Innholdsfortegnelse FORORD...3 INNLEDNING...4 METODE...5 BEREGNING AV ANTALL TERRITORIALE PAR RESULTATER...6

2 Innholdsfortegnelse FORORD...3 INNLEDNING...4 METODE...5 BEREGNING AV ANTALL TERRITORIALE PAR 1990-2000...6 RESULTATER...6 SESONGEN 2000...6 STATUS 1990-2000...7 DISKUSJON...9 BESTANDSSTØRRELSE...9 HEKKESUKSESS... 10 FORSLAG TIL FRAMTIDIG OVERVÅKNING... 11 Territorielle par... 11 Ikke-hekkende individer... 11 Hekkesuksess... 12 REFERANSER... 13

3 Forord Denne rapporten er skrevet på bakgrunn av kongeørnregistreringer i Finnmark med data som strekker seg tilbake til 1980, men med vekt på siste års registreringer. Norsk Institutt for Naturforskning, avdeling for Arktisk Økologi, ble satt til å administrere arbeidet. Prosjektleder ved NINA har vært Geir Systad. Vi retter en stor takk til Fjelltjenesten i Finnmark som har bidratt med en stor del av materialet. Vi retter også en takk til lokale interesserte, reindriftsutøvere, NZF og NOF for at de har meldt inn av data. Kontaktpersonen ved Fylkesmannen i Finnmark har vært viltforvalter Magne Asheim. Prosjektet ble finansiert med midler fra Rovviltutvalget i Finnmark og Fylkesmannen i Finnmark. Fylkesmannens miljøvernavdeling vil takke prosjektleder Geir Helge Systad for vel gjennomført prosjekt. Vi håper resultatene vil være med på å gi større kunnskap om kongeørna i Finnmark. Vadsø, april 2001 Bente Christiansen fylkesmiljøvernsjef Eirik Johan Karlsen seksjonsleder naturforvaltning

4 Innledning NINA avdeling for Arktisk økologi fikk i oppgave å administrere registreringene av kongeørn i Finnmark i år 2000. Noe arbeid ble utført av Geir Helge Systad, NINA, som befarte deler av Alta, Kvalsund, Porsanger og Måsøy kommuner i august og september. I forbindelse med sjøfuglarbeid i Vest-Finnmark ble det samtidig sett etter kongeørn på nordre deler av Sørøya, Rolfsøy, Ingøy, Hjelmsøy og Måsøy. Ellers er registreringsarbeidet gjort i stor grad av Fjelltjenestens avdelinger i Finnmark, som også har bidratt med en god del informasjon fra lokalbefolkninga. Reindriftsutøverne er også viktige bidragsgivere. I Alta-området er det kommet inn noen opplysninger fra kongeørnmiljøet der, knyttet til NOF/NZF. I tillegg er det utlovet belønning til oppdagelse av nye lokaliteter. Bakgrunnen for kongeørnregistreringene i Finnmark er for en stor grad knyttet til konflikten mellom reindriftsnæringa og kongeørn som skadevolder. Det er motstridende interesser i dette mellom verneinteresser, reindriftsutøverne og forvaltningsmyndighetene på flere plan. I tillegg ligger det en viss prestisje hos noen av disse grupperingene, som vanskeliggjør arbeidet. Kongeørna er fredet og omfattet av konvensjoner for vern (CITES, Bern, Bonn, Rødlista for Norden; Hensynskrevende). Arten er klassifisert som Sjelden på den norske rødlisten (Direktoratet for Naturforvaltning 1999). Omstridte fellingstillatelser er gitt med hjemmel i viltloven og skadefellingsforskriften, til sammen 8 kongeørn i Finnmark i årene 95/96-98/99, men suksessen med avskyting har vært svært liten og bare to ørner er skutt (Fylkesmannen i Finnmark 2000).

Metode Registreringene har primært vært konsentrert rundt det å finne og sjekke reir. Fjelltjenesten har på 5 grunn av annen aktivitet hatt mulighet til å saumfare store områder (jerveregistreringene, kongeørnsatsing, jaktoppsyn, tilsyn av hytter m.m.). Stort sett sjekkes kjente reirlokaliteter. Det betyr at hekking i alternative reir kan bli oversett. Registrering av territoriehevdende par er gjort i mindre grad. Tabell 1. Koder for hekking og for territoriale par. Kode S Forklaring Sikker hekking, det vil si rugende ørn, unger i reiret eller nedtrappet reir med matrester og skitt kontrollert etter hekketida. F Feilet hekking, dvs. hekking der egg er lagt men reiret forlatt før ungene er flygedyktige. Sa Sannsynlig hekking, hvor voksent par er observert ved reiret uten at det har vært mulig å sjekke om det er lagt egg eller om det er produsert unger. T Okkuperte territorier hvor det er observert voksne par med hekkeadferd som fluktspill, med reirmateriale med mer. N U For nei, ikke hekking dette året i reir av kongeørn. Usikker observasjon, der det enten er usikkerhet med hensyn på art eller der det ikke er sikkert at det er et par i området, for eksempel kun en voksen fugl ved et reirområde. AA Usikker art. S/Sa/T Territoriehevdende par med enten sikker hekking (S), sannsynlig hekking (Sa) eller territoriehevdende par uten at hekking er påvist/ sannsynliggjort (T). Mulig Mulige territorier med usikre opplysninger om hekking, reir o.l., men hvor det tidligere har hekket kongeørn, eller sett voksne kongeørn i hekketida. Usikker Usikre opplysninger om hekking. Ofte betyr det at det finnes kongeørnpar i området, men at man ikke har kunnet avgjøre om hekking har forekommet. Dette forekommer særlig der det kan være alternative reir i området som ikke er kjent.

6 Beregning av antall territoriale par 1990-2000 Det foreligger data for hekkende kongeørn over en lengre periode. I rapporten sammenstilles registreringene i år 2000 med en tiårsperiode før, da hekking i denne perioden tyder på etablerte territorier i bruk, slik at det er stor sannsynlighet for framtidig hekking. Vi har slått sammen kategoriene sikker hekking, sannsynlig hekking og territorielle par i en gruppe, kalt etablerte territorier. I tillegg er det tatt med en del mulige lokaliteter på ytre kyst, hvor det er observert par av kongeørn i forbindelse med sjøfuglregistreringene. Dette er mulige lokaliteter. Antall hekkende par på kysten nå er sannsynligvis som anslått utfra dette, men lokaliseringen av reir stort sett dårlig. Resultater 115 lokaliteter ble avgrenset gjennom undersøkelsen. Mange av disse omfatter samme territoriet med flere alternative reir. I alt er 71 territorier avgrenset, basert på data fra 1980-2000. Sesongen 2000 43 territorier ble undersøkt i 2000. Vi påviste 5 sikre hekkinger og 6 sannsynlige hekkinger. Utover dette var 9 territorier besatte uten at vi kunne si noe om hekking eller ikke. Kjente reir i 7 territorier var ikke i bruk i år, men dette utelukker ikke hekking i alternative, ukjente reir. 13 territorier ble verken bekreftet eller avkreftet som etablerte og to territorier ble ikke bestemt med sikkerhet til art. Det mangler data for 30 territorier av 71 i 2000. Det ble altså konstantert 20 territoriehevdende par i 2000, 9 av disse var aktive territorier uten klare indikasjoner på hekking utover territoriehevding og lignende, noe som gir 11 sikre og sannsynlige hekkinger. I tillegg kommer 7 usikre observasjoner og 6 mulige territorier. De viktigste kommunene i fylket er Porsanger, Karasjok og Alta. I Porsanger ble det gjort registreringer i 10 territorier, med 6 besatte territorier. I Alta er det registrert kun fem territorier i 2000, mens det reelle antallet hekkende par i kommunen sannsynligvis ligger mellom 10 og 15 par. I Karasjok ble det registrert fire besatte territorier og to usikre dette året.

7 Tabell 2. Kongeørnhekkinger i Finnmark 2000, tall for hver kommune. Kommune Sikker Sannsynlig Besatt territorium Nei Usikker Totalt Alta 1 2 2 5 Berlevåg 0 Gamvik 0 Hasvik 0 Karasjok 1 1 2 1 2 7 Kautokeino 1 1 Kvalsund 1 1 Lebesby 1 1 Loppa 0 Måsøy 1 1 1 3 Nesseby 1 1 Porsanger 2 4 2 2 10 Sør-Varanger 1 1 1 3 Tana 1 1 2 Vadsø 0 Totalt 5 6 9 7 7 34 Status 1990-2000 I perioden 1990-2000 har 39 forskjellige territorier vært besatt. I ti av disse territoriene har det hekket kongeørn sikkert ett eller flere år, i 14 har det sannsynligvis hekket kongeørn og i 15 territorier er det observert fugl med territoriehevding. I tillegg er det 26 mulige territorier i fylket denne perioden, utfra mer mangelfulle opplysninger. Dataene for tidligere år er ikke vurdert med hensyn på territorielle par. For eksempel ble kun 5 territorier konstantert som sikre i 1999 (mot 20 i 2000), men da ble kun sikre og sannsynlige hekkinger medregnet, ikke territoriehevdende par.

8 Vi har best oversikt i Karasjok og Porsanger kommuner. I Karasjok er det registrert 13 sikre territorier og to mulige, mens det i Porsanger er registrert 10 sikre og fire mulige territorier. Miljøet i Alta har oversikt over den kommunen. Kystkommunene er generelt dårligere kartlagt. Tana kommune har dessuten overraskende få registreringer, med kun tre sikre territorier. Dette gjelder også Sør-Varanger. Tabell 1. Kongeørnpar i Finnmark 1990-2000 sammenlignet med Østlyngen og Ruds data (1997).Deres opplysninger er basert på lokale kilder i kommunene. Se metodekapittelet for definisjoner av status. Tallene i parentes er antall lokaliteter registrert i hver kommune, med ett til flere alternative reir for hvert par. Kommune STATUS Østlyngen og Rud S/Sa/T Mulig Usikker Totalt min max Alta 3 6 9 (17) 8 15 Berlevåg 1 1 (2)?? Finnland 1 1 (6) Gamvik 2 2 (2) 1 Hasvik 5 5 (5) 0 5 Karasjok 13 2 15 (23) 10 Kautokeino 2 1 3 (6) 4 7 Kvalsund 1 1 (1) 0 2 Lebesby 1 2 1 4 (4) 0? Loppa 3 3 (4) 0? Måsøy 2 1 3 (7) 1 1 Nesseby 1 1 2 (5) 1 1 Porsanger 10 4 1 15 (24) 5 10 Sør-Varanger 2 1 3 (5) 3 4 Tana 3 3 (3) 2 4 Vadsø 1 1 (1) 1? Totalt 39 26 6 71 (115) 36 49-61

9 Diskusjon Bestandsstørrelse 39-67 territorier har vært registrert siden 1990. Dette stemmer relativt godt overens med anslaget til Østlyngen og Ruud (1997) (36-61 par), utfra informasjon fra lokale kontaktpersoner. Siden undersøkelsen er basert på sjekking av reir som stort sett er kjent fra før, vil det ofte forekomme at alternative reir blir oversett. Av den grunn er antall hekkende par som er registrert et absolutt minimumstall. For mange av lokalitetene der det ikke er registrert hekking, betyr det dermed verken at territoriet ikke er besatt lenger, eller at paret ikke har fått fram unger. I tillegg mangler sikker informasjon fra deler av fylket, noe vi ser i det store antallet mulige territorier. Metoden man har benyttet i Finnmark har ikke vært egnet til å fange opp hekkesuksessen, da det er lagt vekt på å sjekke tidligere brukte reir. Det er også lagt vekt på å minske forstyrrelsen mest mulig under hekketiden. Både antall okkuperte territorier og antall par som går til hekking er derfor sannsynligvis adskillig høyere enn minimumstallene.

10 Utfra dette antar vi at hekkebestanden i Finnmark ligger nærmere 70 enn 40 territoriehevdende par. Ungfuglene som disse parene får fram hekker ikke før de er minimum fem år gamle. Det vil si at vi i tillegg til de voksne individene har en bestand av fem årsklasser med unge fugler. Hvor stor denne andelen av kongeørnbestanden utgjør, er avhengig av hekkesuksessen til de etablerte parene, utvandring/innvandring og overlevelsen til ungfuglene. Ungfugloverlevelsen er sannynligvis mye lavere enn de voksnes, på grunn av manglende territorium, uerfarenhet og konflikter med voksne fugler når de skal etablere seg for hekking. Ungfugler og voksne ikke-hekkende individer faller ikke inn under territorieregistreringene. Felles for disse fuglene er mye større bevegelsesområde enn voksne, territoriale individer. I Skottland overlapper ikke-territoriale individer i liten grad med territoriale par, og blir jaget bort fra territoriene av disse (Watson 1997). De mange rapporterte reintapene i Kautokeino er en indikasjon på at mange fugler holder seg der i vinterhalvåret. Det er påvist svært få hekkende kongeørn i denne kommunen, mens det hekker kongeørn i tilgrensende områder som Karasjok, Alta, Nord-Reisa og Finland. Det er mulig at individer trekker inn på Finnmarksvidda på grunn av den gode næringstilgangen der i vinterhalvåret, med reinkadavre og svake dyr. Kongeørnbestanden har økt i Troms de siste årene (rundt 150 par, usikre opplysninger), og det samme synes å gjelde for Finnmark. Arten hekker først ved en alder av 5-6 år. Det vil si at det finnes en stor andel fugler som ikke hekker, men som likevel er potensielle skadevoldere. I Finland har antall registrerte reir og territorier økt kraftig, men det kan skyldes økt feltinnsats de senere årene. I nordre Finsk Lappland er det registrert 84 territorier, hvorav 1/3 produserer unger med sikkerhet hvert år (Matti Mela pers.med.). Hekkesuksess Hekkesuksessen er ikke fanget opp i materialet på en tilfredsstillende måte. Det foreligger for få registreringer der hekking er påvist. Forslag til framtidig overvåkning Territorielle par På fylkesskala er det etter vår mening mest rasjonelt å kartlegge territoriale par, dvs. voksne par med adferd som fluktspill og aggressivitet mot andre ørner på våren. Dette kan gjøres på snøføre i perioden

11 mars-mai, f.eks. samtidig med jerveregistreringene uten at det kreves for mye tid av observatøren. Man bør utarbeide skjemaer for slike registreringer (likt registreringsskjema for vilt), og gjøre både ideelle organisasjoner, fjelltjenesten, reindriftsutøvere og andre oppmerksom på behovet for slike data. Fjelltjenesten har ofte formening om hvor det finnes territoriale par, uten at de nødvendigvis kjenner nøyaktig reirlokalisering. De bør spesielt oppfordres til å melde inn slike opplysninger på skjemaene. Man bør likevel fortsette kontrollen av de kjente lokalitetene dersom det er mulig. De mer usikre lokalitetene bør sjekkes grundigere for blant annet å utelukke andre arter. Det gjelder ikke bare kjente reir på disse lokalitetene, men også søk etter andre reir i området. Data bør gjøres tilgjengelig for fjelltjenesten, NOF, NZF og andre aktuelle instanser slik at disse fortløpende kan følge med kjente reir, forutsatt at de gir tilbakemelding om disse og om eventuelle nye reir. Det bør gis en skriftlig instruksjon til partene om forsiktighet ved reirene, spesielt tidlig i hekketiden. Kontroll av revirene bør foregå tidlig, fra slutten av mars til midt i mai. Stor forsiktighet i nærheten av reirene bør utvises, da arten er sårbar fra før eggleggingstida. Kontroll av reir bør skje etter ungene er blitt store, det vil si etter midten av juni. Ringmerkingsdata av reirunger bør tas inn i materialet, i den grad disse dataene kan frigis. I Ringmerkingsdatabasen er disse dataene normalt registrert på posisjon, med begrensa innsyn for spesielle arter. Man må søke om å få disse dataene frigitt. Ikke-hekkende individer Det bør innarbeides et system og skjemaer for rapportering av ikke-hekkende individer, slik at man får bedre oversikt over hvilke områder disse bruker. Unge kongeørner observeres f.eks. ofte ved fuglefjellene på kysten i sommerhalvåret. Vi kjenner ikke opprinnelsen til disse fuglene. Heller kjenner vi ikke opprinnelsen til fuglene i Kautokeino kommune i vinterhalvåret. Gjennfunn av kongeørn merket i Finland er først og fremst gjort sørover i Finland, Sverige og langt ned i Europa (figur 2). Kun fem funn er på norsk side, ett i Finnmark per 22 oktober 1999 (kilde: hjemmesidene til Naturhistoriska Centralmuseet, Finland). Ringene brukt på kongeørn er tofargede og skal kunne avleses med kikkert/teleskop på avstand, feks på åte. Dette gjøres i mye større grad sørover i Skandinavia og Europa enn i Finnmark, noe som kan forklare de få funnene av finske fugler i i Nord-Norge. Telemetristudier av kongeørn på Nordkalotten vil kunne utdype dette bildet.

12 Figur 2. Gjennfunn av kongeørn Aquila chrysaetos merket som reirunger i Finland (per 22 Okt 1999, n = 402). Hekkesuksess Man bør gå inn i avgrensede områder hvor man har god kjennskap til hekkende kongeørnpar for å kartlegge dette. Slike områder er Alta-området, Porsanger og Karasjok. Nøyaktig lokalisering av reir kan konsentreres i avgrensede områder hvor man også følger opp hekkesuksessen, både antall egg lagt og antall unger frambrakt til de forlater reiret. Da vil man få en generell oversikt over territoriale individer i fylket, og en indikasjon på hekkesuksess man ikke kunne fått ved å spre innsatsen på et for stort område. Lokale initiativtakere som driver med ringmerking av kongeørn i Vest-Finnmark (Alta) har sannsynligvis allerede en slik oversikt på grunn av ringmerkingsaktiviteten.

13 Aktuell litteratur Adams, L.G., Singer, F.J. & Dale, B.W. 1995 Carbou calf mortality in Denali National Park, Alaska. Journal of Wildlife Management 59, 584-594. Bergo, G. 1986. Ørn, småfehold og reindrift. En utredning om ørn som skadegjører på småfe og tamrein. ØKOFORSK Utredning.. Økoforsk. - S 1-49. Clutton-Brock, T.H., Guiness, F.E. & Albon, S.D. 1982. Red Deer. Behaviour and Ecology of two Sexes. Edinburgh: Edinburgh University Press. Direktoratet for Naturforvaltning 1999. Nasjonal rødliste for truede arter 1998. Norwegian Red List 1998. DN-rapport. Frengen, O., Karlsen, S. & Røv, N. 1975. Observasjoner fra en kalvingsplass for tamrein. Silda i Vest-Finnmark. - K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. 1975 : 1-14. Frengen, O., Karlsen, S., Kvam, T., Røv, N. & Skogland, T. 1983. Observasjoner fra en kalvingsplass for tamrein. Silda i Vest-Finnmark 1976. Viltrapport 24.. Direktoratet for Naturforvaltning, Trondheim. Fylkesmannen i Finnmark. 2000. Forvaltningsplan for bjørn, jerv, gaupe, ulv og kongeørn i Finnmark, utkast av 24.mai 2000. Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen, Vadsø. - S 1-47. Henriksen, G., Svendsen, W., Isaksen, K. 1991. Konflikt mellom ørn og tamrein i Finnmark.. Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen. Jackman, R. E., Hunt, W. G., Driscoll, D. E. & Lapsansky, F. J. 1994. Refinements to selective trapping techniques - a radio-controlled bow net and power snare for Bald and Golden Eagles. - Journal of Raptor Research 28: 268-273. Linnell, J.D.C., Aanes, R.. & Andersen, R. 1995. Who killed Bambi? The role of predation on neonatal mortality of temporate ungulates. Wildlife Biology 1, 209-223. Mahoney, S.P., Abbott, H., Russell, L.H. & Porter, B.R. 1990. Woodland cariboo calf mortality in Insular Newfoundland. Transactions of the International Union of Game Biologist Congress 19, 592-599. Marzluff, J. M., Vekasy, M. S., Kochert, M. N. & Steenhof, K. 1997. Productivity of golden eagles wearing backpack radiotransmitters. - JOURNAL OF RAPTOR RESEARCH 31: 223-227. McGrady, M. J. & Grant, J. R. 1996. The use of a power snare to capture breeding golden eagles. - JOURNAL OF RAPTOR RESEARCH 30: 28-31. Nybakk, K., Kjelvik, O. & Kvam, T. 1999. Golden eagle predation on semidomestic reindeer. - WILDLIFE SOCIETY BULLETIN 27: 1038-1042. O'Gara, B.W. 1978 Sheep depredationby golden eagle in Montana - s. 206-213 i Howard, W.E (red): Proceedings eight vertebrate pest conference. Sacramento. Phillips, R. L., Cummings, J. L., Notah, G. & Mullis, C. 1996. Golden eagle predation on domestic calves. - WILDLIFE SOCIETY BULLETIN 24: 468-470. Sulkava, S., Huhtala, K., Rajala, P. & Tornberg, R. 1998. Changes in the diet of the Golden Eagle Aquila chrysaetos and small game populations in Finland in 1957-96. - ORNIS FENNICA 76: 1-16. Watson, J. 1997. The Golden Eagle. T. and A.D. Poyser, London, England.

Hittil utkommet i samme serie 1 (1983) Ornitologiske registreringer på Finnmarksvidda 1982. 2 (1983) Næringsøkologi og bestandsforhold hos laksand (Mergus merganser) i Tanamunningen, Finnmark. 3 (1983) Silo- og gjødselkontroll i Tverrelvdalen og Mattisdalen i Alta kommune. 4 (1983) Vannforurensningssituasjonen i Pasvikelva, Sør-Varanger kommune, 1983. 5 (1984) Fiskeribiologiske registreringer i Pasvikvassdraget sommeren 1982. 6 (1984) Andefuglundersøkelser og jakt i Kautokeino våren 1983. 7 (1984) Laks- og innlandsfiske i Finnmark 1983. En spørreundersøkelse blandt de som løste fisketrygd i Finnmark. 8 (1984) Forurensninger fra jordbruket. Brukskontroll i Karasjok og Tana, 1984. 9 (1985) Bruken av Pasvikvassdraget. En spørreundersøkelse om fisket i 1982. 10 (1985) Ornitologiske registreringer i indre Finnmark, 1983 og 1984. 11 (1985) Verneverdig havstrandvegetasjon - Tanamunningen, Tana kommune og Neiden - Munkefjord, Sør- Varanger kommune. 12 (1985) Kvikksølv i vann, botnsedimenter og fisk fra Pasvikvassdraget. 13 (1985) Verneverdige strandområder i Finnmark. 14 (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Adamsfjordreguleringen, Lebesby kommune. 15 (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Porsareguleringen, Kvalsund kommune. 16 (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Gandvikreguleringen, Gandvik- og Gallokvassdraget, Nesseby og Sør-Varanger kommuner. 17 (1986) Vilthensyn i skogbruket i Pasvik, Sør-Varanger. 18 (1986) Fangst av laks i Tanavassdraget 1985. 19 (1987) Norsk/Sovjetisk møte om miljøvern i felles grenseområder. 20 (1987) Utlendingers fritidsfiske i Finnmark. 21 (1987) Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget 1983-1986. 22 (1987) Selinvasjonen i Finnmark i 1987. 23 (1987) En effektstudie av laksetrappene i Finnmark. 24 (1987) Elgbestanden i Sør-Varanger. 25 (1987) Rovdyr på Kola. 26 (1987) Utsettinger av ørret i Pasvikelva 1979-1986. 27 (1988) Vilthensyn i skogbruket i Vest-Finnmark. 28 (1989) Vernede og verneverdige områder i Finnmark. 29 (1989) Reinøya naturreservat, Vardø kommune. 30 (1989) Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget 1987-1988. 31 (1989) Viltskader på matfiskanlegg i Finnmark. 32 (1989) Fiskeribiologiske undersøkelser i Strandelvvassdraget i perioden 1976-1988. 33 (1989) Gjess i Finnmark - en statusrapport. 34 (1989) Flerbruksplan for Tanavassdraget. 35 (1990) Laks til alle - alle til lags? 36 (1990) Forvaltningsplan for Stabbursdalen nasjonalpark. 37 (1990) Forvaltningsplan for Øvre Pasvik nasjonalpark. 38 (1990) Overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Finnmark fylke i 1989-90. 1-1991 Miljøstatus 1991, Finnmark. 2-1991 Overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdrag ved Tanafjorden i Finnmark 1991. 3-1991 Prøvefiske i Pasvikelva, Sør-Varanger kommune, sommeren 1990. 4-1991 Konflikter mellom ørn og tamrein i Finnmark. 1-1992 Elgtrekk og reingjerder. 2-1992 Prosjekt fjellrype. 3-1992 Miljøstatus 1992. 4-1992 Verneinteresser i oljevernberedskapen i Finnmark. 5-1992 Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget 1989-1992. 6-1992 Flerbruksplan for Neidenvassdraget. 1-1993 Elgtrekket i Pasvik 1992-93. 2-1993 Vernede og verneverdige områder i Finnmark. 3-1993 Steinkobbe og havert i Finnmark. 4-1993 Deanu cazádaga Lotnolasealáhusplána 5-1993 Miljøstatus 1993. 6-1993 Flerbruksskogbruket i Pasvik. 1-1994 Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget 1993. 2-1994 Handlingsplan for friluftsliv i Finnmark - høringsutkast. 3-1994 Kultiveringsplan for innlandsfisk og anadrome laksefisk i Finnmark. 4-1994 Store rovdyr i Finnmark i 1993 - en oppsummering. 5-1994 Miljøstatus 1994 6-1994 Avfall og slam i Finnmark 1-1995 Prosjekt gode sjøresipienter: Forurensningstilstanden i havner og fjorder i Finnmark 2-1995 Rik lauvskog i Finnmark 3-1995 Store rovdyr i Finnmark 1994 - en oppsummering 4-1995 Fiskeribiologiske undersøkelser i Neiden-vassdraget i 1994 5-1995 Handlingsplan for friluftslivet i Finnmark 6-1995 Naturvern på Kolahalvøya 1-1996 Store rovdyr i Finnmark - en oppsummering 2-1996 Konflikter mellom kystsel og laksefiske i Tanaelva og Tanafjorden 3-1996 Verneverdige myrer og våtmarker i Finnmark 1-1997 Flerbruksplan for Pasvikvassdraget 1-1998 Stabbursdalen og gaissene - botaniske undersøkelser 2-1998 Varangerhalvøya - botanisk befaring på den sentrale delen 3-1998 Hvitfinnet steinulke en trussel for laksen i Tanavassdraget 4-1998 Undersøkelser av vannkvalitet i Tverrelva, Altaelva, Kautokeinoelva, Brennelva og Pasvikelva. 1-2000 Oteren i Finnmark - en kartlegging av oterbestanden i Finnmark ved bruk av sportegnmetoden 1-2001 Kongeørn registreringer i Finnmark 2000 Rapport 1-2001 ISSN: 0800-2118 2981 6114. TRYKKFORUM FINNMARK AS www.trykkforum.no