Protokoll Dato: 14.12.2015 Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Forfall: Thomas Breen Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 271/15 15/8765 Høring om endring av opplæringsloven Innføring av praksisbrev i alle fylker Forslag til høringsuttalelse
SAK 271/15 Høring om endring av opplæringsloven Innføring av praksisbrev i alle fylker Forslag til høringsuttalelse s innstilling til vedtak: foreslår at følgende sendes som høringssvar til Kunnskapsdepartementet: Behov for ordningen med praksisbrev Hedmark fylkeskommune har deltatt i utprøving av praksisbrev siden høsten 2012 og er fortsatt i utprøving. slutter seg til kunnskapsdepartementets forslag om endring av opplæringsloven med innføring av praksisbrevordningen, men har følgende merknader. Målgruppen for praksisbrev. I høringen beskrives målgruppe som ungdom som ikke er motivert for ordinær opplæring i skole, men som ikke har lærevansker eller særskilte behov. Erfaring i utprøving av praksisbrevordningen i Hedmark tilsier at det ofte er bakenforliggende årsaker til at elever ikke klarer å delta i ordinær opplæring. Det er for eksempel utsatt ungdom med levekårsvansker, sosiale problemer, familiære utfordringer og manglende mestringsfølelse. Mange av disse ungdommene kan på sikt oppnå fagbrev, men trenger tettere oppfølging i et praktisk opplæringsløp. Finansiering av ordningen med praksisbrev: I høringen står det ingenting om kostnadene ved å administrere praksisbrevordningen. mener at så lenge praksisbrev ikke er søkbart, må noen ha et særskilt ansvar for å informere om og koordinere ordningen. Det er en ressurskrevende ordning med mange aktører, som bedrift, skole, NAV, OT og PPT. Det er urealistisk å tro at en slik ordning kan innføres og driftes innenfor rammene som er antydet. mener at skoleeier bør få elevfinansiering for praksisbrevkandidater, fordi disse kandidatene koster like mye som ordinære elever. Erfaring fra vår utprøving har vist at det er viktig at skolene har en koordinerende rolle for å få god sammenheng i opplæringen i skole og bedrift. I høringen er det heller ikke nevnt økonomisk ressurs til å gi opplæring i fellesfagene engelsk, kroppsøving og naturfag i læretiden etter praksisbrev. Hvis det er tenkt å avkorte tilskudd til lærebedrift for å finansiere både dette og bedriftens økonomiske andel til opplæringskontor, vil det bli igjen en liten andel av økonomiske midler til den enkelte bedrift. I konkurranse med ordinær lærling kan det føre til at tidligere praksisbrevkandidater ikke får lærekontrakt.
Læreplaner for praksisbrev. I høringen er det foreslått at læreplaner skal utarbeides lokalt, etter en nasjonal standard. mener at de erfaringer som er gjort i Hedmark tilsier at læreplanene bør være som praktisert i utprøvingsperioden. I tillegg må omfanget av læreplaner utvides for å gi flere mulighet til å velge ordningen. slutter seg til kunnskapsdepartementets forslag om endring av opplæringsloven med innføring av praksisbrevordningen, men mener finansieringen bør økes slik det er beskrevet i merknadene. Praksisbrevordningen, slik den er praktisert i prøveperioden, er både tid- og ressurskrevende. Ordningen er likevel et viktig opplæringstilbud for de ungdommene som trenger en mer praktisk opplæring for å nå sine mål. Behandling: fremmet slik ny innstilling til vedtak: foreslår at følgende sendes som høringssvar til Kunnskapsdepartementet: Behov for ordningen med praksisbrev Hedmark fylkeskommune har deltatt i utprøving av praksisbrev siden høsten 2012 og er fortsatt i utprøving. slutter seg til kunnskapsdepartementets forslag om endring av opplæringsloven med innføring av praksisbrevordningen. Høringen er behandlet i møte 3.12.15 i Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark og innspill derifra er innarbeidet. Målgruppen for praksisbrev. I høringen beskrives målgruppe som ungdom som ikke er motivert for ordinær opplæring i skole, men som ikke har lærevansker eller særskilte behov. Erfaring i utprøving av praksisbrevordningen i Hedmark tilsier at det ofte er bakenforliggende årsaker til at elever ikke klarer å delta i ordinær opplæring. Det er for eksempel utsatt ungdom med levekårsvansker, sosiale problemer, familiære utfordringer og manglende mestringsfølelse. Mange av disse ungdommene kan på sikt oppnå fagbrev, men trenger tettere oppfølging i et praktisk opplæringsløp. presiserer at før praksisbrev gis som tilbud til en elev, skal alle andre modeller innenfor eksisterende opplæringslov være vurdert. Finansiering av ordningen med praksisbrev: I høringen står det ingenting om kostnadene ved å administrere praksisbrevordningen. mener at så lenge praksisbrev ikke er søkbart, må noen ha et særskilt ansvar for å informere om og koordinere ordningen. Det er en ressurskrevende ordning med mange aktører, som bedrift, skole, NAV, OT og PPT. Det
er urealistisk å tro at en slik ordning kan innføres og driftes innenfor rammene som er antydet. vil understreke at i arbeidet med praksisbrevordning, er vilje fra bedriftene til å ta inn en kandidat på ordningen avgjørende. Et tett samarbeid med arbeidslivet må innarbeides. er enig i dette og mener at skoleeier bør få elevfinansiering for praksisbrevkandidater, fordi disse kandidatene koster like mye som ordinære elever. Erfaring fra vår utprøving har vist at det er viktig at skolene har en koordinerende rolle for å få god sammenheng i opplæringen i skole og bedrift. I høringen er det heller ikke nevnt økonomisk ressurs til å gi opplæring i fellesfagene engelsk, kroppsøving og naturfag i læretiden etter praksisbrev. Hvis det er tenkt å avkorte tilskudd til lærebedrift for å finansiere både dette og bedriftens økonomiske andel til opplæringskontor, vil det bli igjen en liten andel av økonomiske midler til den enkelte bedrift. I konkurranse med ordinær lærling kan det føre til at tidligere praksisbrevkandidater ikke får lærekontrakt. støtter Yrkesopplæringsnemndas merknad om at det er viktig å ha en omforent avlønning av praksisbrevkandidater under opplæring Læreplaner for praksisbrev. 1) I høringen er det foreslått at læreplaner skal utarbeides lokalt, etter en nasjonal standard. mener at de erfaringer som er gjort i Hedmark tilsier at læreplanene bør være som praktisert i utprøvingsperioden. I tillegg må omfanget av læreplaner utvides for å gi flere mulighet til å velge ordningen. er enig i at det må være en praksisbrevordning innenfor alle lærefag slik Yrkesopplæringsnemnda bemerker i sin behandling av høringen. slutter seg til kunnskapsdepartementets forslag om endring av opplæringsloven med innføring av praksisbrevordningen, men mener finansieringen bør økes slik det er beskrevet i merknadene. Praksisbrevordningen, slik den er praktisert i prøveperioden, er både tid- og ressurskrevende. Ordningen er likevel et viktig opplæringstilbud for de ungdommene som trenger en mer praktisk opplæring for å nå sine mål. Vedtak: foreslår at følgende sendes som høringssvar til Kunnskapsdepartementet: Behov for ordningen med praksisbrev Hedmark fylkeskommune har deltatt i utprøving av praksisbrev siden høsten 2012 og er fortsatt i utprøving. slutter seg til kunnskapsdepartementets forslag om endring av opplæringsloven med innføring av praksisbrevordningen. Høringen er behandlet i møte 3.12.15 i Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark og innspill derifra er innarbeidet.
Målgruppen for praksisbrev. I høringen beskrives målgruppe som ungdom som ikke er motivert for ordinær opplæring i skole, men som ikke har lærevansker eller særskilte behov. Erfaring i utprøving av praksisbrevordningen i Hedmark tilsier at det ofte er bakenforliggende årsaker til at elever ikke klarer å delta i ordinær opplæring. Det er for eksempel utsatt ungdom med levekårsvansker, sosiale problemer, familiære utfordringer og manglende mestringsfølelse. Mange av disse ungdommene kan på sikt oppnå fagbrev, men trenger tettere oppfølging i et praktisk opplæringsløp. presiserer at før praksisbrev gis som tilbud til en elev, skal alle andre modeller innenfor eksisterende opplæringslov være vurdert. Finansiering av ordningen med praksisbrev: I høringen står det ingenting om kostnadene ved å administrere praksisbrevordningen. mener at så lenge praksisbrev ikke er søkbart, må noen ha et særskilt ansvar for å informere om og koordinere ordningen. Det er en ressurskrevende ordning med mange aktører, som bedrift, skole, NAV, OT og PPT. Det er urealistisk å tro at en slik ordning kan innføres og driftes innenfor rammene som er antydet. vil understreke at i arbeidet med praksisbrevordning, er vilje fra bedriftene til å ta inn en kandidat på ordningen avgjørende. Et tett samarbeid med arbeidslivet må innarbeides. er enig i dette og mener at skoleeier bør få elevfinansiering for praksisbrevkandidater, fordi disse kandidatene koster like mye som ordinære elever. Erfaring fra vår utprøving har vist at det er viktig at skolene har en koordinerende rolle for å få god sammenheng i opplæringen i skole og bedrift. I høringen er det heller ikke nevnt økonomisk ressurs til å gi opplæring i fellesfagene engelsk, kroppsøving og naturfag i læretiden etter praksisbrev. Hvis det er tenkt å avkorte tilskudd til lærebedrift for å finansiere både dette og bedriftens økonomiske andel til opplæringskontor, vil det bli igjen en liten andel av økonomiske midler til den enkelte bedrift. I konkurranse med ordinær lærling kan det føre til at tidligere praksisbrevkandidater ikke får lærekontrakt. støtter Yrkesopplæringsnemndas merknad om at det er viktig å ha en omforent avlønning av praksisbrevkandidater under opplæring Læreplaner for praksisbrev. 2) I høringen er det foreslått at læreplaner skal utarbeides lokalt, etter en nasjonal standard. mener at de erfaringer som er gjort i Hedmark tilsier at læreplanene bør være som praktisert i utprøvingsperioden. I tillegg må omfanget av læreplaner utvides for å gi flere mulighet til å velge ordningen. er enig i at det må være en praksisbrevordning innenfor alle lærefag slik Yrkesopplæringsnemnda bemerker i sin behandling av høringen.
slutter seg til kunnskapsdepartementets forslag om endring av opplæringsloven med innføring av praksisbrevordningen, men mener finansieringen bør økes slik det er beskrevet i merknadene. Praksisbrevordningen, slik den er praktisert i prøveperioden, er både tid- og ressurskrevende. Ordningen er likevel et viktig opplæringstilbud for de ungdommene som trenger en mer praktisk opplæring for å nå sine mål. Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder