Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter 12 10 8 6 4 2 0 Mrd (2000-kroner) 1970 1980 1990 2000 06 Næringslivet Universitet og høgskoler Instituttsektoren

Hva forsker vi på i Norge? Tematiske prioriteringer (NIFU-STEP, 2005/2007) (Mill. kr) 9 (mill. 000 kr) 8 000 7 000 6 000 Næringslivet Instituttsektoren UoH-sektoren 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 05 07 05 07 05 07 05 07 05 07 05 07 05 07 Energi Hav Mat Helse Bioteknologi IKT Materialer/ og miljø nanotekn.

Forskningsrådet viktig aktør i norsk forskningspolitikk Gir råd om forskning til Regjeringen Følger opp nasjonale prioriteringer Sikrer kvalitet i forskningen Mobilisere næringslivet Lage møteplasser og nettverk nasjonalt og internasjonalt

Visjon I front for norsk forskning Gi merverdi ved å realisere forskning som aktørene hver for seg ikke kan realisere Forskningsrådet som endringsagent i forskningssystemet

Sentrale utfordringer Kapasitets- og kvalitetsutfordringen Forskningsinnsatsen må øke og forskningskvaliteten må bli bedre Samfunnsutfordringen Det må satses riktig for samfunn og næringsliv Strukturutfordringen Forsknings systemets struktur, samvirke og internasjonale deltakelse må videreutvikles Læringsutfordringen Forskningens resultater må komme til anvendelse og nytte for næringsliv, forvaltning og samfunn

Forskningsrådet fordeler 30 % av offentlige FoU-midler Hovedsaklig KD UoH Offentlige kilder Forskningsrådet Div. departementer m.m. Institutter Næringslivet

Inntekter fordelt på departementer (2009) Fondet Samferdsel Utenriks Helse og omsorg Miljø Landbruk og mat Fiskeri og kyst Olje og energi 113 167 203 227 97 282 930 400 314 div 128 243 570 Totalt 6165 mill. kr. (inkl. adm) 1460 1233 Administrasjon Kunnskap Næring og handel

Norges forskningsråd Divisjon for vitenskap Divisjonsdirektør Anders Hanneborg Adm. direktør Arvid Hallén Divisjon for store satsinger Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Divisjon for innovasjon Divisjonsdirektør Lars E. Aukrust

Forskningsrådet har utviklet helhetlige virkemidler Fremragendesentre 300 mill.kr. SFF FME SFI Fri 800 forskning/ mill.kr. uten tema Frittstående prosjekter Brukerstyrt innovasjonsarena Nasjonale 900 mill.kr. satsinger Store programmer Tematiske 1600 mill.kr. programmer Innovasjonsprogrammer Handlingsrettede programmer Grunnforskningsprogrammer 1500 mill.kr. Basisfinansiering Avansert utstyr Strategisk institusjonsstøtte SkatteFunn Skattereduksjon ~2000? mill.kr.

Forskningsrådets sentrale virkemidler for innovasjon Langsiktig kompetansebygging Internasjonalisering Fri forskning/ uten tema Nasjonale satsinger Konkurransebasert Høy FoU-intensitet Tematiske programmer Mobilisering av SMB er Rettighetsbasert Grunnforskning og bedriftsdrevet Infrastruktur Anvendt forskning Fremragendesentre Skatteincentiver

Forskningsrådet samarbeider tett med Innovasjon Norge og SIVA Tydelige roller og ansvar Innovasjon Norge: Visjon: Vi gir lokale ideer globale muligheter Samspill for innovasjon Norges forskningsråd: Visjon: Forskning flytter grenser SIVA: Visjon: Sterke regionale verdiskapingsmiljø

Fra innsats til resultat og kvalitet Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse Næringsrelevant forskning på strategiske områder Bedre helse og helsetjenester Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet Et velfungerende forskningssystem Høy kvalitet i forskningen Internasjonalisering av forskningen Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser 13 Kunnskapsdepartementet

Kap. 5: Bedre helse og helsetjenester Mål: Norsk forskningspolitikk skal bidra til god helse, utjevne sosiale helseforskjeller og utvikle helsetjenester av god kvalitet

Kap. 5: Bedre helse og helsetjenester Tiltak Regjeringen vil fremme god helse og utjevne sosiale forskjeller: videreføre satsingen på helse og medisinsk forskning utvikle samspillet mellom helseforskning i vid forstand og den bredere velferdsforskningen legge til rette for mer innovasjon i helse- og omsorgssektoren videreføre opptrapping av omsorgsforskning og aldersforskning

Kap. 8: Næringsrelevant forskning på strategiske områder Mål: Norsk forskningspolitikk skal bidra til næringsrelevant forskning innen områdene mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT, nye materialer/nanoteknologi

Kap. 8.1.: Utviklingstrekk og utfordringer Bioteknologi Internasjonal vekstsektor betydelig næring i en rekke land Sterkt behov for forskningsbasert kunnskap klynger og samhandling Næringsutvikling krever risikovillighet, langsiktighet, gode rammebetingelser Viktig teknologi for medisin/helse, havbruk og matvareproduksjon, miljø, bærekraftige industriprosesser og energiproduksjon Satsing på områder der vi har nasjonale fortrinn: medisinsk diagnostikk og behandling, humane og marine biobanker marin bioteknologi og bioprospektering genomforskning (laks, torsk), avl og veterinærmedisin miljøovervåking bærekraftig energiproduksjon 2./3. generasjon bioenergi beredskap og sporbarhet innen primærnæringene

Tematiske prioriteringer alle temaer (Forskningsrådets porteføljeanalyse, totalinnsats 2006-2008) (Mill. kr) 1 400 1 200 1 000 Innsats i øvrige prosjektportefølje Innsats innenfor målrettede satsinger 800 600 400 200 0 06 07 08 06 07 08 06 07 08 06 07 08 06 07 08 06 07 08 06 07 08 06 07 08 Energi Hav Mat Helse Velferd Biotek IKT Nano/Nye og miljø materialer k

Hvor stor forskjell gjør Forskningsrådet? Totale ressurser til medisinsk forskning 2005 (3,6 mrd kr) Finansieringskilder Kunnskaps - departementet 1138 mill. kroner Forskningsinstitusjoner Universiteter og høyskoler 1664 mill. kroner Helse - og omsorgs - departementet 1464 mill. kroner Universitetssykehus 1340 mill. kroner Forskningsr ådet 420 mill. kroner Foreninger/gaver 262 mill. kroner Andre (næringsliv, utland 297 mill. kroner ) Institutter (FHI m. fl.) Mindre sykehus 597 mill. kroner

Stort program FUGE Funksjonell genomforskning 10årig-satsing, > 1.5 mrd. kr. Landbruk 8 % Marin Grunnforskning Teknologiutv. 18 % Helse 55 % Medisin Marin 19 % Medisin Hovedinnretting 2002-2011 Profil næringslivsprosjekter 2002-2008

Tiltakspunkt Fortsatt styrking av grunnleggende forskning Etablere kunnskap om og sikre tilrettelegging for næringslivet Konsistens mellom nasjonale forskningsprioriteringer, kommersialiseringsmuligheter og næringspolitikk; etablere en samlende FoU-strategi for næringen

FoU-investeringene i Norge er lave utfordring å mobilisere næringslivet Sverige Japan Finland Island USA Danmark EU 25 Norge Irland Spania Offentlig Privat % av BNP 0 1 2 3 4