DØN N A KOM M U N E VU R D E RI N G AV N YTT VAR M E AN L E G G ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no I N N H O L D 1 IN N LED NIN G 2 2 OPPBYGGIN G AV D AGE N S VARM EAN LE GG 2 3 VARM E KILD E R 3 2.1 Konklusjon på valg varmekilder 3 3 OM BYGGI N G AV EKSISTE REN D E VARM E AN LE GG 3 4 AU TOM ATI KKAN LE GG 4 5 KOSTN AD S VU RD E RIN G AV OM B YGGIN G VARM E AN LE GG 4 7 KON KLU SJON 5 OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A 073499 01 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 01 0 2 13.02.2017 1 5. 0 3. 2 0 1 7 EGU GEE G EGU http://projects.cowiportal.com/ps/a073459/documents/03 Prosjektdokumenter/Oljekjele og aggregat/ny løsning for varmeanlegg.docx
2 VURDERING AV NYTT VA RMEANLEGG 1 INN LEDNIN G Dønna omsorgssenter og sykehjem er utbygget i to trinn i henholdsvis 1972 og 1998. Første byggetrinn har direkte elektrisk oppvarming, mens andre byggetrinn har vannbåren oppvarming med en elektrokjel og en oljekjel som varmekilde r. Det er ønske at anlegget bygges om å tilpasse fornybar var me med installasjon av varmepumpeanlegg. Oljekjeler hvor det benyttes fossil olje skal utfases ila. 2020 iht. nye myndighetskrav. For å oppnå dette kreves en del ombygging av dagens anlegg som vi beskriver i notatet Hensikten med notatet er å vurdere optimalisering av varmeanlegget for å redusere energiforbruket. 2 OPPBYGGING AV DAGENS VARMEAN LEGG Dagens varmesentral ble flyttet fra hovedbyggetil nybygg (fløy C sokkel) i 1998. Fordelingssystemet og gammel tappevannsberedning for hovedbygget og avd.2 ble beholdt. Ny varmesentral er utrustet med oljekjel og elektrokjele. Kjelene har en effekt påstemplet 225 kw. Det er redusert effekt på elektrokjelen ved at sikringer er tatt. Dette på grunn av begrenset strøminntak til bygget. Antatt effekt på elektro kjelen er ca. 160-170 kw. Dette har stort sett vært tilstrekkelig for å opprettholde byggoppvarming og oppvarming tappevann. Oljekjelen har vært benyttet av og til ved lave utetemperaturen over tid. Rørsystem ut fra kjelene føres til en samlestokk med fordeling til radiatorkurser, gulvvarmekurser, oppvarming tappevann i nybygget og overføring til den gamle varmesentralen i hovedbygget. I den gamle varmesentralen fordeles varmen til kombinert ra diatorer og ventilasjon kurs for avd. 2 og fløy B, ven tilasjon for hovedbygget og oppvarming av tappevann fordelt til hovedbygg og avd.2. Varmeanlegg er dimensjonert for temperaturer på 80 / 60 o C. I dag må anlegget driftes med disse temperaturene året rundt for å ivareta tappevannsoppvarming samt at automati ken har ikke styringsmuligheter for endring av turtemperaturer. Overføring av vannbåren varme til gulvvarmefordeler plassert i fløy B har samme utgående temperatur, 80 o C. E n evt. svikt i blandeventilen i fordeler vil medføre høy overflatetemperatur på gulvet. http://projects.cowiportal.com/ps/a073459/documents/03 Prosjektdokumenter/Oljekjele og aggregat/ny løsnin g for varmeanlegg.docx
VURDERING AV NYTT VA RMEANLEGG 3 3 V ARMEKILDER Som beskrevet har dagens oljekjele fossil olje som brennstoff. Dette brennstoffet skal utfases innen 2020 iht. nye myndighetskrav. Erstatning for fossil olje er bio - olje alternativt bio gass. Det er vurdert og foretatt undersøkelser a v utbredelse av bioolje. Pr. i dag er Oslo det nærmeste bunkerlager for denne type olje. Dette medfører store tra nsportkostnader og med en liter pris på ca. kr 10, - blir det en svært høy energipris. (ca. 8 kwh pr. liter olje). Har også undersøkt muligheten for konvertering av dagens kjele til benyttelse av bioolje som brennstoff. Det er fult mulig å skifte kun brenneren, men kjelen er snart 20 år og det anbefales utskifting av hele kjelen hvis det blir aktuelt med biolje. Det må avklare s om dette er et alternativ å gå videre med. Gasskjele er ikke vurdert da dette medfører store bygningsmessige kostnader for å tilfredsstille krav til rom for gasskjeler etc. Byggoppvarming via elektrokjelen er det mest anvendelige oppvarmingskilden for d enne bygningsmassen. Dette kan kombineres med forskjellige andre type oppvarmingskilder s om f.eks. varmepumpe. Se rapport vedr. vurdering av varmepumpe ved Dønna omsorgssenter og sykehjem, utarbeidet av Geir Eggen. Elektrokjelen er ca 20 år og må vurderes om den skal skiftes ut. Nye elektrokjeler har en del automatikk integrert som kan bidra til varmregulering ut fra utetemperaturen. Forventet restlevetid på eksisterendelektrokjel er satt til 10 år. Det er uproblematisk å benytte ek sisterende kjel i kombinasjon med en undersentral for å oppnå ønsket temperaturregulering. 2.1 Konklusjon på valg varmekilder Vår konklusjon på valg av varmekilder er elektrokjel i kombinasjon med av bergvarmepumpe. Sikre kilder som kan tilknyttes nødstrømsaggregat for drift ved bortfall av strømnettet. Det forutsettes ombygging fra elektrisk oppvarming til vannbåren oppvarming i hovedbygget ved evt. valg av bergvarmepumpe for å op pnå god energiøkonomisering av varmeanlegget. Eksisterende oljekjel e kan benyttes fram til år 2020. Dette muliggjør en etappevis utbygging av nytt varmeanlegg. 3 OMBYGGIN G AV EKSISTEREN DE VARM EAN LEGG Vårt f orslaget går ut på en ombygging av v armeanlegget sli k at turtemperaturen i anlegget kompenseres etter utetemperaturen. Dvs. synkende turtemperatur fra varmeanlegget ved økende utetemperatur. Dette medfører en del ombygginger på rørsiden, endringer av pumpeplasseringer, noe elektrisk endringer og etablering av automatikk for styring av varmeanlegget. Automatikken klargjøres for oppkobling mot sentralt SD - anlegg. Målsettingen er å redusere energiutgiftene. http://projects.cowiportal.com/ps/a073459/documents/03 Prosjektdokumenter/Oljekjele og aggregat/ny løsning for varmeanlegg.do cx
4 VURDERING AV NYTT VA RMEANLEGG Alle pumper i serie på dagens anlegg fjernes. Ny tr ykkstyrt hovedpumpe installeres som vil styres etter forbruke t i bygget. Shuntgruppe for radiatoranlegg demonteres og erstattes av differansetrykkregulatorer. Ny radiatorkurs for hovedbygget etableres med nye radiatorer på hvert rom. Gulvvarmekursene ned - shuntes for å redusere fare for hø y overflatetemperatur på gulvene. For å oppnå mest mulig energiutnyttelse fra varmepumpe n må tappevannsoppvarminga endres. Det må etableres felles kaldtvannsinntak for begge berederommene slik at v armt tappevann blir først forvarmet av varmekursen fra varmepumpens kondensator via en plateveksler, før det forvarmede vannet strømmer til et beredersystem for ettervarming av overhetningsvarme fra varmepumpekompressorene. Deretter strømmer det for varmede tappevannet til et nytt beredersyste med elko lber som ettervarmer vannet til ønsket temperatur, som i dette tilfelle er satt til 70 C. Ved evt. en utsettels e f or install alasjon av varmepumpe klargjøres det me d ekstra a vgreninger på samle stokk før hovedpumpe for en senere innkobling. 4 AUTOMATIKKANLEGG Det må påberegnes å installere et nytt automatikkanlegg for styring av varmeanlegget og med mulighet tilkobling av eksisterende ventilasjonsanlegg. Forberedt for i ntegrering til overordnet SD - anlegg. Dagens SD - anlegg er et lukket system l evert av Caverion AS. Det kreve s at Caverion må inv o lveres ved integrasjon av nye systemer lokalt. 5 KOSTNADSVURDERIN G AV OMBYGGING VARMEANLEGG Har satt opp et budsjett for ombygging. Nøyaktigheten på budsjettet anslås til +/ - 20% Det er ikke medtatt sanering av asbest. Det må påregnes at det er asbest i rørisolasjon. De t kan være fornuftig å foreta en miljøkartlegging før evt. oppst a rt. Konvertering fra elektrisk til vannbåren oppvarming er kostnadsvurdert i rapporten " vurdering av varmepumpe ved Dønna omsorg ssenter og sykehjem ", utarbeidet av Geir Eggen. 00 Rigg og drift. Ca. 12% av entreprisekost Kr. 75.000, - 01 Rive - og demonteringsarbeider, shunt er, pumper rørstrekk, isolasjon etc. Kr. 80.000, - http://projects.cowiportal.com/ps/a073459/documents/03 Prosjektdokumenter/Oljekjele og aggregat/ny løsnin g for varmeanlegg.docx
VURDERING AV NYTT VA RMEANLEGG 5 02 Montering av nye rør, differansetrykkventiler, innreguleringsventiler, avgreninger, isolering, re - isolering etc. Kr. 180.000, - 03 Ny shunt for gulvvarmekurser. Kr. 20.000, - 04 Endring av tappvannsoppvarming m/ ny akkumuleringstank, etc. Kr. 80.000, - 05 Ny trykkstyrt hovedpumpe og akkumuleringspumpe. Kr. 65.000, - 06 Igangkjøring innregulering Kr. 30.000, - 07 Elekt r okostnader med riving og oppkobling til nye komponenter for VVS. 08 Automatikk for varmeanlegg m/ undersentral, klargjort for overordnet SD - anlegg. 09 Detaljprosjektering, utarbeidelse av tegningsunderlag, skjema etc. Kr. 60.000, - Kr. 110.000, - Kr. 100.000, - 10 Reserve, usikkerheter Kr.100.000, - SUM Kr. 900.000, - Alle priser eks.mva. OPSJONER: 1. Demontering av eksisterende oljekjele. Kostnade r i forbindelse demontering i nkl. deponering av oljekjele er s att til kr. 20.000, - eks. mva. det forutsetter at de t ikke er asbest i kjelisolasjon. 2. Utskifting av elektrokjele. Kostnader for ny elektrokjele inn kl. utskifting er satt til kr. 120.000, - eks mva. Inkluderer rørmessig fra - og tilkobling samt elektriske f ra - og tilkoblinger 7 KON KLUSJON Vi vil anbefale kommunen går videre med planlegging / detaljprosjektering for ombygging av varmeanlegget. Konvertering fra elektrisk oppvarming til vannbåren oppvarming (radiatorer) i hovedbygget må være en del av denne ombyggingen. Videre anbefales installasjon av bergvarmepumpe i kombinasjon med elektrokjelen. For å oppnå ønsket energireduksjon må automasjonslegget skiftes og tilknyttes et SD - anlegg. Dette for å overvåke og drifte anlegget på mest mulig effektiv måte. http://projects.cowiportal.com/ps/a073459/documents/03 Prosjektdokumenter/Oljekjele og aggregat/ny løsning for varmeanlegg.do cx