Styreseminar Helse Nord Nord-Norge i oljealderen muligheter og utfordringer. Gunnar Berge. Tromsø 26 oktober 2011
Vår energiverden Fordeling av oljeressursene Fordeling av gassressursene
Historic milestones 1963: Norway declares sovereignity over the Norwegian Continental Shelf 1965: Agreements on dividing the North Sea are reached with UK and Denmark 1965: First licensing round North Sea 1967: First oil discovery Balder field 1971: Ekofisk first field in production 1972: Establishment of the Norwegian Petroleum Directorate (NPD) Statoil established as a 100 % state-owned oil company 1979: Norway joins the International Energy Agency (IEA) Norpipe dry gas pipeline to Emden, Germany first gas export to Europe 1980: First production licenses are granted north of 62 o N 1985: SDFI (State s Direct Financial Interest) separated from Statoil s portfolio 1995: Since 1995 the third largest oil exporting country 2001: Statoil being partly privatised
De 10 oljebud Industrikomiteen 1971 1. Nasjonal styring og kontroll må sikres for all virksomhet på den norske kontinentalsokkel. 2. Petroleumsfunnene skal utnyttes slik at Norge blir mest mulig uavhengig av andre når det gjelder tilførsel av råolje. 3. Det skal utvikles ny næringsvirksomhet med basis i petroleum. 4. Utvikling av oljeindustrien må skje under nødvendig hensyn til eksisterende næringsvirksomhet og natur- og miljøvern. 5. Brenning av utnyttbar gass på den norske kontinentalsokkel er ikke tillatt unntatt for kortere prøveperioder. 6. Petroleum fra den norske kontinentalsokkel skal som hovedregel ilandføres i Norge med unntak av tilfeller hvor samfunnspolitiske hensyn gir grunnlag for en annen løsning. 7. Staten skal engasjere seg på alle hensiktsmessige plan, medvirke til en samordning av norske interesser innenfor norsk petroleumsindustri og til oppbygging av et norsk integrert oljemiljø med så vel nasjonalt som internasjonalt siktepunkt. 8. Det skal opprettes et statlig oljeselskap som kan ivareta statens forretningsmessige interesser og ha et formålstjenlig samarbeid med innenlandske og utenlandske oljeinteresser. 9. Nord for den 62 breddegrad skal det velges et aktivitetsmønster som tilfredsstiller de særlige samfunnspolitiske forhold som knytter seg til landsdelen. 10. Framtidige norske petroleumsfunn vil i større omfang kunne stille norsk utenrikspolitikk overfor nye oppgaver
Norway the oil impact BNP pr innbygger 1000 kroner (faste 2000-kroner) 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1970 2008 Norge Sverige Danmark Kilde: Finansdepartementet
Ressursene på norsk sokkel.
Fordeling av ressursene.
Produksjon historie - prognoser
Umodne områder mest i nord
Den blir ikke borte
OD.s anslag over uoppdagede ressurser til ulike tider.
20 pst. enda ikke funnet.
43.000 i petroleumsnæringen. 200.000 når en tar med de som direkte eller indirekte er knyttet til etterspørsel fra næringen. Aktiviteten på land har i stor grad fulgt aktiviteten til havs. Harstad og Tromsø. Nye områder av landet, bl. a. Nord-Norge vil få vekstimpuls ved en bred videre satsing. Størst effekt ved bruk av oljeinntektene i hele landet.
Refleksjoner: Får vi det bedre? Hvordan måle? Etne. Når ein fatig blir rik blir han blir han fanden lik. Olav Solberg fra Osterøy.
Petroleumsinntektene Vi legger opp til å bruke 122 mrd. neste år som er 2,4 mrd. under 4. pst. banen. Vi regner med å tjene 352 mrd.
Pensjonsfondet utland Innestående ved årsskiftet: 3115 milliarder 624.874 pr. innbygger. 4 pst. av det er 25.000. Det er hva vi legger opp til å bruke. I bakken 3500 Pr. innbygger ca 1,3 millioner. 50.000 pr. år. Bruttoinntektene til nå ca. 9000 milliarder
OECDs indikatorer for livskvalitet og velferd Konsultasjon ved utforming av lover/regler Figur 6.19 20
Konsekvenser for spesialisthelsetjenesten. Statens helsetilsyn har egen tilsynshjemmel og samarbeider nært med Petroleumstilsynet. Det operative tilsynet er delegert til Helsetilsynet i Rogaland. Helsetjenesten på land må følge den vanlige lovgivningen. Men må være obs. på at både spesialisthelsetjenesteloven og helseberedskapsloven forutsetter samhandling for å planlegge og å gjennomføre helsemessig beredskap. Det vil ikke være mulig uten et nært samarbeid med operatørene/rettighetshaverne i petroleumsvirksomheten.
.Helse Nord RHF og Helse Finnmark HF spesielt bør kunne søke kunnskap hos Helse Vest (Stavanger og Bergen) og Helse Midt Norge RHF om erfaringene de har når det gjelder behov m.v..petroleumsoperatørene sjøl har ansvar for ilandføring av skadde/sjuke, men derfra er det et ansvar for spesialisthelsetjenesten å tilby forsvarlig transport og behandling. Samarbeid om hensiktsmessige ilandføringsordninger og kobling mot den ordinære helsetjenesten er følgelig nødvendig.
Et formelt problem er ofte at arbeidstakerne i petroleumsvirksomheten er vant med å ha sterk medvirkning på utformingen av tjenestetilbudet gjennom det sterke trepartssamarbeidet i petroleumssektoren. En bør være oppmerksom at dette ikke er så stekt i landbasert helsetjeneste. På den annen side må landbasert helsetjeneste være klar over dette og rede til å håndtere utfordringene.
I nordområdene er tidsfaktoren kritisk. Fare for nedkjøling av pasienter, lange transportetapper osv. Slik jeg har forstått det legger de sentrale helsemyndighetene til grunn at det trolig er nok ressurser samla sett til å takle det mest realistiske av scenariene. Trolig ikke behov for å tenke på mer ressurser til helsetjenesten. Men det forutsetter at petroleumsvirksomhetene og helsetjenesten kan samarbeide om risikobaserte beredskapsplaner.