111 TAFJORD 63,1 NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: Deres brev av: Vår ref.: Sted/ Dato: 200701944 18.02.2011 10/00441-3-760-PWK-ABT Ålesund, 06.05.2011 Tafjord Kraftnetts høringsuttalelse vedrørende NVEs forslag til AMS-forskrift Tafjord Kraftnett AS har i samarbeid med fem andre nettselskaper i Midt-Norge utarbeidet et felles svar på NVEs AMS-høring våren 2011. Dokumentet ligger vedlagt. Utover de punktene som nevnes i det felles høringssvaret, vil Tafjord Kraftnett AS kommentere et punkt i forslaget til forskriftsendring. Dette gjelder lagring av måledata. Vi mener, på lik linje med BKK, at nettselskapene må gis anledning til å lagre all informasjon fra måleren uten at det knyttes tidsbegrensninger til lagring av måledata. Dette er viktig informasjon til bruk i nettanalyse, i planlegging av nett, ved korrigering av eventuelle feil i måleverdikjeden, m.m. Dataene anonymiseres ved at de knyttes til målepunktet og ikke til kunde. Med hilsen Tafjord Kraftnett AS (pr Bjørn Siem adm. direktør Vedlegg: AMS Høring vår 2011 fra 6 nettselskaper i Midt-Norge Tafjord Kraftnett AS Postboks 1500, 6025 Alesund. Besøksadresse: Retiroveien 4, Alesund. Telefon 70 10 00 00. Telefax 70 10 07 10. Foretaksregisteret NO 977 461 863 MVA. www.tafjordnett.no
SAK: TEMA: DERES REF. DATO: TIL: FRA: AMS 1-10RING vår 201 I HØRINGSVAR 200701944 04.05.2011 NVE 6 NETTSELSKAPER I MIDT- NORGE TUSSA NETT AS TUSSA TAFJORD KRAFTNErr AS ISTAD NETT AS ISTAD NORDMØRE ENERGIVERK AS Nalidw I V, I elg,(2,'-u TRØNDER- ENERGI NETT AS TrønderEne rgi NTE NErr AS NTE
Innledning Bakgrunn OED informerer i pressemelding nr. 4/11 den 12.1.2011 om at innføring av AMS skal fremskyndes i Midt-Norge. 80% av forbrukerne skal ha dette installert før 1.1.2014. I NVEs høringsdokument 1-2011 utgitt 18.2.2011 er kravet om kraftig forsering av utbygging av AMS i M-N bekreftet. OED ved Olje og Energiminister Ola Borten Moe fastholder kravet om forsert utbygging av AMS i en pressemelding nr. 29/11 den 17.3.2011. Dette begrunnes blant annet i at AMS skal bidra til "billigere strøm og bedret forsyningssikkerhet". Sammendrag De 6 deltakende selskapene i dette høringssvaret er svært uenig i ønsket om en forsering av AMS utbygging for Midt-Norge. Vi vil forsøke å påvise at det ikke er mulig å kombinere NVEs høye ambisjoner med planlagt fremdrift på AMS i Midt-Norge. Videre vil en så kort tidsfrist medføre betydelig utfordringer med å gjennomføre et så stort og omfattende IKT-prosjekt uten at det medfører urimelig høye kostnader eller stor prosjektrisiko. Såfremt at sentrale myndigheter fastholder tidsplanen for innføring av AMS mener vi at det må etableres en særskilt finansieringsordning for AMS i Midt- Norge. En forsering av innføring av AMS i Midt-Norge vil medføre at en vil sitte igjen med en løsning med enklere og mindre funksjonalitet, og som er mindre egnet for oppnå myndighetenes målsetting med AMS. Vi anbefaler at timingen av innføring av AMS i Midt-Norge tilpasses slik at leverandørene av målere, kommunikasjonsutstyr og IT-systemer rekker å utvikle løsninger som støtter kravene i M/441. Det er vesentlig for økonomien og kvaliteten i prosjektet at leverandørmarkedet er velfungerende på denne teknologien før en kontraherer utstyr. AMS omtales som Norges største IKT-prosjekt og de 6 deltakende selskapene ønsker å oppnå en vellykket og god AMS implementering. Vi ønsker at dette skal bli bra for både samfunnet, våre kunder og for energiselskapene i regionen. For å oppnå dette må vi slippe å bygge ut med foreldet og proprietær teknologi. De 6 deltakende selskaper tror ikke at AMS på kort sikt vil være et godt virkemiddel for å løse den anstrengte kraftsituasjonen i Midt-Norge. En forsert utbygging av AMS i Midt-Norge vil ikke være bra for forbrukerne eller nettselskapene som er berørt og med basis i dette vil vi signalisere følgende synspunkt til myndighetene: "Vi mener at Midt-Norge er best tjent med lik fremdrift på AMS som resten av landet" 2
Deltakende selskaper Tabellen viser deltakende selskaper og høringssvaret er godkjent av følgende ledere: Tussa Nett AS Langemyra 6, 6150 Ørsta, Org. Nr 976 795 423 Rune Kiperberg Adm.dir NEAS Nordmøre Energiverk AS 6504 Kristiansund Org. Nr 960 684 737 Tor Henrik Eide Divisjonssjef Nett Tafjord Kraftnett Postboks 1500 6025 Ålesund Org. Nr 977 461 863 Bjørn Siem Adm. dir TrønderEnergi Nett AS Postboks 9480 Sluppen 7496 TRONDHEIM Org. Nr 978 631 029 Knut Ivar Nyhaug Adm.dir. Istad Nett AS Plutovegen 5 6419 Molde Org. Nr. 979 379 455 Gerhard Eidså Daglig leder NTE Nett AS Postboks 2551 7736 Steinkjer Org. Nr 988 807 648 Jan Andor Foosnæs Adm.dir Argumenter for lik tidsfrist AMS er ikke virkemiddel mot kraftkrisen i Midt-Norge Vi kan ikke se at AMS på kort sikt vil gi betydelige virkninger på kraftsituasjonen eller prisdannelsen på kraft til forbrukerne i Midt-Norge. Det er lite sannsynlig at verken sluttbrukermarkedet eller forbrukeratferd endres på kort sikt selv om kundene får AMS i 2014. Tidlig utbygging vil mest sannsynlig medføre tekniske løsninger som ikke understøtter at kunden kan respondere på prissignaler og ta aktiv del i kraftmarkedet. Videre vil oppdeling av Sverige i flere prisområder kunne ha en positiv utvikling for Midt-Norge helt uavhengig av AMS og før AMS er på plass. Etter vår oppfatning er det kun byggingen av 420 kv-iedningen Ørskog - Fardal som vil bidra til en løsning av kraftkrisen i M-N. Statnett har uttalt at de tar sikte på ferdigstillelse i løpet av 2015. For at de skal nå målet om 2015 må Statnett få et endelig vedtak på hele linjen som luftspenn i løpet av 2011. Dette vil være omtrent samtidig med ønsket om forsert utbygging av AMS og bedret forsyningssikkerhet vil oppnås ved ferdigstillelse av Ørskog-Fardal. Dette tiltaket vil også føre til en prisutjevning mellom områdene i Norge. Konseptvalg og timing Vi oppfatter at myndighetene signaliserer ulike prioriteringer med AMS: På den ene siden hører vi: NVE foreslår i høringsnotatet at vi skal bygge fremtidsrettet og avansert AMS på en ny teknologiplattform der teknologien ikke er leveringsklar ennå. Vi oppfatter at dette er i tråd med utviklingen i Europa og er nødvendig for å oppfylle energirelaterte EU-direktiv og et fremtidig felles sluttbrukermarked. 3
Videre oppfatter vi at NVE har lyttet til bransjens anbefalinger med en riktig timing av innføring av AMS. På den andre siden: OED signaliserer at vi skal bygge fort. Etter vår oppfatning er det ikke mulig at nettselskapene i Midt-Norge kan gjennomføre dette med et godt resultat innen den forserte fristen. Selv om målere, kommunikasjonsløsninger og IT-systemer som møter kravspesifikasjonen var kommersielt tilgjengelig, ville dette være svært utfordrende. Vi tror at hvis tidsfristen på 1.1.2014 beholdes, må ambisjonsnivået senkes og man må bygge ut noe vi velger å kalle AMR+, dvs fjernavlesning med noen tilleggsfunksjoner. Her risikerer vi at forbrukerne og nettselskapene i Midt-Norge sitter igjen med en løsning som bygger på foreldet teknologi og som ikke fungerer godt iht NVEs AMS forskrift eller direktiver fra EU. AMS og Smartgrid er i stor utvikling både i Europa og resten av verden. Nye funksjonskrav, store mengder AMS-målere, standardisering og økt konkurranse mellom produsentene forventes å være sterke drivere for utvikling innen AMS. I figur 1 har vi forsøkt å skissere denne utviklingen samt konsekvensen for å velge teknologi for tidlig. Skal tidsfristen i Midt-Norge opprettholdes må nettselskapene kontrahere teknologi i 2012, dvs vi bygger ut med 2012- teknologi. Funksjonalltet F AMS AMS Europa Norge Tidspunkt Kontrahering AMR Midt - Norge 2010 2012 2014 2016 2018 2020 Årstall Figur 1 4
AMS og omdømme De deltakende selskaper er positiv til at vi bygger fremtidsrettet og ny infrastruktur som skal være med å løse knapphet på energi, sikre effektiv energiforbruk, bidra til å løse miljøutfordringer samt sikre kundene aktiv deltakelse i et velfungerende kraftmarked. Det er også den største utfordringen nettselskapene har stått overfor etter at elektrifiseringen av Norge ble gjennomført. For å lykkes må vi gjøre det på riktig måte. Vi ser en risiko for at feil timing av innføring av AMS i Midt-Norge lett kan gi et dårlig resultat med katastrofal følge for omdømmet for selskapene. Økonomi og AMS NVEs inntektsrammeregulering vil medføre at selskaper som bygger ut tidlig vil komme dårlig ut i DEA-målinger frem til 2016. Ønsker sentrale myndigheter en forsert utbygging av AMS er det naturlig at hele Norge er med å finansiere dette gjennom egen AMS-finansiering. Den anstrengte kraftsituasjonen i Midt-Norge skyldes i hovedsak manglende investeringer i sentralnett, noe som forbrukere og næringsliv i Midt-Norge har fått betale dyrt for. Vi synes derfor at det vil være direkte feil å påføre kundene ytterligere merkostnader ved å innføre AMS for tidlig. Vi er redd for at en for tidlig utbygging av AMS i Midt-Norge medfører betydelig fare for at levetiden på infrastrukturen blir kort. Det er grunn til å anta at denne risikoen vil påvirke økonomien i prosjektet mest. Kort tid til planlegging av prosjektet og bygging av IT-systemer i flere trinn vil øke kostnadene. Den korte tidsfristen vil medføre økt fare for feilinvesteringer for eksempel gjennom valg av teknologi som ikke fungerer. Vi ser faren for at vi må velge enkle løsninger eller løsninger som kan implementeres hurtig som følge av tidsfristen. Et eksempel på dette kan være valg av offentlig mobilkommunikasjon i AMS. Dette vil nødvendigvis ikke være en optimal løsning men kan være mulige valg ved en forsert utbygging. Videre ser vi en betydelig fare for at leverandørmarkedet ikke vil fungere optimalt, med få tilbydere og liten konkurranse til prosjektene i Midt-Norge. Prosjekt og risiko Forslaget til fremdrift gir meget dårlig tid til å planlegge prosjektet på en god måte. Tidsfristen er redusert fra ca 5,5 år til 2,5 etter planlagt vedtatt AMSforskrift. Ingen av nettselskapene i Midt-Norge har bemannet opp AMSprosjektet og dette vil nødvendigvis også ta tid. Resultatet av kort planleggingstid kan gi følgende konsekvenser: Mindre utredning - dårligere beslutningsgrunnlag En tvinges til å velge tidsparende enkle løsninger Mange parallelle aktiviteter som krever mer styring og koordinering Fare for å overse viktige forhold i planleggingen En må velge bort tilgrensende områder Kort tid til planlegging gir betydelig mer prosjektrisiko 5
Betydelig høyere teknologirisiko Samarbeid AMS vil medføre store utfordringer for alle nettselskap også de mellomstore og store. Det antas at optimalt antall AMS-miljø i Norge bør være mye færre enn antall nettselskap. AMS og Smartgrid vil kreve kompetanse på mange nye fagområder og både i utbygging og drift bør det være tilstrekkelig størrelse for å oppnå gode og kostnadseffektive løsninger. Mye tyder på at mange selskaper sliter med å se forskjell mellom AMR og AMS og at det ikke vokser frem forståelse for behov for større fagmiljøer som skal håndtere utbyggingen og drift. En forsert fremdrift av AMS i Midt-Norge kan medføre at en i mindre grad lykkes med en nødvendig konsolidering. Nettnytte -Smart Grids Ved planlegging av AMS er det naturlig å se dette i sammenheng med Smart Grids. Spesielt er det naturlig å se på nettnytte i lavspenningsnettet og nettstasjoner i en direkte sammenheng med AMS. Nettstasjonene vil bli viktige både for AMS og nettnyttefunksjoner. Eksempel på dette kan være balansekontroll, leveringskvalitet, jordfeilovervåking og avbruddsrapportering sammen med bedre måling av elektriske størrelser i nettstasjonen. Selskaper som har bygget ut AMS og Smart Grids i utlandet påpeker viktigheten av at AMS og Smart Grids etableres på en felles og helhetlig kommunikasjonsstruktur. Vi tror at en forsert utbygging av AMS i Midt-Norge vil hindre etableringen av en rasjonell og samordnet AMS- og Smart Grids infrastruktur Målere og kommunikasjon Vi antar at produsentene av målere følger utviklingen med EU-standardisering nøye og vil sette i gang utvikling av nye produkter tilpasset EU-standard, nasjonale myndighetskrav og krav fra kunder. Vi tror at utviklingen vil følge et forløp som skissert i figur 1. Markedet i Midt-Norge er ikke stort nok til å motivere leverandørene til å lage målere tilpasset nasjonale myndighetskrav eller krav fra kjøperne. Det kan ikke forventes at målere som kontraheres og leveres i 2012 har implementert EU-kravene og i enda mindre grad nasjonale særkray. Innenfor kommunikasjon foregår det også stor utvikling og tilpasning til EUstandardiseringen. Spesielt innen radio- og PLC kommunikasjon forventes det at utviklingen vil være stor i de nærmeste årene. Her vil 3.generasjons PLC få IPv6, kryptering, større båndbredde og robusthet mot nettstøy. Hvis dette verifiseres i forsøkene som selskapet Iberdrola kjører, har man en teknologi som bør være godt egnet for AMS. Tilsvarende utvikling forventes på radiomesh for å få full støtte på IP, kryptering og tilstrekkelig båndbredde for å understøtte behovene for AMS. 6
IT-systemer Dagens IT-systemer er stort sett gamle systemer konstruert for manuelle måledatahåndtering og småskala AMR. Arkitekturen bygger ikke på moderne IT-arkitektur som SOA-arkitektur eller lignende. Integrasjoner i den grad dette finnes er realisert med direkte integrasjoner mellom det enkelte system og ikke via mellomvareløsninger. Systemene kan kanskje skaleres til å håndtere enkel AMR i fullskala men det antas at det ikke er hensiktsmessig å tilpasse systemene for krevende AMSfunksjoner. Det oppfattes som "best practice" å bygge nye IT-systemer for AMS før utrulling: dette systemet må støtte utrullingen og nye krevende AMSfunkjsoner. Vi ser ingen mulighet til velge en slik metode ved en forsert utbygging i Midt- Norge. En mulig vei er å tilpasse dagens IT-løsninger til å understøtte utbygging og enkel AMR-funksjoner. Det nye IT-systemet for AMS bygges ut parallelt eller etter utrulling av AMS-målere. Vi får antakeligvis ikke innfaset nytt IT-system med støtte for 2012-måleren før resten av landet får implementert mer avanserte AMS med "2014-teknologi" Ved bygging av nytt IT-system vil vi trolig oppdage at verken norske eller utenlandske leverandører har levert systemer som understøtter mange av funksjonene. Dette vil medføre at Midt-Norge må gå i bresjen for å utvikle ny systemfunksjonalitet noe som vil være ekstra ressurskrevende i all henseende. Det vil også være nødvendig å få på plass omfang og konsekvenser av sentralisert IKT-løsning for AMS før en kontraherer IT-løsninger hos det enkelte selskap. Andre forhold i høringsdokumentet IP-kommunikasjon Vi tror at kombinasjonen av en del krav som fremkommer i M/441 og NVEs høringsdokument tilsier at en må innføre gjennomgående IP- kommunikasjon fra nettselskapets innsamlingssystem gjennom eventuelle konsentratorer og ut til måler og display. Dette begrunnes i følgende krav: Datasikkerhet krav om kryptering Interoperabilitet åpen arkitektur Kanal eller VPN som skal tilbys 3.part for overføring av data. Det er vanskelig å se hvordan de ovennevnte krav skal realiseres på en standardisert måte uten at en bruker standard TCP/IP-stack.
Dette er teknologi som vil være klar i de nærmeste årene, men ikke på alle kommunikasjonsbærere og vil ikke være implementert i "boksene" som anskaffes i 2012. 3.part tilgang Nettselskapene er betenkt over å åpne AMS-kanalen for 3.part. Spesielt gjelder dette tilgang til å overføre styresignaler. Vi er oppmerksom på at dette også er en del av pakken av ny funksjonalitet i M/441. Vi tror at det vil være viktig å anskaffe infrastruktur dvs. målere og kommunikasjonssystemer som har en slik funksjonalitet. En åpning for at 3.part skal få tilgang til å oversende styresignaler i AMS-kanalen vil være svært krevende å få etablert på en sikker og god måte. Eksempel på utfordringer vil være: Hvordan en administrerer avtalene om tilgang mellom aktørene Juridiske forhold og ansvar ved feil i systemet som påfører kunden kostnader Datasikkerhet og forhold opp mot KBO-forskriften Ivareta personvern iht. kommunikasjonsverndirektivet og datalagringsdirektivet. Standardisering av datagrensesnitt og formater på meldinger mellom aktørene Hvordan slike løsninger skal innføres uten at det går ut over elsikkerhet Overgangsbestemmelser for spesielle anlegg NVE har allerede innført krav om TVK / AMR på alle anlegg med forbruk over 100.000 kwh/år. Frem til nå har nok bransjen oppfattet at AMS gjelder de anleggene under denne grensen. Vi tror at det vil være lite hensiktsmessig å stille like krav til AMS-funksjonalitet på alle sluttbrukere uavhengig av om de er en husholdningskunde eller en kunde tilkoplet høyspentnettet. På større anlegg vil en måtte skifte effektbryter får å oppnå brytefunksjon. Displayfunksjonen er i dag ivaretatt med at kunden kan koble energipuls inn på sitt sentrale driftskontroll -anlegg osv. Etter som dette ikke har blitt tatt inn i AMS-debatten tidligere ber vi om at NVE må lage fleksible overgangsbestemmelser på slike anlegg /kundesegment. 8