BIONÆR. Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer. Foreløpig programplan

BIONÆR Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer Foreløpig programplan 2012-2022

Norges forskningsråd 201x Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 bibliotek@forskningsradet.no www.forskningsradet.no/ Publikasjonen kan bestilles via internett: www.forskningsradet.no/publikasjoner eller grønt nummer telefaks: 800 83 001 Grafisk design omslag: Foto/ill. omslagsside: Trykk: Opplag: Oslo, mnd år ISBN 978-82-12-xxxxx-x (trykksak) ISBN 978-82-12-xxxxx-x (pdf) 3

Innhold Innhold BIONÆR... 1 Forskning og innovasjon for bioproduksjon og foredling... Feil! Bokmerke er ikke definert. Foreløpig programplan 2012-2022... 1 Innhold... 4 1 Sammendrag... 5 2 Bakgrunn... 5 2.1 Strategiske perspektiver... 6 2.2 Faglige perspektiver... 7 3 Mål for programmet... 9 4 Tverrgående perspektiver, arbeidsformer og virkemidler... 9 4.1 Arbeidsformer... 10 4.2 Virkemidler i programmet... 11 5 Forholdet til relaterte virkemidler i Forskningsrådet... 11 6 Forholdet til Innovasjon Norge og næringsfondene... 12 7 Internasjonalt samarbeid... 12 8 Kommunikasjon og formidling... 13 9 Budsjett... 14 10 Organisering... 14 4

1 Sammendrag 2 Bakgrunn I denne programplanen beskrives rammene for BIONÆR. Programmets tematiske avgrensning vil være jordbruks-, skogbruks- og naturbaserte verdikjeder samt sjømat og marin biomasse, fra råstoffet tas opp av havet og fram til konsument. Ny tematikk kan framfor alt knyttes til kretsløpstankegangen i bioøkonomien. Avgrensningen tilsvarer en fornyet tilnærming til Matprogrammet og Natur og nærings temaer 1. BIONÆR skal utløse forskning og innovasjon 2 som fremmer Norge som et mer biobasert samfunn. Norske biobaserte verdikjeder har offentlige rammebetingelser som griper mer inn i ulike deler av virksomheten enn tilfellet er i andre næringer. Gjennom ulike reguleringer og støtteordninger spiller forvaltningen en aktiv rolle overfor næringslivet. Myndighetene engasjerer seg også aktivt når det gjelder innrettingen av forskningsinnsatsen innenfor bionæringene. Dette skjer av hensyn til næringenes behov for grunnleggende kunnskap som næringslivet ikke finansierer, og fordi forvaltningen har behov for kunnskapsstøtte til regulering og myndighetsutøvelse. Det biobaserte næringslivet omfatter dermed en lang rekke verdikjeder med ulike forutsetninger og en del motstridende interesser. Mange næringsorganisasjoner viser stor grad av aktørnærhet overfor Forskningsrådet, og deltakelsen i utforming av premisser for forskningsinnsatsen er betydelig. Disse forutsetningene stiller spesielle betingelser for organiseringen av Forskningsrådets innsats for bionæringene. BIONÆR vil ta inn over seg behovet for involvering og dialog med næringene og myndighetene. Programmet vil bli innrettet med arbeidsformer deretter. Matprogrammet gjennomførte i 2008-09 en foresightprosess sammen med representanter for næringsliv, forskning og interesseorganisasjoner. Resultater fra denne prosessen danner et viktig fundament for BIONÆR. En av refleksjonene i foresighten var at samarbeid og arbeidsdeling mellom norsk og internasjonal forskning blir viktigere. BIONÆR skal arbeide aktivt i lys av Forskningsrådets internasjonale strategi og innovasjonsstrategi. Den internasjonale strategien gir tydelige føringer for å oppnå koordinerte satsinger, gjennom integrering av internasjonale aktiviteter i tilsvarende nasjonale aktiviteter. Innovasjonsstrategien legger stor vekt på at norske bedrifter skal delta i forskningsaktiviteter og på at forskningsresultater skal komme til nytte for næringsliv og offentlig sektor. 1 Prosjektporteføljene til de to programmene skal videreføres i BIONÆR. 2 Innovasjon er nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjonsformer eller markedsføringsmodeller som tas i bruk for å oppnå verdiskaping og/eller samfunnsnytte. 5

2.1 Strategiske perspektiver Bioøkonomi Framveksten av konseptet bioøkonomi danner det strategiske bakteppet for etableringen av BIONÆR. Økt bevissthet omkring globale samfunnsmessige utfordringer (tilgang på mat, utslippsreduksjoner og tilpasning til klimaendringer, bærekraftig forvaltning av naturressursene, bioenergi og biobaserte produkter, sysselsetting og konkurransekraft) aktualiserer forskning og innovasjon som underbygger et mer biobasert samfunn. BIONÆR skal innrettes for at norske bionæringer skal utvikle seg og bidra i dette globale perspektivet, i en kunnskapsbasert bioøkonomi. BIONÆR skal arbeide for å finne sin rolle blant de mange virkemidlene som bidrar i utviklingen av bioøkonomien. Forskningsrådet har de seinere år hatt en rekke satsinger med relevans for bioøkonomien. Disse adresserer blant annet matproduksjon, akvakultur og fiskerier, landbruk, skogbruk, miljø, energi og bioteknologi. I det norske virkemiddelapparatet satses det på bionæringer, for eksempel i Innovasjon Norge og i næringsfondene. Bioøkonomien innbefatter bærekraftig arealbruk, produksjon og omdannelse av biomasse til mat-, helse- og fiberprodukter, og industrielle produkter og energi. Fornybar biomasse inkluderer ethvert biologisk materiale (landbruksbasert, skogbasert og dyrebasert, inkludert fisk) som produkt i seg selv eller for anvendelse som råmateriale. EU, OECD og en rekke enkeltland har de siste årene laget strategier for bioøkonomien 3. Konseptet er førende for Horizon 2020 EUs 8. rammeprogram for forskning, og det ligger til grunn for arbeidet med flere av de store fellesprogrammene (JPIer) 4. Figuren gir en skjematiskoversikt over bioøkonomien. 3 EU (2010): «The European Bioeconomy in 2030, Delivering Sustainable Growth by Addressing the Grand Societal Challenges». OECD (2009): «The Bioeconomy to 2030 Designing a Policy Agenda». Tyskland: «Innovation Bio-economy» (2010 Bio-economy Council Report), Danmark (2009): «Agreement on Green Growth», Finland (2009): «Using Natural Resources Intelligently», Irland (2009): «Developing the Green Economy un Ireland». 4 FACCE, Oceans, HDHL 6

Bioøkonomien gir mulighet til å knytte primærnæringene og tilhørende etablerte og nye verdikjeder inn i en fremtidsrettet kontekst. Verdikjeder krysser hverandre, og enkeltsektorer ses i en større sammenheng. Det legges til rette for samarbeid på tvers av sektorer. Perspektivet fokuserer på komplette kretsløp/verdikjeder med effektiv, bærekraftig utnyttelse av biologiske ressurser. Verdiskaping og positive samfunnseffekter står i fokus. Det ligger store muligheter i å utvikle nye produksjonsformer for ulike typer biomasse, nye biomassebaserte produkter og tjenester, samt i utnyttelse av avfall og restråstoff som ressurser. Nye teknologier muliggjør dette i større grad enn før. Både landbrukssektoren og fiskeri- og havbrukssektoren i Norge har avgiftsfinansierte næringsfond. Samlet omfang av disse er ca. 300 mill. kroner (inkl. basisbevilgning til Nofima). Fondsmidlene brukes til å finansiere forskning til fellesformål i næringene. Det er et mål at alle aktuelle offentlige finansieringsmuligheter komplettere hverandre og sikre næringene et mest mulig helhetlig tilbud. På grunn av fondenes omfang er det viktig for BIONÆR å ha god dialog og godt samarbeid med dem, for å sikre strategisk samordning. 2.2 Faglige perspektiver De faglige perspektivene for BIONÆR preges av de overordnede visjonene for bioøkonomien og de globale utfordringene. Selv om produksjon av mat og andre biobaserte produkter alltid vil påvirke miljøet, vil konsumenter og samfunn kreve at virksomhet i stadig mindre grad bidrar til klimaendringer og miljøbelastende utslipp, men i stedet fremmer bærekraft. Det vil være nødvendig å anvende et bærekraftig perspektiv i all kunnskapsbygging for biobaserte næringer og for forvaltning av arealbruk, primærproduksjon og foredling. Muligheter knyttet til nye typer bioråstoff og foredling av dette til produkter krever kunnskapsbygging med basis i nye teknologier. Bedre utnyttelse av de samlede bioressursene kan oppnås gjennom kryssanvendelse 5 av råstoff og varer mellom ulike (biobaserte) verdikjeder. Tenkingen må skifte spor fra lineære verdikjeder som ender opp med avfall, til visjonen om total utnyttelse av bioråstoffet i et samlet kretsløp, og med høyest mulig verdiskaping som resultat. Følgende overordnede faglige temaer vil falle inn under BIONÆRs ansvarsområde: a) Arealbruk, jord- og skogbruk, ny biomasse De biobaserte næringene må arbeide i retning mer produktiv, ressurseffektiv og robust biomasseproduksjon. Jordbruk, skogbruk, andre typer biomasse samt arealbruk og forvaltning av de biobaserte naturressursene inngår. Økt næringsmessig arealbruk og produksjon av biomasse skaper press på arealforvaltningen. Utnyttelse av skog, utmarksressurser og kulturlandskap skal skje på en måte som balanserer næringsutvikling med vern av disse ressursene og hensynet til biodiversitet. Norge har betydelige ubenyttede skogressurser. Skog bidrar positivt i klimaregnskapet. Det er et overordnet politisk mål å holde ved like et bærekraftig og klimariktig landbruk over hele landet. For å produsere nok mat, fôr og annet biobasert råstoff må produksjonssystemene optimaliseres og integrere agronomiske og miljømessige aspekter. Godt tilpassede, friske dyr og plantematerialer er et nødvendig utgangspunkt for lønnsomme næringer med minst mulig miljøpåvirkning. Eksisterende og fremtidig biomasseproduksjon og restråstoff må utnyttes optimalt langs hele verdikjeden, til mat, fôr, 5 Kryssutnyttelse og kryssanvendelse omfatter bruk av ressurser fra en næring/verdikjede på et annet næringsområde. 7

biobaserte produkter og energi. Bioenergiproduksjon kan komplettere utnyttelsen av bioressursene og slik bidra til et sluttet kretsløp. b) Mat Konsumentenes bevissthet rundt mat og måltidsopplevelser er økende, og tilgang på trygg mat av høy kvalitet er viktig. Bedre kosthold og sunne matprodukter kan spare samfunnet for store summer over tid, i tillegg til å gi forbrukerne en bedre hverdag. En bærekraftig, innovativ og konkurransedyktig næringsmiddelindustri med reduserte kostnader og høy produktkvalitet krever kunnskaper om forbrukerpreferanser, riktige prosesser, teknologier, metoder for analyse og sporing mm. Reduksjon av svinn, økt holdbarhet og bedre utnyttelse av alt restråstoff fra matproduksjon og konsum i hele kretsløpet skal bidra til økt lønnsomhet og beskyttelse av klima og miljø. Norge har store havressurser og et særlig ansvar for å produsere trygg sjømat av god kvalitet. Utnyttelse av potensialet for økt videreforedling av norsk sjømat skal bidra til realisering av visjonen «Norge - verdens fremste sjømatnasjon». Gode rammebetingelser innenfor nærings- og handelspolitikk er grunnleggende viktig for norske matnæringer. Sjømat eksporteres til over 150 ulike land, mens landbruksbaserte matprodukter primært selges på det norske markedet. Her ligger mange utfordringer som forutsetter aktiv utvikling av kunnskapsgrunnlaget. c) Tre Tre er et miljøprodukt. Det binder CO 2 og er relativt lite kraftkrevende å prosessere. Norge har betydelige muligheter for produksjon av produkter og anvendelser av tre med høyere verdi. Trebaserte produkter og verdikjeder, fra skog til marked, representerer kunnskapsutfordringer. Bransjen har nå muligheter til å fremme bruk av tre i forhold til substitutter, både ved nye konstruksjoner, nybygg og rehabilitering, og i innrednings- og møbelmarkedene. Det er behov for kunnskap som styrker innovasjon, verdiskaping og markedsorientering i hele verdikjeden. d) Nye bio-baserte produkter Nye biobaserte produkter kan utvikles gjennom raffinering/foredling av alle typer biomasse. I dag konkurrerer biobaserte komponenter med kjemisk framstilte og petroleumsbaserte stoffer. Det er et betydelig verdiskapingspotensial knyttet til foredling av marint restråstoff. Emballasje basert på biologisk materiale er en produktgruppe med vekstpotensial. e) Tjenester Det fins betydelig muligheter for nye tjenester knyttet til mat og fiberproduksjon. Videre kan tjenesteutvikling baseres på kulturlandskap, fellesgoder, identitet og livskvalitet. Eksempler kan være reiseliv (turistfiske og jakt, bygdeturisme, mattradisjoner og turisme, naturguiding m.m.), sports- og familiedyr, rekreasjons-, omsorgs- opplærings- og utdannings- og helsetjenester. Det dreier seg om kunnskapsproduksjon til strategiutvikling, kompetansebygging, prosesser, produkter og tjenester. 8

3 Mål for programmet BIONÆRs ansvarsområder er: Jordbruks-, skogbruks- og naturbaserte verdikjeder Sjømat, fra råstoffet tas opp av havet og fram til konsument. Hovedmål: BIONÆR skal utløse forskning og innovasjon for verdiskaping i norske biobaserte næringer Programmet skal: 1. Styrke og utvikle kunnskap og kompetanse på utvalgte områder for bærekraftige 6 norske bionæringer forskningsbasert innovasjon i biobaserte bedrifter og forvaltning 2. Anvende nyskapende arbeidsformer som involverer forskningsaktører, næringsliv, forvaltning og interesseorganisasjoner 3. Øke næringenes og forvaltningens utbytte av kunnskap og kompetanse gjennom samspill og formidling 4. Delta i internasjonalt samarbeid for å styrke kunnskapsbygging og innovasjon på prioriterte områder 4 Tverrgående perspektiver, arbeidsformer og virkemidler BIONÆR er et næringsrettet program, med et fokus på videreutvikling av eksisterende næringer og tilrettelegging for ny næringsvirksomhet i Norge. Dette innebærer fokus på ressursgrunnlag, råvareproduksjon, foredling og konsum knyttet til landbruks- og naturbaserte verdikjeder, samt på sjømat. Videre inkluderer BIONÆR forskning for produksjon og utnyttelse av biomasse som tidligere ikke, eller i liten grad, er vektlagt. Eksempler på slik biomasse kan være alger, mikrobielle produkter og restråstoff. Kunnskap for forvaltning og politikkutforming vil være viktig i BIONÆR. Innovasjon og høyere verdiskaping vil i mange tilfeller kreve endring av reguleringer og andre rammebetingelser, samt tilpasning av insentiver. Forutsetningene for kommersialisering av forskningsbasert kunnskap er viktig. Følgende tverrgående perspektiver skal gjelde for all forskningsinnsats i BIONÆR: Bærekraftig produksjon og forbruk, utslippsreduksjoner og tilpasning til klimaendringer. Styrket ressurseffektivitet i eksisterende og nye typer biomasseproduksjon og full utnyttelse av alle biologiske ressurser gjennom kretsløpet. Fokus på reduksjon av svinn og kasting av mat, og på restråstoff som ressurs. 6 Begrepet bærekraft inkluderer økonomiske, sosiale og miljømessige forhold. 9

Videreutvikle og initiere nye, verdiskapende kryssanvendelser mellom ressursstrømmene. Videreutvikle eksisterende og initiere nye prosesser, produkter og tjenester. Økt verdiskaping og konkurranseevne i bionæringene gjennom markedsorientering og innovasjon i alle deler av verdikjedene. Faglige innsatsområder i programmet (innholdet i disse vil bli utviklet nærmere): a) Arealbruk, jord- og skogbruk, ny biomasse b) Mat c) Tre d) Nye bio-baserte produkter e) Tjenester 4.1 Arbeidsformer Komplekse samfunnsutfordringer og raske endringer stiller nye krav til forskningen. I tillegg til at forskningen må gå dypere inn i problemstillinger som knytter seg til næringenes særegne utfordringer, må den forholde seg til en rekke skjæringsfelter mot samfunnet. Samspillet mellom forskning, teknologi og samfunn utfordrer det tradisjonelle synet om at forskning og politikk skal skilles klart fra hverandre. Forskningens oppgave vil ikke lenger begrenses til å være bidragsyter til løsning av allerede identifiserte samfunnsproblemer. Tvert i mot virker forskning og teknologi mer direkte inn i samfunnsutviklingen. Blant annet med dette som bakgrunn må kunnskapsutviklingen for å realisere bioøkonomien bære større preg av tverrfaglighet og samarbeid. Det må legges til rette for nye konstellasjoner og samspillsformer innbyrdes mellom forskningsmiljøer, og mellom forskning og næringer/bedrifter, myndigheter og forbrukere. Dette fordrer nye tilnærminger til ledelse og styring av forsknings- og innovasjonsprosesser, samt eksperimentering med nye arbeidsmåter, møteplasser og nettverk. Dialogarenaer I tråd med utvikling av fagområdene og tilhørende forskningspolitikk vil BIONÆR legge til rette for nye arbeidsformer. Det vil bli etablert faste fora for dialog med deltakelse fra næringsaktører, næringsorganisasjoner, forskningsmiljø og aktuelle myndigheter. Videre vil det bli gjennomført mer ad-hoc-pregede workshops og seminarer knyttet til spesifikke utfordringer og problemstillinger. Det er aktuelt å anvende ulike foresight-metoder for utforskning og utvikling av alternative perspektiver og veivalg som grunnlag for beslutninger om prioriteringer i programmet. De nevnte dialogarenaene vil bidra til prioritering av tema forut for årlige utlysninger av midler til langsiktig kompetansebygging. Fra disse arenaene vil BIONÆR også kunne motta innspill til disponering av midler for de nærmeste årene framover. Dialogarenaene vil bli arrangert i samarbeid med næringsfondene og representanter fra andre relevante programmer i Forskningsrådet. Det skal være tydelig og forutsigbart for alle interessenter hvordan dialog, samarbeid og strategier bygges i BIONÆR. Programmets styre og administrasjon vil avgjøre sammensetning og funksjonsform for de faste dialogforaene i samråd med næringsfondene. 10

4.2 Virkemidler i programmet Langsiktig kompetansebygging Utfordringene som nevnes her vil kreve samarbeid om kunnskapsbygging på tvers og nye konfigurasjoner av kompetanse. Innovative prosjekter og kunnskapsbygging for bioøkonomien vil måtte preges av helhetlige og flerfaglige tilnærminger. Det tas sikte på at den langsiktige forskningen i BIONÆR hovedsakelig organiseres i store, tverrfaglige prosjekter. Prosjektene kan eksempelvis adressere primærproduksjon, innovasjon, verdiskaping, markedsorientering, aspekter rundt klima- og forbrukerrelaterte utfordringer i ulike kombinasjoner. Store, tverrfaglige prosjekter kan videre favne både næringsrettet forskning og mer strategisk grunnforskning. De vil også kunne integrere kunnskapsbygging for både næringens og forvaltningens behov. Prosjektene må organiseres på en måte som stimulerer til god informasjonsflyt internt i prosjektet og til aktiv dialog med brukerne. I løpet av programperioden vil en vurdere etablering av ulike former for nettverk mellom store tverrfaglige prosjekter og mindre, spissere prosjekter innenfor samme tema. Når det gjelder forskningsmessig mer avgrensede problemstillinger vil disse kunne integreres i de store prosjektene i BIONÆR. Denne typen problemstillinger vil også kunne adresseres i internasjonalt samarbeid. Dessuten kan andre arenaer (virkemidler) som fri prosjektstøtte og Regionale forskningsfond søkes om finansiering til slike formål. Unntaksvis vil enkelte, spesielle forskningsbehov kunne utlyses som prosjekter med et mindre omfang og noe kortere varighet. Brukerstyrt forskning BIONÆR vil videreføre innsatsen for brukerstyrt forskning fra Matprogrammet og Natur og næring. Gjennom innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) vil BIONÆR stimulere til økt forskningsinnsats i bedriftene i alle deler av verdikretsløpene. IPN-prosjekter skal foregå innenfor programmets rammer, men ut over dette vil det normalt ikke stilles tematiske krav til innholdet. 5 Forholdet til relaterte virkemidler i Forskningsrådet Bioøkonomien skal følges opp bredt i Forskningsrådet. BIONÆR vil utgjøre et viktig element, men andre tematiske programmer, så vel som programmer for generiske teknologier, har også betydelige roller. Systematisk og tett samarbeid og et mest mulig sømløst tilbud vil bli et sentralt suksesskriterium for Forskningsrådet. Felles dialogtiltak mot brukere, strategiutvikling og utlysning av midler er aktuelle tiltak. Innenfor sjømatfeltet vil strategisk og løpende samarbeid med Havbruksprogrammet og Havet og kysten få en sentral plass, blant annet for å bidra til realisering av visjonen «Norge verdens fremste sjømatnasjon». Mat og helse er et sentralt innsatsområde i BIONÆR. Samarbeid med Folkehelseprogrammet og Miljø, Gener og Helse vil være viktige partnere i arbeidet på området. Renergi vil bli en viktig samarbeidspartner når det gjelder verdikjeden bioenergi. Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) har ansvar for forskning som ikke faller inn under noen av Forskningsrådets næringsrettede programmer. Grensesnittet mot BIONÆRs ansvar for primærproduksjon, foredling mm av biologiske ressurser vil være gjenstand for 11

løpende samarbeid. Miljø 2015 og Norklima har ansvar for flerfaglig og tverrvitenskapelig miljø- og klimaforskning på et generelt plan. Disse programmene har viktige grenseflater mot BIONÆR i miljø- og klimaspørsmål knyttet til de biobaserte kretsløpene. Overlappende problemstillinger vil angripes gjennom løpende dialog og gjennom samarbeid om felles utlysninger. BIONÆR legger opp til et tett og systematisk samarbeid med generiske programmer innenfor ny teknologi. Særlig aktuelt for biobaserte næringer er bioteknologiforskningen som skjer i programmet BIOTEK2021. Også mulighetsrommet mot programmene for nanoteknologi (NANO2021) og IKT vil bli utforsket nærmere med sikte på planmessig samarbeid. 6 Forholdet til Innovasjon Norge og næringsfondene Det er viktig at BIONÆR og alle offentlige virkemidler innenfor bioøkonomikonseptet kan utfylle hverandre og trekke i samme retning. Det er etablert samarbeid med Innovasjon Norge (IN) på dette området, bl.a. mot INs tresatsing og Marint verdiskapingsprogram. Samarbeid på andre relevante områder bør etableres. Det nye programmet skal ha dialog og relevant samarbeid med de regionale forskningsfondene (RFF) og Skattefunn. Innenfor matfeltet er det to store fond: Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter/ Forskningsmidlene over jordbruksavtalen (FFL/JA) og Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Innenfor skogbruket disponerer tre ulike fond (Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket og Skogbrukets verdiskapingsfond) til sammen ca. 13. mill. kroner årlig. Fondene har stor betydning for næringene. BIONÆR vil videreutvikle samarbeidet og koordineringen med alle fondene for å oppnå god arbeidsdeling og en helhet til beste for næringene. Med FFL/JA vil det bli etablert felles strategiprosesser. Det er hensiktsmessig å gjennomføre felles dialogmøter med næring og forskningsmiljø for innspill til prioritering av forskningstema. Representanter for FFL/JA og BIONÆR vil drøfte og avklare innsatsområder og arbeidsdeling, både tematisk og når det gjelder bruk av virkemidler. Målet er å unngå overlapp og gi et helhetlig tilbud. FHF har etablert rådgivende faggrupper i prioriteringsarbeidet for fondets innsatsområder. Systemet fungerer meget godt, og BIONÆR ønsker å koble seg på faggruppenes arbeid for å sikre dialogen med marin næring. 7 Internasjonalt samarbeid Aktivt internasjonalt samarbeid og god arbeidsdeling nasjonalt-internasjonalt er et sentralt premiss for å møte de globale utfordringene gjennom bioøkonomien. BIONÆR vil legge stor vekt på dette. Internasjonalt samarbeid skal nyttes aktivt når dette gir økt kvalitet i kunnskapsbyggingen, eller bidrar til mer og bedre innovasjon i næringslivet. BIONÆRs innsats for internasjonalt samarbeid vil følge opp Forskningsrådets internasjonale strategi. Norge deltar i flere europeiske fellesprogrammer (JPI - Joint Programming Initiatives) som grenser opp til BIONÆR. Sentralt står «Agriculture, Food Security and Climate Change», «Healthy and Productive Seas and Oceans» og «A Healthy Diet for a Healthy Life». Administrasjonen av BIONÆR vil overlappe og/eller samarbeide med 12

Forskningsrådets administrasjonen av disse fellesprogrammene, med sikte på riktig arbeidsdeling og riktige initiativ. Virkemidlet for institusjon-til-institusjonssamarbeid benyttes når det er særlig ønskelig å bygge opp relasjoner mellom norske fagmiljø og institusjoner i utvalgte land for å styrke kunnskapsbyggingen i Norge. BIONÆR vil løpende vurdere om det er behov for særskilte tiltak for å stimulere til internasjonalt deltagelse. Posisjoneringsstøtte er et aktuelt virkemiddel til dette formålet. Programmet skal ha et skarpt fokus på internasjonalt samarbeid i egen prosjektportefølje. Innretning og omfang vil bli vurdert foran hver utlysning og uttrykt gjennom utlysningsteksten. Det viktigste virkemidlet for internasjonalt samarbeid i BIONÆR vil være deltagelse i fellesutlysninger på tvers av landegrenser; ERA-net nettverk av programmer mellom land, nordiske utlysninger (der utlysningene ofte organiseres ved hjelp av de nordiske organisasjonene Nordforsk og Nordic Innovation) og bilaterale utlysninger i regi av programmet selv eller som en del av utlysninger arrangert sentralt i Forskningsrådet. Også mobilitetsinitiativ for enkeltforskere kan være aktuelt i BIONÆR. Ved oppstarten deltar BIONÆR i fire ERA-net. Dette er WOOD WISDOM tre, skog og materialer, SUSFOOD bærekraftig matproduksjon («post farmgate»), CORE organic II Økologisk produksjon av mat og ANIWHA Dyre- og fiskehelse og -velferd. I tillegg vil programmet knyttes til et ERA-net i verdikjeden for fisk (under etablering). BIONÆR skal ha en ambisiøs holdning til deltagelse i utlysninger i eksisterende og nye ERA-net. BIONÆR deltar i nordisk samarbeid gjennom Nordisk komite for jordbruks- og matforskning (NKJ) og ulike initiativ fra Nordisk Innovasjonssenter. Det nordiske samarbeidet vil søkes utviklet særlig på områder av spesiell nordisk art eller for forskningsområder som ikke lenger har kritisk masse i Norge. BIONÆR vil engasjere seg i bilaterale utlysninger, og også ta initiativ til slike. Det vil bli lagt vekt på utvikling av riktige kunnskapsgrunnlag for beslutninger om bilaterale utlysninger. EUs Rammeprogram for forskning; FP7 og Horizon 2020 vil stå sentralt for BIONÆR. Det vil bli lagt opp til god informasjon til brukerne om hva som skjer i Rammeprogrammet innenfor programmets område (Tema 2 the knowledge based bioeconomy). BIONÆR vil arbeide for best mulig arbeidsdeling med finansieringsmulighetene i rammeprogrammet. Videre vil en bidra til å bygge opp norske forskningsmiljøer med høy nok kvalitet til å delta i rammeprogrammet. 8 Kommunikasjon og formidling Både i Norge og Europe er det en erkjennelse at bruken av forskningsresultater i næringsog samfunnsutvikling ikke står i forhold til investeringene i kunnskapsbygging. Effektiv resultatutnyttelse og spredning av forskningsresultater er en betydelig utfordring. Kommunikasjon og formidling vil derfor stå sentralt i BIONÆRs virksomhet. Aktuelle målgrupper for formidlingstiltak: næringene forskningsmiljøene forvaltningen og myndighetene interesseorganisasjoner og samfunnet for øvrig 13

andre deler av Forskningsrådet og andre deler av virkemiddelapparatet internasjonale samarbeidspartnere Det er aktuelt å inngå samarbeid med rådgivningstjenester, fagfora og bransjeorganisasjoner for å styrke bruken av forskningsresultater i næringene. Forskningsrådets møteplassfunksjon vil videreutvikles og styrkes i programmets arbeid for å bidra til god kommunikasjon og formidling. Nettverksbygging og utvikling av dynamiske samarbeidsformer i forbindelse med etableringen av større, mer tverrfaglige prosjekter vil også bidra til kunnskapsoverføring. 9 Budsjett Budsjettet for BIONÆR vil i 2012 ligge på rundt 210 mill. kr. LMD finansierer ca. 152 mill. kr (her ligger en usikkerhet), FKD ca. 36 mill. kr, NHD ca. 10 mill. kr, KD ca. 10 mill. kr og MD ca. 2 mill. kr. 10 Organisering Programstyret oppnevnes av divisjonsstyret for innovasjon i henhold til mandat gitt for handlingsrettede programmer. Daglig drift av programmet vil ivaretas av Forskningsrådets administrasjon ved Avdeling for bionæringer. 14