SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Arkivsaksnr: 2016/8 Klassering: K12 Saksbehandler: Linn Aasnes DELEGERING AV FORVALTNINGSMYNDIGHET FOR SKOGOMRÅDER VERNET VED KGL.RES 11. DESEMBER 2015 - KVAMSFJELLA NATURRESERVAT, STORGAULSTADHØGDA-TROLLFOSSKLOMPEN NATURRESERVAT, MØYTLA NATURRESERVAT, MØYTLASKARDET NATURRESERVAT SAMT KJESBU HØGMANNEN NATURRESERVAT Trykte vedlegg: Brev fra Miljødirektoratet (14.12.15) angående delegering av forvaltningsmyndighet til fylkesmannen Faktaark, verneforskrift og vernekart for verneområdene Kvamsfjellet naturreservat, Storgaulstadhøgda-Trollfossklompen, Møytla, Møytlaskardet, Kjesbu-Høgmannen Rådmannens forslag til vedtak: Vedtak 1: "Steinkjer kommune takker "ja" til tilbudet fra Miljødirektoratet (04.12.15) om å overta forvaltningsmyndighet for Kvamsfjellet naturreservat, Møytla, Møytlaskardet, Kjesbu-Høgmannen. Kommune har nødvendig kapasitet og kompetanse til å overta dette forvaltningsansvaret. Kommunen aksepterer Miljødirektoratets forutsetninger for delegering av myndighet til kommunen, og er klar over de krav som stilles i forhold til gjennomføring av oppgaver og kompetanse. " Vedtak 2: "Steinkjer kommune viser til brev fra Miljødirektoratet (04.12.15) og ber om å få forvaltningsmyndighet for Storgaulstadhøgda-Trollfossklompen. Dette begrunnes ut fra at kommunalt forvaltningsansvar forenkler generelt saksbehandlingsprosessen og reduserer saksbehandlingstiden i saker hvor kommunen er forvaltningsmyndighet både for verneområdet og for særlover. Dette gjelder spesielt for søknader om bruk av motorkjøretøyer, som er de mest aktuelle sakene for dette området. Begrunnelsen forsterkes ved at Storgaulstadhøgda-Trollfossklompen er delt i 2 separate områder samt at Trollfossklompen henger sammen med Skjækra landskapsvernområde, og verneforskriften for dette området ikke regulerer motorferdsel. Kommunen som forvaltningsmyndighet vil i denne sammenheng oppleves som enklere og mer oversiktlig for søker og grunneier. Grunneier ønsker også dette. Kommune har nødvendig kapasitet og kompetanse til å overta dette forvaltningsansvaret. Kommunen aksepterer Miljødirektoratets forutsetninger for delegering av myndighet til kommunen, og er klar over de krav som stilles i forhold til gjennomføring av oppgaver og kompetanse.
Dersom Miljødirektoratet ikke ønsker å delegere myndigheten til kommunen, ber vi om at Fylkesmannen i Nord-Trøndelag beholder forvaltningsmyndigheten. Dette begrunnes ut fra saksbehandlingstid for søker. Det er også i samsvar med grunneiers ønske. " Torunn Austheim rådmann Gunvor Aursjø utviklingssjef
Saksopplysninger: Steinkjer kommune viser til brev fra Miljødirektoratet (14.12.15) hvor forvaltningsmyndighet for nylig frivillig vernede skogområder (2015) delegeres fylkesmennene, med mulighet for videre delegering til kommunene. I Steinkjer er dette skogområder som i sin helhet ligger i kommunen. Steinkjer kommune tilbys forvaltningsmyndighet til Kvamsfjellet naturreservat, Møytla naturreservat, Møytlaskadet naturreservat og Kjesbu-Høgmannen naturreservat. Storgaulstadhøgda-Trollfosskompen naturreservat grenser inn til Skjækra landskapsvernområde. Forvaltningsmyndigheten tilbys derfor til nasjonalparkstyret for Blåfjella-Skjærefjella- Lierne nasjonalparker. Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter verneforskriften, jf verneforskriftens 11. Delegering av forvaltningsmyndighet gis under følgende forutsetninger: Kommunen må si ja eller nei til å overta forvaltningsmyndighet for alle verneområder som omfattes av dette tilbudet. Verneområder opprettet i medhold av naturmangfoldloven og den tidligere naturvernloven har nasjonale verneinteresser. De skal forvaltes i samsvar med verneformålet og statlige retningslinjer for forvaltning av verneområder. Miljødirektoratet kan trekke vedtaket om delegering tilbake. Kommunene kan også si fra seg ansvaret som forvaltningsmyndighet. Miljødirektoratet/Statens naturoppsyn (SNO) har ansvaret for organiseringen av oppsynsvirksomheten i verneområdene Kommunen skal ha nødvendig kapasitet og kompetanse, og et robust fagmiljø med nødvendig fagkompetanse for å kunne løse oppgavene. Kommunen må også ha god forvaltningskompetanse, slik at oppgaver og henvendelser håndteres riktig. Kommunen kan be fylkesmannen om faglig råd og veiledning i forvaltningen Ansvaret som forvaltningsmyndighet innebærer at kommunen må avsette nødvendige ressurser til administrasjon og saksbehandling. Kommunen kan søke om økonomiske midler til gjennomføring av skjøtsel og tiltak i verneområder innenfor de rammer som hvert år blir fastsatt av Stortinget. Søknad om midler skal sendes fylkesmannen innen nærmere fastsatt frist. Forvaltningsmyndighetens oppgaver og kompetanse: Myndighetsutøvelse: Forvaltningsmyndighet har ansvaret for forvaltningen av verneregler fastsatt i verneforskriften. Myndigheten er begrenset til den rådighet som er direkte hjemlet i verneforskriften. Skjøtsel og tilrettelegging: Som forvaltningsmyndighet skal kommunen vurdere behov og nødvendig gjennomføring av skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene. Planlegging av skjøtsel skjer i gjennom forvaltningsplan og midler til dette går gjennom årlig bestillingsdialog med SNO. Forvaltningsplan: Kommunen kan utarbeide utkast til forvaltningsplan som godkjennes av Fylkesmannen. Dispensasjon fra verneforskriften: Kommunen kan gi dispensasjon etter verneforskrift i henhold til Naturmangfoldlovens 48 samt verneforskriftens egne dispensasjonsbestemmelser. Kopi av vedtak skal sendes Fylkesmannen, Statens naturoppsyn og Miljødirektoratet samt legges i Miljøvedtaksregisteret. Miljødirektoratet er klageinstans for enkeltvedtak som treffes i henhold til verneforskrift. Merking og informasjon: Fylkesmannen har ansvar for at grensemerking blir gjennomført. Kommunen skal vurdere særskilte informasjonstiltak. Kommunen har også ansvaret for kontakt med grunneiere, rettighetshavere, brukere, aktuelle lag og organisasjoner mv. Brudd på verneforskriften: Brudd på verneforskrift som kommunen får kjennskap til, bli anmeldt til politiet, rapportert til Fylkesmannen eller Miljødirektoratet for eventuelle administrative sanksjoner. Kopi av anmeldelse skal sendes Miljødirektoratet. Rapportering og forvaltning. Årsrapportering til Fylkesmannen skjer etter fastsatte frister. Dersom forutsetningene for delegering av forvaltningsmyndighet endres vesentlig, plikter kommunen å informere Fylkesmannen.
Saksvurderinger: Det er totalt 20 verneområder i Steinkjer kommune. Kommunen er allerede forvaltningsmyndighet for 11 av de små verneområdene, samt inngår i nasjonalparkstyret for 2 verneområder, dvs totalt 13 verneområder av 20. Steinkjer kommune har dermed allerede et stort ansvar mht verneområdene i kommunen. Forvaltningsmyndigheten fordeler seg som følgende: Bågåmyra naturreservat (Kommunen) Vallemsberga og Langøya naturreservat (Kommunen) Høgmannen naturreservat (Kommunen) Breivatnet naturreservat (Kommunen) Figgaoset Dyrefredningsområde (Kommunen) Hammeren naturreservat (Kommunen) Klingsundet naturreservat (Kommunen) Okstadmyra naturreservat (Kommunen) Byhalla naturreservat (Kommunen) Kvitmyra naturreservat (Kommunen) Vellemelen dyrefredningsområde (kommunen) Blåfjella Skjækerfjella nasjonalpark (Nasjonalparkstyret for Blåfjella-Skjækerfjella-Lierne NP) Skjækra landskapsvernområde (Nasjonalparkstyret for Blåfjella, Skjækerfjella og Lierne NP) Vellamelen dyrefredningsområde (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag) Lundleiret dyrefredningsområde (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, innmeldt til RAMSARkonvensjonen) Bangsjøan naturreservat (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag) (går over flere kommuner) Kvamsfjellet naturreservat (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag) Storgaulstadhøgda-Trollfossklompen naturreservat (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag) Møytla naturreservat (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag) Møytlaskardet naturreservat (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag) Kjesbu-Høgmannen naturreservat (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag) Steinkjer kommune er tilbudt å overta forvaltningsmyndighet for Kvamsfjellet naturreservat, Møytla naturreservat, Møytlaskardet naturreservat samt Kjesbu-Høgmannen naturreservat fra fylkesmannen, dvs fire flere verneområder enn det vi har forvaltningsansvar for i dag. I tillegg tilbys forvaltningsmyndighet til Storgaulstadhøgda-Trollfossklompen til styret for nasjonalparkene Blåfjella-Skjækerfjella-Lierne, fordi Trollfossklompen grenser innmot Skækra landskapsvernområde som inngår i nasjonalparkene Blåfjella- Skjækerfjella-Lierne nasjonalparker. Storgaulstadhøgda-Trollfossklompen er to adskilte områder med vanlig utmark i mellom. I følge forvaltningsplanen som nå er under utarbeidelse, er hovedbrukerne i Storgaulstadhøgda-Trollfossklompen knyttet til jakt og beiting. Følgende vurderinger er gjort i forhold til: - tilbudets krav til kommunen (kompetansekrav og ressurskrav) - konsekvenser for verneområdet, "søkere av tiltak" og for kommunen av kommunal forvaltningsmyndighet 1. Miljødirektoratets kompetansekrav: Alle krav som stilles til forvaltningskompetanse for verneområder er oppfylt. Saksbehandling av tiltak i verneområde krever enkelte ganger saksbehandling etter 4 forskrifter samtidig, og stiller derfor klare kompetansekrav dersom saksbehandlingen skal foregå i henhold til regelverket. Enhet landbruk har en naturforvalterstilling (100 %) hvor det er satt krav til utdanning på hovedfagsnivå samt forvaltningskompetanse. Det føres i dag en god dialog med fylkesmannens miljøvernavdeling og Miljødirektoratet i forhold til regelverksforståelse og utøvelse med hensyn til verneområdene, og med SNO og politiet i forhold til kontroll. Dette inkluderer også kopier av vedtak. På den måten oppnås et gjennomsiktig og solid fagmiljø.
2. Miljødirektoratets ressurskrav: Miljødirektoratets krav til nødvendige ressurser til administrasjon og saksbehandling fra kommunens side, vurderes som oppfylt. Å overta forvaltningsansvaret for 4-5 verneområder vil føre til økt arbeidsbelastning på naturforvalter, og man vil være nødt til å gjøre noen omprioriteringer for å frigjøre noe kapasitet. Dette vurderes som overkommelig. Fram til nå har kommunen på en eller annen måte vært involvert i en god del av arbeidet som skjer i naturreservatene, selv om fylkesmannen har vært forvaltningsmyndighet. Dette gjelder for eksempel utarbeidelse av forvaltningsplaner. 3. Konsekvenser for verneområdet: Arbeidet med verneområdene vil først og fremst omfatte motorferdsel, beiting og merking. Dette er saksbehandling kommunen har lang erfaring i og har gjennomført på en solid måte. 4. Konsekvenser for søker av tiltak i verneområde: Dette er områder som er omfattet av frivillig skogvern og som nyttes til friluftsliv, jakt og beiting. Saksbehandlingen disse verneområdene vil først og fremst omfatte motorferdsel, beiting og merking. Viktig at saksbehandlingtiden ikke blir for lang på slike søknader dersom området skal nyttes slik det gjøres i dag. Dette begrunnes ut fra at kommunalt forvaltningsansvar forenkler generelt saksbehandlingsprosessen og reduserer saksbehandlingstiden i saker hvor kommunen er forvaltningsmyndighet både for verneområdet og for særlover. Dette gjelder spesielt for søknader om bruk av motorkjøretøyer, som er de mest aktuelle sakene for dette området. Begrunnelsen forsterkes ved at Storgaulstadhøgda-Trollfossklompen er delt i 2 separate områder samt at Trollfossklompen henger sammen med Skjækra landskapsvernområde, og verneforskriften for dette området ikke regulerer motorferdsel. Kommunen som forvaltningsmyndighet vil i denne sammenheng oppleves som enklere og mer oversiktlig for søker og grunneier. Grunneier ønsker også dette. For Storgaulstadhøgda-Trollfossklompen se punkt 5. 5. Konsekvenser for kommunen: Kommunen ønsker å få forvaltningsmyndighet for Storgaulstadhøgda- Trollfossklompen. Dette begrunnes ut fra samme argument som gitt i punkt 4, dvs forenkler generelt saksbehandlingsprosessen og reduserer saksbehandlingstiden i saker hvor kommunen er forvaltningsmyndighet både for verneområdet og for særlover. Dersom Miljødirektoratet ikke ønsker å delegere myndigheten til kommunen, ber vi om at Fylkesmannen i Nord-Trøndelag beholder forvaltningsmyndigheten. Dette er også i samsvar med grunneiers ønske. Dette begrunnes ut fra nasjonalparkstyrets møtefrekvens, hovedutvalg teknisk miljø og naturforvaltning sin møtefrekvens og hvilken påvirkningen dette til sammen har på enkelte motorferdselsaker. Kommunalt forvaltningsansvar for inntil 5 nye verneområder vil medføre økt arbeidsbelastning med hensyn til administrasjon og saksbehandling. Dette gjelder først og fremst opp mot merking, bestillingsdialog og rapportering. Overtakelse av forvaltningsmyndighet vil derimot være forenklende i motorferdselssaker, og vil forkorte saksbehandlingstiden for søker.