TILTAKSBESKRIVELSE/ VEDLIKEHOLDSPLAN TREPLEIE Bakeriet Yrjars vei 14, Brekstad

Like dokumenter
TILTAKSBESKRIVELSE TRÆR Trondheim Kooperative Borettslag

Arboristuttalelse om byggegrense ved allè-rotsoner. Falkenborg gård, TRONDHEIM. Trondheim 14,04,2018. Stig Vikan

Tilstandsrapport med oversikt av trær i Trondheimsvegen 55, Jessheim.

Alleen består av i dag av 11 lindetrær langs Bårudåsen mellom legesenteret og fotballbanen.

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.

Konsekvensanalyse for arbeid nær trær på Kringsjå

InterCity Drammen Kobbervikdalen


Rammeplan for European Tree Worker

Hverdagen for bytrær i Oslo

Tilstands- og risikovurdering av furutre

Naturmangfold. Utredningstema 1c

Hule eiker i villahager

MODULBASERT OPPLÆRING I TREKLATRING, TREPLEIE OG TREFELLING

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse:

Hvordan lykkes med flytting av trær erfaring fra prosjekter Grønn Galla 2017 Hege Abrahamsen

Trær ved Jekteviksbakken

Situasjonsrapport - roteskavering

Tilstandsbedømming av trær

OMRÅDEREGULERING FLOTMYR

Den lille håndboka om HULE EIKER

Trefelling på kommunale arealer

Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Hule eiker i kunnskapsgrunnlag og hensynssoner. Ragna Sortland - miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen

Universitetet for miljø- og biovitenskap. Drift- og serviceavdelingen. Generelle krav for beskyttelse av vegetasjon under bygge- og anleggsarbeider

Arbeid nær trær. Veiledning og krav for utendørs arrangementer, rigg- og anleggsarbeid

Norsk Standard for planteskolevarer NS 4400, 2018

Undersøkelse av biologiske verdier i Asker terrasse i Asker

Tilstandsvurdering av trær i. Gamlebyen Fredrikstad

Ellingsrud Boligsameie. Forvaltningsplan for skogsområder og solitær trær

Konsekvensvurdering for naturmangfold

Klage på Plan- og bygningsetatens godkjenning av søknad om riving av eksisterende enebolig med garasje.

Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune

7. INFORMASJONSARK Vegetasjon

SAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen

Drammen for

Vurdering av hul eik

Oppbyggingsbeskjæring Beskjæring med fokus på sterk kronestruktur. Erik Solfjeld

URANIENBORG BARNEHAGE

Forespørsler/søknader om trefellinger høsten Styrets beslutninger i møte 2. mai Øvre Sogn Borettslag /tg

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Planforslag til offentlig ettersyn BAKERITOMTA - Yrjarsgate 14, Brekstad sentrum

BioFokus-notat

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 9 Banedivisjonen Regler for vedlikehold Utgitt:

Beskrivelse for detaljregulering av Underhaugen II. Plan id: Ørland Kommune

Saksnr: Deres referanse: Vår referanse: Dato: 1605 Andreas Tveitereid Erik Solfjeld

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. UML-skjema med assosiasjoner

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...

E-planter og planteskolekvalitet

PROSJEKT FLØTTMANNSPLASSEN

BYTRÆR PÅ CARL BERNERS PLASS Arbeidsbeskrivelse for gjennomføring av treplanting

Brukermanual. Meiselhammer H92

Oslo kommune Bymiljøetaten. Del 2. Del 2 Instruks for graving ved gatetrær og i park- og friområder

Hul eik i Grøntveien 14 i Vestby Stefan Olberg BioFokus-notat

Ørland kommune Arkiv: L /399

STRATEGI FOR BYTRÆR VEDTATT I BYMILJØETATEN DES POLITISK BEHANDLING

«Tidsaspekter i planteskoleproduksjon» Torbjørn Mellbye

Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord,

ANLEGGSGARTNER MESTER TORGEIR KOTENG

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø

Delegasjonsvedtak i plansak NR: BYPLAN 4/15

VEGETASJONSPLEIE. av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder

BERG SKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Metode 2. 3 Omfang av tiltaket 3

Revidert versjon 2006, vedtatt i styremøte 30. oktober 2006 med gyldighet fra 1. januar 2007.

Plan for skjøtsel av skogholt og trær på Skogmo Vel 2017

Veileder for arbeid nær trær

ARBEID NÆR TRÆR. Varsel! Alt mannskap skal ha lest dette. Veiledning og krav for rigg- og anleggsarbeid. Oslo kommune Bymiljøetaten

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

% 23'2 : 261$*21,,4788

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Grønn etat. Saksnr.: Seksjon plan og transport v/ Marit Sørstrøm Kopi til: Grønn etat

Gravplassen, et anlegg med flere funksjoner: 2. Parkanlegg med mange elementer

Forsvarsbygg- Drift og skjøtsel utomhus på forsvarets lokasjoner i Osloområdet Prosjekt: Linderud leir Side 1

RETNINGSLINJER FOR GRAVEARBEIDER I KOMMUNENS REGULERTE FRIOMRÅDER. FOR BRUK I HAMAR, LILLEHAMMER, RINGSAKER OG GJØVIK.

Forvaltnings- og skjøtselsplaner for historiske grøntanlegg

Mangfoldet i oppgaver, kompetanse og roller i lokal (kommunal) eikeforvaltning

Håndbok fra ordenskomiteen

WSP Engineering AS RAPPORT. OPPDRAGSNAVN: Tilstandsanalyse kirkebygg. EMNE: Tilstandsanalyse Varteig kirke DOKUMENTKODE: ROT

ANLEGGSGARTNER MESTER TORGEIR KOTENG

Dobbel og enkel Guyot.

Gravplassen, et anlegg med flere funksjoner: 2. Parkanlegg med mange elementer

Felling av gamle eiker ved Tomb kirke - saksbehandling av utvalgt naturtype

INF Algoritmer og datastrukturer

Spørsmål og svar/tilleggsopplysninger/presiseringer i konkurransen «Rammeavtale for stell av grøntanlegg på sykehjem»

Tilstandsrapport - trær

Med blikk for levende liv

Tomtefester og næringsaktører i Kirkemoskogen Industriområde iht liste.

BESKRIVELSE TIL MINDRE ENDRING FOR UTEOMRÅDENE VED RÅDHUSET/KUSKERUDGÅRDEN ENDRING AV PLAN-ID. 125, 143 og 143/210 I SØRUM KOMMUNE.

Dagens plan: INF Algoritmer og datastrukturer. Eksempel. Binære Relasjoner

Samspill vekstmasser og vegetasjon i naturbaserte løsninger. Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø NIBIO, avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi

Tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjon

ADOLPH BERGS VEI

Lekestativ MaxiSwing

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

Vurdering av konsekvenser for naturverdiene i forbindelse med hogst i naturvernområder i Liaveien, Vestby kommune

MONTERING TJ-14N/TJ-15N -TJ-15D TJ-16N/TJ-17N

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat

NOTAT. 1. Innledning. 2. Beskrivelse og forhold

Restaurering av høstingsskog Metoder og hensyn til biologiske verdier

Transkript:

TILTAKSBESKRIVELSE/ VEDLIKEHOLDSPLAN TREPLEIE Bakeriet Yrjars vei 14, Brekstad Trondheim 18.05.15 Stig Vikan ISA certified arborist NR-0027A Tree risk assessment qualified

Innholdsfortegnelse: 1.0 Innledning 2.0 Generelt om trær og forvaltningsansvar 3.0 Trebeskrivelse 3.1 Detaljbeskrivelse 3 stk Platanlønn Yrjars vei 14, Brekstad 4.0 Trepleietiltak 4.1 Kopi av adresse til; Best praksis for beskjæring av trær (Solfjeld 2013) 5.0 Tiltakstabell 6.0 Arboristens anbefalinger 4.1.1 Andre tiltak i tabellene 1.0 Innledning Total Trepleie as ved sertifisert arborist Stig Vikan ble forespurt om en tilstandsvurdering av 3 stk trær ved Bakeriet på Brekstad, adresse Yrjars vei 14. Oppdragsgiver er Rædergård Entreprenør ved Trond Rædergård. Det ble avholdt befaring 13.05.15. Denne tiltaksbeskrivelsen inneholder en visuell observasjon av trærnes tilstand og en redegjørelse for nødvendige trepleiefaglige tiltak med kostnadsestimat som må treffes for å opprettholde normerte krav til sikkerhet og estetikk.

2.0 Generelt om trær og forvaltningsansvar Trær som står utplantet på etablerte voksesteder bærer ofte preg av å ha manglende utviklet rotsystem grunnet ugunstige forhold for rotutvikling ved og i gang- og kjørearealer. Skal trær vokse og være stabile er de avhengige av balanse mellom rot og krone. Huskeregelen her er da at rotsystemdiameteren er minimum tre ganger diameteren på krona. Dette fordi begge bestanddelene er avhengige av hverandre for næringsdannelse og vannopptak. I allèer eller plantesteder som beskrevet ovenfor er dette som oftest en fraværende faktor. Dette igjen behøver ikke å bety at trærne ikke har livets rett, men det synliggjøres som oftest med at trærne ikke blir like store eller stabile som de ville ha gjort under mer gunstige vekstforhold. Det vil også forkorte treets levealder og øke behov for hyppigere skjøtsel. Ved ugunstige vekstforhold vil trærne bruke lengre tid på å kapsle igjen sår etter påkjørsler, beskjæring og greinbrekkasje. De blir dermed mer sårbare for det vi kaller abiotiske stressfaktorer. Trær i parker og kirkegårder bør ha en tiltakshyppighet på tre til fem år avhengig av art og voksested. Det blir definert som et forvalteransvar å sette terskelen for hvor mye ressurser det skal brukes for å opprettholde trærne som kulturminne og landskapsformasjon, og hvor lenge man skal la trær stå i eksisterende miljøer når de begynner å utgjøre en sikkerhetsrisiko for omgivelsene. Det er svært viktig at man som grunneier/forvalter er seg sitt ansvar bevisst rent juridisk og til enhver tid tar de forholdsregler som er påkrevd for at ens trær ikke skal utgjøre noen sikkerhetsrisiko for publikum eller eiendeler. Arboristen blir i en slik sammenheng å betrakte som en rådgiver og eventuelt en utførende entreprenør ved behov. 3.0 Trebeskrivelse Ved Yrjars vei 14 har man et bestand på til sammen 3 trær. - 3 stk Platanlønn. 1. Platanlønn Acer pseudoplatanus: Antatt levealder 250 år. Høyde inntil 25 meter. Gode åpne grenvinkler som svært sjelden forårsaker greinbrekkasje. Tåler godt faglig utført beskjæring.

3.1 Detaljbeskrivelse Tre nr 1, 2 og 3. Nr tre nærmest revet bygg. Tre nr 1: Treet er i svært dårlig forfatning. Dette skyldes i hovedsak tidligere beskjæringsskader. Snitt er feil utført og satt på helt feil sted så treet er svært stresset. I tillegg er det et stort sår ved basis som skyldes abiotisk skade. Treet vil aldri bli i stand til å kapsle inn denne skaden. Dette har ført til omfattende råteinntrenging nederst på stammen som igjen har gitt treet sterke struktursvekkelser. Treet anbefales felt umiddelbart og nytt tre replantes etter endt utbygging. Det må opparbeides nytt rotvennlig forsterkingslag før replanting. Voksestedet er svært uegnet pr dd. Dette skyldes manglende plass til rotutvikling og næringsopptak sammen med jordkomprinering. Svær dårlig vitalitet. Tre nr 2: Stort sett de same svekkelser som for tre nr 1. Her er det i tillegg montert belysning på en slik måte at det hindrer naturlig og livsnødvendig diametralveskt og næringsgang. Samme tiltak som for tre nr 1 anbefales da ignen av disse to trærne anses å være fremtidig bærekraftige. De er i ferd med å gå inn I avviklingsfase som følge av abiotiske skader og voksested. Trærne anses som kommende risikotrær. Svært dårlig vitalitet.

Tre nr 3: Dette treet er det eneste som kan anses som drivverdig for fremtiden. Treet bærer tydelige tegn på feil og manglende skjøtsel I tillegg til uegnet voksested. Dette treet har derimot bedre vitalitet og strekningsvekst slik at med beskrevne trepleietiltak vil dette kunne vurderes som verdt å beholde. Rapportens innhold videre gir nærmere innsikt i tiltak. 4.0 Trepleietiltak Alle trærne er nummerert i oversiktsbildet over området. Tabellen vedlagt I pkt 5.0 beskriver tiltakene som anbefales. 4.1 Se linken vedlagt for en informativ innføring i beskjæringstiltak: http://www.trepleieforum.no/pdf/bmp_9_juli_v2.pdf 4.1.1 Beskrivelse av andre tiltak i tabellen i pkt 5.0: 4.1.1.2 Kronesikring (KS 4) En dynamisk fiberstroppsikring som monteres oppe i trekronene for å avlaste dårlige greinfester og dermed forhindre at store seksjoner løsner.

4.1.1.3 Dypgjødsling (DG 5) Ved dypgjødsling tilfører man røttene innenfor dryppsonen rotsoppen Mychorrizae. Denne bidrar til at man får øket næringsopptaket i treet betraktelig ved å trigge røttene til mer vekst. Bildet ovenfor viser rotutvikling før og etter Mychorrizae-behandling. 4.1.1.4 Airspade (AS 6) Ved Airspade-behandling bruker man trykkluft til å fjerne komprimert jord som ikke har evne til vann og oksygenveksling og erstatter den med ny jord. Man bruker trykkluft som gravemetode for å ikke skade røttene ved graving. 4.1.1.5 Felling (F 7) Trefelling fra bakkenivå inkl kvisting.

4.1.1.6 Felling i seksjoner (FS 8) Seksjonsfelling utføres ved klatring i de tilfellene det ikke er mulig å legge treet ned med hel stamme eller krone. Kostnader til opprydding gjelder som beskrevet i tiltak 4.1.1.5. 4.1.1.7 Stubbefresing (SF 9) Maskinell fjerning av overflatestubber etter felling. Det freses ned til 10-30 cm under bakkenivå for videre klargjøring til for eksempel nytt plenareale eller annen planting. Ved behov for re-planting av nytt tre på eksakt samme voksested kan det freses det inntil 1 meter dypt og store siderøtter kan også freses ut for å gi plass til nytt tre. 4.1.1.8 Replanting (RP 10) Dette punktet angis ved behov for nytt tre for å re-retablere områdets helhetsuttrykk etter felling. Det må i hvert enkelt tilfelle vurderes om man skal plante inn samme art som det man fjernet eller om man skal vurdere et annet treslag som kan være mer stedegnet.

Bildet viser stubbefresing. 5.0 Tiltakstabell Se eget vedlegg. 6.0 Arboristens anbefalinger Rapportskjemaet med tiltaksanbefalinger er bygget opp for i størst mulig grad å ta vare på det eksisterende treet som er drivverdig, og fjerne og bytte ut farlige trær. Rapporten er også priset ihht gjeldende priser for tilsvarende tiltak utført av Total Trepleie as for å synliggjøre kostnadsbildet ved slike tiltak. Rapporten feller en knusende dom over tre nr 1 og 2. Dette fordi man som forvalter av offentlig eiendom er ansvarlig for at trær innenfor ens ansvarsområde ikke skal utgjøre noen sikkerhetsrisiko for publikum. Trærne er ikke så store at de vil utgjøre noen umiddlebar veltefare. De er derimot så strukturelt svekket at seksjoner vil begynne å falle ne dog disse kan I seg selv være livstruende for mennesker. Med tiden vil uansett trærne velte om de blir stående pga av komprimert jord I rotsonen som igjen fører til at røttene råtner. Man kan selvsagt vurdere beskjærings- eller sikringstitlak for tre nr 1 og 2, men dette anbefales ikke da trærne er så svekket at jeg som fagmann ikke kan garantere for at de vil overleve påfølgende runder med beskjæring.

Det overlates til forvalter å beslutte endelige tiltak ut fra arboristens oppsett. Det er beskrevet tiltaksanbefalinger for inntil fem år fremover i skjemaet. Prisene som er oppgitt for årene etter 2015 er å regne som veiledende og man må beregne inn kostnader for eventuell indeksregulering. Rapporten skal kunne leses som et budsjetteringsverktøy i tillegg til å være en oversikt over nødvendige tiltak for å gjøre røra stasjon trygg og estetisk ivaretatt sted. Med beste hilsen (sign.) Stig Vikan ISA certified arborist NR-0027A