INF5490 RF MEMS. F9: RF MEMS resonatorer III. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

Like dokumenter
INF5490 RF MEMS. L9: RF MEMS resonatorer III

INF5490 RF MEMS. L8: RF MEMS resonatorer II

INF5490 RF MEMS. F8: RF MEMS resonatorer II. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

Typiske spørsmål til en muntlig eksamen i IN5490 RF MEMS, 2008

INF5490 RF MEMS. L6: RF MEMS svitsjer, II

INF5490 RF MEMS. L11: RF MEMS resonatorer III. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

INF5490 RF MEMS. F6: RF MEMS svitsjer, II. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

INF5490 RF MEMS. L8: RF MEMS svitsjer, II. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

Typiske eksamensspørsmål innen emnet INF5490 RF MEMS, våren 2007

INF 5490 RF MEMS. L7: RF MEMS faseskiftere. Resonatorer I

INF 5490 RF MEMS. L10: Mikromekaniske filtre

INF 5490 RF MEMS. L9: RF MEMS faseskiftere. Resonatorer, I. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

INF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester

INF5490 RF MEMS. L3: Modellering, design og analyse. V2008, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

INF5490 RF MEMS. F11: RF MEMS kapasitanser. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

Masteroppgaver høsten 2006

INF 5490 RF MEMS. L15: Oppsummering, repetisjon

INF5490 RF MEMS. F3: Modellering, design og analyse. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

INF5490 RF MEMS. L11: RF MEMS kapasitanser

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L

INF 5490 RF MEMS. F7: RF MEMS faseskiftere. Resonatorer I. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

INF 5490 RF MEMS. F15: Oppsummering, repetisjon. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre.

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

En del utregninger/betraktninger fra lab 8:

Forelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk. Vekselstrøm Kondensatorer

Mandag F d = b v. 0 x (likevekt)

= 10 log{ } = 23 db. Lydtrykket avtar prop. med kvadratet av avstanden, dvs. endring ved øking fra 1 m til 16 m

UNIVERSITETET I OSLO

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer

FY6019 Moderne fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Våren Løsningsforslag til øving 4. 2 h

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 7.

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 9.

Fig 1A Ideell jord. Høyde λ/2 Fig 1D Tørr jord. Høyde λ/2. Fig 1B Ideell jord. Høyde λ/4 Fig 1E Tørr jord. Høyde λ/4

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Forelesning, TMA4110 Torsdag 11/9

Forelesning nr.14 INF 1410

UNIVERSITETET I OSLO.

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK

Øving 2. a) I forelesningene har vi sett at det mekaniske svingesystemet i figur A ovenfor, med F(t) = F 0 cosωt, oppfyller bevegelsesligningen

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 3. juni 2009 kl

BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2011/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 312- Idrettsbiomekanikk og metoder

FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 2/2 2012

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.12 INF 1410

Forelesning nr.6 IN 1080 Elektroniske systemer. Strøm, spenning og impedans i RC-kretser Anvendelser av RC-krester

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012

Eksamen i GEOF330 Dynamisk Oseanografi. Oppgave 1: Stående svingninger

Løsningsforslag til øving 6

RF MEMS. Roar Midtflå. Master i elektronikk. Biveileder(e): Knut Nygård, Oslo University College

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

UNIVERSITETET I OSLO

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi EKSAMEN I FYS135 - ELEKTROMAGNETISME

INF5490 RF MEMS. F14: Trådløse systemer med RF MEMS

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Strålingsintensitet: Retningsbestemt Energifluks i form av stråling. Benevning: Wm -2 sr - 1 nm -1

Bølgeledere. Figur 1: Eksempler på bølgeledere. (a) parallell to-leder (b) koaksial (c) hul rektangulær (d) hul sirkulær (e) hul, generell form

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 9. desember 2005 kl

INF5490 RF MEMS. F5: RF MEMS svitsjer, I. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag til øving 4

Forelesning nr.12 INF 1411 Elektroniske systemer. Opamp-kretser Oscillatorer og aktive filtre

FYS1210 Løsningsforslag. Eksamen V2015

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

UNIVERSITETET I OSLO.

Begrep. Protoner - eller Hvordan få et MR-signal? Kommunikasjon. Hoveddeler. Eksempel: Hydrogen. Hvordan få et signal?

Løsningsforslag til øving 5

303d Signalmodellering: Gated sinus a) Finn tidsfunksjonen y(t) b) Utfør en Laplace transformasjon og finn Y(s)

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.

INF5490 RF MEMS. L5: RF MEMS svitsjer, I

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200

Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd med dempningskoeffisient b til en harmonisk oscillator.

Forelesning nr.7 INF Kondensatorer og spoler

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2018

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefysikk Høsten 2006, uke 36

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

Forslag B til løsning på eksamen FYS august 2004

Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2004

«OPERASJONSFORSTERKERE»

Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009

Forelesning nr.13 INF 1410

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I TFY4160 BØLGEFYSIKK Mandag 3. desember 2007 kl

Theory Norwegian (Norway) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på dette problemet.

INF 5460 Elektrisk støy beregning og mottiltak

Skinndybde. FYS 2130

Fourier-analyse. Hittil har vi begrenset oss til å se på bølger som kan beskrives ved sinus- eller cosinusfunksjoner

Lydproduksjon. t.no. ww ww.hin. Forelesning 1 Introduksjon Lyd og bølger MMT205 - F1 1

Transkript:

INF5490 RF MEMS F9: RF MEMS resonatorer III V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1

Dagens forelesning Vertikalt vibrerende resonatorer Clamped-clamped beam (c-c beam) Virkemåte Detaljert modellering free-free beam (f-f beam) Andre typer resonatorer Tuning fork Bjelke med lateral bevegelse Disk resonatorer 2

Beam-resonator Ønsker høyere resonansfrekvens enn kamstrukturen Massen må reduseres mer-> beam resonator Fordeler ved beam-resonatorer Mindre dimensjoner Enkel Kan ha mange frekvens-referanser på en chip Høyere resonansfrekvens Mer lineær frekvensvariasjon mhp temp over et større område Mulighet for integrering med elektronikk lavere kostnader 3

Beam-resonator En-port 4

Utgangskrets Resonator er en tidsvarierende kapasitans C(ω) Enkel elektrisk utgangskrets L = shunt blokkerende induktor: Åpen ved høye frekvenser C_ = serie blokkerende kapasitans: Kortsluttet ved høye frekvenser Når Vd er en høy DC-spenning, så er den dominerende utgangs-strømmen ved inngangsfrekvens ω: i0 = Vd * dc/dt Ved høye frekvenser er i0 strømmen gjennom R_L Kan være inngangsimpedans i måleutrustningen. Kan erstattes av transimp.-forsterker 5

Mekanisk resonans-frekvens Parametre E = Youngs modul ρ = tettheten av materialet h = tykkelsen av beam Lr = lengde av beam g modellerer effekten av en elektrisk fjærstivhet k_e Gjør seg gjeldende når en setter spenning på elektrodene Subtraheres fra den mekaniske fjærstivheten, k_m (beam-softening) κ =skaleringsfaktor (effekten av overflatens topografi, typ. 0.9) V_p = DC spenning på ledende beam k_r = effektiv resonator fjærstivhet m_r = effektiv masse NB! E og ρ inngår + fjærstivhetsledd 6

Forventede frekvenser 7

Beam-softening DC-spenningen, Vd, forårsaker en nedoverrettet elektrostatisk kraft Kraften virker mot den mekaniske gjenopprettelses-kraften i bjelken Dette gjør den effektive mekaniske fjærkonstanten til systemet mindre Resonansfrekvensen faller med en gitt faktor sqrt (1 C * Vd exp2 /(k*g) exp2) resonansfrekvensen kan tunes elektrisk! 8

Detaljert modellering c-c beam modelleres med referanse til boka T. Itoh et al: RF Technologies for Low Power Wireless Communications, kap. 12: Transceiver Front-End Architectures Using Vibrating Micromechanical Signal Processors, by Clark T.-C. Nguyen (+ oppsummering av resultater fra diverse publikasjoner) 9

Clamped-clamped beam 10

Beregning av elektrisk eksitasjon 2 påtrykte spenninger A) Beregn først potensiell energi B) Deretter beregnes kraften 11

A B 12

Prosedyre, forts. C) Sett på DC-spenning, Vp D)Regn videre på ligningen for kraften E)Diskusjon av ulike bidrag Off-resonans DC-kraft Kraft i takt med inngangsspenning Dobbeltfrekvens-ledd 13

C D 14

E 15

Prosedyre, forts. Kraftens hovedbidrag er prop med cos Driver beam inn i resonans F) Kraften gir displacement (x-variasjon) Den lokale fjærstivheten varierer over bredden av drive-elektroden Lokalt displacement er avhengig av posisjon y G)Utledning av et uttykk for displacement, x(y), som funksjon av fjærstivheten i posisjonen y 16

Topologi 17

Kraft = (Dette gjelder rent STATISK) 18

Dynamisk oppførsel F Ved resonans G 19

Prosedyre, forts Når bjelken beveger seg, dannes det en tidsvarierende kapasitans mellom elektroden og resonatoren H)Dette fører til en utgangsstrøm som er DC-biased via Vp dc/dx er her et ulineært ledd dx/dt er hastigheten 20

H 21

Frekvenskarakteristikk Typiske parametre, Q, vakuum Gir båndpassfilter, Q ~ 10,000 Egner seg for referanse oscillatorer og filtre med lave tap Q ~ noen hundre ved atmosfære-trykk 22

Prosedyre, forts. Overføring til mekanisk ekvivalentkrets: mass-spring-damper -krets NB! Befinner oss fortsatt i mekanisk domene Bjelken beskrives ved lumped elements Elementverdiene er avhengig av HVOR på bjelken en betrakter, - avhengig av y 23

I) Beregning av ekvivalent masse som funksjon av y Utfyllende fra R. A. Johnson: Mechanical Filters in Electronics, Wiley, 1983 Forenklet utledning av utbøyningsligning Form på fundamentalmoden Hvert punkt, y, har en gitt effektiv masse, en gitt hastighet og en gitt fjærkonstant Lavest masse midt på, der hastigheten er høyest I 24

(Generelt fra Johnson ) NB! I = treghetsmomentetk k er her bølgetallet (for c-c beam) 25

x svarer her til tidligere y 26

(som vist i figur 12.9) Formen på fundamentalmoden: = utbøyningen som funksjon av y β = bølgetallet 27

Topologi 28

Prosedyre, forts. J)Når en har beregnet ekvivalent masse som funksjon av (y), kan en beregne ekvivalent fjærstivhet k_r (y) og dempefaktor c_r (y) k_r = ekvivalent, dvs. med innvirkning både fra mekaniske og elektriske effekter 29

J 30

Ser bare på det mekaniske bidraget. Dette gir en viss frekvens, ω_nom og en viss Q-faktor, Q_nom k_m (y) = den mekaniske fjærstivheten Dempingen er avhengig kun av de mekaniske faktorene, mens den elektrostatiske beam-softeningen virker gjennom å endre fjærstivheten 31

K) Den mekaniske stivheten av resonatoren alene uten innflytelse av påtrykt spenning og elektroder finnes K 32

Tunbar elektrisk fjærstivhet Fjærstivheten kan tunes ved Vp Resultanten er avhengig av forholdet mellom k_e og k_m L)Beregn hvordan k_e avhenger av lokasjon y 33

Forholdet endres over y, dvs. må summeres opp i et integral 34

Vp inngår! Arbeid = kraft x vei = VP_2 * C0 / d_2 L Fjærstivheten er avhengig av gapet! = et lite bidrag til den totale fjærstivheten fra et element dy 35

Beregn gapet: kraft / eff. fjærstivhet dvs. relatert til svinge-amplituden 36

Regner bjelken flat over elektroden 37

38

39

Beam-softening Resonansfrekvensen faller med en gitt faktor sqrt [1 C0 * Vp exp2 / (k_m *d exp2)] -> resonansfrekvensen kan tunes elektrisk! 40

Småsignal-ekvivalent En elektrisk ekvivalentkrets trengs for å modellere og simulere impedansoppførselen til denne mikromekaniske resonatoren i en felles elektromekanisk krets 41

Koblingskoeffisient Hvis en ser inn i kretsen fra venstre En ser en en transformert LCR-krets med nye elementverdier gitt av (12.17) Elektromekanisk koblingskoeffisient = transformer turns ratio Koblingskoeffisienten er utmeislet i notater fra UCLA Tatt i forbindelse med 2-port lateral combdrive actuator (L8) 42

43

44

45

Diskusjon: Ionescu, EPFL 46

47

48

49

50

Tap, c-c-beam Stivheten til en gitt resonator-bjelke øker i takt med økende resonans-frekvens Mer energi pr sykel går inn i substratet via ankere c-c-beam har tap gjennom ankerfestene Q-faktoren går ned når frekvensen øker c-c-beam er ikke den beste strukturen ved de høyeste frekvensområdene! Eks. Q = 8,000 ved 10 MHz, Q = 300 ved 70 MHz c-c beam kan brukes til referanse-oscillator eller HF/VHF filter/mikser free-free beam kan brukes for å minske tapet gjennom ankerene i substratet! 51

free-free-beam Gunstig når det gjelder tap til substratet gjennom ankerfestene f-f-beam er opphengt ved 4 support-bjelker i bredderetningen Torsjons-oppheng Oppheng festet ved nodepunktene for flexural mode Support-dimensjonene tilsvarer en kvart-bølgelengde av f-f-bjelkens resonans-frekvens Impedansen som bjelken erfarer fra support nulles ut Bjelken blir fri til å vibrere som om den ikke hadde noe oppheng Høyere Q kan oppnås Eks. Q= 20,000 ved 10 200 MHz Anvendes i referanse-oscillatorer, HF/VHF-filtre/miksere 52

free-free beam Nguyen, 1999 53

54

55

56

Andre typer resonatorer Stemmegaffel balansert! 57

58

59

Disk resonatorer Fordeler av disker framfor bjelker Redusert luft-demping Vakuum trengs ikke for måling av Q-faktor Høyere stivhet Frekvensen er høyere for gitte dimensjoner Større volum Høyere Q fordi mer energi er lagret Mindre problemer med termisk støy Periferien av disken kan ha ulike bevegelsesmønstre 60

61

Ionescu, EPFL 62

EAM = Electromechanical Amplitude Modulation (sinus også på shuttle ) 63

Begrensninger i mikromekaniske resonatorer Frekvens-begrensninger Redusere m for å oppnå høyere frekvens Vil gi fluktuasjoner i frekvensen mass loading : utveksling av molekyler mot omgivelsene Luft-gass-molekyler utøver Brownske bevegelser (kraft) Energi-begrensninger Q avhenger av energitap Viskøs demping Vertikal bevegelse: squeezed-film damping Horisontal bevegelse: Stokes- eller Couette-type demping 64

Begrensninger, forts. Temperaturavhengighet Resonansfrekvensen endres pga. temperaturøkning og aldring Økt temperatur fører til redusert frekvens Analog eller digital kompensasjon (feedback) Mekanisk kompensasjon Benytte strukturer med deler som har både kompressivt og tensilt stress: motvirkende effekter 65

66

Temperatur-kompensasjon, forts. Topp-elektroden reduserer effektiv fjærkonstant ved at Vc gir en elektrostatisk tiltrekning Topp-elektroden hever seg fysisk pga. temperaturøkning reduksjonen av fjærkonstanten blir mindre Generelt sett faller fjærkonstant-verdien med økende temperatur. Men reduksjonen blir mindre enn den skulle ha blitt pga. at toppelektroden sin effekt avtar! 67