Næringssalter i Skagerrak

Like dokumenter
Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Kolmule i Barentshavet

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kolmule i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Blåkveite. Innholdsfortegnelse

Makrell i Norskehavet

Tidspunkt for våroppblomstring

Temperatur, saltholdighet og næringssalter i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

NOTAT 9. november Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund

Miljøtokt. April - Mai 2006 Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen. Lars-Johan Naustvoll

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

ØKOKYST Delprogram Nordland - Årsrapport 2013

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Klappmyss i Norskehavet

Bunntråling i Barentshavet

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt

Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn , vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, mars 2011.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Har vannkvaliteten i indre Oslofjord blitt dårligere og hva er i så fall årsakene?

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Sjøbunn i Nordsjøen påvirket av hydrokarboner (THC) og barium

Toktrapport hovedtokt

4.1.2 Temperatur, saltholdighet og næringssalter i faste snitt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Overvåking av Ytre Oslofjord tilførsler og vannmasseundersøkelser 2007

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark

Sørfjorden. Overvåking av oksygenforholdene

Bunndyr i Barentshavet

Toktrapport kombitokt

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Toktrapport. Praktisk gjennomføring

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18.

Intern toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

NOTAT 4. mars Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

Næringssalter og overgjødsling i Nordsjøen 20 års overvåkning

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Miljøtilstand i kystvann

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Overvåking av Ytre Oslofjord tilførsler og vannmasseundersøkelser

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim

Toktrapport kombitokt

Toktrapport

Miljøtokt. April - Mai 2005 Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen. Didrik S. Danielssen og Lars-Johan Naustvoll

4.2 Plankton og næringssalter

ØKOKYST delprogram Nordland Årsrapport 2016

Rapport for tokt 7. og 28. februar 2019 Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene?

RAPPORT. Bodalstranda Strømnings- og sprangsjiktsutredning Isesjø OPPDRAGSNUMMER SWECO NORGE AS

Klima-overblikk: Sammenstilling av klimarelevante resultater fra utvalgte overvåkingsprogram i kystsonen. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) 2

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt

ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2013

Miljøtokt. April 2004 Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen. Didrik S. Danielssen og Lars-Johan Naustvoll

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Sukkertare. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 11. 1) Sukkertare og trådalger økosystem

Rådgivende Biologer AS

Toktrapport

Toktrapport kombitokt

Hydrografi/hydrokjemi og plankton. Datarapport Rapport 902/2004

Mjøsa lange tidsserier på vannkvalitet og tilførsler

Sukkertare. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 11. 1) Sukkertare og trådalger økosystem

Toktrapport

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Jeg skal prøve å svare så godt som jeg kan på spø rsmålene dine!

Toktrapport

Transkript:

Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5

Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen av nitrogen i Skagerrak avtatt. Næringssaltforholdene anses nå som bra, sammenlignet med tidligere år. Her skal det samles inn vannprøver ved hjelp av vannhentere i ulike dyp. Foto: Lars Johan Naustvoll, Havforskningsinstituttet FAKTA Fakta om næringssalter i sjøen Planteplankton er avhengige av en rekke næringsstoffer, der nitrogen og fosfat er de viktigste. Forhøyede mengder nitrogen vil kunne gi store oppblomstringer av planteplankton, noe som i sin tur medfører økt sedimentasjon og økt oksygenforbruk i bunnvannet. Resultatet kan bli nedslamming og lite oksygen. Da kan flere av artene som lever på og ved bunnen få problemer. Dette problemer gjelder særlige de kystnære delene av forvaltningsplanområdet. Næringssaltkonsentrasjonen i havets overflatelag vil variere gjennom året. Det er primært to mekanismer som styrer mengden næringssalter i overflatelaget: tilførsel av næringssalter fra land eller med havstrømmer planteplanktonproduksjon og annen biologisk produksjon Avrenning av næringssalter fra land og transport med havstrømmer kan føre næringssalter fra kystnære områder til havene. I tillegg vil kraftig omrøring føre til naturlig innblanding av næringsrikt sjøvann fra dypereliggende vannlag til overflaten. Side 2 / 5

Næringssaltkonsentrasjonen endrer seg gjennom året. Om vinteren vil vannmassene være godt gjennombladet og næringssaltkonsentrasjon relativt høy. Nedbrytning av biologisk materiale vil tilføre vannet næringsstoffer. Om våren inntreffer en vertikal stabilitet og planteplanktonproduksjonen øker i overflaten. Da vil mengden næringssalter reduseres kraftig. Etter våroppblomstringen av planteplankton vil næringssaltkonsentrasjonen forbli lav, dersom det ikke tilføres nye næringssalter fra dypereliggende vannlag eller fra andre områder, for eksempel fra kystvann. Om sommeren vil næringssaltmålinger si noe om tilførselen av næringsstoffer. Om høsten vil økt omrøring føre til innblanding av næringsstoffer fra dypereliggende vannlag, og konsentrasjonen vil øke utover høsten og vinteren. STATUS OG TREND Status og trend for næringssalter i Skagerrak Fra 1980 til 2014 har det vært en betydelig reduksjon i mengden nitrogen i Skagerrak om sommeren. De høyeste verdiene ble målt rundt 1985. Fra 1985 til 2014 har konsentrasjonen avtatt. Reduksjonen i nitrogenmengden om sommeren kan langt på vei forklare nedgangen som er observert i mengden planteplankton i den samme perioden. Næringssaltforholdene i Skagerrak de senere årene må anses som bra, sammenlignet med tidligere. Også vinterkonsentrasjonen av nitrogen har blitt redusert etter 1993 og fram til 2014. Noe av endringen kan skyldes økt planteplankton aktivitet på høsten og tidlig på vinteren mellom 2005 2010. Nitrogenkonsentrasjonen om vinteren tyder på at det ikke er snakk om en overgjødslingstilstand i de åpne havområdene i Skagerrak. Også fosfatkonsentrasjonen har avtatt noe fra 1980 til 2014, men ikke så markant som nitrogen. Side 3 / 5

ÅRSAKER Årsaker til trendene Mengden nitrogen i overflaten i havområdene påvirkes av omrøringsprosesser i vannmassene og tilførsel fra kystnære områder. Om våren og sommeren vil planteplanktonproduksjonen ha stor påvirkning på næringssaltkonsentrasjonen. Tilførsel av nitrogen fra kystnære områder, som har høyere konsentrasjoner, vil i perioder kunne føre til høye nitrogenkonsentrasjoner i havområdene. Klimaendringer vil også kunne påvirke næringssaltsituasjonen. Økt nedbør og avrenning vil kunne føre til økte næringssaltkonsentrasjoner, da først og fremst nitrogen og silikat også i havområdene eller de kystnære områdene. I tillegg til at avrenning fører med seg næringssalter, vil ferskvannstilførselen medføre sterkere lagdeling og dermed redusere den ertikale transporten av næringssalter. Samtidig vil endringer i vindretning og styrke kunne resultere i økt omrøring i de ulike vannlagene og dermed økt transport av næringssalter til overflaten fra dypereliggende vannlag. KONSEKVENSER Konsekvenser Mindre nitrogen i overflatelaget i Skagerrak, spesielt om sommeren, viser at det er en reduksjon i tilførselen av næringssalter. Dette må anses som en positiv utvikling, i et område som tidligere har hatt stor tilførsel av næringssalter. OM INDIKATOREN Mer om overvåkingen Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: Overvåking av næringssalter i Skagerrak Indikator for Nordsjøen og Skagerrak > Dette er en av mange indikatorer for miljøtilstanden i Nordsjøen og Skagerrak. Det finnes indikatorer for havklima, plankton, fisk, sjøfugl, forurensning og menneskelig aktivitet. Vi kan ikke overvåke alt. Overvåkingsgruppen for de norske havområdene har derfor valgt ut et sett indikatorer, som gir viktig kunnskapsgrunnlag om miljøtilstanden i Nordsjøen og Skagerrak. Side 4 / 5

Side 5 / 5