Høringsuttalelse NOU 2017: 13 Ny sentralbanklov. Organisering av Norges Bank og Statens pensjonsfond utland

Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Dato: 03.10.2017 Vår ref.: 17-986/DHJ Deres ref.: 17/2770 Høringsuttalelse NOU 2017: 13 Ny sentralbanklov. Organisering av Norges Bank og Statens pensjonsfond utland Det vises til Finansdepartementets brev 23.06.2017 om høring av sentralbanklovutvalgets forslag. Finans Norge avgir her sine merknader. 1. Finans Norges hovedsynspunkter En ny sentralbanklov bør styrke Norges Banks uavhengighet og styringsstruktur, og banken bør få en ny og klar formålsparagraf slik sentralbanklovutvalget har foreslått. Loven må legge til rette for at sentralbankens virksomhet kjennetegnes av transparens, forutsigbarhet, faglig integritet og høy kvalitet. Det vil støtte opp om bankens legitimitet og tillit. Det er gode grunner for at en uavhengig sentralbank er utøvende myndighet i pengepolitikken, men det er mindre åpenbart at sentralbanken bør beslutte tiltak innen makrotilsyn. Sistnevnte virkemidlers målfunksjon lar seg ikke konkretisere tilsvarende som for pengepolitikken, og de har bred innvirkning med betydelige grenseflater mot andre politikkområder. Dersom en uavhengig sentralbank skal beslutte en rekke økonomisk-politiske virkemidler, vil det sterkt begrense folkevalgt innflytelse og kontroll. Etter vårt syn tilsier grunnleggende demokratiske hensyn at slike virkemidler bør besluttes av Finansdepartementet, innenfor rammen av en helhetlig politisk vurdering. På bakgrunn av dens analysekapasitet og overvåking av risiko i det finansielle systemet, mener vi at Norges Bank, i likhet med Finanstilsynet, har en naturlig rådgiverrolle overfor politiske myndigheter hva gjelder innrettingen av makrotilsynsvirkemidler. I forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU) skal det siktes mot høyest mulig avkastning gitt et moderat risikonivå og med ansvarlighet i forvaltningen. Fondet må ikke benyttes som virkemiddel for å oppnå andre politiske mål. Høy kompetanse hos forvalter og profesjonalitet i organisering og gjennomføring har vært en forutsetning

for de gode resultatene. I tillegg har et tydelig mandat fra eier og Norges Banks uavhengighet, legitimitet og tillit gitt stabile og forutsigbare rammer med vesentlig betydning for den vellykkede forvaltningen. Sentralbanklovutvalget ser som den største risikoen ved et forvalterbytte at modellen for fondet kan settes i spill. Terskelen for et forvalterbytte bør således ligge høyt. Dersom fondsforvaltningen videreføres i Norges Bank, vil det være et vesentlig spenn i oppgaver og ansvar for bankens ledelse og styringsorganer. Breddeutfordringen kan imidlertid reduseres med tilpasninger i styringsstrukturen, slik at både kapitalforvaltningen og ordinær virksomhet får den nødvendige oppmerksomhet og oppfølging. Tilpasningen bør blant annet inkludere opprettelsen av et eget kapitalforvaltningsstyre. Samtlige styringsorganer må inneha høy og relevant kompetanse. Norsk finansnæring bidrar til trygge og effektive betalingssystemer. Utbredelsen av og kvaliteten på elektronisk betaling er nå så høy, at vurderinger av beredskap ikke bare bør begrenses til kontantforsyning, slik sentralbankutvalget synes å gjøre. Overveielser av beredskap bør omfatte hele betalingsformidlingssystemet. 2. Formål, uavhengighet, styringsstruktur og ansvarslinjer Etter Finans Norges syn, bør en ny sentralbanklov styrke Norges Banks uavhengighet, forbedre styringsstrukturen samt gi banken en klar formålsparagraf. Da vil loven legge til rette for at Norges Bank kan strekke seg mot beste internasjonale sentralbankpraksis og på enkeltområder selv bidra til å utvikle slik praksis. Forslaget til ny sentralbanklov bidrar, etter vår vurdering, i hovedsak til dette. Det foreslås at formålet med Norges Banks virksomhet skal være å opprettholde en stabil pengeverdi, fremme finansiell stabilitet, et effektivt og sikkert betalingssystem og ellers bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting. Finans Norge slutter seg til forslaget. Selv om Norges Bank bør gis utstrakt uavhengighet, må den være virkemiddeluavhengig, ikke måluavhengig. Målene må være demokratisk forankret, og virkemidler må anvendes etter prinsipper om åpenhet, forutsigbarhet og langsiktighet. Det støtter opp om bankens legitimitet og tillit. Måloppnåelsen må jevnlig evalueres av de politiske myndigheter som fastsetter målene. Finans Norge støtter hovedtrekkene i foreslåtte endringer i Norges Banks styringsstruktur, som kan vurderes uavhengig av om forvaltningen av SPU plasseres innenfor eller utenfor banken. Dagens modell med sentralbanksjefen som både daglig leder av sentralbankvirksomheten og leder av hovedstyret bør opphøre. Norges Banks styre bør kun bestå av eksterne medlemmer som er uavhengige av Norges Banks administrasjon, i tråd med prinsipper for god virksomhetsstyring. Styret bør fastsette planer, budsjetter, føre tilsyn med den daglige ledelsen og virksomheten og støtte seg på en internrevisjon, slik styrer i andre virksomheter gjør, og det bør rapportere til Finansdepartementet. Side 2 av 10

Departementet bør på sin side ha i oppgave å godkjenne regnskapet, utpeke revisor samt føre tilsyn med styret og bankens måloppnåelse. Finans Norge slutter seg til vurderingen om at behovet for et representantskap i Norges Bank dermed bortfaller, noe som også vil bidra til å skape klarere ansvarslinjer. Mens Norges Bank står til rette overfor departementet og regjeringen, står departement og regjering til rette overfor Stortinget. Ved avvikling av representantskapet, fjernes dermed uklarheten om det er finansministeren eller representantskapet (Stortingets tilsynsorgan) som står til ansvar overfor Stortinget ved svikt i sentralbanken. Finans Norge støtter også forslaget om opprettelse av (en) politikk-komite(er) i banken. Det er foreslått én komite for både pengepolitikk og finansiell stabilitet. Komiteen skal ha et fagansvar for bruk av virkemidler i pengepolitikken og makrotilsynet, og skal gi råd om anvendelse av virkemidler underlagt departementet eller Finanstilsynet. Siden komiteen skal ha ansvaret for å vurdere sårbarheten og risikoen i det finansielle systemet, skal også ansvaret for krisehåndtering ligge hos komiteen. Det innebærer et ansvar for både kriseberedskap og igangsetting av tiltak ved en eventuell bank- eller finanskrise. Samtidig foreslås det at Norges Banks styre skal ha ansvar for betalingssystemet, inkludert oppgjørssystemet og kontanthåndtering. Disse oppgavene er også del av fagområdet som fremmer finansiell stabilitet. Finans Norge vil stille spørsmål ved en slik fragmentering av ansvaret for finansiell stabilitet, og vi ser gode grunner for at det samlede ansvaret for fagområdet bør ligge i ett beslutningsorgan i banken. Utvalget påpeker selv at foreslått arbeidsdeling kan skape en uklar grense mellom komiteens og styrets ansvar ved krisehåndtering. Dersom man anser at én komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet, som også skal inneha ansvar for finansiell infrastruktur, gir et for stort faglig spenn, er et alternativ å etablere to politikk-komiteer: én for pengepolitikk og én med et samlet ansvar for finansiell stabilitet, herunder finansiell infrastruktur. I lovforslaget åpnes det for at to slike komiteer kan etableres. Etter vårt syn bør sentralbanksjefen ved en slik organisering være leder av begge komiteene. I neste avsnitt fremkommer Finans Norges drøfting og vurderinger av plasseringen av SPUforvaltningen. Her vil vi kun påpeke at dersom det blir besluttet å videreføre SPUforvaltningen i Norges Bank, bør dens ledelsesstruktur og styringsorganer tilpasses slik at både kjernevirksomheten og kapitalforvaltningen vies høy oppmerksomhet og nødvendig oppfølging. Finans Norge vil fremheve at både samfunnet generelt og finansnæringen især er tjent med at Norges Banks ordinære myndighetsoppgaver kjennetegnes av høy kvalitet. Med en beslutning om videreført fondsforvaltning i Norges Bank, bør banken fortsatt ha to visesentralbanksjefer, og det bør opprettes et eget kapitalforvaltningsstyre i banken, jf. modell B. Dette styret bør ha høy kompetanse innen finans og kapitalforvaltning, og det bør ha det faglige og administrative ansvaret for fondsforvaltningen. Dessuten bør det ansette daglig leder for virksomheten, som bør tilsettes på åremål for seks år med mulighet for gjenoppnevning én gang. Side 3 av 10

For modell B gir utvalget en grundig drøfting av hvordan kapitalforvaltningen bør forankres i banken. Utvalget fremhever at kapitalforvaltningsstyret bør ha sentralbanksjefen som leder og visesentralbanksjefen (med ansvar for SPU) som nestleder, siden fondets tilknytning til banken ellers ville bli for svak, og det ville være uheldig om kapitalforvaltningen var uten innflytelse fra bankens ledelse. Samtidig påpekes det at dersom fondet fortsatt skal forvaltes av banken, blir spennet i sentralbanksjefens oppgaver stort og at få personer vil ha den nødvendige bredde i kompetansen som kreves for å dekke både kapitalforvaltningen og sentralbankvirksomheten. Det argumenteres for at beslutningstakerne bør ha dyp faglig innsikt, ettersom man ellers lett kan bli styrt av bankens (øvrige) administrasjon. Etter Finans Norges vurdering, kan hensynet til dybdeinnsikt og sentralbankforankring forenes ved at kapitalforvaltningsstyret ledes av visesentralbanksjefen med ansvar for SPU. Tilknytningen til banken bør dessuten styrkes ved at Norges Banks styre utnevner kapitalforvaltningsstyret, mottar SPU-mandatet fra Finansdepartementet, delegerer dette til kapitalforvaltningsstyret og rapporterer til departementet om forvaltningen av fondet. Da vil Finansdepartementet kun forholde seg til ett styre i Norges Bank, som vil ha et overordnet ansvaret for hele virksomheten. Departementet vil altså ikke måtte forholde seg til både det ordinære styret og kapitalforvaltningsstyret som ved foreslått modell B. Samtidig ivaretas hensynet til kompetanse i alle styrende organer, jf. også forslaget om opprettelse en komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Finans Norge mener Norges Bank bør sikres høy grad av virkemiddeluavhengighet, der anvendelsen av virkemidler er underlagt en klar formålsbestemmelse og tydelige, demokratisk forankrede mål. Sentralbankens styre bør være uavhengig av Norges Banks administrasjon, og det bør etableres (en) politikk-komite(er) som ledes av sentralbanksjefen. Bankens ansvar for finansiell stabilitet og finansiell infrastruktur bør være samlet, og kan tilsi etablering av to politikk-komiteer, én for pengepolitikk og én for finansiell stabilitet inklusive finansiell infrastruktur. Dersom SPU-forvaltningen videreføres i Norges Bank, bør det etableres et eget kapitalforvaltningsstyre i banken. 3. Forvaltningen av Statens pensjonsfond utland Sentralbanklovutvalget har foreslått at den operative forvaltningen av SPU overføres til et eget særlovselskap. Den sentrale begrunnelsen synes å være at både den ordinære sentralbankvirksomheten og kapitalforvaltningen har blitt mer krevende over tid, og at dette er ulikeartede virksomheter som består av henholdsvis myndighetsoppgaver og profittmaksimerende virksomhet. Utvalget argumenterer for at med to adskilte enheter kan kompetanse og sammensetning i styringsorganene lettere tilpasses oppgavene, og at det bidrar til klare ansvarslinjer. Dessuten anføres det at med begge virksomhetene samlet i Norges Bank, øker risikoen for at negative hendelser i kapitalforvaltningen svekker sentralbankens omdømme og omvendt. Side 4 av 10

Samtidig ser utvalget vesentlige argumenter for at Norges Bank fortsatt bør forvalte SPU. Eieren, representert ved Finansdepartementet, mener resultatene hittil har vært tilfredsstillende, og det vises til at Norges Banks legitimitet og tillit trolig har bidratt til stabilitet om rammene for forvaltningen. Utvalgets vurdering er at den største risikoen ved et forvalterbytte er at modellen for fondet kan settes i spill, og det advares mot å bruke fondet som virkemiddel i utenriks-, nærings-, regional- eller miljøpolitikken. Det anføres også at et bytte av forvalter kan få konsekvenser for fondets skatteposisjon og vern mot søksmål og beslag av midler i andre land, men utvalget ser denne risikoen som begrenset. Finans Norge vil understreke viktigheten av at forvaltningen av fondet sikter mot høyest mulig avkastning innenfor et moderat risikonivå og gitt ansvarlighet i forvaltningen. Stemmeretten i selskaper utøves for å sikre fondets interesser, noe som også inkluderer stemmegivning for å fremme bærekraftig utvikling og god selskapsstyring. God avkastning på lang sikt anses å avhenge av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand, samt av velfungerende og effektive markeder. Investeringer i enkelte selskaper utelukkes etter nærmere definerte kriterier. Kriteriene angir særskilte produkttyper og dessuten kan selskaper bli utelukket hvis det er en uakseptabel risiko for særlig grove brudd på etiske normer. Utover dette skal det ikke tas politiske hensyn, og innenfor mandatet må den operative forvaltningen utføres med uavhengighet fra politiske myndigheter. En slik forvaltningspraksis har blitt godt av ivaretatt av Norges Bank. Det er ikke gitt at Norges Banks legitimitet, uavhengighet og omdømme enkelt lar seg overføre til et eget forvalterselskap, selv om bankens nåværende kapitalforvaltningsenhet overføres til selskapet. Dessuten fremhever sentralbanklovutvalget at det er en høyere risiko for at et eget forvalterselskap kan ha større tilbøyelighet enn en sentralbank til å utvikle og forfølge egne prioriteringer som ikke nødvendigvis sammenfaller med eiernes - den norske befolkningens - interesser. Dersom slik risiko materialiseres, vil legitimiteten og tilliten kunne forvitre. Utvalget understreker at hvis legitimiteten først mangler, er det større sannsynlighet for at det gripes inn på måter som er uheldige for måloppnåelsen over tid. Også etter Finans Norges syn kan tap av legitimitet redusere politiske myndigheters avstand til den operative forvaltningen, og veien til større endringer i fondets organisasjon og mandat vil kunne være kort. Det kan rokke ved rammeverkets fundament. Dersom et skifte av forvalter gjennomføres, og rammeverket først settes i spill, kan det dessuten bli krevende å vende tilbake til opprinnelig modell. Beslutningen som nå tas, kan bli vanskelig å gjøre om. Finans Norge slutter seg til en vurdering om at Norges Bank har vært et godt hjem for fondet, og at bankens uavhengighet har bidratt til et stabilt rammeverk, medvirkende til at særinteresser ikke har fått gjennomslag. Norges Banks risikobegrensende kultur og den vesentlige og velbegrunnede avstanden mellom sentralbanken og det politiske miljø tjener imidlertid også et annet hensyn, ved at tilbøyeligheten til å søke innflytelse over eget mandat begrenses med forvalterplassering i sentralbanken. Finans Norge vil samtidig påpeke Side 5 av 10

viktigheten av at mandatgiver, Finansdepartementet, sikres tilstrekkelige ressurser til å videreutvikle mandatet og til å kunne utgjøre en faglig motvekt mot et sterkt forvaltermiljø. Det synes å være bredt akseptert, både i fagmiljøer, hos politiske myndigheter og i befolkningen generelt, at Norges Banks fondsforvaltning hittil har gitt gode resultater. Dette, kombinert med (i) den påpekte risikoen ved forvalterbytte, (ii) betydningen av hva som står på spill, som er særdeles store verdier for fellesskapet, også for kommende generasjoner og (iii) muligheten for at en feilbeslutning kan vise seg vanskelig å reversere, er alle faktorer som i sum taler for at det bør foreligge tungtveiende grunner for et skifte av forvalter. Utvalget anfører som et sentralt argument at spennet i Norges Banks nåværende virksomhet taler for utskillelse. Finans Norge vil her vise til utvalgets forslag om endringer i bankens styringsorganer, betinget på videreføring av SPU i Norges Bank, som klart avdemper breddeutfordringen. 1 Etter vår vurdering har virksomhetsbredden også en positiv side ved at nærheten til fondet gir dyp innsikt i internasjonale kapitalmarkeder og global økonomi, som kommer til nytte i vurderinger av pengepolitikken og utsiktene for finansiell stabilitet. Finans Norge mener Norges Banks kapitalforvaltning har vært vellykket. Bankens uavhengighet, legitimitet og tillit har gitt sterke bidrag til stabilitet rundt forvaltningen. Gitt betydningen av fondets plass i norsk økonomi, og gitt at en beslutning om utskillelse neppe kan reverseres, bør terskelen for et forvalterbytte ligge høyt. Utvalgets sentrale begrunnelse for et forvalterbytte synes å være spennet i oppgaver og ansvarsforhold for daglig ledelse og styringsorganene. Breddeutfordringen kan imidlertid reduseres med endringer i bankens styringsstruktur, og slike tilpasninger utelukker heller ikke et forvalterbytte på et senere tidspunkt. Dersom det besluttes å bytte forvalter, vil Finans Norge understreke viktigheten av at særlovselskapet får et høyst profesjonelt styre og at Finansdepartementet, for sin mandatgiver- og tilsynsrolle, sikres tilstrekkelige fagressurser. 4. Beslutningsansvaret for makrotilsynsvirkemidler Utvalget anfører at forholdene nå bør legges til rette for at Norges Bank kan få et klarere og bredere ansvar for finansiell stabilitet og makrotilsyn. Det anbefales derfor at regjeringen gir Norges Bank i oppgave å fastsette kravet til motsyklisk kapitalbuffer, og det foreslås lovendringer som åpner for at Norges Bank kan fastsette krav til nye utlån med pant i bolig. Norges Bank har betydelig analysekapasitet og retter store ressurser inn mot å vurdere konjunktursituasjonen og risikoutviklingen i det finansielle systemet. Sentralbanken har 1 To ulike modeller vurderes med videreføring av SPU i Norges Bank, men i begge tilfeller foreslås det opprettelse av en komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet, noe som demper spennet i oppgaver og ansvar, dog ikke for sentralbanksjefen. I modellen utvalget sekundært foretrekker, opprettes et eget styre for kapitalforvaltningen i tillegg til styret for Norges Bank og komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Side 6 av 10

derfor gode forutsetninger for å videreutvikle og styrke det analytiske beslutningsgrunnlaget for både motsyklisk buffer, systemrisikobuffer og eventuelle krav til nye boliglån. Det er således naturlig at Norges Bank er en sentral rådgiver for politiske myndigheter. For eksempel bør sentralbanken ha en viktig rolle i å identifisere utsikter til kraftige tilbakeslag i norsk økonomi med markerte økninger i utlånstap. Da kan banken tidlig gi råd om at det samlede kapitalkravet bør reduseres, slik at utlånskapasiteten holdes oppe og tilbakeslaget dempes. Sentralbanken har uavhengighet i innrettingen av pengepolitikken, siden dette anses å gi en bedre måloppnåelse over tid og dermed utgjør den beste måten å fremme fellesskapets interesser på. Pengepolitikkens målfunksjon er imidlertid både konkret og demokratisk forankret. Det er mindre opplagt at banken bør gis et vesentlig utvidet beslutningsansvar innen makrotilsyn. Slike virkemidlers målfunksjon lar seg ikke konkretisere tilsvarende som for pengepolitikken, og virkemidlene har en rekke grenseflater mot andre politikkområder. Blant annet kan tiltakene innbefatte viktige fordelingseffekter, ha forbrukerpolitiske sider og de kan utgjøre inngripende myndighetskontroll over bankenes kjernevirksomhet deres utlånspraksis. Skulle uavhengigheten som kjennetegner pengepolitisk virkemiddelbruk også omfatte en rekke andre økonomisk-politiske virkemidler, vil det kraftig begrense folkevalgt innflytelse. Dersom delegeringen ikke skal gjennomføres på bekostning av demokratisk kontroll, kan heller ikke Norges Bank ha samme uavhengighet. Med andre ord, med et utvidet mandat for Norges Bank, så vil resultatet enten bli svekket uavhengighet for sentralbanken eller svekket folkevalgt kontroll. Demokratiske hensyn tilsier at utøvende makt generelt bør ligge hos regjeringen, som igjen står til ansvar overfor Stortinget. Det er således gode grunner for dagens arbeidsdeling, der Finansdepartementet fatter makrotilsynsbeslutninger på grunnlag av faglige tilrådinger fra både Norges Bank og Finanstilsynet. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med enkeltinstitusjoner, og det er Finanstilsynet som til enhver tid har best oversikt over både kapitaldekningen i den enkelte bank og for bankene sett under ett. Dersom delegering av beslutningsansvaret for motsyklisk buffer skal vurderes, vil hensynet til en helhetlig soliditetsregulering kunne tilsi at Finanstilsynet bør ha ansvaret. I de tilfellene der sentralbanker i andre land har fått tildelt et ansvar for å fastsette motsyklisk buffer, så er disse sentralbankene samtidig ansvarlige for banktilsynet for øvrig. Hvis Norges Bank skal fastsette motsyklisk buffer mens et selvstendig finanstilsyn består, innebærer det at Norge får en annen ordning enn det man finner i øvrige nordiske land og internasjonalt. Det har blitt anført at det kan være naturlig at Norges Bank beslutter tidsvarierende makrotilsynsvirkemidler, mens Finanstilsynet bør ha ansvar for tiltak som er varige og strukturelle. Finans Norge ser ingen sterk begrunnelse for en slik generell tilnærming, selv om Norges Bank bør ha en viktig rolle i rådgivingen om tidsvarierende makrotilsynstiltak. Det kan for eksempel nevnes at i vurderingen av forslag til innstrammet boliglånsforskrift høsten Side 7 av 10

2016, understreket Finanstilsynet at slik regulering av bankenes utlånspraksis er inngripende og ikke bør være permanent. 2 Tilsynet fremhevet at bankene i utgangspunktet bør reguleres gjennom generelle krav, slik som kapitalkrav, og at bankene selv bør foreta og ta ansvar for kredittvurderingene. Norges Bank anførte derimot at slik regulering bør være et varig, strukturelt tiltak, uten å drøfte dets inngripende virkning som fratar bankene et ansvar for egen utlånspraksis, ei heller hvordan dette kan svekke bankhåndverket over tid. 3 Etter Finans Norges syn ga her Finanstilsynet en faglig velbegrunnet vurdering av nettopp hvorfor reguleringen burde være tidsvarierende og ikke permanent. Finans Norge mener Grunnleggende demokratiske hensyn tilsier at Finansdepartementet fatter beslutning om makrotilsynsvirkemidler. Slike virkemidler må ha en politisk forankring og må vurderes i sammenheng med annen politisk virkemiddelbruk. Beslutningene bør baseres på faglige råd fra både Finanstilsynet og Norges Bank. 5. Betalingsformidling og beredskap I vurderingen av kontanters samfunnsbetydning, har sentralbanklovutvalget lagt stor vekt på kontanters beredskapsrolle i betalingsformidlingen ved svikt i betalingsinfrastruktur eller betalingstjenester eller ved tillitssvikt til kontopenger. Det synes å ligge som et premiss at beredskapen i det elektroniske betalingssystemet er for svak, og at en derfor bør fastsette bestemmelser for bankenes kontantberedskap. Finans Norge finner grunn til å stille spørsmål ved en slik vurdering. Det arbeides kontinuerlig med elektroniske beredskapsløsninger, og det har skjedd en vesentlig utvikling i senere år. Utbredelsen av og kvaliteten på elektronisk betaling er nå så høy, at vurderinger av behovet for beredskapsløsninger i et digitalisert samfunn som det norske ikke bør begrenses til kontantforsyning, men bør omfatte betalingsformidling generelt. 4 Med hensyn til kontanters beredskapsrolle, legger Finans Norge til grunn at formålet er en beredskapsløsning for gjennomføring av fysisk handel og ikke for regningsbetaling, lønns- og trygdeutbetaling og innbetalinger til det offentlige (skatt mv). For sistnevnte betalinger er kontantbruk uegnet, blant annet som følge av fysiske avstander og beløpenes størrelse. I NICS, bankenes hovedavregning, prosesseres det daglig transaksjoner med en samlet verdi på over 270 milliarder kroner. Av dette utgjør ordinær regningsbetaling og publikums overføringer om lag 64 milliarder kroner, noe som er mer enn den samlede verdien av 2 Finanstilsynets brev til Finansdepartementet 8.9.2016: «Vurdering av forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig og husholdningenes gjeldsvekst». 3 Norges Banks brev til Finansdepartementet 21.10.2016: «Høring - Endring og videreføring av forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig». 4 Det vises her til Finans Norges høringssvar vedrørende beredskap for konstantdistribusjon avgitt 02.05.2017. Side 8 av 10

kontanter i omløp. I en ekstraordinær situasjon vil således kontanter ikke kunne erstatte banknæringens elektroniske transaksjonsprosessering. Kontantbruken er svært begrenset og den avtar, noe som må ses i lys av det effektive, sikre og vel utbygde elektroniske betalingssystemet. De fleste benytter i dag nett- eller mobilbank for regningsbetaling, og betalingskortbruken utgjør en svært høy andel av de samlede betalingstransaksjonene. Betalingsløsninger via mobiltelefonen har økt markert, både til vennebetalinger og til betalinger i vare- og tjenestehandel. Den sentrale forutsetningen for utviklingen er en felles nasjonal betalingsinfrastruktur som har gitt et godt grunnlag for å utforme kunderettede betalingstjenester, med kortsystemet BankAxept som det beste eksemplet. Et elektronisk betalingssystem av høy kvalitet og med stor utbredelse utgjør bakgrunnen for at Finans Norge i 2011, sammen med Finansforbundet, IKT-Norge og Virke, tok til orde for at Finansdepartementet utreder fordeler og ulemper ved å sidestille kontopenger med kontanter. Med en slik sidestilling vil handelssteder kunne velge om de vil akseptere kun kontopenger eller også kontanter. Det kan realisere vesentlige trygghets- og effektivitetsgevinster. Finans Norge mener Finansnæringen i Norge bidrar til trygge og effektive betalingsløsninger. Observerte avbrudd i elektroniske systemer har ikke vært av langvarig karakter, noe som taler for at systemene er mer effektive enn alternativet med gjeninnføring av kontantbetalingssystemer. Dersom det oppstår mer alvorlige og langvarige avbrudd, er det ikke bare kontantdistribusjonen som må vurderes, men også systemene og rutinene for større mottak av kontanter hos de ulike mottakerne. En vurdering av beredskap bør uansett ikke begrenses til kontantforsyning, men bør omfatte betalingsformidling generelt. 6. Avsluttende merknader Finans Norge vil understreke at ut fra grunnleggende hensyn til demokratisk forankring og kontroll samt behovet for helhetlige politiske vurderinger, bør virkemidler innen makrotilsynet, som kapitalkrav og krav til nye boliglån, bli besluttet av Finansdepartementet. Beslutningene bør baseres på faglige råd fra både Finanstilsynet og Norges Bank. Samtidig vil vi fremheve at vesentlige endringer i rammeverket for Statens pensjonsfond utland berører sentrale, nasjonale interesser. Sentralbanklovutvalget ser som den største risikoen ved et forvalterbytte at modellen for fondet kan settes i spill. Finans Norge vil også påpeke at beslutningen trolig er irreversibel. Vår vurdering er at terskelen for et forvalterbytte bør ligge høyt. Side 9 av 10

Med vennlig hilsen Finans Norge Idar Kreutzer administrerende direktør Erik Johansen direktør Side 10 av 10