INNFØRING I BRUK AV DEN NYE PORTALEN TIL DIGITALARKIVET www.digitalarkivet.no Det var nok mange som ble irriterte da Digitalarkivet bygde om nettsiden sin og nesten snudde alt på hode. Kunne nesten føles slik og jeg var en av dem. Har skrevet noen innlegg og kommentert andre sine. Nettsiden var plutselig vanskelig å bruke og man fikk det ikke til. Får av og til meldinger på FB der man enten irriterer seg over siden, hvordan man bruker den og om jeg kan hjelpe dem. Jeg selv har så vidt begynt å bruke den da jeg hovedsakelig bruker kirkebøker som mine kilder og da de som er skannet. Det er så morsomt å lete selv i de gamle kirkebøkene. Har heldigvis bygdebøker som gir meg hint om hvor jeg skal lete. Men har også begynt å bruke den nye nettsiden til Digitalarkivet. Har ikke brukt alt enda. Men har prøvd å sette meg inn i det og satser på at det skal gå bra. Blir omtrent som å handle på OBS, som nå holder på med en stor ombygging. Nesten håpløst å finne varene. Men vet at de er der og finner det til slutt. Kanskje Audun kan hjelpe med å svare? SØKE PERSON Den enkleste søkemåten er å fylle inn navn i feltet «Søk etter person.» og deretter lage en parentes der man eventuelt skriver inn fødselsår og fødested. Et eksempel der jeg skal finne min oldefar Ole Olsen, som ble født i 1854 på Langelandsvik bruk 1 og som også bodde der på bruk 3. Først skriver jeg Ole Olsen (f.1854, Langelandsvik) og ser at jeg ikke får treff under av dem som kommer opp som forslag. Så prøver jeg Ole Olsen (f.1854, Skjold). Da får jeg opp Ole Olsen Nærbø og vet at dette navnet ble brukt på folketellingen i 1910. Prøver på nytt å skrive Ole Olsen og denne gang Langelandsvik i parentes uten fødselsår. Eksempel: Ole Olsen (Langelandsvik) og får da opp samme person igjen der han nå heter Ole Olsen Langelandsvik og når han er født og hvor i parentes. Her er kilden en klokkerbok. Nå tar jeg kopi av det nettsiden foreslår og limer det inn i søkefeltet. Ole Olsen Langelandsvik (f. 1854, Skjold). Da får jeg flere treff på forslag på den samme personen med diverse kildehenvisninger. Hvis man er i tvil om navnet kan man skrive deler av det og sette inn en *. For eksempel Lange*. Da vil man få opp mange flere forslag. Hvis man er i tvil om personen brukte Nærbø eller Langelandsvik kan man sette inn en mellom navnene. Dette betyr «eller». Etter å ha funnet litt forskjellige treff på det som er den samme personen og fått flere forslag, så vil jeg gå videre og det gjør jeg ved å enten trykke Enter eller trykke på forstørrelsesglass eller trykke på vise alle treff. Da får jeg opp en ny side med ganske mange treff og flere av de første er den personen jeg jakter på og med informasjon og link til kildene. Hvis man vil tilpasse søkingen kan dette gjøres med menyen på venstre side. Ved å bruke «avansert personsøk» kan man legge inn mange flere opplysninger. Kildeperiode og hendelsesår bør være innenfor personens levetid. På fødselsår kan man velge en periode innenfor flere år. Er man uskikker på navn, fødested og så videre bør man skrive inn deler av navn og bruke *. For å gå tilbake til treffene trykker man på venstre pil oppe i menyfelt på nettleser.
Ved å trykke på navnet til personen kommer man til der han er beskrevet i kilden. Ved å trykke på kildenavnet under personen får man kun informasjon om kilden. Når man trykker på navnet kommer man til folketellinger, kirkebøker og så videre som er digitalisert. Ikke folketellinger, kirkebøker og så videre som kun er skannet. På første siden kan man selvsagt også bare søke på navn uten fødselsår og fødested. Men det kan gjøre det litt vanskeligere. Man bør da vite hvor personen bodde og helst gårdsnavnet og bruke det som etternavn. Søker jeg bare på Ole Olsen vil jeg få opp ganske mange treff. Har jeg gårdsnavnet som etternavn vil jeg normalt få et treff og da får jeg kanskje fødselsår og fødested, og kan bruke dette i søkingen. Se lenger oppe. Dermed få enda flere treff på den samme personen. Bruke * hvis jeg er usikker på hvordan etternavnet skrives. Husk også at Ole kan skrives som Ola eller Olav. Så vil man her være helt sikker søker man på Ol* Ols* Langelandsvik. Men her ble det litt problemer for min del. Da velger jeg «Avansert personsøk». Under Kategori velger jeg alle da jeg ønsker mest mulig opplysninger om Ole Olsen. Dermed velger jeg å ikke skrive noe i Kildeperiode. I geografi velger jeg Vats og Skjold da de hadde mye felles som blant annet samme kommune og skipreide i eldre tider. Så skriver jeg inn navnet Ole Olsen. Jeg vet at han er født i 1854. Men velger å skrive 1852 og 1856 i tilfelle noen av kildene har bommet litt. Får da en del treff. På venstre side kan jeg endre på opplysningene. Setter jeg inn 1854 i fødselsår må dette gjøres på begge sider. Er jeg litt i tvil om navnet kan jeg for eksempel skrive Ol* og Ols*. For å komme tilbake til forrige søkeside bruker man den venstre piltasten oppe i menyfeltet til nettleseren. Hvis man trykker på «hjem» på nettsiden kommer man helt tilbake til første side og den vil da være blank. SØKE BOSTED I det samme søkefeltet på startsiden kan jeg skrive inn navnet Langelandsvik, som er navnet på en gård i Skjold. Da vil man få opp en liste med forslag på personer med tilknytting til navnet Langelandsvik og sannsynligvis tilknyttet gården. Ved å trykke på Enter, Forstørrelsesglass eller på Vis alle treff, får man opp alle personene som er tilknyttet navnet Langelandsvik. Legg merke til på menyfeltet at dette også går under personsøk. Er jeg usikker på om navnet Langelandsvik er rett skrevet velger jeg å bruke stjerne istedenfor hele navnet. For å unngå mange treff her bør man velge kommune under Geografi. Jeg valgte nå å skrive inn «Langelands* *wiig» i søkefeltet etter å ha valgt Skjold som kommune. Fikk da opp ganske mange treff der personer enten brukte dette som etternavn, bodde der eller ble født der. Så også at navnet «Schiold: Langelandsviig» kom opp blant treffene. Men trykk på hjem for å komme tilbake til forside. Velg Bostedsøk. Her skriver jeg inn for eksempel «Langelands* *wiig». Under periode lar det være blankt da jeg ønsker å finne mest mulig om gården. Skriver Skjold under kommune. Men velger å skrive «Skjold Vats» da det i eldre tider skiftet på her om hvem som styrte. Da får jeg opp flere treff på gården og det er hovedsakelig folketellinger. Her får man også
informasjon om matrikkelnummer, løpenummer, gårdsnummer og bruksnummer. De to førstnevnte ble brukt frem til omkring år 1886 hvis jeg ikke husker feil. Men så vet jeg at bruk 3 på Langelandsvik mangler og det hete Nærbø. Så da skriver jeg «Langelands* *wiig Nærbø» og dermed får jeg med også bruk 3. Audun Fatland kan en del om dette med løpenummer, gårdsnummer og bruksnummer. Dette står også ofte i bygdebøkene foran hver gård. Men her er det viktig at man har rette kommunenavn eller skipreide. Under bosted på menyfeltet på venstre side kan man også velge forskjellige kategori og eventuelt geografi hvis man ønsker å legge inn kommune før man søker. FINNE KILDE Dette har jeg ikke prøvd noe særlig før heller på den gamle nettsiden. Men velger kommune under geografi og trykker på søk. Da får jeg opp en lang liste med kilder for Skjold. Det ser ut som den tar med alt hvis man ikke velger noe under kategori. Ser ut som at man her kun får informasjon om kildene og ved å trykke på de forskjellige navnene kan man få se de forskjellige kildene enten om de er digitalisert eller er skannet. Trykker for eksempel «Folketelling 1891 for 1154 Skjold herred» og den er skannet. I menyen til høyre kan man velge enten «Vis innholdsside» eller «Vis første side». Deretter kommer man til den originale kirkeboken. FLERE SØKEINNGANGER Her kan man velge blant flere folketellinger og diverse alternativer i kirkebøkene. Velger for eksempel «Folketelling 1900». Da kommer man til et nytt vindu der man må fylle inn diverse informasjon. Jeg skriver inn Ole Olsen og skriver inn 1854 under fødselsdato. Bosted er Langelandsvik og under geografi velger jeg Skjold under Rogaland. Velger jeg tidligere folketellinger anbefaler jeg også å velge Vats når jeg skal søke på gårder, som i 1900 var i Skjold kommune. Nå trykker jeg på søk. Her fikk jeg opp et treff og det var det rette. Men hvor mange bodde på Langelandsvik under folketellingen i 1900. Jeg vet da at det kun var et bruk. Men det var en familie på gården og kanskje husmenn og arbeidere. I menyfeltet på venstre side fjerner jeg begge navn og fødselsårstall, og trykker på søk. Da får jeg opp alle som var på gården Langelandsvik under folketellingen i 1900. Ved å gå tilbake til første side og deretter under flere søkeinnganger, velger jeg fødte og døpte. Så var det han Ole Olsen igjen. Jeg skriver inn navnet hans. Er jeg litt usikker så skriver jeg deler av navnet og bruker *. Fødested kan være Langelandsvik eller Skjold. Spørs hva presten brukte. Jeg skriver begge deler og bruker, som betyr eller. Jeg kjenner til fødselsåret som er 1854. Men hvis jeg er litt usikker så kan jeg skrive 185*. Vet at det er Skjold kirke og skriver inn navnet på den. Tilslutt velger man kommune under Geografi. Fikk ingen treff og prøver med å fjerne navnet på kirken. Fjerner også fødested. Får ikke opp noen treff uansett hva jeg prøver og kan tyde på at dette ikke er blitt digitalisert. Prøver meg på konfirmanter og velger Erland i Tysvær. Får der opp en lang liste. I menyfeltet på venstre side kan jeg eventuelt legge inn flere
opplysninger og navn, hvis jeg søker etter bestemte personer. Ved å trykke på navnet vil jeg få opp det som står i kirkeboken. Her kan man blant annet se navnene på foreldrene. MENY Oppe til høyre finner man en link som heter «Meny». I det nye menyfeltet som åpner seg finner man i midten «Finn kilde», «Avansert personsøk» og «Bostedsøk». Disse linkene åpner de samme søkesidene som jeg har nevnt tidligere og her fyller man inn diverse opplysninger og søker. I den nye menyen har man til venstre «Søkbare arkiver», som enten ikke virker eller bare lukker meny og viser hovedside igjen. Neste er «Skanna arkiver» og her får man opp en ny side der man kan bla i skannete kilder. Det er grunnbøker, panteregisteret, pantebøker, kirkebøker, folketellinger og manntall, rettergangsmateriale og skiftemateriale. Er ikke helt sikker. Men mener at denne siden er den samme som på den gamle nettsiden til Digitalarkivet. Jeg velger kirkebøker først og da kommer man til min favorittside da jeg elsker å lete i gamle kirkebøker. Noen av skriftene kan by på problemer. Men har heldigvis her et lager av bygdebøker. Under kirkebøker kan man velge enten kirkebøker i Norge eller i utlandet. Jeg velger Norske kirkebøker og kommer inn i en velkjent side, som er den samme som var i den gamle nettsiden til digitalarkivet og som de fleste her nok kan bruke. Dermed går jeg ikke nærmere inn på den. Men hvis man ønsker det kan jeg søke opp en person. Kanskje han Ole Olsen Langelandsvik, født 1854 i Skjold. Jeg går tilbake til forrige vindu ved å bruke den venstre piltast oppe i menyfeltet. Ved å gå inn på Skanna folketellinger ser man også at denne er dem samme som i den gamle nettsiden. Det samme gjelder alle de andre linkene på denne menysiden. Her er alt på den gamle måten. Men her er det kun skanna ting og det betyr at man må lese seg frem i gamle bøker og dokumenter, slik man gjorde det også i den gamle nettsiden til digitalarkivet. Den siste linken på venstre side i menyfeltet, som kommer opp når man trykker på Meny, er Fotoarkiv og her kan man se diverse bilder som arkivverket eier og har lagt ut på nettet. På høyre side i menyen finner man diverse linker, som er de samme som ligger under liken «Skanna arkiver». Nede på menyen under «siste publiserte» finner man debattforum, som er som før, bloggen og nyheter til digitalarkivet, bokhyllen, digitalpensjonatet og link til arkivverket. Til høyre i menyfeltet diverse info og kontakt med digitalarkivet. HOVEDSIDE Under søkefeltet finner man 3 vinduer. Det til venstre inneholder informasjon om eiendom og tinglysning. Her finner man de samme linkene som var under meny, som man fikk frem ved å trykke på meny oppe til høyre. I det miderste vinduet kan man søke opp historiske bilder. Dette har jeg ikke satt meg helt inn i og man må prøve seg frem. Men ved å trykke på «Mer om historiske» får man mer informasjon og ved
trykke på «Se historiske bilder» kommer man til en ny side der man kan søke i det digitale fotoarkivet. Man kan for eksempel søke på Haugesund og da får man opp en masse gamle bilder fra Haugesund og med ting som er tilknyttet Haugesund. I vinduet til høyre kan man utforske arkivmateriale, som er digitalisert. Ved å trykke på linken kan man lese om de forskjellige kildene man bruker på Digitalarkivet og hvordan man bruker den når man søker. Omtrent den samme informasjonen som sto på de gamle nettsidene til Digitalarkivet. Nede på hovedsiden er det også 3 vinduer. Disse vinduene gjelder å bidra med informasjon, debattforum og bloggen. Når man bruker nettsidene til Digitalarkivet anbefales det å være innlogget. Dette gjøres opp i menyfeltet. Debattforum har sin egen innlogging, som også er oppe i menyfeltet på debattforum. Så vidt jeg husker så er det gratis å være medlem. I debattforumet kan man blant annet stille spørsmål til Digitalarkivet og det kan man også gjøre via Facebook. Det siste vinduet er å komme i gang med slektsforskning. Her finner man en god del informasjon om hvordan man går frem med å starte på denne flotte hobbyen. Det eneste som mangler en link til Slekt og data. Da tror jeg at jeg har fått med det meste angående nettsiden til Digitalarkivet. Arkivverket har også endret nettsidene sine. Jeg selv bruker ikke disse nettsidene så mye. Men her kan man også finne litt informasjon om hvordan man går frem for å finne slekt og forfedre. Kan også søke og lese i mange forskjellige arkiver og hvordan man går frem for å bruke disse arkivene. En del av det som står i arkivene må man kontakte Arkivverket for å få tilsendt informasjonen. Som nevnt har dem kanskje mye informasjon i sitt store arkiv og her er det bare til å lete. Hvis man ønsker å få tilsendt opplysninger bør man forhånd ha litt informasjon selv slik at det blir lettere for arkivverket å finne mer informasjon. Blant annet har man en «Hva skjer» kalender her som viser hva som skjer rundt i landet angående slekt/forskning. Flere storbyer er med og flere av tingene arrangeres av Slekt og Data. Kanskje vi bør ta kontakt med dem og få lagt inn våre ting også? Beklager da hvis det er litt skrivefeil og rot i teksten. Det er blitt raskt skrevet og ikke særlig korrigert, da det skulle brukes som et hjelpemiddel til foredraget.