Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Kommunestyresalen Dato: 13.09.2005 Tidspunkt: 12:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. Forfall meldes slik det framgår av vedlagte egenmelding. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn i helsehusets ekspedisjon. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Hans Petter Myrland. Saksnr Innhold PS 084/05 DELEGERTE VEDTAK DS 087/05 SVAR ANG. SØKNAD OM - SKJENKEBEVILLING - MS "NORDLYS" DS 088/05 SVAR ANG. SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - LENANGSØYRA IL DS 089/05 SVAR ANG. U.L TROLLVASSTIND - SKJENKEBEVILLING FOR ØL OG VIN PÅ TINDEVANGEN DS 090/05 SØKNAD OM FRADELING AV 2 HYTTETOMTER DS 091/05 GNR. 115/20 LENANGSØYRA BEITELAG - EIERSKIFTE PS 085/05 HØRINGSUTTALELSE - NATURMANGFOLDLOVEN PS 086/05 GNR. 99/12 - SØKNAD OM FRITAK FRA BO OG DRIVEPLIKT - SNEFRID HAUGLI M.FL. PS 087/05 TILRETTELEGGING AV BOLIGOMRÅDER Lyngen kommune, den 08.09.05 Werner Kiil /sign/ ordfører Hans Petter Myrland ass.adm.sjef Postadresse: Saksbehandlers besøksadresse: Telefon: 77 70 10 00 Bankgiro: 6420 05 45689 Telefaks: 77 70 10 02 Org.nr: 00840014932 E-mail: post@lyngen.kommune.no
2 VEDLEGG: Egenmeldingsskjema vedr. forfall/inhabilitet til de faste medlemmene. Saksutredningene (unntatt enkelte som er unntatt offentlighet). Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Administrasjonssjef, her. Ordfører, her Sendes på e-mail til: Kontrollutvalgets leder Eilif Simonsen, 9068 Nord-Lenangen Kontrollutvalgsmedlem Aud Iversen, 9064 Svensby Kontrollutvalgsmedlem Odd Solberg, 9064 Svensby Eldrerådets leder Albrigt Albrigtsen, 9068 Nord-Lenangen (Ikke saker unntatt offentlighet). Ungdomsrådet v/inga Lillevoll, 9060 Lyngseidet Helle Sigvaldsen, 9068 Nord-Lenangen (Ikke saker unntatt offentlighet) Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet v/tone Magelsen, Kvartsveien 183, 9022 Krokelvdalen (Ikke saker unnt.off) Pressen legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: Distriktsrevisjonen v/rolf Kristoffersen, her. Kommunekassereren, her. NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4).
3 PS 084/05 DS 087/05 vedtak: Delegerte vedtak SVAR ANG. SØKNAD OM - SKJENKEBEVILLING - MS "NORDLYS" TFDS Tromsø v/bevillingsansvarlig Rogne Eriksen, hotellsjef M/S Nordlys, f. 09.02.54, gis i hht. akohollovens 6-1, 3. ledd, skjenkebevilling for øl, vin og brennevin ved arrangementet: tidspunkt: sted: Dåp av M/S Lyngen 10.09.05 fra kl. 12.00 kl. 03.00 for øl og vin 10.09.05 fra kl. 13.00 kl. 03.00 for brennevin M/S Lyngen spisesal/kafê/bar DS 088/05 SVAR ANG. SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - LENANGSØYRA IL vedtak: Lenangsøyra il v/bevillingsansvarlig Frank Henriksen f. 02.06.72, gis skjenkebevilling for øl og vin for en enkeltanledning i hht. alkoholloven 1-6, 3. ledd ved arrangementet: Countryfest (aldersgrense 18 år) tidspunkt: Lørdag 10. september fra kl. 21.00 03.00 sted: Bygdetun grendehus DS 089/05 vedtak: SVAR ANG. U.L TROLLVASSTIND - SKJENKEBEVILLING FOR ØL OG VIN PÅ TINDEVANGEN UL Trollvasstind v/bevillingsansvarlig Leif Jarle Bårdsen f. 27.04.71, gis i omsøkte periode skjenkebevilling for øl og vin ved 2 arrangement slik: Pubkvelder m/underholdning og matservering tidspunkt: Dato ihht. tilbakemelding, tidspunkt fra kl. 20.00 til kl. 01.00 sted: Tindevangen. Det forutsettes at arrangementet holdes lukket for allmennheten og har forutgående påmelding. DS 090/05 SØKNAD OM FRADELING AV 2 HYTTETOMTER vedtak: I medhold av jordloven 1 og 12, plan og bygningsloven 93 innvilges fradeling av 2 hyttetomter med inntil 1-dekar hver. DS 091/05 GNR. 115/20 LENANGSØYRA BEITELAG - EIERSKIFTE tilrådning: I medhold til vedtektene for Lenangsøra Beitelag tilrådes avtale imellom Torstein Karlsen og Andreas Kiil.
4 LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR. formannskapet 13.09.05 085/05 DATO: ARKIV NR. SAKSMAPPENR. SAKSBEHANDLER : 30.08.2005 K1 05/01102 2 John Ivar Larsen OVERSKRIFT PÅ SAKEN: HØRINGSUTTALELSE - NATURMANGFOLDLOVEN SÆRLOVSHJEMMEL : Sakens dokumenter: U S HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE NATURMANGFOLDLOVEN HØRINGSUTTALELSE - NATURMANGFOLDLOVEN Miljøverndepartementet Vedlegg: NOU 2004:28, Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (Naturmangfoldloven). (Sendes ikke som vedlegg pga dokumentets størrelse) Saksopplysninger: Biomangfoldlovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 20 april 2001 for å utrede et nytt lovgrunnlag for samordnet forvaltning av biologisk mangfold. Høringsdokumentet (NOU 2004:28) er et omfattende dokument som bruker mye faguttrykk, et register ville gjort rapporten mer lettlest. Utvalget har laget utkastet til lov på bakgrunn av gjennomgang og analyse av tilstanden for det biologiske mangfold, sett i lys av trusselbildet. Loven skal bidra til å oppfylle internasjonale forpliktelser for bruk og vern av biologisk mangfold eller andre naturverdier. Lovens formål: Loven vil være en felles lov for alle biologiske naturressurser, naturmangfoldloven vil angi de generelle prinsippene for naturforvaltningen, men annen lovgivning vil konkretisere forvaltningen for angitte naturtyper som eksempelvis vassdrag eller næringsvirksomhet (skogbruk, jordbruk). Administrasjonens vurderinger: Administrasjonen har kommentert forslaget på generelt grunnlag.
Lovutkastet favner bredt, og vil erstatte nåværende naturvernlov, deler av viltloven og lakse- og innlandsfiskeloven. 5 Loven vil stille sterkere krav til utredning av biologisk mangfold og andre naturverdier i forbindelse med inngrepsaker i naturen. Forvaltningsnivå for loven er noe uklar, men kommune må nok påregne og få en del mer arbeidsoppgaver. For at intensjonen med loven skal fungere vil kommunene måte øke sin naturfaglige kompetanse og bruke mer tid på dette. Det er positivt at utredningen tar høyde for at grunneiere som blir berørt av områdevern skal få full erstatning. Utvalgte naturtyper er en ny kategori som har til hensikt å sikre spesielle naturtyper eller områder som er viktig for det biologiske mangfold. Ved inngrep i disse områdene må det taes en vurdering om tiltaket er av en slik karakter at naturtypen forringes vesentlig. Denne vurderingen vil kommunene måtte gjøre som førsteinstans. Gjengroing av kulturlandskapet begynner mange plasser å bli et problem, og påvirker i stor grad det kulturbaserte naturmangfoldet. Bærmarka og ferdselstier gror igjen, og en rekke arter blir fortrengt. En del av dette landskapet kan ha viktige naturelementer i seg som har behov for skjøtsel for å opprettholdes. Det bør sikres mer ressurser til å drive skjøtsel i disse områdene for at mangfoldet skal sikres. En trend i tiden er at mer og mer av slikt arbeid delegeres nedover i systemene uten at det følger med noen ekstra midler. Det er en kjent sak hva som blir prioritert når valget står mellom en skole eller kartlegging av naturtyper. Lovforslaget vil berøre primærnæringene i mer eller mindre grad. Primærnæringene har ikke vært representert i utvalget som har jobbet med lovforslaget. Dette er noe betenkelig, da de i stor grad vil være berørt av lovforslaget. Kommunene har til nå fått et lite tilskudd fra staten for kartlegging av biologisk mangfold og viltkartlegging. Ut fra beløpets beskjedene størrelse har man allikevel fått kartlagt en del. Tilskuddene har ikke variert med den enkeltes kommunes størrelse, noe som tilsier at store kommuner i areal kommer dårlig ut med denne praktiseringen. Lovutkastet tilsier at mer nykartlegging må til, det må også sikres at kommunene har fagfolk innen temaet og som for tid til å jobbe med dette. Dette arbeidet er ofte av både nasjonal og internasjonal betydning noe staten selv har presisert. Da burde det være en selvfølge at den samme staten bevilger mer penger til både kartlegging, skjøtsel og forvaltning av naturmangfoldet. Det er ingen tvil at lovutkastet har sin berettigelse, og vil kunne være et godt styringsverktøy for naturmangfoldet. Det må jobbes mer med forvaltningsnivå og hvem som skal forvalte hva! Staten må også jobbe mer aktivt for at de økonomiske virkemidlene kommer på plass, slik at dette vil være mulig å gjennomføre. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Formannskapet støtter administrasjonens vurdering til lovforslag om naturmangfoldloven. Vurderinger: Administrasjonen har kommentert forslaget på generelt grunnlag.
6 Lovutkastet favner bredt, og vil erstatte nåværende naturvernlov, deler av viltloven og lakse- og innlandsfiskeloven. Loven vil stille sterkere krav til utredning av biologisk mangfold og andre naturverdier i forbindelse med inngrepsaker i naturen. Forvaltningsnivå for loven er noe uklar, men kommune må nok påregne og få en del mer arbeidsoppgaver. For at intensjonen med loven skal fungere vil kommunene måte øke sin naturfaglige kompetanse og bruke mer tid på dette. Det er positivt at utredningen tar høyde for at grunneiere som blir berørt av områdevern skal få full erstatning. Utvalgte naturtyper er en ny kategori som har til hensikt å sikre spesielle naturtyper eller områder som er viktig for det biologiske mangfold. Ved inngrep i disse områdene må det taes en vurdering om tiltaket er av en slik karakter at naturtypen forringes vesentlig. Denne vurderingen vil kommunene måtte gjøre som førsteinstans. Gjengroing av kulturlandskapet begynner mange plasser å bli et problem, og påvirker i stor grad det kulturbaserte naturmangfoldet. Bærmarka og ferdselstier gror igjen, og en rekke arter blir fortrengt. En del av dette landskapet kan ha viktige naturelementer i seg som har behov for skjøtsel for å opprettholdes. Det bør sikres mer ressurser til å drive skjøtsel i disse områdene for at mangfoldet skal sikres. En trend i tiden er at mer og mer av slikt arbeid delegeres nedover i systemene uten at det følger med noen ekstra midler. Det er en kjent sak hva som blir prioritert når valget står mellom en skole eller kartlegging av naturtyper. Lovforslaget vil berøre primærnæringene i mer eller mindre grad. Primærnæringene har ikke vært representert i utvalget som har jobbet med lovforslaget. Dette er noe betenkelig, da de i stor grad vil være berørt av lovforslaget. Kommunene har til nå fått et lite tilskudd fra staten for kartlegging av biologisk mangfold og viltkartlegging. Ut fra beløpets beskjedene størrelse har man allikevel fått kartlagt en del. Tilskuddene har ikke variert med den enkeltes kommunes størrelse, noe som tilsier at store kommuner i areal kommer dårlig ut med denne praktiseringen. Lovutkastet tilsier at mer nykartlegging må til, det må også sikres at kommunene har fagfolk innen temaet og som for tid til å jobbe med dette. Dette arbeidet er ofte av både nasjonal og internasjonal betydning noe staten selv har presisert. Da burde det være en selvfølge at den samme staten bevilger mer penger til både kartlegging, skjøtsel og forvaltning av naturmangfoldet. Det er ingen tvil at lovutkastet har sin berettigelse, og vil kunne være et godt styringsverktøy for naturmangfoldet. Det må jobbes mer med forvaltningsnivå og hvem som skal forvalte hva! Staten må også jobbe mer aktivt for at de økonomiske virkemidlene kommer på plass, slik at dette vil være mulig å gjennomføre.
7 LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR. formannskapet 13.09.05 086/05 DATO: ARKIV NR. SAKSMAPPENR. SAKSBEHANDLER : 13.06.2005 99/12 V63 05/00789 3 Even Kristiansen OVERSKRIFT PÅ SAKEN: GNR. 99/12 - SØKNAD OM FRITAK FRA BO OG DRIVEPLIKT - SNEFRID HAUGLI M.FL. SÆRLOVSHJEMMEL : Sakens dokumenter: I U S 99/12 - SØKNAD OM FRITAK FRA BO- OG DRIVEPLIKTEN GNR. 99/12 - SØKNAD OM FRITAK FRA BO OG DRIVEPLIKT - SNEFRID HAUGLI M.FL. GNR. 99/12 - SØKNAD OM FRITAK FRA BO OG DRIVEPLIKT - SNEFRID HAUGLI M.FL. Snefrid Haugli m.fl. Snefrid Haugli Vedlegg: Vedlegg: 1 Kart Saksopplysninger: Søknad om fritak fra bo og driveplikt for eiendommen Oladalen gnr 99 bnr 12 ble fremmet for formannskapet 01.07.05. Det ble fremmet forslag fra Anette Holst om å utsettes saken, noe formannskapet vedtok. Saken fremmes for ny behandling. Sameiet Haugli fremmer søknad om fritak fra bo og driveplikt plikt på eiendommen Haugli gnr 99 bnr 12 i Lyngen. Søkerne har fremlagt langsiktig jordleieavtale med nabobruk i drift. Eiendommen ligger på Drabeng. Eiendommen består av 1 parsell, digitalt oppmålt til 140 dekar. Jordveien består av eldre eng og ifølge økonomisk kartverk utgjør dyrka og lett dyrkbar mark om lag 25 dekar. Sameiet består av 4 søsken hvor ingen er bosett i kommunen. Sameiet fikk hjemmel til eiendommen 26.10.04
8 Jordbrukssjefen hadde møte med Aud Haugli 09.06.05, ang.søknaden. Der ble det orientert om de ulike hensynene søknaden ble vurdert etter. Etter møtet ble det fremlagt langsiktig jordleieavtale. Odelsloven: 27a. Departementet kan etter søknad gi fritak frå bu- og driveplikta etter 27 anten heilt ut eller for ei viss tid. Ved avgjerd av søknad om fritak frå buplikta skal det leggjast særleg vekt på ønsket om å styrkje eller oppretthalde busetjinga i området der eigedomen ligg, på kor nær tilknyting søkjaren har til eigedomen og på søkjaren sin livssituasjon. Vidare skal det mellom anna takast omsyn til bruksstorleiken, avkastningsevna og hustilhøva på eigedomen. Ved avgjerd av søknad om fritak frå driveplikta skal det òg takast omsyn til om det i området der eigedomen ligg er bruk for jordbruksarealet som tilleggsareal. Det må òg takast omsyn til kor viktig det er å halde det aktuelle jordbruksarealet i hevd. Når det i samband med odelsløysing eller offentleg skifte blir søkt om unntak frå kravet om bu- og driveplikt, skal retten utsetje den endelege avgjerda i saka til unntaksspørsmålet er avgjort. Administrasjonens vurderinger: Kongen kan lempe på eller helt frita fra bo- og driveplikten etter annet ledd. Momenter som skal tillegges vekt når det gjelder søknad om fritak for bo- og driveplikt: Tilknytning til eiendommen Eierens livssituasjon Bruksstørrelsen Eiendommens avkastningsevne Husforholdene Styrke eller opprettholde bosettingen i området Behov for eiendommen som tilleggsjord Betydningen av å holde jordbruksarealet i hevd Søkerne er vokst opp på eiendommen. Dette gjør at søkerne har nær tilknytning til eiendommen. Dette taler for fritak for boplikten. Søkerne bor i Sverige og på Østlandet og er etablert der. Livssituasjonen kan tale for fritak. Eiendommen er liten totalt sett. Det er ca 25 dekar fulldyrket/ dyrkbar jord. Det er ikke nok avkastningsevne til å kunne leve av tradisjonelt landbruk på eiendommen. Dette vil kunne tale for fritak. Det foreligger ikke tilstandsrapport for våningshuset, taket på fjøset ble revet av i en storm 1993 og er omarbeidet til redskapshus. Bosettingen i Lyngen kommune avtar. Et fritak fra bo- og driveplikten vil kunne være negativt for bosettingen i området. Dersom husene på bygda bare skal bebos i ferier vil det kunne ha negative ringvirkninger i samfunnet og det er registrert etterspørsel etter å få kjøpe slike eiendommer. Eiendommen ligger om lag 13 km fra Lyngseidet. Eiendommens nærhet til offentlig infrastruktur og arbeidsmarked gjør at den har bosettingspotensiale. Dette taler mot fritak.
9 Det er stort behov for tilleggsjord. Det er i dag for lite jord i Lyngen. Enkelte bønder drar ut av kommunen for å få nok grovfor. Det er flere aktive brukere i området som har behov for tilleggsjord. Dette taler mot fritak. Det er viktig å holde jordbruksarealet i hevd. Dette er særlig viktig med tanke på å opprettholde kulturlandskapet i området. Dersom det blir gitt et fritak for driveplikten kan jordbruksarealet gro igjen på eiendommen. Dette vil være negativt for det biologiske mangfoldet og opplevelsesmulighetene i området. Dette taler mot fritak. I og med at Øystein Fossmo leier jordbruksarealet, og at det foreligger en skriftlig avtale anses driveplikten som oppfylt. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: I medhold av odelsloven innvilges fritak fra bo plikten i 5- år på gnr 99 bnr 12 i Lyngen. Begrunnelse: Etter samlet vurdering tilrådes begrenset fritak fra bo- plikt..
10 LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR. formannskapet 13.09.05 087/05 DATO: ARKIV NR. SAKSMAPPENR. SAKSBEHANDLER : 06.09.2005 19 L &3 05/01241 1 Steinar Høgtun OVERSKRIFT PÅ SAKEN: TILRETTELEGGING AV BOLIGOMRÅDER SÆRLOVSHJEMMEL : Plan og bygningsloven Sakens dokumenter: S TILRETTELEGGING AV BOLIGOMRÅDER Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Saksfremlegget gir en oversikt over områder som er klargjort for boligbygging i kommuneplanens arealdel (jfr. arealplankart). Dette innebærer at arealdisponeringen er akseptert av fylkeskommunale - og statlige instanser. Utbygging av områdene kan imidlertid ikke iverksettes før grunneierforhold er avklart og grunnlagsinvesteringer er vurdert. Hovedinnhold på møtet: 1. Oversikt over områder som er klargjort i arealdelen 2. Oversikt over kostnader tilknyttet utbygging i de ulike områdene 3. Drøfte utbyggingsrekkefølge Administrasjonens vurderinger: Gode boligområder, sammen med næringsutvikling, er av de viktigste faktorene for at folk velger å bli boende eller flytte til Lyngen kommune. I arealplanplanarbeidet har kommunen derfor vært aktiv for å sikre gode boligområder. Foruten boligbygging på tettstedene Lyngseidet og Furuflaten, er det til sammen vist 27 boligområder (merket BB på arealplankartet). I tillegg er det lagt til rette for spredt boligbygging slik at alle områder kan ta imot naturlig befolkningstilvekst. Det er 46 slike områder i kommunen og disse er merket med LB på arealplankartet. Den spredte utbyggingen har tradisjonelt vært gjennomført uten store kommunale grunnlagsinvesteringer. Byggingen skjer ofte på slektseiendom hvor på stedet - løsninger benyttes (brønn for drikkevann og septiktank for avfall).
11 I arealplanen er det vist en oversikt over boligbygging de siste årene (jfr. Vedlegg 1, side 9). Illustrasjonen viser at store deler av kommunen vil dekke utbyggingsbehovet gjennom spredt boligbygging. I møtene med bygdeutvalgene i Nord-Lenangen, Lenangsøyra, Svensby, Furuflaten og områdene på og rundt Lyngseidet, har det imidlertid det vært klare ønsker om feltutbygging (se markeringen med fet skrift i tabellen nedenfor). Det er derfor særlig viktig å drøfte og prioritere feltutbygging, da dette innebærer utarbeiding av reguleringsplan, grunneierkontakt og avsetting av penger på investeringsbudsjettet. Nedenfor gir vi en presentasjon av boligområdene i arealdelen i tabellform (kursiv skrift innebærer krav om reguleringsplan). På møtet vil bruke elektronisk verktøy for å sammenholde tabellen og arealplankartet NORD-LENANGEN Kode Sted Ant Innsp. Vann Avløp Mill. Kommentarer B1 Lund, Nord-Lenangen 04 bu OK OK R Naust. Privat septiktank B2 Galteelva nord 04 kom OK OK R Privat septiktank B3 Galteelva sør ny 06 kom OK OK R Naust. Privat septiktank B4 Straumen øst 02 bu OK OK - Naust. Privat septiktank B5 Straumen vest 10 bu OK OK R Naust. Privat septiktank B6 Straumen vest - ny 20 bu 1,0 2,0 3,0 Naust. Vann- og avløpsanl. B7 Utvidelse Lia byggef. 06 bu OK OK 0,3 Klargjort 12 boliger Utenom byggeområder kan det bygges 18 boliger i LNF-områder (spredt boligbygging) SØR-LENANGEN OG LENANGSØYRA Kode Sted Ant Innsp. Vann Avløp Mill. Kommentarer B8 Sør-Lenangen (skole) 04 bu OK OK - Naust B9 Lenangsøyra havn 00 pr OK OK - B10 Lenangsøyra eksist. 04 kom OK OK - B11 Lenangsøyra ny 08 pr OK OK 0,3 Utenom byggeområder kan det bygges 14 boliger i LNF-områder (spredt boligbygging) JÆGERVATN OG SVENSBY Kode Sted Ant Innsp. Vann Avløp Mill. Kommentarer B12 Jægervatn v/samf. 03 bu Pr Pr R B13 Jægervatn Sævenes 01 kom Pr Pr R Naust. B14 Svensby Tur nord 02 bu Pr Pr R B15 Svensby Tursenteret S 05 bu Pr Pr R B16 Svensby Bræck ny 10 bu 1,5 1,0 2,5 Vann- og avløpsanlegg B17 Storsteinnes Haugen 05 bu Pr Pr R B18 Storsteinnes Svingen 02 bu Pr Pr R B19 Storsteinnes v/butikk 04 bu Pr Pr R Utenom byggeområder kan det bygges 12 boliger i LNF-områder (spredt boligbygging) KJOSEN Ingen byggefelter. Det kan bygges 6 boliger i LNF-områdene LB24-26 (spredt utbygging)
12 LYNGSEIDET, ROTTENVIK OG KARNES Kode Sted Ant Innsp. Vann Avløp Mill. Kommentarer BT1 Lyngseidet Solbakk. N 15 kom OK Pumpes. 0,5 Nedre del. Naust mulig BT1 Lyngseidet Stigen No 10 kom OK Avl.anl. 6,0 Rottenvik. Mindre utb (0,1) BT1 Lyngseidet Eideb 10 kom OK OK 1,0 Ved verksted B20 Rottenvik Snertebakk. 05 bu OK Avl.anl. 6,0 Rottenvik. Mindre utb (0,1) B21 Rottenvik strand ny 15 kom 0,5 Avl.anl. 6,0 Naust. B22 Karnesodden 20 kom 0,8 Avl.anl. 1,0 Naust. B23 Karnes v/larsen 15 bu 0,1 Avl.anl. 0,5 Naust. B24 Karnes v gml. naust. 15 kom 0,5 Avl.anl. 0,5 Naust. Utenom byggeområder kan det bygges 8 boliger i LNF-områder (spredt boligbygging) SELJEVIK/KOPPANGEN Ingen byggefelter. Det kan bygges 6 boliger i LNF-områdene LB27-33 (spredt utbygging) OKSVIK Kode Sted Ant Innsp. Vann Avløp Mill. Kommentarer B25 Oksvik Naustneset 05 bu OK OK 0,5 Naust B26 Oksvik v/liebeck 02 bu OK OK R B27 Ørnesbakken utv. 05 bu OK OK R Utenom byggeområder kan det bygges 16 boliger i LNF-områder (spredt boligbygging) FURUFLATEN Kode Sted Ant Innsp. Vann Avløp Mill. Kommentarer BT2 Furuflaten v/skolen 10 bu OK OK R BT2 Furuflaten Hamnvikv. 05 bu OK OK R Utenom byggeområder kan det bygges 2 boliger i LNF-områder (spredt boligbygging) Administrasjonssjefen innstiller ikke selve prioriteringen av boligområdene, da dette vil bli et resultat av den politiske drøftingen på møtet. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Administrasjonssjefen tilrår at følgende boligområder prioriteres: (drøftes på møtet) Administrasjonen tar kontakt med aktuelle grunneierne med tanke utnyttelse av områdene som vist i arealdelen. Administrasjonen beregner kostnadene og sørger for at disse nedfelles årets budsjettarbeid.