Byplankontoret Planident: r20120040 Arkivsak: 11/52619 Detaljregulering av Byneset kirkegård, del av gnr/bnr 239/1 og 238/1 m.fl., offentlig ettersyn Planbeskrivelse Dato for siste revisjon av planbeskrivelsen : 25.08.2015 Dato for godkjenning av (vedtaksorgan) : <dato> Planbeskrivelsen er utarbeidet av byplankontoret, som forslagsstiller. Planområdet, eksisterende forhold Planområdet omfatter disse eiendommene: Eksisterende kirkegård 238/5 Kirkelig fellesråd i Trondheim 241/11 Kirkelig fellesråd i Trondheim 241/12 Byneset prestegjelds kirker, fester: Kirkelig fellesråd i Trondheim 238/3 Jens Johnsen Stene 241/7 Kaspar Johnsen Stene Utvidelsen av kirkegården 238/1 Øystein Opland 239/1 Ole Stene 238/6 Yngve Karl Frøyen 237/1 Bjarne Lykken Beliggenhet og avgrensning av planområdet Planområdet ligger på Byneset, ca 3 km vest for Spongdal sentrum og omfatter Byneset kirke med tilhørende kirkegård. Adkomsten til kirken og kirkegården er fra Fv. 831 Hangerslettvegen. Areal avsatt til gravplass er totalt 41 daa, hvorav 21 daa er eksisterende gravplass og 20 daa er utvidelsesareal. I tillegg er adkomstveg og parkering langs veien med i planområdet. I vest og i sør avgrenses planområdet av dyrka mark. I nord avgrenses det av en vegetasjonskledd kolle, samt spredt boligbebyggelse, og i øst er det en vegetasjonskledd kolle som fungerer som en naturlig avgrensning av kirkegården og planområdet. Dagens arealbruk og tilstøtende arealers arealbruk Innenfor planområdet finner vi eksisterende kirkebygg og kirkegård. Den eldste delen av kirkegården omkranser kirken, mens nyere utvidelser av den eksisterende kirkegården ligger lenger sør og lengre ned i terrenget. Feltene i den eldste delen benyttes kun til urnegraver, mens kistegravene er lokalisert til de sørlige feltene. Nytt utvidelsesareal til kirkegården er i dag hovedsakelig dyrka mark. På vestsiden langs eksisterende kirkegård er terrenget kupert og noen steder veldig bratt, spesielt i de sørligste
delene. Her vokser det tett vegetasjon. I forlengelsen av dette terreng og vegetasjonsbeltet ligger det en mindre kolle med spredt vegetasjon, vest for boligen på eiendommen 238/6. Jordkvaliteten på dyrkamarka innenfor planområdet, er klassifisert som svært god. Arealet er egnet til kornproduksjon, jf. kart fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), og det foregår kornproduksjon på arealet i dag. Det er stor erosjonsrisiko på deler av arealet. Samspillet mellom kirkegård og dyrka mark har eksistert over en lang periode. Stedets karakter Kirken og kirkegården ligger i et kulturlandskap med omkransende vegeterte koller og høydedrag, samt spredt bebyggelse av gårdstun, driftsbygninger og bolighus i tilknytning til gården. I tillegg er det også nyere frittliggende eneboliger i området. Byneset kirke og kirkegård er plassert på et synlig og sentralt sted i landskapet, i en skråning hvor terrenget faller ned sørover mot sjøen. Kirken oppleves som eksponert sett fra sjøsiden. Lange Byneset kirke med omkringliggende kirkegård siktlinjer mot kirken fra øst, sør og vest der kirkegjengerne kom med båt er en viktig del av kulturmiljøet og kirkens historiske omgivelser. Høydedragene er viktige avgrensende og romdannende elementer. To høyder avgrenser landskapsrommet i øst og vest, mellom disse oppleves landskapsrommet som stort og åpent. Området har gode solforhold da det ligger i en sørvendt helning. Side 2 Kulturmiljøet med Byneset kirke, middelalderkirkegården, og de nærmeste omgivelsene rundt, deriblant Høgsteinen i sørvest, er svært verdifullt. Landskapsverdiene i anlegget, og omgivelsene rundt er svært bevaringsverdige som en del av kulturmiljøet rundt kirken. Kirkestedet er svært sårbart for endringer i omgivelsene. Vegetasjonen vest for eksisterende kirkegård fungerer som en buffer mellom eksisterende og ny del. Antikvarisk verdifull bebyggelse eller anlegg Innenfor planområdet finnes det flere kulturminner med høy verdi: Byneset kirke og middelalderkirkegården: Byneset kirke ble bygget under erkebiskop Eystein (1161 1188) og er en av de eldste steinkirkene i landet. Kirkas beliggenhet gjør den godt synlig fra fjorden, dette kan henge sammen med at kirkegjengerne kom til kirka via sjøveien. Beliggenheten kan også ha bakgrunn i at det kan ha vært et hedensk kultsenter her før kristningen. Utsnitt fra Askeladden. Viser kirka og middelalderkirkegården En privateid høgendekirke kan også ha stått her som automatisk fredet kulturminne. før steinkirken ble påbegynt. Kirkas form og størrelse har endret seg med tiden ettersom det har blitt behov for flere funksjoner. Dagens kirkegård er mye større enn den man kunne se i middelalderen, da middelalderkirkegården var begrenset av terrenget. Middelalderkirkegården er kirkegårdens
eldste del. Både kirken og middelalderkirkegården er automatisk fredet etter kulturminneloven. Side 3 Dagens kirkegårdsmur: I følge Byneset menighetsråd skriver kirkegårdsmuren rundt den nordlige delen av kirkegården seg fra 1757 da 77 gårdbrukere forpliktet seg til å sette opp, samt holde i stand 5 alen hver. Denne avtalen sto helt frem til 1837 da Byneset kommune ble opprettet og tok over ansvaret. Kulturmiljøet, landskapet og vegetasjonen: Landskapet rundt kirka er preget av jordbruksland, skog, busker og spredt bebyggelse, men det er flere viktige siktlinjer mot kirka fra fjorden. Disse har en spesiell betydning da besøkende brukte båt for å komme frem til kirken før i tiden, siktlinjene bidrar også til at kirken blir godt synlig i landskapet. Store trær omkranser kirkegården og utgjør en viktig del av kulturmiljøet. Eldre trær er viktige elementer i karakteren på den øvre delen av kirkegården, i nordvest. Gravminnene: Gravminnene er en viktig del av kirkegårdskarakteren, men er også verdifulle som enkeltelementer. Kulturminnene er i sin helhet er et typisk uttrykk for en sterk lokal tilknytning til et historisk sett viktig lokalt samlingssted. Her har bygdefolket på Byneset samlet seg ved høytider kanskje i godt over 1000 år. Kulturminner i grunnen Det er utført arkeologiske undersøkelser påkrevd av Sør Trøndelag fylkeskommune i forbindelse med planarbeidet. Undersøkelsene påviste automatisk fredete kulturminner i tre punkt i arealet rett sør for bolig 238/6. Funnene er spor etter tidligere bosetninger på stedet. Kulturminnene bevares med fordel på stedet, men det gir visse føringer for hvilke inngrep som kan tillates. Påviste automatisk fredete kulturminner er markert med rødt Grunnforhold og forurensning i grunnen Geotekniske grunnundersøkelser ble utført i 1990 med det med mål å vurdere mulighetene for å utvide kirkegården mot vest. Rapporten konkluderer med at det ikke er velegnede forhold for gravplass på Byneset da grunnen består av fast leire. Nærmest kirka er det fjell i liten dybde. Det anbefales derfor i rapporten at det tas supplerende sonderinger for å kartlegge fjellforløpet nærmere. Rapporten må imidlertid sees i lys av å være skrevet før mer moderne utstyr er kommet til. Det er likevel ønskelig med en masseutskiftning på området, samt at det foretas supplerende geotekniske undersøkelser senere i planprosessen for å kartlegge avstand til fjell. Utvidelsen av kirkegården skal i hovedsak skje på et jordbruksområde. Tidligere landbruksdrift kan ha ført til forurensning i grunnen. Naturverdier Det er i følge Artskart gjort flere registreringer av rødlistede fuglearter i området, blant annet av alke (VU sårbar), toppdykker, svartand og stær (alle NT nært truet), men det er ikke oppgitt presisjon på registreringene. Forekomster av de svartelistede artene stikkelsbær (LO lav risiko) og blankmispel (SE svært høy risiko) er funnet innenfor, og i umiddelbar nærhet til, planområdet.
Side 4 Det er ikke registrert verdifulle naturtyper innenfor planområdet. Eksisterende vegetasjon innenfor planområdet har likevel en økologisk funksjon, som oppholdssted og korridorer i landskapet for dyre og fugleliv i området. I områdene rundt Høgsteinen, vest for planområdet, er det registrert rik edelløvskog med naturtypeverdi C svært viktig lokalt. I samme område er det også registrert viltinteresser med verdi C. I områdene ved sjøen er det registrert naturtype rikt strandberg med verdi A svært viktig (nasjonalt). Hele kystlinja forbi planområdet er vist som et svært viktig viltområde med verdi A. Planforslaget kommer ikke i direkte berøring med disse naturtypene. Rekreasjonsverdi og barn og unges bruk av området Kirkegårdens omgivelser, beliggenhet og utforming har stor rekreativ verdi. Folk på Byneset har en sterk tilknytning til kirken og kirkegården. Skoleklasser og barnehager besøker kirkegården i forbindelse med undervisning og aktiviteter. Trafikkforhold Hovedadkomsten til Byneset kirke er Fv. 831 Hangerslettvegen fra Spongdal, og inn på en kommunal adkomstveg som leder inn til parkeringsplassen nord for kirken. Det er ikke gang og sykkelveg eller fortau langs vegene. Den kommunale adkomstvegen til kirken har grusdekke, og bæreevnemålinger viser at Flesteparten av alle besøk til kirken og kirkegården skjer med bil. I tillegg til parkeringsplassen nær kirka er det anlagt parkering langs adkomstvegen etter avtale mellom kirkelig fellesråd og grunneier. Under normale forhold er det nok parkeringsplasser, men ved høytider og seremonier kan parkeringskapasiteten være for liten. Ved slike anledninger er det vanlig at det parkeres i vegsystemet. Planområdets nærmeste bussholdeplass er på Spongdal, 3 km unna. Bussfrekvensen er relativt lav, i hovedsak med avganger annenhver time. Vann og avløp Kirken er tilknyttet vannledning i Steinshyllvegen. Privat ledning? Slamavskiller ved kirka, med avløp lagt ut i sjøen. Ny ledning lagt nylig. Tegning fra 2011, etter opparbeidelse. Beskrivelse av planforslaget Planens intensjon Hensikten med planen er å regulere nytt areal til utvidelse av eksisterende kirkegård. Utvidelsen skal i hovedsak reguleres til grav og urnelund og nødvendige bygg og anlegg for grav og urnelund. Adkomst til kirkegården og driftsareal, samt parkering sikres gjennom reguleringsplanen. Planen skal samtidig ivareta kulturlandskapets karakter og bevaring av verdifulle kulturminner innenfor planområdet. Grav og urnelund, GU1 GU6 Areal regulert til grav og urnelund skal benyttes til kiste og urnegraver og funksjoner tilknyttet anlegget. Det tillates ikke oppført ny bebyggelse innenfor arealene. I tillegg er det knyttet bestemmelser til de ulike delområdene innenfor formålet: Grav og urnelund, GU1:
Side 5 Areal vist som GU1 omfatter den eksisterende delen av kirkegården. I reguleringsbestemmelsene stilles det krav til bevaring av eksisterende elementer i kirkegårdsmiljøet som har verneverdi, samt til behandling av vegetasjonen innenfor arealet. Grav og urnelund, GU2: Areal vist som GU2 omfatter utvidelsen av gravplassen. Grav og urnelund, GU3: Arealet består av dagens parkeringsareal foran kirka. Arealet kan benyttes til parkering for kirkegården. Minimum 3 av parkeringsplassene for bil innenfor felt GU3 skal ha en bredde på minimum 3,8 m og en min. lengde på 5 m. Grav og urnelund GU4: Innenfor areal vist som GU4 tillates urnenedsettelser. Den eksisterende vegetasjonen og terrenget skal bevares i størst mulig grad. Grav og urnelund, GU5 og GU6: Areal vist som GU5 og GU6 skal fungere som buffersone mellom eksisterende kirkegård og utvidelsen. Kollen innenfor GU6 skal bevares som en naturlig buffer mellom kirkegården og privatbolig. Nødvendige bygg og anlegg for grav og urnelund, NG Felt til nødvendige bygg og anlegg for grav og urnelund, vist som NG, skal benyttes til driftsgård for kirkegården. Driftsgården omfatter materiallager og bygninger til personale, maskiner m.m. Bebyggelsen skal plasseres innenfor vist byggegrense, i nordøstre hjørne av området, inntil kollen som inngår i parkdraget mellom eksisterende og gammel kirkegård. Arealet skal skjermes med vegetasjon, gjerder eller være innebygd. Bebyggelsens volum reguleres med bestemmelser om tillatt høyde og bebygd areal. Hensynssone bevaring kulturmiljø, H570 H570 skal fungere som en buffersone mellom eksisterende kirkegård og utvidelsen. Den eksisterende karakteren skal opprettholdes, og tiltak som styrker funksjonen kan tillates. Større trær og verdifull vegetasjon skal erstattes. Båndleggingssoner H730_1 Kirken og middelalderkirkegården er båndlagt etter kulturminneloven, som vist på plankart. Alle inngrep og tiltak som kan virke inn på de automatisk fredete kulturminnene innenfor sonen er ikke tillatt uten etter dispensasjon fra kulturminneloven. Eksisterende graver som har vært i kontinuerlig bruk siden middelalderen er unntatt kravet om dispensasjon. Det er likevel knyttet bestemmelser til gravsteder og gravminner innefor sonen som legger restriksjoner på framtidig bruk. Båndleggingssoner H730_2 Båndleggingssonen gjelder for funn av automatisk fredete kulturminner innenfor nytt kirkegårdsareal. Innenfor båndleggingssonene tillates det ikke inngrep som kan forringe kultuminnene. For å forenkle adkomstsituasjonen til utvidelsesdelen av kirkegården er det ønskelig å grave ut det nordligste funnet H730_2 (bestemmelsesområde (RPBO)) som delvis går over på eiendommen 238/6.
Side 6 Parkering, o_p Parkeringsarealet o_p skal være offentlig. Arealet omfatter areal som også i dag brukes til parkering. Det er kapasitet til ca. 50 parkeringsplasser, om arealet utnyttes godt, evt. ved hjelp av etablering av fast dekke og oppmerking. Kjøreveg, o _KV Areal vist som o_kv på plankartet skal være offentlig kjøreveg. Kjørevegen skal ha en bredde på X meter. Nødvendige utbedringstiltak må utføres før tiltak innenfor GU2 og/eller NG tas i bruk. Virkninger av planforslaget Stedets karakter og kulturmiljø Planforslaget legger opp til bevaring av kulturmiljøet rundt Byneset kirke, samtidig som det skal tilrettelegges for utvidelse av kirkegården. Det er derfor foreslått lagt inn en buffersone mellom gammel og ny kirkegård, slik at det den gamle kirkegården fortsatt kan oppleves uavhengig av utvidelsen, samt opprettholding av de gamle bevegelseslinjene inn mot kirka. Planforslaget legger opp til ny driftsgård i den nordvestre delen av utvidelsen, bak en kolle. På denne måten vil driftsarealet bli skjermet fra adkomstarealet til kirken. Driftsgården kommer heller ikke i konflikt med siktlinjene mot kirken når den plasseres inntil kollen. Gjennom plasseringen blir terrenget også en del av avgrensningen av driftsgården. Eksisterende driftsbygning/bårehus opprettholdes, men det legges opp til ny bruk av bygningen. Planforslaget vil endre landskapskarakteren på de arealene som omfattes av utvidelsen, på grunn av innføring av elementer som gjerder, gravminner, vegetasjon. Det forutsettes at inngrep skjer slik at det totale landskapsbildet ikke blir skadelidende og at karakteren opprettholdes. Det kan være aktuelt med noe terrengbearbeiding i utvidelsesdelen for å imøtekomme krav om universell utforming. Dette må imidlertid skje slik at landskapskarakteren opprettholdes. Planforslaget vil ikke ha noen konsekvenser for solforholdene på stedet. Landbruksverdi Planen medfører en omdisponering av dyrket mark til gravplass. Dette vil føre til økte driftsulemper for det arealet som fortsatt skal være jordbruksareal. En reduksjon i areal vil føre til et inntektstap for grunneierne, også fordi gjenværende areal vil være mindre driftseffektivt. Eiendommen har ca. 130 daa fulldyrka jord i dag. Reduksjonen vil være på ca. 10 %. Det vil fortsatt være sammenhengende jordbruk på eiendommen som blir berørt, ved at det vil stå igjen en korridor med en bredde på ca. 50 meter. Omdisponeringen er avsatt i kommuneplanens arealdel, og er derfor i tråd med overordnet plan. Det vil ved prosjektering av utvidelsen av kirkegården være viktig å skape tydelige grenser mellom kirkegården og jordbruksarealet, slik at ulempene for jordbruksdrifta reduseres. Det bør også være mulig å drive jordbruk på arealet i tiden fram til det blir tatt i bruk som kirkegård. Kulturminner i grunnen Kulturminnefunnene vil legge restriksjoner på bruk av arealet om de blir bevart i grunnen. Dette gjelder større inngrep som trær, fundamentering av installasjoner og anlegg. Adkomstveg til den
nye kirkegårdsdelen kan ikke ha trasé over kulturminnene, men må legges rundt. Alternativt må kulturminnene graves ut. Planforslaget legger opp til en utgraving av ett fredet kulturminne for å legge til rette for ny ankomstplass/kirkebakke. Øvrige kulturminner som er automatisk fredet som følge av kulturminneloven blir ikke berørt av planforslaget. Tiltak som følger av planforslaget bør utformes slik at det hverken er i konflikt eller kan forveksles med det autentiske kulturlandskapet rundt Byneset kirkegård. Grunnforhold Det er ønskelig med en masseutskiftning over store deler av utvidelsesarealet. Dette vil forbedre jordkvaliteten og gjøre den mer egnet til formålet som gravplass. Reguleringsbestemmelsene inneholder krav til tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn, alternativt dokumentasjon av fravær av forurensning i grunnen. Side 7 Naturverdier Reguleringsforslaget er vurdert etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8 12. Bestemmelsene i naturmangfoldloven vurderes å være fulgt, både når det gjelder kunnskapsgrunnlag, aktsomhetsplikt og plikt til å ta hensyn til naturmangfoldet. Planforslaget kommer ikke i konflikt med registrerte naturverdier. Registrerte svartelistede arter bør bekjempes, og jorda må håndteres slik at det ikke er fare for ytterligere spredning. Planforslaget vil kunne føre til en forbedret situasjon for det parkmessige arealet på vestsiden av eksisterende kirkegård. En vil gjennom planen legge opp til økt skjøtsel i disse områdene. Dette kan imidlertid være uheldig for det biologiske mangfoldet som kan forringes ved menneskelige inngrep. Gjennom planen vil en i større grad sikre at verdifull vegetasjon bevares og erstattes i tilfeller der trær må felles. Rekreasjonsverdi Tiltaket vil ikke forringe dagens rekreasjonsverdi. Planens innhold vil kunne gjøre kirkegården mer tilgjengelig for besøkende, både ved økt tilrettelegging og en bedret adkomstsituasjon. Det ønskes å legge bedre til rette for slike besøk ved blant annet å rydde opp i parkdraget mellom eksisterende og ny kirkegård. Formidling av kulturhistorien til anlegget kan være et viktig tema i detaljutformingen av kirkegården. Økt tilrettelegging med benker og stier på kirkegården vil gagne besøkendes interesser. Det har også en stor verdi at det nå tilrettelegges for flere kistegraver på kirkegården, slik at innbyggerne får valgfrihet til å velge den gravleggingsformen de vil, på den kirkegården de har tilknytning til. Nærheten til landbruksområdene i vest og sør kan medføre ulemper med hensyn til lukt i noen perioder. Det kan imidlertid være vanskelig å skjerme gravplassen fra luktproblematikk. Universell utforming Adkomst fra parkering til grav og urnelunden er sikret tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne gjennom teknisk forskrift. For øvrig skal gravplassen tilrettelegges etter gjeldende regler for universell utforming, i henhold til forskrift til lov om gravplasser 7. Trafikkforhold og driftstrafikk
Side 8 Planforslaget legger opp til en videreføring av eksisterende adkomst og parkeringsmuligheter. Det legges ikke opp til endret gang og sykkeltilbud eller kollektivtilbud. Ved plassering av felt for driftsgård, vist som NG i plankartet, er det behov for å ta i bruk privat gårdsveg, forbi eiendom 238/6 og inn til driftsarealet. Vegforlengelsen vil fungere som veg for driftstrafikk, samt vareleveranser til kirkegården. På denne måten unngår man at driftstrafikken kommer i konflikt med prosesjoner og seremonier i kirka, men dette kan også gi negative konsekvenser i form av økt trafikk nær boligen på 238/6. Det er imidlertid ikke snakk om en stor økning av trafikken. Driftstrafikken vil være i størrelsesordenen xx xx driftskjøretøy daglig. Dette inkluderer noe trafikk fra mobilgruppa, samt varelevering. Driftsgården vil også ha direkte adkomst fra gravplassen, beregnet på vedlikeholdskjøretøy. Det er behov for en opprustning av dagens vegstandard før utvidelsen av gravplassen kan tas i bruk. Planlagt gjennomføring Opparbeidelsen av utvidelsen av gravplassen er tenkt påbegynt i 20XX. Det er et stort behov for å få gjennomført planen da gravkapasiteten allerede er dårlig i området. Det vil være behov for masseutskifting på areal som skal tas i bruk til kistegraver. Kirkelig fellesråd ønsker i så stor grad som mulig å gjenbruke massene i kistefeltene, blandet med andre jordkvaliteter, og til landskapsformingen internt i anlegget. I reguleringsbestemmelsene stilles det krav om utarbeidelse av en plan for anleggsperioden som blant annet skal sikre nødvendige beskyttelsestiltak og tiltak for å oppnå tilfredsstillende miljøforhold. Endelige løsninger må avklares i en byggesøknad.