Veileder for installasjon av energimåling av varmepumper

Transkript

1 Veileder for installasjon av energimåling av varmepumper

2 Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi. Vårt oppdrag er å skape varige endringer i tilbud og etterspørsel etter effektive og fornybare energi- og klimaløsninger. Ønsker du mer informasjon, kontakt: Enova Svarer tlf / svarer@enova.no

3 Veileder for installasjon av energimåling av varmepumper Veilederen gir råd om installasjon av energimåling på de fleste typer varmepumpesystem. Målgruppen for denne veilederen er installatør av energimåleutstyr og varmepumpeanlegg. Hvorfor energimåling av varmepumper? Enova stiller krav om energimåling av varmepumpeanlegg for å gi støtte. Hensikten med kravet er å sikre at kjøper kan kontrollere at anlegget gir den energibesparelsen som er forventet. På denne måten kan både installasjons- og driftsfeil avdekkes. Hvilke typer varmepumper gjelder veilederen for? Veilederen gjelder for varmepumper som avgir varme via et vannbasert varmedistribusjonsanlegg for romoppvarming og/eller til oppvarming av tappevann. Veilederen gjelder ikke for varmepumper som leverer varme direkte til inneluft eller ventilasjonsluft uten vannbasert varmedistribusjon. Hvilke krav stiller Enova til målerinstallasjonene? Krav til måling av varmeenergi Varmemålere må minimum tilfredsstille nøyaktighetsklasse 3 i Norsk Standard NS-EN All avgitt varme skal måles. Dette innebærer at minimum en måler per varmeveksler skal installeres på varm side. r med integrert varmemåling må tilfredsstille en samlet målenøyaktighet på minimum +/- 10 % for alle termiske energistrømmer. Som et minimum skal temperaturdifferanse måles med et maksimalt avvik på temperaturfølere på +/- 0,5K ved nominell temperatur. Kjøleenergi skal også registreres. Krav til måling av elektrisitet Elektrisitetsmålere må minimum tilfredsstille nøyaktighetsklasse A i henhold til Norsk Standard NEK-EN Elektrisitetsmåleren skal som minimum måle samlet elektrisk energi til drift av kompressor, produktintegrerte sirkulasjonspumper, elektrisk (varmekolbe) og regulator. For luft/vann varmepumper skal dessuten elektrisk energi til drift av utedel og eventuelt varmekabel måles. Det stilles ikke krav om måling av elektrisk energi til ettervarmebereder til varmepumper med integrert varmtvannsbereder. Hvilke anbefalinger gir Enova til målerinstallasjonene? Anbefalinger ved måling av varmeenergi Ved måling av luft/vann-varmepumper anbefales det varmemåling som måler energistrømmer begge veier. Dette for å registrere eventuell energi som varmepumpen henter fra varmeanlegget under avriming. Dersom varmepumpen bruker en frostsikker væske (oftest glykolblanding), må installatør kunne kalibrere varmemåleren for dette. Hvis det ikke er mulig må det oppgis en korreksjonsfaktor tilpasset aktuelt måleavvik. Spesialtilfeller Har varmepumpen flere varmevekslere på varm side, kan energi hentet fra varmekilde på kald side måles (gjelder kun væske/vannvarmepumper). Avgitt varme blir da summen av energi hentet fra varmekilde summert med elektrisk energiforbruk uten. Formlene må da tilpasses og presenteres for kunden på en oversiktlig måte. Anbefalinger ved måling av elektrisitet I yrkesbygg bør elektrisk energi til eksterne sirkulasjonspumper måles. Det vil si sirkulasjonspumpe på kald (fordamper) og varm (kondensator) side. Elektrisk (varmekolbe) anbefales målt separat. Slik kan elektrisk skilles ut fra totalt forbruk av elektrisk energi, og eier av varmepumpen kan kontrollere at en ikke blir koplet inn unødig. Har varmepumpen felles kurs for både varmepumpe og, kan varmepumpens integrerte timeteller og ens effekt brukes for å beregne energiforbruk til. Hvis varmepumpen mangler timeteller for må kunden kunne beregne spart energi og årsvarmefaktor med. 1

4 Hva bør installatør passe på ved plassering og innmontering av varmemålere? Riktig montering av energimålere er viktig for kvaliteten på måleverdiene. Installatør bør være oppmerksom på følgende: Varmemåler må monteres i henhold til leverandørs montasjeanvisning. Varmemåler og temperaturfølere monteres nærmest mulig varmepumpen. Der anlegget består av metallrør kan temperaturfølere festes utenpå disse. Sørg for god kontakt med rørene og isoler utenpå. Der anlegget ikke består av metallrør må installatør benytte egne lommer beregnet for temperaturfølere. Temperaturføleren festes godt med god kontakt og isolasjonsteip utenpå røret mellom vekselventil og varmeveksler (kondensator) inne i kabinettet. Kontroller at varmemåleren håndterer å bli plassert på turrøret som er varmest når vekselventilen er plassert på returside For varmepumper med integrert vekselventil for tappevannsprioritering bør varmemåleren plasseres på motsatt side av vekselventilen på utsiden av kabinettet, men mellom T-stykke og varmepumpen. Temperaturføler monteres utenpå rør mellom varmeveksler og vekselventil inne i kabinettet. Hvordan skal veilederen brukes? Denne veilederen gir råd om installasjon av energimåling med utgangspunkt i 17 ulike systembeskrivelser. Disse 17 alternativene skal dekke de fleste systemløsningene på markedet. Installatør velger den systembeskrivelse som passer best for det aktuelle varmepumpeanlegget, og går gjennom denne sammen med kjøperen av varmepumpen. Hvis det ikke er mulig å bruke en av de 17 systembeskrivelsene, bør installatøren beskrive hvordan eieren av varmepumpen leser av energimålerne og beregner spart energi og årsvarmefaktoren. Denne årsvarmefaktoren må være sammenliknbar med den som er oppgitt for anlegget. Generelt gjelder at den årsvarmefaktoren som installatør / leverandør oppgir som forventet for anlegget må være sammenliknbar med den som blir målt. Det innebærer at oppgitt årsvarmefaktor må ta hensyn til blant annet hvorvidt eksterne sirkulasjonspumper måles eller ikke. Systembeskrivelsene for installasjon av energimåling er delt opp i 4 hovedkategorier: 1. uten tappevannsprioritering a. Med separat integrert i varmepumpen b. Med felles måling av varmepumpe og integrert c. Med ekstern d. Med felles måling av varmepumpe og integrert i varmepumpe samt ekstern e. Med separat integrert i varmepumpen samt ekstern 2. med tappevannsprioritering og ekstern varmtvannsbereder a. Med separat integrert i varmepumpen b. Med felles måling av varmepumpe og integrert c. Med ekstern d. Med felles måling av varmepumpe og integrert i varmepumpe samt ekstern e. Med separat integrert i varmepumpen samt ekstern 3. med tappevannsprioritering og intern varmtvannsbereder a. Med separat integrert i varmepumpen b. Med felles måling av varmepumpe og integrert c. Med ekstern d. Med felles måling av varmepumpe og integrert i varmepumpe samt ekstern e. Med separat integrert i varmepumpen samt ekstern 4. Tappevannsvarmepumpe a. Med felles måling av varmepumpe og b. Med separat integrert i varmepumpen I denne veiledningen vil følgende symboler i systemtegningene brukes: Q Elektrisitetsmåler Q Varmemåler Ekstern temperaturføler til varmemåler 2

5 I formlene og på energimålerne brukes bokstaver for å skille ulike parametere. Generelt betyr følgende: Q: Energi målt i kilowattimer (kwh). Det kan være elektrisk energi eller varmeenergi. SPF: Årsvarmefaktor (Seasonal Performance Factor). Hvor mye mer energi leveres i forhold til tilført energi. P: Elektrisk effekt i kilowatt (kw) t: Tid målt i timer Disse bokstavene kan ha små bokstaver (indekser) etter seg for å forklare ytterligere hva de brukes til. Da har vi: SE: VP: TOT: VE: ED: SL: SLi: SLe: VV: Spart energi Total Avgitt varmeenergi Elektrisk drivenergi Spisslast Spisslast plassert internt i varmepumpen Spisslast plassert eksternt (utenfor) varme pumpen Eksempelvis kan det stå «Q SLe» som betyr at det er en energimåler som måler hvor mye elektrisk energi som går til plassert utenfor varmepumpen. I de tilfeller der det ikke er mulig å finne en god systembeskrivelse blant de 17 standardløsningene beskrevet i veilederen, bør formlene tilpasses og presenteres for kunden på en oversiktlig måte. Spesialtilfeller Dersom en har to eller flere effekttrinn og det samtidig skal benyttes timeteller beskrevet i formlene for beregning av energi til, må summen av tid multiplisert med hvert effekttrinn erstatte (P Sl t SL )i formlene. Hvordan kan eier av varmepumpeanlegget sjekke faktisk energibruk? Installatør bør gå gjennom valgt systemløsning med eier av varmepumpen med tanke på å sette denne i stand til å sjekke varmepumpens faktiske energiytelse opp mot den forventede. Nedenfor er det anbefalt en fremgangsmåte og et forslag til tabell for registrering av måledata. Fremgangsmåte for eieren av varmepumpen: 1. Les av energimålerne 2. Noter datoen og sett inn verdiene i tabellen (under) 3. Beregn differansen siden forrige avlesning som da er en energimengde i denne perioden. 4. Sett inn denne differansen inn i tilhørende formler og beregn spart energi og årsvarme faktor med og uten. 5. Sammenlikn med oppgitt årsvarmefaktor fra leverandør av varmepumpen. Unntak og presiseringer 1. Årsvarmefaktor (SPF) er et forholdstall som gjelder for ett helt år. Dersom eier av varmepumpen velger å beregne dette forholdstallet for en kortere periode enn ett år, kan ikke resultatet sammenlignes direkte med oppgitt SPF fra leverandør. 2. Dersom det monteres en varmepumpe som ikke passer til noen av de 17 variantene som vises i denne veilederen, bør installatøren/ produsenten vise med tydelige og oversiktlige tegninger hvor energimålerne er plassert og hvilke formler som skal brukes. 3. Solfangere kan levere varme til anlegget på varmepumpens varme og/eller kalde side. Dette påvirker ikke hvor energimålerne skal plasseres eller hvilke formler som skal brukes. 3

6 Forslag til tabell for å fylle inn måledata Avlest fra energimålere Q VV Q ED Q SLi Q ED+SLi Q SLe Beregnet spart energi SPF uten SPF med Målermerket Formel Formel Formel Dato Beregning Beregning Beregning Dato Differanse Resultat Resultat Resultat Dato Beregning Beregning Beregning Dato Differanse Resultat Resultat Resultat Dato Beregning Beregning Beregning Dato Differanse Resultat Resultat Resultat Dato Beregning Beregning Beregning Dato Differanse Resultat Resultat Resultat Oppgitt fra leverandør 4

7 systemer med tilhørende formler 1. uten tappevannsprioritering a. Med separat integrert i varmepumpen 1A QSLi Til varmeavgiver sbereder Akkumuleringstank QSE = - - QSLi Årsvarmefaktor uten : SPFVP = - QSLi Årsvarmefaktor med : SPFTOT = + + QSLi + Alternativ metode uten QSLi: QSE = - - (PSLi tsl) Årsvarmefaktor uten : SPFVP = - (PSLi tsl) : Avgitt varmeenergi [kwh] : Elektrisk drivenergi [kwh] QSLi: Elektrisk integrert i varmepumpe [kwh] : Elektrisk energi til varmtvann [kwh] tsl: Tid har stått på [timer] Årsvarmefaktor med : SPFTOT = + + (PSLi tsl)+ 5

8 1. uten tappevannsprioritering b. Med felles måling av varmepumpe og integrert 1B +SLi Til varmeavgiver sbereder Akkumuleringstank Årsvarmefaktor uten : SPFVP = Årsvarmefaktor med : SPFTOT = QSE = - +SLi - (PSLi tsl) +SLi - (PSLi tsl ) + QVP+SLi + : Avgitt varmeenergi [kwh] +SLi: Elektrisk drivenergi og integrert i varmepumpe [kwh] : Elektrisk energi til varmtvann [kwh] PSLi: Elektrisk effekt til tsl: Tid har stått på [timer] 1. uten tappevannsprioritering c. Med ekstern 1C QSLe Til varmeavgiver sbereder Akkumuleringstank QSE = - Årsvarmefaktor uten : SPFVP = Årsvarmefaktor med : SPFTOT = + QSLe + + QSLe + Alternativ metode: Årsvarmefaktor med : SPFTOT = +(PSLe +(PSLe tsl) + tsl)+ : Avgitt varmeenergi [kwh] : Elektrisk drivenergi [kwh] QSLe : Elektrisk eksternt i akk.tank/el.kjel [kwh] : Elektrisk energi til varmtvann [kwh] PSLe: Elektrisk effekt til ekstern tsl: Tid har stått på [timer] 6

9 1. uten tappevannsprioritering d. Med felles måling av varmepumpe og integrert i varmepumpe samt ekstern 1D +SLi QSLe Til varmeavgiver sbereder Akkumuleringstank QSE = - +SLi Årsvarmefaktor uten : SPFVP = Årsvarmefaktor med : SPFTOT = + QSLe + +SLi + QSLe + Alternativ metode uten QSLe: Årsvarmefaktor med : SPFTOT = - (PSLi tsl) +SLi - (PSLi tsl) +(PSLe tsl)+ +SLi+(PSLe tsl)+ : Avgitt varmeenergi [kwh] +SLi: Elektrisk drivenergi og intern [kwh] QSLe: Elektrisk eksternt i akk.tank/el.kjel [kwh] : Elektrisk energi til varmtvann [kwh] PSLe: Elektrisk effekt til ekstern tsl: Tid har stått på [timer] 1. uten tappevannsprioritering e. Med separat integrert i varmepumpen samt ekstern 1E QSLi QSLe Til varmeavgiver sbereder Akkumuleringstank QSE = - - QSLi Årsvarmefaktor uten : SPFVP = - QSLi Årsvarmefaktor med : SPFTOT = + QSLe + Årsvarmefaktor uten : SPFVP = Årsvarmefaktor med : SPFTOT = +QSLi +QSLe+ Alternativ metode uten QSLi og QSLe: QSE = - - (PSLi tsl) - (PSLi + (PSLe tsl) + tsl) + (PSLe tsl) + (PSLi tsl) + : Avgitt varmeenergi [kwh] : Elektrisk drivenergi [kwh] QSLi: Elektrisk integrert i varmepumpe [kwh] QSLe: Elektrisk eksternt i akk.tank/el.kjel [kwh] : Elektrisk energi til varmtvann [kwh] PSLe: Elektrisk effekt til ekstern tsl: Tid har stått på [timer] 7

10 2. med tappevannsprioritering og ekstern varmtvannsbereder a. Med separat integrert i varmepumpen 2A Til/fra varmeavgiver (evt.via akk.tank) QSLi Elektrisk varmeelement QSE = - - QSLi Årsvarmefaktor uten : SPFVP = - QSLi Årsvarmefaktor med : SPFTOT = + + QSLi + Alternativ metode uten QSLi: QSE = - - (PSLi tsl) Årsvarmefaktor uten : SPFVP = - (PSLi tsl) : Avgitt varmeenergi [kwh] : Elektrisk drivenergi [kwh] QSLi : Elektrisk integrert i varmepumpe [kwh] : Elektrisk energi til varmtvann [kwh] tsl: Tid har stått på [timer] + Årsvarmefaktor med : SPFTOT = +(PSLi tsl)+ 8

11 2. med tappevannsprioritering og ekstern varmtvannsbereder b. Med felles måling av varmepumpe og integrert 2B Til/fra varmeavgiver (evt.via akk.tank) +SLi Årsvarmefaktor uten : SPFVP = Årsvarmefaktor med : SPFTOT = QSE = - +SLi - (PSLi tsl) +SLi - (PSLi tsl ) + QVP+SLi + : Avgitt varmeenergi [kwh] +SLi : Elektrisk drivenergi og integrert i varmepumpe [kwh] : Elektrisk energi til varmtvann [kwh] PSLi: Elektrisk effekt til tsl: Tid har stått på [timer] 2. med tappevannsprioritering og ekstern varmtvannsbereder c. Med ekstern 2C Til/fra varmeavgiver QSLe Akk.tank/ el.kjel Elektrisk varmeelement Elektrisk varmeelement QSE = - Årsvarmefaktor uten : SPFVP = Årsvarmefaktor med : SPFTOT = + QSLe + + QSLe + Alternativ metode: Årsvarmefaktor med : SPFTOT = +(PSLe +(PSLe tsl) + tsl)+ : Avgitt varmeenergi [kwh] : Elektrisk drivenergi [kwh] QSLe : Elektrisk eksternt i akk.tank/el.kjel [kwh] : Elektrisk energi til varmtvann [kwh] PSLe: Elektrisk effekt til ekstern tsl: Tid har stått på [timer] 9

12 2. med tappevannsprioritering og ekstern varmtvannsbereder d. Med felles måling av varmepumpe og integrert i varmepumpe samt ekstern 2D Til/fra varmeavgiver +SLi QSLe Akk.tank/ el.kjel Elektrisk varmeelement QSE = - +SLi Årsvarmefaktor uten : SPFVP = Årsvarmefaktor med : SPFTOT = + QSLe + +SLi + QSLe + Alternativ metode uten QSLe: Årsvarmefaktor med : SPFTOT = - (PSLi tsl) +SLi - (PSLi tsl) +(PSLe tsl)+ +SLi+(PSLe tsl)+ : Avgitt varmeenergi [kwh] +SLi : Elektrisk drivenergi og intern [kwh] QSLe : Elektrisk eksternt i akk.tank/el.kjel [kwh] : Elektrisk energi til varmtvann [kwh] PSLe: Elektrisk effekt til ekstern tsl: Tid har stått på [timer] 10

13 2. med tappevannsprioritering og ekstern varmtvannsbereder e. Med separat integrert i varmepumpen samt ekstern 2E Til/fra varmeavgiver QSLi QSLe Akk.tank/ el.kjel Elektrisk varmeelement QSE = - - QSLi : Avgitt varmeenergi [kwh] : Elektrisk drivenergi [kwh] Årsvarmefaktor uten : SPFVP = - QSLi QSLi : Elektrisk integrert i varmepumpe [kwh] QSLe : Elektrisk eksternt Årsvarmefaktor med : SPFTOT = + QSLe + i akk.tank/el.kjel [kwh] +QSLi +QSLe+ : Elektrisk energi til Alternativ metode uten QSLi og QSLe: varmtvann [kwh] PSLe: Elektrisk effekt til ekstern QSE = - - (PSLi tsl) Årsvarmefaktor uten : SPFVP = - (PSLi tsl) Årsvarmefaktor med : tsl: Tid har stått på [timer] SPFTOT = + (PSLe tsl) + + (PSLe tsl) + (PSLi tsl) + 11

14 3. med tappevannsprioritering med intern varmtvannsbereder a. Med separat integrert i varmepumpen 3A QSLi Til varmeavgiver : Avgitt romvarmeenergi [kwh] : Elektrisk drivenergi [kwh] QSLi: Elektrisk integrert i varmepumpe [kwh] : Energi til varmtvann [kwh] tsl: Tid har stått på [timer] QSE = QSLi Årsvarmefaktor uten : SPFVP = + - QSLi Årsvarmefaktor med : SPFTOT = Alternativ metode uten QSLi: + + QSLi QSE = (PSLi tsl) Årsvarmefaktor uten : SPFVP = + - (PSLi tsl) Årsvarmefaktor med : SPFTOT = + + (PSLi tsl) + 12

15 3. med tappevannsprioritering med intern varmtvannsbereder b. Med felles måling av varmepumpe og integrert 3B : Avgitt romvarmeenergi [kwh] +SLi: Elektrisk drivenergi og integrert i varmepumpe [kwh] : Energi til varmtvann [kwh] tsl: Tid har stått på [timer] +SLi Til varmeavgiver QSE = + - +SLi Årsvarmefaktor uten : SPFVP = Årsvarmefaktor med : SPFTOT = + - (PSLi tsl) +SLi - (PSLi tsl) + +SLi 3. med tappevannsprioritering med intern varmtvannsbereder c. Med ekstern 3C Til varmeavgiver Akk.tank/ el.kjel QSLe : Avgitt romvarmeenergi [kwh] : Elektrisk drivenergi [kwh] QSLe: Elektrisk eksternt i akk.tank/el.kjel [kwh] : Energi til varmtvann [kwh] PSLe: Elektrisk effekt til ekstern tsl: Tid har stått på [timer] QSE = + - Årsvarmefaktor uten : SPFVP = Årsvarmefaktor med : SPFTOT = Alternativ metode uten QSLe: Årsvarmefaktor med : SPFTOT = + + QSLe + + QSLe +(PSLe tsl) + +(PSLe tsl) 13

16 3. med tappevannsprioritering med intern varmtvannsbereder d. Med felles måling av varmepumpe og integrert i varmepumpe samt ekstern 3D +SLi Til varmeavgiver Akk.tank/ el.kjel QSLe : Avgitt romvarmeenergi [kwh] +SLi: Elektrisk drivenergi og integrert i varmepumpe [kwh] QSLe: Elektrisk eksternt i akk.tank/el.kjel [kwh] : Energi til varmtvann [kwh] PSLe: Elektrisk effekt til ekstern tsl: Tid har stått på [timer] QSE = + - +SLi Årsvarmefaktor uten : SPFVP = Årsvarmefaktor med : SPFTOT = Alternativ metode uten QSLe: Årsvarmefaktor med : SPFTOT = tsl) +SLi - (PSLi tsl) + - (PSLi + QSLe + +SLi + QSLe + (PSLe tsl) + +SLi + (PSLe tsl) + 14

17 3. med tappevannsprioritering med intern varmtvannsbereder e. Med separat integrert i varmepumpen samt ekstern 3E QSLi Til varmeavgiver Akk.tank/ el.kjel QSLe : Avgitt varmeenergi [kwh] : Elektrisk drivenergi [kwh] QSLi: Elektrisk integrert i varmepumpe [kwh] QSLe: Elektrisk eksternt i akk.tank/el.kjel [kwh] : Energi til varmtvann [kwh] PSLe: Elektrisk effekt til ekstern tsl: Tid har stått på [timer] QSE = QSLi Årsvarmefaktor uten : SPFVP = + - QSLi Årsvarmefaktor med : SPFTOT = + QSLe + + QSLe + QSLi Alternativ metode uten QSLi og QSLe: QSE = (PSLi tsl) Årsvarmefaktor uten : SPFVP = + - (PSLi Årsvarmefaktor med : SPFTOT = + (PSLe tsl) tsl) + + (PSLe tsl) + (PSLi tsl) 15

18 4. Tappevannsvarmepumpe a. Med felles måling av varmepumpe og 4A Uteluft +SLi +SLi: Elektrisk drivenergi og integrert i varmepumpe [kwh] : Energi til varmtvann [kwh] tsl: Tid har stått på [timer] QSE = - +SLi Årsvarmefaktor uten : SPFVP = - (PSLi tsl) +SLi - (PSLi tsl) Årsvarmefaktor med : SPFTOT = +SLi 16

19 4. Tappevannsvarmepumpe b. Med separat integrert i varmepumpen 4B Uteluft QSLi : Elektrisk drivenergi [kwh] QSLi: Elektrisk integrert i varmepumpe [kwh] : Energi til varmtvann [kwh] tsl: Tid har stått på [timer] QSE = - - QSLi Årsvarmefaktor uten : SPFVP = - QSLi Årsvarmefaktor med : SPFTOT = Alternativ metode uten QSLi: Årsvarmefaktor uten : SPFVP = + QSLi QSE = - - (PSLi tsl) - (PSLi tsl) Årsvarmefaktor med : SPFTOT = + (PSLi tsl) 17

20 Vedlegg Introduksjon av begreper og beskrivelse av best mulig drift av varmepumper Denne veilederen gjelder for varmepumper som avgir varme via et vannbasert varmedistribusjonsanlegg for romoppvarming og/eller til oppvarming av tappevann. typer typene kalles luft/vann, vann/vann eller væske/vann avhengig av varmepumpens varmekilde. Romoppvarming Til romoppvarming kan for eksempel varmeavgivere som vannbåren gulvvarme, radiatorer eller viftekonvektorer brukes. Tappevann Tappevann kan forvarmes eller varmes helt opp til ønsket temperatur av varmepumpen. Det må sikres at vann ut på ledningsnettet minst er varmet opp til 60 grader for å forhindre legionella. Eventuelt kan andre rensemetoder benyttes. Spisslast dekker varmebehov ved lave utetemperaturer Vanligvis trenger varmepumpen hjelp av en annen energikilde de kaldeste dagene i året. Denne andre energikilden kalles og er vanligvis elektrisitet. Typisk installeres et varmeelement (varmekolbe) som. Spisslastens nødvendig effekt (kw) er avhengig av type varmepumpe. Dersom varmepumpen bruker uteluft som varmekilde (luft/vann-varmepumpe), er det vanlig med 100 % effektdekning. Det vil si at dersom huset trenger 10 kw kaldeste vinterdag, installeres 10 kw, siden en luft/vannvarmepumpe gir liten/ingen varme ved så lave utetemperaturer. Væske/vann- og vann/vann-varmepumper leverer en betydelig varmemengde selv de kaldeste vinterdagene. Da trenger en kun å dekke forskjellen mellom avgitt effekt fra varmepumpen og varmeeffektbehovet til huset. Vanligvis dimensjoneres en varmepumpe til å gi omtrent % av maksimum effektbehov, og vil da dekke omtrent % av det årlige energibehovet. Spisslasten bør plasseres nærmest mulig varmeavgiver, men er av praktisk grunner vanligvis plassert inne i varmepumpekabinettet eller i en eventuell akkumuleringstank. Styring og regulering av varmepumpen Varmeeffekten varmepumpen avgir må tilpasses byggets behov. Det gjøres enten ved at varmepumpen slår seg av og på med jevne mellomrom (av/på-regulert), eller ved at effekten moduleres (inverterstyrt). En varmepumpe som starter og stopper ofte (mer enn 3 ganger pr time), vil få betydelig redusert levetid og besparelse. Av/på-regulerte varmepumper og spesielt dersom varmeavgiver har lite vannvolum og i tillegg mengdereguleres, øker faren for at det blir for mange start/stopp. Nødvendig tiltak er da å bruke en akkumuleringstank som har som oppgave å øke tilgjengelig vannvolum for varmepumpen som gir jevnere drift. Akkumuleringstankens størrelse er avhengig av flere faktorer, men bør være minimum liter pr kw (laveste varmepumpeeffekt). Ulike varmepumpesystem Her vil ulike varmepumpevarianter som finnes på markedet beskrives uavhengig av varmekilde. Det er altså den varmeavgivende siden som skal beskrives. Det som skiller de ulike typene på markedet er i hovedsak i hvilken grad tappevann varmes opp. For eldre boliger med stort årlig romvarmebehov og hvor tappevannsoppvarmingsbehovet er under om lag 15 %, er det ikke så viktig at varmepumpen kan varme opp tappevann. For nye boliger derimot, utgjør tappevannsoppvarmingsbehovet en betydelig andel av det totale varmebehovet, og det er derfor meget viktig at varmepumpen kan dekke størst mulig andel av dette varmebehovet. 1. uten tappevannsprioritering n leverer varme kun til varmeavgiver for romoppvarming. Vanntemperaturen må være så lav som mulig, og likevel dekke varmebehovet. Det gjøres med å regulere vanntemperaturen etter en såkalt utekompenseringskurve (også kalt: Varmekurve eller Flytende kondensering). En utekompenseringskurve vil si at ved synkende utetemperatur stiger vanntemperaturen til varmeavgiver. Denne kurven er individuell for hvert bygg og må innreguleres av eier over minst en vintersesong. Dersom varmepumpen har behov for akkumuleringstank kan den ha en coil (rørspiral) som forvarmer tappevann direkte ved tapping. Det forvarmede tappevannet må ettervarmes til minimum 65 C for å unngå legionellaproblematikk. Det kan også benyttes en såkalt dobbelmantlet bereder. Det er da plassert en varmtvannsbereder på toppen av akkumuleringstanken. Fra utsiden ser den ut som en tank, men innvendig er det altså to tanker hvor varmtvannsberederens bunn er akkumuleringstankens topp. 18

21 Til varmeavgiver Spisslast (elektrisk varmeelement) kan være plassert i akkumuleringstanken. Det er da viktig at varmepumpen styrer en, slik at dette harmonerer med utekompenseringskurven. sberederen som er vist i figuren kan være plassert inne i varmepumpens kabinett. Den må ikke ha et elektrisk varmeelement for ettervarming som 2/3. med tappevannsprioritering n veksler mellom å levere varme til romeller til tappevannsoppvarming. Det gjør den med en såkalt vekselventil. Dette er en ventil med tre løp som leder vannet enten til varmeavgiver eller til varmtvannsberederens coil (eller annen type varmeveksler). Vekselventilen i figuren er plassert på varmepumpens turløp (ut fra varmepumpen), men den kan også plasseres på retur med samme funksjon. Vekselventilen kan være plassert inne i varmepumpekabinettet eller synlig i rommet. Når varmepumpen registrer at temperaturen i varmtvannsbereden synker til under en bestemt temperatur (typisk 40 C ), veksler ventilen over og leverer hele varmepumpens effekt til bereden. n vil da varme tappevannet opp så høyt den klarer. Deretter veksler vekselventilen tilbake igjen og levere varmepumpens effekt kun til varmeavgiver for romoppvarming. Vanntemperaturen til varmeavgiver må være så lav som mulig, og likevel dekke varmebehovet. Det gjøres med å regulere vanntemperaturen etter en såkalt utekompenseringskurve (også kalt: Varmekurve eller Flytende kondensering). En utekompenseringskurve vil si at ved synkende utetemperatur stiger vanntemperaturen til varmeavgiver. Denne kurven er individuell for hvert bygg og må innreguleres av eier over minst en vintersesong. Forvarmet vann til varmtvannsbereder Akkumuleringstank Til varmeavgiver figuren viser. ns kan også benyttes for ettervarming og legionellasikring ved å levere varmen via coilen. 19

22 I tillegg til varmtvannsberederen som vises i figuren kan varmepumpen også ha behov for en akkumuleringstank for å oppnå jevn drift. Denne akkumuleringstanken kan være plassert inne i varmepumpens kabinett, utenfor eller som en del av en dobbelmantlet bereder. Det finnes dobbelmantlede beredere tilpasset varmepumper med tappevannsprioritering som har behov for akkumuleringstank. Det er da plassert en varmtvannsbereder med coil på toppen av akkumuleringstanken. Fra utsiden ser den ut som én tank, men innvendig er det altså to tanker hvor varmtvannsberederens bunn er akkumuleringstankens topp. Uteluft 4. Tappevannsvarmepumpe En tappevannsvarmepumpe leverer varme kun til tappevann. sberederen pleier å være integrert i varmepumpens kabinett, men kan også stå separat. Figuren viser uteluft som varmekilde, men andre varmekilder kan også benyttes. 20

23