sopp og nyttevekster årgang 5 - nummer 1-2009 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

sopp og nyttevekster årgang 5 - nummer 1-2009 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

MEDLEMSFORENINGENE Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder Gerd Bakke Adr.: Vesterveien 130, 4817 His Epost gerd.bakke@c2i.net Elverum sopp- og nyttevekstforening Leder Gry Handberg Adr.: Grindalsvn. 1, 2406 Elverum Epost hanroer@online.no Follo sopp- og nyttevekstforening Leder Helene Kieding Adr.: Haråsen 4, 1407 Vinterbro. Hjemmeside www.follosopp.no Fredrikstad soppforening Leder Thore Berg Adr.: Klevaveien 19A, 1719 Greåker Epost thorebe@hotmail.com Grønt og nyttig i Buskerud Leder Steinar Weseth Halden soppforening Leder Jørgen Iversby Adr.: Rokkeveien 46, 1743 Klavestadhaugen Hexeringen, Hamar Leder Hans Myhre Adr.: Pb 18, 2350 Nes på Hedmark Kongsvinger Soppforening Leder Lars Ole Bolstad Adr.: Kurastien 7, 2208 Kongsvinger Epost laobol@online.no Moss Nyttevekstforening Leder Nora Gudem Adr.: Morenen 22, 1519 Moss Epost post@moss-soppognyttevekster.no Hjemmeside www.moss-soppognyttevekster.no Haugaland sopp- og nyttevekstforening Leder Gerd Jorunn Christensen Adr.: Pb 1940, 5508 Karmsund Hjemmeside http://home.no.net/hausony/ Nordfjord sopp- og urtelag Leder Anne Bråten Seljeset Adr.: 6793 Hornindal Nyttevekstforeninga, Ålesund Leder Kari Mette Tollås Veblungsnes Adr.: Furmyrv. 13 A, 6018 Ålesund Nyttevekstforeningen, avd. Sør- Rogaland, Jærsoppen Leder Ellen Bø Nedrehagen Adr.: Rogaland Arboret, Espeland, 4300 Sandnes Nyttevekstforeningen i Nittedal Leder Per Nordbeck Adr.: Gerd Oldeide, Lilje v. 14 C, 1487 Tøyenhaugen Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening Leder Johs. Kolltveit Adr.: Pb 2828 Tøyen, 0608 Oslo Hjemmeside www.neslekremla.no/ Ringerike soppforening Leder Grete Hollerud Adr.: Hollerud gård, 3533 Tyristrand Epost hollerud.gaard@ringnett.no Risken, Molde og omegn soppforening Leder Wenche Eli Johansen Adr.: Adjunkt Dørumsgt. 34, 6413 Molde Hjemmeside www.risken.no Romerike soppforening Leder Mariann Prytz Sivertsen Adr.: Bjørkelia 25, 1900 Fetsund Hjemmeside www.romerikesopp.net/ Salten Naturlag Leder Beate Venaas Røkke Adr.: Pb 851, 8001 Bodø Epost salten_naturlag@hotmail.com Hjemmeside www.salten-naturlag.com Soppforeningen i Bergen Leder Geir Blom Adr.: Grindhaugveien 68, 5259 Hjellestad Hjemmeside www.soppforeningen.net Steinsoppen, Steinkjer og omegn sopp- og nyttevekstforening Leder Ulla-Britt Bøe Adr.: Tranaveien 51, 7713 Steinkjer Epost ulla-britt.boe@hint.no Sunnfjord Nyttevekstforening Leder Harald Eriksen Adr.: Aarberg, 6973 Sande Telemark sopp- og nyttevekstforening Leder Bjørn Frode Moen Trondheim Nyttevekstforening Ledelse v/berit Austeng Adr.: Steinberget 10, 7018 Trondheim Tønsberg soppforening Leder Per Marstad Adr.: Postmannsv. 7, 3122 Tønsberg Epost pmarstad@broadpark.no Vefsn Nyttevekstforening Leder Knut Tverå Adr.: Pb 210, 8651 Mosjøen. Hjemmeside http://home.c2i.net/loee/vnf/vnf.htm Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder Hanne Katinka Hofgaard Adr.: Åsasvei 14, 4633 Kristiansand Epost Hanne.Katinka.Hofgaard@ Kristiansand.kommune.no Voss sopp- og urtelag Leiar Bjørn Fremming Adr.: Groadalen 5, 5700 Voss Epost ofremmin@start.no

MARS INNHOLD årgang 5 - nr. 1-2009 Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Postboks 61 Blindern, 0313 OSLO Telefon: 22 85 73 01 / 922 66 276 Bankkonto: 2901.11.39688 Org.nr: 940593336 www.soppognyttevekster.no post@soppognyttevekster.no Styret Gro Gulden (leder), Wenche Eli Johansen (nestleder), Edvin Johannesen, Per Marstad, John Bjarne Jordal, Grete Strømsøe Varamedlemmer: Per A. Bergersen, Anja Renate Helgestad, Siv Moen Daglig leder Ola Lægreid Redaksjonskomité Redaktør: Per A. Bergersen, pab@kanonit.no, Øyvind Stensrud Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. ISSN 1504-4165 Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 3600 Forside: Lakkjuke Ganoderma lucidum. Foto: Siri Kvingedal Redaksjonelle linjer... 4 Nytt fra forbundsstyret... 6 Tema: Livet, lysten og gleden Trøfler underjordiske testikler og noe ordentlig svineri Per A. Bergersen... 8 Kåseriet... 12 Rosenrot urt for varme følelser Inger-Lise Østmoe... 14 Lakkjuke Ganodérma lucídum som afrodisíakum? Oliver Smith... 16 Lav både sopp og nytteplante Siri Rui... 19 Strylav skogens antibiotikum Rolv Hjelmstad... 21 If you can t beat them eat them! Anne Merethe Mathisen og Reidar Haugan...25 Nyttevekst og Sopp i fokus... 28 Bondens hjelper buskapens trøst Amy Lightfoot... 30 Lesernes sider... 34 Tågarbeid en gammel tradisjon Grete Strømsøe... 36 Rød fluesopp sensu lato Anders Wollan... 38 Soppkontroll er det viktig? Anna-Elise Torkelsen... 41 Kjukelaget... 44 Blinkskuddet... 45 Else R. Wiborg in memoriam... 46 Boletaria... 48 Sigmund Sivertsen 80 år... 49 Nytt fra Forum for soppfargere... 49 Program for medlemsforeningene... 50 Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen Oliver Smith... 51

Redaksjonelle linjer Vi vokser. Medlemstallet i Norges sopp- og nyttevekstforbund steg betydelig i siste halvår 2008, og sopp og nyttevekster følger jublende med oppover. For første gang øker vi opplaget. Det finnes verre grunner til budsjettsprekk på bladets utgiftsside. En arbeidsoppgave for forbundets styre har vært å øke antallet medlemsforeninger slik at vi i første omgang har minst én forening pr. fylke. Nå er Nord-Trøndelag dekket ved etableringen av Steinsoppen (se oversikten på side 2). Nærhet til interesserte sopp- og nyttevekstentusiaster er forbundets viktigste rekrutteringsgaranti. Vi i sopp og nyttevekster ønsker lykke til. Hvor kommer neste forening? I første nummer av 2009 hyller vi lysten for å si det pent. Vi håper på lesernes interesse og overbærenhet. Per A. Bergersen Nr. 2/2009 er planlagt utgitt 15. juni 2009. Stoff som ønskes tatt med må være redaktøren i hende senest 4.mai. 19th Nordic Mycological Congress, NMC XIX - Steinkjer 2009 The next Nordic Mycological Congress will take place at Steinkjer from Tuesday 1 September to Sunday 6 September 2009. Steinkjer is a small town situated in the middle of Norway in the county of Nord-Trøndelag. Location: The congress will be arranged at the College of Nord-Trøndelag (in the following called HiNT), which is situated in the middle of the town in walking distance 5 minutes from the railway station. The laboratories of the college are well equipped, but you are recommended to bring your own microscope. Accommodation: We have negotiated reasonable prices with two appropriate places for accommodation: 1) Steinkjer Kurssenter AS, about 12 minutes walking distance from HiNT: Double room, incl. breakfast and packed lunch NOK 340 per day/person. Single room, incl. breakfast and packed lunch NOK 470 per day/person. 2) Quality Hotel Grand Steinkjer AS in the city centre: Double room, incl. breakfast, economy, NOK 475 per day/person. Single room, incl. breakfast, economy, NOK 750 per day/person. Guldbergaunet Sommerhotell og Camping is an alternative for those who don t want to stay in one of the accommodations mentioned above. You ll have to make your own reservation: g-book@online.no Congress fee: NOK 700. Excursions: The geology and vegetation around Steinkjer are varied and complex and the excursions will reflect this variety. The Steinkjer area is among other things famous for its spruce-pine forests on calcareous ground with a rich flora of orchids. Several excursions will go to these types of forests beside to forest reserves of different kind. Among these we will emphasize boreal rainforests, which for years have been explored by lichenologists, but little is known about the fungi which we hope to rectify during the congress. How to go there: By train from Oslo to Steinkjer via Trondheim. By air: to Trondheim airport Værnes and then train to Steinkjer By car: E6 the distance from Oslo Steinkjer is about 670 km. Preliminary registration: Please do this before 1 February 2009 to K. Høiland with the address as given below. Those doing so will be sent the final circular in April with more comprehensive information and how to book accommodation. Organizer: Klaus Høiland - e-mail: klaus.hoiland@bio.uio.no University of Oslo, Department of Biology P.O. Box 1066, Blindern, N-0316 Oslo, Norway Dinners, at HiNT, Tuesday to Saturday and coffee/tea, NOK 850 per person, independent of where you choose to stay. Home page: http://biologi.uio.no/meb/nmcxix.html

Nytt fra Forbundsstyret Vinterstid hviler naturen, og en ny vekstsesong forberedes. I skrivende stund er det sesong for årsmøter i medlemsforeningene rundt i landet. Her legges planer for turer, kurs og soppkontroller, og kanskje en sopputstilling her og der. Engasjerte personer stiller opp for publikum og for sin gode hobby. I styret i NSNF forberedes vinterens faglige og sosiale godbit Vintersopptreff 2009, som er vel forbi nå når dette leses, men som forhåpentligvis har vært en kilde til faglig påfyll og sosialt samvær omkring felles interesser. Nå står forbundets femte årsmøte for døren; alle medlemmer er velkomne, og det er gledelig om anledningen benyttes til å diskutere forbundets fremtid. Skal vi fortsatt ha et sentralt organ som utgir medlemsblad og fagtidskrift, arrangerer eksamen for kommende soppsakkyndige og utvikler kurs- og opplysningsmateriell? Da må det finnes nye folk som vil aksle jobben. Nåværende leder har allerede sittet ett år på overtid og ønsker nye krefter med engasjement og pågangsmot. Utfordrende oppgaver som det bør tas fatt i er det flere av: Noe må gjøres med omsetningen av nærmest bedervet sopp i butikkene og ukontrollert sopp som serveres i restauranter, offentlige instanser må beveges til å yte støtte til utdannelse og autorisering av nye soppsakkyndige, og til at soppkontroller er på plass i byer og tettsteder. Kostnader til dette er minimale i forhold til hva det koster med sykehusinnleggelser og dialysebehandlinger som vi har sett de siste årene. Og soppinteressen bare vokser og vokser i befolkningen. Ikke minst har mange innvandrere gode tradisjoner i bruk av sopp fra sine hjemland, men med liten kunnskap om norske sopper og ingen steder å henvende seg for kontroll, har vi gjentatte ganger sett at det har gått galt. Ildsjeler så vel som sindige soppfolk meld dere og bli med i styre og stell noen år! Året 2009 begynte godt i Norge for alle dem som ønsker å vite hva vi egentlig har av forskjellige sopper, dyr og planter her i landet. Etter svenskt mønster, og i samarbeid med svenskene, ble Det norske artsprosjektet startet opp. De av dere som har sett de praktfulle svenske bøkene i serien Nationalnyckeln om sommerfugler, biller og moser kan forestille seg hva vi har i vente etter hvert som andre plante-, dyre- og soppgrupper får sine egne bind, og norske arter som ikke fins i Sverige kommer med i tekst, bilder og bestemmelsesnøkler. Med dette ønsker jeg våren og sommeren velkommen! Gro Gulden, forbundsleder Innkalling til Årsmøte i Norges sopp- og nyttevekstforbund 2009 Møtet holdes i Oslo, Kristine Bonnevies hus, auditorium 2, Universitetet i Oslo, lørdag 18. april kl. 18.00. Før møtet samme dag arrangerer Forum for soppskkyndige et miniseminar fra kl. 12.00-16.00 samme sted. SAKSLISTE Sak 1. Årsberetning for 2008 Sak 2. Regnskap for 2008 med revisors beretning Sak 3. Styrets forslag til a) endring av modell for kontingentfordeling mellom forbund og medlemsforeninger b) endring av kontingentsatser Sak 4. Budsjett for 2009 og Handlingsplan for 2009 Sak 5. Styrets forslag til endring av normalvedtekter for medlemsforeningene Sak 6. Innkomne forslag Sak 7. Valg Det skal velges leder (for ett år), 3 medlemmer til styret, 3 varamedlemmer, revisor og valgkomité (3 medlemmer). Årsmøtepapirene ligger på forbundets hjemmeside www.soppognyttevekster.no fra slutten av mars og kan også sendes medlemmer på forespørsel (tlf. 22 85 73 01 og 92 26 62 67).

Livet, lysten og gleden Kjemperøyksopp Langermannia gigantea. Foto: Oliver Smith

Trøfler underjordiske testikler og noe ordentlig svineri Trøffel er en karamellignende mandeldominert konfekt som kleber seg ubehagelig til tennene når man spiser den. Den skal ikke omtales her selv om den er noe ordentlig svineri. Nei, svineriet, i vår sammenheng, refererer til noe positivt. Det skal knyttes til den soppen vi kaller trøffel. Egentlig er det en rekke forskjellige slekter som vi samler under dette navnet her på berget. Felles for alle trøffelslektene er at de er knollformede mykorrhizasopper som vokser under bakken. Går vi inn på internett og leter etter trøfler, så er det matverdien til de lovpriste artene sommertrøffel Tuber aestivum (svinedyrt!) og Perigordtrøffel T. melanosporum (26. jan. 2007 kostet den 900 pr. kilo på markedet i St. Alvère, og i en grønnsakforretning i Oslo kostet den 20. des. 2008 kr. 22,- pr. gram) som dominerer. Disse vokser ikke i Norge, og det sier vel litt om berømmelsen at de likevel har norske navn. Det geografisk nærmeste sted der man idag finner dem (hvem vet hva fremtidens klimaregimer kan gi oss) er Gotland i Østersjøen. Christina Wedén ved Uppsala Universitet har der ledet arbeidet med å frembringe spiselige, ja sogar kulinarisk meget høyverdige, svenske trøfler som har klart seg strålende i blindsmakinger En norsk trøffel, gul ekornnøtt Rhizopogon luteolus. Foto: Per Marstad mot berømtheter fra sydligere egne. Slekten Tuber finnes også i Norge, men ingen av de norske artene står på menyen i tradisjonelle restauranter de er i beste fall uspiselige. Uspiselige er også de fleste andre norske trøfler. Trøffel som afrodisiakum Men det var dette med svinet da. Dette dyret, særlig hunnene blant dem, sies å ha en egen evne til å spore opp delikatessen fordi denne soppen utskiller en lukt som minner om galtenes svette. Så glad er purka i denne soppen at hun har måttet avgi plassen som trøffelfinner til hunden. Griser forsyner seg nemlig av jaktbyttet. Erotikk er, når alt kommer til alt, intet annet enn kjemi, samt irritasjon av slimhinner, sier kynikerne. Og også trøflenes påståtte gledesvirkninger skyldes i stor grad kjemi skal vi se. Forskere har påvist at Perigordtrøffel inneholder androstenol. Og dette steroidet finnes også i svetten hos hanngriser i det de bedekker en sugge, forteller Wedén. Og vi hekter oss på med en antagelse om at det samme skjer selv om hunndyret skulle være erstattet av en inseminasjonsbukk. Og dermed er det klart at suggene lar seg påvirke positivt under PER A. BERGERSEN 8 - pab@kanonit.no

Verdens mest ettertraktede smakstilsetning? Tuber spp. Foto: Siv Hilde Lillehaug, Lofotmat seksualakten av androstenol. Å gå derfra til å hevde at det er dette som får suggene til å grave opp trøfler, har imidlertid ikke latt seg påvise. Men mistanken har ligget der lenge. Folketroen i Sverige mener at effekten kan spores hos kyr, og at slekten løpekule (som kalles hjorttryffel i Sverige) Elaphomyces har vært brukt for å fremkalle brunst. Og selveste Linné skriver i 1794 at mennesker skal kunne ha den samme gleden av soppen. Ja, ikke bare skal den være et afrodisiakum den skal også hjelpe mot luft i maven. Nå finnes det flere kjemikalier med påstått virkning på brunst og potens. Androstenon er et annet stoff som også finnes i svette. Det lukter imidlertid annerledes. Man kan kanskje tenke seg at det ligger store penger i å utvikle herreparfymer med slike stoffer. Kanskje finnes det allerede; hvordan skal man ellers kunne forklare...(nåja!). Mer om potente stoffer i egen faktaboks. Ideen at trøfler skulle ha vært et afrodisiakum er imidlertid svinegammel. Aristoteles (de gamle grekere nok en gang) beskrev den som den frukt som var viet Bruskknoll Hysterangium sp. Foto: Per Marstad til Afrodite. Brillat-Savarin, som vi kommer tilbake til, skriver følgende om trøfler på 1800-tallet:...(den) kunne gjøre kvinnene mer eftergivne og mennene mer attraktive. Men mesterkokken ble aldri helt overbevist om at trøflene virkelig stimulerte seksualdriften. Wedén skriver: Brillat-Savarin beslutade sig för at undersöka detta närmare. Han fann det dock svårt att få vittnesmål till sin undersökning och till slut kunde han bara utgå från en enda kvinnas berättelse om tryffelns bedrägliga inverkan som nästan(!) lett in henne i otrohet. Vi som ikke er mesterkokker, og som ikke har egne undersøkelser å vise til, kan tro hva vi vil; det er uansett mang en celebritet som har prøvd stoffet i tidligere tider: Marquis de Sade, Napoleon og Madame de Pompadour er noen av dem. Sistnevnte har nok forsøkt soppen på Ludvig den XV. Griseprat Gamle Paracelsus, som er så gammel at han har vært død i århundrer, har fått skylden for den såkalte signaturlæren. La oss også ta en titt på knollenes form og størrelse. De skal ligne mennesketestikler ifølge noen, og de skal derfor kunne hjelpe mot sykdommer i testiklene, eller også skal de kunne bidra til liv og lyst på samme måte som testiklene gjør. Knollene kan altså betraktes som et fruktbarhetssymbol og kanskje som tiltrekkende 9

på det såkalt svake (hm?) kjønn. Slik lyder innledningen til den berømte, og likeledes helt døde, matguru Brillat- Savarins kapittel om trøfler: Den som sier trøffel, uttaler et mektig ord som vekker følelser av kjærlighet og velsmak såvel hos det kjønn som bærer kjoler som det kjønn som bærer skjegg. Griseprat er en hedersbetegnelse i denne artikkelen som leseren sikkert har forstått. Kjærlighetens språk er utviklet gjennom elskendes bruk, og blir løpende adoptert og vulgarisert av pornoindustrien. Vi skal ikke her delta i noen konkurranse om hvem som kan flest obscøne ord; naturlig blyghet stopper oss. Ifølge Wedén finnes slike i flere europeiske språk, og da er det lettest å ty til svensk: Folkelig svenska namn på løpekuler er kåtkula och bråttom, skriver hun. Her vises såvel til effekt som til umiddelbar virkning, som hun påpeker. Men Christina Wedén skal ikke beskyldes for å bruke mye plass på slikt svineri i sin nylig utgitte bok. Mat og sex er derimot mer fremtredende i dagligtalen til en venn av oss. Han har i årevis vært på jakt etter ørkentrøfler i slekten Terfezia. En av slektens ca. 10 arter, T. leonis, blir i Spania kalt criadillos de tierra. Criadillos er en rett av oksetestikler, så det skulle bli noe slikt som jordens baller. Det er klart det er sprut i noe sånt... Alt ifølge vår venn. Kilder Brillat-Savarin JA, 1825. Physiologie du Goût, ou Méditations de Gastronomie Transcendante; ouvrage théorique, historique et à l ordre du jour, dédié aux Gastronomes parisiens, par un Professeur, membre de plusieurs sociétés littéraires et savantes. A. Sautelet, Paris, 842 sider fordelt på to bind. Wéden C, 2008. Tryffel mat för gudar, gutar & svin. INFOBOOKS, Sverige, 128 sider. Supplerende litteratur og griserier http://cas.bellarmine.edu/tietjen/images/androstenol_as_ Steroider potente stoffer Steroider er en gruppe stoffer med et felles grunnleggende karbonskjelett. De kan ha stor biologisk effekt i små konsentrasjoner. Noen er hormoner, noen vitaminer, noen medisiner og noen dop eller doping slik som anabole steroider. Det hadde derfor ikke vært så rart om stoffgruppen også kunne huse feromoner som hadde effekt på pattedyrs seksuelle adferd. Nedenfor har jeg presentert strukturen til noen forholdsvis kjente steroider. HO O HO Testosteron Estradiol Kolesterol OH OH O HO Androstenol Progesteron a_pheromone_promo.htm http://www.appenninofunghietartufi.it/admin/ applications/gestioneappennino/uploads/norway_ article_jan07.pdf http://www.forskning.no/artikler/2008/oktober/197514 http://www.rolv.no/urtemedisin/historie/paracelsus.htm http://www.sainte-alvere.com O O O Androstenon Kortison O OH O OH Ivar M. Dahl 10

11

kåseriet Blondestanksopp Dictyophora duplicata. Foto: Vesla Brinchmann Johansen. va synes du?, hørte jeg bak meg. Gunnar hadde kommet Man kunne jo aldri vite. Og, hva var det nå nabofruen hadde H ubemerket inn i rommet. hvisket meg i øret for ikke så lenge siden? Der borte var visst Jeg snudde meg, og blikket søkte automatisk mot det han alt rosenrødt, og de så jo så irriterende lykkelige ut om dagen at holdt i hånden. Jeg ble stående å stirre sjokkert. det var til å bli kvalm av. Rosenrødt, ja var det ikke rosenrot Har du sett noe så stort? Gunnar flirte og tok et skritt eller noe slikt hun hadde nevnt, tro? Det gikk det visst mye av nærmere. Jeg rygget. Den var enorm! Lang som en agurk, og der borte, og hun brukte den visst både som pesto og pålegg og like tykk. Hva hadde han nå i tankene? i supper. Da merker ikke mannen min at han spiser det, hadde Skal vi ta et bilde av den?, spurte han, og lot meg se den i hun sagt. I alle fall ikke før vi legger oss, hadde hun lagt til og profil. smilt lurt. D Ja, det kan vi da godt, svarte jeg fraværende, fremdeles agen etter gikk veien til biblioteket. Dette måtte jeg finne med blikket limt fast på den digre saken. Jeg hadde da sett noen ut mer om. Ikke for det, vi hadde det da helt greit, Gunnar eksemplarer opp gjennom mitt liv, men denne tok kaka. og jeg ikke sånn å forstå. Men jeg hadde blitt nysgjerrig. Hvor fant du den? Svært nysgjerrig, faktisk. Ute i hagen, svarte han. Det står minst 20 stykker til der Og hva jeg fant Dette var det skrevet mye om ja! Jeg lærte ute, og de stinker like ille. fort at det var den greske kjærlighetsgudinnen Afrodite som Jeg løp for å hente kameraet. Stanken truet med å fylle hele hadde skapt navn til mat som fremmer driften: Afrodisiaka. Ja, stua. Tre skudd senere var minnebrikken full og soppen ute av hun hadde vel greie på det, hun Signaturlære var det visst huset. også noe som het. Det var nok det mannen i fotobutikken hadde Si meg, virker det?, spurte den unge Japan Photo-mannen hatt i tankene. Jeg bestemte meg for å utforske planteriket da jeg hadde betalt for bildene. Jeg så ut som et spørsmålstegn. først og leste så øyet ble stort og vått, og jeg ble varm både Ja, soppen, altså for mannen din, fortsatte han, og smilte her og der særlig der Foruten naboens rosenrot var det skjelmsk. Jeg så enda dummere ut. et helt arsenal av planter man kunne finne både i naturen og I Østen, forsøkte han forklarende, tror mange på at likt på supermarkedet som skulle ha en effekt; kvann, avokado, helbreder likt, ser du. Han begynte å se brydd ut. Og denne chili, løpstikke, ginseng, alrunerot, kanel for å nevne noen soppen, og da særlig de unge, eggene altså, de kan spises, og... og asparges. Jeg hadde aldri tenkt på asparges på den måten, Han kom ikke lenger. De siste bildene lå øverst, og det gikk men jo kanskje helst før de kokes, tenkte jeg og smilte. med ett opp for meg hva fyren mente. For en frekkhet! Jeg Kakaobønner var visst også bra. Og så Gunnar som var så glad rasket til meg det som var mitt og strøk på dør ildrød i toppen. i sjokolade! Og dette var visst et velprøvd middel fra gammelt Senere, etter at den dypeste rødfarge hadde gitt seg, begynte av, forsto jeg. En av Aztekernes herskere, Montezuma, hadde jeg allikevel å tenke litt. Kunne det være noe i det, tro? etter sigende drukket 50 kopper sjokolade hver dag for å kunne 12

håndtere sitt harem på 600 kvinner. For en mann, tenkte jeg og sukket så høyt ut i luften at den unge jyplingen ved nabobordet løftet blikket og gliste. Jeg senket blikket blygt ned i boken og fortsatte å lese. Soppriket var også representert fant jeg etter hvert ut, men da måtte jeg gi meg for dagen. Middagen laget seg jo ikke selv. Har gubben noen gang tenkt på sopp på den måten?, undret jeg på veien hjem, og klarte ikke helt å se for meg Gunnar i soppskogen med lyst i blikket. Men hva ante jeg egentlig om det? Han gikk jo stort sett alene, så vidt jeg visste. Det håpet jeg nå i alle fall Jo, det var nok bare matauk for ham han ble jo helt tussete av lykke hver gang han hadde fylt kurven. Jeg satte opp farten. Jeg hadde bestemt meg. Så fantastisk!, utbrøt Gunnar. Han var henrykt, stakkar, og kunne knapt tro det. Har du virkelig vært på sopptur?! Ja, smilte jeg, og så ingen grunn til å utdype at turen ikke hadde vært så lang. Men hva har du plukket, da? Han fikk et bekymret drag i ansiktet. Stolte han ikke på meg? Røyksopp, løy jeg. Sånne fine, hvite baller som du har vist meg, vet du. De vokser jo overalt på jordene rundt her. Kom og smak på suppa, nå! Mmmmm..., smattet det etter hvert fornøyd fra suppeskåla. At røyksopp gjør seg så godt i suppe, da! Også sånn deilig, nøtteaktig smak det er på den! Det er umulig å si om det skyldtes tilfeldigheter eller suppa. Jeg turde i hvert fall ikke ta sjansen på at det ikke var suppa, så den natten fikk jeg en spontan interesse for sopp. Ikke bare én, men hele tre ganger promoterte Gunnar soppsaken for meg. Det hadde ikke skjedd siden vi var forlovet. Jeg var hekta. Ikke på alle arter, riktignok, men noen få utvalgte. De med potensiale. Jeg begynte etter hvert å dypdykke i det jeg fant av litteratur om emnet og oppdaget snart at det var andre arter som hadde rykte på seg for å gi enda mer leven nattestid. På dagtid også, for den del. Og hva man ikke kan plukke selv er jo alltids å få kjøpt. Den snille, troskyldige gubben min fikk utover høsten og vinteren stadig nye kulinariske høydepunkter til middag, og retter inneholdende trøfler, kinesiske snylteklubber og lakkjuke ble i tur og orden servert. Om det virket? Det er min hemmelighet, og snart er det vår. Det virker jo i seg selv. Men først; En kopp kakao til, kjære med en knivsodd chili og kaneldryss på kremen?! Bodil Årsmøte i Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening, Neslekremla, mandag 30. mars kl. 19.00 21.30 i Auditorium 1 i Biologibygget (Kristine Bonnevies hus) Blindern, Universitetet i Oslo Vanlige årsmøtesaker (årsberetning, årsregnskap, budsjett, valg) Etter årsmøtet (senest kl. 20.30) blir det faglig foredrag ved Leif Ryvarden: En utflukt til Galapagos. Saksdokumenter sendes ut i uke 12 til de medlemmer som er registrert med e-post adresse i forbundets medlemsregister. Dokumentene vil også bli publisert på Neslekremlas hjemmeside. De som ikke er registrert med e-post adresse, og som derfor ikke mottar saksdokumenter elektronisk, kan få tilsendt saksdokumenter ved henvendelse til Grethe Winge, tlf. 40237631 eller Svein Olav Drangeid, tlf. 91809264. Styret ønsker i størst mulig grad å benytte e-post ved utsendelser og henvendelser til medlemmene. Medlemmer som ønsker foreningssaker tilsendt via e-post, bes vennligst sende sin e-post adresse til: jk@rcn.no; grethe.winge@vegvesen.no eller siri.rui@nhm.uio.no Til salgs Norges sopp- og nyttevekstforbund sitter på et lager av skrifter og effekter som selges til gunstige priser. Gamle utgaver av sopp og nyttevekster Alle numrene fra 2005, 2006 og 2007, samt nummer 3/2008 finnes fortsatt, og selges for kr. 45,- pr. nummer, ekskl. porto. Gamle utgaver av Agarica 2006 (vol 26) og 2007 (vol 27), selges for kr. 130,- pr. nummer, ekskl. porto. Annet Flere bøker, skrifter og plansjer selges også. Ta kontakt med daglig leder. 13

Rosenrot Sedum rosea - O, du frydefulle syn! Rosenrot urt for varme følelser Første gang jeg sto overfor rosenrot Sedum rosea i naturen, i Bodø-skjærgården sommeren 2008, skrek jeg DER ER N så høyt at måkene ble stille. Folk så på meg med forskrekkelse. De kunne jo ikke vite hvor lenge jeg hadde drømt om å se gule blomstertuer i berget. Jeg kastet ryggsekken og krykkene (ankelbrudd) og krabbet på hender og knær opp på bergknatten hvor jeg la meg pladask ned for å få tuene i øyenhøyde. O, du frydefulle syn! Svulne, saftige, tungeliknende og grågrønne struttet de skruestilte bladene mot meg fra sin tykke stilk og ba om å bli befølt. Jeg strøk og strøk over dem alle. Grønngule og gyldne bustehoder av noen blomster bød seg fram mot den knallblå junihimmelen og mot meg jeg ble yr og øm på samme tid. Jomfrua i graset hadde aldri følt seg lykkeligere (jeg er født i Jomfruens tegn). Midt i den salige rusen, mens nesen tok inn dufter av hav, tang og blomster, steg det frem bilder og beretninger om planten jeg lå på bakken og omfavnet. Jeg så for meg generasjoner av kvinner lenge før min, som samlet røtter av rosenrot for å få velduftende hår. Håret skulle visstnok vokse bedre også. Og det skulle virke mot flass og håravfall, sa man. Mon ikke mannfolkene fikk litt rotavkok gnidd inn i hodebunnen? Ikke så rart at mange kalte planten hårblomst og hårvokst. Brannvern var viktig før i tiden også, og takgull og takbruse er bare to av mange lokalnavn på rosenrot som begynner på tak. At planten vokser på torvtak er ingen tilfeldighet, den er nemlig plantet der. Det har vært en gammel tradisjon i Norge å ha rosenrot på taket. Det skulle være en beskyttelse mot både brann, lynnedslag og trolldom. Opprinnelsen til denne skikken stammer visstnok fra Karl den Stores tid. Han befalte at takene på alle hans gods skulle beplantes med takløk, en slektning til rosenrot, da dette skulle beskytte mot at tørt gras på torvtakene tok fyr av gnister fra ildstedene (sakset fra www.rolv.no). Rosenrot ble også brukt som middel mot brannsår. Jeg ser en parallell i nåtidens bruk av aloe. På www. rolv.no står det: At rosenrot beskytter mot varme INGER-LISE ØSTMOE (tekst og foto) 14 - nor.sopp@online.no

finner vi også igjen i bruken av rosenrot ved brannsår. I Håkon Håkonssons saga forteller Snorre at da Inga fra Varteig skulle bære jernbyrd i 1218, ble hun tilrådd å gni inn hendene med saft fra en plante som trolig var rosenrot. Da skulle hun ikke bli brent av det glødende jernet. At dette var et godt råd kan vi si i dag da vi vet at jordstengelen inneholder flere stoffer som virker smertelindrende. I følge sagaen vokste den aktuelle planten den gang på de fleste hustak i Bergen. Rosenrot er særbu, noen sier tvebu. Hann- og hunnblomst vokser atskilt på ulike planter. Når blomstringen er over og hannblomsten har gjort jobben sin, visner han. Hunnblomsten utvikler oransjerøde belgkapsler. Denne rødfargen kan være en forklaring til at noen mener å ha opplevd rødblomstret rosenrot i naturen. Litteraturen og utallige nettsteder forteller at rosenrot inneholder substanser som øker mentale og fysiske prestasjoner. Mer styrke og utholdenhet, mer overskudd, mer energi, bedre konsentrasjon og hukommelse samt bedre humør. Det er ikke grenser for egenskaper man tiltror rosenrot! Videre beskrives planten som adaptogen. Helt kort kan man si at adaptogene planter har en evne til å tilpasse sin virkning etter kroppens behov, dvs. at de medisinske effektene ikke er knyttet til noe spesielt organ. Omtaler av rosenrot som den norske viagra eller norske ginseng har forekommet i reklame og som ukebladstoff. En del postordreforetak har hoppet på rosenrot-karusellen, men interessen for prestasjonsstyrkende midler daler etter en stund, og antall useriøse produsenter likeså. Med armene omkring den gule tua kjente jeg etter om humøret var blitt bedre og om jeg var sterk nok i ankelen til å klatre ned fra knatten. Jeg brakk av noen blad og tygget det i meg. Det virket kjent, det smakte som smørbukkblad. Jeg spiste litt på blomstene. De smakte av gult, dvs. en anelse bittergodt. Glem viagra, prestasjoner og sånt, tenkte jeg, tua mi er jo mat! Rosenrot har vært blant de 20 mest anvendte grønnsaksplanter hos folkegrupper i Alaska og Sibir. På Grønland spiser man bladene rå i salat. I Norge har man brukt malte blader av rosenrot i brød- og flatbrøddeig. Og jeg lå og holdt rundt en enorm tue! I Källmans (1997) Vilda växter som mat och medicin fant jeg fire eksempler på bruk av grønnsaken rosenrot som jeg har justert til eget bruk og gitt navn: Kokt rosenrot Fjern gamle visne blader. Kok blader og stilker i 5 minutter i lettsaltet vann til det kjennes mørt. Litt løksalt og hvitløk (Källman bruker hvitløksalt) hever smaken. Det gjør en smørklatt også. Rosenrotpesto Bruker man lite vann og moser de kokte plantedelene med litt salt, en dæsj finhakket løk og hvitløk, får man en god puré, dvs. pesto. Denne kan brukes som tilsetning til all mat. Rosenrotpålegg Kok en neve (2,5 dl) unge blad, stilker og skudd i fem minutter i litt lettsaltet vann. Hell av vannet og mos det grønne. Hell massen over i en stekepanne, tilsett 2 ss smør og rikelig med parmesan eller pecorino. Smak til med hvitløk, og stek til osten er gylden. Serveres på ristet brød. Suppetilsetning Rens og skyll røtter av rosenrot. Del i mindre biter. Forvell to-tre ganger (fjerner bittersmak). Kok på nytt i 30 minutter. Brukes i supper og gryter. Røtter kan også tørkes og males for senere bruk i supper og gryter det gir fin konsistens. I Vilda växter som mat och medicin forteller Källman (1997) at rosenrot var blant Alaska-indianeres favorittmedisinurter. Te på blader ble brukt mot forkjølelse, halsonde og sår. Avkok av rot eller blader ble brukt som fotbad. Eskimoer og samer laget rosenvann på sin 15

Rosenrot Sedum rosea. måte: Røtter av rosenrot ble lagt i vann i minst ett døgn. Jo mer røtter i vannet, jo sterkere rosenduft. I år ser det stygt ut for de stakkars beplantningene av kjøpe-rosenrot på hytta vår. Ovennevnte rosenvann må prøves på doen. Jeg bare må få gå til sengs med rosenduftende, myke føtter gjett om det vil glede sidemannen! Og, hvis det fremdeles er råstoff igjen, så skal jeg lage følgende middel for å styrke og vedlikeholde minnet om min første ville rosenrot-tue: Rosenrotvodka En stor neve (2-3 dl) rosenrot (stilk, blader, blomster, rotbiter) legges på krukke. Hell over en halv flaske nøytral vodka og la det stå og trekke en uke eller to. Siles og nytes. Lakkjuke Ganodérma lúcidum som afrodisíakum? Denne vakre og fascinerende soppen heter nu lakkjuke, mot hittil lakk-kjuke. Bindestrek i soppnavn er en uting, og må kun brukes for å forhindre misforståelser. Slektsnavnet kommer fra gresk ganos som betyr glans eller pryd, og derma, som betyr skinn/hud. Lúcidus betyr skinnende. Den heter lúcidum fordi slekten er intetkjønn i likhet med alle slekter som ender på derma. Leif Ryvarden skrev en artikkel om soppen i 1982 i Blekksoppen nr. 29 med en tilleggsopplysning i nr. 30. Det var den gang registrert 58 funn av den i Norge. Hovedtyngden av disse var i kystnære strøk, og det norligste var i Trondheim. Ved utgangen av 2008 var det registrert 150 funn. Dette er et ganske beskjedent antall når vi tenker på hvor iøyenfallende den er. Kjuken er termofil og vanligere i Syd-Europa. Jeg har funnet den flere ganger i Frankrike og Spania, men vanligst er den i tropene. Den vokser på stubber og død ved av gran, furu og en rekke løvtrær. Den er ettårig, men mycelet kan gi nye fruktlegemer gjennom flere år. Lakkjuken er dimitisk, dvs. at den er bygget opp av generative hyfer, som gir opphav til dannelse av basidier med sporer, og av tykkveggete skjeletthyfer, som gir den den harde konsistensen. Alle artene i slekten har Litteratur (og supplerende lesning*) *Gjærevoll O, 1994. Norges planteliv: fra Sørlandsskjærgård til Svalbardtundra, 3 utg. Aschehoug, Oslo, 304 sider. *Høeg OA, 1976. Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. Universitetsforlaget, Oslo, 751 sider. Källman S, 1997. Vilda växter som mat och medicin. Västerås, Ica Bokförlag, 207 sider. *www.bioforsk.no/dok/senter/adm/tema/t_1_47_ dragland.pdf www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/rhod_ros.htm OLIVER SMITH 16 - o-smi@online.no

sporer som er helt spesielle og tykkveggete for å motstå uttørking. Sporene og poreveggen har samme elektriske ladning slik at sporene støtes bort fra veggen, og slik faller ned uten å komme borti den. Hattoverflaten, derimot, er elektrisk ladet med motsatt fortegn, og slik tiltrekker den seg sporene. Derfor er det ofte et matt, brunt belegg på hatten, som man kan pusse vekk slik at den blir skinnende. Jørn Middelborg skrev en artikkel i 1996 i Blekksoppen nr. 70 om lakkjukens utstrakte bruk i Asia som vidundermedisin gjennom flere tusen år. Det er nesten ingen grenser for hvilke sykdommer den hjelper mot. I Kina er den meget sjelden i naturen, og den var så dyr at den var forbeholdt keiseren. Den var regnet som Livets Elixir. I 1972 lyktes det noen i Japan å dyrke lakkjuke, og den er nu å få kjøpt på de fleste markeder i Østen, men stadig til høye priser. For å oppnå en sterk(ere) kjønnsdrift vil mange benytte afrodisíaka, merk hvor trykket skal ligge. Mange snubler når de skal si det. Lakkjuke er av mange, særlig i Østen, regnet for å ha slike egenskaper. Det må ha med den opprette formen, med ganske lang stilk i forhold til hodet (hatten), som har glans om ikke glans. Som kjent er det troen som er viktigst. Det er vel flest menn som har troen og som benytter vidundermedisinen, men den skal også hjelpe kvinner. Soppen skal også kunne hjelpe mot for sterk kjønnsdrift, altså som et anafrodisíakum. Det er en sykdom som heter priapisme, etter Priapos, som hadde en evigvarende ereksjon. Det er en farlig sykdom, som kan ende i koldbrann og amputasjon. Soppen i midten på fig. 2 viser forøvrig godt hvorfor den på spansk heter pipa, som på norsk er pipe eller snadde. Fig. 1. To produkter av lakkjuke Ganodérma lúcidum. Foto: Even W. Hanssen Et Googlesøk på sex + ganoderma ga 6 400 treff. De aller fleste av dem var fra produsenter av lakkjuke i pulver eller pilleform (f.eks. fig. 1). De markedsføres under navnet Ganoderma, Reishi eller Ling Shi, og mange kaller den Herb og spiritual Potency. En sopp er ingen urt, men det kan jo ligge nu. Så var dette med afrodisi, som er en unaturlig sterk kjønnsdrift, oppkalt etter Afrodite, datter av Zeus og Dione og grekernes gudinne for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Hun tilsvarte romernes Venus. Fig. 2. Eksemplarer av lakkjuke Ganodérma lúcidum. Foto: Inger Kristoffersen Som en kuriositet kan jeg nevne en annen kjuke, som har fått norsk navn, nemlig harpikskjuke. Med den nye trenden at selv voksne bytter ut kj-lyden med sj kan det tenkes at skjuke blir sjuke, og da kan det jo minne om priapisme. Da kan det nok være bra å få i seg lakkjuke! 17

FUNGA NORDICA Boken inneholder bestemmelsesnøkler til alle kjente skiveog rørsopper i Norden og tilstøtende områder i Europa. Den er laget av i alt 41 forfattere fra 16 land og er redigert og utgitt i København med Henning Knudsen og Jan Vesterholt som redaktører. Dette er en ny og fullstendig omarbeidet og oppdatert utgave av Nordic Macromycetes vol. 2 som kom ut i 1992. Mye er skjedd både med hensyn til kjente arter i Norge og innen systematikken siden den gang. Da kjente vi ca. 1800 arter Funga Nordica inneholder 2675 arter (men 114 av disse er bare kjent i områder utenfor Norden). I bakre perm ligger dessuten en dvd fra MycoKey (laget av Thomas Læssøe og Jens H. Petersen) som inneholder 4000 fargefotos av storsopper. Dvd en inneholder dertil nøkler til alle europeiske slekter av storsopper - også sekksporesopper tilhørende Pezizales og Helotiales, med flotte fargebilder av et par representative arter for hver slekt. Boken (med dvd) kan kjøpes fra Norges sopp- og nyttevekstforbunds kontor i Oslo for kr. 600,- for medlemmer og kr. 700,- for ikke-medlemmer + porto. Den veier 2,2 kg så avhenting anbefales. Agarica Tegn abonnement på forbundets nye tidsskrift Agarica! For mer informasjon se www.agarica.no 18

Fig. 1. Ulvelav Letharia vulpina og strylav Usnea sp. Foto: Rolv Hjelmstad. Lav både sopp og nytteplante For mange er ikke lav noe man tenker på som sopp. Likevel er det slik at lavene er en del av det store og mangfoldige soppriket. Det er soppkomponenten som dominerer, og lavene klassifiseres altså i soppsystemet. Den fotosyntetiserende komponenten i en lav (grønnalgen eller cyanobakterien) har sitt eget navn. Sammen danner de et vegetativt plantelegeme et thallus. (fig. 1) Lav deles inn i tre hovedgrupper etter vokseform: bladlav, busklav og skorpelav. Bladlavene er flattrykte og mer eller mindre bladformede og har en tydelig forskjell på over- og undersiden. De er festet til underlaget ved hjelp av rhiziner eller et sentralt midtpunkt. De fleste busklav er bare festet ved basis og mangler rhiziner. Skopelavene vokser tiltrykt til underlaget og er vanskelig å samle uten å ta med noe av subratet. Lav spres på ulike måter. De fleste lav er sekksporesopper (ascomyceter), og sporene dannes i apothecier eller i perithecier. Lavene kan i tillegg ha vegetativ formering ved dannelse av soredier eller isidier. Soredier er små grupper av alger eller cyanobakterier omspunnet av sopphyfer og ser ut som et fint mel på deler av thallus. Isidier er langt større, barkkledde utvekster fra thallus med ulik form. Fragmentering av thallus er også en vanlig spredningsmåte. SIRI RUI - siri.rui@nhm.uio.no 19

Lav til farging I de siste årene har det vært en del fokus på soppfarging, men lav har vært brukt mye lenger enn det sopp har til farging av garn her i landet. Vikingene brukte bl.a. fargelav (Parmelia saxatilis og P. omphalodes). Garnet ble da bare kokt sammen med laven og ble brunfarget. I forbindelse med stor etterspørsel etter rødfarge i de engelske fargerier, har det fra Lista og Flekkefjordområdet vært stor eksport av fargekorkje Ochrolechia tartarea, fattigmannspurpur. Opptil 20 tonn korkje pr. år ble skipet av sted rundt år 1800. For å få ut fargen av korkjen var det ikke bare å koke garnet sammen med laven. Man blandet knust lav med urin og lot det stå å gjære noen uker. Man fikk så en kake som lett kunne fraktes på skip. I dag bruker man salmiakk i gjæringsprosessen. Det er de mange lavsyrene som gir farge. Som fig. 2 viser, kan man få et stort spekter i flotte farger. Vi har et eget Forum for Soppfargere i forbundet og de har også prøvd ut lavfaring. Det er medlemmer av FFS som har farget garnet til den avbildete luen. Fig. 2. Lue farget med ulike lavarter. Design og strikk: Margrethe Steenberg 1: Messinglav Xanthoria parietina; 2: grå reinlav Cladonia rangiferina; 3: blærelav Lasallia pustulata; 4: mislykket messinglav Xanthoria sp.; 5: elghornslav Pseudevernia furfuracea; 6: fargekorkje Ochrolechia tartarea (2. bad); 7: brun fargelav Parmelia omphalodes; 8: fargekorkje (1. bad); 9: papirlav Platismatia glauca. Foto: Einar Timdal. også vært sanket til krøtterfor, særlig i indre strøk. Lav til mat Lav har vært lite brukt til mat i Norge. Lav inneholder lavsyrer som gjør at smaken ofte er ganske bitter og dermed ikke så attraktiv. Det har vært noen forsøk på å fremme islandslav som mat i trange tider, og den er kjent som brødmåssa enkelte steder. Den ble blandet med mel og det ble kokt grøt eller bakt brød av blandingen. Nye tider gir nye muligheter, og man kan la seg inspirere av andre kulturer. Vi serverer i dag en rett med lungenever i bladet velbekomme. For dere som er interessert i å lære mer om bruken av lav, har jeg satt opp en liten referanseliste under. Foreslått litteratur http://www.nhm.uio.no/botanisk/lav/ http://www.soppognyttevekster.no/soppfargere.asp Høeg OA, 1976. Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. Universitetsforlaget, Oslo, 751 sider. Høiland K, 1983. Laven korkje, Ochrolechia tartarea, som fargeprodusent. Med spesiell omtale av bruken på Lista og i Farsund. Blyttia 41: 17-21. Krog H, Østhagen H, Tønsberg T, 1994. Lavflora. Universitetsforlaget, Oslo, 368 sider. Wang L-S, Narui T, Harada H, Culberson CF, Culberson WL, 2001. Ethnic uses of lichens in Lav til fôr Det er særlig islandslav Cetraria islandica og reinlav Cladonia underslekt Cladina spp. som har vært brukt til fôr. Islandslav, eller grisemose, har vært brukt i store deler av Østlandet og Hordaland og særlig gitt til gris. Den ble ofte kokt sammen med mjøl til en slags grøt. Reinlav, eller tuppmose, er vinterfôr for rein, men den har Yunnan, China. The Bryologist 104: 345-349. 20