KOMMUNEREGNSKAP 28.9.2017
Leka, et levende samfunn 2
Økonomistyring Kommunenes økonomistyring er alt arbeid som gjøres for å få oversikt over planlegge kontrollere ressursbruken i kommunen. Dette arbeidet danner grunnlag for politiske prioriteringer og beslutninger. 3
God økonomistyring En kommune med god økonomistyring har først og fremst følgende kjennetegn: Balanse i løpende drift Ikke for høy lånegjeld Midler i disposisjonsfond Det skal føres ett budsjett/regnskap for løpende drift og ett for investeringer. Begge budsjettene skal være i balanse. 4
Balanse inntekter og kostnader Dersom netto driftsresultat ikke er stort nok til å dekke nødvendige avsetninger og egenfinansiering av investeringer, må det brukes av oppsparte midler for å få budsjettet i balanse. Politikerne har ansvar for å vedta et budsjett i balanse, mens administrasjonen har ansvar for å drive virksomheten innenfor budsjettrammene. 5
Regnskapsmessig resultat Regnskapsmessig resultatet sier ikke noe om hvor bra driften har gått. At det regnskapsmessige resultatet viser mindreforbruk betyr først og fremst om det er avvik fra budsjett. At det er brukt mindre penger på ett område enn budsjettert kan bety at pengene er brukt mer effektivt, men det kan også bety at det ikke er gitt det tjenestetilbudet som var forutsatt i budsjettet. 6
Regnskapsmessig resultat forts. Regnskapsmessig resultat har betydning for om kommunen skal settes under statlig godkjenning og kontroll. (ROBEK, Register om betinget godkjenning og kontroll) Dersom merforbruk ikke kan dekkes inn i løpet av to år blir kommunen innmeldt i ROBEK. Så lenge kommunen har disposisjonsfond, skal dette brukes til å dekke oppstått merforbruk. 7
Renter og avdrag på lån I det kommunale budsjett/regnskapssystemet skal renter og avdrag på lån dekkes av de løpende inntektene (driftsinntektene). Lån kan bare tas opp til investeringer i bygninger og utstyr. (med unntak videreformidlingslån) 8
Lånegjeld og politisk handlefrihet Jo høyere lånegjelda er, jo større del av driftsinntektene går til å dekke renter og avdrag. Lån til investeringer i bygninger vil ofte ha en løpetid på 25-30 år. Dette reduserer den politiske handlefriheten framover. Dersom investeringsbeslutninger gir sterkt økende lånegjeld i framtida, bør politikerne være påpasselige med at økte renter og avdrag kan dekkes av de løpende driftsinntektene. Økte rente og avdragsutgifter betyr at andre løpende utgifter må reduseres hvis det ikke kommer økte inntekter. 9
Formål Formål med regnskapet er å legge frem beslutningsnytting informasjon for brukerne. effektiv forvaltning av kommunale inntekter/rammer virkemiddel for å gjennomføre lovpålagte oppgaver og politiske vedtak fra politikere. regnskapet skal gi nødvendig informasjon om at kommunen holder seg innenfor de gitte rammene 10
Rammeverk og grunnleggende prinsipper 11
Finansielt orientert 12
Årsregnskap viser utviklingen i årets tilgang på og bruk av midler til driftsformål og investeringer og verdien av eiendeler, gjeld og egenkapital. gir blant annet grunnlag for å vurdere utviklingen i kommunens økonomi, og at bevilgningene i årsbudsjettet er overholdt (bevilgningskontroll). gir grunnlag for kontroll av at balansekravet er oppfylt og at den løpende driften ikke er finansiert med låneopptak. 13
Kommuneregnskapet skal føres etter anordningsprinsippet Dette periodiseringsprinsippet innebærer at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i regnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapene avsluttes. At transaksjonen er «kjent» betyr at varer og tjenester må være levert/utført eller mottatt i regnskapsperioden. Det er dermed ikke betalingstidspunktet som er avgjørende for regnskapsføringen, men som hovedregel anskaffelses- og anvendelsestidspunktet. 14
En driftsdel og en investeringsdel. Kommuneregnskapet skal stilles opp i en driftsdel og en investeringsdel. I driftsdelen inngår kommunens løpende inntekter (skjema 1A), og anvendelsen av disse (driftsutgiftene) (skjema 1B). I investeringsdelen inngår andre inntekter som ikke er løpende (skjema 2A), og anvendelsen av disse (skjema 2B) Inntekter som inngår i investeringsdelen kan ikke anvendes til driftsformål, men det er anledning til å benytte løpende inntekter til investeringsformål. Lånte midler kan kun finansiere utgifter i investeringsregnskapet, og kan ikke benyttes til å finansiere driftsformål. Avdrag på lån skal som hovedregel føres som driftsutgifter 15
Økonomisk oversikt Leka kommune 16
Økonomisk oversikt (spesifikasjon av den forrige siden) 17
Driftsregnskap splittet på Tilgang midler skjema 1A Anvendelse midler skjema 1B 18
Skjema 1A Netto penger til bruk i drift 19
Skjema 1B hvordan midlene er brukt eksempel på sammenslåtte ansvar 20
Spesifikasjon ansvarsområder 21
Investeringsregnskap 22
Investeringer- manuelt oppsett 23
Fond To typer fond Bundne og ubundne fond i driftsregnskap samt i investeringsregnskap Skillet mellom bundne og ubundne fond går ut på tilgangen kommunen har til å benytte seg av dem. Ubundne fond er frie fond, altså midler kommunestyret kan disponere og omdisponere fritt Bundne fond er fond som er «øremerket» til et bestemt formål. Kommunestyret har ikke mulighet til å opprette bundne fond selv. Leka kommune sitt disposisjonsfond 6,8 millioner kroner. Bundne fond følges opp, egne oversikter vil bli utarbeidet. Ca 4,7 millioner kroner. 24
Eiendeler, gjeld, egenkapital 25
Fortsettelse fra forrige side 26
Informasjon memoriakontoer Andre memoriakonti gjelder selvskostområdet 27
Spesielle forhold - Premieavvik Premieavvik ca 4 millioner. Et positivt premieavvik (dvs på eiendelssiden) vil si at kommunen har betalt inn pensjonspremie uten at dette er blitt kostnadsført. (avvik fra anordningsprinsippet). Er et fiktivt omløpsmiddel som «blåser opp» eiendelene. Krav til årlig avskrivning på dette beløpet. 28
Kommunelovens 46 Årsbudsjettets innhold 29
Samarbeid administrasjon og politikere For å kunne ta gode beslutninger kreves det at konsekvensene av valgene synliggjøres. Viktige styringsdokumenter for politikerne er årsbudsjett, økonomiplan, økonomirapportering, årsmelding og regnskap. 30
«Eit lys brenn ikkje dårlegare om du tenner eit anna lys med det». Ivar Aasen. 31