FLOMKARTLEGGING I ASKER KOMMUNE



Like dokumenter
Urbanflomkartlegging

Erfaringer og eksempler på bruk av laserdata i Oslo kommune.

X, Y og Z Bruk av laserdata og høydemodeller til simulering av vannveier = flomveimodellering. Nazia Zia

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

Hydrologisk modellering i et GIS-system. Martin Hoset, Norconsult Informasjonssystemer AS

Flom aktsomhetskart. fagdag og metodeworkshop mai 2016 PTU-OA

Kommunal erfaring fra Oslo for å redusere negative virkninger av ekstremvær

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Flomsonekart, Levanger. Per Ludvig Bjerke Seksjon for vannbalanse Hydrologisk avdeling NVE

Kommuneplanens arealdel Risiko- og sårbarhet

FLOMVANNSTANDER I PORSGRUNN

Geoanalyseworkshop En metode for å løse utfordringer

«Klimatilpasning i kommuneplanleggingen» «Økt krav til fortetting hvordan unngår vi problemer med overvann?

Fra en ide til Geoforum

Hvordan håndtere overvann i eksisterende bebyggelse?

Planlegging og dimensjonering av dreneringsanlegg (Etatsprogrammet NIFS)

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Potensielle flomveger og forsenkninger Aktsomhetskart flom. Randi Skjelanger Ingeniørvesenet Kristiansand Kommune

Overvann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave

Farekartlegging i NVE

Hensyn til havnivåstigning i arealplanleggingen i Larvik kommune. Fagdag på Bølgen - 1. juni 2017

REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING.

ArcGIS-metode for å identifisere åktsomhetsområ der for elveflom i områ der som ikke er kårtlågt

NOTAT Vurdering av flomutredning for Nodeland

1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:...

Dimensjonerende vannmengde i kanal fra Solheimsvannet

«Er åpne overvannssystemer løsningen?» «GIS finner flomvegene»

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Klimatilpassing i arealplanlegging og handtering av havnivåstigning. Eline Orheim Rådgjevar Samfunnstryggleik og beredskap

Norconsult AS Okkenhaugvegen 4, NO-7600 Levanger Tel: Fax: Oppdragsnr.:

Norges vassdrags- og energidirektorat

Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata


Kartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet

PROSJEKTLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Sølvi Amland KVALITETSKONTROLLERT AV. Kjetil Sandsbråten

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

1. INNLEDNING NOTAT INNHOLD

Erik Landsnes

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

FLOMSONEKARTLEGGING FOR VIKØYRI

SKREDFAREVURDERING E6-04 NY VEGLINJE ÅKVIK MJÅVATN MELLOM KM I VEFSN KOMMUNE

Hovedplan overvann Odda kommune

FLOMVURDERING HÅELVA VED UNDHEIM

NGI Alvalia.pdf. Vedlagt føler en sjekkliste med informasjon om forhold som alltid skal vurderes i reguleringsplanarbeid:

FLOMFARE OG AVRENNING

Status STAVANGER KOMMUNE

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

FoU prosjekt «Innledende casestudie av overgangsprosesser mellom flom og flomskred»

Kartlegging av overvann for Rå/del av Fana stadion INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Beskrivelse av området 2. 3 Beregningsgrunnlag 5.

1 FORMÅL 2 BEGRENSNINGER 3 FUNKSJONSKRAV. Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg. Revidert:

OVERVANNSPLAN. Detaljregulering Sletner Brennemoen, deler av gbnr 13/1 Eidsberg. Dagens bekk slik den renner igjennom planområdet under nedbør.

FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

NOTAT Lafteråsen Høydebasseng - Flomvurdering del 2

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer

VURDERING AV OVERVANNSLØSNINGER VED OREDALEN DEPONI. 1 Innledning Utførte undersøkelser... Feil! Bokmerke er ikke definert.

TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING. Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging

GIS finner flomveiene

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan

«Nye» krav til håndtering av overvann?

FLOMFAREVURDERING REGULERINGSPLAN NERAURAN

Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer

Aurland kommune. Flomsonekart i Flåm. Leinafossen kraftverk. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: C

Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss?

Norges vassdragsog energidirektorat

Fredlundveien 17. GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Håndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt

Overvann i tre trinn og regnbed

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

NOTAT Lafteråsen Høydebasseng - Flomvurdering del I

Vedlegg A: GIS analysemetode. Innhold

Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø Kjetil Brekmo

Norges vassdragsog energidirektorat

Notat overvann ved utbygging av Diseplass næringsområde

Hva skjedde etter at modellen var brukt og resultatene kom?

Utarbeiding av datasettet «hensynssone for flomutsatt areal» Innspill til prosjekt i Norge Digitalt-/Geovekst-regi

KARTLEGGING AV KRITISKE PUNKT I BEKKER OG BRATTE VASSDRAG. Lars Løkeland Slåke, Avdelingsingienør, skred- og flomkartlegging

Overvannsstrategi for Drammen kommune: Modellering og tiltaksområder. Kommunevegdagene Fredrikstad 25. april 2013 Daniel Fossberg, Norconsult

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

OVERVANNSHÅNDTERING RISIKOAKSEPTKRITERIER METODER FOR BEREGNING AV OVERVANNSFLOM BJØRNAR NORDEIDET

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr

EKSEMPLER PÅ BRUK AV LASERDATA I VANN OG AVLØP

Arealplanlegging i framtidens klima Muligheter og Begrensninger

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Planprosesser gode premisser også for VA-faget

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak

Innledning... 1 Forutsetninger... 2 Flomberegning... 2 Vannlinjeberegning Oppsett Resultat... 4 Referanser... 8

ROS og håndtering av klimarisiko

Utbygging i fareområder 4. Flom

Vurderinger av flom og vannstand

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Utglidinger og skredfare ved endret avrenning

SKREDFAREVURDERING E6-04 KULSTADDALEN NORD ÅKVIK, TIL DETALJREGULERINGSPLAN, VEFSN KOMMUNE

Transkript:

FLOMKARTLEGGING I ASKER KOMMUNE ØYSTEIN RUSS KRISTIANSEN 15. JANUAR 2015

HENDELSER I ASKER Bankveien 12, 4. august 2007 Bro over Askerelva, 19. sep. 2011 Føyka, 19. sep. 2011

HVORDAN KAN ASKER KOMMUNE TILPASSE SEG ET KLIMA I ENDRING? AGENDA Terrengmodell Flomsoner, Stormflo, Flomveier (og forsenkninger) Utarbeidelse Resultater Demo i nye Gisline innsyn Web 3

TERRENGMODELL Laserdata 2012 Dekningsgrad: o hele Asker kommune Minimum punktetthet o 10.0 pkt/m2 på bakken 294 las-filer og 65 GB

TERRENGMODELL Fanger opp høydeforskjellen mellom trafikkøy og vei - Pixel value 109,47 m - Pixel value 109,65 m

FLOMSONER Anbefalingene i NVEs Retningslinjer 2/2011, Flaum- og skredfare i arealplanar, s. 24 er lagt til grunn for analysen: «Det v il i dei fleste tilfelle v ere tilstrekkeleg å setje av soner på minimum 20 meter på kvar side av bekker og 50 100 meter på kvar side av elvar for å dekkje område med potensiell flaumfare. Unnataka er store, flate elv esletter der flaumen har større utstrekning. For slike elv esletter kan ein setje av område som ligg lågare enn den estimerte maksimale v asstigninga, som aktsemdsområde. I dei fleste vassdrag vil flaumen halde seg innanfor ei stigning på 8 meter» (Flaum- og skredfare i arealplanar 2011, s. 24).

FLOMSONER Blakstadelva: 50 m soner på hver side av elva. Områder innenfor denne sonen som ligger høyere enn 8 meter over elvekanten er fjernet. Aktsomhetskart: Det betyr at innenfor disse sonene er det nødvendig med en nærmere utredning før man kan ta stilling til arealbruk.

STORMFLO Aktsomhetskartet er utarbeidet basert på anbefalingene i rapportene: Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave 2009 Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging (DSB 2009). I rapporten Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner, anslås havnivåstigningen i Asker til 44 cm (24 79) frem mot år 2100 og en 100 års stormflohøyde på 236 cm (216 271). I det videre arbeidet er det tatt utgangspunkt i maksimal stormflohøyde med 100 års gjentaksintervall på 262 cm.

STORMFLO Aktsomhetskart: Det betyr at innenfor disse sonene er det nødv endig med en nærmere utredning før man kan ta stilling til arealbruk. Stormflo i 2100 (relativt til år 2000): 262 cm

FLOMVEIER Målsetning: Lage et aktsomhetskart med flomveier for hele kommunen Flomveier Veier vannet vil ta på overflaten ved ekstreme avrenningshendelser (forårsaket av regn og/eller snøsmelting) der det normale avrenningssystemet (rør og bekkeløp osv.) ikke har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere dette.

FLOMVEIER Datagrunnlag Digital terrengmodell (0,5 x 0,5 m) laget fra laserdata fra 2012 (10 pkt/m 2 i gjennomsnitt på bakken) Høydegrunnlag: NN 2000 FKB-data: 0220_BYGG Bygg (bygningsmassen som er med i matrikkelen) Annen bygning (i utgangspunktet bygninger som er mindre enn 15 m 2 ) Heve alle bygg for å lage en fysisk barriere for vann

HYDROLOGY SURFACE WATER - ARC HYDRO TOOLS

ARCHYDRO TOOLS Fill Sinks Fyller hull i modellen Flow Direction Gir retning til laveste nabocelle Flow Acummulation Antall celler som drenerer til en celle Stream Definition Terskelverdi for når noe defineres som vannvei Stream Segmentation Deler opp og nummererer elvenettet Drainage Line Processing konverterer stream definition til flomveier Catchment Grid Delineation Avgrensning av nedbørsfelt i raster format Adjoint Catchment Processing Slår sammen nedbørsfelt Catchment Polygon Processing Konverterer nedbørsfelt fra raster til vektor Drainage Point Processing Beregning av dreneringspunkter (laveste celle i basseng)

FORSENKNINGER Forsenkninger er «groper» i terrengmodellen. Terrengmodellen må være hydrologisk korrekt og ikke ha hull eller forsenkninger. Ved beregning av flomveier vil flomveiene stoppe opp da vann drenerer inn, men ikke ut av slike forsenkninger. Før beregning av dreneringslinjer må man derfor fylle alle forsenkninger. Områdene som fylles angir forsenkninger som potensielt kan oversvømmes ved store nedbørsmengder. Like fullt kan mange forsenkninger også være naturlige deler av et dreneringsnett, slik som bekkeløp etc.

RØYKENVEIEN X VOLLENVEIEN

TOMRABYGGET, 19. SEPTEMBER 2011

AABY

FØYKA

ASKER SENTRUM Passasje lukket i modell

ASKER SENTRUM Passasje åpnet i modell

FORMÅL VED FLOMVEIKARTLEGGING Utarbeidelse av aktsomhetskart for flomveier i områder nær bebyggelse har flere formål: Angir teoretiske flomveier Angir områder med potensiell fare for oversvømmelse Angir sannsynlig nytt bekkeløp ved tilstopping av kulverter Angir forsenkninger i terrenget Flomveiene viser hvor vann drenerer ut fra terrengets form og helning. Kartet som er på aktsomhetsnivå, sier imidlertid ikke noe om sannsynlighet for oversvømmelse. Selv om dette er en grov forenkling av urbane avrenningsforhold, viser erfaringer at dette samsvarer godt med flomveier og områder med økt fare for oversvømmelse i forbindelse med intense nedbørsepisoder. Ivaretakelse av flomveier bør bli en naturlig del av all plan- og byggesaksbehandling: Sikre bebyggelse og infrastruktur mot oversvømmelse Sikre at eksisterende flomveier opprettholdes

DEMO Flomveier, flomsoner og stormflo publiseres som egne kartlag i kartdatabasen (Gisline Web3) som et aktsomhetskart. http://webhotel3.gisline.no/webinnsyn_asker/klient /Vis/INNsiden- Kart?funksjon=VisPunkt&x=59,854158149313&y=10,48 89372783871&srid=4326&zoom=15&karttype=Samfu nnssikkerhet