PLAN BESKRIVELSE for Prestmarka fritids senter plan id Fjelbergøy Kvinnherad kommune

Like dokumenter
Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

SUPLEMENT TIL KOMMENTARER TIL FORSLAG TIL PROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING PRESTMARKA FJELBERGØY DATO

RISIKO OG SÅRBARHET Analyse av risiko- og sårbarhet for detaljregulering for: Åsane, gnr. 209 bnr. 14, 696 mfl. Nedre Åstveit Park. Bolig.

Utbygging av Prestmarka fritidssenter

ROS-ANALYSE for Løvvik Vest, Skånevik PLANID

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

BERGEN KOMMUNE. Plannr.: 1201_ Saksnr.: Sist oppdatert: Ard arealplan as Nygårdsgaten Bergen

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

Prestmarka ligger i Kvinnherad kommune på øya, 5459 Fjelbergøy.

Reguleringsbestemmelser tilknyttet REGULERINGSPLAN for LÅVAN FRITIDSBEBYGGELSE På eiendommene gnr. 9 bnr. 3, 73, 82, 83 og 84 i Kvænangen kommune

ROS-analyse Nedre Smøråsvegen, Fana.

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2

RISIKOANALYSE FOR DETALJREGULERING AV KAMPENESMYRA NORD. Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljreguleringsplan for.

DETALJPLAN FOR EINARSET ØSTRE, Gol kommune

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

Varsel om oppstart av planarbeid, Detaljregulering Randsverk Camping Nord, Vågå kommune

Justert etter vedtak i hovedutvalget for overordnet planlegging KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , ROS ANALYSE 1

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Utvidelse av småbåthavn

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

1. INNLEDNING 3 Hensikt 3 Planstatus 3 2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD PLANPROSESS 4 Innkomne merknader 4

ROS- Risiko og sårbarhetsvurdering

1 Illustrasjon av planområdet

Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av kommunestyret (KST) den sak 35/10

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

Detaljreguleringsplan for: Del av gnr. 31, bnr. 4 m. fl. Trafikkplan Vik, Jondal. ROS-analyse pbl 4-3

følge av naturhendelser? Er det transport av farlig gods i området? Er det kjente ulykkespunkter på transportnettet i området?

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund

Planbeskrivelse DETALJREGULERINGSPLAN FOR GNR.149 BNR.7 - MØGEDAL I LINDESNES KOMMUNE.

REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID:

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012

FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

ULLENSAKER. Risiko- og sårbarhetsanalyse MULIGHETSLANDET. Kommuneplan for Ullensaker

REGULERINGSBESTEMMELSER. DETALJPLAN FOR TVERRLIE 5 gnr. 56 bnr. 24, Nes kommune. Planid:

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR HØGHAUGEN - HARESTIEN HARSTAD KOMMUNE

Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal".

Pk14. ROS-ANALYSE Toflebrekko, Skånevik, Etne kommune Utarbeidet av Trond Heskestad, Kontrollert av Camilla Bø

Plan 1034 Detaljregulering for Hauknesodden friluftsområde

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

NOTODDEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER Areal. Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 / /19 PLAN

BoKlokt as Grindaker as landskapsarkitekter

PLANINITIATIV OG FORESPØRSEL OM OPPSTARTSMØTE

1 INNLEDNING Bakgrunn for og hensikt med planarbeidet Eiendomsforhold, planstatus, og tiltakshaver/ konsulent PLANPROSESS...

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT

Reguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa

REGULERINGSPLAN FOR TUNHOVD SETERSKOG, I NORE OG UVDAL KOMMUNE.

Reguleringsplan DJUPMYRA del2

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Detaljregulering for Staff Ferie & Fritid på Gnr. 102, Bnr. 7. Forslag til Planbestemmelser

BESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR SKJÆRBUGEN CAMPINGPLASS, GNR 21 BNR 2 I SNILLFJORD KOMMUNE. Bilde viser deler av planområdet

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan og utvikling /18. Utvalg for plan og utvikling har behandlet saken i møte

Planbeskrivelse. Lunden Boligfelt. Audnedal kommune

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel

Detaljregulering Sildvik hyttefelt, gnr.81, bnr.1

Rolf Anders Braseth REGULERINGSPLAN BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. PLANBESKRIVELSE

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR SKILLEVEGEN 17, MØBELRINGEN GNR. 52 BNR. 393 I HARSTAD KOMMUNE

Masseuttak og -deponi på Drivenes

TMN PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd

REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID

Planprogram (FORSLAG)

Detaljregulering for Staff Ferie & Fritid. Forslag til Planbestemmelser

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS

REGULERINGSBESTEMMELSER

B-Consult Prosjekt AS

Detaljregulering for Fv. 98 Leibošjohka - Ráddovuotna/Smalfjordbotn: Risiko- og sårbarhetsanalyse

Forslag til detaljregulering for deler av Finnkonneset, Festvåg

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ØYA GNR 8 BNR 4 I FRØYA KOMMUNE

ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN BOLIGFELT KORSBAKKEN

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR KILBOTN GNR.47, BNR. 44, 99, 123, 295 OG 328 I HARSTAD KOMMUNE

BØMOEN 27 JANUAR 2015

ROS - AN ALYSE. Endring av reguleringsplan Hårberg hyttefelt. Rissa kommune Mars 2016

Heimtun - Verdal. - Datert 15/04/2019. Heimtun AS Org nr:

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER FRITIDSBEBYGGELSE, GNR 16/1,2 OG 3, 17/1-2, OG 17/7-3

ROS-ANALYSE. Detaljregulering Sagmoen, Gåsbakken. Melhus kommune

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR «SANNAN», DEL AV GNR/BNR 70/17, BJUGN KOMMUNE.

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.

VÅGAN KOMMUNE Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan:

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Felt B1 - Farevassknuten I Åseral kommune PlanID:

Værforhold 8. Vindutsatt 9. Nedbørsutsatt 10. Store snømengder Natur- og kulturområder 11. Sårbar flora x 3 2

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE

ROS-ANALYSE Detaljregulering for Nedre Gravelsæter Planid: Etne kommune

Detaljreguleringsplan

Beskrivelse for detaljregulering av Underhaugen II. Plan id: Ørland Kommune

Transkript:

PLAN BESKRIVELSE for Prestmarka fritids senter plan id 20110017 Fjelbergøy Kvinnherad kommune Utbygger Fjelberg Utvikling & Eiendom A/S v/stig R Johannesen

INNHOLD Skisser plan Side 1-2 Innledning 3 Reguleringsplanens omfang med arealer 3-4 Saksgang 5 Aktuelle problemstillinger 5-6 Turisme 6 Landskap nær/fjernvirkning 6-7 Veg og trafikksituasjon 7 Parkering 8 Kollektivtrafikk 8 Støy forurensning 8 Barn og unge 9 Estetikk 9-10 Forhold til naboer 10 Friluftsliv 10 Naturmangfold 11 Strandsone vassdrag 11 Kulturminne 11 Energiløsninger 11 Vann og avløp 12 Renovasjon 12 Landbruk jordvern 12 Helse og miljø 12 13 Økonomiske konsekvenser 13 Eiendomsinngrep 13 Universell utforming 13 ROS 14-20

Side 1 Skisse viser planomriss for fritidssenteret på Fjelbergøy

Side 2 Skissen viser planforslaget

Side 3 INNLEDNING Prestmarka ligger i Kvinnherad kommune Fjelbergøy Området Prestmarka ligger mellom Skiftesvik og Høylasset med utsikt til Stord og Borgundøy. Området har et stort potensiale for fremtidig utbygging til næringsområde/fritidsbebyggelse som igjen vil styrke næringsaktiviteten på Fjelbergøy. Avstanden fra eksisterende bebyggelse til Prestmarka er ca.1600 meter målt langs eksiterende veg der reguleringsområdet starter. Det er et ønske fra grunneier og Fjelberg Utvikling & Eiendom AS å få etablert et næringsforetak med mere på Fjelbergøy. Dette er for å trygge eksisterende bosetning i området og motvirke fraflytting fra dette øysamfunn. På grunn av områdets areal status er det i denne forbindelse krav til planprogram med konsekvensutredning. Det er avholdt oppstartsmøte for regulering den 13.05.2011 Planen har fått følgende ID nr. 20110017 Planarbeidet ble meldt opp til regulering den 12 oktober 2011 med frist til å sende inn kommentarer til 10.12.2011. Sammen med oppmeldingen og dens svarfrist sendt ut forslag til planprogram for konsekvensutredning. Reguleringsplanens omfang med arealer Reguleringsområdet har et ca. areal på 340 da Planen omfatter Fritidsbebyggelse Campingplass Område for utleiehytter i forbindelse med campingplassen. Konferanse senter mm Lekearealer Frilufts arealer Veg grunn Parkeringsarealer/plasser Fylling/skjæringsarealer Arealer for energinett Arealer for avløpsnett.

Reguleringsplanen har følgende arealer Side 4 FB Fritidsbebyggelse FB-1 til FB-15 ca A= 37 138m2 Friområde 1-5 A= 113 633m2 Lek LA-1 til LA-6 Utleiehytter UTL -1 til UTL -7 A= 20 126m2 A= 36 521m2 Campingplass Camp-1 til Camp-8 ca A= 67 824m2 Annen næring til hestebruk A= 12 806m2 Konferanse senter A= 3 184m2 Oppmerkede parkeringsplasser PA-1 til PA-7 A= 5 997m2 Park plass u- oppmerket P-1 til P-2 A= 330m2 Avløp rens 3 områder ca A= 967m2 Område for trafo 4 stk A= 367m2 Veg grunn A= 41 107m2 Sum arealer 340 da Fritidsbebyggelsen utgjør ca. 10.9% av det totale areal Friområdet utgjør ca. 33.4% av det totale areal Næring Camp mm utgjør 34,4% av det totale areal Lekeområder utgjør 5.9% av det totale areal Andre område veg-plasser med mer utgjør 15.4% av det totale areal Ser en på friområdet og lekeområdene sett i sammenheng utgjør disse 39.3% av det totale areal. Det vi igjen si at det er store område i planområdet som er avsatt til lek og rekreasjons muligheter. Planens laveste punkt er kt 15m og ligger i nedre område av camp 3. Planens høyeste punkt er kt 65m og ligger ved friområdet 4 Dette utgjør en høydeforskjell på 50m Total lengde på planområdet målt fra ytre kant camp 3 og til Fritidsbolig T-14 A Sum lengde er 1202 meter

SAKSGANG Side 5 Til taker startet arbeidet med å få i stand en avtale med grunneier for gnr 210 bnr 37 for videreutvikling av denne eiendommen til næringsvirksomhet/fritidsbebyggelse. Området ble meldt opp til regulering den 19.11.08. etter flere møter med kommunen og politisk behandling ble det foretatt et oppstartsmøte med Kvinnherad kommune den 13.05.11 med arkiv/saksnummer 2011/1165 vedrørende reguleringsarbeider på gnr 210 bnr 37 hvor kommunen tilrår oppstart av reguleringsarbeider med følgende tekst. Det kan meldes oppstart av planarbeid i,h,t, kommunestyrets ønske om at det kan arbeides videre om mulig og finne løsninger for å bygge ut dette området til reiselivs sammenheng. Tiltaket krever konsekvens utredning. Tiltakshaver har utarbeidet forslag til planprogram. Forslaget ble sendt ut på høring til alle berørte parter med frist for uttalelser som ble satt til 10 desember 2011. Aktuelle problemstillinger gjenført forslag til program for konsekvensutredning. Ut fra opplysninger fremkommet i oppstarts møte med Kvinnherad kommune den 13.05.2011 samt befaring i området antas det at tiltaket kan få følgende tema interesser. Turisme (utleiehytter og camping, konferanse senter) Landskap. Fjern og nærvirkning Veg trafikksituasjon Parkeringsplasser Kollektivtrafikk Støy forurensning Barn og unges interesser Lek og oppholds arealer Estetikk Forhold til naboer Friluftsliv Naturmangfold Strandsone og vassdrag Kulturminne Energiløsninger Vann og avløpshåndtering Renovasjon Landbruk jordvern Helse miljø og trygghet Økonomiske konsekvenser for kommunen Eiendoms inngrep Universell utforming Risiko og sårbarhet Tilgang til sjøen

Metode for utredningen Informasjon om dagens situasjonen Vurdering av tiltakets effekter (konsekvenser) Beregning av funksjonens verdi i området og tiltakets effekt. Side 6 Turisme Fjelbergøy har ikke i dag noen form overnatting for turister Det er ikke etablert noen form for campingplass eller overnattings steder. Fjelbergøy har severdigheter som den gamle prestegård og et fint turterreng. Besøkende/turister kan ikke oppholde seg på denne øy pr dags dato og må forholde seg til å reise tilbake til utgangspunktet. Med utvikling av et feriesenter med fritids bebyggelse vil det etter vår mening gi en positiv effekt for lokalsamfunnet på Fjelbergøy, med tanke på nye arbeidsplasser samt trygge området for fraflytting. Det som skjer i så små samfunns enheter er at eksisterende grunneier åpner gårdsdriften for turisme med tanke på lokal mat, eventuelle utleie av båter for fiske. Det er klart at et så lite samfunn som her vil bli berørt med tanke på at turister vil bevege seg i området for å få den opplevelse dette måtte by på. Dette kan virke skremmende for den lokale grunneier som ikke er vant til så mye folk i området. Generelt er det mange små plasser som lever av turisme på vår og sommer tid Trenden i vårt samfunn er at en ferierer mer i vårt eget land med tanke på bobil, campingvogn, telt eller på tilrettelagte utleiehytter. Ved å tilrettelegge til turistnæring vil en automatisk trekke flere turister til kommunen, siden det er et utvalg av muligheter til overnatting Verdien av et slikt tiltak med tanke på å legge dette området til reiselivsnæring kan være bra med tanke på hva dette vil generer i arbeidsplasser under utbyggingsfasen og ikke minst med tanke på stedlige arbeidsplasser. Ser en på nabo øyen som er tilrettelagt for båt turister er dette veldig ettertraktet. Fjelbergøy ligger i natur skjønne omgivelser og i rimelig nærhet til Stavanger og Bergen hvor en mener den største utfart vil komme fra med tanke på turister. Landskap nær og fjern virkning Nær virkning Planområdet er i dag bevokst med lite produktiv fritt voksende furuskog, krattskog og lavt voksende vegetasjon. En vil vektlegge at større deler innenfor planområdet skal reguleres til friluftsområde som ikke vil bli utsatt for inngrep, friområdet i plansituasjon er ca. 113000m3 som utgjør en stor andel av reguleringsområdet. I område for utleiehytter (UTL) vil vegetasjonen bli tatt vekk kun i selve utbyggingsområde for utleiehytter så eksisterende vegetasjon vil ikke bli berørt, dette vil igjen bevare eksisterende vegetasjon ut forbi bygge området for utleiehyttene, det vil si at strukturen av området rundt ikke vil bli endret. Når det gjelder selve campingplassen vi det ikke bli foretatt noen form for sanering av eksisterende vegetasjon. Det skal bevares trær så godt det lar seg gjøre noen trær må dessverre tas vekk på grunn av etablering av campingplass. Vi synes at campingplasser uten noen form for vegetasjon (trær) ikke er det beste. Campingplassen skal ha en form for opplevelse ikke kun bare se på en slette.

Side 7 Deler av vegetasjonen innenfor områder som skal bygges ut vil nødvendigvis bli fjernet i en utbyggingsperiode. En del av denne vegetasjonen vil vokse opp igjen spesielt på tomter regulert til fritids bebyggelse. Den enkelte hytte eier vil normalt ønske å forskjønne sin egen tomt også med vegetasjon som glir naturlig inn i området. Det vil i bestemmelsene vil en vektlegge selve farge valget, slik at det ikke vil være sterke farger men matte farger som gjengir det naturlige farger i naturen. Eksisterende skogsvei fra eksisterende bilveg vil bli oppgradert til den stand forskriftene tilsier. Veien inntil området er omgitt av skog og vil ikke bli vesentlig endret. De fleste LNF områdene på Fjelbergøy vil ikke bli berørt. Utbyggingen av dette fritidssenteret vil igjen si at det er flere som kan oppleve disse områdene. Naturskjønne områder bør oppleves ikke bare være et areal på et kart. Fjernvirkning Planområdet er lite synlig fra sjø eller nabo øyer. Kun et lite område mot vest, den retningen som fritidsboligene er tiltenkt etablert vil det være synlig bebyggelse, men med nedtonede duse naturfarger vil dette minimalisere en eventuell fjernvirkning av området. Det er 100 meters avstand mellom planområdet og sjøen, som da vil være fritt for inngrep, og ytterlig dempe inntrykket av bebyggelsen sett fra sjøsiden. Veg trafikksituasjon Opparbeidelsen av fritids senteret og bruken av dette vil påvirke de eksisterende trafikale forholdene fra ferjeleiet til inn i reguleringsområdet. I dag er eksisterende veg benyttet av fastboende og sporadisk bruk av eksisterende fritidseiendommer. Trafikkmengden i dag er liten. I sommer halvåret vil trafikksituasjonen bli vesentlig endret. Å estimere et eventuelt fremtidig ÅDT blir ut fra usikre parameter. Det som antas å være mest sannsynlig med tanke på biler er det bobiler og bil med campingvogn som vil bli det mest aktuelle og en antar at det kan komme 50 til 100 biler i døgnet.. Ved byggemelding av området må det fremlegges en teknisk plan som viser utvidelse av eksisterende veger med møteplasser. Siden det nå er under planlegging ny vegtrase til Fjelbergøy og ferjen skal vekk vil det ikke bli aktuelt med utvidelse av selve ferjeleie. Den nye veg traseen kommer opp forbi den eksisterende prestebolig og vil ikke få noen form for konflikt med denne og eksisterende ferjeleie. Det er viktig å presisere at dette utbyggingsområdet vil ikke bli utbygd i en anleggsfase men i flere faser. Den trafikale forholdet vil endre seg over tid ikke umiddelbart ved godkjenning av denne plan. Fartsgrensen vil bli anbefalt til maks 50km/t Eksisterende veg går gjennom 2 gårds tun, ser en på vegens beliggenhet i forhold til bolig/bygning ligger forholdene til rette for en eventuell utvidelse eller møteplass i forkant og etterkant da kan eksisterende bredde opprettholdes på grunn av sikten. Fra ny veg må avkjørsel forhold opparbeides etter gjeldende stander for slik type veg. Side 8

Parkering. I Kvinnherad kommune skal det være 1.5 parkeringsplass på felles parkering pr hytte. Det er 15 fritidseiendommer som ikke har direkte tilknytting til veg og kan ikke kjøre med bil til egen eiendom. For disse eiendommene skal parkeringsområdet PA-1 og PA-2 opparbeides. Disse parkeringsplassene har en kapasitet på 48 parkeringsplasser og stiller til kravet til 1,5 p plass for hver fritidsbolig. Parkering plass P-1 skal også etablere den vil kunne håndtere ca. 8 biler. De resterende 16 fritidsboligene vil få adkomst vi planlagt veg og parkering på egen grunn. Ser en på parkeringsforholdene til utleiehytter (UTLH) For utleiehytter UTLH 5-6-7 skal det etableres parkering plasser PA 3-4-5-6 Disse parkeringsplassene skal være til utleiehytter og for de som ønsker å benytte frilufts områdene. I UTLH 5-7 er 40 utleiedeler og det er en kapasitet på parkeringsplassene PA 3-4-5-6 på ca. 75 plasser Ved UTLH 4 er det 5 stk utleiehytter som skal parker ved konferanse senteret hvor det er avsatt ca. 37 p-plasser. Ved UTLH 1-2 parkeres det ved siden av utleiehyttene. For område ride bane hest skal parkering finne sted ved P-3 Vi vil ikke ta for oss parkeringsproblematikken nede på ferje leiet Sydnes siden det skal etableres ny hovedtrasee til Fjelbergøy utenom dette ferje leiet Parkering for camping turister foretas på campingplassen. Kollektivtrafikk Kommunen stiller ikke noen krav til utbygging av et kollektiv tilbud for dette området. Støy/forurensning Ser en på anleggsfasen vil det nødvendigvis bli en del tungtrafikk til Fjelbergøy med tanke på transport av tyngre kjøretøy og masse transport inn og ut av planområdet Området vil vesentlig bli opparbeidet i etapper, mye vil bli styrt av økonomi i prosjektet. Støy og selve forurensningen fra transport vil være minimal med en gradvis utbygging. For større anleggsområder skal overvann samles i for demning før avrenning før det slippes videre ned til sjøen. På en slik måte vil nedenfor terreng ikke bli utsatt fra avrenning fra anleggsområdet. Støyskjerming for eksisterende boliger vil ikke være et tema siden ÅDT her vil være lav i forhold til krav til støyskjerming. Når fritidssenteret er ferdig utbygd kan den bli besøkt av noen hundre biler i døgnet. Majoriteten her vil være bobiler og biler med campingvogn. Fartsgrensen i disse områder vil være lav med tanke på støv problematikken. Om sommeren langs adkomstvegen vil vegene bli behandlet med støvdempende materiale/veske Ved å benytte en slik prosedyre vil støvproblematikken nesten bli eliminert. For selve campingplassen vil det bli vurdert fast dekke. Side 9

Barn og unges interesser, lek og oppholdsareal Fjelbergøy er svært lite utbygd, og byr på enorme områder for barn og unge til å utfolde seg på. Utbyggingen av fritidssenteret vil ikke gå på bekostning av dette, men tvert om legge forholdene til rette for alle alders grupper med mulighet for å utfolde seg i naturen. Slik situasjonene er i dag er det ikke etablert noen form for lekeareal for barn og unge, de må leke i den naturen som omliggende område har å by på. Reguleringsområde blir ikke benyttet av barn å unge Ser en på opparbeidelsen av fritidssenteret vil det i plansammenheng bli opparbeidet 7 stk lekeplasser med et totalt areal på 20126m2 som er betegnet som (LA 1 7) En bør også se friområdene i en sammenheng med lekearealene siden disse områder er områder til å utfolde seg i disse friområdet har et totalt areal på 113633m2 og ser en disse områdene sammen vil det her være et totalt areal på 133759m2 dette er et anselig område i m2. Lekeplassene gjenført plan LA 1 7 skal opparbeides gjenført gjeldende lovverk og være lekeområde for barn og unge men skal også fungere som oppholdsplass for alle kategori mennesker. Ved en slik opparbeidelse med tanke på at eldre mennesker og barn kan oppholde seg vil en få et fint miljø på slike plasser. Lekeplassene skal også tilrettelegges for barn med funksjonshemning. Campingplassen vil få store områder som ikke vil bli berørt som igjen kan benyttes til tur rekreasjon for barn og voksne. Avstanden til sjø er 100m Stup og farlige skrenter skal sikres slik at uhell ikke skjer. Adkomst til sjøen skal være via naturlig stier som ikke skal opparbeides eller endres. Estetikk Området er i dag nesten ubebygd. Planene for fritidssenteret er omfattende, men innenfor et begrenset område. Det er utbyggers interesse å utvikle et område som er attraktivt for så vel eiere av fritidsboligene som de som er dagsbesøkene. Fritids bebyggelsen kan føres opp med maks møne høyde på 6m og gesims høyde på 3m For campinghytter skal de ikke overskride møne høyde på 5m og gesims på 3m Sanitær anlegg etableres med maks møne høyde på 4.5m Konferanse senteret etableres i 2 etasjer med maks møne høyde på 7.5m og gesims på 6m. Området for fritidseiendommer vil ligge i en i helling og det er få hytter som en vil se fra sjøsiden og vil ikke være skjemmende for eksisterende bebyggelse. Eksisterende bebyggelse ligger så langt borte fra dette feltet og vil så og si ikke ha innsyn, Selve campingplassen vil ligge på en slik måte at innsyn fra sjø er minimal. En må mere eller mindre være i området for å kunne se dette utbygnings forhold. Bygningen vil ikke danne silhuett i forhold til eksisterende terreng Utleie hyttene vil ha et max areal på 60m2 BYA Konferanse senter gjenført byggemelding på avsatt areal reguleringsplan. Side 10 En slik utbygging er det umulig å ikke få endringer av terrenget. All opparbeidelse skal foretas på

den mest skånsomme måte. Infrastrukturen skal legges i veg. Stikk ledninger til camping enhetene skal det legges tilbake samme jordsmonn som er oppgravd, det skal ikke tilføres annet en stedlige masser for topplaget slik at grøfte trase ikke får annen farge en opprinnelig terreng. Alle bygninger som skal etableres i forbindelse med campingplassen skal ha torv på taket slik at det naturlige element blir bevart. Samt det skal benyttes mørke duse naturfarger på bygningene. For fritids bebyggelsen skal tak tekke vær av mørk duse fager som igjen vil gjenspeile fargen på selve fritidsboligen. Forhold til naboer Fjelbergøy er lite befolket. Bebyggelsen som finnes er konsentrert i området ved ferjekaien mot sør. Gjennomgangstrafikken inn i området vil være merkbar i høysesongen, spesielt for bebyggelsen ved ferjekai fra Statens Vegvesen vil denne situasjon bli endret. Adkomsten vil være langs eksisterende veg og vil bli oppgradert. Som er beskrevet tidligere. Selve fritids senteret/området vil knapt være synlig. Ved etablering av ny veg vil denne ikke være synlig for naboer. Friluftsliv Ser en på planområdet er det vektlagt større friluftsområder inne i selve planområdet. Friområdet har en størrelse i plansammenheng på 113633m2 og utgjør ca. 33% av det totale reguleringsområdet. Dette området vil det det ikke bli endringer eller bli foretatt anleggsarbeider. Det som blir utført i disse områder er å ta vekk dø vegetasjon/trær slik at de trær som står får bedre leve vilkår. Døde trær er ikke en forskjønnelse av området. Det er ikke avdekket synlige stier i reguleringsområdet. Det som vises er at det er tatt ut trær til ved i området. Ved befaring av området er det ikke funnet noen form for tråkk eller stier. Området ligger 100m fra sjø og eventuell båt turister trekker ikke opp i området, de forholder seg i strandsonen. Det er viktig å presisere at planområdet ikke ligger i noen form for strandsone. Som nevnt tidligere er det en svært begrenset bebyggelse på Fjelbergøy og benyttelsen av området for eksisterende bebyggelse er minimal. Reguleringsområdet ligger ved Lågås som er et bevaringsområde. Reguleringsområdet får ingen konflikt med dette område, men kan ha en effekt på en slik måte at det kan oppleves i frilufts sammenheng. Formålet med Fritidssenteret er at alle kategori mennesker skal ha anledning til å oppleve friluftslivet med tanke på å ferdes i disse områdene, Selv om det er verneområder på Fjelbergøy og i nærhet til planområdet er det greit at folk kan få oppleve det og ikke at det kun finnes på et kart utsnitt og at det er umulig å få oppleve med tanke på eventuell adkomst til slike områder. Vi kan ikke se at dette foretak har noen form for ulemper med tanke på friluftsliv, tvert om forholdene legges til rette for å få en opplevelse av det som finnes i området Reguleringsområdet har tatt i betraktning at det er mennesker som har interesse av eksisterende friluftsområder kan parkere inne i området med tanke på ferdsel i nærliggende områder.

Naturmangfold Side 11 Fjelbergøy er lokalisert slik at det vert danna trange sund både mot Borgundøy og Halsnøy. Øya er den minste av de busette øyane i utgreiingsområdet. Påskåsen er midtpunkt på øya, men vert dominert av den mykje høgare Borgundnuten på naboøya. Småskala landskap. Naturmiljø: Landskapet er i hovudsak dominert av barskog med granplantefelt og furu på skrinnare lokalitetar. Nokre myrdrag på flate parti vest på øya. Berggrunnen består av relativt næringsfattig gneis og granitt. Landskapsbilete og særskilde opplevingsverdiar: Sund og tronge vikar skaper stor variasjonsrikdom i strandområda kring Fjelbergøy. Både Kvernavika og Grunnavågen er attraktive for friluftsliv og båtfolk. Bygningsmiljø og landskap i Fjelbergsundet har særskild stor opplevingsverdi. Vi har foretatt en kartlegging via Miljøstatus for reguleringsområdet. Planområdet innbefatter ikke dyrket jord eller er overflatedyrket eller kommer inn under innmarksbeite. Skogs arealer Det er ingen truede arter. Det er et område med yngre skog parti, i dette område gjenført plan ønskes det etablert en veg ned til nedre campingplass, her vil inngrepet være minimalt og en vil opprettholde marionetten i friluftsområder. Når det gjelder radon er planområdet klassifisert til moderat til lav verdi. Det er ikke registrerte turstier i området. Området er lite utsatt for klimaendringer og ligger til midles sårbarhet. Ser en på 100 års flom fare kommer området ikke inn under dette. Reguleringsområdet kommer ikke inn under kategori for Nasjonalpark, Landskapsvernområde, Natur reservat, Arts fredning eller Annen fredning. Når det gjelder fremmede og truede arter er ikke området berørt av denne kategori. Området ligger ikke i forbindelse med utvalgte naturtyper eller vil ha noen form for konflikt med disse. Det kan være å opplyse om at ut forbi planområdet er det hule eiker som er avmerket og vernet, men vil ikke ha konflikt med reguleringsområdet. Strandsone og vassdrag Plan området ligger innenfor 100m belte fra sjøen. Strandsonen vil ikke bli berørt av planområdet. Det er ikke vassdrag i planområdet, det er bestående av fjellgrunn og myrområdet som utbygningen vil lite berøre. Ferdsel fra fritids senteret ned til strandsonen kan bli en realitet. Dette er sett fra vårt synspunkt fullt akseptabelt siden dette er strandsone som er åpen for alle, og det ikke skal foretas noen form for inngrep i disse sonene. Kulturminne Under utsending av forslag til planprogram informere Fylkeskommunen at det er vurdert at det kan være aktuelle funn i området. De finner det nødvendig å foreta en registrering i området. De har ikke hjemmel til å kreve dette før planen blir lagt ut til offentlig ettersyn. Tiltakshaver ønsker å foreta dette under utlegging til offentlig ettersyn. Energiløsninger Som kjent er det ikke noen konsentrert bebyggelse på Fjelbergøy. Eksisterende bebyggelse har strøm. Eksisterende strømnett må oppgraderes I plansammenheng er det avsatt areal for trafo for å få et bedre strømforhold til området. Strøm er minst forurensnings bar og gagner feltet på best måte. Alle ledninger i feltet skal legges i jordkabel.

Vann og avløpsnett Side 12 Det skal brønn bores i området. Det skal bores flere plasser for å få den vann mengden som kreves for brann vann. Det er ikke avmerket i plan hvor brønnboringen skal foretas, dette begrunnes i at det er vanskelig å planlegge eksakte områder for brønnboring siden en ikke vet hva det enkelte område har av vann mengde/kvalitet. Det skal også etableres et vannverk etter gjeldende regler og forskrifter. Mindre brønnboringspunkter skal kun betjene mindre forekomster. For overvann skal det etableres fordrøyningsbasseng for overvann. Kloakk og spillvann ledes til godkjente renseanlegg eller slamavskillere. Plassering av disse er anmerket i plansituasjon. Det er i dag ingen kommunale avløpsanlegg eller vannanlegg så her må alt bygges ut i privat regi. Kommunen vil ikke her være kostnads bærende. Renovasjon På Fjelbergøy er det ikke fast renovasjon ordning til boligene. De triller ned avfallet til fergeleiet og renovasjons bil henter det der. For fritids bebyggelsen er det avfallshåndtering på Fjelbergøy og Borgundøy. For fritids senteret må renovasjonen håndteres i område på gunstige plasser. Her skal det settes ut fordelingssystem for de enkelte avfall. Sortering på plassen. Renovasjons bil vil hente det enkelte etter inngått tømme plan. Og transportert til avfallsanlegg i kommunen. Disse fordelingssystemer skal være luktfrie og skal plasseres slik at de er lett tilgjengelige på campingplassen og for utleiehyttene. Ved byggesøknad skal det utarbeides en renovasjons plan for området som skal omfatte Fritidsboliger. Campingplass med utleiehytter, konferanse senter. Landbruk/jordvern Den planlagte utbyggingen vil medføre omdisponering av landbruksarealet. Planområdet er bevokst med noe skog og kratt med lav bonitet. Verdien av området næringsmessig er naturlig begrenset. Området er ikke et jordbruksområde med tanke på dyrket jord eller overflate dyrket eller klassifisert som beiteområde. Så selve planarbeidet for angitt område vil ikke ha noen form for konflikt. Det eneste reguleringsområdet kan gi er en form for ved hogst til privat forbruk. Selve utbygnings forholdet vil ikke ha noen form for konflikt med tanke på jordbruksformål. Det som området kan selges for til et slikt formål vil generer større økonomi for hjemmelshaver en et område som i utgangspunktet ikke er i bruk eller kan benyttes uten større investeringer som det ikke er grunnlag for her. Helse miljø trygghet Den største intensjonen med dette området er å tilrettelegge for økt bruk av område til turistformål, med tanke på naturopplevelser, rekreasjon og fysisk aktivitet for alle bruker grupper. Det vil være i utbyggers interesse å skape et fritidssenter som av brukere oppfattes som attraktivt i forhold til miljøet. Selve planen fokusere på disse kriteriene. Når det gjelder helse vil selve rekreasjons verdien her være viktig, sammen med aktivitetsområder og sosiale samvær. Det er lagt inn område for hest, med tanke på at de som oppholder seg på campingplassen har mulighet til å se dette på nært hold, samt alle har mulighet til ride timer og delta. Det er stor etterspørsel etter områder hvor det kan leies arealer for hest med stall. Det vil si at det er flere mennesker som bor i tettsteder som ønsker seg hest, her er muligheten til å leie plass. Ser en på rekreasjon med mulighet for å eventuelt delta i ridning/turridning er dette å foretrekke.

Side 13 Miljøet vil bli endret i planområdet i forhold til det som er pr dags dato, men en mener at det forbedres med et slikt utbygningsformålet, hvor alle kan oppleve dette miljøet. Trygghet er viktig i en slik sammenheng. Det vil si at alle som oppholder seg i reguleringsområdet skal føle seg trygge, det vil igjen si at alle farlige skrenter skal sikres. De som oppholder seg på fritidssenteret skal føle seg trygge. Det er avsatt større arealer for lek og aktivitet, disse områdene skal opparbeides på en slik måte at de som oppholder seg der ikke blir utsatt for fare. Det skal utarbeides instruks for bruk av fritidssenteret med tanke på å unngå uroligheter. Økonomiske konsekvenser for kommunen I utviklingsfasen vil prosjektet generer mye arbeid for lokale entreprenører og tømrere til rydding av området, oppgradering av veger og etablering av nye veger, områdeplanering og oppsetting av konferanse senter mm. Hele anleggsfasen og selve driften av feriesenteret vil genere en økonomisk gevinst til kommunen i skatter og avgifter. Det kan være et spørsmål om kommunen ønsker å overta adkomstvegen inn til feriesenteret som en konsekvens av utbyggingen, med tanke på vedlikehold. For selve driften av konferansesenteret og campingplassen vil dette generer flere arbeidsplasser som igjen vil generer skatteinntekter til kommunen. Området skal utvikles i privat regi og vil ikke få en økonomisk konsekvens for kommunen. Ring virkningene med en slik utbygging vil også på sikt gi inntekter til kommunen. Eiendomsinngrep Plangrensen er satt ut fra utbyggers ønske. Planområdet ligger på en grunneier som har gitt samtykke til utvikling av en slik plansituasjon. Det kan bli eiendoms inngrep med tanke på utvidelse av eksisterende vegnett. Dette vil vises i en teknisk plan som skal utarbeides før det skal gis byggetillatelse. Universell utforming Der det er folk som arbeider er det krav til universell utforming, Konferansesenteret innenfor fritidssenteret kommer inn under denne bestemmelsen, Campinghyttene skal utformes gjenført universell utforming så langt det lar seg gjøre, Det vil tilstrebes et prosent tall 50 som det skal arbeides etter. Det er ikke alle områder som muliggjør universell utforming uten store inngrep i terrenget. Side 14

Risiko og sårbarhet Det vil bli utarbeidet en ROS analyse som vil kartlegge følgende forhold Flom eller springflo Ras skred (stein, jord, leire, snø) Skrenter/stup Radon Forurenset grunn Klima Vind Industri/virksomhet med fare for brann/eksplosjon Industri/ virksomhet med fare for utslipp av kjemikalier eller annen forurensning Lagring og eller transport av farlig gods Forurenset grunn og eller sjøsediment Elektromagnetisk felt fra kraftledninger Biologisk mangfold Kulturminne Forminne Verna bygninger, anlegg og eller område Skade på vassdrag eller strandsone Støy Spesielle hendelser i forbindelse med gjennomføring av planlagt tiltak Side 15

REGULERINGSPLAN PRESTMARKA FRITIDSENTER, FJELBERGØY KVINNHERAD KOMMUNE ROS-ANALYSE Kvinnherad Kommune sine akseptkriterium og metode for ROS-analyser er lagt til grunn for denne ROS-analysen. Akseptkriterium og metode for kommunen er vedteken i kommunestyret 21.02.2013 ROS-analysen skal leggjast til grunn for kommunen sitt arbeid med samfunnstryggleik og beredskap. Kommunen er plikta til å kartlegga kva uønska hendingar som kan inntreffa i kommune, vurdera sannsynet for at desse hendingane inntreff og korleis dei i såfall kan påverke kommunen. Denne ROS-analysen er i tråd med kommunen sin vedtekne metode og akseptkriterium slik dette er vist i vedlegg Metodikk for vurdering av risiko og sannsynet er vist i vedlegget. Det same gjeld metodikk for vurdering av konsekvens, akseptkriterium og vurdering av risikoreduserande tiltak. Side 16

Definisjon av sannsynlighet San synlighet Vekting Definisjon Høy eller kontinuerlig 5 Oftere en hvert 20 år Moderat sannsynlighet 4 Mere en en hendelse hvert 200 år eller mindre en hending 20 år Sannsynlig 3 Mere en en hendelse hvert 1000 år eller mindre en hending 200 år Lite sannsynlig 2 Mere en en hendelse hvert 5000 år eller mindre en hending 1000 år Usannsynlig 1 Sjeldnere en en gang hvert 5000 år Estimering av konsekvensen Liv og helse. Ytre miljø. Materielle verdier Definisjon av konsekvens Konsekvens Vekting Liv helse Ytre miljø Materielle verdier Katastrofalt 5 Dødelig skade flere en 10 personer Kritisk 4 Dødelig skade 4 til 10 personer Alvorlig 3 Alvorlig personskade og inntil 3 døde En viss fare 2 Personskade med sykefravær Ufarlig 1 Ingen eller små personskader Omfattende og uopprettelige miljøskader Omfattende og langvarig miljøskade Stor miljøskade med som blir utbedret på sikt Mindre miljøskader som naturen utbedrer selv Ingen eller ubetydelig miljøskade Særs store skader >100 000 000 kr varig skade/tap av viktige samfunnsfunksjon er Store materielle skader 10 000 000 100 000 000kr varig skade/tap av viktige samfunnsfunksjon er Materiell skader 1 000 000 100 000 000kr varig skade/tap av viktige samfunnsfunksjon er Materielle skader 100 000 1 000 000 kr varig skade/tap av viktige samfunnsfunksjon er Materiell skade inntil 100 000 kr og/eller ingen skade/tap av viktige samfunnsfunksjon er Side 17

Risikomatrise der første tall angir konsekvens og andre tall angir sannsynlighet Risikomatrise Sannsynlighet 5 4 3 2 1 1 2 3 4 5 Naturbasert sårbarhet Ros analyse for Prestmarka Fritidssenter Uønsket hending Flom, erosjon og isgang Overvann Potensiell risiko for liv og helse 1,2 1,2 Potensiell risiko for Miljø og materielle verdier Merknad Det er ingen synlige elver eller bekker i området Stormflo Ikke relevant Havnivå stigning Ikke relevant Vann inntrengning Skred Kvikkleire skred Jord og flomskred Området er fjellgrunn Snøskred Steinsprang Fjellskred og flodbølge Ikke relevant Skog og lyngbrann Sterk vind storm-orkan 1,2 3,2 Enkelte av områdene er værutsatt og majoriteten ligger i le for ekstreme vind retninger Ekstrem nedbør Blir ikke vurdert som noe stor risiko Side 18 Byggegrunn Setninger Området er fjellgrunn Utglidninger

Radon Annen forurensning Plante dyreliv Planter Området ligger moderat lav verdi Ingen rød listede eller andre trua arter i området Dyr Ingen rød listede eller andre trua arter i området Fugler Ingen rød listede eller andre trua arter i området Annet Verksemdbaserte hendelser Brannfare Eksplosjonsfare Annet Energitransport Høgspent Lavspent Gass Annet Forurenset vann Drikkevann Badevann fiskevann vassdrag og lignende Forurenset grunn Kjemikal utslipp Annet Ikke konflikt Ikke konflikt Ikke konflikt Ikke konflikt Ikke konflikt Det skal brønnbåres i området Hele området skal tilknyttes slamavskiller Området er ikke benyttet til annet en uttak av ved. Forurenset luft Støv partikler røyk Støy Annet Friluftsliv Side 19 Ingen støykilder

Fri ferdsel langs sjø Friluftsliv Planområdet avgrenses ikke mot sjø I planområdet er det større friluftsområder, kan ikke se faremomenter her. Annet Infrastruktur Trafikkfare i planområdet Forhold til myke trafikanter Forhold til myke trafikanter gående er ivaretatt på side område av veg. Forhold til kjørende Annet Forurensning Støv partikler Støy Lukt Utslepp kjemikalier Annet Trafikk fare nærliggende veger Nærliggende veger Sjø Annet Farten i planområdet skal være så lav som mulig 20-30km/t Vegene i planområdet skal ha fast dekke Liten trafikk Side 20 Håndtering av farlig stoff Brannfarlig stoff Lagring og oppbevaring av eksplosiv vare Transport lagring av farlig gods All sprengstoff under anlegg skal oppbevares gjenført forskrift Gjenført forskrift