Bredbånd = verdiskapning

Bredbånd = verdiskapning Rapport om samfunnsnytte Utarbeidet for IKT-Norge September 2013 1

2

Forord IKT-Norge har gitt Nexia i oppdrag å utarbeide denne rapporten om bredbånd. Årsaken til at IKT-Norge har ønsket å sette fokus på bredbånd er at det gjennom ulike rapporter er blitt stilt spørsmål ved samfunnsnytten ved bredbånd. Det har blitt skrevet at utbygging av bredbånd er gedigne risikoprosjekter med fare for store økonomiske tap for utbyggerne og begrenset nytte for brukere. Vi skal ikke spekulere i hvorfor aktører har hatt interesse av å spre usikkerhet rundt investering i bredbånd. Men den korte bredbåndshistorien vi har bak oss viser at ingen annen samfunnskritisk infrastruktur er blitt så raskt adoptert av markedet. Et annet særtrekk er at det i hovedsak er markedet og ikke staten som bygger samfunnskritisk infrastruktur. Flere bredbåndsselskaper er den senere tid kjøpt opp. Prisingen har vært god og bærer slett ikke preg av at det er konkursbo som kjøpes opp. Samtidig kan vi nå definitivt slå fast at bredbånd har kommet for å bli. Det har blitt en nødvendighet og utviklingen peker mot hastigheter vi for bare noen år siden drømte om. Nå er det høy hastighet som gjelder. Dessverre utpeker ikke Norge seg som noen foregangsnasjon når det gjelder høyhastighets bredbånd, eller å sette seg klare mål for hastighet slik våre naboland har gjort. IKT-Norge har stått på barrikadene for utbygging av bredbånd siden de første bredbåndslinjene ble tatt i bruk. Vi er ikke i mål - derfor fortsetter vi kampen for å vise politikere, utbyggere, reglulatører, eiere og ikke minst brukerne at bredbånd gir samfunnsnytte og innovasjon. Med vennlig hilsen Per-Morten Hoff Generalsekretær IKT-Norge Rapporten er skrevet av Beathe Due og Harald Wium Lie i perioden februar - september 2013. Vi ønsker å takke alle fagfolkene som velvillig stilte opp til intervjuer og bidro med gode eksempler. 3

Bredbånd = verdiskapning Innledning Denne rapporten beskriver hvordan bedre bruk av bredbåndsnett og bredbåndstjenester øker vår livskvalitet og produktivitet. Vi har saumfart Norge fra Ny Ålesund til Agder på jakt etter gode eksempler på hvordan tilgang til gode bredbåndsnett driver gevinster for husstander og virksomheter. Det var ikke en vanskelig jobb: Norge flommer over av gode bredbåndshistorier hvor virksomheter og familier har tatt i bruk kule og nyttige bredbåndstjenester som både er samfunnsnyttig og verdiskapende. Rapportens del 1 beskriver noen av disse. I de siste årene har det vært en frisk debatt i Norge om lønnsomhet forbundet med utbygging av bredbåndsnett. Del 2 ser på utvikling i lønnsomhet og særlig hvordan økt kundetilgang har drevet lønnsomhet for mange utbyggere. Tilbudet om bredbånd varierer kraftig mellom ulike områder i landet. Det finnes flere årsaker til dette. En av det viktigste årsakene er måten kommuner og fylker legger til rette for utbygging av nye bredbåndsnett. Del 3 beskriver hvordan vi mener offentlige myndigheter bør agere for å sikre et godt tilbud om bredbånd til virksomheter og husstander. En digital (r)evolusjon Teknologisk utvikling spiller en nøkkelrolle for endring, vekst, velferd og bærekraft. Innføringen av dampmaskiner var, bokstavelig talt, den drivende kraft bak den industrielle revolusjon. I Norge var elvene en viktig kilde til energi. Eksempelvis var Solli Brug ved Ågårdselva i dagens Sarpsborg kommune et av Nord-Europas største med 32 vannhjul i drift for å levere vannkraft til et tyvetalls oppgangssager. Da måtte sagbrugsarbeiderne kunne like mye om vannhjul og kraftproduksjon som saging av tømmer, og sagbruk kunne bare etableres like ved fossefall. Utbygging av el-nett endret dette. Sagbruk og andre fabrikker kunne etableres overalt hvor det var tilgang til strømnett. I tillegg kunne maskinene på fabrikkene plasseres slik at produksjonsflyten ble logisk og effektiv. På denne måten kunne varer produseres rimeligere enn før, og konsekvensen ble en kraftig utvikling i vekst og velstand for hele samfunnet. I dag er imidlertid tjenestesektoren langt viktigere enn før. I 1900 jobbet en av tre yrkesaktive i denne sektoren, mens andelen i dag er nesten 80 %. For tjenesteproduksjon kan bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) muliggjøre en tilsvarende produktivitetsøkning som innføring av elektrisitet gjorde for fysisk produksjon. Med bruk av nettskytjenester kan produksjon av IT-tjenester frakobles bruk av IT-tjenester, og vi kan oppnå en sagbrukseffekt hvor fagfolk i tjenesteytende sektor kan fokusere på tjenesteyting og ikke på egen ITproduksjon. Denne gevinsten kan tas ut i form av høyere tjenestekvalitet (flere varme hender ) eller lavere kostnad. Uansett vil gevinstene være betydelige. Noen av dem blir konkretisert i denne rapporten. 4

I dag er IKT i alt i telefonen, bilen, tv-en, hvitevarene, heisen, panelovnen og informasjonstavlen på bussholdeplassen 1. I tillegg kunne vi ramset opp alt annet vi kjenner i den fysiske verden. I Stortingsmeldingen Digital Agenda for Norge går det tydelig frem at internett har kommet for å bli, og at vi bare har sett begynnelsen. Hvert år er det anslått at trafikken på internett vokser med 20 25 prosent 2. Flere bransjer som f.eks. banker og reisebyråer er nesten heldigitaliserte og flere bransjer følger nå etter 3. Nær sagt alt vi kjenner til i en offline verden vil bli digitalt tilgjengelig og tjenesteinnholdet som blir forespeilet vil kreve langt større kapasitet enn det vi har i dag. Verden vil se stadig flere og nye varianter av skjermer, flere varianter av levende bilder, sanntidsdata og maskin-til-maskin tjenester. Aldri har folk brukt mer tid på internett og aldri har veksten i bruk vært høyere. En viktig grunn til dette er at antallet internettilkoblede gjenstander øker 4. I de fleste husstander i dag er det flere som bruker internett samtidig. Legger vi til grunn fremtidsvyene for digital tjenesteutvikling slik de fremstilles i Digital Agenda for Norge, må vi ta hensyn til antall brukere og antallet ulike maskiner i bruk, både i husstander og i offentlige og private virksomheter. Økt volum og flere tjenester som brukes simultant vil kreve økt kapasitet også med nye kompresjonsmetoder 5. Sigve Søråsen, analysesjef i den norskutviklede musikktjenesten WiMP, som ble intervjuet i arbeidet med denne rapporten, oppsummerer treffende viktigheten av bredbånd: Det er alltid slik at vi ser fremtiden med dagens øyne og det stemmer aldri helt med hvordan fremtiden vil bli. Vi kan for eksempel se på utbyggingen av strømnettet i Norge tidlig på 1900-tallet. På grunn av gode naturgitte forutsetninger for vannkraft ble det satset hardt på å bygge infrastruktur. Om Norge skal hevde seg på IKT bør man tenke på samme måte: Det er et område hvor Norge har gode forutsetninger med tilgang til rikelig og relativt rimelig kompetanse. Om Norge vil bli en IKT-nasjon må vi først og fremst tenke infrastruktur uten kapasitetsbegrensninger. Søråsen er ikke alene om disse tankene. En rekke internasjonale undersøkelser viser at bredbåndsutbygging og bredbåndstjenester bidrar positivt til vekst og velferd. Eksempelvis oppsummerte det anerkjente konsulentselskapet McKinsey med at: [] there are some key insights that emerge from our research. This report finds that the Internet has delivered substantial economic growth and created jobs on a large scale. Internet maturity correlates with wealth creation, and we find that the Internet is, and will remain over coming decades, one of the biggest drivers of global economic growth. 6 1 Digital Agenda, 2013 2 Cisco (2013): Cisco Visual Networking Index (VNI) 3 F.eks. bruker 86% av den norske befolkningen nettbank, Kilde: Statistisk sentralbyrå (2012): IKT-bruk i husholdningene, 2. kvartal 2012 4 http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/medie 5 http://www.erhvervsstyrelsen.dk/file/353299/bredbaandsbehov_mod_2020.pdf 6 The Net s sweeping impact on growth, jobs, and prosperity. McKinsey Global Institute, mai 2011. 5

McKinsey-rapporten understreket blant annet viktigheten av nettskytjenester og mulighetene som mindre virksomheter oppnår ved mer og bedre bredbåndsbruk. I denne rapporten har vi funnet fram til flere norske eksempler som illustrerer disse poengene. I 2012 ble en ekspertgruppe på Columbia-universitetet i USA bedt av FNs internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU) om å gjennomgå nesten 70 studier som vurderte sammenhengen mellom bredbånd og økonomisk vekst. Deres konklusjon var følgende: First and foremost, the evidence is fairly conclusive about the contribution of broadband to GDP growth 7 Basert på disse og andre studier har våre naboland vedtatt konkrete målsettinger for bredbåndsutbygging. Danske myndigheter har nylig vedtatt at alle husstander og virksomheter innen 2020 skal ha tilbud om bredbånd med minst 100 Mbit/s nedstrøms kapasitet og minst 30 Mbit/s oppstrøms kapasitet 8. Svenske myndigheter jobber aktivt for å sikre at målsettingen om at minst 90 % av husstander og virksomheter skal ha tilbud om 100 Mbit/s bredbånd innen 2020 blir oppnådd 9. Sverige og Danmark står på ingen måte alene i dette arbeidet. Liknende målsettinger finnes i industrialiserte land i Europa, Nord-Amerika, Asia og Oceania. Situasjonen i Norge er annerledes. Norske myndigheter skal ha kreditt for en teknologinøytral og markedsbasert bredbåndspolitikk som har sikret en kostnadseffektiv utbygging og stor konkurranse mellom bredbåndstilbydere. Likevel tror vi at mangelen på konkrete målsettinger gjør at både offentlige myndigheter og bredbåndsutbyggere blir mer passive enn hva de burde være i arbeidet med å realisere et skikkelig bredbåndstilbud over hele landet. Som del 3 viser kan offentlige myndigheter spille en vesentlig rolle i arbeidet med å legge til rette for en slik utbygging. 7 The Impact of Broadband on the Economy. ITU, april 2012 8 www.erhvervsstyrelsen.dk/bredbaandsmaal 9 www.pts.se/sv/nyheter/internet/2013/regeringens-bredbandsmal-inom-rackhall/ 6

Del 1 - Gevinster for husstander og virksomheter Vi vil i del 1 av rapporten vise frem konkrete eksempler fra ulike næringer i Norge som skaper verdier som forutsetter høyhastighetsbredbånd fra husstander til næring. Helse og velferdstjenester Innenfor helse- og velferdsteknologi blir det forventet økt digital tjenesteutvikling og innovasjon i årene som kommer. I Stortingsmeldingen Digital agenda for Norge blir helse- og omsorgssektoren trukket frem som et av områdene med størst utviklingspotensial 10. Det skyldes at denne sektoren per i dag er mindre digitalisert enn mange andre sektorer. I Digital agenda for Norge beskrives et samfunn som vil bli mer og mer digitalisert, og det går tydelig frem at det politiske Norge vil satse på teknologiske og telemedisinske løsninger. Det blir i den nevnte rapporten slått fast at: Befolkningen i Norge blir eldre og velferdsteknologiske løsninger i hjemmet vil gjøre det mulig at flere kan bo hjemme og føle seg trygge. Det vil bli langt større etterspørsel etter velferdsteknologi og telemedisinske tjenester fra kommuner og brukere fremover. Nettbaserte tjenester, mobilapplikasjoner, mobile måleapparater, sensorer og smarthusløsninger vil i fremtiden være en del av det samlede helse- og omsorgstilbudet. Fra 2012 har den norske Regjeringen stilt krav om at sykehjem og omsorgsboliger som får tilskudd fra Husbanken, skal tilrettelegges for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystemer og annen velferdsteknologi Vi stiller oss bak Digital agenda for Norge sine fremtidsvisjoner og er enige i beskrivelsene av utfordringer, muligheter og løsninger, det som mangler er spørsmålet om hvordan dette skal realiseres og faktisk fungere. Når tjenestene nevnt over tas i bruk må vi ta hensyn til kapasitet og brukeropplevelser. Vi får ikke utbredt bruk av disse tjenestene om hastighet og kapasitet ikke er bra nok. Uten godt nok nett vil ikke løsningene kunne brukes, og da blir dette lite lønnsomme investeringer. For å eksemplifisere hvilke helsetjenester som allerede er i bruk og hvordan høyhastighetsbredbånd er viktig for at disse kan fungere, snakket vi med Kjell Pedersen Rise som er daglig leder i Bykle og Hovden Vekst. Han kunne fortelle at han opplever at flere nå er interesserte i og ser nytten av høyhastighetsbredbånd. Pedersen Rise trakk frem flere eksempler på verdiskapning som kan relateres til helse- og velferdstjenester. Det første eksemplet, er verdien som ligger i digitalt røntgen som finnes på Hovden. Det er særlig i slalåmbakkene at skader oppstår. Når noen skades kan den lokale legen ta et bilde av skaden og sende det i sann tid over fibernettet til en spesialist. Ofte er dette bildet så klart at det 10 Meld.St.23 (2012-2013). Digital agenda for Norge - IKT for vekst og verdiskapning, s. 58 7

enkelt går frem om det er et brudd eller ikke, og hva slags brudd det er. De kan da raskt ta en avgjørelse om pasienten må dra til sykehuset eller om han/hun kan bli på stedet. Dette sparer både pasienten for en unødvendig lang reise og det er økonomisk lønnsomt fordi det sparer reisekostnader og tid for både pasient og helsepersonell. I denne sammenhengen er også stabil bredbåndskapasitet et viktig poeng. Det andre eksempelet Pedersen Rise trakk frem var bruk av endoskopi for å undersøke øre, nese og hals. Lokallegene i Valle kan sjekke og sende sanntids video til en spesialist som i sann tid følger endoskopet for å analysere pasienten sammen med lokallegen. Siden det er i sann tid kan også spesialisten be lokallegen ta en nærmere titt på områder som han/hun ikke så på - m.a.o. de samhandler om analysen av pasienten. Sanntidsbilder og video gir en trygghet. I tillegg sparer dette både barn og foreldre for reise og tid. Knytter vi antall mennesker som vil ha behov for ulike helsetjenester opp mot digitale løsninger, er det lett å tenke seg hvilken verdiskapning dette vil utgjøre, både for innbyggere/pasienter, helsepersonell osv. Det er behov for flere ansatte i omsorgssektorene, og ved hjelp av velferdsteknologi vil det være mulig å re-allokere ressurser slik at flere kan jobbe ansikt til ansikt med pasienter og pårørende. Både i Digital Agenda for Norge og i Morgendagens Omsorg 11 brukes de samme argumentene for hvorfor velferdsteknologi og digital tjenesteinnovasjon er viktig fremover. Hytte- og hjemmearbeid I tillegg er det i følge Pedersen Rise stadig flere som ønsker å jobbe fra hyttene sine, og mange har behov for høy bredbåndskapasitet. Eksempelvis er det mange som jobber i offshore virksomhet som trenger å overføre store filer i forbindelse med jobb. Folk ønsker å jobbe fra hyttene sine, og det er mange som ønsker å utnytte den fleksibiliteten de faktisk har. I kommunen tilbys kontorplass til hyttefolk som trenger høy kapasitet for å gjøre jobben sin mens de er her. 11 http://www.regjeringen.no/pages/38301003/pdfs/stm201220130029000dddpdfs.pdf 8

Påsken 2013: Stadig flere benytter seg av hyttene sine i ferier og ovale helger. Fleksible jobber muliggjør arbeid fra andre steder en kontoret. Foto: @beathed Pedersen Rise sier de stadig får henvendelser fra folk som ikke er fornøyd med bredbåndskapasiteten og de har de siste 3-4 årene merket en økning i etterspørsel etter bedre kapasitet. Antallet registrerte fastboende i Bykle kommune er 950. Ved å anslå antall innbyggere som inkluderer hyttebrukere, har Pedersen Rise regnet at det i snitt pr dag er 1900 innbyggere i Bykle. Dette gir kapasitetsutfordringer i helse- og omsorgskapasiteten. Dette gjelder ikke bare Bykle, men mange kommuner med høy besøksfrekvens og hyttetetthet. Pedersen Rise trekker frem friske pensjonister som ivrige hyttebrukere. De drar opp på hyttene også når de ikke føler seg helt i form og mange pensjonister har gitt uttrykk for at de er litt engstelige. I følge Rise er det flere som ønsker en type overvåkning av feks hjertetrøbbel også når de er på hyttene. På samme måte som digitalt røntgen og endoskopi-løsningen, er det mulig å ha kontakt med en hjertespesialist og finne ut om det er ufarlige signaler eller om det er behov for videre behandling. Jo større bruk av ferieboliger, jo mer mobile yrkesaktive og pensjonister blir, jo større behov for telemedisin. Både regjeringen og opposisjonen har i 2013 vektlagt i stor grad at velferdsteknologi bør bli en sentral del av den norske helsemodellen. Det betyr at vi årene fremover vil se økt satsing på smarte boliger til både friske og syke mennesker. Betydningen av en stabil og robust bredbåndsinfrastruktur kan ikke undervurderes i denne sammenhengen. I Digital agenda for Norge verdsettes de ulike tjenester i bredbåndshastighet. Her finner vi kategoriene "Medisinske applikasjoner" og "Smarthusløsninger" i mellomsikte (5 Mbit/s- 10 Mbit/s) og tjenester som "Telemedisin", "Fjernovervåking med høy kvalitet" og "Avanserte smarthusløsninger" i øverste sikte (10 Mbit/s - 50 Mbit/s). 9

Det er viktig å påpeke at disse hastigheter gjelder hver løsning, ikke oppsamlingen av alle tjenester en husholdning trenger. Også innenfor helse og velferdsteknologi forventes det en eksplosjon av nye tjenester i årene fremover for å støtte under helsepolitikken å holde innbyggere lengst mulig hjemme. I praksis betyr det at Norge trenger en robust og sikker infrastruktur som kan holde følge med teknologiske nyvinninger innen helse- og velferdsteknologi. Fiskeoppdrett og offshore Andre næringssektorer hvor vi har sett et stort behov for høykapasitets bredbånd er innenfor fiskeoppdrett og offshore. Marine Harvest Norway er et selskap som har omtrent 180 forskjellige lokasjoner spredd rundt på kysten fra Agder i sør, til Fauske i nord. Vi intervjuet Anders Aarvik, IT-koordinator i Marine Harvest. Han trakk frem at det er den store geografiske spredningen som gjør at de benytter seg mye av digitale samhandlingsverktøy. Dette gjør de for å minimere reisevirksomhet, og spare både penger og miljøet. Bruk av videokonferanse, og verktøy som gjør at de kan dele skjerm og snakke sammen over internett er en viktig del i selskapet. Det gjør at man raskt kan møtes og ta viktige beslutninger uten å møtes fysisk. Verktøyene de bruker har både HD video og lyd, og Aarvik sier at kravet til båndbredde blir høyere og høyere. Videre peker han på at de prøver å strekke seg langt for å få tak i så høy kapasitet som mulig: Dette vil selvfølgelig avhenge av antall ansatte på den aktuelle lokasjonen, hvilke verktøy som de benytter og viktigheten av lokasjonen. Kapasitet på lokasjonene våre varierer fra det minste som er mulig å få tak i, og opp til 50 mbit/s fiberbasert aksess. De viktigste lokasjonene våre har også redundans i form av en ekstra aksess med annen føringsvei og med en annen databærer slik at hvis et utfall skulle skje så kan vi fortsatt operere som normalt. For store industrier som Marine Harvest er det avgjørende for virksomheten å kunne operere som normalt, også ved brudd eller andre hendelser. De er avhengige av høy kapasitet og sikkerhet. Foto: http://www.ice.no/bedrift/datacom.aspx 10

Også innenfor offshorebransjen finnes det gode eksempler på betydningen av høykapasitetsbredbånd. Det finnes mer en 30 telemedisinske innretninger på norsk sokkel. På Statoil sine rigger arbeider offshore helsepersonell tett sammen med Statoils leger på land og andre spesialister. Takket være et godt utbygd fibernett i Nordsjøen er det svært god kvalitet på bilde og lyd. En sterk historie, som også kan knyttes til betydningen av velfungerende telemedisin, er historien om hvordan en ansatt på Statfjord-feltet som opplevde smerter i brystet ble behandlet. Et videosamband ble satt opp mot Statoils lege på land, som videre koblet inn en hjertespesialist på Haukeland sykehus i Bergen. Spesialisten forsto raskt at den ansatte var i ferd med å få et massivt hjerteattakk, og ledet helsepersonell på plattformen slik at de kunne gjennomføre forebyggende og trolig livreddende behandling. Vi intervjuet Knut Bentzen, salgssjef i Viju. Selskapet Viju er en viktig leverandør av telemedisinske løsninger, og Bentzen forteller at løsninger som dette stadig utvikler seg. Det er tatt et langt skritt fra videoverføring fra en skjerm på veggen, til å skape reelle arbeidssituasjoner. For eksempel er et kamera montert i taket for å gi spesialisten onshore det samme perspektivet som helsepersonalet har offshore. Det går mot stadig bedre løsninger der den digitalt overførte situasjonen blir mer og mer lik den reelle situasjonen og det reelle arbeidsmiljøet. Bentzen legger vekt på at arbeidsforholdene forutsetter bredbånd og løsninger som integreres og fasiliteres slik at det skaper tillitt mellom partene. I store og komplekse prosjekter der fagpersoner sitter både onshore og offshore og store datamengder behandles gjennom visuell samhandling, er det viktig å skape reelle arbeidssituasjoner slik at partene kan samhandle på tvers av tid og rom. Store datamengder og sanntid blir igjen et viktig stikkord for denne verdiskapningen. Knut Bentzen trekker også frem et annet og viktig poeng i forhold til betydningen av høyhastighetsbredbånd. Ofte når vi snakker om utbygging av telemedisin eller andre digitale løsninger brukes kostnadsreduksjoner som et argument. Like viktig, sier han, er mulighetene for innovasjon og forretningsutvikling. Vi er en nasjon med et høyt kostnadsnivå og for å hevde oss i den internasjonale konkurransen må vi utnytte kunnskapen og kompetansen vi sitter på. Når de riktige avgjørelsene kan tas av de mest kompetente fagpersonene i rett tid skapes gevinster og verdi. Telemedisin vil vokse kraftig i årene som kommer og da kreves det bredbåndshastighet både i forhold til kvalitet og antall samtidige brukere. Pilot-tiden er forbi. 11

Samferdsel Også samferdsel er i en rivende utvikling både i forhold til sanntidsdata og behov for raske overleveringer av store data, som for eksempel trafikk- og værdata. Google Maps, Live Traffic: Fra alle mobiltelefoner som er koblet til Google Maps kan sanntidsdata fra hvor mobiler befinner seg gi et bilde av trafikkforholdene på veiene. Hver for seg krever ikke applikasjoner som #ruter, taxifix12, TomTom13 eller Google Maps mye, men når mange er på nett samtidig vil brukerne oppleve en dårligere brukeropplevelse. Vi har snakket med Jan Grønbech, leder for Google Norge. Han legger vekt på at alle Googles applikasjoner og tjenester er tilpasset det internasjonale markedet og krever ikke i seg selv høy kapasitet. Når man lager tjenester/nettsider/applikasjoner er det viktig å ta høyde for at ikke alle er knyttet opp til et superraskt bredbånd. Utfordringen er knyttet til at Googles tjenester har ekstremt mange brukere og så kapasitet i nettet er viktig. Høyt bruksvolum kan føre til dårligere brukeropplevelser for sluttbrukerne, enten det er enkeltpersoner eller bedrifter, om ikke hastigheten er tilfredsstillende. Dette er også del av bakgrunnen for Google sin nettsatsing: En stadig økende tjenestebruk - særlig overføring av levende bilder - krever høy hastighet. Når Google nå bygger nett, som i Kansas City, bygger de såkalte gigabit-nett som har 1000 mbit/s synkron kapasitet. Da fremstår den norske målsettingen om 2 Mbit/s mobil hastighet som lite ambisiøs, og det finnes en risiko for at USA og andre aggressive bredbåndsland vil tilby langt bedre nett enn hva Norge er i stand til. For Google er det særlig økningen i bruk og nye typer satsninger på YouTube som er kapasitetskrevende og for sluttbruker vil brukeropplevelsene være avgjørende for tjenestenes suksess. 12 13 http://www.taxiforbundet.no/toppsak-arkiv/taxi-apper/ https://en.wikipedia.org/wiki/tomtom 12

Små- og mellomstore bedrifter Norge preges av mange og små bedrifter. Det finnes rundt 200 000 bedrifter med ansatte i Norge. Blant disse har rundt 192 000 mindre enn 50 ansatte, og nær samtlige har behov for ITtjenester av ulike slag. Det finnes i hovedsak to måter å realisere slike tjenester: Lokal produksjon eller bruk av nettskyen. Vårt eget selskap, Nexia, er en typisk norsk bedrift på mange måter. Vi er 10 ansatte i tjenesteytende virksomhet. Fra selskapets oppstart i 1992 og fram til slutten av 2011 produserte vi IT-tjenester lokalt. På et lite datarom hadde vi - akkurat slik som tusenvis av andre bedrifter - en dedikert filserver og en e-postserver. Vi brukte dyktige IT-konsulenter som tok sikkerhetskopier og sørget for at tjenermaskinene hadde oppdatert programvare. Over tid ble dette mye arbeid. Det kom ofte nye patcher som måtte installeres for å sikre oss mot datavirus. I tillegg dukket ansatte stadig vekk opp med nye mobiler og nettbrett som trengte tilgang til e-post og internnett. Ved årsskiftet 2011/2012 kastet vi ut alle tjenermaskinene våre. I stedet oppgraderte vi bredbåndsforbindelsen til 100 mbit/s symmetrisk kapasitet og fant fram til nettskytjenester for e- post og filbehandling. På datarommet har vi i dag kun en ruter som er koblet til et fibernett. Hva var konsekvensene av denne endringen? Vi synes selv at vi har fått IT-tjenester av høyere kvalitet til en lavere kostnad. Figuren under viser våre IT-kostnader fra 2009 og til 2012. Da vi produserte IT-tjenester lokalt hadde vi en IT driftskostnad på mellom 500 og 600 kroner per døgn. I 2012 ble denne kostnaden nesten halvert til 300 kroner per døgn. Da har vi inkludert alle direkte kostnader forbundet med drift av våre IT-tjenester, men vi har ikke inkludert vår egen IT administrasjonskostnad. Denne er også betydelig redusert etter omleggingen. Det finnes mer enn 1,5 millioner ansatte i norske småbedrifter. Dersom samtlige legger sin IT-drift til nettskyen indikerer vår egen erfaring at kostnadene kan reduseres med flere milliarder kroner årlig. Direkte IT driftskostnader per døgn 2009-2012. Kilde: Nexia analyse 13

Takket være gode regnskapssystemer har vi god oversikt over IT-kostnader. Vi har ikke like gode data på IT-tjenestekvalitet, men vi er trygge på at oppetiden er langt bedre enn før. Det eneste vi behøver å tenke på er en Internettforbindelse med høy kapasitet og høy kvalitet. Nettskytjenester Med nettskytjenester tenker vi på tjenester der data samles og lagres på et annet sted enn der brukerne befinner seg. Data lagres ikke lokalt på maskinen eller servere, men plassen leies eller brukes eksternt, f.eks. Amazon, Visma og Facebook. Nettskytjenester er en forutsetning for at mange av dagens små og mellomstore bedrifter eksisterer, fordi det både gir reduserte kostnader og bedre tjenestekvalitet. Mange av disse selskapene både produserer skytjenester og bruker andres skytjenester. De er avhengig av overførsel av store mengder data, også sanntidsdata og de er avhengig av rask responstid for å gi gode brukeropplevelser. En profesjonelt drevet nettskytjeneste har ofte høyere oppetid enn lokale tjenester, f.eks. hadde Googles gmail en oppetid på mer enn 99.99% i første halvdel av 2011 14. Vi har snakket med tre selskaper som er avhengig av høyhastighetsbredbånd for å levere tjenestene sine, WiMP, Finn.no og Fanbooster. Under intervjuene vi hadde kom det frem at ingen av disse tjenestene kunne eksistert uten raskt internett. Det er særlig to temaer som har gått igjen under intervjuene: Sanntidsdata og dataoverføring. For Fanbooster, som leverer webbaserte løsninger og statistikk til bedrifter som lager Facebook-sider, har antall brukere og aktivitet på Facebook mye å si. For en sluttbruker som er inne på en side med lite aktivitet, vil det ta 30 sekunder å laste opp data, men for store merkevarer med mye aktivitet kan det ta opptil 45 minutter å laste opp informasjon. Derfor er det avgjørende for virksomheten å ha raskt nett. Hastighet har å gjøre med dataoverføringer i sanntid og det har også å gjøre med brukeropplevelser. Tiden sluttbruker forventer resultater blir stadig redusert. For tjenester som WiMP og Finn.no er det også sanntid og dataoverføring som er kritisk for virksomheten. Christian Halvorsen, CEO i Finn.no, trakk frem hvordan stadig mer avansert teknologi på skjermene, f.eks krever Apple s retina-skjermer høyere oppløsning og dermed mer kapasitet. Han nevnte også at annonseringsformatet vil gå mer og mer over til levende bilder noe som igjen vil kreve høyere kapasitet for å gi en tilfredsstillende brukeropplevelse. Halvorsen ser at annonseringsformater vil ta i bruk mer kapasitetskrevende løsninger, for eksempel er det flere eiendomsmeglere som bruker levende bilder i sine boligannonseringer. Gode brukeropplevelser er også kritisk for WiMP som leverer musikk. Felles for alle tre tjenestene er at de ikke lagrer data internt, men er avhengige av eksterne skytjenester. Overføringen av data i sanntid er helt avgjørende for at disse tjenestene skal blir brukt og være konkurransedyktige. Den største samfunnsmessige verdien ligger i etablering av nye næringer og vekstselskaper. Det er viktig for gründere at nettkapasitet ikke er et hinder for tjenesteutvikling. Om vi ikke begrenses av internettkapasitet så er det også færre begrensninger på hva som kan skapes. Det er viktig at gründere har et tankesett der de utvikler tjenester med tanke på at blant annet båndbredden i fremtiden er uendelig! Om 14 Kilde: Google enterprise blog, 6. september 2011. 14

det ikke finnes begrensninger vil det ha stor betydning for hvilke tjenester som kan skapes! Hovedtanken er at informasjonsmengden og datamengdene vil bare øke og det å ta bort begrensninger har stor samfunnsmessig nytte, det handler om å være visjonære. (Sigve Søråsen, 14.3.2013) Stadig utbredelse av skytjenester vil føre til økende behov for høyhastighetsbredbånd, særlig for nyopprettede selskaper. Dersom fremtidens skytjenester erstatter harddisker på maskinvarene vil dette føre til et enormt trykk på nett. Dette er interessant i lys av myndighetenes satsning på datasentre. Infrastrukturen må oppgraderes dersom datasentrene skal kunne håndtere etterspørselen som kommer. Når alle kommer på jobb kl 9.00, logger seg på og slår på arbeidsprosjektene de jobber med vil dette kreve god infrastruktur. Vi må ta innovasjon- og forretningsutviklingspotensialet i skytjenester på alvor. Halvparten av alle data som noen gang er produsert er fra de siste to årene. Datamangdene vil bare øke og øke i årene fremover, og det å kunne overføre store mengder data, i sanntid, på en smidig og enkel måte, vil ha enormt stor samfunnsmessig verdi. Se for eksempel på de store finansselskapene som flytter datakraften sin så nære børsenes servere som mulig, for å knappe inn noen millisekunder. Det er mange kreative mulighetsrom i store datamengder og det er viktig at denne kreativiteten ikke blir stoppet av begrenset bredbåndshastighet. (Søråsen 14.3.13) På hjemmefronten Forradal er en bygd og dalføre i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag fylke. Blant de 180 familier som bor her har mange minst et medlem som jobber i Stjørdal eller Trondheim. For inntil fem år siden hadde bygda et dårlig bredbåndstilbud. Dersom man ønsket å ha hjemmekontor en dag, var man avhengig av å lagre filer på minnepinne før man dro fra arbeidsplassen. Dette var upraktisk. Forradal: Verdens beste bredbånd på dugnad. Bilde fra Aftenposten 15

Med stor grad av egeninnsats etablerte bygdefolket et eget fibernett i samarbeid med Nord- Trøndelag Energiverk. Da vi snakket med Trond Beitland, en av ildsjelene bak prosjektet, kunne han fortelle at tiden med minnepinner er over. Å jobbe hjemmefra er som å sitte på kontoret, bare at utsikten er bedre, og fibernettet har muliggjort arbeid i sanntid med store og tunge filer. Tabellen under viser kapasitetskrav til bredbåndslinjen for å åpne eller lagre filer med ulike størrelser. Eksempelvis vil en bruker trenge rundt 30 Mbit/s kapasitet hvis hun skal åpne en 10 MB fil på tre sekunder. Kilde: Bredbåndsbehov mod 2020. Nexia på oppdrag for Erhvervsstyrelsen Beitland er imidlertid like opptatt av hva fibernettet har gjort for familiens livskvalitet. Verdien av tilgang til Internett er ofte høyere i grisgrendte strøk enn i sentrale områder fordi avstanden til analoge tilbud som kino eller bankfilial er mye større. Med høykapasitet bredbånd får familier i Forradal et like godt tilbud om klikkefilm som resten av landet, og ungene kan enkelt holde kontakt med klassekamerater selv om disse bor langt unna. Tabellen på neste side viser estimert kapasitetsbehov i 2020 for en familie med fire medlemmer. Vi ser at nettskybruk vil kreve mellom 15 og 50 Mbit/s avhengig av filstørrelser og bruksmønster. Videre vil husstanden trolig ønske tilgang til flere TV-strømmer i høy kvalitet på samme tid. I tillegg vil familien ønske taletjenester, online spill og noe kapasitet til smarthus. De faktiske behovene vil variere fra familie til familie, men det er realistisk å forvente at en digital familie vil ha behov for rundt 100 Mbit/s nedstrøms kapasitet om ikke mange år. 16

Kilde: Bredbåndsbehov mod 2020. Nexia på oppdrag for Erhvervsstyrelsen Til sammenligning er det i Digital Agenda for Norge laget en oversikt over kapasitetsbehov som vist i tabellen under. Kilde: Digital Agenda for Norge, side 28 17

Estimatene tar imidlertid ikke høyde for at flere i en familie, i et klasserom eller på et arbeidssted er på nett samtidig og bruker en rekke ulike tjenester. Det eneste konkrete kapasitetsmålet i Digital Agenda er at 98 % av befolkningen skal få mobil bredbåndsdekning med minimum 2 Mbit/s kapasitet i løpet av fem år. Når vi vet at gjennomsnittlig nedstrøms kapasitet i dag er nesten 16 mbit/s 15 framstår dette som en lite ambisiøs målsetting. Det er ikke bare Forradalen som har opplevd økt livskvalitet som følge av et bra bredbåndsnett. Googles nettutbygging i Kansas City har, ifølge Grønbech i Google Norge, allerede ført til økonomisk vekst. At boliger er knyttet til Googles høyhastighetsnettverk har blitt et avgjørende salgsargument i boligannonser. Dette finner vi også en rekke eksempler på i Sverige og i Norge som vist i figuren under. Kilde: Finn.no I et distriktspolitisk perspektiv er utfordringene med fraflytting et viktig aspekt ved verdiskapning, og da er god internettilgang sentralt. I en undersøkelse Telia gjennomførte blant 1000 respondenter i Sverige, fant de at 58 % mente internett var viktigst når de lette etter bolig, dette kom før balkong (51 %), nærhet til kommunikasjon (48 %), heis (37 %) og lege (35 %) 16. 15 Kilde: SSB, Internett-målinga, 4. kvartal 2012 16 http://blogg.telia.se/battreaffarer/2012/08/09/snabbt-internet-viktigast-vid-val-av-ny-bostad/ 18

Værmelding og klimaforskning Mennesket har til alle tider forsøkt å spå om været. Tilgang til datamaskiner førte til en rivende utvikling for fagfeltet meteorologi, og som figuren under viser har værmeldingen blitt langt mer nøyaktig i løpet av de siste 40 årene. Dette er trivelig for vanlige folk, men livreddende for sjøfolk og andre som oppholder seg mye ute. Eksempelvis er sjansen for å bli drept av lyn redusert med rundt 30 ganger mellom 1940 og 2011 17. Gjennomsnittlig feil i værmelding fra National Weather Service for daglig max-temperatur. Kilde: Nate Silver - The signal and the noise Det finnes mange årsaker til forbedret kvalitet på værmeldinger. Vi har allerede diskutert bruk av kraftige datamaskiner som muliggjør prosessering av store datamengder. En annen forbedring er tilgang til mer detaljerte måledata i realtid. Måleresultatene må være rykende ferske for å kunne ha maksimal nytteverdi, og derfor er de aller fleste målestasjoner nå automatiske med instrumenter som måler et sett av værelementer hver time og sender observasjonene inn til Meteorologisk institutt. 17 Kilde: National Weather Service: http://www.nws.noaa.gov/om/hazstats/resources/weather_fatalities.pdf 19

Ny fiberkabel fra Longyearbyen til Ny-Ålesund Kilde: Uninett Et annet område hvor detaljerte måledata i sanntid er viktig er Geodesi som er vitenskapen om jordens form og bevegelse. Ved bruk av geodetiske teknikker kan man studere jordplatenes bevegelser og endringer i land- og havnivå. Slike data er viktige for landmåling og forskning på klimaendringer. Ved Kartverkets geodetiske jordobservatorium i Ny-Ålesund er flere av disse teknikkene samlet på samme sted.i tillegg er observatoriet knyttet sammen med en rekke andre observatorier som er nødvendig for å kunne gjennomføre nøyaktige beregninger. Til nå har Ny- Ålesund vært koblet til resten av verden gjennom en radiolink. I disse dager planlegger Kartverket og Uninett en 270 km sjøkabel til Ny-Ålesund som skal betjene det nye observatoriet som har et båndbreddekrav på mellom 10 og 20 Gbit/s. Med en slik kapasitet vil nytten av observatoriet i Ny-Ålesund vil øke kraftig. Smartere el-verk Tilgang til elektrisk kraft er en forutsetning for livskvalitet og levestandard, og det er naturlig at strømbrudd får høy oppmerksomhet når det skjer. Rask feilretting er av vesentlig interesse for e-verk og deres tilknyttede kunder. Med nye komunikasjonstjenester vil det bli langt enklere for et e-verk å få rask informasjon om hvor mange som er omfattet av et brudd og hvor bruddet har skjedd. Energiverket Lyse forbereder i disse dager en smart gateway som vil kunne si ifra i realtid om bygget har strøm eller ikke. Ved et brudd vil Lyse med en gang få vite om dette dreier seg om et enkeltbygg, en gate eller en bydel. Da har selskapet mye bedre forutsetninger for å prioritere sine mannskaper. Hver vinter brøytes en rekke veier i Norge, og det er alltid en risiko for at en brøytebil gjør skade på en fordelingsboks eller andre deler av strømnettet. Med et godt instrumentert fordelingsnett vil e-verket hurtig få informasjon om hvor skaden er skjedd og har dermed gode forutsetninger 20