Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )

Like dokumenter
FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING

Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise

Sedimentenes betydning som fosforkilde i Årungen

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann

Presentasjon av masteoppgaven:

FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN EN RISIKOVURDERING

Målsetning: Målsetningen med sediment-undersøkelsen i Øyeren har vært å rekonstruere innsjøens utvikling i vannkvalitet over tid mhp:

Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi)

Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat

Farrisovervåkingen 2017

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing?

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

Paleolimnologisk undersøkelse av Hersjøen Thomas Rohrlack & Ståle L. Haaland

Rådgivende Biologer AS

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi)

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det

Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen

Mjøsovervåkingen i 2015

Innsjøinterne tiltak for å bedre forurensningssituasjonen i Eutrofe innsjøer. av Dag Berge

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland

Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010

Rådgivende Biologer AS

Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?

Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk. Gunnhild Riise

Kan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra

Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender

Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra

Norske tilførsler av næringssalter til nordlige Skagerrak trender og kilder

Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen

ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2013

Hvorfor frarådes å utfiske Østensjøvannet? Thomas Rohrlack, Institutt for Miljøvitenskap

Klimaendring og vannkvalitet

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?

Retention of soil particles, phosphorus, nitrogen and pesticides in small constructed wetlands in agricultural watersheds

Status for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune

Klimaendringar og framande arter fiskefaunaen blir aldri som før

God økologisk tilstand i Mjøsa i 2018

4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater

Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn. Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap

Ny overvåkingsteknologi med bruk av sensorer og fjernovervåking

Tidspunkt for våroppblomstring

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater

God agronomi er godt klimatiltak

Salt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting

ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER. Hvorfor åpne overvannsløsninger? Johan Steffensen

Marsh Loss and Tidal Habitat Degradation

Planteplankton og støtteparametere

Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS

Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

Sedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale. Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat. 100 års flommen i Glomma 3.06.

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget Hemnessjøen, Foto: NIVA

God agronomi er godt klimatiltak

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv

"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?

Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene

Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer. Jarl Øvstedal, OSL

Mjøsovervåkingen i 2018

Skogsdrift øker kvikksølvnivået

Hvordan blir klimaet framover?

Rådgivende Biologer AS

Transport av næringsstoffer og humus til Lundebyvannet i Eidsberg kommune

Planteplankton i innsjøer

Tilstandsrapport for Birkelandsvatnet sommeren 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2779

Teknologiske utfordringer i nord

HVA FORTELLER SEDIMENTENE OM MJØSAS UTVIKLING?

Klima og vannmodellering

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA

Simulering av vannkvalitet i Vansjø med modellen CE-QUAL-W2

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Har vannkvaliteten i indre Oslofjord blitt dårligere og hva er i så fall årsakene?

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard

Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva

O Observasjoner av siktedyp, turbiditet og partikler i Oslo havnebasseng høst og vinter

LIMNO-SOIL I. UMB og LIMNO-CONSULT Tore Krogstad og Øivind Løvstad. Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann LIMNO-CONSULT

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Vurdering av Utvendige Bygningsmaterialers Bestandighet ved Akselerert Klimaaldring

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet,

Atmosfærisk tilførsel av næringsstoffer til norske skogområder

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ

Fra forskning til nytte: Bruk av satellittdata i miljøovervåkning

Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn , vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget

ÅRUNGENS TROFIUTVIKLING OG EKSPONERING FOR MILJØGIFTER

Merdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet

IPCC, From emissions to climate change

Transkript:

Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø (1999-1) Gunnhild Riise, Sverre Anmarkrud, Inggard Blakar, Ståle Haaland, Nils-Otto Kitterød, Thomas Rohrlack Norwegian University of Life Sciences 1

Bakgrunn Gjennomført mange tiltak for å redusere tilførsler av fosfor til Årungen en eutrof innsjø i SØ-Norge Algeveksten er redusert siden 19-197 tallet, men er fremdeles høy og tilfredsstiller ikke vannforskriften Dynamisk innsjø som er sterkt regulert av værforhold og tilførsler av partikler Endringer i temperatur og avrenning har stor innvirkning på eksterne tilførsler av næringsstoffer og partikler innsjøinterne prosesser Spesielt er tidlige perioder av vekstsesongen viktig Følsom for endringer i klima Våren kommer tidligere Forlenget vekstsesong Norwegian University of Life Sciences

Målsetning Vurdere ulike faktorer som påvirker algevekst tidlig i vekstsesongen Klima temperatur og nedbør Næringsstoffer Lysforhold Langtidsstudie i en eutrof innsjø første uke av juni 1999-1 Vertikal fordeling av sentrale limnologiske variable Norwegian University of Life Sciences 3

Outline Lokalisering/bakgrunnsdata Historisk utvikling av pigmenter Temperaturfordeling gjennom året Resultater Første uke av juni (1999-1) Konklusjon Vertikal fordeling av Chl a, næringsstoffer, partikler, temp.,o, Lysforhold Værforhold Tidsutvikling Mann Kendall Norwegian University of Life Sciences

Årungens nedbørsfelt Catchment area: 5 km Lake surface area:,3 % Agriculture: 53 % Forest: 3 % Settlement: 1 % Årungens nedbørsfelt med Universitets Campus i forkant Photo: Ulf Larson Accumulation of nutrients and trace metals in eutrophic lake sediments 5

Kurve over areal vs dyp Max dyp 13, m Gjennomsnittsdyp 8,1 m Overflateareal 1, km Oppholstid vann:,5 mnd Dybdefordeling Årungen

Sedimentprøver fra Årungen (Photo Vibeke Hoff)

Depth (cm) 5 1 15 5 3 35 5 5 55 5 7 Lake Årungen - sediments 1 5 1 15 Pigments (µg g C)* Total algae Cyano_1 (Echinenone) Cyano_ (Myxoxantophyll) 198 195 *Spectrophotometric analysis of pigments according to Kyle et al. 15, PLOSE ONE Sep. 11

Shallow dimitic lake that stratify dynamic temperature distribution Water temperature 1-1 9 Hobo loggers 1 h resolution (,5, 1,, 3, 5,, 7, 8, 1, 13 m)

Lake Årungen - first week June (1999-1) - Average values +/- standard deviation Depth (m) 8 Depth (m) 8 1 1 1 1 5 1 15 5 3 Turbidity 8 1 1 Tot P (µg L-1) Depth (m) 8 Depth (m) 8 1 1 1 1 5 3 35 5 5 55 1 3 5 Color (Pt mg L-1) Tot. N (mg L-1) Årungen har høye verdier for næringsstoffer og partikler store årlige variasjoner

Årungen - first week June (1999-1) Depth (m) 8 Depth (m) 8 1 1 1 1 8 1 1 1 1 18 Temperature ( C) 8 1 1 1 1 Oxygen saturation (%) Depth (m) 8 Depth (m) 8 1 1 1 1,5 7, 7,5 8, 8,5 9, 9,5 ph 1 3 5 Chla (µg L-1) Med unntak av ett år (15) har innsjøen vært lagdelt i første uke av juni. Høy algeproduksjon fører til høye ph verdier og overmetning av oksygen i øvre sjikt av innsjøen

Årungen første uke av juni (1999-1) 1, r =,7 1 1, Depth (m) 3 5 Secchi depth 1,3 m (SD,5m) Vertical extinction coefficient (m -1 ) 1,,8,,, 7,1,1 1 1 1 Light transmission (%),,,5 1, 1,5,,5 3, 3,5 Secchi depth (m) Lyset svekkes raskt med dypet (PAR) Relativt lavt siktedyp (1,3 +/-,5 m) og grunn eufotisk sone (ca. 3 m).

Lake Årungen - first week June (1999-1) Vertical extinction coefficient (m -1 ) 3,5 3,,5, 1,5 1,,5 3,5 3,5 r =,9 r =,39 r =,39 3, 3,,5,5,, 1,5 1,5 1, 1,,5,5 Vertical extinction coefficient (m -1 ) Vertical extinction coefficient (m -1 ), 8 1 1 1 1 18, 1 3 5 7 8, 3 5 7 Turbidity at 1 m depth Chl a (µg L -1 ) at 1 m depth Color (Pt mg L -1 ) at 1 m depth 13

Værforhold vår mars, april og mai (avvik fra normalperioden 19-199) March April May Temperature ( C) - Temperature ( C) - Temperature ( C) - - - - - 1998 1 7 1 13 1-1998 1 7 1 13 1-1998 1 7 1 13 1 Year Year Year March April May 1 1 1 8 8 8 Precipitation (mm) - Precipitation (mm) - Precipitation (mm) - - - - - 1998 1 7 1 13 1-1998 1 7 1 13 1-1998 1 7 1 13 1 Year Year Year Norwegian University of Life Sciences 1

Mann-Kendall trend* - Første uke av juni (1999-1) Temp. Turbidity Tot-P PO-P Chla O (mg L-1) O (%) Tot N NO3-N Depth Test Z S Test Z S Test Z S Test Z S Test Z S Test Z S Test Z S Test Z S Test Z S,5 m,1,93**,9** -,5,87 1,19 -,1 1, 1 m -,8 3,5**,98**,9 1,8 1,7 1,3,1 1,58 m -,8,97** 3,38***,5,89 1,8 1,59 1,37 1,58 3 m, 3,**,9**,91,8 1,1 1,, 1,58 m -1,9+ 3,13**,89** 1, -,31 1,8,5,7 1,71+ 5 m -1,53,7**,73**,8 1,,15,55 1,9 m -,7,7**,89** 1, *,* 1,9,77 1,5 7 m -,1,5*,97** 1,13 -,7,1* 1,78+ 1, 1,9+ 8 m,33,**,7* 1,9+ 1,9+ 1,78+ 1,31 1,7+ 9 m,33,5*,53* 1,89+ 1,9+,8* 1,53 1,8+ 1 m,33,5*,**,3* -,7 1,5+ 1,73+ 1,75+ 1,9+ 11 m,,39*,5*,** 1,1,18* 1,,39* 1 m,,7*,3*,5* 1,9+,3* 1,,8** 1,5 m,58,7* 1,98*,1* 1,9+ 1,83+ 1,75+,1** S = Significance *Mann-Kendall Test and Sen's Slope Estimates for the Trend of Annual Data, Version 1. Freeware, Copyright Finish Meteorological Inst.

PAR (%),5 m Vertikal svekking av lyset øker med tiden 1, 8,,,, Data Sen's estimate 99 % conf. min 99 % conf. max 95 % conf. min, 1995 5 1 15 -, Year

Lake Årungen 1 m depth Turbidity, 15, 1, 5,, 1995 5 1 15-5, Year Tot P (µg L-1) 1, Data Sen's estimate 99 % conf. min 99 % conf. max 95 % conf. min 95 % conf. max Residual 1, 8,,,,, 1995 -, 5 1 15 Year Norwegian University of Life Sciences 17

1 m Ingen signifikant trend for Chl-a med tiden Chl a (µg L-1) 8,,,,, 1995 5 1 15 Data Sen's estimate 99 % conf. min 99 % conf. max 95 % conf. min 95 % conf. max Residual -, -, Year Norwegian University of Life Sciences 18

Samspill mellom ulike faktorer (temperatur, lys og næringsstoffer) Årungen week 3 (1 m) Årungen week 3 (1 m) Årungen week 3 (1 m) 8 8 r =,39 8 r =,7 Chl a (µg L-1) Chl a (µg L -1 ) Chl a (µg L-1) 9 1 15 18 1,5 1, 1,5,,5 3, 3,5 1 3 5 7 8 9 Temperature ( C) Light extinction coefficient (m -1 ) Tot P (ug -1 ) Norwegian University of Life Sciences 19

Konklusjon Ingen signifikant økning i vanntemperaturen med tiden (tidlig juni) Signifikant økning i partikler (turbiditet) og Tot P Økt avrenning og intensitet av nedbørsepisoder bidrar til: økte tilførsler av næringsstoffer redusert lystilgang for algevekst Ingen signifikant endring i klorofyll a dynamisk situasjon som er veldig væravhengig Krever integrerte tilnærminger Norwegian University of Life Sciences