NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1427), sivil sak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

Transkript

1 NORGES HØYESTERETT Den 2. februar 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR A, (sak nr. 2011/1427), sivil sak, anke over kjennelse, Höegh Eiendom AS (advokat Einar Harboe) mot Staten v/skatt øst (advokat Morten Søvik) S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Endresen: Saken gjelder om et søksmål mot staten fra et selskap som etter skatteloven er holdt ansvarlig for skatt ilignet aksjonærer bosatt i utlandet, er gitt en slik form at søksmålet må avvises. (2) I 2005 ble Höegh-familiens eiendomsselskaper omstrukturert. Et element i omstruktureringen var en intern overdragelse av alle aksjer i Höegh Eiendom AS. Det samlede vederlag, som ble gjort opp dels ved kortsiktige og langsiktige fordringer og dels ved aksjer i det overtakende selskap, utgjorde kroner. (3) Ved den ordinære ligning ble de involverte selskaper og aksjonærene beskattet i overensstemmelse med selvangivelsene, som var basert på den form som var benyttet ved omstruktureringen. Da aksjonærer bosatt i utlandet ikke er skattepliktige til Norge for mottatte aksjegevinster, medførte utbetalingene ingen beskatning av disse aksjonærene. (4) Den 14. juni 2010 ble det truffet vedtak i endringssak. Skatt øst, avdeling for store foretak, så aksjesalget i sammenheng med etterfølgende elementer som inngikk i omstruktureringen, og konkluderte med at det mottatte salgsvederlag måtte anses som et ulovlig utbytte fra Höegh Eiendom AS.

2 2 (5) Dette fikk for de åtte aksjonærene i Höegh Eiendom AS som var bosatt i utlandet den konsekvens at inntekten ble økt med det beløp som var mottatt som salgsvederlag, til sammen kroner. For den enkelte av disse aksjonærer angis det i vedtaket med hvilken sats kildeskatt skal beregnes. (6) Av ligningsvedtaket følger det også at Höegh Eiendom AS anses ansvarlig for den kildeskatt som ilignes de utenlandske aksjonærer. (7) 3. august 2010 sendte Oslo kemnerkontor Höegh Eiendom AS en avregning for den beregnede kildeskatt. Kildeskatten var fastsatt til kroner. Beløpet, sammen med påløpte renter, ble bedt innbetalt innen den 24. august samme år. (8) Beregningen av kildeskatten er ikke bestridt. Kemnerkontoret har innrømmet betalingshenstand basert på at Höegh Eiendom AS har stillet bankgaranti for skattebeløpet. Bankgarantien løper til det er rettskraftig fastslått at det ikke er grunnlag for skattekravet eller til kildeskatten er betalt. (9) Höegh Eiendom AS innga den 29. september 2010 stevning i sak mot staten v/skatt øst. I stevningen ble det nedlagt påstand om at Skatt østs vedtak av 14. juni 2010 vedrørende selskapets ansvar for kildeskatt skulle kjennes ugyldig. (10) Staten ga i tilsvaret uttrykk for at aksjonærene i selskapet måtte trekkes inn i saken da det var disse skattytere som var ilignet kildeskatt. Stevningen ble imidlertid ikke rettet, og de utenlandske aksjonærer reiste i stedet et eget søksmål og bestred ligningen av dem. Etter dette påstod staten avvisning av det søksmål som var reist av Höegh Eiendom AS. (11) Oslo tingrett avviste søksmålet ved kjennelse 7. februar Kjennelsen har slik slutning: 1. Sak nr TVI-OTIR/07 avvises. 2. I sakskostnader betaler Höegh Eiendom AS til Staten ved Skatt øst ,50 etthundreogsekstiåttetusenfirehundreogtrettisjutusen 50/100 innen to uker fra forkynnelse av kjennelsen. (12) Retten fant at søksmålet gjaldt ligningen av de utenlandske aksjonærer, og at et slikt søksmål bare kunne reises av aksjonærene selv. (13) Höegh Eiendom AS anket tingrettens avgjørelse til Borgarting lagmannsrett, som forkastet anken ved kjennelse 23. juni Kjennelsen har slik slutning: 1. Anken forkastes. 2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Höegh Eiendom AS til staten v/skatt øst nittentusentohundreofemti kroner innen 2 to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. (14) Lagmannsrettens avgjørelse ble truffet under dissens. Flertallet fant, som tingretten, at ligningsvedtaket av 14. juni 2010 var rettet mot de utenlandske aksjonærer, og ikke mot Höegh Eiendom AS, og at det følger av tidligere høyesterettsavgjørelser at andre enn skattyter ikke kan reise søksmål om ligningens gyldighet. Mindretallet fant at vedtaket

3 3 også rettet seg mot Höegh Eiendom AS og at selskapet måtte ha anledning til å reise søksmål i anledning eget betalingsansvar. (15) Höegh Eiendom AS har påanket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett. Anken gjelder rettsanvendelsen. Ved beslutning 26. september 2011 besluttet Høyesteretts ankeutvalg at ankesaken i sin helhet skal avgjøres av Høyesterett i avdeling med fem dommere, jf. domstolloven 5 første ledd andre punktum, og at behandlingen av saken skal følge reglene i tvisteloven 30 9 og (16) Partene har, fra saken startet ved stevning til tingretten, inntatt skiftende posisjoner i synet på flere av de spørsmål saken reiser. Jeg finner ikke grunn til å redegjøre nærmere for de skiftende anførsler, men kommer noe tilbake til dette i tilknytning til avgjørelsen av sakskostnadsspørsmålet. (17) For Høyesterett har den ankende part, Höegh Eiendom AS, i det vesentligste gjort gjeldende: (18) Ligningsvedtaket av 14. juni 2010 retter seg direkte mot Höegh Eiendom AS, og konkluderer med å pålegge selskapet et betalingsansvar for den kildeskatt som er ilignet de utenlandske aksjonærer. Ligningsloven 11 1 gjelder bare for skattyter, men bestemmelsen avskjærer ikke søksmål fra andre. Spørsmålet om rettslig interesse må da avgjøres etter tvisteloven 1 3 andre ledd, og det er på det rene at alle vilkår er oppfylt. (19) Det søksmål som er reist gjelder ikke ligningen av aksjonærene, og det pretenderes ikke at dom i saken vil være avgjørende for aksjonærenes skattemessige forpliktelser. Søksmålet er begrenset til å gjelde det krav som er rettet mot selskapet, og den foreliggende rettspraksis er da ikke avgjørende for om selskapet har søksmålsadgang. (20) Selskapet har gjort gjeldende at Skatt østs vedtak om å holde selskapet ansvarlig for den kildeskatt aksjonærene er ilignet, er ugyldig på tre ulike grunnlag. For det første hadde ikke Skatt øst kompetanse til å treffe vedtaket, som ikke gjelder ligningen, men selskapets ansvar etter skatteloven Oslo kemnerkontor har sendt krav om innbetaling av beløpet, men dette bygger ikke på et vedtak av kemnerkontoret; det er en ren refleksjon av ligningsvedtaket. (21) For det annet er det gjort gjeldende at skatteloven ikke kommer til anvendelse for Höegh Eiendom AS. Det er ikke utbetalt noe beløp fra selskapet til aksjonærene. (22) Endelig gjøres det gjeldende at krav ikke kan fremmes mot selskapet fordi det ikke er grunnlag for gjennomskjæring overfor aksjonærene. (23) De første to grunnlagene er helt uavhengige av kravet mot aksjonærene, og selskapet har klarligvis krav på å få prøvet spørsmålene for domstolene. Søksmålet kan heller ikke avvises for så vidt det bygger på en prejudisiell prøving av grunnlaget for kildeskatten. (24) Endelig er det gjort gjeldende at avvisning av saken vil være i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 13 jf. tilleggsprotokoll 1 artikkel 1. (25) Den ankende part har nedlagt slik påstand:

4 4 1. Saken fremmes for realitetsbehandling i tingretten. Saksomkostningsspørsmålet utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken, alternativt: Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes i samsvar med innlevert omkostningsoppgave. 2. Subsidiært, hvis den ankende part ikke gis medhold i punkt 1, 1. pkt: Hver av partene bærer egne omkostninger, for alle instanser, knyttet til behandlingen av spørsmålet om saken skal fremmes. (26) Ankemotparten, Staten v/ Skatt øst, har i hovedsak gjort gjeldende at Skatt østs vedtak av 14. juni 2010 er et ligningsvedtak som kun retter seg mot aksjonærene. Vedtaket er i det aktuelle henseende ikke helt heldig utformet, men når det leses i sammenheng, fremstår det ikke som tvilsomt at det ligningskontoret tar stilling til, er om det er grunnlag for gjennomskjæring overfor aksjonærene. I denne sammenheng må det legges vesentlig vekt på at ligningskontoret ikke har kompetanse til å treffe vedtak om innfordring av den skyldige skatt. (27) Selskapets ansvar for ilagt kildeskatt følger direkte av loven, og det kan stilles spørsmål ved om det i det hele tatt er behov for noe vedtak for å kunne gjøre ansvar gjeldende. Kemnerkontoret, som har eksklusiv kompetanse til å treffe vedtak under inndrivelsen, har imidlertid truffet vedtak om å holde selskapet ansvarlig, og det er da ikke påkrevd å ta stilling til om et særskilt vedtak er nødvendig. At kravet fra kemnerkontoret ikke er nærmere begrunnet, kan ikke tas til inntekt for at det ikke er truffet et vedtak. Noen begrunnelse er ikke påkrevd ettersom betalingsansvaret følger direkte av aksjonærenes skatteplikt, og det følger dessuten direkte av skattebetalingsloven 3-3 at det er gjort unntak for den begrunnelsesplikt som ellers måtte ha fulgt av forvaltningsloven 24. (28) Kemnerkontorets vedtak ble gjort kjent for Höegh Eiendom AS ved den avregning som ble sendt selskapet 3. august I den utstrekning den ankende part vil gjøre innvendinger mot det betalingsansvar som følger av skatteloven 10-13, er det dette vedtaket som må angripes. (29) Det følger av sikker praksis at det ikke er anledning for tredjemann å anlegge sak om ligningens gyldighet. Søksmålsadgangen er uttømmende regulert ved ligningsloven Det vises særlig til Høyesteretts avgjørelser i Rt side 596, Rt side 597 og Rt side (30) Det aktuelle søksmål må under enhver omstendighet avvises, idet den ankende part ikke vil oppnå noe ved at ligningskontorets vedtak kjennes ugyldig bare for så vidt det er rettet mot selskapet. Selskapets ansvar følger av loven, og inndrivelseskompetansen er eksklusivt lagt til kemnerkontoret. En dom i samsvar med den nedlagte påstand vil ikke ha betydning for den ankende parts rettsstilling, og søksmålet må da avvises. (31) Den ankende part har full anledning til å få prøvet alle sine innsigelser mot betalingsansvaret for domstolene. Selskapet kan reise sak mot kemnerkontorets inndrivelsesvedtak, og i en slik sak kan det også prejudisielt få prøvet om det er grunnlag for å ilegge de utenlandske aksjonærer kildeskatt. Selskapet har med andre ord ikke noe

5 5 behov for å reise sak om ligningen, og det følger da uten videre at det ikke foreligger noen krenkelse av EMK artikkel 13 jf. tilleggsprotokoll 1 artikkel 1. (32) Staten v/skatt øst har nedlagt slik påstand: 1. Anken forkastes. 2. Staten v/skatt øst tilkjennes sakskostnader. (33) Jeg er kommet til at anken fører frem. (34) Innledningsvis nevner jeg at kompetansebegrensningen ved videre anke, jf. tvisteloven 30-6, ikke får anvendelse da lagmannsretten har avvist saken fra tingretten på grunn av manglende rettslig interesse. Høyesterett har da full kompetanse, jf bokstav a. (35) Det følger av ligningsloven 11-1 nr. 1 at [r]ettslig prøving av ligningsavgjørelse etter krav fra skattyteren, rettes mot staten som saksøkt. (36) Det er gjennom en rekke avgjørelser fra Høyesterett fastslått at bestemmelsen skal forstås slik at det bare er skattyter som kan reise søksmål om ligningens gyldighet, jf. særlig Rt side 596 og Rt side 597. Videre avviste Borgarting lagmannsrett ved dom 13. januar 2010 i sak ASI-BORG/01, søksmål fra to utdelende selskaper som hadde reist sak om utenlandsk aksjonærs plikt til å betale kildeskatt. Anke til Høyesterett ble forkastet i medhold av tvisteloven 30-9 andre ledd. (37) At det utdelende selskap ikke kan reise sak om gyldigheten av ligningen av dets aksjonærer, er imidlertid ikke til hinder for at det kan reise innsigelser mot krav som fremmes mot selskapet selv. Selskapet må ha samme anledning til å gjøre innsigelsene gjeldende i søksmål som det selv reiser mot staten, som når staten reiser innfordringssak mot selskapet. (38) Partene er for Høyesterett enige om at den ankende part i et søksmål mot staten etter skattebetalingsloven 17-2, vil ha rettslig interesse etter tvisteloven 1-3, i å få prøvet innfordringskravets berettigelse, og at selskapet i et slikt søksmål også vil kunne få prøvet prejudisielt om det er grunnlag for å ilegge aksjonærene kildeskatt. Dette er heller ikke tvilsomt, jf. Skattebetalingshåndboken, 2010, side Uenigheten mellom partene er begrenset til spørsmålet om hva saksøker har reist tvist om i saken her, og om saken for øvrig er anlagt på en slik måte at den kan fremmes. (39) Staten har for det første gjort gjeldende at søksmålet må avvises, idet det må anses som et krav om å få kjent ligningen av de utenlandske aksjonærer ugyldig. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for en slik forståelse av saksanlegget. I stevningen er det nedlagt slik påstand: Skatt østs vedtak av 14. juni 2010 vedrørende ansvar for kildeskatt for saksøker kjennes ugyldig. (40) Det fremgår for øvrig av stevningen at saksøkers forståelse var at det ikke var truffet noe vedtak om skatteplikt for aksjonærene. Et slikt vedtak var utvilsomt truffet, men stevningen kan vanskelig forstås slik at det kreves ugyldighet for et vedtak som hevdes ikke å være truffet.

6 6 (41) Det ble dessuten allerede under saksforberedelsen for tingretten presisert fra saksøkerens side at søksmålet er begrenset til spørsmålet om selskapets eget ansvar, og at det dermed bare var tale om en prejudisiell prøving av grunnlaget for å ilegge de utenlandske aksjonærer kildeskatt. Dette synspunktet er opprettholdt og utdypet for lagmannsretten og for Høyesterett, og jeg finner det klart at søksmålet ikke kan avvises på det grunnlag at søksmålet gjelder skattyternes forhold. (42) Det er dernest spørsmål om den ankende part mangler rettslig interesse fordi et søksmål, som staten anfører, må rettes mot kemnerkontorets vedtak etter skattebetalingsloven, idet Skatt østs vedtak som er truffet etter ligningsloven, ikke har rettsvirkninger for den ankende part. (43) Slik jeg ser det er Skatt østs vedtak av 14. juni 2010 i forhold til de utenlandske aksjonærer et ordinært ligningsvedtak. Det er imidlertid også et vedtak som fastslår Höegh Eiendom AS betalingsansvar etter skatteloven Dette følger allerede av vedtakets slutning, som innledes slik: Höegh Eiendom AS anses ansvarlig for kildeskatten på utbytte til følgende utenlandske aksjonærer: (44) At dette er noe annet enn en uheldig formulering fremgår på side 59 i vedtaket, der det i punkt 1.5 vurderes om det er grunnlag for å sette selskapets innsigelser mot betalingsansvar til side. At skattekontorets vedtak bestod av to selvstendige deler, er treffende sammenfattet i statens anketilsvar til Oslo tingrett, side 2: Saken gjelder gyldigheten av vedtak fra skattekontoret i Skatt øst for Höegh Eiendom AS og dets utenlandske aksjonærer for inntektsåret 2005, se bilag 1 til stevningen. Ved vedtaket ble Höegh Eiendom AS i medhold av sktl ansett ansvarlig for kildeskatt på utbytte på samlet NOK til åtte utenlandske aksjonærer. (45) Det er etter mitt syn ikke grunn til å vurdere dette på en annen måte i dag. I de ordinære tilfeller ligger det kanskje nær å si at ansvaret følger direkte av loven, men det stiller seg annerledes når ansvaret bygger på gjennomskjæringssynspunkter, og det dermed må tas stilling til om skatteloven får anvendelse også når det teknisk sett ikke er foretatt noen utbetaling fra selskapet. (46) Staten gjorde for tingretten gjeldende at skattekontoret hadde kompetanse til å treffe vedtak om Höegh Eiendom AS ansvar. Dette synspunktet ble opprettholdt i tilsvaret til Høyesterett, men i et senere prosesskrift ga statens prosessfullmektig uttrykk for at skattekontoret ikke hadde slik kompetanse. For Høyesterett var partene enige om at kompetansen tilligger kemnerkontoret. Jeg er ikke enig i dette. Det kan mer allment synes naturlig å sondre slik at det ligger til skattekontoret å treffe vedtak om at et krav eksisterer og skal innfordres, og at det på den andre side ligger til kemnerkontoret å iverksette innfordring og å treffe vedtak under innfordringen. I vår sak er det tilstrekkelig å konstatere at en slik kompetansefordeling i hvert fall synes hensiktsmessig for de tilfeller der selskapet holdes ansvarlig for kildeskatten på grunnlag av at den valgte form settes til side. (47) At skattekontoret har denne begrensede funksjon ved spørsmålet om innfordring, er etter mitt syn vel forenlig med de forutsetninger som lå til grunn da skatteetaten ble omorganisert i Hver region fikk da et skattekontor, som erstattet ligningskontorene,

7 7 fylkesskattekontoret, skattefogdkontor og folkeregistrene i regionen. I Innst. O. nr. 10 ( ) side 10, fremkommer det at de nye skattekontorene viderefører den kompetanse som tidligere lå til de enkelte forvaltningsenhetene. Den konsekvens dette får for det enkelte kontor innen de nye enheter, angis slik: Fordi alle disse kontorenhetene er en del av skattekontoret, vil hver av dem kunne ha den kompetanse som foreslås lagt til skattekontoret. Dette omfatter både ligningsmyndighet, avgiftsmyndighet, innkrevingsmyndighet og folkeregistermyndighet. (48) Skattekontorets innkrevingsfunksjon vil naturligvis primært være i tilknytning til andre skatte- og avgiftskrav enn de som faller inn under kemnerkontorenes ansvarsområde, men ved videreføring av skattefogdenes funksjon fulgte også den instruksmyndighet overfor kemnerkontoret som tillå dette embetet. (49) Det må også tillegges vesentlig vekt at det vedtak som i gjennomskjæringstilfellene må treffes om ansvar for selskapet etter skatteloven 10-13, reelt sett er så tett sammenvevd med den materielle avgjørelse som treffes i forhold til de utenlandske aksjonærene, at det ville være lite naturlig å overlate avgjørelsen til et annet organ. (50) De særlige regler som gjelder for kemnerkontorets vedtak om å iverksette innkreving, er dessuten klart nok ikke tilpasset vedtak av denne art. I Skattebetalingshåndboken, 2010, side 42, er vedtakenes art sammenfattet slik: Avregning av forskuddsskatt og forskuddstrekk i utlignet skatt er standardiserte masseavgjørelser som i stor grad skjer maskinelt. Ved avregningen sammenholdes data fra forskuddsutskrivningen, skattyterens innbetalinger og ligningsmyndighetenes ligningsvedtak. På grunnlag av disse tallstørrelsene, fremkommer det beløpet som skattyteren skylder eller har til gode. Avregningens spesielle karakter og hensynet til effektiv ressursutnyttelse hos innkrevingsmyndighetene tilsier at enkelte av forvaltningslovens bestemmelser ikke kommer til anvendelse. (51) Fra lovgivers side er det klart forutsatt at staten i søksmål som vedrører tvist om det faktiske og rettslige grunnlag for det krav som fremmes, skal være representert av skattekontoret også i innfordringssaker. Jeg viser i denne sammenheng til bestemmelsen i skattebetalingsloven 17-2 andre ledd, som fastslår at det er skattekontoret som skal representere staten i tvist om renter i endringssak. Det følger videre av skattebetalingsloven 17-1 nr. 2 at skattekontoret skal ivareta statens partsinteresser, når en tvangsfullbyrdelsessak overføres til søksmåls former. Ettersom vår sak ikke er anlagt som en tvist etter skattebetalingsloven, er bestemmelsen ikke direkte anvendelig. Den bekrefter likevel at en slik partskonstellasjon er den naturlige og ønskede når det er tvist om grunnlaget for det krav som fremmes. (52) Etter mitt syn var skattekontoret av disse grunner kompetent til å ta stilling til om det er rettslig grunnlag for å gjøre gjeldende krav mot selskapet etter skatteloven (53) Den ankende part har nedlagt påstand om at Skatt østs vedtak av 14. juni 2010 er ugyldig for så vidt det retter seg mot selskapet. Det er mulig at det ville være mer klargjørende å nedlegge påstand om at det ikke foreligger noen betalingsplikt for selskapet, men det må etter mitt syn legges til grunn at det er det som søkes uttrykt ved den nedlagte påstand.

8 8 (54) Det må da konkluderes at den ankende part har rettslig interesse i å få prøvet det søksmål som er reist mot Skatt øst sitt vedtak. (55) Den ankende part har nedlagt påstand om at sakskostnadsspørsmålet utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken. Det fremgår imidlertid av tvisteloven 20-8 nr. 2 at det ikke er anledning til å utsette avgjørelsen av sakskostnadsspørsmålet når det gjelder en særskilt anke, og kostnadsspørsmålet ikke avhenger av utfallet av deler av saken som ikke er avgjort i ankesaken, jf. NOU 2001: 32 side 936. (56) Sakskostnadene for alle instanser skal etter tvisteloven fastsettes av ankeinstansen. Det følger da av avgjørelsen i ankesaken at de sakskostnader staten er tilkjent ved avgjørelsene i tingretten og lagmannsretten bortfaller. Jeg er kommet til at dette bør komme til uttrykk i slutningen. (57) Den ankende part har nedlagt påstand om sakskostnader for Høyesterett. Anken har ført frem, og spørsmålet er om det er grunn til å gjøre unntak fra hovedregelen i tvisteloven (58) Det som skal vurderes er om de forslag til løsning av de prosessuelle spørsmål som staten fremsatte under saksforberedelsen for tingretten, må føre til at den ankende part må bebreides for at det er blitt en særskilt tvist om avvisningsspørsmålet. (59) Det skal etter mitt syn svært meget til for at en part, i tvist med staten, ikke skal kunne insistere på den prosessuelle stilling som følger av tvisteloven uten å måtte gjøre noen form for innrømmelse. Jeg kan da ikke se at de forslag som ble fremmet fra statens side, kan føre til at sakskostnader ikke tilkjennes. (60) I tilsvaret til stevningen åpnet staten for at den ankende part ville bli akseptert som saksøker om de utenlandske aksjonærene ble trukket inn i saken ved retting. Dette er en løsning som involverer tredjemann på en måte saksøkeren ikke har rådighet over, og kan ikke tillegges vekt i relasjon til sakskostnadsspørsmålet. (61) I planmøte i Oslo tingrett den 20. desember 2010 ga staten uttrykk for at avvisningspåstanden ville bli frafalt om søksmålet ble forenet med det søksmål de utenlandske aksjonærer hadde reist for å få kjent ligningen ugyldig. Dette følges imidlertid opp med en sammenfatning av statens syn på den ankende parts rolle i et slikt forenet søksmål, som gjorde det rimelig for den ankende part å få fastslått sin rettslige interesse i også å få prejudisielt prøvet gyldigheten av skattevedtakene overfor de utenlandske aksjonærer. Det heter i prosesskriftet: Höegh Eiendom AS kan ikke reise søksmål om det var grunnlag for å ilegge de utenlandske aksjonærer kildeskatt. Det Höegh Eiendom AS kan anlegge søksmål om er om selskapet etter sktl er ansvarlig for denne kildeskatt. Dette ansvaret følger imidlertid direkte av sktl første ledd tredje setning, kan ikke være tvilsomt og er heller ikke bestridt. Dette tilsier at nærværende søksmål fra Höegh Eiendom AS kan trekkes og staten ber om at den annen part vurderer det. (62) Den ankende part har inngitt kostnadsoppgave. Det er ikke reist innvendinger mot denne, og jeg finner, i det jeg også tar hensyn til at det ikke er nedlagt påstand om sakskostnader for de tidligere instanser, at det ikke er grunnlag for innsigelser mot kravets størrelse.

9 9 Sakskostnader blir da å tilkjenne med kroner inklusive merverdiavgift, hvorav kroner utgjør salær. (63) Jeg stemmer for denne 1. Saken fremmes. K J E N N E L S E : 2. I tingrettens og lagmannsrettens kjennelser gjøres den endring at slutningenes punkt 2 utgår. 3. I sakskostnader for Høyesterett betaler staten v/skatt øst til Höegh Eiendom AS tohundreogåttientusentohundreogfemti kroner innen 2 to uker fra forkynnelse av denne kjennelse. (64) Dommer Matheson: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. (65) Kst. dommer Arnesen: Likeså. (66) Dommer Noer: Likeså. (67) Dommer Matningsdal: Likeså. (68) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne 1. Saken fremmes. K J E N N E L S E : 2. I tingrettens og lagmannsrettens kjennelser gjøres den endring at slutningenes punkt 2 utgår. 3. I sakskostnader for Høyesterett betaler staten v/skatt øst til Höegh Eiendom AS tohundreogåttientusentohundreogfemti kroner innen 2 to uker fra forkynnelse av denne kjennelse. Riktig utskrift bekreftes: