JU-404 1 Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Kandidat 9603 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-404 / JU-405, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert JU-404 / JU-405, del 1 Dokument Ikke vurdert Levert 2 JU-404 / JU-405, del 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-404 / JU-405, del 2 Dokument Ikke vurdert Levert 3 JU-404 / JU-405, del 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-404 1 Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Emnekode JU-404 Vurderingsform JU-404 Starttidspunkt: 19.12.2016 10:00 Sluttidspunkt: 19.12.2016 15:00 Sensurfrist 201701120000 PDF opprettet 06.09.2017 09:30 Opprettet av Emma Hansen Antall sider 13 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1
1 OPPGAVE JU-404 / JU-405, forside Emnekode: JU-404 / JU-405 Emnenavn: Kontraktsrett (JU-404: inkludert offentligrettslige avtaler) Dato: 19. desember Varighet: JU-404 5 timer / JU-405 4 timer Tillatte hjelpemidler: Lovsamlinger og utskrifter fra Lovdata Merknader: JU-404: 5 spørsmål JU-405: 4 spørsmål ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei JU-404 / JU-405, del 1 Peder Ås driver bilverkstedet Biloppretting AS i Lillevik. Ås er også en ivrig veteranbilentusiast som hadde hatt mange veteranbiler opp gjennom årene. Vanligvis kjøpte han ubrukelige biler i prisklassen 10-15000 som han satte i stand slik at de nærmest ble som nye. Dette arbeidet ble JU-404 1 Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Page 2 av 13
utført på verkstedet. Etter å ha brukt bilene en kort stund videresolgte han dem fordi han ikke hadde garasjeplass til dem. Mye av arbeidet gjorde han på kvelder og i helgene, men også når det var lite å gjøre i verkstedet arbeidet han med veteranbilene i arbeidstiden. Nylig hadde Ås restaurert og solgt en WV boble fra 1958 for kr. 100 000. Fortjenesten ble 80 000. Nå var han på jakt etter et nytt prosjekt. Denne gangen var det en Volvo Amazon som han hadde fått i kikkerten. Den hadde tilhørt disponent Holm som nylig hadde avgått med døden. Holm hadde også vært interessert i biler og han hadde tre Amazoner stående på låven. Disse bilene var nå annonsert til salgs av datteren Marte Holm. Marte var ukyndig med data så hun hadde ikke lagt ut bilder av bilene på Finn. Det var heller ikke oppgitt pris på bilene men det stod i alle tre annonsene «bud ønskes». Ås tok kontakt med Marte og sa han var interessert i å kjøpe en Amazon. Det ble avtalt møte på låven 1.desember for å synfare bilene. Straks Ås ankom låven så han det stod en DeLux og to standard Amazoner der. Han fattet stor interesse for DeLux en og tilbød Marte straks 15000 kr for den. Ås kjente godt til at en DeLux var normalt priset dobbelt så høyt som en standard Amazon. Til dette sa Marte «ja, det hørtes ikke så verst ut». Ås repliserte at «da ordner jeg med kontantene og transport». Deretter gikk de hver til sitt. Dagen etter gikk Ås i banken og tok ut pengene og ringte til Marte for å avklare tidspunkt for å hente bilen. Nå hadde imidlertid Marte vært i kontakt med sin fetter Anton Holm som hadde fortalt henne at hennes fars Amazon DeLux utgave var svært sjelden og meget etterspurt i veteranbilmiljøet. Vanligvis ble slike modeller solgt for det dobbelte av en standard Amazon sa han til henne. [Dere kan legge til grunn at en standard Amazon av tilsvarende årgang og stand koster om lag 15 000.] Dette fortalte hun til Ås som bare repliserte med at «vi har jo en avtale» og «jeg har alt ordnet med pengene og transport». Marte på sin side mente de fremdeles var på forhandlingsstadiet. De hadde jo ikke skrevet kontrakt eller salgsmelding enda. JU-404 1 Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Page 3 av 13
2 OPPGAVE JU-404 / JU-405, del 1 Spørsmål 1: Foreligger det en avtale om salg av bilen? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Spørsmålets problemstilling er om det ut i fra den muntlige korrespondansen mellom Peder Ås og Marte Holm foreligger en rettslig forpliktende avtale eller ikke. Dersom en legger Avtaleloven av 31. mai 1918, nr 4 til grunn, kan en si at det av 3, 2.ledd fremkommer at dersom et tilbud er gjort muntlig og aksepfristen ikke er nevnt, må tilbudet straks aksepteres. Ser man imidlertid til lovens 1 hvor det fremkommer at loven kun trer i kraft dersom ikke annet følger av rettshandelen eller av handelsbruk eller av annen sedvane, kan en si at dette viser til at avtl. ikke er preseptorisk, men heller deklaratorisk, altså fravikelig. En kan med andre ord ikke legge denne til grunn når en skal vurdere om en avtale er blitt ingått eller ikke, da dette ikke er hjemlet i norsk lov. For å løse den aktuelle tvisten må man derfor som rettslig grunnlag legge til grunn det som følger av ulovfestet rett, juridisk teori og rettspraksis. For å vurdere om korrespondansen mellom Peder Ås og Marte Holm må regnes som forberedende og uforpliktende, eller rettslig forpliktende må jeg ta for meg og drøfte en rekker disposisjonskriterier. Det naturlige da vil være at jeg først og fremst ser på styrkeforholdet mellom partene i saken, altså partenes stilling. Det fremkommer av oppgaveteksten at Peder driver et bilverksted, at han er en veteranbilentusiast, i tillegg til at han tidligere har satt i stand ubrukelige biler, for så å videreselge dem med en fortjeneste. Videre vises det i oppgaveteksten til at Marte var ukyndig med data, noe som førte til at hun ikke fikk lagt ut bilder av bilene på Finn. Det var heller ikke oppgitt noen pris på bilene da hun hadde nøyet seg med å skrive "bud ønskes". Ut i fra oppgaveteksten og dens ordlyd kan det tenkes at styrkeforholdet mellom partene er noe skjevt. En må kunne anta at Ås har en inngående kunnskap om veteranbiler og deres verdi da han i tillegg til å drive eget bilverksted tidligere har restaurert og videresolgt slike biler. Marte fremstår derimot som om hun har liten eller ingen kjennskap til veteranbiler og deres verdi, dette kan underbygges med at det i oppgaveteksten JU-404 1 Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Page 4 av 13
kommer frem at Peder tilbød 15 000.- for en bil han visste at normalt ville vært priset dobbelt så høyt, hvorpå Marte responderte "ja, det hørtes ikke så værst ut". Når det kommer til partenes utsagn så tilbyr Peder seg å betale Marte 15 000.- for bilen. Til dette svarer Marte "ja det hørtes ikke så værst ut", dette kan tolkes som et noe passivt svar da Marte hverken motsetter seg tilbudet, eller stiller spørsmål ved det, dette kan, med henvisning til toleranseprinsippet kan dette oppfattes som aksept og dermed gi Peder en forventing om at hun har godtatt tilbudet. Det kan her likevel argumenteres for at Martes utsagn ut i fra språk og ordlyd ikke kan tolkes som bestemt, da hun sier at "det ikke hørtes så værst ut", hun uttrykker på ingen måte at dette er greit og at hun er ombord. Peder repliserer så med at "da ordner jeg med kontantene og transport" Dette tyder imidlertid på at han tolker Martes utsagn som aksept. Når Marte senere uttrykker at en Amazon delux selges for det dobbelte av 15 000.- repliserer Ås med at de hadde en avtale og at han allerede hadde ordnet med pengene og transport. Marte på sin side mener at de fremdeles er på forhandlingsstadiet. ut i fra oppgavetekstens ordlyd kan det virke som om Peder har hatt det travelt med å få handelen unnagjort da han vet at han er i ferd med å gjøre et kupp. Ut i fra en helhetsvurdering vil jeg legge vekt på det skjeve styrkeforholdet det må kunne sies å være mellom Peder og Marte, dette legger jeg vekt på da dette gjelder ivaretakelse av den svakere parts interesse. videre vil jeg legge vekt på at Peder ut i fra Martes utsagn og ordlyden av disse ikke har noen berettiget grunn til å tro at det foreligger en avtale da disse utsagnene ikke på noen måtte kan fremstå som bestemte, men heller forhandlingsinnledende. Prinsippet om formfrihet gjør seg her gjeldende da det er snakk om en muntlig avtale, det skal dog sies at terskelen for å gjøre en avtale gjeldende er høyere når det er snakk om muntlige avtaler, dette følger av rettspraksis. Dette taler i Martes favør. I tillegg til dette er det noen vesentlige momenter ved avtalen som mangler, det sies for eksempel ingenting om når kjøpet skal skje, det er heller ingen tydelig avslutning av avtaleinngåelsen, for eksempel et fast håndtrykk, noe som kan være normalt ved slike muntlige avtaler. Av andre omstendigheter som kan gjøre seg gjeldende så er det jo at Marte selger bilene til sin nylig avdøde far, som på sin side var bilinteressert. Dermed kan det tenkes at det har en større personlig betydning for Marte at bilene blir solgt til riktig pris. Det må også legges vekt på at Peder tilbød 15 000.- for bilen, vel vitende om at den var verdt det dobbelte. Den foreliggende prisforskjellen og avtalens omfang kan her sees på som urimelig. Konklusjon: med hensyn til partenes stilling, partenes utsagn, avtalens innhold, avtaleformen,peders uredelighet og andre omstendigheter foreligger det ikke noen avtale om salg av bilen da dette vil være urimelig. JU-404 1 Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Page 5 av 13
JU-404 / JU-405, del 2 Forutsett det foreligger en avtale: Etter at Marte hadde tatt imot pengene og begge hadde skrevet under salgsmeldingen sa Ås at han var begeistret for å ha fått tak i en Amazon DeLux. Denne ville han gjøre til en virkelig praktbil. At Marte ikke hadde vognkortet for hånden spilte ingen ting. Dette kunne han hente neste uke da Marte var tilbake i Lillevik. Ås startet straks med arbeidet på bilen. Mange deler til motor og karosseri ble bestilt og han startet med å slipe ned bilen for å fjerne rust og gjøre den i stand til å bli lakkert på nytt. Han la ned ca 20 timer i dette arbeidet. Da Marte kom tilbake til Lillevik uken etter gikk hun i gang med å lete etter vognkortet. Etter å ha lett alle tenkelige steder sendte hun en melding til Ås om at hun ikke kunne finne vognkortet. Ås repliserte at det ikke gjorde noe og at han nå ville ta direkte kontakt med Statens Vegvesen Stasjon Lillevik. Når Ås et par dager senere tok kontakt med Vegvesenet så kunne de ikke hjelpe ham med noe fordi han ikke hadde vognkortet og heller ikke kunne redegjøre for tidligere registreringsnummer. Ås begynte nå å bli litt engstelig for han hadde hatt store utlegg på bilen og at det nå viser seg at det kunne bli problemer med registreringen av bilen. Hvis det ikke kunne komme skilter på den var den i realiteten ikke verdt mer enn en delebil. Da slo det Ås at han kunne forsøke å få Volvo Norge til å oppspore dataene til bilen ved å søke etter serienummeret. JU-404 1 Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Page 6 av 13
Resultatet av oppsporingen ble oppsiktsvekkende: Volvo Norge hadde funnet ut via deres arkiv og Veivesenets nettsider at den var solgt ny til kasserer Franz Hanssen i Bergen i 1977. Det oppsiktsvekkende var at han fremdeles stod som eier! Franz var død for en årrekke siden men sønnen Frank var fremdeles i live. Frank kunne fortelle at bilen hadde blitt stjålet fra Torgalmenningen i Bergen høsten 1978. Deretter var bilen forsvunnet og ingen hadde hørt mer om den. Ås ble rystet når han innså at han hadde kjøpt tjuvgods som han hadde investert mye arbeid og mange penger i. Han var ikke interessert i å tape dette. Ås ringte straks til Marte og forklarte situasjonen. Hun fremholdt at hun ikke visste noe om dette og hadde ingenting mer å tilføye. En avtale er en avtale og mer er det ikke å si om det svarte hun. Ås på sin side truet Marte med rettssak om han ikke fikk pengene tilbake og hevet kjøpet. Videre fremholdt han at avtalen også måtte være ugyldig. JU-404 1 Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Page 7 av 13
3 OPPGAVE JU-404 / JU-405, del 2 Spørsmål 2: Kan Peder Ås heve kjøpet? Spørsmål 3: Kan avtalen kjennes ugyldig etter avtaleloven 33 og 36? Forklar kort likheter og forskjeller mellom 33 og 36 Spørsmål 4: Forutsett ja både på spørsmål 2 og 3: Hvilken lov ville du primært valgt å løse tvisten etter hvis Peder Ås krever erstatning for alle sine utgifter og arbeidsinnsats i forbindelse med bilen når avtalen settes til side og ytelsene tilbakeleveres? Spørsmål 5 kun for studenter på JU 404: Gjør kort rede for kjøpsloven 10 herunder om regelen kan anses som utslag av et allment rettsprinsipp. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Spørsmål 2. Spørsmålets problemstilling er om Peder Ås kan heve kjøpet. I og med at Marte ikke driver salg på vegne av en næringsvirksomhet er det riktig å benytte seg av bestemmelsene om heving av kjøp som er regulert i Kjøpsloven av 13. mai 1988, nr. 27. Først av alt vil jeg legge til grunn prinsippet om at avtaler skal holdes jf. NL 5-1-1. Dette er et prinsipp man har for å sørge for forutberegnelighet i omsetningslivet. Det fremkommer av kjl. 39 punkt 1. at kjøperen bare kan heve kjøpet dersom det foreligger en mangel som medfører et vesentlig kontraktsbrudd. For å gjøre en avveining om hvorvidt Peder kan heve kjøpet må vi altså først vurdere om det faktisk foreligger en mangel. Med henvisnins til oppgaveteksten og det JU-404 1 Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Page 8 av 13
faktum at det er salg av en veteranbil må en kunne anta at det i dette tilfellet er snakk om en ting som er "solgt som den er". Jeg viser derfor til 19 i kjl. Her fremkommer det av punkt 1. bokstav (a)-(c) at selv om tingen er solgt "som den er" vil det foreligge mangel når tingen (a) ikke svarer til opplysninger selgeren har gitt om tingen, dens bruk eller egenskaper, som kan antas å ha innvirket på kjøpet. (b) selgeren har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved tingen, eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få. (c) Tingen er i dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med etter kjøpssummens størrelse og forholdene ellers. Selv om det kan tenkes at det ikke hadde funnet sted noen handel dersom Peder hadde kjent til opplysningen om at bilen var stjålet, så fremkommer det av oppgaveteksten at Marte ikke oppgir noen opplysninger vedrørende bilene hun selger, dermed kan man ikke si at bilen ikke svarer til opplysningene som selger har gitt, da hun ikke har gitt noen. Dermed trer ikke 19 bokstav (a) i kraft. Bokstav (b) trer heller ikke i kraft da jeg tolker det slik at Marte skulle ha fremholdt opplysningen om at bilen var tyvegods dersom dette var noe hun kjente til. En kan imidlertid ikke med rimelighet, ut i fra oppgavetekstens innhold og ordlyd fremholde at Marte hadde forutsetning, eller grunn til å kjenne til disse forholdene ved bilen. hadde hun derimot kjent til dette forholdet og unlatt å opplyse Peder om dette ville det absolutt ha foreligget en mangel, da dette er et forhold som ville hatt innvirkning på kjøpet. Når det kommer til bokstav (c) så tolker jeg det slik at den bare tar for seg bilens forfatning, i så måte har ikke Peder noen grunn til å forvente at bilen er i noen bedre stand enn hva den er, da han presset igjennom et kjøp og fikk bilen til det som var en tilsynelatende god pris (før han fant ut at den var stjålet). Oppgaveteksten og dens ordlyd underbygger det inntrykket av at Marte ikke kan mye, eller noe om biler jf. tidligere drøfting om dette. Det kommer også frem at hun ikke har fremlagt noen form for opplysninger angående bilene hun selger. Peder derimot fremstår som en ressurssterk person når det kommer til faglig kunnskap om biler, så vel som veteranbiler, da han både har restaurert og videresolgt slike. Konklusjon: I og med at jeg kommer frem til at det ikke foreligger en mangel ved bilen, i tillegg til at vi ikke kjenner til den foreliggende avtalens innhold, annet enn at den er gjort i muntlig form, så vil heller ikke 39 punkt 1. om heving tre i kraft, da det ikke foreligger en mangel som medfører vesentlig kontraktsbrudd. Det skal dog nevnes, at 39 punkt 2. andre punktum viser til at kjøpet kan heves dersom selgeren har opptrådt govt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro. I dette tilfellet er det imidlertid ingen berettiget grunn til å forvente at Marte burde eller skulle ha kjent til at bilen var stjålet, ei heller at hun har handlet uredelig. Spørsmål 3. JU-404 1 Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Page 9 av 13
Spørsmålets problemstilling er om avtalen kan kjennes ugyldig etter avtaleloven 33 og 36. For å diskutere om avtalen kan kjennes ugyldig etter Avtaleloven av 31. mai 1918, nr. 4, 33 og 36 er det heniktsmessig å først redegjøre for de to paragrafene før jeg knytter dem opp mot sakens faktum. Det fremkommer av 33 at selv om en viljeserklæring ellers måtte ansees som gyldig, så binder den ikke den, som har avgit den, dersom det på grunn av omstendigheter som forelå, da den andre parten fikk kunnskap om erklæringen, og som det må antas, at han kjente til, ville stride mot redelighet eller god tro, om han gjorde erklæringen gjeldende. Etter denne paragrafen så ville Peders viljeserklæring, altså samtykke til den foreliggende avtalen, blitt kjent ugyldig dersom man kunne vise til at man med rimelighet kunne anta at Marte burde, eller hadde kjennskap til at bilen var stjålet på det tidspunktet da avtalen ble inngått, altså på det tidspunktet Marte gjorde Peders viljeserklæring gjeldende. Dersom dette var tilfelle ville denne avtalen stride mot redelighet eller god tro, noe som veier tungt innen rettspraksis. Som nevnt tidligere kommer det som sagt frem at Marte ut i fra Oppgaveteksten og dens ordlyd ikke med rimelighet kunne antas å ha hatt kjennskap til at bilen var stjålet. Avtalen kan derfor ikke kjennes ugyldig etter avtl. 33. Avtl. 36 1. ledd viser til at en avtale helt eller delvis kan settes til side eller endres dersom det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. videre fremgår det av paragrafens 2. ledd at det ved en slik avgjørelse ikke bare skal tas hensyn til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig. Etter 36 1. ledd vil konklusjonen være den samme som i 33, avtalen kan opprettholdes da Marte ikke har utvist dårlig forretsningsskikk, i og med at hun ikke hadde noen kjennskap til de senere inntrådte omstendighetene da avtalen ble inngått. Når det gjelder avtalens rimelighet, så kan det på en side argumenteres for at det er urimelig at avtalen skal være gjeldende når dette innebærer at Peder lider et økonomisk tap, samt 20 timers arbeid for ingenting da det viser seg at bilen er stjålet. På den andre siden kan det legges vekt på at Peder opptrådte uredelig da han vel vitende om at bilen (før det ble kjent at den var stjålet) var verdt 30 000.- tilbød 15 000.- for den, i tillegg til det faktum at det var han selv som presset gjennom kjøpet. kan det ikke også tenkes at han burde sjekket opp i bilens opphav før han satte igang med sliping, og bestilte deler, han kjente jo til prosessen med å kjøpe veteranbiler og restaurere dem. Om man legger til grunn avtaletidspunktet omstendigheter (visste ikke om at bilen var stjålet), så vil det ikke nødvendigvis være urimelig å opprettholde avtalen. Ser man imidlertid til Paragrafens 2. ledd ser man at det skal legges vekt på senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig. Ut i fra denne paragrafen kan det argumenteres for at Peder på tross av at Marte ikke avga noen løfter i forhold til vognkortet eller bilens opplysninger, kan ha rett til å kreve avtalen for å være JU-404 1 Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Page 10 av 13
ugyldig. Ser man på de forholdene og omstendighetene som nå ligger til grunn så har det seg slik at Peder har investert 20 timers arbeid i å restaurere bilen, noen av disse timene er muligens i arbeidstiden, da det kommer frem av oppgaveteksten at noe av dette arbeidet ble lagt til arbeidstiden, dermed kan det også tenkes at han kan ha lidd noe tap som følge av dette (merk: han gjorde arbeid i arb.tiden da det var lite å gjøre på verkstedet), i tillegg til å ha bestilit deler for en ukjent sum. Med de senere inntrådte forholdene og omstendighetene tatt i betrakting kan det altså virke urimelig gjøre avtalen gjeldende. Likhetene mellom 33 og 36 er at begge viser til at en avtale kan settes til side dersom det strider med god forretningsskikk, altså om det er uredelighet og utnyttelse av god tro i bildet. Den mest fremtredende forskjellen på de to paragrafene er imidlertid at 33 kun tar for seg forhold og omstendigheter som forelå på avtaletidspunktet, mens 36 derimot også tar for seg forhold og omstendigheter som kan ha inntrådt etter avtaletidspunktet. Konklusjon: avtalen kan ikke kjennes ugyldig etter 33, mens den imidlertid kan kjennes ugyldig etter 36, som en følge av de senere inntrådte forhold og omstendigheter. Spørsmål 4. problemstillingen er hvilken lov man primært bør velge for å løse tvisten dersom Peder Ås krever erstatning for alle sine utgifter og arbeidsinnsats i forbindelse med bilen når avtalen settes til side og ytelsene tilbakeleveres. Jeg ville Primært valgt å løse tvisten med Avtaleloven som det rettslige grunnlaget ettersom avtalen da ville blitt kjent ugyldig. innenfor kontraktsretten har man et utmålingsprinsipp som kan refereres til som negativ kontraktsinteresse, dette innebærer at den parten som har blitt skadet eller lidd økonomiske tap (Peder), blir stilt økonomisk som om avtalen aldri fant sted, noe som innebærer at Peder da ville kunne kreve erstatning for alle sine utgifter og arbeidsinnsats i forbindelse med bilen. Marte får i et slikt scenario noe som kalles et Culpa ansvar, som igjen innebærer at hun står ansvarlig til å erstatte alt av utgifter i forbindelse med mislighold av en ugyldig avtale. Årsakssammenhengen skyldes da Marte som får ansvarsgrunnlaget og må erstatte det økonomiske tapet Peder har lidd som følge av avtalen. Dersom man derimot velger å løse tvisten med Kjøpsloven som det rettslige grunnlaget vil mislighold ved avtalen føre til at den heves, noe som betyr at den fant sted. her har kontraktsretten et utmålingsprinsipp som kan refereres til som den positive kontraktsinteressen, dette innebærer at parten som har blitt skadet eller lidd økonomiske tap (Peder) vil bli stilt økonomisk som om avtalen fant sted, noe som innebærer at han får hevet kjøpet, men ikke nødvendigvis erstattet det økonomiske tapet i forbindelse med kjøpet (bestilling av deler, arbeid osv.). Jeg vil ikke gjøre en egen drøftelse på om han ville fått erstatning i et tilfelle som dette, da det ikke er det oppgaven spør om. Spørsmål 5. JU-404 1 Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Page 11 av 13
Kjøpslovens 10 handler om selgerens tilbakeholdsrett. I paragrafens punkt 1. fremgår det at dersom selgeren ikke har gitt kreditt eller henstand med betalingen, plikter han ikke ved å overgi tingen, overlevere dokument eller på annen måte å overføre rådigheten over tingen uten at kjøpssummen betales samtidig. Videre fremkommer det av paragrafens punkt 2. at dersom selgeren skal sende tingen til et annet sted, kan han likevel ikke la være å sende den, men at han kan hindre at kjøperen får rådigheten før kjøpsummen betales. Dette er en paragraf som er til for å ivareta og sikre selgerens interesser ved transaksjoner, denne regel kan videre anses som et utslag av det almenne rettsprinsippet, lojalitetsprinsippet. Dette er et prinsipp om at man skal være lojal i et kjøpsforhold, da det er knyttet stor tillit til et slikt forhold. Det forventes en lojalitet mellom kjøper og selger, dette er slik at et kjøpsforhold skal være trygt og forutsigbart. JU-404 1 Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Page 12 av 13
JU-404 1 Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Page 13 av 13