Bakgrunnsmateriale til Runddans av Arthur Schnitzler Trøndelag Teater, Gamle Scene Premiere 14. februar 2014 Runddans på kanten* Av Thoralf Berg Østerrikeren Arthur Schnitzler ble født i Wien i 1862 og døde der i 1931. Han studerte medisin og begynte som lege i 1885. Yrket kombinerte han med forfattervirksomhet. Fra midten av 1890-tallet lot han skalpellen ligge for på fulltid å bruke sin skarpe penn til fortellinger og skuespill. Nå handlet det ikke om å diagnostisere klienter, men å dissekere og analysere menneskekarakterer han skapte. For en forfatter som virket i Wiens litterære kretser samtidig med Sigmund Freud, var spranget ikke stort. Vinteren 1896/97 arbeidet han med Reigen (Runddans). Han var fullstendig klar over at teksten ikke var egnet til å trykke. Den ble liggende, men tre år seinere laget han et privattrykk i 200 eksemplarer til venner og bekjente. Økonomiske problemer gjorde at han i 1903 utga Runddans. Den ble en umiddelbar salgssuksess, men forbudt i Tyskland allerede i mars 1904. Det sporet kanskje mange til å kjøpe boken, lese den i smug, og hviske lavmælt og bestyrtet om den. Schnitzler våget ingen oppførelse han fryktet misforståelser og skandale. En uroppførelse i en ungarsk oversettelse i 1912 vakte ingen oppsikt. Etter første verdenskrig ble forbudet opphevet. Schnitzler hadde fortsatt store betenkeligheter med en fremføring. Ikke av kunstneriske hensyn, men fordi han antok mange ville oppsøke teatret på grunn av det pikante innholdet. Betenkelighetene til tross: Runddans fikk premiere på Kleines Schauspielhaus i Berlin 23. desember 1920. Deretter ble stykket spilt på flere teatre. Stadig vekk kom sterke reaksjoner og protester med av og til et antisemittistisk innhold. Schnitzler tilhørte nemlig en assimilert jødisk familie innen Wiens borgerskap.
Hvorfor så sterke reaksjoner på Runddans? Stykket består av ti dialoger eller sceniske stemningsbilder/livshistorier med en indre tematisk tråd. I hver dialog eller episode møtes mennesketyper som kontrasterer hverandre: soldaten, tjenestejenta, den unge herren, den unge konen, ektemannen, den søte jenta, dikteren, skuespillerinnen, greven og den prostituerte. Ytre sett skapes sammenheng ved at en av de to i en dialog, fortsetter i den neste hvor vedkommende møter en ny person. I den tiende dialogen møter den nye fra den niende dialogen, personen som ikke gikk videre fra den første dialogen. Strukturen danner dermed en sluttet sirkel. Livets ulike danser eller opptredener arter seg som en runddans. Derav tittelen. Tematikken Schnitzler tok opp, sjokkerte; nemlig erotikk og seksualitet. Schnitzler omtalte dette i verken ord og uttrykk, eller viste handlinger på scenen; i så måte underkommuniserte han og lot alt ligge mellom linjene og i pausene. Men skuespillernes kroppsspråk, gestikulasjoner og mimikk gjorde nok at tilskuere ble trigget til og fremkalte tilstrekkelig av erotiske og seksualiserte bilder og forestillinger i sin fantasiverden. Dette ble alt for sterk kost for mange. I Runddans beveget Schnitzler seg på kanten, ja langt over grensen mente mange, når han fokuserte på dobbeltmoralen i samfunnet, seksualitet i forbindelse med ekteskapet og praktisering av kjærlighet og lyst. Stykket problematiserte egentlig borgerskapets idealer innen erotikk og seksualitet. Mange mente dette ikke hørte hjemme i den offentlige diskursen. Etter premieren i Berlin ble teatrets to direktører, regissøren og skuespillerne stilt for retten. Et vitn hevdet at unge og eldre, kvinner og menn mente skuespillerne ikke maktet å mildne smusset og det skitne i stykket, eller skjule det umoralske innholdet. Relasjonen mellom kvinner og menn ble fremstilt på en rå måte uten idealer og moralske momenter, og dessuten vist på en dyrisk måte. Til tross for denne grausame Salbe : Saken endte med full frifinnelse! Selvsagt skrev norsk aviser om denne teaterskandalen. Teatermannen Hans Wiers-Jenssen så oppsetningen i oktober 1921 og rapporterte at den fremsto som kunstnerisk snever, og at der var noget skamløst over det. Teaterkritikeren Kristian Elster så den våren 1922. Han mente fremføringen artet seg både rutinemessig, ujevn og ga ubetinget intet nyt. I hele tatt syntes han det virket fladt, udspekuleret, og bare enkelte av dialogene var virkelig vittige. Ville en norsk teatersjef våge å sette opp Runddans? I januar 1923 meldte direktør Victor Bernau på den moderne revyscenen Chat Noir i
Oslo at han ville spille stykket. Vovelig lød Aftenpostens dempede kommentar. Etter kort tid kom sterkere reaksjoner. Under tittelen De smaa theatret het det at Runddans er et makverk hvis eneste absolutt eneste indhold er oplagt, raffineret liderlighet uten annet mål enn utilsløret usedelighed. Dette var bordelliteratur som ble oppført kun for å tjene penger, og var kun av interesse for de værste mandlige og kvindelige libertinere. Innlegget fremsto som et ekko fra vitneutsagnet under rettsaken i Berlin. Det ble ingen Runddans på Chat Noir. Schnitzler nedla forbud mot flere oppførelser. Som rettighetsinnehaver opphevet hans sønn Heinrich Schnitler forbudet i 1982, og stykket fikk en rennesanse med flere oppførelser. *Artikkelen er publisert først som kronikk i Adresseavisen 14. februar 2014. Runddans anno 2014 Selv om det ikke lenger vekker skandale og furore, har Arthur Schnitzler utvilsom truffet en nerve som gjør Runddans både interessant og aktuell også i moderne tid. For regissør Maren Bjørseth var det den tette forbindelsen mellom tematikk og form som gjorde at hun ikke kunne legge teksten fra seg. Felles for Arthur Schnitzler og Maren Bjørseth er ideen om at mening ikke bare kommer til uttrykk gjennom innhold, men like mye gjennom form. Begge har også en sterk interesse for mennesket og dets evige søken. Schnitzler stiftet tidlig bekjentskap med Freuds psykoanalyse; hans verker kan langt på vei leses som et litterært uttrykk for Freuds teorier. Hans lidenskap var å studere mennesker, avsløre deres hemmeligheter og blottlegge deres indre. Forfatterskapet preges av hans skarpsynte menneskeskildringer. Sigmund Freud skal ha uttrykt beundring for hans evne til intuitivt å forstå og formidle menneskets sjelsliv. Også for Maren Bjørseth er intuisjonen et viktig verktøy i arbeidet med stykket. I hennes regi forstørres menneskenes væremåter og handlinger til det ekstreme - og kanskje til det mer gjenkjennelige? Hvem de er og hvor de skal, er vanskelig å vite. Kanskje vet de det ikke selv engang. Runddans er skrevet i 1897, i en tid som kan betegnes som en brytningstid både innen kunsten og samfunnet forøvrig. Fram til midten av århundret dominerte romantikken, men
slutten av 1800-tallet beveger kunstretningene seg over i realisme, naturalisme og symbolisme. Symbolismen er på mange måter opptakten til modernismen, som for alvor får sitt gjennombrudd på teatret etter 1900. I motsetning til naturalismens streben etter den perfekte illusjon var symbolistenes mål at teatret skulle fjerne seg fra natursannheten, det å skape en virkelighet så tett opp til naturen som mulig på scenen, og snarere bruke fantasien og drømmene i dramatikken og i fremføringene. Lys, skygger, musikk, farger og symboler fikk en sentral rolle i oppsetningene. Karakterene i Runddans er til stadighet opptatt av omgivelsenes sanselige påvirkning. Det er for mørkt. Det er for lyst. Det er for kaldt eller det er for varmt. Teaterkarakterene er ikke lenger enkle, endimensjonale som tidligere, men vaklende og med mange og skiftende trekk. Med modernismen ser man en søken tilbake til det teatrale og lekende i teaterkunsten. Denne reteatraliseringen står også sentralt i Maren Bjørseths formsikre og lekne teateruttrykk. Selv sier hun om arbeidet sitt; Hvorfor prøve å gjøre teatret likt virkeligheten? Når man har teatret og dets muligheter må vi bruke disse. Alle i en teatersituasjon; på scenen, i salen og i apparatet rundt, vet at dette er ikke på ordentlig. Dette er ikke ekte. I teatret kan vi gjøre mer enn det som er mulig i virkeligheten. Hvorfor ikke utnytte dette til å si noe om virkeligheten? Teatret er mer ekte når det insisterer på sin illusjon. Vi må lage nye rom og nye virkeligheter for å kunne snakke om hva som er ekte og ikke. For meg er det det som er teater! Runddans på Trøndelag Teater Regi Maren Bjørseth er fra Stjørdal og er utdannet regissør fra Amsterdam kunsthøyskole. Der laget hun Terrorisme og Et dukkehjem som avgangsforestillinger, hvor sistnevnte vant Ton Lutz-prisen for beste regi/mest lovende regissør i 2012. Bjørseth har vært regiassistent for Ivo van Hove ved Toneelgroep Amsterdam og er tatt opp som en av to i hans program for unge regitalenter. Hun jobber både i Nederland og i Norge og har etter endt utdannelse laget Skråninga av Carl Frode Tiller Ten liefde av Ko van den Bosch ved Theater Frascati i Amsterdam. Hun har også laget Lilleskogen med avgangselevene ved skuespillerlinja ved
Amsterdam kunsthøyskole. Ved Det Norske Teatret hadde hun regi på forestillingen Fem årstider av Maria Tryti Vennerød høsten 2013. Scenografi Marjolijn Brouwer (1987) er fra Groningen i Nederland. Etter to år ved kunstskolen i Groningen utdannet hun seg til scenograf ved Amsterdam kunsthøyskole. Hun avla eksamen med en selvstendig installasjon, og hun laget også scenografien til Et dukkehjem av Henrik Ibsen og Terrorisme av brødrene Presnyakov. Maren Bjørseth hadde regi på begge stykkene. Brouwer og Bjørseth har fortsatt det fruktbare samarbeidet og Runddans er Marjolijns første arbeid i Norge. Hun jobber samtidig på andre prosjekter i Nederland. Marjolijn liker å forstørre virkeligheten og arbeidene hennes kan beskrives som abstrakte og lekne. Lysdesign Eivind Myren er fast lysdesigner på Trøndelag Teater. Av produksjoner han har jobbet på kan nevnes Les Misérables, Equus, Spring Awakening, En folkefiende, Romeo og Julie, Rock n Roll Wolf, Et dukkehjem, Gjengangere, Jubileet, Fedra og Nøtteknekkeren. Han har også designet lys for flere spel som Karolinerspelet i Tydal, Elden på Røros, Spelet om Heilag Olav på Stiklestad og Den siste viking i Statsbygd. For arbeidet med Fedra ble han nominert til Heddapris for beste lysdesign i 2013. Oversettelse Vi har engasjert Øyvind Berg til å lage en ny oversettelse av Runddans. Berg debuterte som lyriker i 1982 med diktsamlingen Retninger. Etter dette har han utgitt ca. ti diktsamlinger, hvor Forskjellig ble tildelt Brageprisen i 1995. Siden 1986 var han også tilknyttet teatergruppen Baktruppen som skuespiller og dramatiker. Han har utgitt gjendiktninger av Paul Celan, Kenneth Patchen, Ezra Pound, Per Højholt, Heiner Müller, William Shakespeare, Bertolt Brecht og mange andre. Berg har oversatt over 20 skuespill og på Trøndelag Teater
har vi allerede stiftet bekjentskap med ham gjennom oversettelsen av Besøk av gammel dame som går på Hovedscenen. Forslag til spørsmål som kan danne utgangspunkt for diskusjon: Hva mener du Schnitzler vil si med denne historien og har den relevans i dag? Hva mener du at Maren Bjørseth og ensemblet har lagt vekt på å fremheve i teksten? Nedenfor er teksten til scene 5. Den unge fruen og ektemannen. I Maren Bjørseths versjon av forestillingen dukker det opp en hund i denne scenen. Hvilken rolle spiller hunden og hva gjør den med tolkningen av scenen? Se den gjerne i sammenhengen med scenen før og scenen etter. Tekstutdrag, Runddans av Arthur Schnitzler 5. SCENE: OG Et behagelig soverom. Det er halv elleve om kvelden. Fruen ligger i senga og leser. Ektemannen, i slåbrok, kommer akkurat inn i rommet. Er du ferdig med å jobbe? uten å se opp Ja. Jeg er for trøtt. Og dessuten
Ja? Jeg følte meg plutselig så ensom ved skrivebordet. Jeg begynte å lengte etter deg. Er det sant? ser opp senga Ikke les mer nå. Du ødelegger øynene. setter seg ved siden av henne på Hva er det med deg? lukker boka Ingenting, kjære. Jeg er så forelsket i deg! Det vet du jo! Av og til er det nesten sånn at man glemmer det. Av og til er det så man må glemme det.
Hvorfor det? Fordi den hellige ektestand ellers hadde vært noe ufullkomment. Den ville hva skal jeg si miste det hellige. Åh Tro du meg det er helt sant Hvis vi i løpet av de fem årene vi har vært gift, ikke stadig hadde glemt at vi er forelsket i hverandre så hadde forelskelsen for lengst vært historie. Det der går over hodet på meg. Saken er enkel nok: Vi har allerede hatt kanskje ti eller tolv kjærlighetshistorier med hverandre? Skulle ikke det stemme? Jeg har ikke telt.
Hvis vi allerede ved vår første forelskelse hadde nytt vår lidenskap til bunns, hvis jeg fra første stund hadde gitt meg viljeløst over til deg, så hadde det gått med oss som med millioner andre elskere. Vi hadde vært ferdige med hverandre. Jaså det er det du mener? Tro du meg Emma i de første dagene etter bryllupet var jeg redd det skulle gå slik. Jeg også. Ikke sant? Det var riktig som jeg sa? Derfor er det godt at vi stadig vekk tilbringer tid sammen bare som gode venner. Jeg skjønner. Og på den måten kan vi stadig, igjen og igjen, gjennomleve nye hvetebrødsdager sammen, fordi jeg aldri ville finne på å la hvetebrødsdagene
Bli til hvetebrødsmåneder. Akkurat. Og nå nå virker det som om det går mot slutten på en vennskapsperiode? Det er nok sånn, ja. trykker seg ømt mot henne Men hvis det nå er annerledes for meg? Det er ikke annerledes for deg. Du er jo den klokeste og mest henrivende skapning på jord. Jeg er så lykkelig for at jeg fant deg. Det er riktig søtt når du innimellom prøver å forføre meg har også kommet bort til senga
For en mann som har sett seg om i verden kom her, legg hodet på skulderen min for en som har sett seg om i verden, betyr ekteskapet noe mye mer hemmelighetsfullt enn for dere unge piker av god familie. Dere kommer oss i møte med rent sinn og i alle fall til en viss grad uvitende, og derfor har dere i realiteten et mye klarere blikk for kjærlighetens vesen enn vi har. Ha! leende Det er helt sant. For vi er blitt forvirret og usikre som følge av de mangfoldige erfaringer vi nødvendigvis har måttet gjennomleve før ekteskapet. Dere hører nok mye og vet for mye og leser vel sikkert også for mye, men noe begrep om det vi menn faktisk opplever, det får dere likevel aldri. For oss blir dette som man vanligvis kaller kjærlighet gjort til noe fullstendig motbydelig, for hva er det for slags skapninger vi henvises til! Ja, hva er det for slags skapninger? kysser henne i pannen Vær lykkelig, kjære vennen, for at du aldri har fått innblikk i slike forhold. De er forøvrig stort sett ganske stakkarslige vesener så la oss ikke kaste stein på dem.
Men kjære deg denne medlidenheten jeg synes den er litt malplassert. med storslått mildhet Men den fortjener de. Dere, som vokste opp som unge piker av god familie, som under deres foreldres oppsyn i fred og ro kunne vente på at en hedersmann skulle komme og begjære ekteskap; dere vet ingenting om den elendigheten som driver disse stakkars jentene i syndens armer. Og derfor selger de seg alle sammen, ikke sant? Det vil jeg ikke påstå. Jeg mener jo heller ikke bare materiell elendighet. Men det fins også vil jeg si en moralsk elendighet; en brist i forståelsen av hva man kan tillate seg, og spesielt av hva som burde være idealet her. Men hvorfor er det synd på dem? De har det da stort sett ganske bra? Du forfekter merkelige synspunkter, kjære. Du må ikke glemme at slike typer er bestemt til, fra naturens hånd, å alltid falle dypere og dypere. Ingenting kan stoppe det fallet. smyger seg inntil ham
Det faller seg tydeligvis ganske behagelig. pinlig berørt Hvordan kan du si noe slikt, Emma. Jeg vil mene at det nettopp for dere anstendige kvinner neppe kan finnes noe mer motbydelig enn de som ikke er det. Selvfølgelig, Karl, selvfølgelig. Det var bare noe jeg sa. Bare fortsett, du, fortell mer. Det er så trivelig å høre deg prate. Fortell mer. Hva da? Noe om disse jentene. Hva mener du? Du vet, før pleide jeg alltid å du husker vel i begynnelsen, hvordan jeg alltid ba deg om å fortelle noe fra din ungdom. Hvorfor er du interessert i det, da?
Er du ikke mannen min? Og er det ikke rett og slett urettferdig at jeg ikke vet noe som helst om din fortid? Du kan da ikke mene at jeg skal være så smakløs at jeg Nei, vet du hva, Emma det ville vært helt respektløst. Og likevel har du holdt hvem vet hvor mange kvinner du har holdt i dine armer, akkurat som du holder meg nå. Ikke si «kvinner». Det fins bare én kvinne, og det er deg. Men ett spørsmål må du svare på ellers ellers blir det ikke noen nye hvetebrødsdager. Som du kan snakke ikke glem at du er mor at den lille tulla vår ligger der inne Men jeg vil ha en guttebass også. smyger seg inntil ham
Emma! Gi deg nå, ikke vær så selvfølgelig er jeg din kone men jeg skulle også gjerne være bare bittelite grann din elskerinne. Vil du det? Altså først spørsmålet mitt. Og det var? føyelig Var en av dem en gift kvinne? Hvordan det? Hva mener du? Det vet du godt. Hvorfor spør du om det? lettere urolig
Jeg vil gjerne vite om det for at slike kvinner fins det vet jeg nemlig. Men om du Du kjenner kanskje en sånn dame? alvorlig Vel, det vet jeg faktisk ikke. Er kanskje en av venninnene dine en slik en? Ja, hvordan skulle jeg med sikkerhet kunne bekrefte eller avkrefte det? Er det kanskje en av venninnene dine som har Man snakker jo om så mangt fra kvinne til kvinne er det noen som har tilstått? Nei. usikker Er det slik at du mistenker en av venninnene dine for å ha
Mistanker åh mistanker. Sånn virker det i alle fall. Nei da, Karl, jeg gjør ikke det. Når jeg tenker etter jeg tror ikke dette om noen av dem. Ikke om noen? Ikke om noen av mine venninner. Lov meg én ting, Emma. Hva da? At du aldri vil omgås en kvinne, hvis du får så mye som den minste mistanke om at hun ikke fører et plettfritt liv. Og det vil du jeg skal love deg?
Jeg vet jo at du ikke omgås slike kvinner. Men tilfeldighetene kunne likevel føre til at du Ja, det hender til og med ofte at nettopp slike kvinner, som ikke akkurat har det beste rykte, oppsøker anstendige kvinners selskap, delvis for å stille seg selv i et bedre lys, delvis ut fra en hva skal jeg si en viss hjemlengsel til dyden. Javel. Ja. Jeg tror det er mye sant i det jeg sa der. Hjemlengsel til dyden. For du må tro meg på mitt ord, når jeg sier at dette er dypt ulykkelige kvinner. Hvorfor det? Og det spør du om, Emma? Hvordan kan du spørre om noe slikt? Tenk deg selv, hva slags liv disse kvinnene lever! Fullt av simple løgner og skyhøy risiko. Ja, det er klart. Du har rett.
Ærlig talt de betaler dyrt for den smule lykke den lille Fornøyelsen. Hva mener du, fornøyelsen? Hvordan kan du finne på å kalle det en fornøyelse? Vel noe må det jo være! Ellers hadde de ikke gjort det. Det er ingenting en rus. En rus. ettertenksomt Nei, det er ikke engang en rus. Og den koster dem dyrt, det er sikkert og visst! Altså har du vært med på det ikke sant? Ja, Emma. Det er mitt aller tristeste minne.
Hvem er det? Si det? Kjenner jeg henne? Hva er det du sier? Er det lenge siden? Var det lenge før du giftet deg med meg? Ikke spør. Vær så snill, ikke spør. Men Karl! Hun er død. Er det sant? Ja det lyder nesten latterlig, men jeg har en følelse av at alle slike kvinner dør unge.
Elsket du henne dypt? Man elsker ikke løgnersker Men hvorfor En rus Altså likevel? Vi snakker ikke mer om dette, er du snill. Alt det der er for lengst forbi. Jeg har bare elsket en eneste det er deg. Man elsker kun der det fins renhet og sannhet. Karl! Åh, så trygg, så velkommen man føler seg i slike armer. Hvorfor ble jeg ikke kjent med deg allerede som barn? Da tror jeg aldri jeg hadde så mye som sett på noen annen kvinne.
Karl! Og så vakker du er! Så vakker! Åh kom Han slukker lyset. Vet du hva jeg kom til å tenke på i dag? Nei, skatten min, hva da? På på på Venezia. Vår første natt Ja og så
Hva da? Si det, da! Så høyt elsker du meg nå. Ja, så høyt. Åh Hvis du bare alltid Hva da? i hennes armer Min egen Karl! Hva er det du prøver å si? Hvis jeg alltid Ja, hva så, hvis jeg alltid?
Da ville jeg nemlig alltid vite at du elsker meg. Ja. Men dette skal du også vite nå. Man er ikke alltid den elskende mann, man må også av og til begi seg ut i det fiendtlige liv, for å kjempe og streve! Glem aldri det, kjære! Alt har sin tid i ekteskapet og dét er nettopp skjønnheten i dette. Det er ikke mange, som fremdeles etter fem år husker sitt Venezia. Nei, det er klart! Og nå god natt, kjære. God natt!