en ordfører fast som vara og tiltrer når andre har forfall, det vil i praksis si ganske ofte. Ti av eierkommunene har sine ordførere i bedriftsforsamlingen. Protokollene fra generalforsamlingene viser at disse ordførerne også representerer kommunene på generalforsamlingene. 4.2.3 Generalforsamling og eiermøter som arena for eierutøvelsen Det er sentralt at kommunene er aktive og bevisste eiere. Dette innebærer at de benytter de styringsmulighetene som ligger i selskapslovgivningen for å øve sin innflytelse på de selskapene de er eiere av, men også at de forholder seg til normer for hva som er god eierstyring. Aksjeloven legger opp til en rolledeling mellom eiere og styret. Eierne utøver sin myndighet gjennom generalforsamling, og det er i dette organet at eierne formelt sett kan fatte beslutninger for selskapet. Den daglige driften av selskapet skal overlates til styret, som velges av eierne. Eierne kan gi styret instrukser i enkeltsaker gjennom beslutning i generalforsamling. Utenfor generalforsamling og bedriftsforsamling har eierne ikke rett til opplysninger eller innsyn i selskapets saker. Det er ikke uvanlig at enkelteiere ønsker å være representert i styret. Dersom en eierrepresentant velges inn i styret, skal han eller hun ivareta selskapets interesser og ikke særinteresser for en eier. Når kommuner er eiere, medfører det ekstra utfordringer å velge eierrepresentanter i styret. En av disse utfordringene er habilitetsreglene. Blant annet på denne bakgrunn er kommunene anbefalt å utøve sine eierinteresser gjennom eierorgan, ikke gjennom representasjon i styret. Vi har spurt ordførerne om hvordan deres kommuner utøver sitt eierskap i TrønderEnergi. Målet med dette er å se hvordan de utnytter de styringsmulighetene aksjeloven gir. 36 Se uttalelse fra KS-advokatene i vedlegg 7 37 Jf. Ot.prop. nr. 3 (1976-77) s. 62, jf. «Forvaltningsloven i kommunene» (Grimstad og Halvorsen), 2011 side 181. 37

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Figur 13: Hvordan utøver din kommune sitt eierskap i TrønderEnergi? (flere kryss mulig) Figuren viser at så godt som alle eierne utøver eierskap gjennom deltakelse i generalforsamling og på eiermøter. utøver eierskap gjennom deltagelse i styret. Syv eiere sier at de også utøver eierskap gjennom uformell kontakt med aktuelle aktører, mens seks av eierne sier at de 4.2.3.1 Generalforsamlingen Alle eierne har adgang til å møte i generalforsamlingen, og som aktive og bevisste eiere bør de bruke den muligheten til å yte innflytelse på selskapet. Protokollene fra generalforsamling viser at alle kommunene med unntak av én 38 har møtt på de ordinære generalforsamlingene i 2012 og 2013. TrønderEnergi har i 2011-2013 gjennomført ordinær generalforsamling i løpet av mai måned. I generalforsamlingen behandles de faste sakene etter aksjeloven 39, i tillegg til valg til bedriftsforsamling. Det er etablert praksis at styret og deler av konsernledelsen, herunder konsernsjef, møter i generalforsamling. Intervjuene tyder på at generalforsamlingen i liten grad er en arena for aktive eierdiskusjoner, men først og fremst en formell arena for å vedta de faste sakene etter aksjeloven. 4.2.3.2 Bedriftsforsamlingen Selskap med over 200 ansatte skal som utgangspunkt ha en bedriftsforsamling, bestående av aksjonærvalgte medlemmer (2/3) og ansattvalgte medlemmer (1/3). 40 Bedriftsforsamlingen skal selv velge leder, og det valget kan ikke overlates til andre organ. 41 Leder må etter aksjelovene anses valgt for samme periode som han er valgt som medlem av bedriftsforsamlingen. Etter aksjelovens utgangspunkt er valgperioden to år. Bedriftsforsamlingens leder er tillagt særlig myndighet på enkelte områder, blant annet er lederens stemme avgjørende ved stemmelikhet, og lederen kan på egen hånd kalle inn til ekstraordinær generalforsamling. Bedriftsforsamlingens obligatoriske oppgaver er etter aksjelovene å: 42 velge styre føre tilsyn med styret og daglig ledelse 38 Osen kommune 39 Godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen, herunder utdeling av utbytte. 40 Jf. asl. 6-35, jf. asal. kap 4. 41 Asal. 6-36 (3), jf. «Aksjeloven og allmennaksjeloven kommentarutgave» (Aarbakke m.fl.) side 1115. 42 Asal. 6-27 38

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi gi uttalelse til generalforsamlingen om styrets forslag til resultatregnskap og balanse Bedriftsforsamlingen i TrønderEnergi består av 15 medlemmer (10 aksjonærvalgte, 5 ansattvalgte). I 2011-2013 har bedriftsforsamlingen hatt et møte årlig, med unntak av i 2013 da det ble avholdt to møter. Protokollene viser at bedriftsforsamlingen velger styre og avgir uttalelse til styrets forslag til resultatregnskap og balanse. Aksjeloven gir ingen nærmere regler om hvordan bedriftsforsamlingen skal føre tilsyn med styret og daglig ledelse, så bedriftsforsamlingen må selv fastsette ordninger for hvordan den vil gjøre det. Gjennomgang av protokoller og intervju med bedriftsforsamlingsmedlemmer tyder på at organet i mindre grad vektlegger dette som en del av bedriftsforsamlingens ansvar. Leder av bedriftsforsamlingen mottar innkalling til styremøter og deltar som observatør. De ti aksjonærvalgte medlemmene til bedriftsforsamlingen velges av generalforsamlingen, etter innstilling fra valgkomiteen. Det er praksis at det er ordførere i eierkommunene som velges til bedriftsforsamlingen. Fordi organet kun har ti eiervalgte verv, innebærer det at under halvparten av eierkommunene blir representert. Valgkomiteen sier at de i sin innstilling prøver å sikre en skjønnsom fordeling av verv på grunnlag av eierstørrelse(antall aksjer), geografi, og representasjon i andre organ. I NUES-dokumentet står det at en av valgkomiteens oppgaver er å avgi innstilling til bedriftsforsamlingen om valg av leder og nestleder. Dette er i tråd med aksjelovens ordning, som nevnt foran. I valgkomiteens instruks står det derimot at valgkomiteen skal avgi innstilling til generalforsamlingen om det samme. Vår gjennomgang av møteprotokoller viser at bedriftsforsamlingen ikke har valgt sin egen leder, men at praksis for årene 2011-2013 har vært at generalforsamlingen direkte har valgt leder og nestleder for bedriftsforsamlingen. 43 Vår informasjon tyder på at de er noe uenighet mellom eierne om hvorvidt bedriftsforsamlingen er et hensiktsmessig organ for TrønderEnergi. 44 Noen eiere sier at bedriftsforsamlingens rolle har mindre betydning, mens andre ser på den som et verdifullt organ. 4.2.3.3 Eiermøtene Et «eiermøte» er et uformelt møte mellom selskap og eiere. Det er ikke noe formelt organ for selskapet, og eierne kan formelt sett ikke øve innflytelse på selskapet gjennom eiermøter. Eiermøter er likevel ansett å være en nyttig arena for eierstyringen, fordi eierne gjennom slike møter for det første får mulighet til å skaffe seg kunnskap om selskapets utvikling, og for det andre kan gi signaler om ønsket utvikling i selskapet. I TrønderEnergi er det nå etablert praksis for å avholde to eiermøter årlig. Til eiermøtene innkalles ordfører, opposisjonsleder og rådmann fra alle eierkommuner. Eierne gir i intervju uttrykk for at eiermøtene er en veldig god arena for dem som eiere. Tilsvarende opplever styret og konsernledelsen eiermøtene som en god arena for å sikre forankring blant eierne for deres planer. Hensikten med å innkalle også rådmann og opposisjonsleder er å sikre bred forankring for sentrale strategier i eierkommunene. Det føres ingen protokoll fra eiermøtene, 43 Sak 7/13 44 Selskapet kan etter avtale med de ansatte avvikle bedriftsforsamlingen som organ. 39

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi men konsernledelsen har praksis for at de presentasjonene som holdes sendes eierne i etterkant. 4.2.3.4 Samarbeid mellom eierne aksjonæravtaler Som det fremgår av kapittel 3.4 foran har eierkommunene i noen grad ulike mål for sitt eierskap. Blant annet er noen mer langsiktige enn andre, og de har i noen grad ulike forventninger til utbytte. For et selskap kan slike ulike og til dels motstridende eierinteresser være krevende å forholde seg til. Derfor vil ofte selskap være tjent med at eierne avklarer noen slike forhold seg imellom. Det kan skje gjennom inngåelse av en aksjonæravtale, det vil si en privatrettslig avtale mellom aksjeeierne. En slik avtale er i utgangspunktet ikke bindende for selskapet. Forhold som er vanlig å avklare i en aksjonæravtaler er blant annet utbyttepolitikk og regler for omsetting av aksjer. Per 1.1.2014 finnes det en aksjonæravtale for TrønderEnergi. Den er fra 2005, og er inngått mellom 16 eierkommuner (til sammen 75,06 prosent eierandel). Avtalen har som formål å etablere en felles forståelse mellom eierne på følgende områder: TEs strategi og rolle i et regionalt energisamarbeid utbyttepolitikk opptreden ved nedsalg etablering av et regionalt næringsfond etablering av et eierforum («eiermøter») Per 1.1.2014 er en ny aksjonæravtale under utarbeidelse av et utvalg bestående av representanter fra eierne og selskapet, med bistand fra et advokatfirma. Bakgrunnen for dette er at det har skjedd mange endringer både i eierstruktur og i konsernet siden 2005, som gjør at eierne samlet sett ser behov for en ny avtale. I tillegg ble Trondheim kommune lovet ny avtale da de kjøpte seg inn i 2008. Dette arbeidet ble presentert for eierne på et eiermøte i november 2013, og er planlagt fremmet på nytt i eiermøte våren 2014. Av presentasjonen fra eiermøtet i oktober 2013 fremgår det at målsetningene med en ny avtale er at flest mulig av eierne skal kunne tiltre den, og at den skal kunne skape trygghet for at de eierne som vil videreføre sitt eierskap bevarer sine verdier. Målet er med andre ord å bidra til stabilitet på eiersiden. Samtidig skal avtalen ikke gjøre det for vanskelig for eierne som vil selge sine aksjer. 4.2.4 Valg til styret En av eiernes aller viktigste oppgaver er å velge et kompetent styre til å håndtere selskapets aktiviteter. Fordi TrønderEnergi har bedriftsforsamling, ligger denne oppgaven til bedriftsforsamlingen. 4.2.4.1 Valgkomiteen For å sikre en god prosess ved valget, har eierne gjennom generalforsamlingen nedsatt en valgkomite, som skal jobbe etter en vedtatt instruks. 45 Instruksen setter enkelte rammer for komiteens arbeid, herunder involvering av aktuelle parter. Instruksen bestemmer også at 45 Fra 2012 har komiteen bestått av Arne L. Haugen (leder), Michael Momyr og Berit Rian. 40

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi komiteen skal legge til rette for at aksjonærer kan fremme forslag om aktuelle kandidater. Ifølge instruksen skal kandidater til styret rekrutteres ut fra følgende kriterier: Valgkomiteen skal legge vekt på at de foreslåtte kandidater har den nødvendige erfaring, kompetanse og kapasitet til å utføre de aktuelle vervene på en tilfredsstillende måte og at det skjer hensiktsmessig utskifting i de aktuelle verv. Det skal også legges vekt på rimelig representasjon mhp. kjønn og bakgrunn samt på styre- og bedriftsforsamlingsmedlemmenes uavhengighet i forhold til selskapet. Valgkomiteen gir uttrykk for at det kan være hensiktsmessig å vedta mer konkrete kriterier enn dette. Komiteens leder tror det vil gjøre komiteens arbeid enklere, fordi det blir tydeligere både for dem og for eierne hva slags kompetanse komiteen bør rekruttere. Prosessen før valg til inneværende periode startet vinteren 2013 med at komiteleder orienterte eierne på et eiermøte om komiteens planlagte prosess fram mot valget. Komiteen avholdt i løpet av vinteren og våren åtte møter. Komiteen gjennomførte møter med styreleder, konsernsjef, leder for bedriftsforsamlingen og representanter for de største eierne. Målet med disse møtene var å få innspill til valget. Utover våren hadde komiteen relativt mye kontakt med representanter fra enkelteiere. Komiteen har innhentet CV og referanser fra aktuelle kandidater, og har gjennomført intervju med dem. Komiteens innstilling til bedriftsforsamlingen ble enstemmig vedtatt. Fire plasser var på valg, og det ble valgt inn to nye medlemmer. Både komiteen og representantene gir uttrykk for at denne prosessen fungerte godt. Eierne uttrykker i det hele tatt at de er svært fornøyde med valgkomiteens arbeid. I styrer i kommunalt eide selskaper som har ti medlemmer, må det være minst fire av hvert kjønn. 46 Styret i TrønderEnergi består fire kvinner og seks menn. 4.2.5 Kompetansen i styret Vi har spurt alle eierne om hva de synes om kompetansesammensettingen i dagens styre. Figur 14: I hvilken grad vurderer du kompetansesammensetningen i dagens styre i TrønderEnergi som hensiktsmessig? Figuren viser at en relativt stor andel synes at kompetanse-sammensettingen i noen grad er hensiktsmessig, men til sammen ti ordførere synes at den er hensiktsmessig i stor eller svært stor grad. Vi har videre spurt både styret og konsernledelsen om det er noen spesiell kompetanse de mener at styret burde ha vært styrket med. Flertallet trekker fram finansiell kompetanse og/eller relevant bransjekompetanse som områder der styret har et forbedringspotensial. Noen trekker også fram generell strategisk kompetanse, erfaring fra konsernmodeller og fagkompetanse innen for eksempel ny teknologi. Flere sier at særlig spisset økonomisk/finansiell kompetanse er nødvendig for at styret skal kunne utfordre konsernledelsen på deres vurderinger. 46 Aksjeloven 20-6 første ledd punkt 4, jf. kommuneloven 80 a. 41

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi I spørreundersøkelsen gir én ordfører tilbakemelding på at styret må bli tydeligere i sin rolle opp mot eierne, og at det per i dag i for stor grad er konsernledelsen som ivaretar denne rollen. 4.2.5.1 Styreevaluering Styret har fått gjennomført en styreevaluering som er utført av konsulentselskapet Visindi. Evalueringen ble avsluttet i april 2013, og gjort tilgengelig for alle eiere og valgkomiteen. Valgkomiteen sier at de i begrenset grad har lagt vekt på denne evalueringen, fordi den kom på et sent tidspunkt i prosessen før styrevalget til inneværende periode. Evalueringen er basert på intervju med styre og administrasjon og egenevaluering fra styremedlemmer, og dataene er holdt opp mot en internasjonal indeks, som er oversatt til norsk og tilpasset norske forhold. I evalueringen skårer styret i TrønderEnergi godt på forhold som uavhengighet fra konsernet og konsernledelse og informasjonsflyt til eierne. Styreleder får også gode tilbakemeldinger, særlig på grunn av møteledelse og politisk nettverk. Styret skårer derimot dårlig på at det ikke er utarbeidet kompetanseprofil eller stillingsbeskrivelser for styret, og at det dermed heller ikke rekrutteres kandidater på grunnlag av slike. I anbefalingen fra Visindi legges det blant annet vekt på dette med stillingsbeskrivelser, og på at styremedlemmer i større grad bør bli kjent med konsernets aktiviteter ved å møte ansatte, besøke anlegg osv. Styreleder nevner særskilt at styret etter denne evalueringen i større grad har begynt å møtes uten at konsernledelsen er til stede, også etter anbefaling fra Visindi. 4.2.5.2 Opplæring av styremedlemmer Styremedlemmer bør få opplæring både i styrearbeid og i selskapets aktiviteter etter behov. Som nevnt over følger det av styreevalueringen at styremedlemmene med fordel i større grad kan bli kjent med selskapet. Ifølge styreleder legger de stor vekt på at styremedlemmene skal bli kjent med selskapet, blant annet ved orienteringer fra ulike deler av virksomheten og besøk på aktuelle anlegg. Vi har spurt alle styremedlemmene om hvilken opplæring de har fått. Flere gir uttrykk for at det bør legges opp til mer systematisk opplæring både i styrearbeid og i selskapets virksomhet, særlig for nye styrerepresentanter, enn hva som har vært praksis. 4.2.5.3 Eierrepresentanter i styret? Det er en vedvarende diskusjon i mange kommunalt eide selskaper hvorvidt man skal rekruttere eierrepresentanter til styret, eller om styret skal sammensettes av personer rekruttert utelukkende på grunn av kompetanse. Valgkomiteens syn var før valget i 2013 at det var unødvendig mye politisk kompetanse i styret, og at de derfor ønsket å rekruttere annen kompetanse. Komiteen fikk også innspill om at styret hadde behov for mer økonomisk kompetanse, særlig spisset kompetanse innen finans eller industriell økonomi. Ifølge valgkomiteens leder fant de i løpet av våren en kandidat som passet veldig godt til denne beskrivelsen, som sa seg villig til å stille til valg og som hadde fått godkjenning fra sin arbeidsgiver. Kandidaten ble likevel ikke del av komiteens innstilling. Det skyldes at komiteen fikk klare signaler fra Melhus kommune (ved ordfører og varaordfører) om at de forventet at Melhus kommune som største eier skulle ha politisk ledelse representert i styret. Ordføreren i Melhus ble deretter valgt som nytt styremedlem fra 2013. Ordføreren i 42

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Melhus bekrefter i intervju at kommunen ser på styrerepresentasjon som en del av kommunens rolle som aktiv og langsiktig eier, og at kommunen derfor ønsker å ha politisk ledelse i styret i TrønderEnergi. Valgkomiteen gir uttrykk for at den kandidaten de opprinnelig hadde funnet var bedre egnet, men at de likevel valgte å etterkomme kommunens ønske. Det andre nye medlemmet kom inn i innstillingen etter innspill fra ordføreren i Trondheim kommune, som én av flere kandidater kommunen foreslo. Vi nevner for ordens skyld at medlemmet ikke har politiske verv i Trondheim kommune. Av de syv aksjonærvalgte styremedlemmene er det to ordførere og en varaordfører, i tillegg er styreleder tidligere ordfører og et annet medlem tidligere varaordfører. Vi har spurt ordførerne om i hvilken grad de mener ulike forhold som tilknytning til eierkommuner skal vektlegges ved valg til styret. Figur 15: I hvilken grad mener du som eier at følgende faktorer bør vektlegges ved sammensetning av styret i TrønderEnergi?* Figuren viser at eierne mener at kompetanse skal vektlegges mest, og i langt større grad enn tilknytning til eierkommunene eller roller som ordfører. At ordførere skal være representert vektlegges klart minst, men også her er det forskjeller mellom eierne. Svarene fra disse spørsmålene viser at tre eiere mener at rolle som ordfører bør vektlegges i stor grad. 47 * Figuren er en sammenstilling av resultatene fra seks individuelle spørsmål om i hvilken grad de ulike forholdene bør vektlegges. Verdiene viser gjennomsnittet for svar på skalaen svært liten grad (1) til svært stor grad(5). Svarene viser videre at omtrent halvparten svarer nøytralt på spørsmålet om tilknytning til eierkommuner bør vektlegges, mens resten er fordelt ganske likt mellom de som mener at tilknytning til eierkommune bør vektlegges i stor eller svært stor grad og de som mener det bør vektlegges i liten eller svært liten grad. 48 Intervju med valgkomiteen og de største eierne bekrefter at eierne har ulikt syn på hva slags kompetanse som bør sitte i styret og hvilke kriterier som bør ligge til grunn for rekrutteringer. Hovedskillet går mellom de som mener at eierne skal være representert, og de som mener at styret skal velges på grunnlag av kompetanse. Valgkomiteens syn er at eierne bør styre gjennom eiermøter og bedriftsforsamling, ikke gjennom styret, og at eierne derfor ikke trenger 47 Se vedlegg 4, spørsmål 19 48 Se vedlegg 4, spørsmål 18 43

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi å være representert direkte i styret. Valgkomiteen har gitt tydelig uttrykk for dette til eierne, og har bedt styret om å bidra til å profesjonalisere eierskapet. Komiteen har derfor en forventning om at eierne skal forholde seg til styrevalget på en annen måte ved neste års valg, og at valgkomiteen da i større grad kan finne kandidater ut fra objektive kompetansekriterier. Flere av de største eierne støtter valgkomiteen i dette synet. Ordføreren i Orkdal sier at de har tatt opp på eiermøter og bedriftsforsamling at det sitter er alt for mange eiere i styret. Han mener det er problematisk av flere grunner, men særlig fordi disse styremedlemmene kan ha flere roller som er vanskelige å skille, fordi de som lokalpolitikere kan ha interesser i lokale kraftverk, eiendomsskatt ved potensielle utbygginger (for eksempel av vindkraft) osv. Han nevner også at de eierne som har styremedlemmer, får bedre tilgang på informasjon enn de eierne som ikke har det. Det bidrar til forskjellsbehandling av eiere. Intervjuene tyder videre på at noen eiere er opptatt av geografisk tilhørighet ved valg til de styrende organer altså fra hvilken del av fylket representantene kommer fra. Valgkomiteen bekrefter at de i noen grad prøver å ta hensyn til dette i sitt arbeid. Blant annet har enkelte eiere har uttrykt at de synes Fosenregionen er uforholdsmessig tungt involvert i de styrende organer. Noen av våre informanter sier at det er fast praksis at de største eierne på egenhånd skal kunne utpeke sine styrerepresentanter. Spørreundersøkelsen viser at 5 ordførere mener at det ved valg til styret skal legges stor vekt på at de største eierne er direkte representert i styret. 49 Det er på det rene at noen slik praksis ikke er nedfelt i noen selskapsdokumenter eller avtaler mellom eierne. Valgkomiteen uttrykker likevel at de opplever en tydelig forventning fra enkelte eiere om at de skal ha retten til enkeltvis å utpeke styremedlemmer. Valgkomiteen har gitt tydelig uttrykk for at dette ikke er hensiktsmessig praksis, men at de finner det vanskelig å få alle eiere til å akseptere at de ikke skal ha denne retten. Noen eiere og styrerepresentanter er kritisk til de rollekonfliktene som kan oppstå når sentrale folkevalgte sitter i styret. Det gjelder i hovedsak ved to tilfeller: 1. når styremedlemmene representerer kommuner som har egne kraftlag, og kan føle forpliktelse for å ivareta dettes interesser 2. når styremedlemmene representerer kommuner som er aktuelle for utbygging av vindkraft, og gjennom det kan få stor inntjening bla. med eiendomsskatt Som nevnt medfører det også visse habilitetsmessige utfordringer at sentrale folkevalgte sitter i styret. Det får blant annet betydning for deres mulighet til å representere sin kommune på generalforsamling. 49 Se vedlegg 4, spørsmål 20 44

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi 4.3 TrønderEnergis samfunnsansvar I dette kapittel svarer vi på denne delproblemstillingen: Hvordan sørger eierne og selskapet for at virksomheten ivaretar sitt samfunnsansvar? Kommunalt eide selskaper forvalter fellesskapets ressurser. Derfor skal forvaltningen skje på en måte som samsvarer med befolkningens oppfatninger om rett og galt. Offentlig eiere bør forvente at selskap har et avklart forhold til offentligrettslige regler som offentlighetslovgivningen og regler om offentlige anskaffelser. Denne problemstillingen tar utgangspunkt i eiernes ansvar for å påse at selskapet ivaretar sitt samfunnsansvar, men ser også på selskapets (ved styrets) arbeid på området. Vi har utledet følgende kriterier for denne problemstillingen: Eierne bør påse at styret utarbeider etiske retningslinjer for selskapsdriften. Arbeidet med etikk bør være o forankret i konsernledelsen o forankret i strategi og handlingsplaner o gjort kjent i hele organisasjonen Selskapet skal ha rutiner for varsling. Selskapet bør ha retningslinjer for hva som er dets samfunnsansvar. Selskapet skal ha et bevisst og avklart forhold til regelverk om offentlighet og offentlige anskaffelser. Selskapet bør dokumentere at det ivaretar sitt ansvar for miljø. 4.3.1 Etikk Styret i TrønderEnergi har vedtatt etiske retningslinjer. De er revidert senest i mars 2013. Retningslinjene ses i sammenheng med det såkalte FOLKE-kortet som skisserer overordna verdigrunnlag og forretningsprinsipper for TrønderEnergi. Retningslinjene er relativt omfattende, og inneholder blant annet regler om bierverv leverandørkontakt rettferdig konkurranse nøytralitet mobbing åpenhet og taushetsplikt menneskeverd og mangfold Retningslinjene bestemmer at det årlig skal gjøres en gjennomgang av retningslinjenes funksjon og gjennomslag i konsernet. Det er et lederansvar å kommunisere retningslinjene og å følge dem opp, men retningslinjene stiller også krav til at den enkelte ansatte skal sette seg inn i og utføre sitt arbeid i samsvar med dem. Ifølge konsernledelsen blir alle nyansatte i TrønderEnergi presentert for de etiske retningslinjene ved ansettelse, og de skriver under på at de kjenner dem. Utover dette er det 45

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi opp til hver enkelt ledergruppe å ha fokus på etikk og ha jevnlige gjennomganger i sin virksomhet. I konsernledergruppen er etiske problemstillinger jevnlig på agendaen, for eksempel når slike saker oppstår i mediebildet. Styreleder sier at det særlig var oppmerksomhet om etiske utfordringer ved etableringen av virksomhet i Uganda. Det er etablert et eget etisk råd for TrønderEnergi, nedsatt av styret. Rådet består av representanter fra styret 50, konsernledelse, ansatte, samt en ekstern representant. Rådet har ifølge de etiske retningslinjene følgende mandat: Det etiske rådet skal med utgangspunkt i de etiske retningslinjene bidra til høy etisk bevissthet og etisk atferd hos alle ansatte. Etisk råd skal gi veiledning og råd til TrønderEnergis styre, administrasjon og datterselskaper om etiske problemstillinger. Rådet har som oppgave å vedlikeholde de etiske retningslinjene og kan fremme forslag om endringer av disse. Rådet kan behandle saker etter henvendelse fra styret, den administrative ledelse, etikkombudet, ansatte eller tillitsvalgte. Etter hva vi erfarer har det vært minimalt med aktivitet i det etiske rådet den senere tiden. Intervjuene tyder på at det skyldes at konsernet ikke har hatt alvorlige saker som medfører brudd på de etiske retningslinjene de siste årene. Konsernledelsen gir uttrykk for at deres utgangspunkt for arbeidet med etikk først og fremst er å sikre at sentrale verdier som transparens og åpenhet har forankring i alle ledd av organisasjonen, slik at de vanskelige sakene kommer opp og blir løst før de blir for store. Konsernsjefen sier at det tidligere har vært en litt for lukket kultur i nettselskapet, og at de har vi jobbet med å endre den. Selskapet bekrefter at det har rutiner for varsling. 4.3.2 Samfunnsansvar TrønderEnergi opplyser at de har et samfunnsansvarsdokument under utarbeiding, men at dette per i dag ikke er styrebehandlet. Et administrativt utarbeidet dokument definerer konsernets samfunnsansvar til: økonomisk bidrag til fellesskapet gjennom skatter og avgifter økonomisk støtte til kulturen, idretten og friluftslivet produksjon av fornybar energi Konsernets samfunnsansvar omtales i årsrapportene, og det har vært tema på eiermøter, senest i februar 2013. Ifølge konsernledelsen gir eierne signaler om at selskapets samfunnsansvar også omfatter: gode økonomiske resultater gjennom effektiv drift sikre energiforsyning (beredskap) sikre lokale arbeidsplasser hvis økonomisk forsvarlig Vi har spurt eierne om hvordan de ser på TrønderEnergis samfunnsansvar. Figur 9 foran viser at eierne i stor grad er opptatt av at TrønderEnergi skal ivareta et samfunnsansvar. Vi har spurt eierne om de er fornøyd med hvordan selskapet ivaretar dette samfunnsansvaret. 50 «Styrets representant» Anne Grethe Kvernrød sitter etter mai 2013 ikke lenger i styret. 46

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Figur 16: I hvilken grad er din kommune som eier fornøyd med hvordan styret og ledelsen i TrønderEnergi ivaretar samfunnsansvaret? Figuren viser at eierne i hovedsak også er fornøyd med hvordan styret og konsernledelsen ivaretar samfunnsansvaret. 4.3.3 Offentlighet og offentlige anskaffelser Det forventes at offentlig eide selskaper følger de lover de er underlagt, men også at de har et bevisst og avklart forhold til offentligrettslige regler som offentlighetslova om lov om offentlige anskaffelser. Offentlighet Det er per i dag noe uklart om morselskap i energikonsern er underlagt offentleglova. Ulike fylkesmenn har konkludert ulikt på dette spørsmålet ved behandling av innsynsklager rettet mot slike selskap. 51 Nettselskapet driver monopolvirksomhet, og skal derfor følge offentleglova. 52 Datterselskapet TrønderEnergi Services virksomhet er i all hovedsak rettet mot nettselskapets monopolvirksomhet, og de skal derfor også følge offentleglova. TrønderEnergi oppgir at de følger offentleglova for TrønderEnergi Nett AS og TrønderEnergi Service AS. I tillegg har de etter nærmere vurderinger og råd fra sin advokat valgt å følge loven også for morselskapet, av omdømmemessige og praktiske forhold. Vi har ikke gjort ytterligere undersøkelser av konsernets praksis på området. Offentlige anskaffelser Regelverket for offentlige anskaffelser gjelder kun nettselskapet. 53 For den øvrige delen av virksomheten legger konsernet til grunn de overordna prinsippene i anskaffelsesregelverket og egne innkjøpsprinsipper. I praksis innebærer det at alle større anskaffelser skal være gjenstand for konkurranse. Nærmere omtale av konsernets innkjøpsrutiner følger i kapittel 4.5. Vi har ikke gjennomført konkrete undersøkelser av hvorvidt nettselskapets kjøp skjer i tråd med regelverket. 51 Fylkesmannen i Møre og Romsdals avgjørelse i sak vedrørende Tussa Kraft AS, Fylkesmannen i Troms vedr. Troms Kraft AS og Fylkesmannen i Hedmark vedr. Eidsiva Energi AS. 52 Offentleglova 2 første ledd bokstav c. Resten av konsernet er unntatt regelverket etter 2 andre ledd. 53 Lov om offentlige anskaffelser 2, jf. forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene 1-2. 47

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi 4.3.4 Miljø TrønderEnergi har en offisiell miljøpolitikk, der det fremgår at TrønderEnergi ønsker å bli oppfattet som et miljøbevisst selskap. 54 All TrønderEnergis energiproduksjon skal derfor være fornybar, og selskapet vil være en pådriver for utbygging av grønn energi. De selskapene som TrønderEnergis miljøpolitikk gjelder for er sertifisert etter NS-EN ISO 14001: morselskapet, TE Kraft, TE Nett, TE Marked og TE Service. 4.4 Strategier og strategiske prosesser I dette kapittel svarer vi på denne delproblemstillingen: Bidrar eierkommunene til å utvikle selskapets strategier, og har selskapets strategier reell forankring hos eierkommunene? Vi har utledet følgende kriterier for denne problemstillingen: Eierne bør gi tydelige signaler om ønsket utvikling for konsernet. Konsernets strategier bør samsvare med eiernes forventninger. Beslutningsgrunnlaget for eiernes strategiske valg bør være tilstrekkelig. 4.4.1 Strategiske valg i TrønderEnergi Eiernes viktigste styringsredskap er vedtektene, som vedtas av generalforsamlingen. Som nevnt er vedtektene i TrønderEnergi revidert våren 2013, mer om dette under. Det er opp til styret å vedta strategier for konsernet innenfor de rammene eierne setter i vedtektene. Den gjeldende, overordna strategien i TrønderEnergi er Målbilde 2020. I tillegg har konsernet et eget strategidokument som angir konsernets strategier for en fireårsperiode. Siste dokument som er styrebehandlet er Strategi TE 2013-2017. Nærmere detaljer rundt de økonomiske konsekvensene av de strategiske valgene framkommer av kapittel 3 foran. I dette kapittelet ligger hovedfokus på eiernes involvering i strategiarbeidet. 4.4.1.1 Om Målbilde 2020 Målbilde 2020 er resultatet av en strategiprosess som foregikk i 2010. Strategien ble vedtatt av konsernstyret i desember 2010. Da var det inngått intensjonsavtale om fusjon mellom nettselskapet og Trondheim Energi Nett, og med det var målene i den foregående strategien Futura 2013 i stor grad realisert. 55 Målbilde 2020 trekker opp de lange linjene for konsernets utvikling. En hovedmålsetning var å vokse til å bli et av de fem største selskapene med hovedsete i Midt-Norge, med omsetning på over 4.0 mrd og en lønnsomhet med avkastning på totalkapital på over 10 prosent. Målbilde 2020 signaliserer en styrking av kjerneområdene, men fremdeles med satsning på virksomheter som investering, utenlandssatsing og bredbånd. Ved vedtakelsen av strategien ba styret om at strategien skulle forankres blant eierne, og strategien ble deretter oversendt til eierne, og så presentert på eiermøte i januar 2011. 54 Miljøpolitikken er ikke vedtatt av styret. 55 Futura 2013 innebar blant annet mål om samling av nettvirksomheten i Sør-Trøndelag 48

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Målbilde 2020 forutsatte en betydelig kapitaløkning, på grunn av store vekstambisjoner og investeringer. Spesielt ville veksten innenfor utbygging av vind- og vannkraft bli kapitalkrevende. Eierne ga på eiermøte i januar 2011 uttrykk for at det kan bli et krevende løp. Styret ba konsernledelsen om å utarbeide en konkret finansieringsplan. Den ble lagt fram på styremøte i mars 2011, og deretter presentert for eierne på et eiermøte i april. Konsernledelsen la utover våren ned en betydelig innsats for å sikre at strategien hadde forankring hos eierne. I denne fasen besøkte finansdirektøren samtlige eierkommuners formannskap, unntatt to kommuner (Hitra og Roan). Ifølge konsernledelsen var dette en god prosess, som medførte bred aksept for strategien og finansieringsløsningen. Første ledd i finansieringsplanen var å selge deler av nettselskapet til KLP. Det ble gjennomført i 2011. KLP stilte selv krav om at prosessen skulle være godt forankret i eierkommunene, etter dårlige erfaringer med oppkjøpsplaner i andre kraftselskaper. 4.4.1.2 Fall i kraftprisene endrete forutsetninger I løpet av vinteren/våren 2012 sank kraftprisene betydelig. Det endret premissene for Målbilde 2020, ved at det langsiktige prisbildet ble langt under hva selskapet forventet i strategifasen. Det gjorde at det ble behov for endringer i strategiene. Konsernledelsens analyser tilsa at de måtte ha et konsernresultat på cirka kroner 100 mill. mer enn forventet for å være blant de beste i bransjen på avkastning på engasjert kapital. Dermed iverksatte de det såkalte LØFTEprogrammet, som er omtalt i kapittel 3. Fallet i kraftprisene aktualiserte også behovet for endring i utbyttestruktur. 4.4.1.3 Endring av utbyttestruktur og vedtekter Neste ledd i finansieringsplanen forutsatte endring av utbyttestrukturen og av TrønderEnergis vedtekter. Endringene krevde full oppslutning blant eierne, fordi vedtektene på det tidspunktet krevde enstemmighet for vedtektsendringer. Styret og konsernledelsen lanserte ideen om å endre utbyttestruktur for eierne på generalforsamling i mai 2012. På et eiermøte høsten 2012 fikk de oppfordring fra eierne om å gjennomføre en ny runde med orienteringer i lukkede formannskapsmøter. Det skjedde fram mot julen 2012. Eierne kom med innspill som medførte endringer i de opprinnelige forslagene. Et endelig forslag ble presentert på et nytt eiermøte i februar 2013. Deretter vedtok styret et beslutningsdokument, som så ble sendt ut til alle eierkommuner for vedtak i de kommunale organene. Konsernledelsen gjennomførte ytterligere besøk i enkelte kommuner som ønsket det for å forklare konsekvensene av endringene i vedtekter og utbyttestruktur nærmere. Ifølge intervju med de største eierne hadde endringene god forankring i deres kommunestyrer. Gjennomgang av protokoller fra behandling av sakene i kommunestyrer og formannskap viser også at vedtakene i stor grad var enstemmige. Eierne vedtok deretter den nye utbyttestrukturen og nye vedtekter på ekstraordinær generalforsamling 8.4.2013. De omtalte vedtektsendringene besto blant annet i at alle B-aksjer ble omdannet til A-aksjer, slik at selskapet bare fikk én aksjeklasse. De nye aksjene ble gjort omsettelige til alle offentlige aktører, med en eierbegrensning på 25 prosent. 56 I tillegg ble vedtektene harmonisert mot aksjelovens normalbestemmelser ved at man fjernet en tidligere bestemmelse om at utbytte 56 Begrensninger innebærer at ingen eier alene kan ha mer enn 25 % av selskapets aksjer. 49

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi ikke skulle deles ut dersom egenkapitalen kom under 30 prosent, og en bestemmelse om enkeltaksjonærers vetorett ved vedtektsendringer. 57 Revisjonen har gjennomført en kontroll av de endrede vedtektene opp mot aksjelovens minstekrav til vedtekter. Den viser at angivelsen av aksjenes nominelle verdi falt bort ved denne vedtektsendringen. Konsernledelsen gir uttrykk for at de har lagt stor vekt på at styret og eiere skal forstå betydningen av strategiske valgene som ble foretatt ved endring av utbyttestruktur og vedtekter. Eierrepresentantene gir på sin side uttrykk for at de er godt fornøyd med konsernledelsens orienteringer om disse endringene. Ut over høsten 2012 diskuterte styret flere ganger om de skulle endre utbyttepolitikken slik at eierne fikk utbytte etter ny ordning allerede våren 2013. Ut fra signalene som fremkom gjennom eierdialogen, innstilte styret likevel på å videreføre opprinnelig utbyttepolitikk ett år til, slik at eierne først fikk utbytte etter ny utbyttestruktur fra 2014. Figur 9 foran viser at eierne er opptatt av at TrønderEnergi skal levere et stabilt og forutsigbart utbytte. Vi har spurt eierne om de er fornøyd med hvordan styret og ledelsen håndteres deres ønsker om utbytte. Figur 17: I hvilken grad er din kommune som eier fornøyd med hvordan styret og ledelsen i TrønderEnergi ivaretar eiernes ønsker om utbytte? Figuren viser at kun én kommune i liten grad er fornøyd, 10 kommuner er i noen grad fornøyd og 11 er i stor eller svært stor grad fornøyd. 4.4.1.4 Fremtidsbilde På noe lengre sikt skisserer konsernledelsen følgende utvikling for TrønderEnergi: TrønderEnergi fortsetter å drive vannkraftverk i et heleid datterselskap. Vindkraftsatsningen videreføres i et større regionalt selskap, med TE som deleier. Nettvirksomheten konsolideres videre i retning av et stort regionalt selskap. Kraftsalg kan også bli del av et større selskap for å møte økt konkurranse ved innføringen av nordisk sluttbrukermarked. 58 4.4.2 Vindkraft Norge er gjennom EUs fornybarhetsdirektiv pålagt å øke produksjonen av fornybar energi. Myndighetene i Norge og Sverige har satt som mål at produksjonen av fornybar energi skal 57 Aksjelovens utgangspunkt er to-tredjedels flertall, jf. asl. 5-18. 58 Et felles nordisk marked for kjøp og salg av kraft, som etter planen skal være på plass i 2015. 50

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi økes med 26,4 TWh innen utgangen 2020. Ordningen med el-sertifikater («grønne sertifikater») er et middel for å nå dette målet. Konsernledelsen i TrønderEnergi framholder at satsing på fornybar energi er en av TrønderEnergis viktigste oppgaver, og at TrønderEnergi har et strategisk mål om å øke produksjonen av fornybar energi med 1 TWh. TrønderEnergi kjøpte sommeren 2011 halvparten av aksjene i Sarepta AS. Det innebar i realiteten en beslutning om deltakelse i utbygging av vindkraftfeltet Ytre Vikna I, som startet oktober 2012. Utover dette har ikke Trønderenergi tatt noen faktiske investeringsbeslutninger for vindkraft, men konsernet har lagt til grunn i sin planlegging at de skal ta en betydelig eierposisjon i den videre realiseringen av vindkraftprosjekter på Fosen og Frøya. Sarepta har konsesjon på Harbaksfjellet (Åfjord), Roan, Frøya og Sørmarkfjellet i Osen og Flatanger. Hvis alle prosjektene realiseres, vil det gi en årlig produksjon på 2375 GWh. TrønderEnergi uttrykker selv at Sareptas prosjekter er vurdert blant de beste i landet. En videre satsing på vindkraft fordrer betydelige investeringer i de nærmeste årene, og fra konsernets side er det en forutsetning for satsingen at investeringene blir lønnsomme. Det er antatt at TrønderEnergi og NTE som eiere i Sarepta ikke alene har ressurser til å håndtere disse investeringene, og det jobbes derfor aktivt for å få til samarbeid med andre om investeringer og eierskap. Vi har stilt eierne flere spørsmål om vindkraftsatsningen: Figur 18: I hvilken grad er du trygg på at satsningen på vindkraft er et godt valg for din kommune som eier? Figur 19: I hvilken grad er dette strategiske valget i tråd med din kommunes mål med eierskapet i TrønderEnergi? Figurene over viser at eierne er delt i synet på om vindkraftsatsningen er et godt valg for deres kommuner som eiere, og om det er i tråd med deres kommunes mål for eierskapet. Blant de største eierne er det også noe sprikende syn. Rissa kommune uttrykker seg generelt positive til en satsning på vindkraft, fordi de ser på det som en viktig del av TrønderEnergis samfunnsansvar. Orkdal kommune er langt mer skeptisk til vindkraft generelt, og til hvorvidt det er et godt satsningsområde for TrønderEnergi. De sier at de har stilt krav om at TrønderEnergi ikke kan bygge ut uten at de er sikre på lønnsomheten, og de må ha med en profesjonell aktør. Orkdal kommune er også bekymret for at noen kommuner tenker mer på potensialet for eiendomsskatt enn på selskapets beste ved avgjørelsen av spørsmålet om vindkraftssatsningen. I Melhus kommune og Trondheim kommune er det ifølge ordførerne tvil om hvorvidt vindkraft er rett satsning for TrønderEnergi. Begge kommunene planlegger derfor å gjennomføre temadager om energi og vindkraft, for å gi de folkevalgte bedre grunnlag for å ta stilling til spørsmålet om vindkraftsatsning. Konsernledelsen framholder at også de 51

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi planlegger å informere eierne videre slik at de skal ha et godt grunnlag for å ta stilling til om de vil gå videre med vindkraftsatsningen. Vi har spurt eierne om de per høsten 2013 var tilfreds med den informasjonen de til da hadde fått fra selskapet om satsningen på vindkraft. Figur 20: I hvilken grad er du tilfreds med informasjonen fra selskapet i forbindelse med satsingen på vindkraft? 4.4.3 Investeringsvirksomheten Figuren viser at halvparten av eierne er tilfreds med informasjonen. Kun én eier er lite tilfreds, mens resten svarer nøytralt. På spørsmål om kommunestyrene på det tidspunktet var tilstrekklig orientert om risikoene ved og konsekvensene av satsningen, svarer ti ja og elleve nei. 59 TrønderEnergi skulle gjennom investeringsselskapet TrønderEnergi Invest AS ivareta en rolle som pådriver for lokal næringsutvikling, gjennom strategiske investeringer. Ifølge konsernets styreleder ble virksomhetsområdet opprettet i en tid da TrønderEnergi hadde mye midler, og enkelte styrerepresentanter hadde særlig engasjement for finans. Ved strategisamlingen høsten 2011 ble det enighet om at konsernledelsen skulle forberede avslutningen av investeringsvirksomheten som eget forretningsområde. Det er nå gjennomført. Begrunnelsen for avviklingen av forretningsområdet var konsernets kapitalbehov, og at konsernet gjennom en spissing av virksomheten ikke lenger vil ha plassert kapital i den type virksomhet. Styreleder sier at eierne også ga signaler om at denne virksomheten burde avvikles. Det ble forsøkt å selge hele Trønderenergi Invest med innhold, men det ble ikke vurdert som lønnsomt. Derfor er deler av investeringene beholdt i morselskapet. Investeringsselskapet hadde tidligere syv ansatte som fulgte opp de ulike engasjementene, dette er nå trappet ned til to personer. Konsernledelsen opplyser at de fortsatt vil søke å foredle de virksomhetene som TrønderEnergi er engasjert i, men at de på sikt ønsker å selge seg ut av samtlige virksomheter. Trønderenergi Invest har etter finanskrisen tapt en del på noen engasjementer, og de resterende eierandelene er nå bokført med cirka 50-60 mill.kr. Vi har spurt eierne om i hvilken grad de er orientert om denne virksomheten, og i hvilken grad de vurderer den som i tråd med sitt mål for eierskapet. 59 Se vedlegg 4, spørsmål 29 52

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Figur 21: I hvilken grad er dere som eiere orientert om forretningsområdet TrønderEnergi Invest? Figur 22: I hvilken grad var dette forretningsområdet i tråd med din kommunes mål for eierskapet i TrønderEnergi? Figurene viser at et flertall av eierne i noen grad anser seg orientert om investeringsvirksomheten, men åtte i liten eller svært liten grad anser seg orientert. Nesten halvparten anser virksomheten i liten grad for å være i tråd med kommunens mål med eierskapet. 4.4.4 TrønderEnergis utenlandsengasjement På styrets strategisamling høsten 2011 ble det enighet om at TrønderEnergi skulle begynne et arbeid for å avslutte sitt engasjement i Uganda. TrønderEnergi prøver per i dag å selge seg ut av prosjektet, og har dermed ingen ambisjoner om å investere ytterligere. Konsernledelsen gir uttrykk for at å eie og drive et vannkraftverk i Uganda innebærer andre risikoelementer enn å ha tilsvarende eierskap i Norge. Det er likevel ingen krise for TrønderEnergi å beholde eierskapet noe lenger, fordi prosjektet gir grei lønnsomhet, og konsernledelsen gir uttrykk for at prosjektet er underlagt god økonomistyring. Ifølge konsernledelsen er det få kjøpere i markedet. Vi har spurt eierne om deres syn på utenlandsengasjementene. Figur 23: I hvilken grad er dere som eiere orientert om TrønderEnergis utenlandsengasjementer? Figur 24: I hvilken grad er disse engasjementene i tråd med din kommunes mål for eierskapet i TrønderEnergi? Figurene viser at de fleste eierne anser seg orientert om utenlandsengasjementet i noen grad. Et klart flertall svarer at denne virksomheten i liten grad er i tråd med deres mål for eierskapet. 4.4.5 Konsernledelsens oppfølging av strategiene Vi har spurt alle styremedlemmer om de er fornøyd med hvordan konsernledelsen følger opp selskapets strategier. Alle svarer tydelig ja på det. Styremedlemmene gir uttrykk for at det har skjedd store forbedringer i oppfølging av strategiene etter at ny konsernleder ble ansatt. Flere av eierne vi har intervjuet gir uttrykk for samme oppfatning. Ordføreren i Trondheim spesifiserer at de fram til våren 2013 har vært misfornøyd med flere ting: tempoet på effektiviseringen, det tempoet nettselskapet har hatt på å ta ut synergieffekter etter nettfusjonen og spareplanen (LØFTE) som etter deres syn har vært for luftig og lite konkret. 53

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Blant annet har det vært skissert store kutt, men uten forpliktende tidsfrister. Det har gjort at eierne ikke har følt trygghet for at denne prosessen har vært godt nok håndtert. Men det siste året har eierne opplevd at effektiviseringsarbeidet og de foreliggende planene har blitt mer konkrete, og at konsernledelsen har presentert reelle resultater, som salg av virksomhet utenfor kjerneområdene. De er derfor fornøyd med konsernledelsens oppfølging per i dag. 4.5 Intern kontroll og styring I dette kapittel svarer vi på denne delproblemstillingen: Er det etablert styringssystemer som sikrer at konsernets aktivitet er hensiktsmessig i forhold til de krav og forventinger som er stilt til selskapet, og hvordan er etterlevelsen av disse? Konsernet må ha systemer for å sikre at dets aktiviteter følges opp hensiktsmessig i forhold til de krav og forventninger som er stilt til selskapet. Eiernes forventninger til konsernet er dels knyttet til økonomiske resultater, og dels et ønske om å videreutvikle et sterkt energiselskap i regionen med offentlig eierskap og lokal tilknytning. Forventinger til selskapet på dette området fremkommer blant annet i vedtektene og aksjonæravtalen. Fra eierne ligger det derfor forventinger om at selskapet både drives effektivt, forretningsmessig og at selskapet skal videreutvikles som et sentralt energiselskap i Midt-Norge. Styret har ansvar for å påse at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for forsvarlig kontroll. For å sikre at selskapets virksomhet og økonomiforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll, bør selskapet ha etablert et internt kontrollsystem som gjør at eierne er i stand til å føre en kontroll med virksomheten. Vi har i denne undersøkelsen valgt å avgrense gjennomgangen til de systemer som konsernet har etablert rundt virksomhetens styringssystemer, fullmakter, intern kontroll, risikostyring, budsjett og økonomirapportering, innkjøpsrutiner med mer. 4.5.1 Styringsdokumenter i Trønderenergi Revisjonen har etterspurt konsernets sentrale styringsdokumenter. Selskapet har sendt over følgende styringsdokumenter for virksomheten: etiske retningslinjer og varslingsrutiner dokument for samfunnsansvar og FOLKE-kortet som beskriver TrønderEnergis verdigrunnlag dokumentasjon for at konsernet er sertifisert etter ISO 9001 og ISO14001 standarden. konsernets strategidokumenter prinsipper for eierstyring og selskapsledelse (NUES) 60. fullmaktsinstrukser, samt instrukser for styret, daglig leder og valgkomiteen Konsernets strategier fremkommer i Målbilde 2020 og i eget strategidokument som angir konsernets strategier for en fireårsperiode. Siste dokument som er styrebehandlet gjelder Strategi TE 2013-2017, der blant annet mandat for forbedringsprogrammet LØFTE ble 60 Konsernets sin utgave av NUES-dokumentet. Dette dokumentet angir hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for konsernets eierstyring og selskapsledelse. Prinsippene bygger på norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES). 54

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi gjennomgått. 61 I tillegg til disse dokumentene har konsernet utarbeidet eget dokument som beskriver konsernets miljøpolitikk. Konsernet er også ISO sertifisert i overordnet miljøstyring og system for kvalitetsstyring. For å tilfredsstille sertifiseringen kreves det at konsernet har på plass en rekke etablerte rutiner. Sertifisering omfatter morselskap og datterselskapene TE Kraft, TE Nett, TE Marked og TE Service. Konsernstyret har i forbindelse med vedtatte styringsinstrukser gitt føringer for ledelse av virksomheten, blant annet at den skal være i samsvar med lov og vedtekter på området og vedtatte strategier. Konsernstyret har også styrebehandlet retningslinjer som berører etikk, rammer for finansplasseringer, strategier og risikoer for virksomheten. 4.5.2 Fullmakter Konsernet har etablert skriftlige fullmaktsinstrukser for konsernleder, morselskap og datterselskaper, samt egne fullmakter som berører styret og daglig leder i konsernets selskaper. Fullmaktsprinsippene er her konserninterne føringer som er nedfelt i dokumentet Konserninterne føringer i TrønderEnergi. Av dokumentet fremgår det at fullmakter skal utøves i henhold til konsernets styrende dokumenter (strategier, politikker, konsernføringer mv.). Det fremgår av dokumentene at den enkelte er ansvarlig for å forsikre seg om at man har nødvendig fullmakt når man forplikter selskapet. Konsernet har som prinsipp at alle transaksjoner og avtaler som kan tenkes benyttet til privat fordel, alltid skal godkjennes av overordnet. I slike tilfeller henviser fullmaktsinstruksen til konsernets etikkregler. Fullmaktsinstrukser avklarer hva den enkelte leder har fullmakt til og hva som må behandles av overordnede eller av styret. Gjennomgangen av fullmaktsinstruksen viser at denne inneholder klare beløpsgrenser for hvilke rammer fullmakten er gitt innenfor. For konsernleder er det styret som har fastsatt fullmakten. Konsernlederen har for eksempel fullmakt til å beslutte investeringer i alle saker som ligger innenfor den til enhver tid gjeldende strategiplan. Denne fullmakten er gitt opp til 50 mill.kr. Fullmakt opp til 50 mill.kr gjelder også for anskaffelser av varer, tjenester og entrepriser, investering i aksjer og eierandeler i andre selskap og salg av driftsmidler. I datterselskapet TE nett er daglig leders fullmakt for investeringsbeslutninger begrenset til 10 mill.kr. Samme grense gjelder for anskaffelse av varer, tjenester og entrepriser. For investering i aksjer og eierandeler i andre selskap og salg av driftsmidler er fullmakten gitt opp til 1 mill.kr. Det fremgår av fullmaktsinstruksen at delegering kan skje innenfor de rammer en selv har fått. Fullmaktinstruksen viser hvordan daglig leder delegerer videre i organisasjonen. Gitte fullmakter skal gjelde for et fastsatt tidsrom eller til de blir kalt tilbake. Det fremgår at alle fullmakter skal vurderes årlig, og at alle fullmakter skal dokumenteres i TrønderEnergi sitt 61 Styresak D-6/12. Behandlet i styremøte 19. november 2012. LØFTE er et effektiviseringstiltak som skal bidra til å redusere konsernet kostnader med 100 mill.kr over en fireårsperiode. 55

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi elektroniske kvalitetssystem for å være gyldige. Videre skal fullmakter som kontrolleres i økonomisystemet meddeles økonomiavdelingen for innleggelse og vedlikehold. 4.5.3 Intern kontroll I konsernets dokument for eierstyring (NUES) framgår det at styret skal påse at selskapet har god intern kontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring i forhold til omfanget og arten av selskapets virksomhet. Det ligger til styrets ansvar å foreta en årlig gjennomgang av selskapets viktigste risikoområder og den interne kontroll. Internkontrollen omfatter også selskapets systemer for kvalitetssikring (herav krav som følger av at TrønderEnergi er ISO-sertifisert), samt at styret har etablert en egen revisjonskomite. Konsernet har ansatt egen controller som følger opp virksomhetens økonomi. Som en del av den interne kontrollen rapporterer datterselskapene på egne økonomiskjemaer. Konsernledelsen rapporterer dette videre til sitt styre, samt risikoer i forhold til eget vedtatt finansreglement. Selskapets revisor PWC har gjennomgått selskapets rutiner for intern kontroll, noe som fremkommer i revisors interimsrapporter fra 2011 og 2012. Ifølge revisor har de ikke funnet vesentlige avvik i internkontrollen som har gitt grunnlag for rapportering til styret i form av nummererte brev. De har vurdert internkontrollen som tilfredsstillende, samtidig som denne har forbedringsområder jf interimsrapport 2012. Fra selskapet er det opplyst at konsernet i 2013 har valgt å overføre flere oppgaver fra morselskap til datterselskapene. Ifølge revisor er det positivt at datterselskapene også får et større eierskap til egen intern kontroll, og at disse bygger tilstrekkelig økonomisk kompetanse. 4.5.4 Risikostyring De største risikoene i kraftproduksjon vil generelt være knyttet til kraftpris- og produksjonsrisiko. I tillegg vil virksomheten være utsatt for risiko i valuta- og rentemarkedet, samt risiko for endringer i aksjer og andre markeder. For å styre dette, har konsernet utviklet et eget risikostyringsverktøy som synliggjør det økonomiske handlingsrommet i ulike scenarioer. Selve rammene og fullmaktene for de enkelte virksomheter blir gitt av styret i form av en finansstrategi. Denne blir behandlet og revidert årlig av styret. Hovedintensjonen i finansstrategien er at risikoen fra finansoperasjonene gjennomgående skal være lav og bidra til at den totale eksponeringen for konsernet reduseres. Internt rapporteres det månedlig på denne strategien. Av strategien fremgår det at rammene for egenkapital skal styres slik at denne er tilstrekkelig til at konsernet minimumskrav til BBB-rating består. Behandlingen av risikoer skjer i forbindelse med konsernledelsens kvartalsvise økonomirapportering der administrasjonen også rapporterer i forhold til risikokart. Konsernledelsen opplyser at en vesentlig usikkerhetsfaktor for selskapet er utviklingen i kraftprisene. Siden kraftselskaper har relativt store faste kostnader knyttet til produksjonsanleggene, blir svingninger i kraftprisen av stor betydning for konsernets lønnsomhet. For å ta ned risikoene benyttes blant annet følgende tiltak: 56

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi 1. Bruk av derivater. Kombinasjon kraftpris og kraftproduksjon medfører markedsrisiko for konsernet. For å redusere risikoen i produksjons- og sluttbrukerporteføljene benyttes handel med kraftderivater. 2. Valutasikring. Konsernet er eksponert for valutarisiko siden inntektene fra energiomsetningen på NordPool gjøres opp i euro. For å redusere risikoen benytter konsernet valutalån og valutaterminer. 3. Rentesikring. Konsernets finanseiring og likviditetsplasseringer medfører renterisiko. For å redusere selskapets renterisiko benyttes det låneavtaler med både fast og flytende rente, samt ulike typer av rentebytteavtale. 4. Refinansiering og spredning av låneforfall. Konsernets finansstrategi legger føringer for blant annet at refinansieringsrisikoen av virksomheten skal holdes lav og låneforfall søkes spredt over tid. 5. Sikring av likviditet. Likviditetsrisikoen skal søkes holdt lav. Konsernets finansstrategi sier at vedtatt likviditetsreserve skal, inklusive trekkrettigheter, utgjøre minst 20 prosent av konsernets omsetning. For å sikre tilstrekkelig likvide midler har konsernet fått avtalt trekkrettigheter på 450 mill.kr. Per november 2013 utgjorde likviditetsreserven 58,8 prosent om omsetningen. 6. Forsikring mot operasjonell risiko. Selskapet har en rekke forhold som representerer operasjonell risiko, noe som blant annet håndteres gjennom konsernets HMS-, beredskaps- og kvalitetsarbeid. For å sikre seg mot økonomisk risiko har konsernet tegnet forsikringer på personell, ting og ansvar. 7. Egenkapitalforsikring utlandet. Gjelder konsernets engasjement i Uganda. 62 Konsernet har redusert risikoen for dette engasjementet med å innhente en egenkapitalforsikring (80 prosent dekning) fra Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK). 4.5.5 Budsjett- og økonomioppfølging Utgangspunktet for styring av virksomheten er strategi, budsjett- og økonomiarbeidet som er utført i datterselskapene. Konsernets budsjett er basert på dette arbeidet. Budsjettet fastsetter ressurs- og tiltaksplan, samt økonomiske mål og rammer for hele virksomheten. Oppfølgingen videre skjer ved kvartalsvise prognoser for året der hovedelementene i styringen er knyttet til: - Økonomiske mål og rammer, samt øvrige mål - Regnskapsrapportering - Prognoser inklusiv risikokart - Analyser - Tiltak 62 Fitch har i 2012 ratet Uganda til B noe som tilsier høy kredittrisiko. Verdensbanken ved IFC gjør vurderinger av land i forhold hvor enkelte det er å gjøre forretninger. Uganda har her fått verdien 6, der 1 er beste score mens 7 er dårligste score. Av 189 land som er vurdert havner Uganda på 136 plass i verdensbankens vurderinger. 57

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Konsernets budsjett vedtas av styret i desember og følges opp gjennom året med kvartalsvis rapportering til konsernstyret. Det er konsernstyret som også vedtar sentrale mål og rammer for de berørte virksomhetene (datterselskapene), og dersom disse ikke strekker til krever dette ny styrebehandling. Konsernet har innført balansert målstyring (BMS) basert på relevante måltall for hvert selskap. Fra konsernledelsen er det opplyst at alle datterselskapene skal vedta måltall for personalkostnader og andre driftskostnader, samt investeringsrammer, men selskapene kan i tillegg sette seg egne mål. Selve måltallene utarbeides av datterselskapene, men endelige vedtak gjøres av konsernstyret i forbindelse med budsjettbehandlingen. Konsernet bruker Agresso som økonomistyringssystem for hele konsernet. Regnskapsinformasjon utarbeides i morselskapet, mens datterselskapene utfører månedlig økonomioppfølging og rapportering. Resultat- og balanserapportering skjer hver måned i de enkelte datterselskapene. Resultat utarbeides for konsernet månedsvis, men balansen settes opp ved kvartalsregnskap. Konsernet har også etablert et skjema for kvartalsrapportering. Skjemaet inneholder en bekreftelse på at en rekke kontroller og vurderinger er gjennomført, samt riktigheten i den finansielle rapporteringen. Skjemaet skal undertegnes av controller og daglig leder i datterselskapene. Prognosen utarbeides deretter for resultatoppstillingen og investeringer. Rapporteringen inneholder i tillegg til vanlig regnskapsinformasjon, justeringer i prognosene på kort og lengre sikt og en analyse av risikoer (risikokart) som følge av endringer i prognosene. Datterselskapene skal sette inn tiltak hvis det oppstår avvik på mål, rammer og prognose. Konsernledelsen rapporterer kvartalsvis til konsernstyret på økonomi og hovedpunktene i den interne rapporteringen. Styreprotokollene viser for øvrig at saker knyttet til økonomi er jevnlig til styrebehandling. Konsernstyret oppfatter den styringsinformasjonen som konsernledelsen har gitt som god. Dette gjelder blant annet finansdirektørens orienteringer om økonomi. Konsernet jobber fortiden med å implementere den internasjonale standarden IFRS i sin regnskapsrapportering. Planen er at dette skal være på plass i løpet av mars 2014. Ifølge konsernledelsen har ekstern revisor PWC ikke hatt vesentlige merknader til konsernets regnskaper og styringssystemer. Det de har hatt merknader til er manglende avsetninger til skattetrekkskonto. Disse har ved et par anledninger ikke vært i samsvar med regelverket. 4.5.6 Innkjøpsrutiner Konsernledelsen opplyser at det kun er nettselskapet som er pålagt å følge lov om offentlige anskaffelser (LOA). Ifølge konsernledelsen følger resten av konsernet prinsippene i loven, det vil si at innkjøp skal i størst mulig grad være gjenstand for konkurranse. Konsernet har en logistikk- og innkjøpsstrategi, som revideres årlig og godkjennes på konsernnivå. Den inneholder overordnede prinsipper for konsernets innkjøp. I tillegg har 58

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi konsernet et sett med rutiner for innkjøpsprosessene, der noe er pålagt og noe er ansett som «beste praksis» i bransjen. Innkjøpsansvarlig i konsernet opplyser at nettselskapet er pålagt å følge LOA, men ikke den øvrige delen av virksomheten. I de foregående årene har man fulgt LOA for hele konsernet, men denne praksis er endret. Det betyr at ikke alle innkjøp i den øvrige delen av konsernet blir annonsert i samsvar med LOA. Konsernet har imidlertid som prinsipp at alle større anskaffelser skal være gjenstand for konkurranse, også anskaffelser utenom nettselskapet. Prinsippet er at for innkjøp over 200.000 kroner skal det sikres forholdsmessig konkurranse. For anskaffelser som gjelder hele konsernet samlet, opplyser innkjøpsansvarlige at regelverket for offentlige anskaffelser følges. Eksempler på dette er reisebyråtjenester, der nettselskapet skal bruke ca. 35 prosent av avtalen. Her har konsernet valgt å betrakte nettselskapets andel som såpass stor at LOA må følges for konsernet. Konsernet har omtrent 40-45 slike konsernkontrakter, som verdimessig utgjør omtrent 130 mill.kr per år. Med unntak av entreprisekontraktene, skjer de fleste innkjøpene ved bruk av rammeavtaler. I tillegg gjennomfører nettselskapet noen egne konkurranser som enkeltanskaffelser. Innkjøpsansvarlig opplyser at de benytter seg av databasen Sellihca i forbindelse med anskaffelser. Her er alle mellomstore og store energiverk i Norge med, samt alle store aktører i Sverige, Danmark og Finland. Alle relevante leverandører til energisektoren (ca. 5000) er registrert i Sellihca, inkludert sertifiseringer, skatteattester og egenerklæringer HMS. Konsernet bruker denne databasen som en prekvalifikasjonsbase for å finne aktuelle leverandører. 4.5.7 Økonomioppfølging i nettselskapet Konsernledelsen anser selve styringssystemene som konsernet benytter som tilfredsstillende for virksomheten. Utfordringen har vært å få til god økonomistyring i nettselskapet. Ifølge konsernledelsen handler dette enten om organiseringen av økonomistyringsarbeidet eller at økonomikompetansen i nettselskapet ikke har vært god nok. For nettselskapet har utfordringen blant annet vært å få etablert god nok økonomiforståelse ned i organisasjonen. Mye av virksomheten er prosjekt- eller prosesstyrt, noe som gjør at man har behov for å sette bedre måltall ned i organisasjonen og styre etter dette. Konsernledelsen opplyser at for svakt fokus på økonomistyring i nettselskapet ikke har fått alvorlige konsekvenser for virksomheten, men at utviklingsarbeidet fram til nå har ikke hatt ønsket fremdrift. Det samme gjelder rapporteringen som har vært av utilstrekkelig kvalitet. For konsernledelsen handler dette mye om nettselskapets kommunikasjon med eierne, og det forhold at økonomifokus og kompetanse i nettselskapet ikke har stått i forhold til størrelsen på selskapet. Det opplyses i denne sammenheng at konsernet har satt i gang en prosess for å styrke økonomisiden i nettselskapet, og at målet er å gjøre nettselskapet mer autonomt og selvstendig som selskap. Tidligere leder i nettselskapet opplyser at det også har vært en utfordring at nettselskapet har manglet en egen ansatt økonomisjef. Fusjonen i nettselskapet har vært utfordrende fordi det var to ulike kulturer som skulle slå seg sammen, og det var to selskaper som i utgangspunktet hadde to ulike systemer og modeller 59

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi for økonomistyring. I en intern rapport 63 som beskriver kulturforskjellene fremgår det at Trondheim/Klæbu-nettet var strammere styrt og hadde større økonomifokus enn distriktsnettet. Dette er blant annet forklart med at distriktsnettet opererte under mindre og mer geografisk spredte forhold der ansatte jobbet mer selvstendig. Man hadde derfor to ulike kulturer som skulle slå seg sammen og som hadde ulike systemer for økonomioppfølging. Selskapet opplyser videre at samkjøringen av styringssystemene i de to fusjonerte selskapene har vært ressurskrevende og utfordrende. Spesielt gjelder dette for etableringen av nye systemer for håndtering av kundeinformasjon med hensyn til MAFI-tjenesten. 4.5.8 Systemene rundt MAFI tjenesten MAFI-tjenestene er knyttet til Måling, Avregning, Fakturering og Innfordring opp mot nettkundene. Tjenesten betraktes som en svært sentral aktivitet i et nettselskaps virksomhet og myndighetene har satt lovkrav til hvordan denne tjenesten skal utføres. 64 De to fusjonerte selskapene hadde i 2010 hvert sitt system, et system som betjente nettkundene i Trondheim/Klæbu og et system som betjente TrønderEnergis øvrige kunder. Etter fusjonen av nettselskapene i 2010 var planen at man skulle få etablert en felles MAFItjeneste og kundeavregningssystem. Dette var blant annet viktig for at nettselskapet skulle kunne ta ut synergieffekter etter fusjonen. Ifølge det sammenslåtte nettselskapet 65 var planen at den nye MAFI-tjenesten skulle være på plass fra og med 15. juni 2012. Fram til nytt system var på plass måtte selskapet operere to systemer. For å få på plass et felles system for MAFItjenester ble en anbudskonkurranse utlyst. Danske EG Utility vant denne konkurransen. Det ble i omtalen av den nye MAFI tjenesten fremhevet at denne skulle bidra til at: 122 000 kunder hos TE Nett, i 11 trønderske kommuner, skulle få strømregningen via it-løsningen Xellent. EG Utility skulle levere komplette løsninger og tjenester for hele kjeden, fra måleravlesning og fakturering til innfordring og inkasso. TrønderEnergis CRM-løsninger (Customer Relationship Management) for kundedialog/kundeoppfølging skulle videreutvikles. Xellent skulle håndtere både egne nett/strømkunder og samfakturering med andre selskaper som leverer strøm i TrønderEnergis nettområde. Etter at den nye MAFI-tjenesten ble tatt i bruk høsten 2012, har det vært store problemer med systemet. Leverandøren har ikke klart å overkomme de tekniske utfordringene og systemet har ikke klart å levere tjenester i samsvar med avtalen. På grunn av mangler med leveransen har nettselskapet fortsatt måttet operere med to systemer, noe som har medført bruk av ekstra personell. Mangler ved MAFI tjenesten har ført til at nettselskapet har blitt bøtelagt av NVE på grunn av avviket med meldingsutveksling og tilgjengeliggjøring av nettdata. Til sammen har 63 Intern rapport utarbeidet i forbindelse med fusjonen: Kulturprosess i fusjon: TrønderEnergi Nett (TEN) Trondheim Energi Nett (TREN) 64 (FOR-1999-03-11-301) Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester. 65 Jamfør opplysninger blant annet gitt i konsernets internavis Lysglimt nr 4 /2011. 60

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi nettselskapet blitt bøtelagt med rundt 1,4 mill.kr i perioden mai - november 2013. 66 Den nye MAFI- tjenesten har heller ikke klart å håndtere samfakturering av kundene i samsvar med forutsetningene. Nettselskapet har på grunn av disse problemene hatt krav om månedlig rapportering til NVE. Kunder har også blitt feilfakturert noe som har gitt økt press på kundeserviceavdelingen. 67 Systemet har heller ikke klart å håndtere innfordring/purringer på ubetalte regninger. Purringer har derfor ikke blitt sendt til inkasso siden høsten 2012, noe som har ført til at TrønderEnergi har 38 mill.kr utestående hos 10.000 nettkunder. Det opplyses fra nettselskapet at morarentene utgjør 1,4 mill.kr. Nettselskapet har tatt på seg ansvaret for problemene som har oppstått og har derfor ettergitt morarentene. I saken opplyser nettdirektøren videre at innfordringsproblemet kun var knyttet til kunder bosatt i Trondheim og Klæbu ettersom det nye kunde-/faktureringssystem først ble tatt i bruk overfor disse. Videre utrulling av systemet ble på grunn av disse problemene stanset. Nettselskapet oppgir at innfordringsproblemet ble oppdaget tidlig, og mener at internkontrollen på området derfor fungerte. Utfordringen var imidlertid at systemet klarte ikke å generere nødvendig underlag for oversendelse til inkasso. De forsøkte å løse problemet sammen med leverandøren uten å lyktes. Nettdirektøren mener i ettertid at man burde ha testet alle deler av innfordringsprosessen før man stengte det gamle systemet. Som løsning på problemet valgte nettselskapet i november 2013 å si opp avtalen med leverandøren og i stedet ta i bruk sitt gamle system, det vil si det systemet som fortsatt var i bruk overfor Trønderenergi opprinnelige nettkunder i distriktskommunene. Det opplyses at dette systemet skal ha fungert tilfredsstillende hele tiden. 4.6 Revisjonens vurderinger Her følger våre vurderinger av eierstyring og selskapsledelse i TrønderEnergi. 4.6.1 Kommunenes mål med eierskapet i TrønderEnergi Revisjonen registrerer at de fleste ordførerne svarer at deres kommune har et klart mål med sitt eierskap i TrønderEnergi, noe som er i tråd med anbefalinger for god eierstyring. Likevel er det noen ordførere som er usikre, eller som sier at kommunen ikke har et klart mål med sitt eierskap. Det er uheldig, fordi TrønderEnergi er et selskap av en slik størrelse og betydning for eierkommunene at en må kunne forvente at de har klart for seg hva de ønsker med sitt eierskap i selskapet. Sett i sammenheng med at hele åtte kommuner ikke har utarbeidet eiermeldinger, er det etter vårt syn klart at noen av kommunene har et for lite bevisst forhold til den rollen de har som eier i eksterne selskap. Vår anbefaling til disse kommunene er at de utarbeider eiermeldinger i tråd med KS anbefalinger, som de jevnlig oppdaterer og behandler i kommunestyret. Uansett hvor mange selskaper kommunen har eierskap i, vil det gi en god 66 Bøtelagt for perioden 28.5.2013 18.11.2013 med 8000 kroner per dag. 67 Kundeserviceavdelingen opplyser i sin årsrapport at man i 2012 fikk nytt kundeinformasjonssystem og ny tjenestetilbyder på fakturautsendelser. De rapporterer at problemene førte til betydelige økning i kundehenvendelser og at på grunn av økt belastning økte sykefraværet. Ansatte vi har vært i kontakt med, opplyser at problemet i stor grad har vært knyttet til feil med faktura. Blant annet at kunder har mottatt purringer på faktura med omkostninger uten å ha mottatt den opprinnelige regningen. 61

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi anledning til å bevisstgjøre kommunestyret på hvilke selskaper dette er, målsetning for eierskap i selskapene, og hvordan de skal yte påvirkning på disse selskapene. Spørreundersøkelsen og intervjuene viser at eierne i noen grad har ulike mål for sitt eierskap. Noen eiere legger større vekt på finansielle hensyn enn andre, men alle dagens eiere har godtatt de endringene i utbyttestruktur som blir gjennomført fra 2014. For et selskap kan det være krevende å forholde seg til eiere med ulike målsettinger for sitt eierskap. I tillegg til at de ser noe ulikt på utbytte, har eierne også andre ulike utgangspunkt for sitt eierskap: noen har TrønderEnergi som nettleverandør til sin kommunes innbyggere, noen har eller kan få kraftproduksjon i egen kommune og gjennom store skatteinntekter fra TrønderEnergis virksomhet, noen har hovedkontor lokalisert i egen kommune og får gjennom det både skatteinntekter, arbeidsplasser og kompetanse. Dette er forhold som gjør at eierne vil ha ulike forutsetninger for å ta stilling til spørsmål om TrønderEnergis utvikling. En aksjonæravtale er godt egnet til å avklare eiernes overordna forventninger til selskapet, for å sikre forutsigbarhet for både eiere og selskap. Det har skjedd store endringer i konsernet og i eierforhold siden den gjeldende aksjonæravtalen ble inngått i 2005, og vår vurdering er derfor at det er på høy tid at det utarbeides og inngås en ny aksjonæravtale. Det er derfor positivt at eierne har startet en prosess med dette. Vi bemerker at vi ikke har noen grunn til å tro at variasjonene mellom TrønderEnergis eiere har vært større enn at det har vært greit å forholde seg til for selskapet. Det støttes av at selskapet har fått tilslutning fra samtlige eiere i prosessen med endring av vedtekter og utbyttestruktur, selv om det var et valg som fikk store konsekvenser for noen av eierkommunenes økonomi. 4.6.2 Utøves eierskap på en god måte? Kommunestyrene som eiere Den som møter i generalforsamling, opptrer på vegne av sin kommune. De kan være bundet av en instruks om hvordan de skal stemme i den enkelte saken, eller de kan være valgt til å representere kommunen uten nærmere føringer. Revisjonen oppfatter det som et bevisst ønske både fra selskapet og fra eierne at det som hovedregel skal være ordførere som representerer kommunene i generalforsamling. Det har noen klare fordeler: ordførere er i kraft av sin posisjon godt egnet til å uttale seg på vegne kommunen, og de har gode muligheter for uformell og formell kontakt med kommunestyre og formannskap. Etter vår vurdering legger man ved valg av ordfører som eierrepresentant til rette for god kommunikasjon mellom kommunestyre og eierorgan. Dette er også grunnen til at KS anbefaler at kommuner bør velge politisk ledelse til å representere seg i generalforsamling. For at kommunikasjonen mellom kommunestyret og eierorgan skal fungere, er man avhengig av at ordfører bringer informasjon fra kommunens organer til eierorgan, og rapporterer tilbake om utvikling i selskapet. Spørreundersøkelsen viser at de fleste ordførerne orienterer formannskap etter generalforsamling. Sammenholdt med intervjuinformasjonen viser dette at flertallet av eierne bruker formannskapet som arena for eierskapsdiskusjoner. Det kan være flere grunner til det: formannskapet møtes oftere enn kommunestyret og formannskapet har et antall medlemmer som kan være bedre egnet til inngående drøftinger om eierskapet enn kommunestyret. Likevel vil vi bemerke at det er det samlede kommunestyret som er eier, og det samlede kommunestyret bør få mulighet til å utøve rollen som eier med jevne mellomrom. 62

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Som nevnt over er en jevnlig behandling av en eierskapsmelding en god anledning for å forankre kommunens syn på det enkelte selskap i hele kommunestyret, og samtidig gi hele kommunestyret anledning til å tilkjennegi sitt syn på kommunens eierskap. De ordførerne som oppgir at de verken orienterer kommunestyre eller formannskap om hvordan de opptrer på kommunens vegne i generalforsamling, bør endre praksis på dette området. I TrønderEnergi er det ikke bare praksis for at kommunene velger ordførere til å representere seg i generalforsamling; det er også praksis at ordførerne velges av eierne til medlemskap i bedriftsforsamling. Noen ordførere er også valg til å sitte i styret. Dette selv om verken styre eller bedriftsforsamling er eierorgan; de er organer for selskapet. En utfordring med å velge ordfører (eller andre kommunestyrerepresentanter) til styre og bedriftsforsamling i kommunalt eide selskap, er at disse blir inhabile til å delta ved kommunens behandling av saker som angår selskapet. Våre kontroller viser at medlemmene av styret i hovedsak håndterer dette på en god måte, ved å erklære seg inhabil ved behandling av saker om TrønderEnergi. Det ene unntaket vi har funnet gjelder ordføreren i Melhus, som ikke erklærte seg inhabil ved formannskapets behandling av en dispensasjonssøknad fra TrønderEnergi Kraft AS. Dette er et brudd på forvaltningslovens habilitetsbestemmelser. Kontrollene viser videre at syv av de ni ordførerne som sitter i bedriftsforsamlingen ikke har meldt seg inhabil ved behandling av saken om endring av vedtekter. Det gjelder ordførerne i Orkdal, Hemne, Frøya, Oppdal, Hitra, Malvik og Skaun. Etter vår vurdering er også dette brudd på forvaltningslovens habilitetsbestemmelser, som ikke skiller mellom medlemskap i styre eller bedriftsforsamling. Formelle og uformelle eierorgan Forvaltningslovens habilitetsregler gjelder etter sin ordlyd kun ved kommunens behandling av saker som angår selskapet. Det er likevel grunn til å spørre om lignende habilitetsbetraktninger også må legges til grunn når medlemmer av styre eller bedriftsforsamling velges til å representere kommunen i eierorgan, og særlig når de ikke opptrer på vegne av instruks, men har mulighet til å utøve skjønn. Forvaltningslovens habilitetsregler baserer seg på en forutsetning om at medlemskap i styre eller bedriftsforsamling gir så nær tilknytning til selskapet at det kan oppstå interessekonflikter når slike medlemmer skal delta ved kommunens behandling av saker. Hensynet til å unngå slike interessekonflikter gjør seg sterkt gjeldende også når en ordfører skal avgi stemme på vegne av sin kommune i eierorganet. En uttalelse fra KS-advokatene sier at forvaltningsloven må tolkes slik at ordførere som sitter i styret eller bedriftsforsamling, i hovedsak er inhabile til å velges til å representere sin kommune i generalforsamling. Unntaket kan være hvis de gis instruks om hva de skal stemme. Både eierkommuner og selskapet må derfor være oppmerksom på spørsmålet om ordførernes dobbeltrolle ved framtidige valg til selskapets organer. Spørreundersøkelsen og gjennomgang av protokoller viser at de aller fleste eierne møter på generalforsamlingen, og dermed bruker den viktigste styringsmuligheten aksjeloven gir dem. Gjennomgangen viser at møtene i generalforsamling og bedriftsforsamling i hovedsak gjennomføres i tråd med aksjeloven, med et unntak: Det er etablert praksis at generalforsamlingen velger leder og nestleder for bedriftsforsamlingen. Dette strider mot 63

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi aksjelovens ordning, som er at bedriftsforsamlingen velger sin leder selv. 68 Selskapets egne dokumenter er også motstridende på dette området, og bør endres. Praksisen medfører at de ansattvalgte representantene i bedriftsforsamlingen ikke får delta ved valg av leder og nestleder. Videre er aksjelovens hovedregel at leder skal velges for to år. 69 I TrønderEnergi velges leder årlig. Denne praksisen bør endres til aksjelovens hovedregel, eller forankres i vedtektene. Vår informasjon tyder på at de reelle eierdiskusjonene først og fremst foregår på en annen arena enn i de formelle selskapsorganene nemlig på de uformelle eiermøtene. Eiermøtene virker å fungere som en god arena, som gjennom bred representasjon av eierne bidrar til å sikre god forankring i eierkommunene. Når eiermøtene i praksis blir en så viktig arena for eierstyringen, mener revisjonen at eierne og selskapet bør vurdere om det er behov for å føre referat fra møtene. Dette vil gi en større grad av etterprøvbarhet i eierstyringen. Manglende dokumentasjon av eiermøter var en av svakhetene som ble påpekt i granskningen av Troms Kraft. 70 Særlig om valg til styret Styret i TrønderEnergi velges av bedriftsforsamlingen, etter forslag fra en valgkomite. TrønderEnergi har valgt ikke å vedtektsfeste bruk av valgkomiteen, noe som er anbefalt både av NUES og KS. Valgkomiteen jobber etter en fast instruks, men med relativt vage kriterier for valg til styret. Komiteen får gode skussmål fra de eierne vi har intervjuet, og vårt inntrykk er at komiteens aktivitet har vært god og hensiktsmessig. Vi mener likevel at komiteen ikke har de beste forutsetninger for å gjøre en fullt ut tilfredsstillende jobb. Det gjelder særlig to forhold: 1. kriteriene for valg til styret er etter vår vurdering for vage og upresise 2. enkelteiere legger føringer på valgkomiteens arbeid Til sammen gjør disse forholdene at det er krevende for valgkomiteen å finne de kandidatene som gjør at styret til enhver tid får den rette samlede kompetansen. Hvis kriteriene for valg til styret var tydeligere, ville det ha gitt klarere føringer for hva slags kompetanse komiteen skulle rekruttere ved hvert valg. Tydeligere kriterier ville også ha medført mindre rom for å ta hensyn til føringer fra enkelteiere, og det mener vi hadde vært et gode for TrønderEnergi. Vi registrerer at eierne har noe ulikt syn på hva som bør vektlegges ved valg til styret. Revisjonens syn er at styret i et så stort konsern som TrønderEnergi, med så kompleks aktivitet, bør sammensettes av personer med tung, relevant kompetanse kombinert med erfaring fra relevant virksomhet. Det betyr ikke at det ikke kan være rom for folkevalgte, eller personer med erfaring fra kommunal sektor, i styret. Også disse kan ha kompetanse, erfaringer eller perspektiver som vil kunne gi nyttige bidrag til styrets virksomhet. Men det er vårt syn at denne type kompetanse er overrepresentert i styret i dag. Vi har også et klart inntrykk av at noen av styremedlemmene er valgt like mye på grunn av sin tilknytning til en eierkommune som på grunn av sin personlige egnethet for vervet. Eierstyring bør skje gjennom eierorgan ikke gjennom styret. De som sitter i styret representerer ikke en enkelteiers interesser, men selskapets interesser innenfor de rammene 68 Jf. asal. 6-36 tredje ledd, jf. asl. 6-35 første ledd, andre setning. 69 Jf. asal. 6-36 første ledd, jf. 6-6 første ledd. 70 Se rapporten «Sammendrag av granskingsrapport - Troms Kraft AS» 64

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi eierne har satt for virksomheten. Derfor er det liten grunn til at eiere skal ha «sine» representanter i styret i et konsern som TrønderEnergi. Det er grunn til å tro at eierrepresentanter i styret medfører at det i praksis blir en viss forskjellsbehandling av eierne, ved at de kommunene som har egne folkevalgte i styret, får bedre tilgang på informasjon enn de andre eierne. Revisjonen mener at en av eierkommunene gikk utover rammene for profesjonell eierstyring ved å sikre at deres ordfører fikk plass i styret i 2013. Dette medførte etter vår vurdering at valgkomiteen ikke kunne innstille på den kandidaten de mente var best egnet ut fra selskapets behov for kompetanse. Etter vår vurdering kan det være behov for mer systematisert opplæring av nye styremedlemmer. Det kan også ha sammenheng med at man rekrutterer styremedlemmer uten erfaring fra styrearbeid i denne type selskap. Kompetanse er en av årsakene til at vi mener at det er mindre hensiktsmessig med styrer som langt på vei er sammensatt av personer med tilknytning til eierkommunene. En annen årsak er de habilitetsmessige utfordringene det medfører: at disse personene, til dels ordførere, ikke kan delta i den politiske debatten om viktige saker for sine kommuner og at de langt på vei er avskåret fra å representere sin kommune i eierorganet. I tillegg kommer de potensielle rollekonfliktene styremedlemmene kan komme opp i, som følge av verv i styret. Et eksempel kan være en ordfører for en kommune som vil få store inntekter fra eiendomsskatt ved etablering av kraftproduksjon i hans/hennes kommune. Vil den ordføreren, som styremedlem, være egnet til å forholde seg objektivt til konsernet satsning på vindkraft, og kun ta hensyn til selskapets interesser? Eller motsatt: om en vindmøllepark vil medføre store ulemper for interesser i hans/hennes kommune? Det er liten tvil om at dette er interessekonflikter som kan oppstå i TrønderEnergi. Da er det risiko for at styremedlemmer kan la hensynet til «sin kommune» påvirke en beslutning som bør tas utelukkende med hensyn til selskapets beste. Slike interessekonflikter kan unngås om man velger styremedlemmer med mindre bånd til eierkommunene. 4.6.3 Etikk og samfunnsansvar Problemstillingen om samfunnsansvar tar utgangspunkt i eiernes og styrets ansvar for å sørge for at selskapet drives i samsvar med allmennhetens forventninger til åpenhet, redelighet og høy integritet hos offentlig eide selskaper. Vi har under denne problemstillingen i liten grad gjort konkrete kontroller nede i organisasjonen, men vi bygger på styresaker og vedtatte dokumenter. Etter vår vurdering er eierne opptatt av at TrønderEnergi skal ivareta et samfunnsansvar, og de er fornøyd med hvordan selskapet ivaretar dette ansvaret. Styret og konsernledelsen har bevissthet om etiske problemstillinger. Styret har vedtatt omfattende etiske retningslinjer, som er gjenstand for årlig gjennomgang, og som blir presentert for alle nyansatte. TrønderEnergi har etablert et etisk råd, men det er i praksis uten aktivitet. Begrunnelsen for dette er at rådet ikke har mottatt aktuelle saker til behandling. Ifølge de etiske retningslinjene skulle rådet også ha en funksjon med løpende ansvar for rådgivning til konsernet om etiske problemstillinger, og vedlikehold av retningslinjene. Uten aktivitet kan 65

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi rådet heller ikke oppfylle denne funksjonen. Vår vurdering er derfor at styret bør foreta en evaluering av rådets virksomhet, om det er behov for et slikt råd, og i så fall hva slags mandat det skal ha. Styret i TrønderEnergi har ikke vedtatt retningslinjer for hva som er dets samfunnsansvar. Det bør de gjøre, og konsernledelsen bekrefter at dette er under utarbeidelse. TrønderEnergi har gjort vurderinger av hvordan de skal forholde seg til regelverk om offentlighet. Etter vår vurdering har de nå gjort et rett valg ved å legge til grunn offentleglova også for morselskapet. TrønderEnergi er også bevisst prinsippene i lov om offentlige anskaffelser, og praktiserer dem et stykke på veg også i de delene av konsernet som ikke er underlagt loven. TrønderEnergi dokumenterer gjennom iso-sertifisering at de ivaretar et miljøansvar ved sin drift. 4.6.4 TrønderEnergis strategier TrønderEnergi har i løpet av de siste årene vært gjennom en stor prosess som blant annet har medført nedleggelse av flere virksomhetsområder, endring i utbyttestruktur og begynnelsen på en satsning på vindkraft. Deler av denne prosessen har krevd at eierne var med på laget, og at de strategiske grepene var forankret blant eierne. Det gjelder særlig ved endringene av vedtektene, som krevde full oppslutning i generalforsamlingen. 71 Vår vurdering er at konsernledelsen siden 2011 har gjort en god jobb med å sørge for at eierne er informert om de strategiske valgene konsernet tar. Slik kontakten mellom selskapet og eierne er per i dag, med etablerte eiermøter osv, ligger det godt til rette for at eierne kan gi tydelige signaler om hvordan de ønsker at konsernet skal utvikle seg. Spørreundersøkelsen viser at det er noen forhold eierne i mindre grad anser seg informert om. Det er utenlandssatsningen og investeringsvirksomheten. Begge disse virksomhetene er nå i ferd med å avsluttes eller nedskaleres, men de er fremdeles ikke nedlagt. Konsernet har utfordringer med å selge seg ut av Uganda, og investeringsvirksomheten er i noen grad oppretthold i morselskapet. Dette på tross av at det er aktiviteter som eierne har liten interesse av at selskapet skal fortsette med. Vår vurdering er at selskapet bør sikre at eierne er tilstrekkelig orientert også om disse aktivitetene. Selskapet vil i løpet av de kommende månedene fatte avgjørelser som får betydning for om de vil gå videre med en vindkraftsatsning. I første omgang må det fattes beslutninger om hvordan en eventuell satsning skal finansieres, og i neste omgang må selskapet ta stilling til konkrete investeringer. Dette er beslutninger med stor betydning for selskapet og eierkommunene. Denne selskapskontrollen viser at eierne per i dag er delt i spørsmålet om vindkraft er rett satsning for TrønderEnergi. Etter vårt syn er det avgjørende at alle eierkommunene setter seg grundig inn i beslutningsgrunnlaget for en eventuell vindsatsning, og forankrer kommunens synspunkt i politiske organer. Vi vurderer det også slik at selskapet bør legge opp til utstrakt eierkontakt i forkant i denne prosessen, slik de har hatt praksis for de siste årene. 71 Vår kontroll viser at vedtektene etter endringene ikke oppfyller aksjelovens minstekrav. Vi har kommunisert dette til selskapet, som har gitt tilbakemelding om at retting vil skje på generalforsamling til våren. 66

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi 4.6.5 Intern kontroll I vår vurdering av selskapets økonomistyring og intern kontroll bygger vi også på de tilbakemeldinger som selskapets eksterne revisor PWC har gitt. Revisjonen anser at konsernet i all hovedsak har nødvendige styringssystemer for selskapet på plass. Konsernledelsen har sørget for at det rapporteres jevnlig fra datterselskapene, noe som igjen rapporteres videre til konsernstyret. Konsernet har etter vår vurdering etablert en tilfredsstillende fumer llmaktstruktur, der fullmaktene også er underlagt klare beløpsmessige grenser. Ut fra dette fremstår det klart hvilke rammer som gjelder for de enkelte lederne. Generelt er internkontrollen vurdert som tilfredsstillende, men forbedringsområder er samtidig påpekt overfor selskapet. Konsernet har på plass controllerfunksjon på konsernnivå. Konsernledelsen bør vurdere om internkontrollen i datterselskapene fungerer tilfredsstillende. Dette med bakgrunn i at morselskapet overfører flere oppgaver til datterselskapene, også på økonomiområdet der de har ansvar for egen økonomioppfølging. For at internkontrollen skal være tilfredsstillende blir det avgjørende om datterselskapene har eierskap til denne og tilstrekkelig kompetanse. Internkontrollen er viktig for å sjekke om virksomhetene gjør det de skal gjøre, om lover og regler følges, om organisasjonen når sine målsettinger og vil være et viktig redskap for å fremskaffe informasjon som beslutningsgrunnlag for ledelsen. Konsernets innkjøpsrutiner anser vi som tilstrekkelige. Selskapet oppgir at lov om offentlige anskaffelser (LOA) følges for nettselskapet og for morselskapet, samt at man har etablert innkjøpsrutiner der intensjonene om konkurranse i samsvar med LOA gjelder for den øvrige delen av konsernet. Dette betyr at alle større anskaffelser skal skje i konkurranse selv om dette ikke er lovpålagt. Konsernets økonomirutiner vurderer vi som tilstrekkelige. Økonomistyringen i nettselskapet har derimot vært mangelfull. Vi merker oss i denne forbindelse at nettselskapet har manglet en fast økonomisjef, noe som påvirket økonomistyringen i nettselskapet. Vi ser det som positivt at konsernet på undersøkelsestidspunktet hadde prosesser på gang for å styrke økonomifunksjonen. De manglene som har vært rundt MAFI-systemene vurderer vi som svært uheldig for nettvirksomheten. Manglene har medført at synergieffekter ikke er tatt ut og at nettselskapet har brukt ekstra ressurser på denne delen av virksomheten. Vi mener også det er uheldig at nettselskapet ikke har kunnet tilby samfakturering av nettleie og energiforbruk på en felles faktura. Disse manglene har medført store ulemper for nettkundene, og stort press på ansatte i kundeserviceavdelingen. Vår vurdering er at manglene burde ha vært utbedret tidligere. 67

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi 5 Nettselskapets nøytralitet og funksjonelt skille Denne delen av selskapskontrollen omhandler TrønderEnergis rolle som nettoperatør. Nettoperatørrollen i det norske kraftmarkedet er en monopolvirksomhet som er konsesjonsbelagt og derfor underlagt bestemte offentlige regler for hvordan virksomheten skal drives. Det følger av energiloven at TrønderEnergi må kunne dokumentere at virksomhetene er organisert og drevet med et funksjonelt skille mellom selskapets monopoldel (nettselskap) og konsernets øvrige virksomheter. Hovedproblemstilling for denne delen av undersøkelsen er derfor å gi svar på hvordan TrønderEnergi ivaretar kravene til funksjonelt skille og nøytralitet etter energiloven. Problemstillingen vil bli belyst ved å svare på følgende spørsmål: Hva gjør TrønderEnergi for å lukke de avvikene som NVE har påpekt? Hvordan sikrer TrønderEnergi seg fremover at kravene til funksjonelt skille og nøytralitet blir ivaretatt? Hvordan dokumenterer TrønderEnergi at nettselskapet ikke blir feilbelastet kostnader som berører andre deler av virksomheten? Det er NVE som har tilsynsmyndighet på området og gjennomgangen av avvikene er derfor basert på NVE sine tilsynsrapporter, den kommunikasjonen som har vært mellom NVE og TrønderEnergi i saken og intervju med nettselskapet. 5.1 NVE-rapporterte avvik NVEs tilsyn i 2010 omfattet TrønderEnergi Nett AS før fusjonen 72. NVE påpekte avvik knyttet til energilovens 7-1 som berører kravene til nøytralitet og informasjonsplikt og omsettingskonsesjonens vilkår 3.6 som pålegger nettselskapet å utarbeide rutiner for å overholde nettselskapets nøytralitet. Følgende avvik ble påpekt: 1. Nettselskapet manglet eget telefonnummer. 2. Utydelig skille mellom nettselskap, kraftleverandør og konsernet ved kommunikasjon med kunder. 3. Mangelfulle skriftlige rutiner for overholdelse av nettselskapets nøytralitet. 4. Avvik i forhold til håndtering av informasjon i kundedatabase. NVEs tilsyn våren 2011 omfattet både konsernets nettselskap (TE Nett) og konsernets markedsselskap (TE Marked) 73. NVE påpekte følgende fire avvik knyttet til energiloven og omsetningskonsesjonen: 1. Manglende funksjonelt skille beslutninger. Utgangspunktet for avviket var stoppordren på MAFI-prosjektet. Denne hadde til hensikt å fremme konsernets og ikke nettselskapets interesser. NVE påpekte i forbindelse med saken at nettselskapet må ta beslutninger på selvstendig grunnlag og at morselskapet ikke kan instruere nettselskapet i den daglige driften. 72 NVE tilsyn av 17.november 2010. 73 NVEs tilsyn av 28. og 29.mars 2011. Dette tilsynet ble gjennomført etter fusjonen 1.1.2011 av TE Nett (26.000 kunder) og TE Nett Trondheim (94.000 kunder). TE Nett fikk etter fusjonen en kundemasse på 120.000 nettkunder og dermed strengere krav til funksjonelt skille. 68

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi 2. Manglende funksjonelt skille Merke. Utgangspunktet for avviket var at avdeling Merke har en uklar rolle i organisasjonen og at Merke hadde gitt konkrete innspill i informasjonen fra nettselskapets til nettselskapets kunder i strid med nøytralitetskravene. Det var derfor utydelig hvem som hadde ansvar for innholdet i den informasjonen som ble sendt til nettselskapets kunder. 3. Manglende dokumentasjon på overvåkingsprogram. Nettselskapet kan ikke dokumentere at det har et overvåkingsprogram eller prosess for å få på plass et overvåkingsprogram for hele nettselskapet. 4. Manglende likebehandling ifm. fakturering. Bakgrunnen for avviket var at nettselskapet samfakturerer med enkelte kraftleverandører. Nettselskapets to kundeinformasjonssystemer tillater derimot ikke samfakturering med alle kraftleverandører. NVE påpeker at dersom nettselskapet samfakturerer med en leverandør, må de tilby det samme for alle kraftleverandører. I rapporten 74 som oversendes Trønderenergi peker NVE i tillegg på følgende avvik: 5. Avvik i forhold til styresammensetningen i datterselskapene. Bakgrunnen var blant annet at konsernsjefen satt som styreleder for nettselskapet/ene og samtidig som han var styreformann i de konkurranseutsatte virksomhetene TE Marked og TE Kraft. NVE betraktet forholdet som alvorlig, og alvorlighetsgraden ble forsterket ved at morselskapet hadde gitt instrukser til nettselskapet i strid med nettselskapets egeninteresser om stopp i MAFI-prosessen. NVE ga selskapet frist til 20.mai 2011 til å lukke avvikene. NVE fulgte opp de påpekte avvikene i løpet av høsten 2011. 75 De krevde en videre oppfølging av avvik 1 og 4. I forhold avvik 1 pålegga NVE nettselskapet månedlig rapportering på MAFIprosjektet, mens for avvik 4 satt NVE krav om lukking innen 15.mars 2012. NVE varslet samtidig tvangsmulkt hvis avviket ikke lukkes. NVE valgte i løpet av 2012 å ilegge TE Nett overtredelsesgebyr på 1 mill.kr for brudd på følgende forhold etter energiloven 76 : Krav til funksjonelt skille Krav til nettselskapets nøytralitet Krav til rutiner og program for overvåking av nettselskapets nøytralitet NVE begrunnet ileggelsen av overtredelsesgebyr med følgende fem ulike forhold: Styresammensetning TE Nett (gjelder perioden 29.6.2010-31.1.2011) 74 Den 3.mai 2011 oversender NVE sin tilsynsrapport etter tilsynet gjennomført 28. og 29.mars 2011. 75 I brev av 8.august 2011 redegjør NVE for hvilke avvik som de anser som lukket, og hva som krever videre oppfølging. Avvik 2 og 3 blir ansett som lukket. For avvik 1 redegjør TE Nett til NVE at det er de som er bestiller av ny MAFI-løsning og at anbudsforespørsel på leveransen er sendt ut. NVE anser avvik 1 som lukket under forutsetning av at nettselskapet sender NVE en periodisk rapportering om MAFI-prosjektet. I forhold til avvik 4, manglende samfakturering, opplyser nettselskapet at løsning for dette inngår som krav i anbudsprosessen for anskaffelse av MAFI-løsning. Forutsetning for lukking av avvik 4 er at MAFI-løsningen støtter krav til samfaktuering. Selskapet opplyser til NVE at løsningen er planlagt i drift fra medio mars 2012 og at nettselskapet ikke vil kunne lukke avviket før denne tid. 76 TE Nett AS gis først et varsel om overtredelsesgebyr i brev fra NVE datert 16.november 2011 og deretter vedtaket som oversendes selskapet 18.desember 2012. 69

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Instruksen om å stoppe MAFI-prosjektet Innspill fra avdeling Merke til nettselskapets informasjon overfor sine kunder Manglende rutiner og program for overvåking av TE Netts nøytralitet Manglende likebehandling i forbindelse med fakturering NVE la også til grunn for overtredelsesgebyret konsernledelsens aktive deltakelse og hevder dette tilsa grovt uaktsomme, alternativt uaktsomme, overtredelser av energilovens 4-7 annet og tredje ledd, samt avregningsforskriften 8-1 og 8-1 a. Våren 2013 fikk TE Nett et nytt varsel fra NVE om brudd på kravene om meldingsutveksling og tilgjengeliggjøring av kundedata, og varsel om tvangsmulkt. 77 Selskapet blir gitt frist til 4.april 2013 til å rette opp forholdet. Bakgrunnen for varslet var at Fjordkraft AS og Trondheim kraft hadde rettet en klage på TE Nett angående brudd på kravene om meldingsutveksling og tilgjengeliggjøring av kundedata. 78 NVE ba TE Nett redegjøre for blant annet manglende retur av kundeinformasjon via NUBIX 79. TE Nett forklarer avviket med skifte av kundeinformasjonssystem og at de i denne sammenheng har hatt store utfordringer med meldingsutveksling. Nettselskapet klarte ikke å rette det gitte forholdet og NVE ila derfor selskapet tvangsmulkt. 80 Tvangsmulkt ble satt til 8000 kroner per dag fra og med 28.mai 2013 og fram til TE Nett kan dokumentere at kravene i forskriften overholdes. NVE la i sin vurdering for dagmulkten til grunn at TE Nett over lengre tid har brutt avregningsforskriftens krav til meldingsutveksling. Hensikten med meldingsutvekslingen var at sluttbrukerne fritt kan gjennomføre bytte av kraftleverandør innen gitte tidsrammer. Brytes kravene kan dette medføre forsinkelser eller manglende leverandørbytter for sluttbrukerne. NVE vurderer dette som negativt både for kraftleverandør og sluttbruker. I vedtaket ble TE Nett pålagt å innhente bekreftelser fra Fjordkraft AS, Trondheim kraft og Norges Energi for å dokumentere at de ulovlige forholdene har opphørt. 5.2 Hva gjør TrønderEnergi for å lukke de avvikene som NVE har påpekt? TrønderEnergi forklarer de første avvikene med at det har tatt lenger tid å få på plass systemene/rutinene etter oppkjøpet av Trondheim Energi Nett AS. De forholder seg til at nettselskapet skal ha eget telefonnummer, og at dette vil bli rettet. For de øvrige avvikene viser TrønderEnergi til at de har rutiner for at konsernets nettside skal fremstå som nøytral. 81 77 NVEs brev av 13.mars 2013 78 i henhold til For 1999-03-11 nr 301: Forskrift for måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester 79 NUBIX er et webbasert søkerverktøy. NUBIX kan blant annet benyttes i forbindelse med m skifte av kraftleverandør. NUBIX er lagt opp som en veiviser mot nettselskapets løsninger. Nettselskapene er igjen forpliktet til å tilgjengeliggjøre relevante kundedata for søk via NUBIX. 80 NVEs brev av 24.mai 2013. Tvangsmulkt gjelder for brudd på kravene om meldingsutveksling for TE Nett. 81 TEs brev til NVE av 11.november 2010. 70

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Trønderenergi ga tidlig i 2011 en ytterligere redegjørelse overfor NVE om lukking av de påpekte avvikene. 82 De påpekte at avviket med kryssende styresammensetninger mellom nettselskapet (TE Nett) og de konkurranseutsatte virksomhetene (TE kraft og TE marked) ble lukket ved ekstraordinær generalforsamling 31.1.2011. De påpekte videre at følgende tiltak var gjennomført for å lukke avvikene: nettselskapet har fått eget telefonnummer, det er ryddet med hensyn til kontaktinformasjon, det er utarbeidet nye rutiner for nøytralitet egen kraftleverandør fører eget kunderegister og benytter ikke lenger kundedatabasen TrønderEnergi ga våren 2011 ytterligere tilsvar 83 overfor NVE om lukkingen av avvikene knyttet til kravet om funksjonelt skille og selskapets etterlevelse av nøytralitetsplikt. TrønderEnergi viste til de tiltakene de har iverksatt, og mener disse har lukket de påpekte avvikene. Blant annet blir det fra TrønderEnergi påpekt at det er nettselskapet som skal ta beslutningene om MAFI-tjenesten på selvstendig grunnlag. De oppga også at når nettselskapet fatter beslutning om endelig kundesenterløsning, så skal dette være nettselskapets beslutning. Som begrunnelse for lukking av avvikene oppga TrønderEnergi at man har utarbeidet kravdokument som omhandler nøytralitet og ekstern kommunikasjon med konsernet, og at man har utarbeidet et overvåkingsprogram med utgangspunkt i videreføringen av nøytralitetsprogrammene fra de to tidligere nettselskapene. Når det gjelder likebehandling av fakturering viste selskapet til at de har i gang arbeid med å utvikle en løsning som gjør det mulig å tilby gjennomfakturering, og at kravet til dette også vil inngå som en del av kravene til en langsiktig løsning. TrønderEnergi mener at NVEs varsel om overtredelsesgebyr på 1 mill.kr var basert på dels feilaktige og utilstrekkelige faktagrunnlag. De argumenterer for at selskapet har fulgt opp avvikene fra NVE, men at det har tatt tid å få på plass alle rutiner etter fusjonen. Avvikene skal heller ikke ha medført at andre deler av konsernet har fått fordeler. 84 Fra selskapet er det opplyst at de etter nettfusjonen spesielt har hatt utfordringer med dataløsningene knyttet til MAFI tjenesten og kundeinformasjonssystemet. Selskapet har rapportert månedlig til NVE på dette problemet siden september 2011. I forbindelse med avviket knyttet til meldingsutveksling og tilgjengeliggjøring av data, redegjorde nettselskapet til NVE om de utfordringer som har oppstått etter at man skiftet leverandør av kundeinformasjonssystem. 85 Det opplyses fra selskapet at de sammen med leverandøren har jobbet for å løse problemet. Ifølge konsernledelsen hadde man per november 2013 imidlertid ikke klart å få på plass en tilfredsstillende løsning på problemet. Nettselskapet valgte derfor å avvikle avtalen med leverandøren og å gå tilbake til de opprinnelige løsningene. Avviket med meldingsutveksling og tilgjengeliggjøring av kundedata 82 TEs brev til NVE av 2.februar 2011 angående styresammensetning og TEs brev til NVE av 17.februar angående de øvrige påpekte avvikene i 2010. 83 TEs brev til NVE av 19.mai 2011 84 TEs brev til NVE av 9.desember 2011. 85 TEs brev til NVE av 4.mars 2013 71

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi ble per 19. november 2013 dermed regnet som lukket av NVE. Som en følge av dette avviket fikk selskapet en samlet tvangsmulkt på 1,4 mill.kr for perioden 28.mai 2013 18.november 2013. Ifølge nettselskapet skal samtlige av de påpekte avvikene knyttet til nøytralitet og funksjonelt skille nå være lukket, noe NVE også har bekreftet overfor revisjonen. 86 Når det gjelder samfakturering med andre kraftleverandører er dette noe nettselskapet kan tilby kundene, slik at disse får en felles faktura for både kraft og nettleie. Kravet til nettselskapet er at hvis de skal tilby dette, må dette gjøres for alle kraftleverandører. Problemene med MAFI-løsningen medførte at man heller ikke klarte tilby en tilfredsstillende løsning for samfakturering. Konsernledelsen betrakter dette som uheldig for kundene og opplyser at nettselskapet jobber for å få på plass en tilfredsstillende løsning også på dette området innen sommeren 2014. 5.3 Hvordan sikrer Trønderenergi at kravene til funksjonelt skille og nøytralitet ivaretas? For avvikene de siste år knyttet til de datatekniske løsningene opplyser konsernledelsen at dette håndteres i nettselskapet. Konsernledelsen og konsernstyret kan orienteres om status fra nettdirektøren, men forholder seg til at dette er styret i nettselskapets ansvar. Konsernledelsen opplyser at ut fra et konsernperspektiv skal alle beslutninger tas i nettselskapet. Konsernet styrer kun på finansielle parameter og overordna rammer, mens enkeltbeslutninger skal tas av nettselskapet og ikke av morselskapet eller konsernledelsen. I tillegg har advokatfirmaet Thommesen gått gjennom alle konsernets fullmakter og kontrollert at de er i tråd med nøytralitetsbegrepet. Konsernledelsen mener at nøytralitetskravene og funksjonelt skille nå skal være i samsvar med lovkravene. Også styrelederen i konsernstyret er opptatt av at selskapet følger de lovkrav som gjelder på området. Styrelederen opplyser i denne sammenheng at styret er blitt løpende informert om de avvik som NVE har kommet med i saken. Samtidig understreker styrelederen at dette ikke er noe som styret involveres videre i. De avvik som NVE har påpekt er akseptert, og konsernstyret har bedt administrasjonen om å lukke avvikene så fort som mulig. Konsernsjefen har ifølge styrelederen også fått beskjed om at avvikene skal lukkes «koste hva det koste vil», også om vi må bytte leverandør. For konsernet handler dette om forhold til kunder og omdømme. Tidligere direktør i nettselskapet opplyser at de har hatt stort fokus på å overholde kravene til nøytralitet og funksjonelt skille mellom nettselskapet og den konkurranseutsatte delen av virksomhetene. Tiltak for å ivareta skillet er nedfelt blant annet i nøytralitetsrapport 2012. Ifølge denne skal nøytralitet ivaretas med følgende forhold: Nettselskapet har eget femsifret telefonnummer, 07250 Nettselskapet har egen nøytral e-postadresse knyttet til domene tronderenerginett.no 86 NVE har i en e-post datert 10.1.2014 til revisjonen bekreftet at samtlige avvik nå regnes som lukket og at saken dermed er avsluttet. 72

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Erklæring på at nøytralitetsprinsippet er kjent og vil bli etterlevd av den enkelte ansatt Tjenestekontrakten mellom Nett og leverandør av Kundeservicetjenester presiserer kravet til nøytral opptreden. Tjenesten utføres i henhold til skriftlige retningslinjer om hvordan nøytraliteten skal utøves i praksis For å opprettholde fokus og forståelse for nøytralitetsprinsippet er nøytralitet jevnlig oppe til diskusjon og gjennomgang Årlig gjennomgang om nøytralitet med alle ansatte Felles avvikssystem der avvik mot avtalte rutiner og retningslinjer blir rapportert og sendt til behandling. Nettselskapet opplyser i tillegg at LØFTE-prosessens gjennomgang av konserntransaksjoner har bidratt til å styrke dette skillet. I tillegg er det etablert et program for overvåking av nøytralitet i samsvar med energilovens krav, samt at alle ansatte i kundeavdelingen har gjennomført opplæring i nøytralitet. 5.4 Hvordan sikrer TrønderEnergi at kostnader ikke feilbelastes nettselskapet? TrønderEnergi regnes som et vertikalt integrert energiselskap, og med det så har konsernet muligheter til å utnytte eventuelle stordriftsfordeler ved at man kan utnytte ledige ressurser i andre deler av virksomheten. For nettselskapene foreligger det imidlertid krav om funksjonelt skille. Målet med dette kravet er at den konkurranseutsatte delen av konsernet ikke skal dra fordeler av monopoldelen, det vil si at kostnader knyttet til den konkurranseutsatte delen ikke skal kunne belastes nettkundene. Fra myndighetenes ståsted er det ønskelig med et mest mulig tydelig skille mellom nettselskap og konkurranseutsatt virksomhet, og derfor stiller energiloven bestemte krav til dette skillet. Den funksjonelle delen av skillet ivaretas gjennom selskapsorganiseringen, der nettselskapet er organisert som eget selskap, med eget styre og daglig ledelse som er uavhengig av konsernets konkurranseutsatte del. Den økonomiske delen av skillet ivaretas dels gjennom aksjelovgivningen og regnskapslovgivning, mens energiloven setter ytterligere krav til organisatorisk skille. Nettselskapet opplyser i denne sammenheng at all ressursbruk mellom selskapene er adskilt, men på noen områder kan selskapene selge tjenester til de andre selskapene i konsernet. Personer kan også jobbe for flere selskaper, men da må det føres timer på prosjektet som faktureres det selskapet som mottar tjenesten. Konserninterne transaksjoner er for øvrig gjennomregulert i regnskapslovgivningen, og transaksjonene skal bekreftes av selskapets eksterne revisor. NVE opplyser at de etterspør dokumentasjon på at interne transaksjoner skjer på markedsvilkår, slik at nettkundene ikke blir pålagt interne kostnader som er høyere enn markedsprisen for en tjeneste. Fra nettselskapet opplyses det at de ved et tilsyn i 2013 måtte legge fram dokumentasjon på alle interne transaksjoner og måtte vise at disse skjer etter avtale og på markedsvilkår. 73

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Konsernledelsen opplyser at det meste av personell og utstyr ligger i datterselskapene med unntak av noen fellesfunksjoner som ligger i morselskap. Personell har i løpet av 2013 blitt flyttet over fra mor til datterselskapene, slik at morselskapet i hovedsak håndterer fellesfunksjoner knyttet til regnskap og ledelsen. Dette innebærer at interne transaksjoner mellom mor og datter dermed blir mindre. De konsernfunksjonene som nettselskapet benytter er regulert av konserninterne avtaler for bruk av fellestjenester. Konsernledelsen opplyser i denne forbindelse at prisingen for bruk av fellesfunksjoner skal skje til markedspris. Som markedspris opererer konsernet med to prosent påslag, som faktureres månedlig. Dette opplegget for prisingen av fellestjenestene er godkjent av ekstern revisor. Utgangspunktet for fordeling av fellestjenester i morselskapet ut til datterselskapene skjer etter bruk og etter bestemte nøkkeltall. Konsernet bruker ofte ansatte som fordelingsnøkkel, men også andre nøkkeltall for eksempel estimert timeforbruk. For fellestjenester skiller konsernet mellom eierkostnad og tjenestekostnad. Det som fordeles er tjenestekostnader, mens eierkostnader forblir ufordelt. Fordeling av felleskostnader og interne transaksjoner overfor nettselskapet ble forøvrig fulgt opp av NVE i forbindelse med deres tilsyn i 2012. TrønderEnergi fikk ingen merknader fra NVE på hvordan felleskostnader ble fordelt. Interne transaksjoner fremkommer for øvrig i note til regnskapet både for mor og datterselskapene. Konsernledelsen opplyser for øvrig at det i konsernet eksisterer synergieffekter, men på grunn av kravene om funksjonelt skille, er det begrenset hvilke synergieffekter som konsernet kan ta ut overfor nettselskapet. 5.5 Revisjonens vurderinger Det er NVE som er tilsynsmyndighet etter energiloven og som følger opp at nettselskapenes virksomhet er i samsvar med lovens bestemmelser. I denne delen av undersøkelsen har vi derfor basert oss på den kommunikasjonen som har vært mellom TrønderEnergi og NVE. Revisjonen vil understreke at NVEs kritikk har først og fremst vært rettet mot nettselskapet, men både konsernledelsen og konsernstyret har selvfølgelig et overordnet ansvar for å påse at hele virksomheten er i samsvar med energiloven. NVE har i forbindelse med den siste saken nå konkludert med at avvikene om funksjonelt skille er lukket. De første avvikene ble påpekt høsten 2010 og siste avvik lukket november 2013. Sakene om lukking av avvikene strekker seg derfor over tre år. Revisjonen er kritisk til at prosessen med å lukke avvikene har tatt lang tid. Avvikene burde ha vært lukket løpende etter hvert som de har oppstått. Vi har i gjennomgangen også observert at selskapet har hatt et noen annet syn på avvikenes alvorlighet enn det NVE har gitt uttrykk for. Etter revisjonens vurdering understreker NVEs bøtelegging av de aktuelle forholdene alvorligheten av avvikene. Revisjonen mener at både konsernledelsen og konsernstyret i dag tar disse forholdene på alvor, og at det legges stor vekt på at nettvirksomheten skal drives i samsvar med lovkrav. Et av problemene som nettselskapet har hatt, er å få MAFI-tjenesten til å fungere etter lovkravene. Nettselskapet søkte å løse dette med leverandøren av MAFI-systemet uten å 74

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi lyktes. Revisjonen er kritisk til at dagmulkten fikk løpe over nesten et halvt år. Vår vurdering er som sagt at manglene burde ha vært utbedret tidligere. 75

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi 6 Konklusjoner Her følger våre konklusjoner på selskapskontrollens tre hovedproblemstillinger. Har den økonomiske utviklingen vært i samsvar med eiernes forventninger? TrønderEnergi fremstår som et solid selskap, også etter de store oppkjøpene det har vært gjennom. Selskapet er lønnsomt, men har utfordringer med lavere kraftpriser. Selskapet har gjennomført tiltak for å bedre lønnsomheten, og utbyttet til eierne er i en overgangsfase planlagt halvert. Selskapet bør ha videre fokus på effektivisering. Selskapet har tatt høy risiko med investeringene som er gjort i investeringsselskapet og ved virksomheten i Uganda. Investeringsselskapet har hatt dårlig lønnsomhet. Virksomheten i Uganda kan vise til overskudd, men det var per 31.12.2013 ikke utbetalt utbytte eller nedbetalt lån til TrønderEnergi. Ifølge selskapet har første utbetaling til eierne skjedd i januar 2014. Effekten av nettfusjonen har ført til høyere nettleie for kundene i Trondheim og Klæbu, og lavere nettleie for distriktskundene. De forventede synergieffektene etter fusjonen er foreløpig ikke tatt ut. Selskapet forventer at disse nå skal tas ut gjennom effektiviseringsprogrammet LØFTE. Er eierstyring og selskapsledelse i TrønderEnergi i samsvar med gitte anbefalinger? Eierstyringen i TrønderEnergi kan bli mer profesjonell, og det gjelder særlig valg til styret. Vi anbefaler eierne å gjøre styret til et organ sammensatt av personer som er valgt først og fremst på grunn av kompetanse, ikke tilknytning til eierkommuner. Både selskapet og eierne vil tjene på et styre som er mer uavhengig av eierkommunene og mer profesjonelt sammensatt. Eierskapet i TrønderEnergi er preget av mange eiere med til dels små eierandeler og med ulike mål for sitt eierskap. Det er viktig at eierne utarbeider eierskapsmeldinger eller dokumenter som klargjør overfor selskapet og eierfellesskapet hva som er deres målsettinger med eierskapet. De fleste eierne har slike eierskapsmeldinger, men ikke alle. Eierne gir i stor grad sine signaler til selskapet gjennom uformelle eiermøter. Når dette i praksis blir en viktig arena for eierstyringen, bør selskapet og eierne vurdere om disse eiermøtene skal dokumenteres bedre. Forvaltningslovens habilitetsregler medfører utfordringer for de ordførerne som sitter i styret og bedriftsforsamling. Denne undersøkelsen viser at det har forekommet flere brudd på disse reglene i eierkommunene. I tillegg kan habilitetsreglene begrense muligheten for de ordførerne som er medlem i styret eller bedriftsforsamling til å representere kommunen på generalforsamling. Bedriftsforsamlingen fungerer per i dag, på grunn av sin sammensetning, i stor grad som et eierorgan. På samme måte ser noen eiere på verv i styret som en del av sin eierutøvelse. Dette er ikke i tråd med anbefalinger for kommunal eierstyring. Vår anbefaling er at eierne forholder seg til generalforsamling som eierorgan, ikke bedriftsforsamling og styre. Sammenholdt med habilitetsreglenes innvirkning innebærer dette at det i utgangspunktet er i generalforsamlingen ordførerne bør sitte. 76

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Selskapet dokumenterer at det ivaretar sitt samfunnsansvar, og at det arbeider godt med etikk, miljø, offentlighet og anskaffelser. Selskapet har siden 2011 gjennom utstrakt kontakt med eierne sikret at selskapets strategiske valg i all hovedsak er i tråd med eiernes samlede forventninger. TrønderEnergi har etablert de styringssystemer som er forventet av et konsern på denne størrelsen. Hvordan ivaretar TrønderEnergi kravene til funksjonelt skille og nøytralitet etter energiloven? TrønderEnergi tilfredsstiller i dag alle krav til funksjonelt skille og nøytralitet. Selskapet har etablert program for overvåking av nettselskapets nøytralitet i tråd med energilovens krav, og har gjennomført opplæring i overholdelse av kravet til funksjonelt skille. Alle avvik fra NVE er lukket, men selskapet har brukt uforholdsmessig lang tid på å lukke disse avvikene. 77

Rapport fra selskapskontroll av TrønderEnergi Kilder «Aksjeloven og allmennaksjeloven», kommentarutg, Aarbakke m.fl., Universitetsforlaget, 2012 «Energiloven med kommentarer», Bibow og Martinsen, 2. utgave, Gyldendal, 2011 «Forvaltningsloven med kommentarer», Woxholt, 4. utgave, Universitetsforlaget, 2006 «Forvaltningsloven i kommunene», Grimstad og Halvorsen, 1. utgave, Kommuneforlaget, 2011 «Kommuneloven med kommentarer», Overå og Bernt, 4. utgave, Kommuneforlaget 2006 «Kommunalrett», Bernt m.fl.., Universitetsforlaget, 4. utgave, 2008 «Kommunalt eierskap roller, styring og strategi», Vibeke Resch-Knudsen, Kommuneforlaget 2011 «Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak», KS Eierforum 2009 «Eierskap - Behov og muligheter for politisk styring av selskaper og samarbeid i Kommunene», KS 2008 «Styrings og eierskap i kommunalt eide bedrifter», Vibeke Resch-Knudsen, Kommuneforlaget 2007 «Finansielle emner», Boye, Knut, Cappelen akademisk, 14 utgave, 2006 Coso, COMMITTEE OF SPONSORING ORGANIZATIONS OF THE TREDWAY COMMISSION. «Sammendrag av granskingsrapport - Troms Kraft AS», Leiv L. Nergaard (www.tromsfylke.no) «Kartlegging og anbefaling til god eierstyring i kraftbransjen», THEMA Consulting Group, 2013 «Kostnadseffektivitet i distribusjonsnettet - En studie av referentene i kostnadsnormmodellen.» NVE rapport 34/2013. «Utviklingen i nøkkeltall for nettselskapene». NVE rapport 77/2013. 78

Vedlegg 1: Høringssvar fra TrønderEnergi 79

80

81

Vedlegg 2: Revisjonskriterier Kilder for kriterier Kilder til revisjonskriterier er i hovedsak hentet fra relevante lover og forskrifter, rammeverket for internkontroll (Coso), aktuelle anbefalinger for eierstyring og selskapsledelse, økonomisk teori om effektivitet, samt de føringer som ble gitt i forbindelse med fusjonen. I det følgende gjengir vi kildene for kriterier og utledning av dem i forbindelse med de enkelte problemstillingene. Har eierkommunene tydelige målsettinger med sitt eierskap i Trønderenergi? Et sentralt prinsipp ved godt kommunalt eierskap er at kommunen har en bevisst holdning til hvorfor de eier de selskapene de gjør. Kommuner bør utarbeide og nedtegne formål og strategier for alle sine eierskap i selskaper. (KS anbefaling 2). Bakgrunnen for denne anbefalingen er todelt: For det første kan det bidra til å sikre tydelige, forutsigbare og etterprøvbare signaler fra eierne til selskapet. KS anbefaler at kommunale eierskap bør være preget av langsiktighet og samfunnsansvar. For det andre kan det bidra til å bevisstgjøre kommunestyret om sin eierrolle, og om det ansvaret som påligger dem som eiere. Kriterium: Alle eierkommuner bør ha klare og tydelige mål med sitt eierskap i Trønderenergi, preget av langsiktighet og samfunnsansvar, og målene bør fremgå av kommunale eierskapsdokumenter. Utøver eierkommunene sitt eierskap i tråd med aksjelovens prinsipper og øvrige prinsipper for godt eierskap? Kommuner som kjøper aksjer i selskaper, vil og bør ha et ønske om å påvirke selskapene på et eller annet vis. Men de kan ikke styre selskapene gjennom den tradisjonelle forvaltningsmessige styringen de er vant til å bruke ovenfor egen administrasjon. De må forholde seg til de styringsformene som følger av den aktuelle selskapsformen, her AS. Det forutsetter for det første at kommunene og eierrepresentantene har tilstrekkelig kjennskap til disse styringsformene, og for det andre at de forholder seg til de spille-reglene som følger av aksjeloven og av normer for godt eierskap. Aksjeloven er basert på en ansvarsdeling mellom eiere og styret. Dette kommer blant annet til uttrykk i bestemmelser og styrets rolle og ansvar, og i konkrete krav til gjennomføring av generalforsamling. Prinsippet er at eiere utøver sin myndighet gjennom formelle møter i generalforsamling (asl. 5-1). Det innebærer at kommunene som eiere må styre gjennom generalforsamlingen, ikke gjennom andre linjer, som styret eller ledelsen. Forvaltningen av selskapet ligger til styret, og medlemmene blir valgt av generalforsamlingen (asl. 6-3). Det er vanlig å si at eiernes viktigste oppgave er å velge et kompetent styre. Et styreverv i et aksjeselskap er et personlig verv. Styremedlemmer representerer verken partier, kommuner eller andre interessenter, men skal ivareta bedriftens interesser ut fra det formålet eierne har satt. Styremedlemmer i et aksjeselskap kan stilles strafferettslig og erstatningsrettslig ansvarlig for utøvelsen av sitt verv. Derfor bør eiere sørge for et profesjonelt styre med komplementær kompetanse. Et godt virkemiddel for å sikre kompetente styrer, er å vedtektsfeste bruk av valgkomite(ks anbefaling 8). Valgkomiteen bør levere begrunnede innstillinger til generalforsamlingen. Det bør etableres kriterier for styresammensetningen, som kan bidra til å sikre den komplementære kompetansen. Som et ledd i arbeidet med å sikre nødvendig kompetanse i styret, anbefaler KS at styret årlig foretar en evaluering av egen kompetanse og eget arbeid(anbefaling 11). Andre tiltak som kan sikre og opprettholde kompetanse er opplæring til nye styremedlemmer, jevnlig tilbud om oppdatering for andre medlemmer og gjennomføring av styreseminarer. Styret bør gi en samlet redegjørelse for sin styring og ledelse i årsrapporten. Det er eiernes ansvar å sikre et kompetent og styringsdyktig styre. Det innebærer at om styret ikke oppfyller eiernes målsetninger, bør de vurdere å endre det. KS anbefaler at man som utgangspunkt unngår å velge ledende politikere til selskapsstyrene, blant annet for å unngå stadige habilitetskonflikter ved behandling av saker som angår selskapet i kommunestyret. Dette må likevel nyanseres: I noen type virksomheter kan den kompetansen politikere besitter være viktige og nødvendige bidrag til styrenes samlede kompetanse. Politikere med erfaring fra styrearbeid kan også bidra til en høyere interesse for eierstyring til resten av kommunestyret. KS eierforum har vurdert konkret om det burde innføres et lovforbud mot ledende politikere i styrer, men konkluderte med at det ikke ville være hensiktsmessig. 82

Det følger av kommuneloven 80a at i selskaper der kommuner eier minst to tredjedeler av aksjene, gjelder kravene til kjønnsbalanse i styret i asl. 20-6. Det innebærer at hvert kjønn skal være representert med minst 40 %. Aksjeloven sier ikke noe om hvem som skal representere en kommune i generalforsamling. Etter kommuneloven vil det være kommunestyret, dersom ikke vedtektene bestemmer noe annet (koml. 6). Den som skal representere kommunestyret i generalforsamling, må derfor ha fullmakt fra kommunestyret. Eierutøvelsen skal speile kommunestyrets samlede/flertallsbeslutning. Det er derfor sentralt at det opp-rettes en forutsigbar og klar kommunikasjon mellom eierorgan og kommunestyre i forkant av generalforsamling (KS anbefaling 7). KS anbefaler at kommunestyret representeres ved politisk ledelse (anbefaling 7) og at folkevalgte som er involvert i eierstyringen gjennomgår opplæring i de styringsmulighetene som finnes for den aktuelle selskapsformen (anbefaling 1). Ut fra dette har vi utledet følgende kriterier for denne problemstillingen: Eierkommunene utøver sitt eierskap gjennom generalforsamling Generalforsamling gjennomføres i tråd med aksjelovens krav Det er opprettet en forutsigbar og klar kommunikasjon mellom eierorgan og kommunestyre i for-kant av generalforsamling Den som representerer kommunen i generalforsamling, har fullmakt fra kommunestyret Den som representerer kommunen har opplæring i /kunnskap om de styringsmulighetene som finnes for den aksjeselskap Eierne sørger for et kompetent styre med komplementær kompetanse Valg til styre skjer ved hjelp av valgkomite Det bør etableres faste kriterier for valg til styre Styret bør foreta årlig egenevaluering av kompetanse og eget arbeid, og eierne bør etterspørre dette Styremedlemmer får opplæring i styrearbeid etter behov Hvordan sørger eierne og selskapet for at virksomheten ivaretar sitt samfunnsansvar? Kommunalt eide selskaper forvalter fellesskapets ressurser. Derfor skal forvaltningen skje på en måte som samsvarer med befolkningens oppfatninger om rett og galt. Denne problemstillingen tar utgangs-punkt i eiernes ansvar for å påse at selskapet ivaretar sitt samfunnsansvar, men ser også på selskapet (ved styrets) arbeid på området. KS anbefaler at eierne påser at selskapsstyrene utarbeider og jevnlig(årlig) reviderer etiske retningslinjer for selskapsdriften (anbefaling nr. 18). KS Bedrift har tidligere utviklet en egen veileder for arbeid med etikk, samfunnsansvar og antikorrupsjonsarbeid i selskaper(ks Bedrifts, 2006). Der fremgår det følgende suksesskriterier for arbeid med etikk: Arbeidet og oppfølgingen av det - må forankres i ledelsen Arbeidet må forankres i strategi og handlingsplaner Selskapet bør utarbeide retningslinjer for hva som er dets samfunnsansvar, og hvordan de ansatte skal kommunisere dette gjennom handlinger Selskapet bør utarbeide retningslinjer for varslingssaker De etiske verdiene må gjøres kjent i organisasjonen og alle ansatte må ta ansvar for etterlevelse av de etiske retningslinjene. Varsling reguleres av Arbeidsmiljøloven, og selskapet har etter aml. 3-6 plikt til å legge forholdene til rette for varsling. Her heter det at arbeidsgiver skal utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten, dersom forhold i virksomheten tilsier det. Arbeidet skal finne sted som en del av det systematiske HMS-arbeidet. Ut fra dette har vi utledet følgende kriterier: Eierne påser at styret utarbeider og årlig reviderer etiske retningslinjer for selskapsdriften Arbeidet med etikk bør være - forankret i konsernledelsen - forankret i strategi og handlingsplaner - gjort kjent i hele organisasjonen 83

Selskapet bør ha retningslinjer for hva som er dets samfunnsansvar, og hvordan de ansatte skal kommunisere dette gjennom handlinger Selskapet bør ha et bevisst og avklart forhold til regelverk om offentlighet og offentlige anskaffelser Bidrar eierkommunene til å utvikle selskapets strategier, og har selskapets strategier reell forankring hos eierkommunene? KS anbefaling 3 omhandler utarbeidelse og revidering av selskapsstrategier. Trønderenergi har i løpet at de siste årene gjort noen strategiske valg med stor betydning både for selskapet, ansatte og eierkommunene. Det gjelder blant annet fusjoner, oppkjøp og salg av virksomheter og effektiviseringsprosesser. Fra media er det kjent at noen eierkommuner, eller representanter for dem, har uttrykt skepsis og misnøye med enkelte deler av denne utviklingen. Blant annet er det gitt uttrykk for at eierne er lovt effektiviseringsgevinster som ikke har latt seg realisere. Et selskaps strategier skal gjenspeile eiernes forventninger. Derfor er det relevant å undersøke i hvilken grad dagens strategier samsvarer med eiernes forventninger, og i hvilken grad strategiene er forankret hos de ulike eierne. Eierne vil som regel ta stilling til strategiske spørsmål på oppfordring fra styret og ledelsen. Vi må derfor se nærmere på det beslutnings-grunnlaget eierne er stilt ovenfor ved behandling av slike saker, og vurdere om det var tilstrekkelig til å opplyse eierne om konsekvensene av de strategiske valgene som ble gjort. Ut fra dette har vi utledet følgende kriterier: Eierne bør gi tydelige signaler om ønsket utvikling for konsernet Konsernets strategier bør samsvare med eiernes forventninger Beslutningsgrunnlaget for eiernes strategiske valg har vært tilstrekkelig Er det etablert styringssystemer som sikrer at konsernet aktivitet er hensiktsmessig i forhold til de krav og forventinger som er stilt til selskapet, og hvordan er etterlevelsen av disse? Aksjelovens krav til økonomioppfølging Krav til TrønderEnergi sin ledelse fremkommer av aksjelovens kapittel 6. Av 6-12 fremgår det at det er styrets oppgave å sørge for forsvarlig organisering av virksomheten og at det foreligger fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Styret skal også holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Aksjelovens 6-14 slår fast at daglig leder skal sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte. Av 6-15 fremgår det at daglig leder skal minst hver fjerde måned, i møte eller skriftlig, gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Regnskapsloven Som aksjeselskap er TrønderEnergi AS regnskapspliktige etter regnskapsloven. Selskapet er pliktig til å sørge for dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger, og disse blant annet er fullstendighet, nøyaktig og sporbar. Ekstern revisor følger normalt opp avvik på området. Forventninger om effektivisering etter fusjonen Siden TrønderEnergi er et offentlig eid selskap vil det være naturlig å stille samme krav til selskapet som til annen offentlig eide selskaper for å sikre god forretningsskikk. Lov om offentlige anskaffelser vil gjelde for Trønderenergi Nett da dette er å anse som en offentlig monopolvirksomhet. Innkjøp vil være regulert av Forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene. Uavhengig av lov offentlige anskaffelser bør innkjøp skje på rimeligste måte ut fra at selskapet bør ha som mål å drive mest mulig lønnsomt. Krav til fremtidig effektivitet framkom også i prinsippene om nettfusjon som selskapene ble enig om. Krav om samordning av nettleien skulle på kort sikt føre til at TrønderEnergi sine kunder fikk lavere nettleie, mens kundene i Trondheim og Klæbu kun skulle få en beskjeden økning i sin nettleie. Fra partene i fusjonen var intensjonen at det nye selskapet skulle være i front blant de mest effektive nettselskapene i landet. Dette skulle på sikt gi nettkundene enda lavere nettleie. Intern kontroll (Coso) For å sikre at selskapets virksomhet og økonomiforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll, bør selskapet ha etablert et internkontrollsystem som gjør at eierne er i stand til å føre en kontroll med virksomheten. Intern kontrollen skal sikre selskapets verdier og sørge for forsvarlig drift av virksomhetene. Den bør være en integrert del av ledelsens totale styringssystem og tilpasset virksomhetens størrelse og kompleksitet. Anerkjent rammeverk for 84

internkontroll (COSO) operer med fem sentrale komponenter. Disse er knyttet til kontrollmiljø, risikovurderinger, kontrollaktiviteter, informasjon og overvåking/ oppfølging Kontrollmiljøet består av verdigrunnlaget, holdninger og adferd, og setter standard for ansattes holdning til kontroll. Kontrollmiljøet avspeiler hele organisasjonen, og danner grunnlaget for de øvrige kontrollkomponentene. Med risikovurderinger menes at ledelsen skal identifisere interne eller eksterne risikoer som kan bidra til å hindre måloppnåelse. Det er viktig at ledelsen gjennomfører dette på flere nivåer i organisasjonen og at risikoreduserende tiltak vurderes. Kontrollhandlinger dreier seg om handlingsplaner og rutiner for risikohåndtering, og bør utformes som en integrert del av virksomheten. Valg av kontrollhandlinger bør vurderes i forhold til kostnad og nytte av redusert risiko. Med informasjon menes de opplysninger som er relevant for å styre virksomheten. For eierne og ledelsen av virksomheten vil tilgangen på tilstrekkelig økonomisk informasjon være viktig som styringsinformasjon. Budsjettering innebærer ofte planlegging og beslutning under usikkerhet. Desto større usikkerheten er, desto viktigere er den økonomiske informasjonen som forutsetning for økonomistyringen og de beslutninger som skal tas. Det er i tillegg viktig at den økonomiske rapportering og oppfølgingen er aktuell og av god kvalitet. Resultater bør overvåkes og følges opp mot de mål som er fastsatt. Forutsetningene som ligger til grunn for virksomhetens mål bør gjennomgås med jevne mellomrom. Det bør utarbeides og gjennomføres oppfølgingsrutiner for å sikre at nødvendige endringer eller handlinger blir utført. Ut fra dette har vi utledet følgende kriterier: Intern kontroll og styringssystem: Selskapet bør ha rutiner for vurdering av habilitet Roller og ansvar bør være definert Relevant og nødvendig kompetanse på økonomistyring bør være tilgjengelig Selskapet bør identifisere og håndtere risikoer som står i veien for å nå målene Det bør gjennomføres jevnlige risikovurderinger på overordnet nivå og for sentrale prosesser Selskapet bør vurdere å prioritere eventuelle risikoreduserende tiltak Ansvar og oppgaver for risikohåndtering bør være definert Det bør være etablert kontrollaktivitet for risikoene av kritisk og vesentlig art Kontrollaktiviteten bør være dokumentert Det bør være rapporteringsrutiner som sikrer rett informasjon til eierne om økonomi og anskaffelser Det bør være etablert et avviks- og oppfølgingssystem Målsettingene for virksomheten bør bli fulgt opp og rapportert til eierne Daglig leder bør gi meldinger til eierne ved vesentlige endringer i selskapets virksomhet og økonomi Økonomisk styring av virksomheten: Regnskapet bør være i henhold til regnskaps- og bokføringslovgivningen og uten vesentlige avvik fra ekstern revisor Selskapet bør sørge for at alle større innkjøp er gjenstand for konkurranse i markedet lov om offentlige anskaffelser gjelder for nettselskapet I forbindelse med fusjonen skulle nettleien gi lavere pris for TrønderEnergi sine opprinnelige kunder og kun en beskjeden økning i Trondheim og Klæbu. Selskapet skal være i nasjonalt ledende når det gjelder effektiv drift av nettselskapet (benchmarking) dette skal på sikt gi lavere nettleie for kundene Andre krav: Nettselskapet har som målsetting å tilby sikker og effektiv distribusjon av elektrisk kraft - noe som har ført til at selskapet kan operere med noen av landets laveste nettleiepriser. Andre krav: Sikrer en god industriell utvikling for nettvirksomheten i fylket. Andre krav: Effektiv drift skal gi eierne bedre avkastning på kapitalen. Funksjonelt skille og nøytralitet Energiloven Formålet med energiloven er å sikre at produksjon, omforming, overføringer, omsetting, fordeling og bruk av energi skjer på en effektiv og rasjonell måte. Lovens 1-3 definerer vertikalt integrerte selskaper som virksomheter som 85

utøver produksjon eller omsetning av elektrisk energi i tillegg til overføringer, omforming eller fordeling av elektrisk energi (nettvirksomhet). Trønderenergi er i forhold til denne definisjonen å regne som et vertikalt integrert selskap. Energilovens kapittel 4 omhandler omsetning av elektrisk kraft. Av 4-1 fremgår det blant annet at departementet kan fastsette vilkår om organisering og regnskapsførsel. Loven legger til grunn at netteier skal opptre nøytralt, at det tilbys ikke-diskriminerende og objektive punkttariffer og vilkår, at det gis informasjon til kundene om nettet. I energiloven følger det krav om selskapsmessig skille ( 4.6) og funksjonelt skille ( 4.7). For Trønderenergi inntrer kravet om selskapsmessig skille som følge av at de nå har over 100.000 nettkunder. Krav til funksjonelt skille innbærer at ledelsen i nettselskapet ikke kan delta i ledelsen av den delen av virksomheten som er i konkurransemarkedet. Behov for å regulere inntektene til nettselskapet, foreligger som krav i omsetningskonsesjonen etter energiloven 4.1. Se også energiloven 4.3 og energilovforskriften 4.4 bokstav a, samt krav til regnskapsmessig skille mellom konkurranseutsatt del og monopoldel. Formålet er å unngå kryssubsidiering mellom monopoldelen og den konkurranseutsatte delen. Avregningsforskriften Avregningsforskriften skal sikre at kraftleverandører gis tilgang til overføringsnettet og legge til rette for at sluttbrukere på en enkel måte kan bytte kraftleverandør. Nettselskapet skal overfor ulike kraftleverandører opptre som en nøytral aktør. I forskriftens kapittel 8 fremkommer krav til nøytralitet, informasjon, gebyrer og bortsetting av tjenester. Krav til selskapsnøytralitet og informasjonsplikt fremgår i avregningsforskriftens 8-1. Nettselskapet skal i enhver sammenheng opptre nøytralt overfor kraftleverandører og sluttbrukere. Forskriften nevner følgende forhold: a) informasjon om kraftleverandører og kraftmarkedet, b) håndtering av leverandørskifter, c) nyetablering av abonnement, d) oversendelse av måledata, e) valg av faktureringsrutiner og f) avregnings- og faktureringsplikt. Nettselskapet skal håndtere informasjon på en måte som gjør at enkeltleverandører ikke kan gis konkurransefortrinn. Videre har nettselskapet plikter å informere sluttbrukere om hvilke kraftleverandører som leverer kraft i deres nettområde. Ved oppstart av leveringspliktig kraftleveranse i medhold av energiloven 3-3 skal nettselskapet uten ugrunnet opphold informere sluttbruker om de vilkår som gjelder for leveringen, samt gi sluttbruker informasjon om hvilke kraftleverandører som leverer kraft i området og hvordan en sluttbruker kan skaffe seg en kraftleverandør. Dette skal meddeles skriftlig i form av et oppstartbrev som skal utformes i henhold til mal utarbeidet av Norges vassdragsog energidirektorat. Nettselskapet skal deretter minimum hver tredje måned gi sluttbruker den informasjon som nevnes i annet punktum, i form av et påminnelsesbrev som skal utformes i henhold til mal utarbeidet av Norges vassdrags- og energidirektorat. Sluttbrukere som mottar leveringspliktig kraftleveranse skal informeres om endringer i priser og leveringsvilkår senest tre uker før endringen finner sted. Når nettselskapet inngår i vertikalt integrerte virksomheter skal det utarbeides et program for overvåking av nøytralitet jamfør avregningsforskriftens 8-1a. Programmet skal beskrive de tiltak som er truffet for å sikre at nettselskapet opptrer i henhold til nøytralitetsbestemmelsene i energiloven. Nettselskapet har ansvar for å sikre at programmet etterleves, og skal utpeke en person som er ansvarlig for programmet. Det skal fremgå hvilke forpliktelser arbeidstakerne har for å sikre nøytralitet. Alle arbeidstakere i nettselskapet skal skriftlig forplikte seg til å opptre nøytralt overfor kraftleverandører og sluttbrukere. Programmet skal detaljert angi hva slags informasjon som er underlagt taushetsplikt, og hvordan denne skal behandles. Det skal gjennomføres regelmessig opplæring knyttet til etterlevelse av nøytralitetskravene. En årlig rapport med beskrivelse av de tiltak som er truffet, samt resultatene av disse, skal innen tre måneder etter årsskiftet offentliggjøres på en slik måte at den er lett tilgjengelig, samt oversendes til Norges vassdrags- og energidirektorat. Følgende kriterier er utledet for denne delen av undersøkelsen: Trønderenergi nett ledelse er uavhengig av konsernledelsen og ledelsen i de øvrige selskapene Konsernledelsen instruerer ikke nettselskapet Nettselskapet opptrer nøytralt overfor kundene - avdeling Merke kan ikke gi innspill til nettselskapet som videreformidles til nettkundene. Trønderenergi har etablert rutiner og program for overvåking av nettselskapets nøytralitet Trønderenergi Nett sørger for likebehandling av kraftleverandører i forbindelse med fakturering ut mot kundene. 86

Vedlegg 3: Tabeller: økonomisk utvikling Tabell 1 Organisering av konsernet i datterselskaper og datterdatterselskapet, samt tilknyttede selskaper. Selskapenes totalkapital, bokførte verdier i morselskap og resultat før skatt. Beløp i mill.kr per 31.12.2012. Navn Datterselskaper: Eierandel Anskaffelsesår Totalkapital i selskapet Mill.kr Trønderenergi Nett AS 85 % 1997 2854 1757 Trønderenergi Kraft AS 100 % 1997 2900 1247 Trønderenergi Invest AS 100 % 2007 319 319 Trønderenergi Service AS 100 % 2007 7 2 Nidit 100 % 2007 18 8 Loqal AS (solgt til GET april 100 % 2008 303 296 2013) Trønderenergi Marked AS 100 % 2009 191 76 TronderPower Ltd. 72 % 2008 1) 36 Malvik Everk AS 100 % 2012 2) 50 Datterdatterselskaper: TE Krafts datterselskaper: Usma Kraft AS 80 % - 97 12 Osaelva Kraftverk AS 50 % - - - TE Netts datterselskap: Trønderenergi Elektro AS 100 % 2012 21 6 Bokført verdi i TE Mill.kr Tilknyttede selskaper: Nordmøre Energiverk AS 49 % 2001 1334 - Homla Miljøenergi AS 49 % 2012 4 - Kilde: Årsrapport Trønder Energi AS, proff.no. 1) TronderPower Ltd har en totalkapital tilsvarende 64,3 mill. USD per 31.12.2012. 2) Malvik Everk ble kjøpt av i 2012 og fusjonert med TE Kraft AS i 2013. 87

Tabell 2 Konsernets finansiering og egenkapitalprosent. Konsernregnskap. Mill.kr. 2009 2010 2011 2012 % endring 2009-2012 Egenkapital 2264 2106 2407 2614 15 % Avsetninger forpliktelser 235 214 295 268 14 % Kortsiktig gjeld (KG) 832 1151 1027 1161 40 % Langsiktig gjeld (LG) 1236 3016 2980 3389 174 % Totalkapital 4567 6487 6709 7432 63 % Egenkapitalprosent 50 33 36 35 Kilde: Årsrapporter TE. Tabell 3 Inntekter i perioden 2009 2012 i mill.kr. Konsernregnskap, mill.kr.. 2009 2010 2011 2012 % endring 2009-2012 Energiomsetning 581 632 762 694 19 % Overføringsinntekter 260 595 704 695 168 % Annen omsetning 112 145 174 255 128 % Andre driftsinntekt 33 58 105 78 129 % Sum inntekter 986 1430 1745 1722 75 % Kilde: TrønderEnergi årsrapporter. Tabell 4 Driftskostnader i perioden 2009 2012 i mill.kr. Konsern. 2009 2010 2011 2012 % endring 2009-2012 Varekjøp 52 72 90 112 114 % Energikjøp 63 114 83 77 22 % Overføringskostnad 44 146 155 138 217 % Personalkostnad 217 259 371 429 98 % Ordinære avskrivninger 149 211 248 269 81 % Annet 198 319 298 333 68 % SUM driftskostnader 722 1121 1245 1357 88 % Kilde: TrønderEnergi årsrapporter. Annet utgjør summen av 1) andre driftskostnader, 2) nedskrivning av varige driftsmidler, 3) verdiendringer av aksjer og obligasjoner og 4) arbeid på egne investeringsanlegg. 88

Tabell 5 Driftsresultat og årsresultat i perioden 2009 2012 i mill.kr. Konsern. 2009 2010 2011 2012 Driftsresultat 264 309 500 365 Netto finansposter + 77-87 -142-127 Skatt 1) -110-138 -169 +106 Årsresultat 230 84 189 344 Kilde: TrønderEnergi årsrapporter. 1) Fortegn på skatt angitt i forhold til virkning på årsresultatet. Tabell 6 Driftsresultat i mor og datterselskaper 2009 2012 i mill.kr. Konsern. 2009 2010 2011 2012 TE kraft 290 343 415 322 TE Nett 50 64 86 57 TronderPower Ltd -1 29 43 50 Loqal -8-9 7 19 Nidit 5 4 6 8 TE Service -1-1 -1 1 TE Marked 1-31 5-2 TE Invest 8-29 -48-29 TE AS (morselskap) -54-55 -36-84 Kilde: TrønderEnergi årsrapporter (mor) og proff.no (datterselskaper). For TronderPower Ltd (Uganda) er resultatet hentet fra de opplysninger som er gitt i konsernets årsrapport. Tabell 7 Utviklingen i økonomiske nøkkeltall i perioden 2009 2012 i mill.kr. Konsern. 2009 2010 2011 2012 Driftsmargin 26,8 % 24,7 % 30,5 % 21,2 % Egenkapitalprosent 49,7 % 32,5 % 35,9 % 35,2 % Totalrentabiliteten 10,0 6,9 7,5 4,9 Rentedekningsgrad 4,8 4,0 4,6 4,7 Likviditetsgrad 1 *) 0,9 1,1 1,1 1,1 Kilde: TrønderEnergi årsrapporter. *) Likviditetsgrad 1 er beregnet av revisjonen, mens de øvrige nøkkeltallene er konsernet egne tall. Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld. 89

Antall Antall Vedlegg 4: Resultater fra spørreundersøkelse til eierne 1. Hva er din tilknytning til TrønderEnergi? (flere kryss mulig) 25 22 20 15 10 5 0 2 3 0 1 2 3 4 Navn 1 Ordfører i eierkommune 2 Medlem i bedriftsforsamling 3 Styremedlem 4 Annet, forklar: 2. I hvilken grad har du kunnskap om de styringsmulighetene eierkommuner har i et aksjeselskap? 16 14 14 12 10 8 6 6 4 2 0 0 0 1 2 3 4 5 3 Navn 1 I svært liten grad 2 I liten grad 3 I noen grad 4 I stor grad 5 I svært stor grad 90

Antall Antall 3. Har kommunestyret i din kommune vedtatt en generell eiermelding/eierskapsmelding som omhandler alle selskaper kommunen har eierandeler i? 16 14 14 12 10 8 6 4 4 4 2 0 1 2 3 4 1 Navn 1 Ja 2 Nei 3 Vet ikke 4 Annet, forklar: 4. Hvor ofte behandles eiermeldingen/eierskapsmeldingen i kommunestyret? 9 8 8 7 6 5 5 5 4 3 3 2 1 0 1 1 2 3 4 5 Navn 1 Årlig 2 En gang i kommunestyreperioden 3 Kun behandlet da den ble vedtatt 4 Vet ikke 5 Annet, forklar: 91

Antall Antall 5. Har din kommune vedtatt retningslinjer for hvordan den skal utøve sitt eierskap i eksterne selskaper? 12 11 10 8 8 6 4 3 2 0 1 2 3 4 1 Navn 1 Ja 2 Nei 3 Vet ikke 4 Annet, forklar: 6. Har din kommune tydelige mål med sitt eierskap i TrønderEnergi? 18 16 17 14 12 10 8 6 4 2 0 4 2 0 1 2 3 4 Navn 1 Ja 2 Nei 3 Vet ikke 4 Annet, forklar: 92

Antall 7. Er kommunens mål med eierskapet i TrønderEnergi vedtatt av kommunestyret (for eksempel gjennom en eiermelding/eierstrategi)? 16 14 14 12 10 8 6 4 3 4 2 0 1 2 3 4 1 Navn 1 Ja 2 Nei 3 Vet ikke 4 Annet, forklar: 93

8. Hva er din kommunes hovedmål med eierskapet i TrønderEnergi? Sikre sikker levering av strøm till innbyggerne. Det viktigste: Langsiktig pengeplassering - der utbytte er viktig. Sekundært: Utvikle selskapet til beste for fremtiden Sikre innbyggere tilførsel av energi og en lavest mulig nettleie, samt finansielle motiver og muligheter for industriell utvikling. Samfunnsansvar og finansielt motivert. Strategisk og finansielt eierskap 1. At selskapet driftes til beste for både eiere og kunder 2. Stabil og sikker kraftsforsyning til lavest mulig pris 3. Stabil avkastning på investert kapital, basert på begrenset Risiko I dag er det å få solgt våre eierandeler i selskapet. Bidra til et større, mer robust og effektivt selskap som er eid av kommunene. Levere rimelig og stabilt til kundene. Bidra til næring og samfunnsutvikling. sikre lokalt eierskap til viktige samfunsoppgaver, beredskapssikkerhet Klæbu kommune slutter seg til selskapets strategi, som er nedfelt i en egen aksjonæravtale. Vi har nylig blitt eier og har en svært liten eierandel. Den viktigste grunnen til at vi gikk inn var at vi ønsket å være en del av eierskapet i Trønderenergi AS. Som lokaliseringskommune for en viktig avdeling i selskapet så vi det som naturlig også å være til stede der avgjørelsene i hovedselskapet tas. Være en langsiktig og aktiv eier, som ser på selskapet som et viktig Trøndersk selskap for både arbeidspalsser, næringsutvikling og samfunnsutvikling, som vi vil bidra postitivt inn i. Samtidig ser vi på at eierskapet skal gi kommunen gevinst ifht utbytte. Men ikke for enhver pris, og som kan svekke selskapet. Industriell utvikling og aktivt eierskap. 94

Antall Antall 9. I hvilken grad kan din kommunes eierskap i Trønderenergi beskrives som langsiktig? 12 10 10 8 6 6 4 2 3 4 0 0 1 2 3 4 5 6 0 Navn 1 I svært liten grad 2 I liten grad 3 I noen grad 4 I stor grad 5 I svært stor grad 6 Vet ikke 10. Har din kommune konkret vurdert å selge sine aksjer i TrønderEnergi de siste to årene? 16 14 14 12 10 8 6 4 5 4 2 0 0 0 1 2 3 4 5 Navn 1 Ja, alle aksjene 2 Ja, en andel av aksjene 3 Nei 4 Vet ikke 5 Annet, forklar: 95

Antall Antall 11. Hvordan utøver din kommune sitt eierskap i TrønderEnergi? (flere kryss mulig) 25 22 20 15 13 10 5 0 6 7 2 0 1 2 3 4 5 6 Navn 1 Gjennom deltagelse i generalforsamling og på eiermøter 2 Gjennom deltagelse i bedriftsforsamling 3 Gjennom deltagelse i styret 4 Gjennom uformell kontakt med konsernstyret, konsernledelse, valgkomité eller andre. 5 Vet ikke 6 Annet, forklar: 12. Er det etablert praksis for at den som representerer kommunen i generalforsamling og på eiermøter orienterer din kommune om utviklingen i TrønderEnergi? (flere valg mulig) 20 18 18 16 14 12 10 10 8 6 4 2 0 1 2 3 4 3 1 Navn 1 Ja, orienterer kommunestyret 2 Ja, orienterer formannskap 3 Nei 4 Annet, forklar 96

Antall 13. I hvilken grad vurderer du kompetansesammensetningen i dagens styre i TrønderEnergi som hensiktsmessig? 12 10 8 10 9 6 4 2 0 2 1 1 0 1 2 3 4 5 6 Navn 1 I svært liten grad 2 I liten grad 3 I noen grad 4 I stor grad 5 I svært stor grad 6 Vet ikke 14. I hvilken grad mener du som eier at følgende faktorer bør vektlegges ved sammensetning av styret i TrønderEnergi? 1 4.48 2 3.70 3 3.59 4 3.00 5 2.09 6 2.70 0.00 0.50 1.00 1.50 2.00 2.50 3.00 3.50 4.00 4.50 5.00 Gjennomsnitt Serienavn 1 Relevant kompetanse (bransje, forretningsdrift, jus, samfunnsforståelse, økonomi osv.) 2 Erfaring fra styrearbeid 3 Tilknytning til regionen 4 Tilknytning til en eierkommune 5 Ordførere skal sitte i styret 6 De største eierkommunene skal være representert 97

15. Relevant kompetanse (bransje, forretningsdrift, jus, samfunnsforståelse, økonomi osv.) 1 0 2 0 3 1 4 10 5 12 0 2 4 6 8 10 12 14 Antall Navn 1 I svært liten grad 2 I liten grad 3 I noen grad 4 I stor grad 5 I svært stor grad 16. Erfaring fra styrearbeid 1 0 2 1 3 8 4 11 5 3 0 2 4 6 8 10 12 Antall Navn 1 I svært liten grad 2 I liten grad 3 I noen grad 4 I stor grad 5 I svært stor grad 98

17. Tilknytning til regionen 1 0 2 2 3 8 4 9 5 3 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Antall Navn 1 I svært liten grad 2 I liten grad 3 I noen grad 4 I stor grad 5 I svært stor grad 18. Tilknytning til en eierkommune 1 4 2 1 3 12 4 3 5 3 0 2 4 6 8 10 12 14 Antall Navn 1 I svært liten grad 2 I liten grad 3 I noen grad 4 I stor grad 5 I svært stor grad 99

19. Ordførere skal sitte i styret 1 9 2 6 3 5 4 3 5 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Antall Navn 1 I svært liten grad 2 I liten grad 3 I noen grad 4 I stor grad 5 I svært stor grad 20. De største eierkommunene skal være representert 1 3 2 7 3 8 4 4 5 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Antall Navn 1 I svært liten grad 2 I liten grad 3 I noen grad 4 I stor grad 5 I svært stor grad 100

Antall 21. Har du andre synspunkter på styret (eller valg til styret) i TrønderEnergi? (Svar utelatt) 22. I hvilken grad er din kommune som eier opptatt av at TrønderEnergi skal ivareta et samfunnsansvar? 12 11 10 8 7 6 5 4 2 0 0 0 1 2 3 4 5 Navn 1 I svært liten grad 2 I liten grad 3 I noen grad 4 I stor grad 5 I svært stor grad 101

Antall Antall 23. I hvilken grad er din kommune som eier fornøyd med hvordan styret og ledelsen i TrønderEnergi ivaretar samfunnsansvaret? 16 15 14 12 10 8 8 6 4 2 0 0 0 0 0 1 2 3 4 5 6 Navn 1 I svært liten grad 2 I liten grad 3 I noen grad 4 I stor grad 5 I svært stor grad 6 Vet ikke 24. I hvilken grad er din kommune som eier opptatt av at TrønderEnergi skal levere et stabilt og forutsigbart utbytte? 16 14 14 12 10 8 6 4 2 0 5 2 2 0 1 2 3 4 5 Navn 1 I svært liten grad 2 I liten grad 3 I noen grad 4 I stor grad 5 I svært stor grad 102

Antall Antall 25. I hvilken grad er din kommune som eier fornøyd med hvordan styret og ledelsen i TrønderEnergi ivaretar eiernes ønsker om utbytte? 12 10 10 10 8 6 4 2 0 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 Navn 1 I svært liten grad 2 I liten grad 3 I noen grad 4 I stor grad 5 I svært stor grad 6 Vet ikke 26. I hvilken grad er dere som eiere orientert om TrønderEnergis utenlandsengasjementer? TrønderEnergi har interesser i et vannkraftprosjekt i Uganda gjennom sitt selskap TronderPower Ltd.I tillegg har TrønderEnergi eierinteresser i Agua Imara AS, et norsk energiselskap med engasjement i Afrika og Mellom-Amerika. 14 13 12 10 8 7 6 4 2 0 2 1 0 0 1 2 3 4 5 6 Navn 1 I svært liten grad 2 I liten grad 3 I noen grad 4 I stor grad 5 I svært stor grad 6 Vet ikke 103

Antall Antall 27. I hvilken grad er disse engasjementene i tråd med din kommunes mål for eierskapet i TrønderEnergi? 9 8 7 6 8 7 5 4 3 4 3 2 1 0 1 2 3 4 5 6 1 0 Navn 1 I svært liten grad 2 I liten grad 3 I noen grad 4 I stor grad 5 I svært stor grad 6 Vet ikke 28. I hvilken grad er du trygg på at satsingen på vindkraft er et godt valg for din kommune som eier? 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 9 5 4 3 2 0 1 2 3 4 5 6 Navn 1 I svært liten grad 2 I liten grad 3 I noen grad 4 I stor grad 5 I svært stor grad 6 Annet, forklar: 104

Antall Antall 29. Er kommunestyret i din kommune tilstrekkelig orientert om risikoene ved og konsekvensene av dette strategiske valget? 12 10 10 11 8 6 4 2 2 0 1 2 3 Navn 1 Ja 2 Nei 3 Annet, forklar: 30. I hvilken grad er dette strategiske valget i tråd med din kommunes mål med eierskapet i TrønderEnergi? 9 8 8 7 6 5 4 3 2 1 3 4 4 1 2 0 1 2 3 4 5 6 Navn 1 I svært liten grad 2 I liten grad 3 I noen grad 4 I stor grad 5 I svært stor grad 6 Annet, forklar: 105

Antall 31. I hvilken grad er du tilfreds med informasjonen fra selskapet i forbindelse med satsingen på vindkraft? 12 10 10 11 8 6 4 2 0 1 0 0 0 1 2 3 4 5 6 Navn 1 I svært liten grad 2 I liten grad 3 I noen grad 4 I stor grad 5 I svært stor grad 6 Vet ikke 32. (Utelatt i sin helhet) 106

Vedlegg 5: Definisjoner erapp: er et system for innrapportering av økonomisk og tekniske data til NVE. Innhentingen av denne informasjonen er hjemlet i energiloven og omfatter alle markedsaktører med omsetningskonsesjon. Rapporteringsfrekvensen er årlig, tidsfristen er senest en måned etter at årsregnskapet er fastsatt. Rapporteringsfrekvens- og tidspunkt fastsettes av NVE med utgangspunkt i NVEs databehov for tilsynsformål. Kalibering av DEA: DEA-resultat for henholdsvis distribusjonsnetts og regionalnettets virksomhet blir kalibrert med hensyn på totalkostnaden og korrigert for faktisk KILE. Dette innebærer at i de årene hvor KILE kostnaden har vært høyere enn gjennomsnittet i perioden, blir DEA-resultatet justert ned. I de årene hvor KILE kostnadene har vært lavere blir de justert opp. Kredittratingen til de tre største ratingbyråene: Moody's S&P Fitch Risikokommentar Investment grade Aaa AAA AAA Dette er den laveste kredittrisikoen. Sannsynligheten for at låntaker kan Aa1 AA+ AA+ møte forpliktelsene er ekstemt høy. Aa2 AA AA Aa3 AA- AA- A1 A+ A+ A2 A A A3 A- A- Baa1 BBB+ BBB+ Baa2 BBB BBB Baa3 BBB- BBB- Speculative grade Svært lav kredittrisiko. Forskjellen fra laveste kredittrisiko er meget liten. Lav kredittrisiko. Den økte risikoen er på bakgrunn av mulige ugunstige effekter fra andre deler av økomomien. Moderat kredittrisiko. I denne kategorien er låntaker mer utsatt for ugunstige utviklingstrekk i økonomien enn A-ratingen. Ba1 BB+ BB+ Her er det en signifikant kredittrisiko og det som kalles spekulative Ba2 BB BB elementer. Den økonomiske utviklingen kan gjøre det vanskeligere å Ba3 BB- BBmøte forpliktelsene. B1 B+ B+ B2 B B B3 B- B- Caa1 CCC CCC Svært høy kredittrisiko Ca CC CC Stor sannsynlighet for mislighold Høy kredittrisiko og spekulativ. Låntaker har i dag kapasitet til å møte forpliktelsene. C C Låntaker har flagget mislighold, men betaler fortsatt. C D D Mislighold fra låntaker. 107

Vedlegg 6: NVEs effektivitetsanalyse for TrønderEnergi Analysen er oversendt revisjonen på forespørsel. Det er opplyst fra NVE at analysene har en tidsforskyvning på to år på grunn av kvalitetssikring av de innrapporterte data. I tabellen under vil derfor inntektsår 2009 være basert på selskapenes kostnadsdata fra 2007. For beregninger av effektivitet benytter NVE en DEA-modell. 87 Tabellen under viser effektivitetsresultatene for TrønderEnergi sine to nettselskaper TEN og TENT før nettfusjonen. TEN er TrønderEnergi sitt opprinnelige nettselskap, mens TENT var det nettselskapet som man overtok fra Statkraft, det vil si Trondheim Energi Nett AS. TEN er et distriktsnett, mens TENT er et bynett for Trondheim og Klæbu. Tabell 2 Kostnadseffektivitet - DEA resultat for TEs nettselskaper før fusjonen. Inntektsår / Regnskapsår Selskap Samlet DEA score etter kalibrering Faktisk DEA Dnett Kalibrert resultat Dnett Faktisk DEA Rentt Kalibrert DEA Rnett 2009/2007 TEN (distriktsnett) 86 % 74 % 85 % 62 % 87 % 2010/2008 TEN (distriktsnett) 90 % 80 % 89 % 72 % 91 % 2011/2009 TEN (distriktsnett) 94 % 88 % 94 % 81 % 93 % 2012/2010 TEN (distriktsnett) *) 82 % 88 % 88 % 98 % 2009/2007 TENT (Trondheim/Klæbu) 126 % 111 % 122 % 119 % 144 % 2010/2008 TENT (Trondheim/Klæbu) 122 % 111 % 120 % 117 % 136 % 2011/2009 TENT (Trondheim/Klæbu) 109 % 101 % 107 % 108 % 121 % 2012/2010 TENT (Trondheim/Klæbu) *) 100 % 105 % 100 % 110 % Kilde: NVE. *) Merk at NVE har ikke beregnet samlet score for selskapene for inntektsåret 2012. Det finnes derfor ikke et samlet vektet DEA-resultat som frem til og med 2011. I beregningen av effektivitet skiller modellen mellom selskapets ansvar for drifting og investeringer i distribusjonsnett (Dnett) og regionalnett (Rnett). Samlet score er en vektet sum av disse to og angir størrelsen på effektiviteten. Når TEN har en effektivitetsscore på 94 prosent betyr dette at de ligger 6 prosent under landsgjennomsnittet, mens TENT med sine score på 109 prosent ligger 9 prosent over landsgjennomsnittet. Av analysen framgår det at TEN i perioden har ligget under landsgjennomsnittet i effektivitet, men at utviklingen har vært positiv med økende effektivitet. TENT har derimot hatt motsatt utvikling og nærmet seg landsgjennomsnittet. Tabellen viser også at TENT er mest kostnadseffektiv i driften av regionalnettet, mens TEN er minst kostnadseffektiv i driften av distribusjonsnett. Fusjonen mellom TEN og TENT innebar en fusjon mellom to selskapet med forskjellig kostnadseffektivitet målt opp mot bransjegjennomsnittet. Tabellen under viser målt kostnadseffektivitet etter fusjonen. 87 For å rangere virksomhetene identifiserer DEA (Data Envelopment Analysis) de virksomhetene som har det mest effektive forholdet mellom kostnad og oppgave. Disse utgjør referanseselskapene, som definerer fronten i analysen. Selskapene blir sammenlignet ved at kostnader og oppgaver ses i sammenheng. Oppgavene, som varierer mellom selskapene, representerer kostnadsdriverne. DEA tar hensyn til at selskapene har ulike oppgaver, blant annet knyttet til geografi og nettstruktur. I tillegg gjøres det en kalibrering av resultatene for å hensynsta uforutsette hendelser. Dette gjelder kostnader som kan oppstå etter uvær eller ras. Oppstår det strømbrudd av en bestemt varighet får nettselskapet erstatningsplikt overfor kundene, en såkalt KILE-kostnad Selve prosenten som viser selskapets kostnadsnorm, viser avviket fra bransjegjennomsnittet. Kilde: Utkast til rapport. Modell for fastsettelse av kostnadsnorm. NVE-dokument av 6.6.2006. Rapport 61/2012: Kostnadseffektivitet i distribusjonsnettet. En studie av nettselskaper med lavt DEA-resultat. DEA-modellen ble justert i 2012 jf NVE rapport 2/12 og 71/12. 108

Tabell 3 Kostnadseffektivitet - DEA resultat for de fusjonerte nettselskapet. Inntektsår/ Regnskapsår Selskap Samlet DEA score etter kalibrering Faktisk DEA Dnett Kalibrert resultat Dnett Faktisk DEA Rentt Kalibrert DEA Rnett 2013/2011 TE Nett (etter fusjonen) 79 % 102 % 110 % 128 % 2014/2012 TE Nett (etter fusjonen)) 73 % 86 % 103 % 103 % Kilde: NVE. Merk at samlet score er beregnet av revisjonen med samme vekting tidligere år, jamfør tabell 9. NVE har ikke beregnet samlet score for selskapene for inntektsåret 2012. Det finnes derfor ikke et samlet vektet DEAresultat som frem til og med 2011. Tabellen viser at TE Nett etter fusjonen oppnådde en kostnadseffektivitet i 2013/2011 som var bedre enn landsgjennomsnittet for både distribusjonsnettet og regionalnettet, mens for året (2014/2012) oppnådde selskapet svakere DEA-resultat. 109

Vedlegg 7: Uttalelse fra KS-advokatene om habilitet 110

111

112

113

114

Vedlegg 8: Oversikt over styrer i døtre med mer Oversikten er basert på informasjon oversendt fra TrønderEnergi. Den gjelder inneværende periode 2013-2015. Vi tar forbehold om at informasjonen er oppdatert. Heleide datterselskaper TrønderEnergi Kraft AS Periode TrønderEnergi Invest AS Periode 1. Olav Sem Austmo (leder) 2013 2015 1. Olav Sem Austmo (leder) 2012 2014 2. Jens Peter Nupen(nestleder) 2013 2015 2. Cathrine Tronstad (nestleder) 2012 2014 3. Leidulv Gagnat 2013 2015 3. Bernhard Kvaal 2014-2016 4. Roger Andre Nesset (ansattrep.) 2013 2015 Vararepresentant 5. Helge Grønning (ansattrepresentant) 2012 2014 Gunnar Sølberg 2014-2016 Varamedlemmer i rekkefølge 1. Hilde R. Løvdal 2013 2015 TrønderEnergi Service AS Periode 2. Per Iversen 2013 2015 1. Charlotte Wulff(leder) 2013 2015 Varamedlem for nr. 4 og 5 2. Leif Lihaug 2013 2015 5. Atle Midtlyng 2012-2014 3. Arnt Inge Sætern 2013 2015 4. Johanne Hansen (ansatterep.) 2012 2014 TrønderEnergi Nett AS Periode Vararepresentanter i rekkefølge: Styrerepresentanter 1.Gunnel Fottland 2013 2015 1. Ståle Gjersvold (leder) 2012 2014 2. Trond Rikard Olsen 2012 2014 2. Hans Petter Wenngren (nestleder) 2013 2015 Personlige vararepresentanter for nr. 4: 3. Gunnel Fottland 2013 2015 4. Grete Øwre (vara ansattrepr.) 2012-2014 4. Alf Egil Husby 2012 2014 5. Arne Bjørn Mildal 2012 2014 NIDIT AS Periode 6. Paul Jacobsen, KLP 2013 2015 Styrerepresentanter 7.Egil Rømen (ansatterepresentant) 2013-2015 1. Hans Petter Wenngren(leder) 2014-2016 8. Ivar Pedersen (ansatterepresentatn) 2012-2014 2. Leif Lihaug (nestleder) 2012-2014 Observatør fra NITO 3. Bård Olav Uthus 2014-2016 9. Olav Krogstad 2013-2015 Vararepresentanter for nr 1,2,3 og 4 i rekkefølge Personlige vararepresentanter for 1, 2 og 3 1. Bjørn Erik Paasche 2013-2015 1. Roger Dønnem 2011-2013 2. Ståle Gjersvold 2013-2015 2. Helene Muri Skalmerås 2013-2015 3. Erik Olsen 2013-2015 Personlige vararepresentant for nr. 6 3. Per Viktor Nordan 2012-2014 Sveberg Eiendom AS Personlige vararepresentant for nr. 7 og nr. 8 4. Hans Georg Nesjø (vara ansatterepresentant) 5. Rune Aagesen (vara ansatterepresentant) Vara for observatør nr. 9 Bjørn Erik Paasche (leder) 2013-2016 2013-2015 Hans Petter Wenngren 2013-2016 2012-2014 Roar Aune 2013-2016 Hilde Stangeland 2013-2015 TrønderEnergi Elektro AS (heleid av TEN) Bård Olav Uthus (leder) 2014-2016 TrønderEnergi Marked AS Periode Målfrid Rustad (nestleder) 2013-2015 Styrerepresentanter Bjørn Erik Paasche 2013-2015 1. Charlotte Wulff (leder) 2013-2015 Marit Riiber 2013-2015 2. Bernhard Kvaal (nestleder) 2012-2014 Vararepresentanter 3. Bjørn Erik Paasche 2013-2015 Hilmar Cato Fredriksen 2013-2015 4. Erland Aarvik (ansatterepr) 2012-2014 Vararepresentanter for nr 1,2 og 3 i rekkefølge Vararepresentanter for ansattevalgt: Ulf Hoff 2013-2015 1. Stig Rolstadaas 2012 2014 2. Per Iversen 2012 2014 3. Stein Ivar Foss 2012 2014 115

Deleide selskaper (varierende eierandel) Nordmøre Energiverk AS (TE eier 49%) Kraftverkene i Orkla (Tek eier 35 %) Periode Per Kristian Øyen (leder) Svein Ove Slinde (leder) - Statkraft Energi AS 2012-2014 Ståle Gjersvold (nestleder) Oddleiv Sæle (nestleder) - Eidsiva Vannkraft 2012-2014 Cathrine Tronstad Stig Morten Løken - Eidsiva Vannkraft 2013-2014 Einar Lund Hilde Bakken - Statkraft Energi AS 2013-2014 Ingunn O. Golmen Gro Merete Tjeldflåt Ulstad - Statkraft 2012-2014 Erlend Gaupset (ansattvalgt) Jan Olav Reistad - TrønderEnergi Kraft 2013-2014 Arvid I Johannesen (ansattvalgt) Tommy Olsen - TrønderEnergi Kraft 2012-2014 Leidulv Gagnat - TrønderEnergi Kraft 2013-2014 Sarepta Energi AS (TEK eier 50 %) Periode Kirsti Elsfjordstrand - Statkraft Energi AS 2012-2014 1. Anne Strømmen Lycke (leder) 2013-2014 Stein Solbu (observatør) NØK Andelsverk AS 2012-2014 2. Kenneth Brandsås, NTE 2013-2014 Vararepresentanter i rekkefølge for Eidsiva Vannkraft: 3. Tormod Eggan, TE 2013-2014 1. Stein Solbu 2012-2014 4. Olav S Austmo 2013-2014 2. Hans Sandbu 2013-2014 5. Christian Stav 2013-2014 Vararepresentanter i rekkefølge fra Statkraft Energi AS: 1. Per Morten Aunemo 2012-2014 Usma Kraft AS (TEK eier 80 %) Periode 2. Erik Weisser Høstmark 2012-2014 1. Leidulv Gagnat (leder) 2012 2014 Vararepresentanter i rekkefølge for TrønderEnergi Kraft: 2. Jan Olav Reistad (nestleder) 2013-2015 Jens Peter Nupen 2013-2014 3. Idunn G. Finnanger 2012 2014 Mette Herrem 2013-2014 4. Espen Sørflakne 2012 2014 5. Inge Nordeide 2012 2014 Osaelva Kraftverk AS (TEK eier 50 %) Periode Personlige vararepresentanter for nr 1, 2, 3, 4 og 5 1. Arnt Solem (styreleder) 2012 2014 1.Kåre Lorås 2012-2014 2. Geir Atle Svendsen 2012-2014 2. Stig Rolstadaas 2012 2014 3. Bernhard Kvaal 2012-2014 3. Erlend Ness 2012 2014 4.Christian Tørriseng 2013-2015 4. Pål Steinar Flakne 2012 2014 Personlige vararepresentanter 5. Ola Kulseth 2012 2014 Fra TrønderEnergi Kraft: Ingrid Vik 2013-2015 Driva Kraftverk DA (TEK eier 75 %) Periode Torbjørn Aadal 2013-2015 1. Leidulv Gagnat(leder) 2013 2015 Fra FosenKraft AS: 2. Tommy Ole Olsen (nestleder) 2012 2014 Ole Kristian Strand 2012-2014 3. Ivar Kosberg 2012 2014 Kåre Bulling 2012-2014 4. Geir Blakstad 2012 2014 Vararepresentanter i rekkefølge for nr 1 og 2 TronderPower Ltd (TE eier 72 %) Periode 1. Jan Olav Reistad 2013 2015 Jon Einar Værnes (leder) 2. Stig Rolstadaas 2012 2014 Mark Davies Vararepresentanter i rekkefølge for nr 3 og 4 Hans Petter Wenngren 1. Rune Humlung 2012 2014 2. Alf R. Røsberg 2012 2014 Småvoll Kraftverk AS (deleid av Driva) Periode 1. Jørund Kvande (styreleder) 2012 2014 2. Leidulv Gagnat 2012 2014 3. Ingebrigt Vollan 2012 2014 Personlige vararepresentanter for nr 1,2 og 3 1. Knut Reinset 2013-2015 2. Bernhard Kvaal 2012 2014 3. Geir Liabø 2012 2014

www.revisjonmidtnorge.no www.trondheim.kommune.no/revisjon