Årsrapport til Statens forurensingstilsyn 28 StatoilHydro BRAGE AU-EPN ONS MAS-439
Innhold 1 Feltets status...5 1.1 Generelt...5 1.2 Produksjon av olje/gass...5 1.3 Gjeldende utslippstillatelse...7 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik...7 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon...8 1.6 Status for nullutslippsarbeidet...8 1.7 Brønnstatus...9 2 Boring...1 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker...1 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker...11 2.3 Boring med syntetiske borevæsker...12 3 av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller...13 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg...13 3.1.1 sstrømmer og vannbehandling...13 3.1.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann...13 3.2 av olje...14 3.3 av løste komponenter i produsert vann...15 3.4 av tungmetaller...19 3.5 av radioaktive komponenter...2 4 Bruk og utslipp av kjemikalier...21 4.1 Samlet forbruk og utslipp...21 4.2 Bore- og brønnkjemikalier...22 4.3 Produksjonskjemikalier...24 4.4 Injeksjonsvannkjemikalier...25 4.5 Rørledningskjemikalier...26 4.6 Gassbehandlingskjemikalier...26 4.7 Hjelpekjemikalier...27 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen...28 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder...29 4.1 Reservoarstyring...29 4.11 Vannsporstoffer...29 5 Evaluering av kjemikalier...3 5.1 Oppsummering av kjemikaliene...3 5.2 Bore- og brønnkjemikalier...32 5.3 Produksjonskjemikalier...32 5.4 Injeksjonsvannkjemikalier...33 5.5 Rørledningskjemikalier...33 5.6 Gassbehandlingskjemikalier...33 5.7 Hjelpekjemikalier...34 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen...35 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder...35 Side 3 av 6
5.1 Reservoarstyring...35 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser...36 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser...36 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter...36 7 til luft...38 7.1 Forbrenningsprosesser...38 7.2 ved lagring og lasting av olje...4 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering...4 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer...41 8 Akutt forurensning...42 8.1 Akutt oljeforurensning...42 8.2 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier...43 8.3 Akutt forurensning til luft...44 9 Avfall...45 9.1 Farlig avfall...45 9.2 Avfall...46 1 Vedlegg...48 Side 4 av 6
1 Feltets status 1.1 Generelt Brage er et oljefelt med noe gass 12 kilometer nordvest for Bergen. Brageplattformen er en integrert bolig-, prosess- og boreplattform med stålunderstell, og utbyggingen av feltet ble godkjent i Stortinget 29.3.199 og feltet startet produksjonen 23.9.1993 (Statfjord- og Fensfjordformasjonene). Det var prøveutvinning fra Sognefjordformasjonen høsten 1997, og denne formasjonen ble godkjent utbygd ved kongelig resolusjon av 2.1.1998. Oljen transporteres i rørledning til Oseberg og videre gjennom rørledningen i Oseberg Transport System (OTS) til Stureterminalen. En rørledning for gass er knyttet til Statpipe. Fiskal måling av olje og gass skjer på Brageplattformen. Bragefeltet består av sandsteinsreservoar av Jura-alder. Statfjordformasjonen er tidlig-, Brent av mellom- og Fensfjord/Sognefjord av sen-jura. Utvinningen foregår ved vanninjeksjon i Statfjord- og Fensfjordformasjonene Brent og Sognefjord produseres med naturlig trykkavlastning. Produksjonen fra Brage nådde produksjonstopp i 1998 og er nå i avtrappingsfasen. Det er betydelige gjenværende mengder olje i reservoarene, og Brage startet ny borekampanje høsten 26 som skal vare ut feltets levetid. Eierfordelingen for Brage er følgende : Rettighetshavere Andel i prosent StatoilHydro (operatør) 32,7 Talisman 34,25 Petoro 13,4 Altinex 12,62 Endeavour 4,44 Revus 2,57 1.2 Produksjon av olje/gass Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Brage. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Brage. Data i begge tabellene er gitt av Oljedirektoratet (OD) basert på tall rapportert løpende fra StatoilHydro/tidligere Hydro i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering relatert til CO 2 - avgift. Side 5 av 6
Tabell 1.1 Status forbruk (EW Tabell nr 1.a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 516 862 234 286 5 853 71 Februar 477 79 411 41 5 256 162 123 Mars 524 271 284 825 5 973 219 73 April 58 345 5 436 1 159 586 5 778 323 Mai 529 24 334 382 5 889 875 15 Juni 378 544 97 42 4 289 87 259 Juli 428 883 567 135 5 636 395 18 August 421 39 643 92 5 83 33 September 466 96 666 796 5 74 167 136 Oktober 569 37 338 228 5 86 478 November 494 24 1 48 736 5 47 64 1 Desember 494 72 294 142 5 912 245 187 58 345 5 81 329 6 953 83 67 363 695 1 286 Tabell 1.2 Status produksjon (EW Tabell nr 1.b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 89 122 9 676 26 911 261 17 648 751 185 1 239 Februar 96 957 97 88 26 618 587 17 561 7 466 1 655 Mars 12 78 121 53 33 765 325 22 481 764 64 14 855 April 131 754 131 374 34 324 527 22 115 717 14 13 452 Mai 138 365 137 913 35 23 841 23 635 731 669 15 718 Juni 13 95 13 2 23 524 133 14 86 562 73 9 517 Juli 137 544 137 32 31 933 693 2 784 643 67 13 456 August 146 467 145 121 37 81 64 25 64 69 429 16 17 September 141 273 14 39 35 17 667 22 968 686 413 14 898 Oktober 15 635 15 34 36 34 17 24 42 733 768 16 6 November 136 537 135 79 29 469 729 18 452 588 19 13 21 Desember 27 86 26 43 42 446 942 29 338 588 133 19 94 1 61 127 1 597 28 392 718 326 258 894 8 157 596 168 71 * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass Side 6 av 6
Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 29 (RNB9, Ressursklasse 2) som operatørene leverer til OD hvert år. Produksjon av olje Produksjon av gass Prognose oljeproduksjon Prognose gassproduksjon Mengde oljeproduksjon [Sm3] 7 6 5 4 3 2 1 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 År 28 29 21 211 212 213 214 215 7 6 5 4 3 2 1 Mengde gassproduksjon [Mill Sm3] Figur 1.1 Historisk produksjon fra feltet. Den blå kurven viser historiske data for oljeproduksjon i perioden 1993 til 28, og den gule angir prognosert oljeproduksjon frem til 215. Den røde kurven viser historiske data for gassproduksjon på Brage fra 1993 til 28, mens den grønne kurven viser prognose for gassproduksjon frem til 215. Tall for prognoser er tatt fra RNB9, mens produksjonstall er basert på tall som StatoilHydro kontinuerlig rapporterer til Oljedirektoratet. Oljeproduksjonen er generelt avtagende på Brage etter produksjonstoppen i 1998, men på grunn av oppstart av ny borekampanje vil nedgangen bremses og forhåpentligvis stabiliseres noe. Økningen i produksjon av gass i 25/26 skyldes oppstart av brønn A-31 i Sognefjord. Økningen i produksjon fra 27 til 28 skyldes oppstart av brønnene A-28 og A-1. 1.3 Gjeldende utslippstillatelse Tabell 1.3 gir utslippstillatelser som er gjeldende for Brage. Tabell 1.3 Gjeldende utslippstillatelser for Brage stillatelse Dato Referanse Tillatelse til bruk av sporstoff på Brage 27.1.29 28/448 448.1 Tillatelse til bruk av rødt kjemikalie i forbindelse med brønnbehandling på Brage 5.12.28 28/448 448.1 Oppdatert rammetillatelse med NOx krav for Brage 11.11.28 28/448 448.1 Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for StatoilHydro, Bragefeltet 13.3.28 AU-EPN-ON-8-7 Boring og produksjon på Bragefeltet Vedtak om endret tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med bruk av vokshemmer 22.6.26 SFT 22/392 448.1 Boring og produksjon på Bragefeltet - Vedtak om endret tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring og produksjon 2.8.23 SFT 22/392-12 448.1 Boring og produksjon på Bragefeltet - Vedtak om endret tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med borekampanje 2.1.23 NH/SFT-B-4451/3 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik Det har ikke vært noen overskridelser eller avvik fra utslippstillatelsen i 28. Side 7 av 6
1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.4 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Tabell 1.4 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt Dato Status substitusjon Bentone 128 2.8.23 Ingen fullgodt alternativ funnet. Ny frist for utfasting 31.12.29 Ecotrol RD 23.1.26 Ingen fullgodt alternativ funnet. Ny frist for utfasing 31.12.29 Flowzan Liquid 2.8.23 Gul erstatter funnet. Frist for utfasing satt til 31.12.28 Versapro P/S 2.8.23 Ingen fullgodt alternativ funnet. Ny frist for utfasing 31.12.29 Versatrol 2.8.23 Mulig erstatter funnet. Ny frist for utfasing 31.12.28 Nytt kjemikalie (handelsnavn) - - - - - 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Som det tidligere er blitt informert om er forutsetninger i Nullutslippsrapporten pr 1.6.3 for Brage ikke lenger gyldige. Økning i produsert vann bidrar til å øke utslippene. Ved økt levetid vil Brage finne varige nullutslippsløsninger. SFT er informert om prosessen. Brage har vurdert ulike tiltak. Tiltak for å redusere bruk og utslipp av H 2 S-fjerner er gjennomført, og tiltak for å øke renseeffekten i EPCON har gitt god effekt på olje-i-vann nivået ut fra EPCON. Brage installerte EPCON i oktober-6, og har etter dette redusert hydrokarbonmengden i produsertvannet. Som en del av produsertvannprosjektet på Brage har det i 28 blitt installert ny booster- og vanninjeksjonspumpe; Statfjordpumpen. Status for nullutslippsarbeidet er gitt i rapporter sendt SFT i juni og oktober 26, og senest høsten 28. Det henvises til disse rapportene for detaljer angående nullutslippstiltak på Brage. Tabell 1.5 viser status for EIF (Environmental Impact Factor) Tabell 1.5 EIF informasjon 22 23 24 25 26 27 EIF 371 6 93 199 139 177 EIF-beregninger er utført i henhold til EIF Guidelines (OLF 23), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø, samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. Figur 1.2 gir en oversikt over hvilke komponenter som bidrar til EIF for Brage, basert på kjemikalieforbruk og utslipp i 27. Side 8 av 6
Weighted contribution to risk, EIF =177 BTEX 5% Napthalenes 3% PAH 2-3 ring 5% PAH 4 ring+ 1% Phenols C-C3 2% MB544C 42% Phenols C4-C5 3% Phenols C6+ 1% Disp.olje 15% Copper 2% HR25 21% Figur 1.2 Bidrag til EIF for Brage, basert på 27-data Det største bidraget til EIF kommer fra biosidet MB 544-C og H2S-fjerneren HR-25, som til sammen utgjør 63 prosent. 1.7 Brønnstatus Tabell 1.6 gir en oversikt over brønnstatus pr 31.12.8. Tabell 1.6 Brønnstatus 27 antall brønner i aktivitet på Brage Innretning Produsenter Vanninjektor Kaksinjektor Gassinjektor VAG 1 -injektor (olje og/eller gass) Brage 24 7 1 - - 1 Vann, Alternerende Gass Side 9 av 6
2 Boring Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. Det ble boret to brønner på Brage i 28. Ved beregning av mengde utboret borekaks er det anvendt en faktor som representerer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. Denne faktoren er brønnspesifikk og er beregnet ut fra seksjonsspesifikke faktorer gitt i StatoilHydros miljøregnskap. Kjemikaliebruk fra disse aktivitetene er gitt i kapittel 4. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker Tabell 2.1 og 2.2 gir en oversikt over boring med vannbaserte borevæsker. Figur 2.1 gir en grafisk oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker i perioden mellom 1997 og 28 på Brage. Tabell 2.1 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.1) Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 31/4-A-35 A 667 572 95. BRAGE 667 572 95. Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.2) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 31/4-A-35 A BRAGE Side 1 av 6
Forbruk Forbruk og utslipp av vannbasert borevæske [m3] 12 1 8 6 4 2 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 År Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker på Brage i perioden 1997 til 28. De blå søylene angir mengde forbruk, mens de lilla søylene viser mengde utslipp av vannbaserte borevæsker. 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Tabell 2.3 og 2.4 samt figur 2.2 gir en oversikt over forbruk og utslipp av oljeholdig borevæske og disponering av kaks på Brage. Tabell 2.3 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.3) Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 31/4-A-1 2 95 1 572 1 378 BRAGE 31/4-A-35 A 2 47 1 321 1 86 BRAGE 5 357 2 893 2 464 Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.4) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks Innretning 31/4-A-1 6 648 623 1 685 1 713 BRAGE 31/4-A-35 A 5 75 67 1 656 1 681 BRAGE 12 398 1 23 3 341 3 393 Side 11 av 6
Mengde kaks generert er en teoretisk verdi som blir regnet ut i TEAMS ut i fra lengde boret og teoretisk hullvolum. I EW blir mengde kaks som genereres regnet ut per brønn (wellbore), mens det i TEAMS blir regnet per seksjon. Dersom en brønn inneholder flere seksjoner med ulike teoretiske hullvolum blir det regnet ut et gjennomsnitt av disse for brønnen ved overføring av data til EW. På grunn av dette vil ikke kaksbalansen i tabell 2.2 og 2.4 gå helt opp i tilfeller der brønnene inneholder seksjoner med ulike teoretiske hullvolum. Forbruk Forbruk av oljebasert borevæske [m3] 8 7 6 5 4 3 2 1 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 År Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker på Brage i perioden 1999 til 27. 2.3 Boring med syntetiske borevæsker Tidligere Hydro har gjennom sin Borevæskestrategi valgt å ikke benytte syntetiske borevæsker. Syntetiske borevæsker har ikke vært i bruk under tidligere Hydros operasjoner siden 2. Side 12 av 6
3 av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og disse er ikke inntatt i kapittel 3. 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg 3.1.1 sstrømmer og vannbehandling Oljeholdig vann fra Brageplattformen kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann Brage har reinjeksjon av produsert vann. Dette anlegget har normalt en regularitet på cirka 9 prosent. Vannbehandlingsanlegget på Brage er designet for å ta imot væske- og gassrater avhengig av hverandre (for eksempel 2,1 MSm 3 /d gass og 38 Sm 3 /d væske). Sikkerhetsventiler på produksjonsmanifold er flaskehalser. Renseanlegget består av hydrosykloner, avgassingstank (design 23 m 3 /d) og Epcon CFU (design 6 m 3 /d) enhet, som står i parallell med avgassingstanken. Injeksjonsanlegget for produsert vann har en designkapasitet på 18 m 3 /d, det resterende vannet og alt fra Epcon går til sjø. Injektiviteten har avtatt i injeksjonsbrønnene og dette forbedres med jevnlig oppsprekking med kaldt Utsiravann. I 28 ble 32 prosent av den totale produsert vannmengden på Brage ble sluppet til sjø, mens 68 prosent ble injisert. Dette er en forbedring fra 27, da andelen av det produserte vannet som gikk til utslipp var 61 prosent. Hovedgrunnen til nedgangen i utslipp av produsert vann er igangsettingen av den nye injeksjonspumpen for produsert vann, Sognefjordpumpen. 3.1.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Generell beskrivelse/krav; Måleprogram for produsert vann - olje i vann analyser Kontroll av hydrokarbonholdig avløpsvann gjennomføres daglig, og analyse av vannprøver utføres i henhold til standard GC-analyse, OSPAR Reference method 25-15. Det skal tas prøve av hver avløpsstrøm separat. Prøvetakingspunktene skal plasseres slik at prøver er representative for det reelle utslippet. Total mengde produsert vann sluppet ut skal bestemmes ved kontinuerlige målinger, og registreres hvert døgn. Døgnblandeprøver bestående av fire representative prøver analyseres. Dersom analysen viser høyere enn 3 mg/l tas ytterligere prøver for umiddelbar analyse. Usikkerhet knyttet til olje i vann analyse med OSPAR-25-15 (modifisert utgave av ISO-9377-2) er + 15 %. Deteksjonsgrensen er,2 mg/l. Usikkerhet knyttet til prøvetaking er ikke med i denne usikkerheten. Side 13 av 6
TUV NEL har satt i gang et prosjekt for å finne presisjonsdata for OSPAR 25-15 referansemetode. StatoilHydro er deltager i dette arbeidet. Hensikten med prosjektet er: Å utvikle referansemateriale (som skal brukes til å finne usikkerhet) Å etablere usikkerhet for OSPAR GC-FID metoden ved å gjennomføre en ringtest Måleprogram for drenasjevann Den enkelte installasjon skal etablere og vedlikeholde egne rutiner for kontroll av drenasjevann fra områder der det kan forekomme olje. Både vannmengde og oljekonsentrasjon kan estimeres på basis av regelmessig prøvetaking og analyser. Prøvetaking og analyse skal skje i henhold til laboratoriehåndbok. Prøvetaking skal skje nedstrøms renseenhet. Årlig karakterisering av produsert vann I 28 ble det gjennomføret en full karakterisering av produsert vann i henhold til OLFs veiledning. Dette gjelder aromatiske hydrokarboner, alkylfenoler, organiske syrer, samt metaller. Disse analysene koordineres fra UPN HMS slik at alle feltene benytter samme laboratorium. Analyseresultatene fra denne årlige karakteriseringen blir lagt inn i Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) som grunnlag for beregning av utslipp av komponenter i produsert vann. Analyseprosedyre for jetteoperasjoner Ved første gangs sandrensing eller jetspyling skal det utarbeides program for prøvetaking av vann/sand i perioden arbeidsoperasjonen pågår. Ved senere jetteoperasjoner skal program for prøvetaking baseres på erfaring fra tidligere operasjoner og gjennomføres slik at de beskriver utslippsforholdene så representativt som mulig. Prøvetaking og analyser skal foretas i henhold til laboratoriehåndbok. Vannvolum og mengde sand sluppet til sjø skal måles (eventuelt estimeres dersom måling ikke er mulig). Analyseresultatene skal innrapporteres til Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) i etterkant av hver jetteoperasjon. Brage har i 28 ikke hatt jetteoperasjoner. Spesifikt for Brage System for analysering av produsert vann Døgnprøve og spottprøve tas ved angitt prøvetakingspunkt nedstrøms avgassingstanken VD-44-4 og Epcon CFU. Mengde renset vann til sjø måles kontinuerlig (FT 4428) fra avgassingstanken og døgnvis avlesning via lokal mengdemåler (FI4413). System for analysering av åpent avløpssystem Oljeinnholdet i renset vann til sjø fra åpent avløpssystem måles basert på prøvetaking når avløpssentrifugene er i drift. Døgn- og spottprøve tas fra angitt prøvetakingspunkt på vannutløpet nedstrøms sentrifugeenheten CC-568A/B. Prøve skal ikke tas når sentrifuge "skyter", eller når den går i sirkulasjon på grunn av for mye olje. Generelt skal vannet renne i minst 3 sekunder før prøve tas. Mengde vann til sjø måles kontinuerlig (56-FT2). 3.2 av olje Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i 28. Side 14 av 6
Tabell 3.1 av olje og oljeholdig vann (EW Tabell nr 3.1) Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksporter (m3) Produsert 8 157 596 17.4 45. 5 574 621 2 582 975 Fortregning. Drenasje 7 468 8.6.6 7 468 8 165 64 45.1 5 574 621 2 59 443 Total vannmengde i produsert vann gitt i tabell 3.1 er gitt i produksjonsregnskapet brukt av Brage; databasen PROFF. Total produsert vannmengde inkluderer vann i oljeeksporten. Figur 3.1 gir en historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø. Olje til sjø Oljeholdig vann til sjø Prognose oljeholdig vann til sjø Mengde olje til sjø [tonn] 16 14 12 1 8 6 4 2 6 5 4 3 2 1 Mengde produsert vann til sjø [m3] 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Figur 3.1 Historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø fra Brage i perioden 1993 til 28. Den røde kurven angir volum oljeholdig vann til sjø, og den blå kurven viser utvikling av mengde olje til sjø. Brage er et felt i haleproduksjon, og dette medfører at det produseres fra brønner med høyt vannkutt. For Brage har derfor mengde produsert vann økt fram til år 25, men har stabilisert seg i årene etter. I 28 ble ny injeksjonspumpe satt i drift, noe som medfører reduksjon av produsert vann til sjø. Reduksjonen vil fortsette inntil trykket i reservoaret er blitt stabil, og utslipp av produsert vann til sjø vil øke noe på grunn av økt mengde produsert vann totalt. Andelen av produsert vann som går til sjø har gått ned fra 61 prosent i 27 til 32 prosent i 28, samtidig som konsentrasjonen i det oljeholdige vannet har blitt redusert fra 2. mg/l i 27 til 17.4 mg/l i 28. 3.3 av løste komponenter i produsert vann For beregning av utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Konsentrasjonsfaktorene for løste organiske komponenter er gitt i tabell 1.7.2 1.7.5. År Side 15 av 6
Tabell 3.2-3.11 gir en oversikt over utslipp av aromater og alkylfenoler fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.2 av løste komponenter i produsert vann, olje i vann (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 32 538 Tabell 3.3 av løste komponenter i produsert vann, BTEX (EW Tabell nr 3.2.2) Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen 24 212 Toluen 24 25 Etylbenzen 1 279 Xylen 9 18 58 85 Tabell 3.4 av løste komponenter i produsert vann, PAH (EW Tabell nr 3.2.3) Gruppe Forbindelse (kg) PAH Naftalen* 1 29. C1-naftalen 726. C2-naftalen 27. C3-naftalen 82.4 Fenantren* 42.7 Antrasen*.1 C1-Fenantren 46.6 C2-Fenantren 36.6 C3-Fenantren 2.1 Dibenzotiofen 6.19 C1-dibenzotiofen 14.8 C2-dibenzotiofen 1.7 C3-dibenzotiofen 7.29 Acenaftylen*.1 Acenaften* 3.96 Fluoren* 22.5 Fluoranten*.95 Pyren* 1.61 Krysen* 2.25 Benzo(a)antrasen*.49 Side 16 av 6
Gruppe Forbindelse (kg) Benzo(a)pyren*.11 Benzo(g,h,i)perylen*.17 Benzo(b)fluoranten*.32 Benzo(k)fluoranten*.1 Indeno(1,2,3-c,d)pyren*.4 Dibenz(a,h)antrasen*.6 2 523. Tabell 3.5 av løste komponenter i produsert vann, sum NPD (EW Tabell nr 3.2.4) NPD (kg) 2 49 Tabell 3.6 av løste komponenter i produsert vann, sum 16 EPA-PAH (med stjerne) (EW Tabell nr 3.2.5) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Rapporteringsår 1 365 28 Tabell 3.7 av løste komponenter i produsert vann, fenoler (EW Tabell nr 3.2.6) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol 6 757. C1-Alkylfenoler 4 839. C2-Alkylfenoler 1 691. C3-Alkylfenoler 747. C4-Alkylfenoler 279. C5-Alkylfenoler 64.1 C6-Alkylfenoler 2.3 C7-Alkylfenoler 1.2 C8-Alkylfenoler.4 C9-Alkylfenoler.5 14 381. Tabell 3.8 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C1-C3 (EW Tabell nr 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 (kg) 7 277 Side 17 av 6
Tabell 3.9 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C4-C5 (EW Tabell nr 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 (kg) 342.915761 Tabell 3.1 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C6-C9 (EW Tabell nr 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) 4.32 Tabell 3.11 av løste komponenter i produsert vann, Organiske syrer (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Organiske syrer Forbindelse (kg) Maursyre 2 583 Eddiksyre 84 21 Propionsyre 71 778 Butansyre 13 748 Pentansyre 2 583 Naftensyrer 93 92 Figur 3.2 gir en oversikt over utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann. Side 18 av 6
8 7 6 5 4 3 2 1 5 4 3 2 1 BTEX, [kg] EPA-PAH, [kg] 22 23 24 25 26 27 28 22 23 24 25 26 27 28 Alkylfenol C4-C9, [kg] 1 8 6 4 2 22 23 24 25 26 27 28 1 8 6 4 2 3 25 2 15 1 5 2 1 5 1 5 PAH, [kg] 22 23 24 25 26 27 28 Fenol, [kg] 22 23 24 25 26 27 28 Organiske Syrer, [tonn] 22 23 24 25 26 27 28 1 8 6 4 2 NPD, [kg] 22 23 24 25 26 27 28 Alkylfenol C1-C3, [kg] 16 14 12 1 8 6 4 2 1 8 6 4 2 22 23 24 Andre, [kg] 22 23 24 25 26 27 28 25 26 27 28 Figur 3.2 Historisk utvikling i utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann på Brage i perioden 22 til 28. 3.4 av tungmetaller For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter halvårlige analyser av produsert vann. Analysene ble foretatt i mars og mai 28. Konsentrasjonsfaktorene for tungmetaller er gitt i tabell 1.7.6. Tabell 3.12 gir en oversikt over utslipp av tungmetaller fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.12 av tungmetaller (EW Tabell nr 3.2.11) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen 1.94 Bly.58 Kadmium.18 Kobber.97 Krom 1.1 Kvikksølv.3 Nikkel 4.8 Zink 4.55 Side 19 av 6
Barium 52 929. Jern 19 85. Figur 3.3 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller. År av tungmetall [kg] 2 15 1 5 376 56 622 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel 21 22 23 24 25 26 27 28 Sink Figur 3.3 av tungmetaller i perioden 21 til 28 på Brage. 3.5 av radioaktive komponenter For beregning av radioaktivt utslipp i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktor. Disse etableres etter snittverdi for analyser av produsert vann. Det ble i 28 utført månedlige analyser. Konsentrasjonsfaktor for radioaktivt utslipp er gitt i tabell 1.7.7. Tabell 3.13 av radioaktive komponenter i produsert vann (EW Tabell nr 3.3.12) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra 22 52 83 31 228Ra 18 621 84 9 21Pb 841 87 35 Side 2 av 6
4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i StatoilHydros miljøregnskap, TEAMS. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF 2 beskrivelsene, er benyttet til å estimere utslipp. Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kapittel 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg 1 tabell 1.5.1 og 1.5.6 er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. For historikk fra tidligere år henvises det til årsrapporter fra installasjonen. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Figur 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp fra 1998 til 28. Tabell 4.1 samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW-tabell nr 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 6 224..7 3 167. B Produksjonskjemikalier 424. 131. 282. C Injeksjonskjemikalier.1..1 D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier 157. 52.6 14. F Hjelpekjemikalier 51.1 7.52 27.6 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 21.7.. H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 6 878. 191. 3 581. 2 Harmonised Offshore Chemical Notification Format Side 21 av 6
Forbruk Reinjeksjon Forbruk og utslipp av kjemikalier [tonn] 12 1 8 6 4 2 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 År Figur 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på Brage i perioden 1998 til 28. De blå søylene angir mengde forbruk, de lilla søylene angir mengde utslipp og de gule søylene angir mengde kjemikalier som er reinjisert på Brage. Hovedbidraget til forbruk av kjemikalier kommer i 28, som i 27, fra bore- og brønnkjemikalier samt produksjonskjemikalier og gassbehandlingskjemikalier. Mengden kjemikalier har økt betraktelig fra 26 til 27 på grunn av økt boreaktivitet på feltet etter oppstart av ny borekampanje høsten 26. Bidrag til utslipp fordeler seg på produksjonskjemikalier, gassbehandlingskjemikalier og hjelpekjemikalier. Bore- og brønnkjemikalier har mer eller mindre blitt reinjisert i sin helhet, og utgjør hoveddelen av reinjiserte kjemikalier. 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i Tabell 4.2. Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdiene er oppgitt i tonn. Figur 4.2 gir en historisk oversikt. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Tabell 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (EW Tabell nr 4.2.1.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid 1.19..66 2 Korrosjonshemmer 4.29. 2.4 3 Avleiringshemmer.2.. 4 Skumdemper 2.34..16 5 Oksygenfjerner.5..3 9 Frostvæske 9.68.. 11 ph regulerende kjemikalier 18.. 61.3 Side 22 av 6
ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 3 44.. 1 515. 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 16.8. 6.95 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 86.. 47.8 2 Tensider 7.85..16 21 Leirskiferstabilisator.33..14 22 Emulgeringsmiddel 128.. 72.4 23 Gjengefett.7.698. 24 Smøremidler 14.8. 1.1 25 Sementeringskjemikalier 62.. 2.17 26 Kompletteringskjemikalier 13.. 93.9 27 Vaske- og rensemidler 26.7. 26.7 29 Oljebasert basevæske 1 884.. 1 38. 37 Andre 337.. 289. 6 224..698 3 167. Forbruk Reinjisert 18 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier [tonn] 16 14 12 1 8 6 4 2 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 År Figur 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier i perioden 1998 til 28. De blå søylene viser forbruk, de lilla viser mengde utslipp og gule søyler viser mengde kjemikalier som er reinjisert. Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier følger boreaktiviteten. Hovedvekten av kjemikalieforbruket av bore- og brønnkjemikalier var i 28 vektstoffer og oljebasert basevæske i oljebasert borevæske, med til sammen 85 prosent av totalt kjemikalieforbruk. Grunnen til denne høye prosentandelen er boring av vanskelige og lange seksjoner i brønner boret i 28. Eneste kjemikaliet som har gått til utslipp er gjengefett, men resten har gått til reinjeksjon. Side 23 av 6
4.3 Produksjonskjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er gitt i Tabell 4.3. Figur 4.3 gir en historisk oversikt. Mengdene er oppgitt som tonn handelsvare. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i kapittel 1, tabell 1.5.2. Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av StatoilHydros Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.2). Modellen er bygget inn i TEAMS og ved hjelp av en rekke feltspesifikk informasjon beregnes mengde kjemikalie som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vann fordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Produksjonskjemikalier er en sammensatt kjemikaliegruppe, og det er ikke mulig å ha felles måleteknikk for alle typer kjemikalier. Kilden til disse koeffisientene er log Pow verdier eller andre relevante data hentet fra HOCNF skjemaene eller eksperimentelt bestemte Kow verdier. Kjemikalier med molekylvekt >7 er pr. def. ikke bioakkumulerbare, og følgelig er vanligvis ikke Log Pow målt. For slike kjemikalier må derfor olje/vann-fordeling fastsettes på annet grunnlag. StatoilHydro har målt fordelingsfaktorer til utvalgte kjemikalier både for å verifisere tidligere data, men også for å videreutvikle metodikk for olje-vann-fordeling for oljefeltskjemikalier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger blir Kow verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hver innretning og kjemikalieforbruket beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fås ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalie forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: 1. Kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, det vil si kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. 2. Kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, det vil si at en ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjonshemmere og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene. Andre kjemikalier, som for eksempel H 2 S- fjernere, oppfyller verken antagelse nr. 1 eller nr. 2. Dermed kan modellen ikke brukes for beregning av utslippsfaktor. I dette tilfellet benyttes en utslippsfaktor som er blitt etablert ved hjelp av for eksempel fordelingsforsøk. Tabell 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.2.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 3 Avleiringshemmer 329 15 225 6 Flokkulant 8 24 52 15 Emulsjonsbryte 15 2 5 424 131 282 Side 24 av 6
Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier [tonn] 8 7 6 5 4 3 2 1 Forbruk Reinjisert 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 År Figur 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier på Brage i perioden 1998 til 28. De blå søylene angir mengde forbruk, de lilla søylene angir mengde utslipp og de gule søylene angir mengde produksjonskjemikalier som reinjiseres på Brage. Avleiringshemmeren SI-453 utgjør hovedmengden av forbruket og utslippet av produksjonskjemikalier i 28. Nedgang i produsert vann til sjø fra 27 til 28 bidrar også til nedgang i utslipp, og økning av kjemikalier som er reinjisert i 28. 4.4 Injeksjonsvannkjemikalier Tabell 4.4 gir en oversikt over forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.4 gir en historisk oversikt. Tabell 4.4 Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier (EW Tabell nr 4.2.3.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer.131.131.131.131 Side 25 av 6
35 3 Forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier [tonn] 25 2 15 1 5 Forbruk Reinjisert 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 År Figur 4.4 Forbruk og reinjeksjon av injeksjonskjemikalier på Brage i perioden 1998 til 28. De blå søylene angir mengde kjemikalie som har blitt brukt, mens de lilla søylene angir mengde injeksjonskjemikalier som har blitt injisert på Brage. Etter lavt forbruk av korrosjonshemmer i 24 og 25, økte forbruket i 26. Dette var på grunn av oppstart av vanninjektoren A-12 der korrosjonshemmer brukes siden den har stålkvalitet som krever korrosjonsbeskyttelse. I de resterende injeksjonsbrønnene er det ikke behov for korrosjonshemmer på grunn av god stålkvalitet. Det har i 28 ikke blir injisert i brønn A-12, og det har dermed ikke vært noe behov for korrosjonshemmer i rapporteringsåret. 4.5 Rørledningskjemikalier Ikke aktuelt 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 4.6 gir en oversikt over forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.5 gir en historisk oversikt. Tabell 4.5 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.4.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 8 Gasstørkekjemikalier 6 5.5 33 H2S Fjerner 151 47.1 14 157 52.6 14 Side 26 av 6
Forbruk, utslipp og injeksjon av gassbehandlingskjemikalier [tonn] 25 2 15 1 5 Forbruk Injisert 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Figur 4.5 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av gassbehandlingskjemikalierpå Brage i perioden 1998 til 28. De blå søylene viser mengde kjemikalier som har blitt brukt, de lilla søylene angir mengde kjemikalier som har blitt sluppet til sjø mens de gule søylene angir mengde gassbehandlingskjemikalier som går til injeksjon på Brage. Forbruket av gassbehandlingskjemikalier steg noe fra 26 til 27. Dette skyldes økt behov for både H 2 S-fjerner og Trietylenglykol (TEG) til gasstørking, og er på grunn av at gassmengden har økt noe og at H 2 S-konsentrasjon fra brønnene har økt. Det er montert en inline mixer for injeksjon av H 2 S-fjerner i produksjonsstrømmen for å optimalisere doseringen. Brønn A-32 produserer mye H 2 S, men i 28 har nye brønner, A-1 og A-28, gjort at det mulig å ikke holde denne brønnen i drift. Dette gir mindre H 2 S i produksjonen, og dermed mindre behov for H 2 S-fjerner. 4.7 Hjelpekjemikalier Tabell 4.7 gir en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.6 gir en historisk oversikt. Tabell 4.6 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (EW Tabell nr 4.2.5.) År ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid 13. 3.89 9.1 3 Avleiringshemmer 4.34 1.3 3. 7 Hydrathemmer 16... 8 Gasstørkekjemikalier 2.31 2.31. 27 Vaske- og rensemidler 15.5. 15.5 37 Andre.2.2. 51.1 7.52 27.6 Side 27 av 6
Forbruk, utslipp og reinjeksjon av hjelpekjemikalier [tonn] 14 12 1 8 6 4 2 Forbruk Injeksjon 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 År Figur 4.6 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av hjelpekjemikalier i perioden 1998 til 28. De blå søylene viser mengde kjemikalier som har blitt brukt, de lilla søylene angir mengde kjemikalier sluppet ut til sjø mens de gule søylene viser mengde kjemikalier som blir reinjisert på Brage. Økt forbruk i 26 har sammenheng med start av borekampanje på plattformen. I årene etter er det stabilt forbruk, som er noe høyere siden det er boring på plattformen, noe det ikke var i årene før. 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 4.7 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen i rapporteringsåret. Figur 4.7 gir en historisk oversikt. Tabell 4.7 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen (EW Tabell nr 4.2.6.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer 21.7 13 Voksinhibitor.2 21.7 Side 28 av 6
Forbruk, utslipp og reinjeksjon av eksportkjemikalier [tonn] 7 6 5 4 3 2 1 Forbruk Injisert 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 År Figur 4.7 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier som går med eksportstrømmen i perioden 1998 til 28. De blå søylene viser mengde kjemikalier som har blitt brukt, de lilla søylene angir utslippsmengde og de gule søylene viser hvor mye kjemikalier som har blitt reinjisert på Brage. Voksinhibitoren som brukes på Brage er et kombinasjonsprodukt som inhiberer voks samtidig som produktet har en dispergeringseffekt på voks-kim. Det slippes ikke ut denne typen kjemikalier på feltet da tilsatt mengde følger eksportstrømmen til Oseberg og videre til Sture-terminalen. Grunnet ny pigg og bedre rutiner ved pigging samt økt produksjon har Brage ikke behov for voksinhibitor lenger. Registrering av kjemikalieforbruk er bestemt av tankmålinger; derav blir det registrert en liten mengde forbruk (,2 tonn) av voksinhibitoren også i 28. 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuelt 4.1 Reservoarstyring Ikke aktuelt 4.11 Vannsporstoffer Ikke aktuelt Side 29 av 6
5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er i henhold til den klassifisering som angis i datasystemet Chems. Testkjemikalier og enkelte andre produkter ligger ikke inne i Chems, og evaluering av disse er basert på tilsendt informasjon fra leverandør. I Chems-databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). I HOCNF oppgis nedbrytbarheten. Komponenter som oppnår mellom 2 og 6 prosent nedbrytbarhet skal klassifiseres som Y-1, Y-2 eller Y-3. Y-1 forventes å brytes fullstendig ned, Y-2 vil degradere til ufarlige komponenter og Y-3 vil ha miljøfarlige nedbrytningsprodukter. I henhold til regelverket skal også substitusjon vurderes for gule og grønne kjemikalier, og det pågår en kontinuerlig dialog og et tett samarbeid med leverandørene for å kartlegge Y-klassingen og substituere innenfor Y-2 og Y-3. Aktivitetene vil dokumenteres i leverandørspesifikke substitusjonsplaner der hvert produkt vurderes. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid innen enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Sammen med leverandørbransjen vil man fokusere på mulige erstatninger for metanol og MEG. Videre vil man vurdere mulighetene for å redusere eksponering for respirabel kvarts innen bore- og sementeringskjemikalier. Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel 4 i årsrapporten. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 gir en miljøevaluering av stoffer fordelt på SFTs utfasingskriterier. Tabell 5.1 Samlet miljøevaluering fordelt på utfasingskriterier (EW Tabell nr 5.1) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 1 22. 125. Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 3 287. 2.93 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 1 Svart 2 Svart 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart.8. Side 3 av 6
SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 6 Rød.3. 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 92.7.2 Andre Kjemikalier 1 Gul 2 277. 62.5 6 878. 191. 1 % % Forbruk % 33 % Grønne Gule Røde Svarte 33 % Grønne Gule Røde Svarte 66 % 67 % Figur 5.1 Figurene viser fordeling på utfasingsgrupper; figuren til venstre viser forbruk av kjemikalier i 28 mens figuren til høyre viser utslipp i 28. Fargene i kakediagrammet gjenspeiler fargene på utfasingsgruppene. 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Grønne stoff [Tonn] 25 2 15 1 5 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Gule stoff [Tonn] 45 4 35 3 25 2 15 1 5 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Røde stoff [Tonn],3,25,2,15,1,5 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Svarte stoff [Tonn] Figur 5.2 Historisk utvikling av mengde kjemikalier som går til utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori på Brage mellom 1999 og 28. Side 31 av 6
Hovedandelen av forbruket i rød kategori er bore- og brønnkjemikalier, og økning i forbruket fra 26 er på grunn av boring på Brage i 27. Et hjelpekjemikalie og et kjemikalie som tilsettes eksportstrømmen er også i rød kategori, men ingen av kjemikaliene går til utslipp. av kjemikalier har gått ned i 28 i forhold til tidligere år på grunn av at mesteparten av boreog brønnkjemikalier injiseres i rapporteringsåret, mens det tidligere har gått større andel til utslipp. Det ble i 28 brukt det svarte kjemikaliet Versapac i brønn 31/4-A-1 A ved en beredskapssituasjon. Kjemikaliet ble injisert og gikk ikke til utslipp. 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.2 Miljøevaluering av bore- og brønnkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.2) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 86.. Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 3 261..2 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 1 Svart 2 Svart 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart.8. To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 6 Rød.3. 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 92.7. Andre Kjemikalier 1 Gul 2 63..678 6 224..698 5.3 Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.3 Miljøevaluering av produksjonskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.3) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 332 15 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 6 2 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 1 Svart 2 Svart Side 32 av 6
SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 86 24 424 131 5.4 Injeksjonsvannkjemikalier Tabell 5.4 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.4 Miljøevaluering av injeksjonsvannkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.4) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn.822 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn.31 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul.462.131 5.5 Rørledningskjemikalier Ikke aktuelt 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 5.5 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Side 33 av 6
Tabell 5.5 Miljøevaluering av gassbehandlingskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.5) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 53 16.5 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 4 1.1 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 1 34.9 157 52.6 5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5.6 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.6 Miljøevaluering av hjelpekjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.6) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 25. 3.63 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 17..25 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød.2.2 Andre Kjemikalier 1 Gul 9.19 3.87 51.1 7.52 Side 34 av 6
5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 5.7 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.7 Miljøevaluering av kjemikalier som går med eksportstrømmen fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.7) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 3.68 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn.11 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød.7 Andre Kjemikalier 1 Gul 18. 21.7 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuelt 5.1 Reservoarstyring Ikke aktuelt Side 35 av 6
6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. For kjemikalier som slippes til sjø er det stor fokus på å fase inn miljøvennlige produkter. Likevel vil man i tiden fremover vurdere den miljømessige totalgevinsten av kjemikaliebruk. For kjemikaliebruk i prosessanlegget skal man finne de mest effektive produktene for å redusere olje i vann. I enkelte tilfeller vil lav-dose og høy-effektive kjemikalier gi den beste miljøeffekten selv om de iboende egenskapene til kjemikaliene kan være miljøfarlige. Dette er forhold som vil bli vurdert lokalt og i hvert enkelt tilfelle når kjemikalieregimet optimaliseres. Brannskum (AFFF) inneholder fluorholdige surfaktanter. Dette er produkter som har høy giftighet, lav nedbrytbarhet og representere en type kjemikalier som gjenfinnes i naturen og kan derfor også mistenkes for å bioakkumulere i næringskjeden. Brannslukkingskjemikalier basert på PFOS (Perfluoroktylsulfonat) er fjernet fra installasjonene samtidig som det pågår aktiviteter for å fase inn fluorfrie skum. Flere alternativer er identifisert, men videre kvalifiseringstester samt risikovurderinger og mulige modifikasjoner gjenstår før substitusjon av fluorholdige produkter kan ta til. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser i produkter (EW Tabell nr 6.1) 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige forbindelser i produkter i 28. For enkelte installasjoner brukes miljøfarlige forbindelser som for eksempel kopper i gjengefett dersom kriteriene for dispensasjon er oppfylt. av kobberholdig gjengefett er lavt, og bruken er strengt kontrollert. Når gule produkter vil medføre økende mengde farlig manuelt arbeid eller fare for vesentlig tap av boreutstyr at man vil akseptere bruk av miljøfarlige produkter. Organohalogener av type fluorsilikoner er inkludert i henhold til klassifisering i Chems uten å ta stilling til stoffenes miljøegenskaper. Tabell 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter (kg) (EW Tabell nr 6.2) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser Side 36 av 6