Av og v/thor H. Nordahl

* Av og v/thor H. Nordahl

(Foto: Montasje: Shutterstock/Teknofil.no) SLEKTSTRE

For å komme i gang bør en først gjøre følgende: Snakk med de eldste i familien og notér alles navn, fødselsår/alder, beste-/oldeforeldre og fødested (Kommune/by/gådsbruk) samt eventuelle søsken. Bruk gjerne lydopptak med mobilen dersom dette er OK for den/de du snakker med. Notér også egne foreldres søsken og dersom mulig deres barn og alder på disse (søskenbarn). Samtidig med disse samtalene spør etter gamle fotografier av familiemedlemmer, venner og andre. Disse finnes i album og andre oppbevaringssteder. Om mulig, gå gjennom bildene og noter navn på personer eller alternativt få den som eier bildene til å notere navn på alle de kjenner i forbindelse med bildegjennomgangen. (Viktig) Sort/hvittog fargebilder kan skannes eller avfotograferes og lagres på egen katalog på PC en hvor også navnetilknytning bør noteres.

Startgjøremål fortsatt: Noter ned det du finner, og hvor du finner det. Ikke stol på hukommelsen din! Vær kritisk til kildene, spesielt slektstrær på nettet. Du vet aldri hvor nøye de som har lagt dem inn er, og hvis du virkelig tar slektsgransking seriøst bør du dobbeltsjekke ting du finner selv. Navn, fødselsdatoer og stedsnavn er bare begynnelsen. Hvis du jager deg vei nedover i slektstreet på leting etter konger og andre storfolk, går du potensielt glipp av mange spennende historier! Gå ut av huset ditt. Finner du ut at du har aner i ei spesiell bygd, så sett deg i bilen og besøk den. Besøk kirker og kirkegårder. Se om du kan finne ut hvor folk bodde. En gammel, overgrodd grunnmur i skogen får plutselig en personlig betydning når du vet at forfedre som du nå vet hvem er har levd der.

FØRST LITT OM NAVN: Frem til navneloven kom i 1923 var ikke norske etternavn «spikret», slik de er i dag. Før det tok man etternavn etter faren. Derav navn som Olsen og Hansen for menn, eller Olsdatter og Hansdatter for kvinner. Dette kan være både en utfordring og et hjelpemiddel. Hvis noen heter Olsen, vet du at faren het Ole. Men samtidig aner du ikke hva farens etternavn er. For å gjøre det lettere å skille én Olsen fra en annen Olsen, hadde man også et etternavn nummer to, etter gården man bodde på. Så hvis Hans Olsen bodde på gården Øygaarden, ble han kalt Hans Olsen Øygaarden i offisielle kilder. Dette kan gi deg viktige hint, samtidig som det kan forvirre. Da folk flyttet endret de nemlig dette etternavnet til å reflektere sitt nye bosted. Hans Olsen Øygaarden i én kilde kan være samme person som Hans Olsen Aurebekk i en annen. Til slutt: Man var ikke like nøye med skrivemåte da som nå mange kunne tross alt ikke skrive. Leter du etter slekten i søkbare kilder bør du derfor prøve ulike skrivemåter.

KILDER PÅ INTERNETT: DIS-Norge er en god innfallsport til mange kilder på internett: http://www.disnorge.no/cms/

KILDER PÅ INTERNETT DIGITALARKIVET - EN SKATTEKISTE FULL AV INFORMASJON Slektsgranskere for 20 år siden hadde begynt å gråte om de visste hvor mye lettere det hele er nå. Foto: Digitalarkivet http://www.arkivverket.no/urn:kb_read

Digitalarkivet - kildematerialer: Folketellinger og manntall 1660, 1801, 1865, 1875, 1891, 1900, 1910 Skannede kirkebøker Tinglysingsmateriale Emigranter Skiftemateriale Matrikler og jordebøker Rettergang og straff Regnskap og skatt Petroleumsarkiver Genealogiske samlinger Kilder relatert til 1814 Adressebøker for Kristiania/Oslo og Aker Privatarkiv Kart og tegninger Eiendom Båter og kjøretøy Andre verdenskrig Middelalder osv. Slektsgransking Slektsgranskerne er blant våre flittigste brukere. Ved bruk av folketellinger og manntall, kirkebøker, skifter og andre kilder kan du finne opplysninger om mennesker som levde for flere hundre år siden.

Nasjonalbiblioteket Bokhylla.no Søk i aviser, bøker, bilder, håndskrifter, radio og film (digitaliserte og søkbare) Har en rekke bygdebøker som er søkbare http://www.nb.no/

SLEKTSDATABASER PÅ NETTET Geni Gratis grunnmedlemskap, som du faktisk kommer ganske langt med. Er et gigantisk samarbeidsprosjekt, hvor du kan koble deg på «verdenstreet» og søke blant millioner av forfedre. Mange norske brukere. Du må betale for årsmedlemskap. Enkel å bruke. Samarbeider med MyHeritage. MyHeritage - Gratis grunnmedlemskap. Stor database, med mange norske brukere. Har en del dokumentasjon, men du må betale for å få bruke det. Du må betale for årsmedlemskap. Enkel å bruke. Samarbeider med Geni.

SLEKTSDATABASER PÅ NETTET forts: Familysearch.org Drives av mormonerne i USA, og er helt gratis. Mange av navnene er «amerikanisert» - altså, «Olson» i stedet for «Olsen». Ikke en side for nybegynnere, og den har ikke så mye fancy funksjonalitet, men databasen er enorm og basert på arbeid organisasjonen har drevet med siden attenhundretallet. Ancestry.com Koster penger, men har 14 dagers prøveperiode (som må manuelt kanselleres før den går ut). Mye ekstra dokumentasjon tilgjengelig, spesielt for USA. Flere typer medlemskap, med månedlig avgift. Enkel å bruke.

Internett er vel og bra, men du kommer langt med å bla i papir også. Bygdebøkene er en tradisjonell og svært viktig kilde på informasjon for enkel slektsgransking. I disse bøkene har lokalhistorikere lagt inn detaljert informasjon om individuelle gårder i ulike bygder. De har brukt akkurat samme informasjon og metodikk som slektsgranskere, altså kirkebøker og offentlige arkiver. Men bøkene er sentrert rundt gårdene, og forteller hvem som har bodd der fra de tidligste tider man har dokumentasjon fra og frem til nåtiden. I den grad forfatterne har klart det, forteller de også hvor folk kom fra og hvor de flyttet til når de forlot gården og bygden.

SKATTELISTER Nå-levende s alder På adressen http://sagat.no kan du søke i skattelistene for 2001, 2006, -7,-8,-9. I 2001-listene får du fødselsdato. KART-TJENESTER finnes på: Statens kartverk Historiske og nyere kart finnes under DIS-norges genealogiske kilder. Norgesglasset ser ikke ut til å fungere og er nå innlemmet i norgeskart.no hvor en kan zoome inn og finne dagens gårds og bruksnummer.

DNA i slektsgransking Går ikke i detalj her foredrag kommer.. Digitalt museum.no Her finner du ting som gamle bilder, samt fotografier av og informasjon om ulike gjenstander i samlingene til ulike norske museer. Når du har funnet noen stedsnavn eller andre ting du kunne tenke deg informasjon om, anbefaler jeg å søke etter det på Digitalt Museum.

Som en foreløpig avslutning er deler av denne presentasjonen hentet fra: DIS-Norge s hjemmesider Artikkelen: Så lett finner du forfedrene dine på nettet som finnes under http://www.teknofil.no Utklipp fra slekt1.no og slekt.no samt Norsk Slekthistorisk Forening. Lykke til med slektsgranskingen og ta en titt på 10 gode tips på neste side - - - - - - -

Snakk med eldre slektninger - nå Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå. Bygdebøker - gode sekundærkilder I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd. Folketellinger i Digitalarkivet I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn. Kirkebøker Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall. Still spørsmål - og få hyggelige svar Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål. Meld deg inn i en forening Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning. Skriv ned alle opplysninger du finner Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

Nyttige tips forts. Skriv ned hvor du har funnet opplysningene Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen. Ikke stol på alle kilder Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det. Vær systematisk Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig. Lær deg det grunnleggende Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide. Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto. Vær ærlig Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er. Del kunnskapene med andre Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre. Ha det gøy Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!