Rt (419-90) - UTV

Transkript

1 Page 1 of 5 Rt (419-90) - UTV INSTANS: Høyesterett - dom DATO: PUBLISERT: Rt (419-90) - UTV STIKKORD: Skatterett. Aksjeskatteloven av 19. juni 1969 nr. 71, 3 første og annet ledd. SAMMENDRAG: En aksjonær solgte samme dag i 1979 to aksjeposter i et selskap for kurs henholdsvis 300 og 105. Den første post eiet aksjonæren personlig, og en del av kjøpesummen skulle først betales i Den annen post solgte han for et aksjeselskap der han var hovedaksjonær, daglig leder og styreformann. Ligningsmyndighetene hevdet forgjeves at de to aksjesalg skulle sees i sammenheng, at det derved var overført verdier fra selskapet som selger av aksjepost nr. 2 til hovedaksjonæren og at denne angivelige verdioverføring skulle utbyttebeskattes. Ut fra kursen på de solgte aksjer i 1979 hadde det selgende selskap fått markedskurs for sine aksjer, og det var ikke overført verdier fra det selgende selskap til dettes hovedaksjonær. SAKSGANG: Høyesterett HR , nr 46/1989 PARTER: Bjørn Østervold (advokat Alf Nielsen - til prøve) mot Bergen kommune (advokat Per Sandvik). FORFATTER: Gussgard, Skåre, Backer, Rygg og Christiansen. Dommer Gussgard: Bjørn Østervold solgte 14. desember aksjer i A/S Billabong (heretter Billabong) til Joachim Grieg & Co. Holdings A/S (heretter Holdings). Samme dato solgte han aksjer i samme selskap til samme kjøper, men da som enestyre i D/S A/S Neptun (heretter Neptun), et selskap der han eide 62,3 % av aksjekapitalen. Salgsvilkårene i de to avtalene var ulike. Østervolds aksjer ble solgt etter en kurs på 300 for et samlet beløp på kroner. Av dette skulle kroner betales kontant, kroner ble avgjort ved slettelse av Østervolds gjeld til Grieg Holdings, mens resten, skulle betales først 15. desember 1987, uten renter. Det ble utstedt et enkelt gjeldsbrev for beløpet. Neptuns aksjer ble solgt etter kurs 105 for tilsammen kroner. Beløpet skulle betales i seks terminer a kroner, med forfall for første termin 1. januar 1980 og siste termin 1. april Det skulle ikke betales renter av kjøpesummen. Ligningsmyndighetene mente salgene måtte ses i sammenheng, og at Østervold hadde fått en bedre kurs for sine aksjer enn Neptun. Etter ligningsmyndighetenes syn innebar dette en overføring av midler fra Neptun til Østervold. Han ble derfor i medhold av aksjeskatteloven Side 1266 (lov av 19. juni 1969 nr 71 om særregler for skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer) 3 første og annet ledd etterlignet ved statsskatteligningen for 1979 for utbytte mottatt fra Neptun, av overligningsnemnda beregnet til kroner. Saken gjelder gyldigheten av etterligningen om utbyttebeskatning, både spørsmålet om det var grunnlag for denne, og i tilfelle om utbyttet kunne periodiseres til For de tidligere retter gjaldt saken også krav fra Østervold om dekning av saksomkostninger i forbindelse med ligningsbehandlingen. Dette fikk han medhold i. Spørsmålet foreligger ikke til behandling for Høyesterett, og nedenfor gjengis ikke domsslutningene for så vidt angår dette spørsmål. Bergen byrett avsa 26. september 1986 dom der punktene 1 og 3 har slik ordlyd: "1. Overligningsnemdas vedtak av 7. desember 1984 om endring av ligningen for saksøker for inntektsåret 1979, oppheves Saksøkte betaler innen 2 - to - uker til saksøker i saksomkostninger kr ,- - kronersyttisekstusenfemhundre -."

2 Page 2 of 5 Bergen kommune påanket dommen til Gulating lagmannsrett, som 4. november 1988 avsa dom der punktene 1 og 3 lyder slik: "1. Overligningsnemdas vedtak av 7. desember 1984 oppheves. Ved den nye ligning anvendes en rentefot på 14 % p.a. ved neddiskonteringen av Østervolds tilgodehavende for aksjesalget. Forøvrig følges overligningsnemdas utregning av den verdi som ble overført fra Neptun til Østervold Saksomkostninger tilkjennes ikke, hverken for byretten eller lagmannsretten." Østervold har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett for så vidt gjelder punktene 1 og 3. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Til bruk for Høyesterett er Østervold og 3 vitner avhørt ved bevisopptak. Det ene vitnet er nytt for Høyesterett. Det er fremlagt en del nye dokumenter. Saken står i det vesentlige i samme stilling for Høyesterett som for de tidligere retter. Anførslen om at ligningen er åpenbart urimelig og vilkårlig er frafalt for Høyesterett. Saksforholdet fremgår av byrettens og lagmannsrettens domsgrunner, og jeg viser for så vidt til disse. Jeg tilføyer at ligningsnemnda, etter lagmannsrettens dom, har truffet vedtak om å beskatte også den rentefordel som etter dens mening ligger i den avtalte kreditt. Den ankende part har protestert mot vedtaket. Spørsmålet om lovligheten av dette vedtaket ligger utenfor den foreliggende sak. Bjørn Østervold har i hovedtrekk anført: Østervold hadde eiet aksjene i Billabong i mer enn 5 år, og gevinst ved salget var ikke skattepliktig. Dette er det ingen uenighet om. Aksjene i Billabong var børsnoterte. Etter de opplysninger som foreligger, Side 1267 varierte børskursen noe på den tiden det her er tale om, fra 90 til ca 105, men den hadde også vært lavere. Den kurs Østervold oppnådde ved salget av sine aksjer, var i realiteten ikke større enn den Neptun fikk. Ved vurderingen av den kurs Østervold solgte for, må en ta i betraktning at en vesentlig del av salgssummen ble avgjort ved en ikke rentebærende fordring, med forfallstid først i Østervold hadde risikoen for inflasjon, og han påtok seg en betydelig risiko ved kredittgivningen. Holdings hadde i hovedsak sine inntekter fra skipsfart, en næring som i 1979 hadde vært inne i en årelang krise som ble antatt å ville vedvare lenge. Egenkapitalen var negativ. Neddiskonteringsfaktoren på 14 % som lagmannsretten har lagt til grunn, er altfor lav. Det vises i denne forbindelse til uttalelse fra professor Terje Hansen om at kontantverdien av Østervolds salg, vurdert fra Holdings' synsvinkel, antas å ha vært ca pr aksje. Østervold kan for så vidt slutte seg til dette, men mener at man ikke kan basere seg på matematiske beregninger alene. Det må foretas en konkret vurdering, der også Østervolds subjektive oppfatning av situasjonen må trekkes inn. Selv om en legger til grunn at Østervold fikk en høyere kurs for sine aksjer enn Neptun, foreligger det ikke grunnlag for utbyttebeskatning. Kommunen har ikke oppfylt sin bevisbyrde når det gjelder å påvise at det er overført verdier til ham fra Neptun. Salget av Neptuns Billabong-aksjer skjedde etter at dette var drøftet med de øvrige aksjonærene. Neptun trengte likvider og var ikke interessert i salg uten tilnærmet kontant oppgjør. De øvrige aksjonærene var kjent med avtalen mellom Holdings og Østervold. Neptun fikk den kurs som var mulig å få på salgstidspunktet. Holdings var ikke villig til å gi mer enn børskurs når kjøp ville tære på selskapets likviditet. Østervold ønsket ikke å selge for børskurs. Han hadde en betydelig gjeld og måtte ha en høyere kurs for aksjene for å kunne dekke denne. Hans Billabong-aksjer hadde tjent som sikkerhet for et banklån han var ansvarlig for overfor Neptun, og det var nødvendig for ham å stille annen sikkerhet for ansvaret. Gjeldsbrevet fra Holdings ble brukt til dette.

3 Page 3 of 5 Dersom retten skulle komme til at han har fått en høyere kurs enn Neptun, skyldtes dette hans egne forhandlinger med Holdings, ikke at Neptun fikk mindre for sine aksjer enn det ellers kunne fått. Det var likeverdighet mellom Holdings' og Østervolds ytelser, og det er ikke grunnlag for å legge et annet faktum til grunn ved ligningen enn det som følger av de inngåtte salgsavtaler. Det understrekes at Holdings ikke fikk noen dominerende innflytelse i Billabong i 1979, slik at dette kunne gi utslag i aksjekursen. Forutsatt at det er overført et skjult utbytte fra Neptun, hevder Østervold at utbyttet må periodiseres til 1987, da fordringen ble betalt. Ut fra mitt standpunkt i saken, går jeg ikke nærmere inn på den ankende parts anførsler i denne forbindelse. Bjørn Østervold har nedlagt slik påstand: "1. Byrettens dom pkt. 1 og 3 stadfestes. 2. Bergen kommune tilpliktes å betale sakens omkostninger for såvel lagmannsrett som Høyesterett." Bergen kommune har i hovedtrekk anført: Side 1268 De to aksjesalgene 14. desember 1979 må ses i sammenheng. Det fremgår av avtalen mellom Østervold og Holdings at avtalen er "en del av en total-transaksjon med BØ og D/S A/S Neptun". For kjøperen må totalvederlaget for de to aksjepostene ha vært avgjørende, ikke hva som ble ytet til den enkelte aksjonær. En nærmere økonomisk vurdering av avtalen mellom Østervold og Holdings må føre til den konklusjon at Neptun har fått en lavere verdi for sine aksjer enn Østervold. Når den kreditt Neptun ga, tas i betraktning, var den reelle kurs Neptun fikk, etter kommunens beregninger, 95,4. Det er overført verdier fra Neptun til Østervold. Verdiøverføringen må anses som utbytte, jf aksjeskatteloven 3 annet ledd. Ved avgjørelsen av om en verdioverføring har funnet sted, er partenes hensikt med angjeldende transaksjoner uten betydning. Hvorvidt hensikten har vært å spare skatt, er derfor uinteressant. Avgjørende er hvordan transaksjonene, slik de objektivt fremstår, må fortolkes i relasjon til utbyttebegrepet. Loven fanger opp alle fordeler en aksjonær får fra selskapet, med de unntak loven selv angir. Det vises bl a til Rt Forskjellen mellom de nominelle aksjekursene i salgsavtalene gir en presumpsjon for at en verdioverføring har funnet sted. Kommunen påstår ikke at den nominelle kurs Østervold fikk, skal brukes ved sammenligningen. Det må foretas en neddiskontering i og med at en del av kjøpesummen først forfalt til betaling i Etter kommunens mening bør domstolene ikke konkret fastsette neddiskonteringsrenten, slik lagmannsretten har gjort. Renten er bare en hjelpestørrelse for ligningsmyndighetene - ligningsresultatet beror på et skjønn. Domstolenes oppgave må være å kontrollere de prinsipper som ligger bak rentefastsettelsen, og eventuelt gi retningslinjer for hvilken type rente som skal brukes, f eks realrente eller bankenes rente for kortsiktige/langsiktige innlån eller utlån, eventuelt med et ekstra risikotillegg. Kommunen har imidlertid ikke anket over den rente lagmannsretten la til grunn. Det Høyesterett skal prøve, er om det resonnement som ligger bak denne rentefastsettelsen, er korrekt. Østervold mottok kontant 71,85 kroner pr aksje. Dersom man legger til grunn en kurs på 105, må kredittdelen av kjøpesummen neddiskonteres med en sats på 27,25 %. En kan ikke basere seg på ren matematikk i saker av denne art, men en neddiskonteringssats i denne størrelsesorden er det ikke i noe tilfelle grunnlag for. Det riktige må være å vurdere satsen ut fra Østervolds alternativ til avkastning av kredittdelen av kjøpesummen, enten ved innskudd i bank eller utlån av pengene, eventuelt usikret utlån. At Neptun fikk en kurs tilsvarende børskursen for sine aksjer, finner ankemotparten i prinsippet uten interesse. Salg av børsnoterte aksjer skjer ikke alltid til børskurs. I mange situasjoner er det mulig å oppnå en høyere kurs, f eks der kjøper er ute etter en dominerende posisjon i selskapet. For ligningsformål må det være tilstrekkelig å konstatere en kursforskjell i aksjonærens favør, slik det er gjort i foreliggende sak.

4 Page 4 of 5 Det utbytte som anses overført fra Neptun til Østervold, må etter ankemotpartens syn periodiseres til Jeg går ikke nærmere inn på dette. Bergen kommune har nedlagt slik påstand: Side 1269 "1. Lagmannsrettens dom stadfestes. 2. Bergen kommune tilkjennes saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett." Jeg er kommet til at anken må tas til følge. For at det skal foreligge et aksjeutbytte, må det etter aksjeskatteloven 3 annet ledd være foretatt en utdeling "som innebærer en vederlagsfri overføring av verdier fra selskapet til aksjonær eller parthaver". De unntak loven nevner, er uten interesse her. Jeg er enig med ankemotparten i at det kan være grunnlag for utbyttebeskatning dersom det vederlaget Neptun fikk for sine aksjer, må anses påvirket av salget av Østervolds aksjer på en slik måte at vederlaget ble lavere enn det Neptun ellers ville fått. Partene er enige om at børskursen på Billabong-aksjene i 1979 svingte mellom 90 og 105. Noe nærmere om børskursen er ikke dokumentert. Kommunen har for Høyesterett opplyst å ha kjennskap til to andre konkrete salg av Billabong-aksjer til Holdings i Det ene gjaldt salg av aksjer til kurs 105 med betaling 15. januar Det andre gjaldt salg av 9 aksjeposter på til sammen aksjer levert ved årsskiftet, til kurs 105 med betaling først 16. februar Styreformannen i Holdings har i bevisopptak forklart at selskapet i 1978/79 kjøpte ca aksjer i Billabong fra andre enn Østervold og Neptun, og at samtlige salg skjedde til børskurs, eventuelt med et tillegg på 5 %. Han har også forklart at kursen i 1979 varierte rundt 100, men at den også var lavere. Salgene skjedde fra nære forretningsforbindelser, på samme måte som fra Østervold. Jeg kan etter dette ikke se at Neptun fikk lavere pris enn det markedet generelt tilsa. Kommunen hevder imidlertid at man må vurdere de konkrete salg som fant sted 14. desember 1979 samlet, og søke å finne frem til gjennomsnittskursen. Viser denne at Neptun fikk et lavere vederlag enn Østervold, foreligger det etter kommunens oppfatning grunnlag for utbyttebeskatning. Jeg er enig i at om resultatet av en slik gjennomsnittsvurdering viser at en majoritetsaksjonær har fått en høyere aksjekurs enn selskapet ved salg på samme dag, er dette av stor vekt ved vurderingen av om det er skjedd en verdioverføring fra selskapet til aksjonæren. Jeg er imidlertid ikke enig i at en kan basere seg utelukkende på en slik vurdering. Også andre momenter må kunne komme i betraktning når det skal avgjøres om et eventuelt høyere vederlag for aksjonærens aksjer skyldes en verdioverføring fra selskapet. Dersom en verdidifferanse kan forklares ut fra forhold som knytter seg til den enkelte inngåtte avtale eller til andre særlige forhold, må dette kunne få betydning ved vurderingen av om en verdioverføring har funnet sted. I foreliggende sak må jeg legge til grunn at Neptun ikke ønsket å selge på kreditt ut over den som faktisk ble gitt. Ut fra de opplysninger som foreligger for Høyesterett om kursen for Billabongaksjer i 1979, finner jeg da ikke grunnlag for å konstatere at Neptun kunne oppnådd en høyere kurs enn den selskapet fikk. Kursen må antas å ha ligget på samme nivå som børskursen. Det er ingen holdepunkter i saken, så vidt jeg kan bedømme det, for at Holdings skulle ha vært villig til å betale mer enn aksjenes omsetningsverdi på det åpne marked for å få overta Side 1270 angjeldende del av Neptuns Billabong-aksjer, f eks for å få en flertallsposisjon i Billabong. Noen verdioverføring til Østervold kan da ikke antas å ha funnet sted. Hvorvidt Østervold etter en forretningsmessig vurdering oppnådde en bedre avtale enn Neptun, noe som pga kredittgivningen er uklart, kan ikke, slik denne saken ligger an, medføre at salgene må ses under ett mht vederlaget. Ut fra ovenstående er jeg kommet til at det ikke er bevismessig grunnlag for å fastslå at det ved aksjetransaksjonene 14. desember 1979 ble overført verdier fra Neptun til Østervold. Det er da unødvendig for meg å ta standpunkt til periodiseringsspørsmålet. Den ankende part har vunnet saken fullt ut, og jeg finner at ankemotparten må pålegges å betale den ankende parts omkostninger for samtlige instanser. Byrettens domskonklusjon punkt 3 blir da å

5 Page 5 of 5 stadfeste. Omkostningene for lagmannsrett og Høyesterett er oppgitt til samlet kroner, herav er kroner direkte utgifter. Kravet tas til følge. Jeg finner det etter omstendighetene hensiktsmessig å utforme en ny domskonklusjon når det gjelder byrettens dom punkt 1. Jeg stemmer for denne dom : 1. Etterligningen for Bjørn Østervold for inntektsåret 1979 oppheves for så vidt Østervold er utbyttebeskattet etter aksjeskatteloven 3 annet ledd. 2. Byrettens dom punkt 3 om saksomkostninger stadfestes. I saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett betaler Bergen kommune til Bjørn Østervold etthundreogsekstifemtusenfemhundreogtrettiåtte - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.