Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-104, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

JU-104 1 Rettslære (revisoreksamen) Kandidat 7412 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-104, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-104, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 JU-104, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 JU-104, spørsmål 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 JU-104, spørsmål 4 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 6 JU-104, spørsmål 5 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 7 JU-104, spørsmål 6 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 8 JU-104, spørsmål 7 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 9 JU-104, spørsmål 8 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-104 1 Rettslære (revisoreksamen) Emnekode JU-104 Vurderingsform JU-104 Starttidspunkt: 14.12.2016 10:00 Sluttidspunkt: 14.12.2016 14:00 Sensurfrist 201701090000 PDF opprettet 06.09.2017 09:11 Opprettet av Emma Hansen Antall sider 16 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

1 OPPGAVE JU-104, forside Emnekode: JU-104 Emnenavn: Rettslære (revisoreksamen). I henhold til rammeplanen for treårig revisorutdanning av 2013 (7.5 sp). Dato: 14. desember 2016 Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Norges lover, andre ukommenterte lovsamlinger, særtrykk av lover og forskrifter. Merknader: Oppgavesettene består av samlet 8 spørsmål, 2 med delspørsmål. Hvis oppgavene er ufullstendige eller uklare, må du selv ta nødvendige forutsetninger. Forutsetningene bør gå klart frem av besvarelsen. Samtlige spørsmål skal drøftes og besvares. ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei JU-104 1 Rettslære (revisoreksamen) Page 2 av 16

2 OPPGAVE JU-104, spørsmål 1 Jan Johansen var eier av enkeltpersonforetaket Johansen Verktøy i Lillevik. Foretaket var en spesialforretning i salg av det meste av verktøy og utstyr til både næringsdrivende og forbrukere. Vareutvalget besto av kompressorer, strømaggregater, gressklippere, skiftenøkler mv. Forretningen ble drevet fra lokaler eid av Eiendom Invest AS (også kalt EIAS). Det var 5 år igjen av en opprinnelig 10-års leieavtale. Jan hadde fylt 70 år, og han mente at tiden nå var kommet for å trekke seg tilbake. Jan satte inn en annonse med følgende innhold i Lillevik avis: «Veldrevet sentrumsforretning til salgs. Kontakttelefon 12244896». Etter å ha lest annonsen ringte Peder Ås - som hadde avsluttet sin bachelorutdannelse i økonomi - kontakttelefonen. Jan og Peder avtalte å møtes for å drøfte nærmere mulig salg av forretningen. I første møte ble de enige om at Peder skulle undersøke om det var mulig å overta leieavtalen med EIAS, mens Jan skulle ta kontakt med en sakkyndig person som kunne verdsette varelager, driftstilbehør og andre aktiva som skulle overtas i forbindelse med et salg. I neste møte mellom Jan og Peder, kunne Peder bekrefte at EIAS samtykket i at han personlig, eller et selskap han etablerte, overtok leieavtalen for forretningen, og dette var bekreftet skriftlig. Representanten for EIAS fortalte også Peder at forretningen Johansen Verktøy hadde et uvanlig godt omdømme. Han mente derfor at Peder måtte forvente å betale en betydelig overpris for forretningen i form av goodwill - minst kr. 500.000 mente representanten. Jan fortalte at den sakkyndige hadde verdsatt varelageret til kr. 500.000 og driftstilbehør og andre aktiva som skulle følge med i salget, til kr. 400.000. Jan mente også at Johansen Verktøy hadde vært en veldrevet forretning over så lang tid, at en kjøper også måtte betale en sum for goodwill. Han mente at denne summen skulle være kr. 100.000, slik at den samlede overtakelsessum ble kr. 1.000.000. Peder fortalte ikke til Jan hva representanten fra EIAS hadde sagt om goodwillverdien i forretningen. I stedet ba Peder om betenkningstid på en uke, og Jan syntes det var rimelig. I løpet av uken kontaktet Peder Lillevik Sparebank som var villig til å låne Peder kr. 1.000.000. Innen uken var omme ringte Peder til Jan og bekreftet at han var villig til å betale kr. 1.000.000 for aktiva medregnet goodwill i forretningen. Peder tilføyde at «jeg vil gjerne at overtakelsen skjer den 1. januar, og betalingen skjer samtidig». Jan svarte at «dette virker greit. Jeg skal be min regnskapsfører sette opp en skriftlig og detaljert avtale i samsvar med dette. Du hører fra meg». JU-104 1 Rettslære (revisoreksamen) Page 3 av 16

Peder hørte ikke noe fra Jan den kommende uken, og han ringte selv til Jan og spurte om når regnskapsføreren var ferdig med avtalen. Jan svarte at Peder likevel ikke kunne kjøpe forretningen på de vilkår de tidligere hadde snakket om. Etter deres siste møte hadde nemlig Jan også snakket med representanten for EIAS. Representanten hadde da fortalt Jan om samtalen han tidligere hatt med Peder - også hva han hadde sagt til Peder om goodwill-verdien til forretningen. Peder protesterte på dette og mente at han og Jan allerede hadde inngått en avtale om overdragelse av forretningen for kr. 1.000.000. Jan var ikke enig i dette. For det første mente han at det som hadde passert mellom partene, ikke var tilstrekkelig for en bindende avtale. Han mente også at en avtale om overdragelse av en forretning krevde skriftlig avtale for å være bindende. For det tilfellet at avtalen var bindende inngått, mente Jan at avtalen måtte være ugyldig siden Peder ikke hadde informert han om at forretningen hadde en betydelig høyere goodwill-verdi enn Jan først hadde trodd. Spørsmål 1. Er det inngått en endelig bindende avtale mellom Jan og Peder om overdragelse av aktiva og andre verdier i Johansen Verktøy for kr. 1.000.000? Alle anførsler skal drøftes Skriv ditt svar her... BESVARELSE Spørsmål 1 Problemstillingen er om det er inngått en endelig bindende avtale mellom Jan og Peder om overdragelse av aktiva og andre verdier i Johansen Verktøy for kr 1 000 000. Det rettslige grunnlaget for drøftelse av problemstillingen er regler/normer utviklet gjennom teori og praksis om avtaleslutning gjennom forhandlinger og avtl. 33. Første anførsel: Jan mener at det som har passert mellom partene ikke var tilstrekkelig for en bindende avtale. Spørsmålet er om Peder har fått berittigede forventninger om det er inngått en bindende avtale. Ved forhandlinger om å overta forretningen tok Peder kontakt med representanten i EIAS, og Jan tok kontakt med en person som skulle verdsette ulike deler av bedriften. Resultatet av dette var at Peder fikk beskjed om at han kunne overta leieavtalen, og at Peder måtte forvennte en overpris i form av goodwill på kr 500 000, noe som Jan var uvitende om. Jan fortalte Peder at denne prisen ville være 100 000, og total pris for forretningen ville være kr 1 000 000. Dette tilbudet godtok Peder i en melding til Jan. Og som svar fra Jan fikk Peder at dette virket greit. Peder tok også kontakt med banken for å ta opp et lån på en million kroner. Det er ingenting her som da tyder på at Peder ikke skal ha fått forventninger om at da det er inngått en bindende avtale. Det er inngått en bindende avtale JU-104 1 Rettslære (revisoreksamen) Page 4 av 16

Andre anførsel: For det andre mener Jan at avtalen ikke er bindende fordi avtalen om overdragelse av en forretningen ikke er nedfelt skriftlig. Regelen er slik at muntlige avtaler er like bindende som skriftlige avtaler. Dermed har Jan feil også i denne påstanden. Avtalen om overdragelse av forretningen trenger ikke å være skriftlig. Tredje anførsel: Jan sin siste påstand er at avtalen er ugyldig siden Peder ikke informerte om den høye goodwill-verdien han fikk opplyst av representanten i EIAS. Dette reguleres av avtl. 33. Spørsmålet er om det vil stride i mot redelighet eller god tro å gjøre avtalen gjeldende. Ved det første møtet ble det enighet om at Peder skulle ta kontakt med EIAS som eide eiendommen. Her fikk han beskjed om summen på kr 500 000, som var betydelig høyere enn det Jan anslo til å være goodwillverdien. Burde Jan som eier av Johansen Verktøy har forstått at han også burde tatt kontakt med EIAS angående denne overprisen? Ved salg av forretning vil det være naturlig at eieren av forretningen undersøker dette. At Jan som eier undersøker grundig angående slike summer før salg av forretningen bør være en vanlig handling som eier av en forretning som han selv beskriver som ''veldrevet sentrumsforretning''. I møtet ble det heller ikke foretatt direkte at Peder skulle undersøke med EIAS om hva goodwill-verdien var. Avgjørelsen av ligger på hvem som er mest å bebreide. På bakgrunn av opplysningene i faktum og drøftelsen er det i dette tilfellet Jan som er mest å bebreide. Han burde ha kjent til at den veldrevne forretningen hadde en høy goodwill-verdi og undersøkt denne verdien nærmere før salg. Dermed anses avtalen som gyldig. Konklusjonen er at det er inngått en bindende avtale mellom mellom Jan og Peder om overdragelse av aktiva og andre verdier i Johansen Verktøy. JU-104 1 Rettslære (revisoreksamen) Page 5 av 16

3 OPPGAVE JU-104, spørsmål 2 Forutsett at avtalen mellom Jan og Peder er bindende. Peder ønsket å etablere et aksjeselskap for å videreføre forretningen. I den forbindelse stiftet han som eneste aksjonær selskapet Verktøy AS (også kalt VAS). Før selskapet ble registrert i Foretaksregisteret, kjøpte Peder på vegne av selskapet 10 større strømaggregater. De skulle selges videre, blant annet til eiere av hytter som var bygget i områder uten strømtilknytning, og Peder regnet med at aggregatene ville være solgt i løpet av et par uker. Leverandøren krevde at Peder forhåndsbetalte aggregatene. Men han hadde ikke penger til å betale. Da krevde leverandøren at han måtte ha salgspant i aggregatene inntil de var betalt. Spørsmål 2. Kan det tas salgspant i aggregatene til sikring av leverandørens krav? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Problemstillingen er om det kan tas salgspant i aggregatene til sikring av leverandørens krav. Det rettslige grunnlaget før drøftelse av problemstillingen er pantel. 1-2 (2) og 3-15. I oppgaveteksten fremkomemer det at Peder kjøpte 10 strømaggregater som han skulle selge videre. Disse strømaggregatene hadde ikke Peder penger til å betale, og leverandøren krevde da salgspant i aggregatene. Av pantel. 1-2(2) at panterett kan stiftes rettsgyldig hvor dette er hjemlet i denne lov. Spørsmålet er om det kan avtales salgspant i ting som Jan skal selge videre. Av pantel. 3-15(2) følger det av salgspant ikke kan tas i ting som kjøperen har rett til å selge videre. Dermed har kan det ikke tas salgspant i aggregatene. Konklusjonen er at det ikke kan tas salgspant i aggregatene. JU-104 1 Rettslære (revisoreksamen) Page 6 av 16

4 OPPGAVE JU-104, spørsmål 3 Det gikk tregere med salget av aggregatene enn Peder hadde tenkt, og før VAS var registrert i Foretaksregisteret, krevde aggregatleverandøren at Peder selv betalte aggregatene. Peder mente at det var selskapet Verktøy AS som var ansvarlig for kravet, ikke han personlig. Spørsmål 3. Hvem er ansvarlig for kravet til aggregatleverandøren: Peder personlig eller det enda ikke registrerte selskapet Verktøy AS? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Problemstillingen er om hvem som er ansvarlig for kravet til aggregatleverandøren. Det rettslig grunnlaget for drøftelse av problemstillingne er asl. 2-18 og 2-20. Aggregatene som Peder kjøpte, kjøpte han før VAS var registert i foretaksregisteret. Siden dette er et tilfelle hvor selskapet enda ikke er registrert i foretaksregisteret, kommer ikke asl. 17(1) om erstaningsansvar til anvendelse. Det følger av asl. 2-18 at selskapet skal registreres til foretaksregisteret innen tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet. Det er ingen opplysninger i faktum om når stiftelsesdokumentet ble undertegnet, men sannsynelig er Jan fremdeles innenfor tremånedersfristen og har dermed ikke mistet retten til å registrere seg, jfr. fregl. 4-1. Spørsmålet er om det da er Jan eller VAS som er ansvarlig. Dette reguleres av asl. 2-20(2) hvor det følger at dersom det er pådratt forpliktelser i selskapets navn før registrering i foretaksregisteret, er den som har pådratt forpliktelsen, personlig ansvarlig. Siden VAS enda ikke er registrert i foretaksregisteret, er det dermed Peder som er ansvarlig for kravet til aggregatleverandøren. Konklusjonen er at det er Peder som er ansvarlig for kravet til aggregatleverandøren. JU-104 1 Rettslære (revisoreksamen) Page 7 av 16

5 OPPGAVE JU-104, spørsmål 4 Forutsett at selskapet ble registrert i Foretaksregisteret. En av kundene til Verktøy AS var enkeltpersonforetaket Hansen Maskin. Foretaket var eiet av Ole Hansen. Ole kjøpte mye utstyr av VAS på kreditt. Det var behov for å «ruste opp» området utenfor lokalene til VAS. Etter leieavtalen med huseier, var dette leietakers ansvar. På vegne av VAS ble Hansen Maskin engasjert til å opparbeide blomsterbed og oppgradere innkjørselen til VAS. PÅ dette tidspunktet var Hansen Maskin skyldig VAS kr. 75.000, og kravet var forfalt til betaling. Oppdraget til Hansen Maskin var ferdig i løpet av 14 dager, og Ole sendte faktura for betalingen kr. 50.000 den 2. mai med forfall 15. mai. Straks Peder mottok fakturaen, varslet han Ole om at Verktøy AS motregnet fakturaen i det beløp som Hansen Maskin allerede skyldte Verktøy AS. Ole bestred at det var anledning til å gjøre opp/betale fakturaen gjennom motregning, siden partene ikke hadde avtalt dette. Under enhver omstendighet mente han at vilkårene for motregning ikke var oppfylt. Spørsmål 4. Har Verktøy AS rett til å gjøre opp/betale fakturaen fra Hansen Maskin gjennom motregning med det krav Verktøy AS har mot Hansen Maskin? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Problemstillingen er om VAS har rett til å gjøre opp/betale fakturaen fra Hansen Maskin gjennom motregning med det krav VAS har mot Hansen Maskin. Det rettslige grunnlaget for drøftelse av problemstillingen er de ulovfestede vilkår for at motregning skal kunne gjennomføres. At Ole påstår at det ikke er anledning til å gjøre opp fakturaen gjennom motregning grunnet at dette ikke er avtalt er feil. Motregning krever ingen avtale mellom partene. For at motregning skal kunne gjennomføres må følgende vilkår være oppfylt: 1. Hovedkrav og motkrav må bestå mellom samme rettssubjekt. 2. Hovedkrav og motkrav må besta av samme type ytelse. 3. Motkravet må være forfalt, og frigjøringstiden(rett til å betale) for hovedkravet må ha kommet. JU-104 1 Rettslære (revisoreksamen) Page 8 av 16

Vilkår nr.1 er klart oppfylt da dette er et tilfelle mellom to næringsvirksomheter. Videre er også vilkår nr.2 oppfylt da begge kravene består av penger. Motkravet er kravet til den som ønsker å gjøre opp ved motregning, altså er kravet som VAS har mot Hansen Maskin AS motkravet. Dette kravet på kr 75 000 er fofalt til betaling. Hovedkravet er kravet som Hansen Maskin har mot VAS. Det fremgår av oppgaveteksten at VAS mottok faktura den 2. mai med forfall den 15.mai. VAS har i dette tilfellet rett til å betale så straks Hansen Maskin er ferdig med arbeidet, jfr. gbl. 5(1), 1.pkt. I faktum er det ikke opplysning om arbeidet er gjennomført, men VAS har mottatt faktura og har dermed rett til å betale, jfr. gbl. 5 (1), 2.pkt. Dermed har frigjøringstiden for hovedkravet kommet, og alle vilkårene for motregning er oppfylt. Konklusjonen er at VAS har rett til gjøre opp fakturaen fra Hansen Maskin gjennom motregning. JU-104 1 Rettslære (revisoreksamen) Page 9 av 16

6 OPPGAVE JU-104, spørsmål 5 Hans Olsen drev egen næringsvirksomhet med utleie av feriehytter. Han trengte en ny gressklipper til klipping av gressplener i området hvor utleiehyttene var plassert. Hans var miljøbevisst og ønsket en gressklipper som var batteridrevet. Verktøy AS hadde akkurat begynt å forhandle slike gressklippere. De kostet kr. 5.000. Første gang Hans brukte gressklipperen, stoppet den etter ganske kort tid. Dette skjedde 1. juni. Hans brukte gressklipperen hver uke, og hver gang stoppet den. Etter et par måneder ble Hans så lei av den nye gressklipperen at han 5. august oppsøkte VAS og forlangte å få en ny gressklipper. Peder undersøkte gressklipperen, og han oppdaget at det var en elektronisk del som hadde løsnet. Det utviklet seg da varme som førte til driftsstans. Når gressklipperen hadde stått en stund og blitt avkjølt, kunne den brukes igjen. Peder mente at Hans ikke hadde krav på å få ny gressklipper. For det første mente han at Hans hadde reklamert for sent. For det andre mente Peder at delen lett kunne skiftes, og da ville gressklipperen bli «som ny». Skifte av delen ville bare ta et par dager, og Peder sa at utgiftene - ca kr. 500 - ville bli dekket av Verktøy AS. Spørsmål 5. Har Hans Olsen krav på å få ny gressklipper? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Problemstillingen er om Hans Olsen har krav på å få ny gressklipper. Det rettslige grunnlaget for drøftelse av problemstillingen er kjl. 30 og 32. Hans Olsen handler på vegne av sin egen næringsvirksomhet og er ikke å anse som en forbruker etter forbrkj. 1(3). Dermed kommer kjøpsloven til anvendelse, jfr. kjl. 1(1). Det er klart at det foreligger en mangel ved gressklipperen, og Hans Olsen kan har etter kjøpslovens bestemmelser da gjøre mangelen gjeldende overfor VAS å få krav på ny gressklipper. Men for at dette skal kunne være mulig må visse vilkår være oppfylt. Det er tydelig at Hans Olsen reklamerer innen to år som det følger av kjl. 32(2). Spørsmålet er imidlertid om han har reklamert innen rimelig tid, jfr. kjl. 32(1). Mangelen ved gressklipperen oppdaget Hans Olsen 1.juni, og selv om gressklipperen stoppet hver uke tok ikke Hans Olsen kontakt med Peder før 5. august, altså over to måneder etter mangelen oppstod. Når mangelen ved gjenstanden viser seg å oppstå hver uke burde Hans Olsen ha kontaktet Peder før over to JU-104 1 Rettslære (revisoreksamen) Page 10 av 16

måneder etter at mangelsen oppstod. At Hans Olsen reklamerte innen rimelig tid er dermed tvilsomt og han taper da sin rett til å gjøre mangelen gjeldende. I tillegg fremkommer det at Peder mener at delen til gressklipperen lett kan skiftes, og det på VAS sin regning. Av kjl. 36(1) følger det at selv om kjøperen ikke krever det så kan selgeren for egen kostnad tilby retting eller omlevering, når dette kan skje uten vesentlig ulempe for kjøperen. Siden dette bare vil ta et par dager og vil bli dekket av VAS, er det ingenting som tyder på at dette er en vesentlig ulempe for Hans Olsen. Konklusjonen er at Hans Olsen ikke har krav på å få ny gressklipper. JU-104 1 Rettslære (revisoreksamen) Page 11 av 16

7 OPPGAVE JU-104, spørsmål 6 En annen av kundene til VAS, var Maskin AS (også kalt MAS). Eneste aksjonær i selskapet var Lars Holm, og han utgjorde selskapets styre. Lars var også registrert som selskapets daglige leder. Lars var gift med Line. Avtalen mellom VAS og MAS var at MAS skulle kjøpe nødvendig verktøy og utstyr, og at VAS hver måned skulle sende faktura for de kjøp som var foretatt forgående måned. I mai måned hadde Maskin AS kjøpt forskjellig utstyr fra VAS for totalt kr. 100.000. På vegne av Verktøy AS sendte Peder faktura 5. juni hvor forfall var satt til 12. juni. Fakturaen ble ikke betalt den 12. juni, og den var heller ikke betalt 1. juli. Da tok Peder direkte kontakt med Lars og ba han betale fordringen umiddelbart. Peder mente også at MAS var pliktig til å betale forsinkelsesrente fra 13. juni. Lars mente at MAS ikke var pliktig til å betale fakturaen 12. juni. Han mente at MAS hadde rett til minimum 14 dagers betalingsfrist, ikke bare 7 dager som var betalingsfristen i fakturaen. For det andre mente han at forsinkelsesrente krevde egen avtale mellom VAS og MAS. Lars mente også at forsinkelsesrente under enhver omstendighet ikke kunne kreves fra 13. juni. Spørsmål 6. a) Har Maskin AS rett til minst 14 dagers betalingsfrist? b) Krever forsinkelsesrente egen avtale? c) Er Maskin AS pliktig til å betale forsinkelsesrente fra 13. juni? Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) Problemstillingen er om MAS har rett til minst 14 dages betalingsfrist. Det rettslige grunnlaget for drøftelse av problemstillingen er gbl. 5 I faktum er det opplyst at MAS bare har 7 dagers betalingsfrist. Dette bestrider Lars på vegne av MAS ikke er riktig å mener at MAS har rett til minst 14 dagers betalingsfrist. Av gbl. 5(1) følger det at skyldneren(mas) er skyldig til å betale så straks fordingshaveren sier i fra. Dette betyr at MAS er skyldig til å betale så straks de mottar faktura, det er ingenting i lovbestemmelsen som sier at skyldneren har rett til minst 14 dagers betalingsfrist. Konklusjonen er at MAS ikke har rett til minst 14 dagers betalingsfrist. b) Problemstillingen er om forsinkelsesrente krever egen avtale. Det rettslige grunnlaget for drøftelse av problemstillingen er rentel. 2(1). 1.pkt. JU-104 1 Rettslære (revisoreksamen) Page 12 av 16

At MAS mener at forsinkelsesrente krever en egen avtale mellom partene er feil. Av rentel. 2(1), 1.pkt. følger det at fordringshaveren(vas) har rett til forsinkelsesrente når kravet ikke innfris ved forfall. Forsinkelsesrente er altså en misligholdsbeføyelse som følger direkte av lovbestemmelsen med mindre noe annet er avtalt og krever ingen avtale mellom partene. c) Problemstillingen er om MAS er pliktig til å betale forsinkelsesrente fra 13. juni. Det rettslige grunnlaget for drøftelse av problemstillingen er rentel. 2. I oppgaveteksten fremkommer det at MAS ikke betalte innen forfall, som var 12.juni. VAS krever da at det blir forsinkelsesrente fra 13.juni. Av rentel. 2(1), 2.pkt. følger det at forsinkelsesrenten begynner å løpe fra forfallsdagen når denne er fastsatt i forveien. I dette tilfellet ble ikke fastsatt i forveien, og VAS har ikke rett til å kreve forsinkelsesrente fra forfallsdagen. Videre følger det av bestemmelsen i rentel. 2(1), 2.pkt at forsinkelsesrenten løper fra 30 dager etter at fordringshaver har sendt skriftlig påkrav om betaling. Dermed blir den dagen VAS har rett til å kreve forsinkelsesrente fra, 12.juli. Konklusjonen er at MAS ikke er pliktig til å betale forsinkelsesrente fra 13.juni. JU-104 1 Rettslære (revisoreksamen) Page 13 av 16

8 OPPGAVE JU-104, spørsmål 7 Maskin AS betalte ikke kravet. Ved dom i forliksrådet ble det etablert tvangsgrunnlag for kravet. På vegne av Verktøy AS krevde Peder deretter utlegg for kravet i en fast eiendom som Maskin AS eide. Utlegg ble tatt, og rettsvern etablert 15. september. Samme dag ble det tinglyst avtalepant i samme eiendom til fordel for Storvik Bank som sikkerhet for et nytt lån på kr. 500.000 banken hadde gitt Maskin AS. Banken var på det tidspunkt kjent med at det var tatt utlegg i eiendommen, men ikke at det var etablert rettsvern. Det oppsto uenighet mellom Verktøy AS og Storvik Bank om prioritetsforholdet mellom utleggspantet til Verktøy AS og avtalepantet til Storvik Bank. Spørsmål 7. Ta standpunkt til prioritetsforholdet mellom utleggspantet til Verktøy AS og avtalepantet til Storvik Bank. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Problemstillingen er om prioritetsforholdet mellom utleggspantet til Verktøy AS og avtalepantet til Storevik Bank. Det rettslige grunnlaget for drøftelse av problemstillingen er pantel. 1-13 og tingl. 20. Av oppgaveteksten fremkommer det at både Verktøy AS og Storevik bank har pant i den samme eiendommen som tilhører Maskin AS. Av bestemmelsen i pantel. 1-13 følger det den panteretten som først ble påheftet har best prioritet, om ikke annet følger reglene av rettsvern. Utlegget til VAS får rettsvern ved tinlysning i grunnboken, jfr. pantel. pantel. 5-2(1). Avtalepantet til Storvik bank får også rettsvern ved tinglysning i grunnboken, jfr. pantel. 2-5(1). Prioritetsforholdet reguleres da av tingl. 20(2) hvor det følger at utleggspant har best prioritet dersom to eller flere panteretter blir tinglyst samme dag. Dermed er det utlegget til VAS på kr 100 000 som har første prioritet og avtalepantet til Storvik bank på kr 500 000 har andreprioritet. Konklusjonen er at MAS sitt utleggspant har førsteprioritet og Storvik bank sin avtalepant har andreprioritet. JU-104 1 Rettslære (revisoreksamen) Page 14 av 16

9 OPPGAVE JU-104, spørsmål 8 Lars hadde håpet Maskin AS skulle få nye oppdrag i forbindelse med utbygging av et nytt boligområde i Lillevik. Men konkurransen var hard, og oppdragene ble tildelt andre selskaper. Lars skjønte da at økonomien i Maskin AS ikke kunne reddes. På vegne av selskapet begjærte han oppbud. Oppbudsbegjæringen kom inn til tingretten 13. desember, og konkurs ble åpnet 17. desember. Advokat Per Smart ble oppnevnt som bostyrer. Han mente at utlegget til VAS ikke hadde noen rettsvirkning overfor konkursboet, og at avtalepantet til Storvik Bank måtte omstøtes. Både Peder og banken var uenig i dette. Spørsmål 8. a) Har utlegget til Verktøy AS rettsvirkning overfor konkursboet? b) Kan avtalepantet til Storvik Bank omstøtes? Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) Problemstillingen er om utlegget til Verktøy AS har rettsvirkning overfor konkursboet. Det rettslige grunnlaget for drøftelse av problenstillingen er deknl. 5-8. Utlegget til VAS ble tinglyst(etablert rettsvern) 15. september. Av deknl. 5-8 følger det at utlegg som er stiftet senere enn tre måneder før fristdagen har ingen rettsvirkninig overfor boet. Fristdagen er i dette tilfellet 13.desember, jfr. deknl. 1-2(1). Tidspunktet for sitftelse av utlegget er etter deknl. 5-10 den dagen det ble tinglyst, altså 15. september. Dermed er utlegget til VAS stiftet senere enn tre måneder før fristdagen og har ingen rettsvirkning overfor boet, jfr. deknl. 5-8. Konklusjonen er at utlegget til Verktøy AS ikke har rettsvirkning overfor boet. b) Problemstillingen er om avtalepantet til Storvik Bank kan omstøtes. Det rettslige grunnlaget for drøftelse av problemstillingen er deknl. 5-7. Avtalepantet kan omstøtes etter deknl. 5-7(1), bokstav a) dersom pansettelsen ble foretatt senere enn tre måneder før fristdagen, og rettsvernet ikke ble brakt i orden uten unødig opphold etter at gjelden ble pådratt. Avtalepantet til Storevik Bank ble tinglyst den 15.september, og dette er tidspunktet for beregning av omstøtelsefristen, jfr. deknl. 5-10. Dette er også senere enn tre månder før fristdagen som er 13. JU-104 1 Rettslære (revisoreksamen) Page 15 av 16

desember, jfr. deknl. 1-2(1). Spørsmålet er om rettsvernet ikke ble brakt i orden uten unødig opphold etter at gjelden ble pådratt. I forrige oppgave ble det opplyst at avtalepanten ble etablert som sikkerhet for et nytt lån som banken hadde gitt MAS. Ellers er det ingen opplysninger i faktum om tiden mellom opptaket av lånet og pantsettelsen og følgende etablering av rettsvern. Men at rettsvernet ble etablert lang tid etter opptaket av lånet er neppe tilfellet da det er vanlig at långiver vil ha sikkerhet for lånet. Dermed kan ikke avtalepantet til Storvik Bank omstøtes. Konklusjonen er at avtalepantet til Storvik bank ikke kan omstøtes. JU-104 1 Rettslære (revisoreksamen) Page 16 av 16