Page 1 of 5 Rt-1977-566 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1977-06-04 PUBLISERT: Rt-1977-566 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Gevinst ved salg av tildelingsbevis foretatt før den konstituerende generalforsamling ansett skattepliktig etter aksjegevinstbeskatningsloven av 10. desember 1971 1. SAKSGANG: L.nr. 76B/1977 PARTER: Gunnar Winther (advokat Fredrik Bugge Siverts - til prøve) mot Oslo kommune v/ ordføreren (kommuneadvokaten v/ høyesterettsadvokat Per Sandvik). FORFATTER: Blom, Lorentzen, Sinding-Larsen, Michelsen og Andreas Endresen. Dommer Blom: Etter tegningsinnbydelse i Sagapart A/S var tegningstiden fra 22. september til 31. oktober 1972. Sammen med ektefelle og barn tegnet Gunnar Winther seg for aksjer. I desember 1972 fikk han fra Sagapart A/S under stiftelse tilsendt tildelingsbevis, hvor den trykte tekst er som følger: «Vi takker for den interesse De har vist og ønsker Dem velkommen som aksjonær. Det fastsatte maksimumsbeløp på 90 mill. kroner ble betydelig overtegnet. Full tildeling har derfor bare kunnet skje til de tegnere som har tegnet et mindre antall aksjer. Innbetaling må foretas innen 1. mars 1973. Ved for sen innbetaling beregnes 6% p.a. etterskuddsrente. Betaling kan skje i alle banker på vedheftede bankgiroblankett mot kvittering på dette tildelingsbevis. Det kvitterte tildelingsbevis vil senere bli ombyttet med aksjebrev gjennom Andresens Bank A/S, Aksjeservicekontoret, Oslo 1.» Winther fikk tildelingsbevis for 76 aksjer som han 27. desember 1972 solgte med en fortjeneste stor kr. 3.714,50. Konstituerende generalforsamling ble holdt, og Sagapart A/S ble stiftet 27. februar 1973. Oslo likningsvesen anså gevinsten ved salget som skattepliktig etter loven av 10. desember 1971 nr. 99 (aksjegevinstbeskatningsloven), og etter at overlikningsnemnda hadde forkastet Winthers klage over likningen, gikk han til sak mot Oslo kommune for å få likningen underkjent. Side 567 Oslo byrett avsa 2. juli 1976 dom med denne domsslutning: «Oslo kommune frifinnes. Saksomkostninger tilkjennes ikke.» Winther har påanket byrettens dom, og Høyesteretts kjæremålsutvalg har tillatt anke direkte til Høyesterett og uten hensyn til ankegjenstandens verdi. Anken gjelder rettsanvendelsen, idet det ikke er noen uoverensstemmelse mellom partene med hensyn til sakens faktiske forhold. Det hevdes at byretten har tatt feil når den er kommet til at fortjeneste ved salg av et tildelingsbevis som det det her gjelder, er skattepliktig etter aksjegevinstbeskatningsloven. Verken lovens ordlyd eller dens forarbeider nevner tildelingsbevis, og en utvidende tolking til skade for skattyterne kan ikke finne sted. Tildelingsbevis brukes imidlertid i tre ulike situasjoner. For det første utstedes det tildelingsbevis ved forhøyelse av aksjekapitalen. For det annet utstedes tildelingsbevis ved nystiftelse fra det øyeblikk generalforsamlingen har besluttet å stifte selskapet, og for det tredje brukes det som i det foreliggende tilfelle ved nystiftelse før generalforsamlingen har truffet vedtak om stiftelse av selskapet. I de to førstnevnte tilfeller
Page 2 of 5 foreligger det i realiteten en aksje, og det erkjennes at fortjeneste ved salg av tildelingsbeviset da er skattepliktig. I det siste tilfellet foreligger det ingen aksjer, og det er uvisst om noe aksjeselskap i det hele tatt vil bli stiftet. Da kan fortjeneste ved salget av beviset heller ikke være skattbar etter aksjegevinstbeskatningsloven, men må være skattefri etter de alminnelige regler om omsetning av verdipapirer i daværende byskattelovs 37 annet ledd, jfr. nå skattelovens 43 annet ledd. Beskatning har ingen støtte i likningspraksis før skattedirektøren i januar 1973 uttalte at skatteplikt forelå, og det er typisk at selvangivelsesskjemaene først fra 1974 særskilt nevnte tildelingsbevis i rubrikken for aksjesalg. Lovens 1 gir hjemmel for beskatning ved salg av aksjer, og 4 gir hjemmel for beskatning ved salg av friaksjer og tegningsrettigheter. Begge bestemmelser er uttømmende. Det er feil når byretten har oppfattet lovens 4 derhen at den gir støtte for en utvidet tolking av 1. Det er videre feil når byretten har funnet at et tildelingsbevis av den art man her står overfor, kan sidestilles med en tegningsrettighet, og det er feil når byretten synes å ha lagt en rimelighetsvurdering til grunn for skatteplikten. Winther har nedlagt slik påstand: «Ligningen for inntektsåret 1973 vedr. aksjesalgsgevinst oppheves og saksøker tilkjennes saksomkostninger for byrett og Høyesterett.» Oslo kommune har henholdt seg til byrettens dom og den begrunnelse byretten har gitt. Det er aksjebeskatningslovens 1 som her er hjemmel for beskatningen. Lovens 4 gir bare regler for kostprisberegningen, men viser ved sin omtale av friaksjer og tegningsrettigheter at begrepet aksjer i 1 ikke kan tolkes snevert. Lovens formål er å trekke inn under beskatning fortjeneste ved salg av aksjer, og i og med at salg ved tildelingsbevis i sterkere grad enn salg av vanlige aksjer ofte vil ha et spekulativt preg, taler både lovens formål og reelle grunner for at fortjeneste er skattepliktig. Kommunen har for Side 568 øvrig henholdt seg til sine anførsler for byretten, bortsett fra at den subsidiære anførsel om at gevinsten kan beskattes etter byskattelovens 37 annet ledd ikke er opprettholdt for Høyesterett. Kommunen har nedlagt slik påstand: «1. Oslo byretts dom av 2/7 1976 stadfestes. 2. Oslo kommune tilkjennes saksomkostninger for byrett og Høyesterett.» Saken foreligger for Høyesterett helt ut i samme stilling som for byretten, og det er ikke ført nye bevis for Høyesterett, men fremlagt et utførlig materiale til bedømmelse av sakens rettslige stilling. Jeg er kommet til samme resultat som byretten og kan i det vesentlige henholde meg til dens begrunnelse. Etter prosedyren finner jeg imidlertid å burde tilføye: Lov av 10. desember 1971 nr. 99 om midlertidig tillegg til skattelovene for landet og for byene av 18. august 1911 (aksjegevinstbeskatningsloven) bestemmer i 1 at det skal svares skatt til staten «av gevinst som er oppebåret ved salg av aksjer». 3 gir regler om kostprisen ved fastsettelse av gevinsten. 4 gir særskilte regler om kostpris og gevinstberegrvng henholdsvis for «friaksje» og «fortrinnsrett til tegning av aksjer». Jeg er tilbøyelig til å forstå forholdet mellom 1 og 4 på samme måte som byretten, nemlig at det er 1 som gir hjemmelen for beskatning, mens 4 viser at begrepet aksjer i 1 ikke kan være anvendt i snever forstand. Men uavhengig av dette spørsmål er det ihvertfall klart at det foreligger skatteplikt for fortjeneste ved salg også av friaksjer og av tegningsrettigheter. Jeg er videre enig i at loven må forstås slik at der hvor tildelingsbevis er solgt etter at generalforsamling har besluttet stiftelse, vil beviset være av en sådan art at fortjeneste ved salg er skattepliktig. Men jeg kan ikke innse at salg som i tid faller etter utstedelse av tildelingsbevis men før stiftelsen, kommer i en annen stilling. I dette tilfelle har innehaveren av et tildelingsbevis rett til å erverve det antall aksjer som beviset lyder på, mot å betale for aksjene. Denne rett er bare avhengig av en omstendighet, nemlig at stiftelse blir besluttet i den konstituerende generalforsamling hvor innehaverne av tildelingsbevis har stemmerett. Jeg kan ikke se at den teoretiske usikkerhet om hvorvidt selskapet vil bli stiftet, er tilstrekkelig til å bringe slike tildelingsbevis i en særstilling i skatterettslig henseende. Også ved salg av tegningsrettigheter er det en usikkerhet til stede, nemlig om den nødvendige kapital vil bli tegnet.
Page 3 of 5 Men i det øyeblikk salget finner sted, er fortjenesten oppebåret, og det er selgeren likegyldig om stiftelse finner sted eller ikke. Når loven innfører skatteplikt for gevinst ved salg av aksjer, er det åpenbart ikke selve aksjebrevet loven har i tankene, men den adel i et aksjeselskap som aksjebrevet representerer. I det foreliggende tilfelle innebærer tildelingsbeviset rett til å overta en selskapsandel - riktignok betinget av at selskapet blir stiftet. Fortjeneste ved salg av en slik rett må etter aksjegevinstbeskatningsloven stå i samme stilling som fortjeneste ved omsetning av selskapsandel etter at stiftelse har funnet sted. Side 569 For meg er det her ikke spørsmål om å foreta noen utvidende tolking av loven, men å anvende loven på en måte som gir sammenheng og konsekvens og helt ut dekkes av lovgrunnen. Byrettens dom må etter dette bli å stadfeste. Da saken har gjeldt et prinsipielt lovtolkingsspørsmål av betydning for et stort antall skattytere, finner jeg at byrettens omkostningsavgjørelse må bli stående, og at det heller ikke for Høyesterett bør tilkjennes omkostninger. Jeg stemmer for denne dom: 1. Byrettens dom stadfestes. 2. Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke. Dommer Lorentzen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Sinding-Larsen, Michelsen og Andreas Endresen: Likeså. Av byrettens dom (justitiarius A. H. Hillestad): --- Han gjør i hovedsaken gjeldende: Gevinst ved salg av verdipapirer er ifølge byskattelovens 37 annet ledd fritatt for skatt og i forhold til kommunen er dette stadig gjeldende. Ved den foran nevnte lov nr. 99 av 10. desember 1971 ble det derimot innført skatt til staten av gevinst ved salg av aksjer. Dette er bl.a. i Bugge og Skreibergs kommentarutgave til loven fortolket som andeler i aksjeselskaper og andre selskaper som kommer inn under aksjeloven av 6. juli 1957 nr. 4. Lovens 4 inneholder en regel om hvorledes gevinst ved salg av friaksje skal beregnes, så saksøkeren aksepterer at gevinst ved salg av friaksjer faller inn under loven. Det samme gjelder tegningsretter ved utvidelse av aksjekapital i et eksisterende selskap som også er omhandlet i lovens 4. De tildelingsbevis som det her er snakk om er imidlertid ikke nevnt i loven og det er etter saksøkerens mening ikke grunnlag for å fortolke loven derhen at den også gir hjemmel til beskatning av gevinst ved salg av slike dokumenter. Han peker i den forbindelse på at skattlegging krever lovhjemmel og at man har rettspraksis for en viss strenghet når det gjelder fortolkning av skattelover. Som når det gjelder straffelover må man ifølge saksøkeren være forsiktig med en utvidende fortolkning. Det pekes på at det er en klar forskjell mellom de tegningsretter som tildeles aksjonærene i et aksjeselskap som går til utvidelse av aksjekapitalen, og tildelingsbevis i et selskap som er under stiftelse. I førstnevnte tilfelle har generalforsamlingen truffet beslutning om at man skal søke å utvide aksjekapitalen. Gjennomføringen er da avhengig av at det lykkes å få tegnet den nye kapital. Oppnås dette er forhøyelsen gjennomført uten at det trengs ytterligere forføyninger. Hvis kapitalen er tegnet og det deretter blir utferdiget «tildelingsbevis» i påvente av at de nye aksjebrev blir trykt, er dette selvsagt å likestille med aksjer. Når retten til slik nytegning er forbeholdt bestemte personer, - fortrinnsvis tidligere aksjonærer, taler man om tegningsrett. Side 570 Ved nystiftelse av et aksjeselskap blir det utferdiget tegningsinnbydelse. Etter aksjelovens 11 avgjør innbyderne om aksjetegning skal antas. I tilfelle av overtegning skal innbyderne slette de overskytende antall tegninger. Dersom det blir vedtatt på konstituerende generalforsamling at
Page 4 of 5 stiftelsen skal gjennomføres er de godkjente tegnere fra da av aksjonærer med krav på å få utstedt aksjebrev. Hvis det imidlertid blir utstedt «tildelingsbevis» etter generalforsamlingen må disse likestilles med aksjer. Anderledes må det derimot etter saksøkerens mening være før den konstituerende generalforsamling er avholdt. Inntil dette er gjort har de godkjente tegnere ingen rettigheter. De har ikke noe krav på at selskapet skal bli stiftet. Hverken formelt eller reelt er de da aksjeeiere eller eiere av andel i et aksjeselskap. I Sagapart A/S var tegningstiden 22. september til 31. oktober 1972. Deretter ble «tildelingsbevis» sendt ut før jul 1972 etter at det var konstatert betydelig overtegning med reduksjon fra innbydernes side blant aksjetegnerne. Konstituerende generalforsamling ble deretter holdt den 27. februar l973. Tildelingsbeviset ga før dette tidspunkt bare en rett til å få aksjer under forutsetning av at selskapet ble stiftet. Tildelingsbeviset ga altså intet krav på å få innbyttet det i aksjebrev. --- Saksøkerens konklusjon er således at salg av tildelingsbevis i et ikke stiftet selskap faller utenfor loven av 10. desember 1971 og at gevinst ved salg av slikt bevis derfor ikke er skattepliktig. Oslo kommune fastholder den foretatte ligning som riktig. Loven av 10. desember 1971 angir at skatt skal svares av gevinst ved salg av aksjer og dette uttrykk må omfatte ikke bare egentlige aksjer, men også tildelte friaksjer og tegningsretter og andre gevinster som det er naturlig å sidestille med aksjer. At det har vært lovens mening å operere med et ikke for snevert aksjebegrep fremgår av lovens 4 som ikke inneholder hjemmel for iligning av skatt, - det er det lovens 1 som gjør, - men som gir mer teknisk betonte regler for hvorledes gevinsten skal beregnes i slike tilfelle. I litteraturen har da også tildelingsbevis som omhandlet i denne sak vært regnet å falle inn under lovens begrep. Det vises til professor Aarbakkes avhandling om loven. Også skattedirektøren har som nevnt uttalt det samme. Hvis tildelingsbevis skulle falle utenom lovens uttrykk aksje kan det etter kommunens mening heller ikke være et verdipapir som går inn under fritagelsesbestemmelsen i byskattelovens 37, annet ledd.verdipapirer som går inn under denne bestemmelse har alltid vært regnet å falle i to grupper: aksjer og aksjelignende papirer, samt obligasjoner som gir krav på et bestemt pengebeløp. Den første gruppen ble gjort skattepliktig etter særloven av 10. desember 1971. Etter saksøktes mening må da resultatet være at tildelingsbeviset enten må regnes å falle inn under den nye lov, eller så må det regnes som en formuesgjenstand som i det hele ikke kan ansees som et verdipapir. Konsekvensen av dette er at gevinsten ved salg av tildelingsbeviset må rammes av den alminnelige skatteplikt som en fordel innvunnet ved kapital. --- Retten må gi kommunen medhold i dens synsmåter. Loven av 10. desember 1971 nr. 99 gir hjemmel for skattlegging av «gevinst som er oppebåret ved salg av aksjer» etter de regler som gis i loven. Det fremgår av lovens 4 at det gjengitte uttrykk er forutsatt å omfatte også gevinst ved salg av utstedte friaksjer og også «salg av fortrinnsrett til tegning av aksje». Som kommunen har påpekt kan bestemmelsene i 4 ikke Side 571 oppfattes som selvstendig hjemmel for skattlegging. Det trekkes her opp visse regler for hvorledes gevinsten skal beregnes i de nevnte tilfelle og det at friaksjer og salg av tegningsrettigheter er omhandlet har derfor sin betydning ved å markere at uttrykket «salg av aksjer» i lovens 1 har en noe videre betydning enn en snever ordfortolkning kunne tilsi. Det dokument det her gjelder er fra det stiftende selskaps side kalt et «tildelingsbevis» og angir at mottagerens tegning av et visst antall aksjer er godtatt av stifterne og at vedkommende vil få det angitte antall aksjer i selskapet hvis dette blir stiftet og det innbetales den forutsatte kapital. Det er mulig at dokumentet ikke går inn under det uttrykk som er brukt i 4 «fortrinnsrett til tegning av aksje», idet det er et uttrykk for at den foretatte tegning er akseptert, men retten finner at det ligger så nær opp til den tegningsrett som direkte er nevnt i 4 at det er naturlig å oppfatte hjemmelen i 1 som omfattende både en klar tegningsrett og et skriftlig uttrykk for at tegningen er godtatt, - altså et tildelingsbevis som det det her gjelder. Begge deler er uttrykk for at man under visse forutsetninger har rett til å få aksjer, en rett som kjøperen er villig til å betale for, fordi man regner med at vilkårene blir oppfylt.
Page 5 of 5 Den oppfatning saksøkeren gjør seg til talsmann for, ville så vidt retten kan forstå, innebære at tildelingsbeviset ville få en forskjellig skattemessig stilling før og etter den konstituerende generalforsamling, et resultat som virker lite rimelig. ---