Forbud mot mineralolje til oppvarming av bygninger

Transkript

1 VESTVÅGØY EIENDOMSDRIFT KF Forbud mot mineralolje til oppvarming av bygninger Utfasing av oljefyringsanlegg i bygningsmassen til Vestvågøy kommune Erica Nilsen, Ingeniør Energi og klima

2 Sammendrag Problemstillingen i rapporten handler om forbudet mot mineralolje til oppvarming av bygninger. Bygningsmassen til Vestvågøy kommune benytter oljefyring som grunnlast og spisslast til oppvarming. I forbindelse med forbudet som gjelder fra 1. januar 2020 er det ikke lovlig med oljefyr som grunnlast eller spisslast til oppvarming av bygninger, men kan beholdes som reserveløsning. På grunn av lovgivningen må det gjøres tiltak i kommunens bygninger for å imøtekomme lovverket. Det er ønskelig å erstatte oljefyrene med fornybare alternativer som for eksempel varmepumpe, men da er det nødvendig med en tett og solid bygningskropp. På grunn av kort frist til å imøtekomme forbudet, vil det prioriteres tiltak som er fornuftige for å tilfredsstille forbudet. Et aktuelt tiltak er å montere elektrokjeler som har kapasitet nok til å ta effekttoppene. Det er behov for oppgradering av strømnettet og transformatorbytte ved montering av ny elektrokjel i noen bygninger. På den andre siden krever installasjon av varmepumpe godt isolerte bygg, samt etablering av lavtempererte anlegg. Begge alternativene er omfattende og kostbare investeringer. i

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag... i Tabelloversikt...ii 1 Innledning Orientering Kort om forbudet Oljetanker Kontroll av nedgravde oljetanker Periodiske tilstandskontroller Status i Vestvågøy kommune Kommunale bygninger Ballstad skole Buksnes skole Bøstad skole Fygle skole Hovdveien 44, Bøstad Idrettsgata 41, Leknes Lekneshagen bofellesskap Leknes skole Lynghaugen barnehage Meieriet kultursenter Rådhuset Svarholt skole Vestvågøy sykehjem Resultat Energitiltak Ballstad skole Buksnes skole Bøstad skole Fygle skole Hovdveien 44, Bøstad Idrettsgata 41, Leknes Lekneshagen bofellesskap Leknes skole... 13

4 3.1.9 Rådhuset Svarholt skole Vestvågøy sykehjem Økonomisk summering av tiltak Konklusjon Vedlegg A: Pris på innkjøp av elektrokjeler SGP Varmeteknikk AS Botolfsen VVS Vedlegg B: Beregnet behov for kapasitet på elektrokjeler... 21

5 Tabelloversikt Tabell 1: Oversikt over oppvarmingskilde, produksjonsår, effekt og effektbehov på skolebygg Tabell 2: Oversikt over oppvarmingskilde, produksjonsår, effekt og effektbehov på sykehjem Tabell 3: Oversikt over oppvarmingskilde, produksjonsår, effekt og effektbehov på kontorbygg Tabell 4: Kostnadsskisse av aktuelle tiltak på Ballstad skole Tabell 5: Kostnadsskisse av aktuelle tiltak på Buksnes skole Tabell 6: Kostnadsskisse av aktuelle tiltak på Bøstad skole Tabell 7: Kostnadsskisse av aktuelle tiltak på Fygle skole Tabell 8: Kostnadsskisse av aktuelle tiltak i Hovdveien 44, Bøstad Tabell 9: Kostnadsskisse av aktuelle tiltak i Idrettsgata 41, Leknes Tabell 10: Kostnadsskisse av aktuelle tiltak på Lekneshagen bofellesskap Tabell 11: Kostnadsskisse av aktuelle tiltak på Leknes skole Tabell 12: Kostnadsskisse av aktuelle tiltak på Rådhuset Tabell 13: Kostnadsskisse av aktuelle tiltak på Svarholt skole Tabell 14: Kostnadsskisse av aktuelle tiltak på Vestvågøy sykehjem Tabell 15: Påregnede kostnader ekskludert mva. ved utfasing av oljefyringsanlegg innen 1. januar ii

6 1 Innledning Store deler av bygningsmassen i Vestvågøy kommune benytter oljefyr som spisslast til oppvarming, kun få bygninger benytter oljefyr som grunnlast. Det er behov for tiltak der oljefyringsanlegg benyttes som grunnlast eller spisslast på grunn av forbudet fra 1. januar Utfordringen er at noen bygninger har behov for oppgradering av strømnett og transformatorbytte ved montering av ny elektrokjel. Etablering av fornybare energikilder er ønskelig, men på grunn av at mange bygninger har så dårlig klimaskall er det ikke aktuelt å installere varmepumpe. Forbudet gir unntak for å benytte oljefyr som reserveløsning ved driftsforstyrrelser. Det er ønskelig å beholde oljefyringsanleggene dersom det er mulig. En forutsetning er at høytempererte anlegg beholdes, samt at oljetankene er i god forfatning. Utfordringen er at flere bygninger har behov for ny inntakskabel og transformatorbytte. Dette er omfattende og kostbare installasjoner. God kvalitet på klimaskall er en forutsetning for installering av varmepumpe. Utfordringen er at det ikke er tid til å prioritere utbedring av klimaskall før utfasing av oljefyringsanlegg. Det vil ikke være lønnsomt å installere varmepumpe i bygninger med dårlig isolering. Et aktuelt tiltak er å installere varmepumpe i bygninger som allerede har en solid og tett bygningsstruktur. Det er aktuelt å installere bergvarmepumpe på Svarholt ungdomsskole siden det er etablert lavtemperert anlegg. Bygget er godt egnet til installering av energieffektivt anlegg, og er valgt ut for å gi et fremtidsrettet løft i forbindelse med utfasing av oljefyrer. I denne rapporten tas det forbehold om mulige feilkilder i arealoversikten som er benyttet i forbindelse med utregning av bygningenes oppvarmingsbehov. 1

7 2 Orientering 2.1 Kort om forbudet Innen 1. januar 2020 har Stortinget vedtatt at det er forbudt å bruke mineralolje til oppvarming av bygninger, det vil si alle typer fyringsolje og parafin av fossil opprinnelse. Forbudet gjelder all bruk av fossil mineralolje til oppvarming av bygninger, både til grunnlast og spisslast. Hensikten med forbudet er å redusere klimagasser fra oppvarming av bygninger, samt ivareta forsyningssikkerheten. Det var Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet som vedtok forskriften 28. juni Forskriften fastslår ikke hva mineralolje skal erstattes med, men de mest aktuelle alternativene er å erstatte oljefyring med fornybar energi som fjernvarme, varmepumpe, elektrisitet eller bioenergi. Olje av biologisk opprinnelse, det vil si alle typer biofyringsolje, biodiesel og bioparafin, omfattes ikke av forskriften. Gass faller også utenfor virkeområdet. Det er tillatt å benytte mineralolje som reserveløsning for annen oppvarming. Denne bestemmelsen tillater å fyre med mineralolje i situasjoner hvor det oppstår driftsforstyrrelser i kraftsystemet. I slike situasjoner kan nettselskapene koble ut kunder på redusert tariff, og kunder med mineralolje som reserveforsyning kan fyre med dette uten å bryte forbudet. Ved feil eller skade på andre oppvarmingskilder er det også tillatt å bruke mineralolje som reserveløsning. Formålet i slike situasjoner er å sikre forsvarlig inneklima og tilstrekkelig varmeforsyning. Det skal ikke brukes mineralolje lenger enn den tiden det tar å utbedre feilen på annen oppvarmingskilde Oljetanker Når fyring med mineralolje blir forbudt fra 1. januar 2020 er det naturlig at man bytter ut oljefyringsanleggene med andre varmekilder som varmepumper, fjernvarme, elektrisitet eller bioenergi. Dette fører til et behov for å gjøre noe med oljetankene. Oljetanker er potensielle forurensningskilder, og lekkasjer kan gi store skader på bygninger og nærmiljø. Grunneier er ansvarlig for at oljetanken ikke lekker, og lekkasjer kan medføre store økonomiske kostnader. Det er ofte stor risiko knyttet til nedgravde oljetanker, da tankeier ikke kan se hvilken tilstand tanken er i. Da kan lekkasjer pågå over lengre tid og i større omfang før lekkasjen blir oppdaget. 2

8 Oljetankene består som regel av stål eller plast, derav glassfiberarmert polyester (GUP). Ståltankene ruster både på innsiden og utsiden, og veggene i plasttankene blir porøse. Oljetankene blir med alderen mer utsatt for trykk og belastning utenfra, og kan kollapse. Dessuten inneholder tankene mye restolje etter at de er «fyrt tomme». Snittalderen på nedgravde oljetanker i Norge er høy Kontroll av nedgravde oljetanker Den ansvarlige for nedgravd oljetank er pliktig å gjennomføre tilstandskontroll for å sikre at tanken til enhver tid er i god stand. Kontrollen skal gjennomføres som periodiske tilstandskontroller, eventuelt ved et system for automatisk lekkasjeovervåking. Utført kontroll skal dokumenteres skriftlig, og oppbevares av den ansvarlige og kontrolløren. Kontrolløren skal legge frem dokumentasjonen for kommunen etter gjennomført tilstandskontroll. Dersom oljetanken ikke er i betryggende stand skal den tas ut av bruk, eventuelt utbedres etter aksepterte metoder. Hvis det har blitt utført utbedringer av oljetanken, kan den ikke tas i bruk før det er gjennomført ny tilstandskontroll. Oljetanker som midlertidig tas ut av bruk skal tømmes for olje og sikres slik at påfylling ikke forekommer. Tanker som permanent tas ut av bruk skal tømmes og graves opp. Tanker hvor det ikke er mulig å gjenbruke uten fare for lekkasje, skal destrueres. Kommunen kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at tanker kan rengjøres og fylles med sand eller grus i stedet for oppgraving. Da er det krav om å fjerne eller sikre at utilsiktet påfylling forhindres Periodiske tilstandskontroller Det skal utføres tilstandskontroll i henhold til følgende tidspunkter. Kravene til nedgravde oljetanker varierer i forhold til materialtype. - Enkeltbunnet ståltank. Første kontroll etter 15 år, deretter tilstandskontroll hvert femte år. - Dobbeltbunnet ståltank. Første kontroll etter 15 år, deretter tilstandskontroll hvert femte år. - Særlig korrosjonsbeskyttet ståltank. Første kontroll etter 20 år. Tilstandskontrollen gjennomføres ved fastsetting av senere kontrolltidspunkt og kontrollintervaller. - GUP-tank. Krav om å gjennomføre trykktesting om lag to år etter nedgraving. Ved tilfredsstillende resultat gjennomføres ordinær førstegangskontroll ved 30-års alder. 3

9 - Dobbeltvegget tank. Kontinuerlig overvåkningssystem. - Rekondisjonert ståltank. Første kontroll etter 10 år, deretter tilstandskontroll hvert femte år. 4

10 2.2 Status i Vestvågøy kommune Vestvågøy eiendomsdrift KF forvalter i dag elleve bygninger som benytter mineralolje til oppvarming. To av bygningene benytter kun oljefyr til oppvarming, Idrettsgata 41 på Leknes og Hovdveien 44 på Bøstad. De resterende ni bygningene benytter en kombinasjon av oljefyr og elektrokjel til oppvarming, hvor elektrokjel er grunnlast og oljefyr er spisslast. Fra og med 1. januar 2020 er det ikke lenger tillatt å bruke fossil mineralolje til oppvarming, og det er nødvendig å gjøre tiltak for å tilfredsstille vedtaket. Vestvågøy kommune tilfredsstiller allerede forbudet i noen bygninger. Historikken viser at det er minimalt med oljeforbruk på enkelte bygninger. Det betyr at montert elektrokjel stort sett dekker effektbehovet. Det vurderes best i denne omgangen å montere ny elektrokjel som yter større kapasitet hvor det er behov, slik at kjelen dekker effektbehovet hele året, slik lovverket krever. Tabell 1, Tabell 2 og Tabell 3 viser hvilke energikilder som brukes til oppvarming på de ulike bygningene. Bygningene bruker en kombinasjon av elektrokjel og oljefyr, hvor oljefyren benyttes som spisslast. Tabellene viser produksjonsåret og kapasiteten for både elektrokjel og oljefyr, samt beregnet effektbehov til oppvarming på elektrokjelene. Beregningene er basert på enkle antagelser, se Vedlegg B. Tabell 1: Oversikt over oppvarmingskilde, produksjonsår, effekt og effektbehov på skolebygg. Skoler Varmekilder Produksjonsår Effekt [kw] Effektbehov [kw] Ballstad Elektrokjel Oljefyr Buksnes Elektrokjel Oljefyr Bøstad Elektrokjel stk. oljefyrer og 440 Fygle Elektrokjel Oljefyr Leknes Elektrokjel stk. oljefyrer og 700 Svarholt Elektrokjel

11 2 stk. oljefyrer og 220 Tabell 2: Oversikt over oppvarmingskilde, produksjonsår, effekt og effektbehov på sykehjem. Sykehjem Varmekilder Produksjonsår Effekt [kw] Effektbehov [kw] Lekneshagen Elektrokjel bofellesskap Oljefyr Vestvågøy Elektrokjel sykehjem 2 stk. oljefyrer og 230 Tabell 3: Oversikt over oppvarmingskilde, produksjonsår, effekt og effektbehov på kontorbygg. Kontor Varmekilder Produksjonsår Effekt [kw] Effektbehov [kw] Rådhuset Elektrokjel Ikke økt behov 2 stk. oljefyrer og 700 6

12 2.3 Kommunale bygninger Bygningsmassen i Vestvågøy kommune har behov for renovering. Det har blitt gjennomført noe rehabilitering på deler av fasadene på enkelte eiendommer uten å renovere hele bygningen. Noen bygninger har påbegynt montering av sentral driftsstyring, men installasjonen har ikke blitt fullført. Det er mulig å regulere både ventilasjons- og varmeanlegg på natt- og helgesenking i de fleste bygningene, samt høy og lav fart på luftmengde. Det er et stort behov for montering av sentral driftsstyring på bygningene. De fleste bygningene har høytempererte anlegg som er dimensjonert for turtemperatur på henholdsvis 80 og returtemperatur på henholdsvis 60. Det er etablert lavtemperert anlegg i et skolebygg. Lavtempererte anlegg er dimensjonert for turtemperatur på 60 og returtemperatur på Ballstad skole Elektrokjelen fra 2017 på 225 kw er hovedkilden til oppvarming. Oljefyren på 200 kw benyttes som spisslast til oppvarming. Oljetanken rommer liter og er av glassfiber. Tanken ble skiftet ut noen år tilbake. Energimålinger fra perioden viser et gjennomsnittlig oljeforbruk tilsvarende kwh. Dette forbruket representerer energiforbruket kun i februar og april i Forbruket må sees i sammenheng med utskifting av gammel elektrokjele grunnet vannlekkasje, og oljefyren måtte benyttes som grunnlast i denne perioden. Det er ikke sentral driftsstyring i bygningene Buksnes skole Elektrokjelen er på 225 kw, hvor alle elementene er skiftet ut i løpet av de to siste årene. Oljefyren er på 150 kw fra 1977, men brenneren er ny fra Oljetanken har et volum tilsvarende liter og er av stål. Tanken er trolig produsert på 1970-tallet, og har ikke blitt skiftet ut siden. Energimålinger fra perioden viser et gjennomsnittlig oljeforbruk tilsvarende kwh. Dette oljeforbruket representerer i hovedsak energiforbruket i mars og april i perioden. Etter montering av nye elementer i kjelen har det ikke blitt forbrukt olje. Det er ikke sentral driftsstyring i bygningen Bøstad skole Elektrokjelen på 225 kw står i hovedsak for oppvarmingen av bygningene. Elektrokjelen ble oppgradert til en større kjele for to år siden. Oljefyrene er produsert i 2003 på henholdsvis 150 kw og 440 kw. Oljetanken har et volum på liter og er av glassfiber. Tanken ble skiftet ut i Energimålinger fra perioden viser et gjennomsnittlig oljeforbruk 7

13 tilsvarende kwh. Oljeforbruket representerer i hovedsak energiforbruket i januar og februar i perioden, og må sees i sammenheng med bassengdrift i perioden september-april. Dersom man ser på oljeforbruket etter installasjon av ny elektrokjele har det ikke vært forbruk av olje. Det er sentral driftsstyring i deler av bygningene Fygle skole Nåværende elektrokjel fra 1980-tallet har en effekt på 75 kw, og oljefyren fra 1959 på henholdsvis 100 kw benyttes som spisslast. Oljetanken rommer henholdsvis liter og er av stål. Trolig er tanken produsert på 1950-tallet. Energimålinger fra perioden viser et gjennomsnittlig oljeforbruk tilsvarende kwh. Forbruket representerer i hovedsak energiforbruket i januar og februar i perioden. Det er ikke sentral driftsstyring i bygningene Hovdveien 44, Bøstad En oljefyr fra 1965 står for oppvarming av gammeldelen av bygget. Oljetanken har et volum på ca liter og er av stål. Trolig er tanken fra 1960-tallet. Hovedkilden til oppvarming er panelovner. Energimålinger fra september og desember 2017 viser et totalt oljeforbruk tilsvarende kwh. I februar 2018 var det er forbruk på kwh. Det er ikke sentral driftsstyring i bygningen Idrettsgata 41, Leknes En oljefyr fra 1958 på henholdsvis 20 kw er grunnlast til oppvarming av bygningen. Brenneren er ny fra Nedgravd oljetank på henholdsvis liter er av stål. Trolig er tanken fra 1950-tallet. Energimålinger fra perioden viser et gjennomsnittlig oljeforbruk tilsvarende kwh. Det er ikke sentral driftsstyring i bygningen Lekneshagen bofellesskap Elektrokjelen er produsert i 2006 på henholdsvis 200 kw. Oljefyren fra 2006 på 230 kw benyttes som spisslast. Oljetanken fra 2006 på liter er av glassfiber. Energimålinger fra perioden viser et gjennomsnittlig oljeforbruk tilsvarende kwh. Det er ikke sentral driftsstyring i bygningene Leknes skole Elektrokjelen fra 1998 på 430 kw er hovedkilden til oppvarming. To oljefyrer fra 1973 på respektive 700 kw hver benyttes som spisslast til oppvarming. Oljetanken av stål fra 1972 rommer liter. Energimålinger fra perioden viser et gjennomsnittlig oljeforbruk tilsvarende kwh. Dette må sees i sammenheng med at det totale 8

14 energiforbruket til oppvarming inkluderer levert fjernvarme til Lekneshallen. Det er ikke sentral driftsstyring i bygningene Lynghaugen barnehage Dette er et nybygg fra 2018 og åpnet som barnehage i august. Bygningen går over ett plan og fasaden har store vinduer og arkitektonisk utforming. Barnehagen blir oppvarmet ved hjelp av vannbåren varme, og oppvarmingskilden er en elektrokjel på 42 kw. Det er ikke mulighet for kjøling i bygget Meieriet kultursenter En elektrokjel står for hovedoppvarming av bygget, i tillegg er det noen panelovner. I kaféen er det montert luft-luft varmepumpe Rådhuset Hovedkilden til oppvarming er en elektrokjel fra 1980 på respektive 750 kw. To oljefyrer fra 1981 på henholdsvis 700 kw hver. Det er to oljetanker på totalt liter av stål. Trolig er oljetankene fra 1980-tallet. Energimålinger fra perioden viser et gjennomsnittlig oljeforbruk tilsvarende kwh. Dette forbruket er kun fra februar Det pågår prosjekt i regi av enhet for prosjekt og infrastruktur i VVK Svarholt skole Hovedkilden til oppvarming er en elektrokjele på 225 kw fra En oljefyr fra 1971 på 220 kw benyttes som spisslast. Står i utgangspunktet to oljefyrer til rådighet, men én står ubrukt grunnet feil. Nedgravd oljetank er av stål fra 1974 på henholdsvis liter. Energimålinger fra perioden viser at det ikke har blitt forbrukt olje til oppvarming til tross for bassengdrift fra september til april hvert år. Det er sentral driftsstyring i deler av ungdomsskolen Vestvågøy sykehjem En elektrokjel fra 1997 på 375 kw er hovedkilden til oppvarming. Det er to oljefyrer fra 1997 på henholdsvis 150 kw og 230 kw som benyttes som spisslast. Oljetanken rommer liter. Trolig er tanken av glassfiber, produsert på 1990-tallet. Energimålinger fra perioden viser gjennomsnittlig oljeforbruk tilsvarende kwh. Dette forbruket er kun fra februar

15 3 Resultat 3.1 Energitiltak Bygningsmassen til Vestvågøy kommune består av eldre bygninger som benytter både elektrokjel og oljefyr til oppvarming. På grunn av alderen på de vannbårne systemene er det naturlig at rørføringene er forurenset. Det vil være en fordel å rense anleggene uavhengig av om man velger å montere elektrokjeler med større kapasitet, da det kan bidra til mer strålingsvarme. Det vil være behov for å montere nye og flere radiatorer, spesielt ved etablering av lavtempererte anlegg. Selv om enkelte elektrokjeler har tilstrekkelig kapasitet, er det behov for å vurdere utskifting grunnet alder. Kostnadene knyttet til aktuelle tiltak rangert nedenfor er ekskludert merverdiavgift. Kostnadene knyttet til innkjøp av elektrokjeler finnes i Vedlegg A. Beregnet behov for kapasitet på elektrokjeler er vist i Vedlegg B. Det tas forbehold om at benyttet areal kan inneholde feilkilder, og dette vil påvirke både kapasitetsbehov og pris på elektrokjeler Ballstad skole Både administrasjonen og ungdomsskolen har behov for å etterisolere vegger og tak, samt utskifting av vinduer. Barneskolen har påbegynt renovering, og et aktuelt tiltak vil være å fullføre rehabiliteringen av bygningen. Administrasjonsbygget har behov for balansert ventilasjonssystem. Basert på beregninger er det behov for montering av elektrokjel som yter ca. 230 kw Kostnadsskisse Oversikt over kostnader knyttet til aktuelle tiltak er vist i Tabell 4. Tabell 4: Kostnadsskisse av aktuelle tiltak på Ballstad skole. Tiltak Kostnad Innkjøp elektrokjel Montering Tømme, rense og fjerne oljetank Prosjektledelse Uforutsett 20%

16 3.1.2 Buksnes skole Bygningene tilhørende Buksnes skole er bygd i flere etapper, fra Det er variasjoner i standarden på fasaden. Utskifting av vinduer varierer, noen vinduer ble skiftet i I deler av bygningen er det innebygde radiatorer. Basert på beregninger er det behov for montering av elektrokjel som yter 280 kw Kostnadsskisse Oversikt over kostnader knyttet til aktuelle tiltak er vist i Tabell 5. Tabell 5: Kostnadsskisse av aktuelle tiltak på Buksnes skole. Tiltak Kostnad Innkjøp elektrokjel Montering Tømme, rense og fjerne oljetank Prosjektledelse Uforutsett 20% Bøstad skole Ungdomsskolen ble bygd i 1974, og har blitt rehabilitert i senere tid. Det ble etterisolert vegger og tak, samt skiftet ut vinduer på deler av bygget. Barneskolen har behov for rehabilitering. Bør prioritere å etterisolere vegger og tak, samt utskifting av vinduer. Basert på beregninger er et aktuelt tiltak å installere elektrokjel på omkring 325 kw. Til tross for at det ikke har blitt registrert stort oljeforbruk etter montering av dagens elektrokjele, er det behov for større kjele på grunn av bassengdrift. Dagens kjele yter for lite effekt i vinterhalvåret grunnet bassengdrift Kostnadsskisse Oversikt over kostnader knyttet til aktuelle tiltak er vist i Tabell 6. Tabell 6: Kostnadsskisse av aktuelle tiltak på Bøstad skole. Tiltak Kostnad Innkjøp elektrokjel Montering Tømme, rense og fjerne oljetank Prosjektledelse Uforutsett 20%

17 3.1.4 Fygle skole Fygle skole har etterisolert vegger og tak, samt skiftet ut de fleste vinduene. Bygningen ser ut til å være i god stand. Ettersom bygningene er relativt godt isolerte, er et aktuelt tiltak å montere varmepumpe. En forutsetning er at det blir etablert lavtemperert anlegg. Basert på beregninger er det behov for å montere en elektrokjel på ca. 175 kw Kostnadsskisse Oversikt over kostnader knyttet til aktuelle tiltak er vist i Tabell 7. Tabell 7: Kostnadsskisse av aktuelle tiltak på Fygle skole. Tiltak Kostnad Innkjøp elektrokjel Montering Tømme, rense og fjerne oljetank Prosjektledelse Uforutsett 20% Hovdveien 44, Bøstad Store deler av bygningen er renovert. Både vegger og tak er etterisolert, samt skiftet ut vinduer. Kun en vegg på baksiden av bygget som ikke er renovert. Et aktuelt tiltak er å fjerne oljefyringsanlegget, da den står for en ubetydelig del av oppvarmingen. Da må også oljetanken renses og graves opp. Hovedkilden til oppvarming er panelovner Kostnadsskisse Oversikt over kostnader knyttet til aktuelle tiltak er vist i Tabell 8. Tabell 8: Kostnadsskisse av aktuelle tiltak i Hovdveien 44, Bøstad. Tiltak Kostnad Demontering og levering av oljefyr/radiatorer Tømme, rense og fjerne oljetank Innkjøp panelovner Prosjektledelse Uforutsett 20%

18 3.1.6 Idrettsgata 41, Leknes Bygningen har behov for rehabilitering. To fasader er etterisolert, samt utskifting av noen vinduer i Taket er ikke etterisolert, og vinduene er fra 1988 og Ventilasjonsanlegget er fra Basert på beregninger er det behov for montering av elektrokjel på omkring 30 kw Kostnadsskisse Oversikt over kostnader knyttet til aktuelle tiltak er vist i Tabell 9. Tabell 9: Kostnadsskisse av aktuelle tiltak i Idrettsgata 41, Leknes. Tiltak Kostnad Innkjøp elektrokjel Montering Demontering og levering av oljefyr Tømme, rense og fjerne oljetank Prosjektledelse Uforutsett 20% Lekneshagen bofellesskap Bygningen ble bygd i 2006, og er bedre isolert grunnet strengere krav til isolering i moderne bygninger. Basert på beregninger er det behov for å montere elektrokjele på ca. 310 kw Kostnadsskisse Oversikt over kostnader knyttet til aktuelle tiltak er vist i Tabell 10. Tabell 10: Kostnadsskisse av aktuelle tiltak på Lekneshagen bofellesskap. Tiltak Kostnad Innkjøp elektrokjel Montering Tømme, rense og fjerne oljetank Prosjektledelse Uforutsett 20% Leknes skole Behov for rehabilitering av ungdomsskolen. Stort behov for å etterisolere vegger og tak, samt utskifting av vinduer. Det er behov for montering av elektrokjel som yter omkring 485 kw. 13

19 Eksiterende elektrokjel på 430 kw har tilstrekkelig kapasitet til oppvarming av skolen dersom Lekneshallen får montert egen energikilde Kostnadsskisse Oversikt over kostnader knyttet til aktuelle tiltak er vist i Tabell 11. Tabell 11: Kostnadsskisse av aktuelle tiltak på Leknes skole. Tiltak Kostnad Innkjøp elektrokjel Montering Tømme, rense og fjerne oljetank Prosjektledelse Uforutsett 20% Rådhuset Behov for renovasjon på bygningen, samt utskifting av vinduer. Det er allerede satt i gang arbeid for å skifte ut vinduene. Det har ikke blitt gjennomført rehabilitering av bygningen siden den ble bygd i Basert på beregninger er det ikke behov for montering av ny elektrokjel, da dagens kjele har tilstrekkelig kapasitet Kostnadsskisse Oversikt over kostnader knyttet til aktuelle tiltak er vist i Tabell 12. Tabell 12: Kostnadsskisse av aktuelle tiltak på Rådhuset. Tiltak Kostnad Tømme, rense og fjerne oljetanker Prosjektledelse Uforutsett 20% Svarholt skole Byggene er renovert i 2010 og 2012, vegger og vinduer er etterisolert. Fasadene ser ut til å være i god stand. Basert på beregninger er det behov for montering av elektrokjel som yter ca. 355 kw dersom kjelen skal forsyne begge bygningene med varme. Hvis man velger å installere varmepumpe på ungdomsskolen, har dagens kjele tilstrekkelig kapasitet til oppvarming av barneskolen også ved bassengdrift. 14

20 Et aktuelt tiltak etter diskusjon med rådgivende ingeniør er å installere varmepumpe (bergvarmepumpe eller luft-vann varmepumpe) på ungdomsskolen, da det er etablert lavtemperert anlegg i bygningen. Ettersom bygningene har felles varmesentral er det behov for å splitte anlegget. Det skyldes at barneskolen er dimensjonert for høytemperert anlegg Kostnadsskisse Oversikt over kostnader knyttet til aktuelle tiltak er vist i Tabell 13. Tabell 13: Kostnadsskisse av aktuelle tiltak på Svarholt skole. Tiltak Kostnad Installasjon varmepumpe Innkjøp elektrokjel Montering Demontering av oljefyr Tømme, rense og fjerne oljetank Prosjektledelse Uforutsett 20% Vestvågøy sykehjem Sykehjemmet ble totalrenovert i 2009/2010, men underetasjen ble ikke rehabilitert. Basert på beregninger er det behov for montering av elektrokjel på 505 kw Kostnadsskisse Oversikt over kostnader knyttet til aktuelle tiltak er vist i Tabell 14. Tabell 14: Kostnadsskisse av aktuelle tiltak på Vestvågøy sykehjem. Tiltak Kostnad Innkjøp elektrokjel Montering Tømme, rense og fjerne oljetank Prosjektledelse Uforutsett 20%

21 3.2 Økonomisk summering av tiltak Det er foretatt en grovkalkyle av Lofotkraft som gir en oversikt over kostnadene knyttet til oppgradering av stikkledningene og noen transformatorbytter grunnet montering av ny elektrokjel på flere bygninger. For å få mest mulig nøyaktig kostnad bør man imidlertid kontakte en installatør. Dette bør gjøres så tidlig som mulig i prosessen dersom dette skal realiseres. Lofotkraft oppgir et kostnadsoverslag på totalt kroner ekskludert merverdiavgift i forbindelse med oppgradering av strømnettet, noen transformatorbytter, samt montasje og prosjektering av samtlige anlegg. Kostnadene, som er et anleggsbidrag til Lofotkraft, er imidlertid kun basert på en grovkalkyle, da anleggene verken er prosjektert eller tildelt saksbehandler på dette stadiet. Det er også innhentet priser fra Sweco ved installering av varmepumpe. Et prosjekt på Hunstad ungdomsskole i Bodø har investert i bergvarmepumpe. Det ble boret 16 hull med dybde lik 250 meter. Prosjektet hadde en kostnadsramme tilsvarende 6 millioner kroner inkludert merverdiavgift. Fordelingen på kostnadene var at 50% av totalsummen gikk til VVS tekniske installasjoner og boring. Vestvågøy kommune har vært i kontakt med kommuner i samme nettverk som har installert varmepumpe i kommunale bygninger. Hensikten var å dele erfaringer og kostnader. En kommune i nettverket har valgt å montere bergvarmepumpe som forsyner to skoler og en barnehage. Bygningene utgjør til sammen kvadratmeter, og det ble boret 20 hull. Kostnadsrammen var 7 millioner kroner inkludert merverdiavgift. Til sammenligning utgjorde investeringskostnadene til et sykehjem på kvadratmeter i samme kommune 6 millioner kroner inkludert merverdiavgift. Til tross for høye investeringskostnader er det interessant å vurdere varmepumpe som energikilde, da det bidrar til forsyningssikkerhet og mindre belastning på strømnettet. Det er aktuelt å installere varmepumpe i bygninger som har en solid og tett bygningsstruktur. Ved riktig installasjon og oppfølging vil varmepumpe bidra til å redusere driftskostnadene betydelig. Investeringskostnadene er knyttet til installering av bergvarmepumpe. Væske-vann varmepumper er vurdert som et bedre alternativ enn luft-vann med hensyn til driftssikkerhet. 16

22 Må understreke at prisene er basert på gjennomførte investeringer hentet fra andre prosjekter, og at kostnadene avhenger av omfanget på prosjektene. Det må også tas hensyn til at det ikke er foretatt tilstandsanalyser av tekniske anlegg i bygningsmassen til Vestvågøy kommune i forbindelse med dette prosjektet. På grunn av dette er det vanskelig å forutsi eksakte kostnader på fremtidige investeringer. Tabell 15 viser påregnede kostnader ved utfasing av oljefyringsanlegg innen 1. januar Totalkostnaden inkluderer oppgradering av strømnettet og noen transformatorbytter, samt installering av varmepumpe på Svarholt skole. I tillegg kommer kostnaden knyttet til tilstandskontroll på samtlige oljetanker, samt innleie av maskinfirma for nødvendig gravearbeid. Investeringskostnaden representerer en grovkalkyle, da det er svært vanskelig å forutsi eksakte kostnader uten å gjennomføre tekniske analyser av bygningsmassen til kommunen i forkant. Tabell 15: Påregnede kostnader ekskludert mva. ved utfasing av oljefyringsanlegg innen 1. januar Prosjekter Kostnader Anleggsbidrag til Lofotkraft Innkjøp og montering av energikilder, samt demontering av oljefyrer Prosjektledelse Tilstandskontroll og gravearbeid Tømme, rense og fjerne oljetanker Uforutsett 20% * SUM * Inkluderer uforutsett 20% av anleggsbidrag til Lofotkraft 17

23 4 Konklusjon Første prioritet til kommunen er utfasing av oljefyrer til oppvarming innen 1. januar Det er flere bygninger som benytter oljefyr som spisslast til oppvarming i Vestvågøy kommune. Hovedkilden til oppvarming i de fleste bygningene er elektrokjeler, kun to bygninger benytter oljefyr som grunnlast. Dersom kommunen velger å benytte elektrokjeler til oppvarming, er det en forutsetning å installere kjeler med nok kapasitet til oppvarming av rom og tappevann hele året. Ved montering av nye elektrokjeler er det naturlig å rense rørføringene til det vannbårne systemet, samt å montere flere radiatorer. Det er ønskelig å erstatte elektrokjelene med fornybare energikilder som for eksempel varmepumpe, men da er det nødvendig med godt isolerte bygg. Installasjon av varmepumpe vil bidra til mindre belastning på strømnettet slik at forsyningssikkerheten blir ivaretatt. I tillegg vil man oppleve betydelig reduksjon i driftskostnadene i tilhørende bygning. Det er en forutsetning med riktig installering av varmepumpen, samt oppfølging av driften i ettertid. Montering av sentral driftsstyring vil være en fordel for enkel oppfølging og kontroll. Montering av elektrokjeler med økt kapasitet fører til et behov for oppgradering av strømnettet og utskifting av noen transformatorer. Investeringskostnadene dekkes av et anleggsbidrag til Lofotkraft. Kommunen bør sammenligne tiltaket med installasjon av varmepumpe, til tross for høyere investeringskostnader. Vestvågøy eiendomsdrift har vært i kontakt med kommuner i samme nettverk som har installert varmepumpe i kommunale bygninger. Hensikten var å beregne skissepriser på montering av varmepumpe basert på prosjekter utført av andre kommuner. Ut fra erfaringene til kommunene er væske-vann varmepumper et bedre alternativ med hensyn til driftssikkerhet. 18

24 Vedlegg A: Pris på innkjøp av elektrokjeler SGP Oversikt over priser på elektrokjel ekskludert merverdiavgift. Omtrentlig fraktkostnad på kjele med effekt på 300 kw er kr. TermoMax kjelene vil komme senere i år som 400 og 500 kw i både 230 og 400 V. 19

25 Varmeteknikk AS Prisene er å forstå ekskludert mva. og frakt. Elektrokjel på 35 kw koster kroner ekskludert mva. og frakt. Botolfsen VVS 20

26 Vedlegg B: Beregnet behov for kapasitet på elektrokjeler Antar oppvarmingsbehov til eldre bygninger er 65 W/m 2 (mellom W/m 2 ). Antar virkningsgrad til elektrokjel med radiatorer er 86%. Ballstad skole: Bruksareal: m 2 Totalt oppvarmingsbehov= m 2 *65 W/m 2 = W= 197 kw Dimensjonerende effekt: 197 kw/0.86= 229 kw Buksnes skole: Bruksareal: m 2 Totalt oppvarmingsbehov= m 2 *65 W/m 2 = W= 241 kw Dimensjonerende effekt: 241 kw/0.86= 280 kw Bøstad skole: Bruksareal: m 2 Totalt oppvarmingsbehov= m 2 *65 W/m 2 = W= 276 kw Dimensjonerende effekt: 276 kw/0.86= 321 kw Fygle skole: Bruksareal: m 2 Totalt oppvarmingsbehov= m 2 *65 W/m 2 = W= 148 kw Dimensjonerende effekt: 148 kw/0.86= 172 kw Idrettsgata 41, Leknes: Bruksareal: 380 m 2 Totalt oppvarmingsbehov= 380 m 2 *65 W/m 2 = W= 25 kw Dimensjonerende effekt: 25 kw/0.86= 29 kw Lekneshagen bofellesskap: Bruksareal: m 2 Totalt oppvarmingsbehov= m 2 *65 W/m 2 = W=263 kw Dimensjonerende effekt: 263 kw/0.86=306 kw 21

27 Leknes skole: Bruksareal: m 2 Totalt oppvarmingsbehov= m 2 *65 W/m 2 = W= 414 kw Dimensjonerende effekt: 414 kw/0.86= 481 kw Rådhuset: Bruksareal: m 2 Totalt oppvarmingsbehov= m 2 *65 W/m 2 = W= 372 kw Dimensjonerende effekt: 372 kw/0.86= 433 kw Svarholt skole: Bruksareal: m 2 Totalt oppvarmingsbehov=4.684 m 2 *65 W/m 2 = W=304 kw Dimensjonerende effekt: 304 kw/0.86=353 kw Vestvågøy sykehjem: Bruksareal: m 2 Totalt oppvarmingsbehov=6.681 m 2 *65 W/m 2 = W=434 kw Dimensjonerende effekt: 434 kw/0.86=505 kw 22