NORGES BANKS SYN PÅ BETALINGSSYSTEMET KNUT SANDAL, NORGES BANK BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSEN 17. NOVEMBER 2015

Transkript

1 NORGES BANKS SYN PÅ BETALINGSSYSTEMET KNUT SANDAL, NORGES BANK BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSEN 17. NOVEMBER 2015

2 Budskap Betalingssystemet er robust og effektivt Behov for å styrke kriseløsningene Mye er utkontraktert stiller krav Insentivstrukturen for betalere kan bedres Nye betalingsmåter hurtige/brukervennlige. Kostnader? Volum? Elektronisk faktura stort besparingspotensial 2

3 Tilsyn Betalingssystemloven kapittel 2 Overvåking Sentralbankloven 1 Internasjonale prinsipper fra CPMI / IOSCO Norges Bank gir konsesjon og stiller krav til interbanksystem Norges Bank skal fremme et effektivt betalingssystem Norges Bank fører tilsyn med at systemene oppfyller kravene og betalingssystemloven Virkemiddel: Oppfordringer og eventuelt pålegg om endringer Virkemiddel: Publisere syn og evalueringer mot internasjonale prinsipper 3

4 Norsk finansiell infrastruktur VPS Sentrale motparter (SIX og LCH.Clearnet) Oppgjør i Norges Bank (NBO) NICS CLS Avregning Direkte delt.: Banker/private oppgjørsbanker (DNB, SMN) Indirekte deltakere: Banker Privatpersoner og bedrifter Kunderettede systemer for betalingstjenester 4

5 Rapporten «Finansiell infrastruktur» Del av Norges Banks arbeid med å fremme finansiell stabilitet og et effektivt betalingssystem Statistikk i Norges Bank Memo: «Utviklingstrekk i kunderetta betalingsformidling» 5

6 Beredskap Avvik kan ha store konsekvenser Behov for å styrke kriseløsninger for sentrale systemer Endringer har skjedd/er på gang i NBO, NICS og DNB 6

7 Utkontraktering Omfattende utkontraktering i interbanksystem Ansvaret kan ikke utkontrakteres Systemeiere bør kunne bytte leverandør eller ta tilbake drift 7

8 Kunderettet betalingsformidling Kortbrukere stilles ikke overfor «kostnadsriktige» priser når de betaler med kort Måten publikum betaler på er i endring (kontaktløse betalinger / digitale lommebøker / straksbetalinger) 8

9 BankAxept har relativt lave kostnader - men betalere får prisinsentiver til å betale med internasjonale kort Samfunnsøkonomiske enhetskostnader ved ulike betalingsmåter. Kroner , , ,14 Kortbetalinger samlet 2,93 BankAxept Internasjonale kort Internasjonale kort (uten internettbet.)

10 Gebyrer ved bruk av internasjonale kort Insentiver for kortholder. Ny regulering Kortselskapsgebyr Kortselskaper (Visa, MC, ) Kortselskapsgebyr Kortutsteder Formidlingsgebyr Kortinnløser Kortholdergebyr Brukerstedsgebyr Kortholder (Surcharge) Brukersted 10

11 Betalingsmiddel og betalingsinstrument Betalingsmiddel Kontanter Kontopenger E-penger Kontanter Giro Betalingsinstrument Betalingskort Kontobetaling Forhåndsbetalte kort E-kontobetaling 11

12 Måten publikum betaler på er i endring Kontaktløse betalinger på brukersted Bruk av ulike former for teknologi som gjør det mulig å betale med kontaktløse kort og mobiltelefon på brukersteder. Mulige betalingsinstrument: - Betalingskort - Kontobetaling - Forhåndsbetalte kort - E-kontobetaling Elektroniske lommebøker Forenklet betaling ved internetthandel. Mobil lommebok gjør det mulig å betale med mobiltelefon på brukersteder. Tilknyttede betalingsinstrument: - Betalingskort - Kontobetaling - Forhåndsbetalte kort - E-kontobetaling Straksbetalinger Infrastruktur for overføring med mobiltelefon fra konto til konto, der midlene blir tilgjengelige for mottakeren med en gang. Betalingsinstrument: - Kontobetaling 12

13 Mange «nye» løsninger/aktører Gebyrstruktur og kostnader? Volumer? Fellesløsninger? (Avvikles) 13

14 Insentiv til å investere? Nye konkurrenter påvirker? Bankenes inntekter i prosent av kostnader på betalingsområdet Kortbetalinger samlet 31 BankAxept Internasjonale kort 71 Totalt (kontanter, kort og giro)

15 Elektronisk faktura stort besparingspotensial Samfunnet kan spare rundt regnet 25 milliarder kroner årlig ved å gå over til helautomatisk/elektronisk utsending og mottak av fakturaer Harald Haare, Norges Bank Staff Memo 7/2014 (2013-tall) 15

16 Budskap Betalingssystemet er robust og effektivt Behov for å styrke kriseløsningene Mye er utkontraktert stiller krav Insentivstrukturen for betalere kan bedres Nye betalingsmåter hurtige/brukervennlige. Kostnader? Volum? Elektronisk faktura stort besparingspotensial 16