Flerkulturelt friluftsliv. Seminar Bø 4.september 2017

Like dokumenter
HELSE I ET MIGRASJONSPERSPEKTIV

Hvordan gjøre naturen til en god inkluderingsarena? Natursamling i Stavanger 17.september 2016

Utviklingstrekk i friluftsliv Hvordan kan inntekt, utdanning og minoritetsbakgrunn forklare forskjeller i deltakelse? HOGNE ØIAN

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. Innføringskurs i migrasjon og helse 27. og 28. januar Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken

Utviklingen av friluftsliv i et norsk. perspektiv. Annette Bischoff. Universitet i Sørøst-Norge

«Det handler om folk i Sandnes»

Friluftsliv og innvandrere

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. TB-prosjektet i Drammen et samarbeid mellom brukere, helseforetak, kommune og pasientorganisasjon

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke?

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Obstetric outcomes of immigrants in a low-risk maternity ward in Norway.

Er det flere på tur nå enn før? Endringer i vår bruk av fjellet, og behov for og ønsker om tilrettelegging

Innvandrernes barn integreringens lakmustest. Hanne C. Kavli, 21 november 2017

2Voksne i videregående opplæring

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv

i videregående opplæring

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

1. Et viktig statistikkfelt

Færre barn med kontantstøtte

FAKTA FAKTA-ark. Rolige fritidsaktiviteter mest utbredt. Ingen betydning - meget viktig. Ulike former for turmotivasjon.

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Statistikk for Lommedalen sokn

Frivillighetsbarometeret Frivillighet Norge

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

6. Valgdeltakelse. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede

Midt-Agder Friluftsråd. Friluftsliv med etnisk mangfold Hvorfor og hvordan helt enkelt ved Erlend Falkgjerdet

Flerkulturelt lederskap i norske helseforetak - Helsepolitisk idealisme eller målrettet forbedringsarbeid

2. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge

INNVANDRERRÅDET I HEDMARK, REVISJON AV RETNINGSLINJER OG NAVN

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

Fredskorpset Kjennskapsmåling

1. Innledning. Kristian Rose Tronstad

Framskriving av antall innvandrere

1. Innledning. Innledning. Innvandring og innvandrere 2000

Erfaringer fra KOMPASS

Utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post:

INNVANDRERBEFOLKNINGEN Innvandrerbefolkningen i Bergenkommune

BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon

Utfordringer i kvalifisering, rekruttering og integrering av innvandrere //Jon Bernt Hansen, NAV Hedmark

Om å delta i forskningen etter 22. juli

BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Trygt fram sammen Statens vegvesen

Hvordan varierer deltaking i opplæring i arbeidslivet? Er vi innovative på jobben?

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund

Myten om spreke nordmenn står for fall

5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig

Hvilke organisasjoner som driver med samarbeid mellom Norge og utviklingsland, og som IKKE driver nødhjelpsarbeid, kjenner du til eller har hørt om?

Fritids- og feriereiser høsten Befolkningsrepresentativ undersøkelse

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november Elisabeth Sæthre

Migrasjon og helse. Innføringskurs i migrasjon og helse. Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no

Levekår blant innvandrere i bakgrunn 2016

Hvordan går det egentlig med integreringen?

Lyst på livet. Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram

Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post:

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier

Innvandrere på arbeidsmarkedet

IA-arbeidet i Statens vegvesen

Evaluering Hva mener kommunene?

NAV, Side 1

Tromsø kommunes visjon

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017

1. Innledning. Det er derfor viktig å tydeliggjøre slike forskjeller i statistikken så langt det lar seg gjøre.

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

KoRus vest-bergen Reidar Dale

SLUTTRAPPORT. Prosjekttittel: Sommerleir 2014, Williams syndrom. Prosjektnr: Virksomhetsområde: Forebygging.

12. Aleneboende innvandrere

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

PRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene?

Fordeling av tilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner og frivillig virksomhet i lokalsamfunn (imdi) 2018

SPØRRESKJEMA OM FYSISK AKTIVITET 1. TRINN

Befolkningsframskrivning : Nasjonale resultater

Valgundersøkelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn 2013

Er vi skodd for fremtidens arbeidsmarked?

2. Befolkning. Kristina Kvarv Andreassen og Minja Tea Dzamarija

Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Høring - Regional planstrategi for Oppland innspill fra IMDi Indre Øst

Kapittel 11 Setninger

RAPPORT Helse og rehabilitering

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Psykiatri. Prosjektnummer: 2011/0243. Prosjektnavn: Aktiv psykiatri bedre helse. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

SLUTTRAPPORT FRA GATA TIL IDRETT

PRESSEMELDING FRA INSTITUTT FRA MEDIER OG KOMMUNIKASJON, Unik ny undersøkelse om innvandreres tillit, mediebruk og deltakelse i samfunnet

Transkript:

Flerkulturelt friluftsliv Seminar Bø 4.september 2017

Norsk Friluftsliv 950.000 medlemmer og mer enn 5000 lag og foreninger

Hvorfor flerkulturelt friluftsliv? Fokus på å øke andelen personer med innvandrerbakgrunn som utøver friluftsliv o Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv, 2013 o Friluftslivets år 2015 o Stortingsmeldingen om friluftsliv 2016 Kulturelt mangfold og inkludering i friluftsliv, 2016-17 o Rådgivende gruppe o Forum for inkludering

Innvandrere og friluftslivsaktiviteter - status Andel som har deltatt i ulike friluftslivsaktiviteter siste 12 måneder, etter fødelandsgruppe, alder 16-54 år. 2014. Prosent (Kilde: Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2014, Statistisk sentralbyrå) Bær- og sopptur Sykkeltur Fisketur Skitur Bading utendørs Fottur Spasertur 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Resten av befolkningen Født i Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS Født i EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand

Rapport fra Nasjonalkompetanseenhet for migrasjonsog minoritetshelse (NAKMI) Det er behov for mer kunnskap om innvandreres deltakelse i friluftsliv og deres behov, ønsker og prioriteringer for å kunne oppnå økt deltakelse i friluftsliv fra denne gruppen.

Hensikten med prosjektet Undersøke innvandreres oppfatning, kunnskap og holdninger til natur og utendørsaktiviteter Undersøke hva som hindrer og hva som fremmer innvandreres aktive deltakelse i utendørsaktiviteter Anbefalinger om tiltak Prosjektresultatet skal være overførbar til Norsk Friluftslivs og NAKMIs arbeid med andre minoritetsgrupper.

Målgruppe Prosjektet ble avgrenset til tre innvandrergrupper: Polakker Somaliere Pakistanere 12 fokusgruppe intervjuer (FGI): 4 FGI med 4 polske familier 4 FGI med 4 somaliske familier 4 FGI med 4 pakistanske familier

Oppfatninger, kunnskap og holdninger til utendørsaktiviteter Polske deltakere De fleste oppga at de ikke hadde tid til slike aktiviteter i Polen: «I Polen måtte jeg finne ut hvordan jeg kunne tjene penger. Jeg arbeidet og studerte samtidig» «Da jeg var i Polen tenkte jeg på hvordan jeg kunne livberge meg, ikke på utendørsaktiviteter» «Her har vi mye mer tid. Vi har fri helger og ettermiddager». Videre følte de en sterkere motivasjon og de ble oppmuntret til å delta i utendørsaktiviteter i Norge. Mange av deltakerne sa det er en bedre infrastruktur i Norge: «Det er flere muligheter her enn i Polen. De har startet med å bygge helseparker i Polen og folk er glade, men vi er fortsatt langt fra det som er her.»

Oppfatninger, kunnskap og holdninger til utendørsaktiviteter Pakistanske deltakere Foretrakk lange spaserturer, og noen nevnte ballspill som tennis, badminton og cricket. «Jeg går en tur minst en gang om dagen her i Norge». «Noen ganger går jeg også en tur om kvelden, 30 minutter». Flere innrømmet imidlertid at de ikke var like aktive som de kanskje burde

Oppfatninger, kunnskap og holdninger til utendørsaktiviteter Somaliske deltakere De som var aktive gikk enten turer eller til treningsstudio: «Ja vi liker det. Jeg går til treningsstudio to ganger i uken. Noen ganger tar jeg også en tur ute. Noen ganger møter jeg også andre kvinner i samlinger for kvinner. En gang traff vi kronprins Haakon på en fjelltur» «Jeg liker lange turer, treningsstudio og noen ganger svømming». Stor forskjell på det de gjorde i Somalia og i Norge: «Ja, det er en stor forskjell. Her sitter vi bare hjemme når jobben er slutt, og vi hjelper til i familien. Det er ikke sa mye tid her, men i Somalia er det greit a slappe av etter arbeidet, eller ga ut og møte venner og sa komme hjem».

Faktorer som hindrer aktiv deltakelse i utendørsaktiviteter Polske deltakere: De viktigste hindringene for å delta i utendørsaktiviteter for polske deltakere var mangel på tid når det gjaldt familier med små barn, og ingen gå sammen med: «Polske folk her har ikke tid eller ønske om a jogge, svømme etter lignende etter arbeidet. De er for trette fordi de arbeider for mye». I følge noen av deltakerne var en av de viktigste hindringene for a delta i utendørsaktivitet det faktum at nordmenn ikke inkluderer fremmede i sine aktiviteter: «Nordmenn er ikke særlig inkluderende; de foretrekker a tilbringe tiden sammen» «Det ville være fint om nordmenn godtok nykommere mer»

Faktorer som hindrer aktiv deltakelse i utendørsaktiviteter I følge de pakistanske informantene er de viktigste barrierene for a ta del i utendørsaktiviteter: Mangel på tid Helseproblemer Klima (dårlig vær) Mangel på motivasjon og interesse. En av deltakerne sa: «Det største hinderet er mangel på tid. Jeg bruker det meste av min tid i moskeen og til aktiviteter hjemme». En pakistansk kvinne pekte på at mangel på følge er en viktig hindring for deltakelse i utendørsaktiviteter: «Det er ikke mange kvinner som tar del i fysiske aktiviteter. Det er et problem, fordi du ikke vil være alene. Det er også vanskelig a finne tid i en travel dag».

Faktorer som hindrer aktiv deltakelse i utendørsaktiviteter Somaliske deltakere Blant de somaliske informantene var de hovedsakelig ikke aktive grunnet liten tid, at de var trette eller ikke var interesserte: «Jeg har ikke tid. Jeg går etter barna mine hele dagen og det er ikke mer tid». «Jeg kan ikke fordi jeg er trett. Jeg våkner tidlig og er trett når jeg legger meg».

Fremmer deltakelse Deltakerne ble også spurt om hva som kunne gjøre det lettere for dem a delta i utendørsaktiviteter. Polske deltakere Mange svarte at informasjon om forskjellige utendørsaktiviteter burde oversettes til polsk. I følge polske deltakere burde det organiseres flere aktiviteter for familier med små barn: «Når mennene fisker kan kvinne gjøre noe sammen, og barna kan leke».

Fremmer deltakelse Pakistanske deltakere Deltakerne nevnte flere faktorer som kunne bidra til at de deltok i utendørsaktiviteter. Noen nevnte motivasjon: «Jeg trenger a overbevise meg selv, konstant motivasjon». De opplever at de må prioritere annerledes for å finne tid til utendørsaktiviteter. Andre peker på behov for informasjon og veiledning. Mange pakistanere foretrekker aktiviteter i nærområdet. Kvinnelige informanter ønsker flere aktiviteter for kvinner. Noen informanter nevner at de trenger venner som kan delta sammen med dem.

Fremmer deltakelse Somaliske deltakere Flere av de somaliske informantene nevnte behov for mer informasjon både om organisasjonene og om nytten av aktivitetene. De hevdet at de ikke hadde tilstrekkelig informasjon eller kunnskaper innen dette feltet: «... hvis de kunne sende oss informasjon om hva de gjør, og hvordan det hjelper folk». «Jeg vet ikke hva jeg trenger. Men hvis jeg finner informasjon om organisasjonen kunne jeg fa vite det jeg trenger for a begynne». «Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg har ikke noen kunnskap om dette. Men jeg tror ikke jeg kan klatre i fjellet. Men hvis jeg finner noe som er interessant for meg sa kanskje jeg vil begynne».

Diskusjon og konklusjon Noe av resultatene var som forventet Flere av informantene påpeker at de ikke er aktive nok, eller som de føler de burde. Resultatene våre bekrefter tidligere studier som har vist at sammenlignet med nordmenn er innvandrere mindre fysisk aktive (Kumar, 2008) Mangel på tid er ikke et særegent innvandrerfenomen Større mangel på nettverk

Diskusjon og konklusjon Overraskende funn: Lang botid i Norge tyder ikke på å påvirke innvandrernes holdninger til utendørsaktiviteter eller deres kjennskap til organisasjoner som søker a fremme utendørsaktiviteter Flere av langtidsboende informanter hadde ikke kjennskap til aktiviteter og tilbud. Dette kan tyde på at dette er noe som burde introduseres for innvandrere i mye tidligere grad Lang botid uten kjennskap til helsefremmende tilbud og aktiviteter kan gjøre innvandrere mer utsatt for fremtidige helseproblemer. Noen av informantene påpekte også aktiviteter som en arena for å bli kjent med nordmenn og å lære norsk

Diskusjon og konklusjon De fleste deltakerne uttrykte interesse for aktiviteter som de forbandt med bedre helse, og de så på norske holdninger til friluftsliv som positive Derfor burde medlemsorganisasjoner som ønsker å nå ut til innvandrere fokusere på hvordan deres tiltak kan forbedre og forebygge på både fysisk og psykisk helse Resultatene viser også at det er nødvendig å tilpasse tjenester etter behov fordi variabler som familiestruktur, alder og kulturelle normer er viktige for holdninger til utendørsaktiviteter. Noen så på slike aktiviteter som utenfor deres rekkevidde og knyttet dem opp mot for eksempel fjellklatring. Det blir derfor viktig i det fremtidige arbeidet a tydeliggjøre lavterskel tilbud som finnes.

Anbefalinger Norsk Friluftsliv er i en god posisjon for a bidra til at innvandrergrupper tar del i friluftsliv i Norge. Vi anbefaler at Norsk Friluftsliv, sammen med underliggende organisasjoner: Utformer enkle, lokalt tilpassede utflukter Kontakter respektive innvandrergrupper og organisasjoner Inviterer innvandrergrupper og medlemsorganisasjoner til workshops hvor forslag til ulike aktiviteter og tilbud blir presentert. De inviterte deltar i videre utforming av forslagene Tilbyr a være guide for de grupper som ma tte ønske a bruke de opplegg som er utformet Gjennomfører utflukter i liten skala, inntil 10 deltakere Sprer informasjon om tiltakene Inviterer innvandrergrupper til a lede an i utvidelse av tiltakene

Oppsummert Behov for økt fokus på inkludering av flerkulturelle i et mer mangfoldig Norge Behov for mer informasjon og tilrettelegging, fordel å fokusere på helseeffektene av å være aktiv i friluftslivet (også ref Leverkår 2017) God arena for å bli kjent med nordmenn og lære om norsk kultur og sprråk Oppleves som en positiv del av norsk kultur Anerkjenner nytteverdien og helsegevinsten (helseaspektet må fokuseres mer på for å øke deltakelse)

www.norskfriluftsliv.no/flerkulturelt-friluftsliv/

Takk for meg! Ta gjerne kontakt: Prosjektleder/Tonje Refseth/ tonje@norskfriluftsliv.no /mob: 464 84662