ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 9. TRINN

Like dokumenter
Lærings-mål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

LÆREPLAN I MAT OG HELSE SONGDALEN UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET

Mat og helse- kjennetegn på måloppnåelse etter 10.trinn.

Gjennomgående plan i mat og helse for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Mat & helse haust Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

Halvårsplan i mat og helse våren 2017

VURDERINGSKRITERIUM I MAT OG HELSE SÆBØ SKULE

Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:

ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

Jeg vet hvorfor god hygiene er viktig på kjøkkenet. Jeg vet hvordan jeg skal holde orden

Veke Emne Kompetansemål Vurderingsform Teori, lærebok Evaluering 34 Velkommen til Mat og Helse

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Mat og helse. Trinn: 9. trinn

HALVÅRSPLAN M&H 9. klasse, hausten 2017

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Årsplan i Mat og helse 9.klasse Veke: Kompetansemål: Emne: Arbeidsmåtar: Vurdering:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016

Årsplan i Mat & helse Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

HALVÅRSPLAN mat og helse 9. klasse, våren 2018

Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Årsplan i mat og helse 2011/2012

Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2014/15

VEKE TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s Teoriboka s Kokeboka s.11

VEKE TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s Teoriboka s Kokeboka s.11

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Planlegge å lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE

Grunnleggende ferdigheter

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse TRINN

Mat og helse Klasse:9. og /2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole.

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret Faglærer Heidi Angelsen. Informasjon Lage tomatsuppe med brødkrutonger s.

Års- og vurderingsplan 2017/2018 Mat og helse Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan i mat og helse for 4. klasse

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Lokal læreplan trinn i Mat og helse for Sunnland skole

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret Faglærer Heidi Angelsen

ÅRSPLAN MAT OG HELSE 9. TRINN

Årsplan i mat og helse for 4. klasse

Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2016/2017 Faglærer: Lena Veimoen

Årsplan i mat og helse for 4. klasse

Kompetansemål Innhald/ Lærestoff Arbeidsmåtar Vurdering

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Årsplan 9.trinn Mat og helse

MAT OG HELSE. Elverum Ungdomsskole

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. TRINN 2017/2018 Lærebok: Matopedia Lærer: Marte Ingebretsen

Årsplan skoleåret 2016/2017

Lokal læreplan mat og helse 4. trinn

Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:

ÅRSPLAN MAT OG HELSE

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN

HØST 2013 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN.

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen

HALVÅRSPLAN MAT OG HELSE

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage salat. Vaske opp og rydde etter oss

Årsplan i mat og helse

Årsplan Mat og helse 9. trinn 2015/2016. Bryne ungdomsskule

ÅRSPLAN MAT OG HELSE Ukenr Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

Lokal læreplan Mat og helse 9. trinn

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR kl. BREIVIKBOTN SKOLE

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i mat og helse for 6 trinn 2014/15

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114

HØST 2014 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN.

Årsplaner for 6 klasse, Mat og Helse ved Krossen Skole 2016/2017

MAT OG HELSE. Formålet med faget er å

Bli kjent på kjøkkenet Grønnsaker

Årsplan: Mat og helse Skole: Skudenes ungdomsskole. Årstrinn: 9. trinn Skoleår: Læreverk: Takk for mat.

Læreplan i mat og helse - kompetansemål

ÅRSPLAN (sist endret av: Andreas og Jan Inge dato: 18/ )

Veke Tema Kompetansemål Læringsmål Matrett Teknikk/ arbeidsmetode 34 Bli kjent på kjøkkenet

Årsplan i mat og helse 6. trinn 2016/17

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer

Årsplan mat og helse 6. trinn

Læreplan i mat og helse, samisk plan

ÅRSPLAN MAT OG HELSE 6.TRINN 2016/2017. Det tas forbehold om endringer.

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN

Lærings-mål Arbeidsmåte Vurdering. Praktisk matlaging, teoriundervisning

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

UKE DATO GRUPPE MÅL/ EMNE / TEMA. ELEVAKTIVITETER

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse

ÅRSPLAN Laudal skole

HALVÅRSPLAN MAT OG HELSE 5.trinn HØST 2016

Årsplan i Mat og helse for 6. trinn Fagerholt skole

ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: MARTA GAMST

Elevene har kokeboka KOKEBOK FOR ALLE og der det er henvist i planen med sidetall er oppskriftene fra Kokeboka for alle

Mat - ett fett? trinn 60 minutter

Årsplan mat og helse 7. trinn

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Læreplan i mat og helse - kompetansemål

Årsplan i Mat og helse for 6. trinn Fagerholt skole

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

Transkript:

Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: 2017-2018 Faglærer: Rebecca Rehnlund og Mona Irene Kjosvatn ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 9. TRINN Emne/ tema forbruk Tidsbruk 35/36 Dette sier lokal læreplan Mål for opplæringen er at eleven skal kunne vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium lage trygg og ernæringsmes sig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte Læringsmål Lære å: Trekke kjøtt Lage kraft Rense kjøtt Lage smoothie Lage mat ute Utnytte lokale ressurser Bli kjent med rutiner på kjøkkenet Bli kjent med læreplanmål/ vurdering-kjennetegn måloppnåelse Arbeidsmåter Lærestoff/ kilde Lokal forankring Ekskursjoner o.l. Mattecamp GÅRE Tverrfaglig Leter etter bær og rørsopp i skogen Bli kjent på mat&helseavdelinga Vi leser kjennetegnene. Vurdering måloppnåelse Vurderingsform

Evaluering av tema/ emne Evaluering av tema/ emne 39/40 korleis mat er med på å skape identitet lage trygg og ernæringsmes sig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld lage trygg og ernæringsmes sig god mat, og forklare -Lære om god måltidsfordeling, regulering av sult og appetitt, frokost og middagsmåltidet, tallerkenmodellen, kostsirkelen, borddekking og bordskikk -Bli bevisst på hvordan vi oppfatter smak og hvordan vi smakstilsetter maten -Kjenne til de 5 hovedsmakene og noen krydder- og urterslag Lære å: - lage smuldredeig, kjøttfarse, brun saus, gjærdeig, vaske og stelle til grønnsaker og belgfrukter -Få kunnskaper om energibehov, energiforbruk og kroppsvekt, karbohydrater, korn- og kornprodukter Side 6 17, 42-44 i Matlyst Kjøttkaker i brunsaus, ertestuing, kokte poteter, smuldrepai med epler, heimlaga vaniljesaus, brød Side 18-21, 44-45 i Matlyst Brød, pasta carbonara, grove Målprøve. Elevenes ferdigheter i praktiske leksjoner vurderes etter følgende kriterier: Ferdigheter i matlaging, orden, rydding, borddekking og servering Ansvar og initiativ for egne og felles oppgaver, selvstendigh et,vask og hygiene Som uke

kva for næringsstoff matvarene inneheld - Få ferdigheter i gangen i gjærbakst rundstykker, kanelsnurrer, brød Evaluering av tema/ emne 41/42 skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmet odar og matar lage trygg og ernæringsmes sig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk -Få kunnskaper om fett og protein, fisk, kjøtt, egg, melk- og melkeprodukter -Lage mat med redskaper og matlagingsmetoder vi ikke bruker i det «tradisjonelle norske kjøkken», men fra andre mater Side 22-23,46-49, 107-112 i Matlyst Sushi Ostekake med skyr (islandsk), frukt og bær, brød Som uke Egenvurdering

Evaluering av tema/ emne forbruk 43/44 Evaluering av tema/ emne 45/46 utvikle, produsere, gje produktinform asjon og reklamere for eit produkt drøfte korleis ulike marknadsførin gsmetodar kan påverke vala av matvarer som forbrukarane gjer vurdere kosthaldsinfor masjon og reklame i media Samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene. Se på hvordan kostholdsinformasjon kommer fram i reklame Se på markedsføringsmetoder i reklame. Drøfte hvordan dette kan påvirke våre valg av matvarer Planlegge kantinesalg. Bruke kunnskapen man har fått fra reklame i media til å produsere reklame for egenutviklet produkt. -Få kunnskaper om Vitaminer og mineraler -Bli kjent med kostrådene helsmyndighetene gir -Få nøkkelråd for mat og mosjon - Bli bevisst på begrepet «tomme kalorier» -Lære om søtningsmidler -Lære å flatrense og filetere fisk, steiking på panne Side 23-26, 82-84, 92-97 i Matlyst Potetsuppe, focaccia, bringebæris, brød Side 28-33, 50-52 i Matlyst Stekt ørretfilet, agurksalat, kokte poteter dessertpannekaker, brød Skriftlig prøve tirsdag i uke 43 for begge gruppene Som uke

forbruk 48 49/50 Vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet - Få ideer til hvordan man kan ta vare på matvarene og bruke opp rester (mat og økonomi) -Bruke kreativitet, evne til selvstendig planlegging og samarbeid Lære å bake tradisjonelle julesmåkaker Kjevleteknikker Side 64-70, 78-80 i Matlyst. Elevene bestemmer hva de vil lage av de råvarene læreren har valgt ut. -Tverrfaglig opplegg: Lage deig og steike deler til pepperkakelandsbyen. Lage julekaker Pizza Julereingjøring PS! Kun a- gruppa Vurdere resultat på praktisk arbeid 51 gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er -Medvirke til trivsel i skolemiljøet, markere juletradisjoner Forberede julegrøt og dekke bord for skolen PS! Kun b- gruppa

forbruk forbruk 2/3 4/5 med på å skape identitet utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp - lære om entreprenørskap - benytte regning som grunnleggende ferdighet - lære om entreprenørskap - benytte regning som grunnleggende ferdighet -Kunne forstå og bruke matmerking -Få elevene til å gjøre bevisste valg av matvarer med fokus på vareutvalg, pris, service, kvalitet, hvor maten kommer fra, miljøhensyn og tidsbruk -Elevbedrift: Få produsert varer for kantinesalg i uke 4-5 Måltid fra egenprodusert mat Lese s. 75-77, 85-88 i Matlyst Kantinesalg fra elevbedriften Kokt torsk og poteter, gulrotstuing, «solboller» Som uke 6/7 Informere andre om korleis matvanar kan påverke - Lære om sammenhenger mellom kosthold og helse. - Lære om anbefalinger Side 37-41 i Matlyst Tverrfaglig opplegg M&H/NA. Vurdere brosjyren

sjukdommar som har samanheng med og kosthald m.h.t. PH-verdier og sukkerinnhold i drikker -Formidle kunnskap til brosjyre - Få ideer til alternative produkter en kan velge for å lage mat til personer med cøliaki Forelesing fra helsesøster og tannpleier. Lage brosjyre «Kosthold og» Salatbar, glutenfritt brød Egenvurdering 8/12 gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle Skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matar -Lære å invitere,planlegge og gjennomføre selskap -Hvordan benytte seg av teknologi og design i matlaginga? - Hvordan variere smak og utforming på gjærdeig? -Bevisstgjøring av adferd i vertskapsrollen Lese s. 130-139, 89-90 i Matlyst 8: Planlegging påskelunsj for Gårefolket (invitasjon- og bordkort, meny, roller, toastmaster?, elle innslag m.m.). Vi baker til festen: (gjærbakst i ulike fasonger;kuvert- Som uke PS! b-gruppa har m&h i uke 8 og a-gruppa i uke 12. B- gruppa er med på selve selskapet i uke 12 brød, fletter, sneglehus, kyllinger osv, fylte horn, sjokoladekake, rullekake 12:

Gjennomføring av selskapet. I forkant lages Salater, vispe krem til rullekake, bord dekkes til fest. Stående buffet 14/15 Bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat -Få ferdigheter i bruken av «Mat på data» -Få kunnskaper i matlaginga m.h.t. utstyr og redskaper, mål og vekt, hygiene, oppbevaring og behandling av mat, tilberedningsteknikker, hevingsmidler -Lære å woke Side 34-36, 54-61 Oppgaver i «Kostholdsplanleggeren». Planlegge selvvalgt meny til neste leksjon og beregne prisramme Skriftlig prøve i uke 15 for begge gruppene Kyllingwok, hvitløksbaguett, sitronfromasj 16/17 lage trygg og ernæringsmes sig god mat, og forklare kva for næringsstoff -Bli kjent med standarder for hva som er trygg mat som ikke skader helsa -Få kjennskap til mattilsynet, sprøyting, tilsetningsstoffer, genmodifiserte matvarer Side 71-74 i Matlyst Regne ut næringsinnhold ved hjelp av skoleåret

matvarene inneheld Bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat. Samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene -Få ferdigheter i bruken av «Mat på data» «kostholdsplanleggeren» i selvvalgt meny. Lage selvbestemt meny Planlegge heimearbeidsdag Innlevering oppgave om heimedagen innen utgangen av uke 17 2017- Vurdere besvarelsen på innleverings oppgaven 19/20 Samanlikne måltid ein sjølv lagar, med 21/22 kostråda frå helsestyresmaktene skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmet odar og matar lage mat for ulike sosiale samanhengar -Praktisere samarbeid skoleheim -Eleven ser at kunnskaper og ferdigheter i faget har relevans til det virkelige liv heime -Se viktigheten av at reinhold på kjøkkenet fremmer god hygiene og trivsel. Lage matpakker i folie som skal grilles når de skal på tur neste og gang. Grundig reingjøring av kjøkken og utstyr Heimearbeidsdag Egenvurdering fra elev og foresatte Elevene evaluerer faget og året som har gått

og drøfte korleis mat er med på å skape identitet «Kalde drikker for varme dager»; Sangria, limonade Taco 23/24 skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmet odar og matar lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet -Få til et tverrfaglig opplegg med UTV og bedriftsbesøk kombinert med utemåltid «Ut på tur og mat i det fri»; grilling av «matpakkene»