JONSRUDVEIEN 1 A-F SAMEIET

S.nr. 995535 JONSRUDVEIEN 1 A-F SAMEIET BETONGUNDERSØKELSE utarbeidet av: Desember 2015

Betongundersøkelse Side 1.2 INNHOLD 1 INNLEDNING... 1.3 1.1 Formål... 1.3 1.2 Prosjektorganisasjon... 1.3 1.3 Eiendom og bygninger... 1.4 1.4 Grunnlagsmateriale... 1.4 2 INFORMASJON OM BETONGSKADER... 2.5 2.1 Generelt om betong og betongskader... 2.5 2.2 Klorider... 2.5 2.3 Karbonatisering... 2.6 2.4 Kombinasjon av klorider og karbonatisering... 2.6 2.5 Frost... 2.7 2.6 Vedlikeholdsmuligheter... 2.7 2.6.1 Ingen tiltak... 2.7 2.6.2 Preventivt vedlikehold... 2.7 2.6.3 Reparasjon av synlige skader etter hvert som de oppstår... 2.7 2.6.4 Begrenset mekanisk reparasjon... 2.7 2.6.5 Mekanisk reparasjon... 2.7 2.6.6 Elektrokjemiske utbedringsmetoder... 2.8 2.6.7 Forenklet skisse av en bygnings livsløp... 2.8 3 UNDERSØKELSER OG TILSTANDSVURDERING... 3.1 3.1 Visuell Befaring... 3.1 3.1.1 Lokalitet 1-1 (Bunn av vegg ved lekkasjeskade)... 3.1 3.1.2 Lokalitet 1-2 (Brysthøyde vegg ved lekkasjeskade)... 3.1 3.1.3 Lokalitet 1-3 (Ned mot fundament vegg ved lekkasjeskade)... 3.1 3.1.4 Lokalitet 2-1 (Bunn av søyle)... 3.1 3.1.5 Lokalitet 3-1 (Bunn av vegg)... 3.1 3.2 Prøver/Målinger... 3.2 3.2.1 Lokalitet 1-1 (Bunn av vegg ved lekkasjeskade)... 3.2 3.2.2 Lokalitet 1-2 ((Brysthøyde vegg ved lekkasjeskade)... 3.2 3.2.3 Lokalitet 1-3 (Ned mot fundament vegg ved lekkasjeskade)... 3.2 3.2.4 Lokalitet 2-1 (Bunn av søyle)... 3.2 3.2.5 Lokalitet 3-1 (Bunn av vegg)... 3.2 4 RESULTATER/VURDERINGER... 4.1 4.1 Prøveresultater... 4.1 4.2 Vurdering av skadeomfang/-årsak... 4.2 5 ANBEFALTE TILTAK... 5.3 6 VIDERE FREMDRIFT... 6.3 7 UTBEDRINGSKOSTNAD... 7.4 Side VEDLEGG Vedlegg 1- Kloridanalyser Vedlegg 2- Foto fra undersøkelse

Betongundersøkelse Side 1.3 1 INNLEDNING 1.1 FORMÅL Jonsrudveien 1 A-F Sameiet har engasjert OBOS Prosjekt AS til å foreta en begrenset stikkprøvekontroll av betongkonstruksjoner i sameiets garasjeanlegg. Formålet med tilstandsanalysen er å få en generell oversikt over tilstanden til betongkonstruksjonene og vurdere hvorvidt det er behov for å iverksette eventuelle preventive tiltak, vedlikehold eller rehabilitering. Rapporten skal danne grunnlag for videre detaljert planlegging og gjennomføring av aktuelle tiltak. Rapporten vil også informere om eventuelt nødvendige tilleggsundersøkelser, skadeutvikling og fremdrift for aktuelle tiltak. Tiltak anbefales ut i fra en totalvurdering basert på visuell undersøkelse, analyseresultater og erfaring fra lignende prosjekter. Ved prioriteringen er det lagt størst vekt på eventuelle forhold som har betydning for personsikkerhet, deretter forhold som har stor økonomisk betydning, som for eksempel følgeskader og merkostnader på andre bygningsdeler. Det presiseres at helt/delvis bruk av denne rapporten til andre prosjekter ikke er tillatt. 1.2 PROSJEKTORGANISASJON Boligselskapet: Selskapets navn : Jonsrudveien 1 A-F Sameiet Styrets leder : Irina Vp Bjarkum Adresse : Jonsrudveien 1 A-F, 0274 Oslo Telefon : 902 51 403 E-post : irina.bjarkum@helsedir.no Forretningsfører: Firma : OBOS BBL Adresse : Postboks 6666, St. Olavs Plass, 0129 Oslo Telefon : 69 30 03 85 Tilstandsvurderingen er utført av: Firma : OBOS Prosjekt A/S- Oslo Postadresse : Postboks 6666, St. Olavs Plass, 0129 Oslo Besøksadresse : Vitaminveien 1 A, 0485 Oslo Telefon : 22 86 57 96 Telefaks: : 22 86 58 81 E-post : oliver.baum@obos.no Hjemmeside : www.obosprosjekt.no

Betongundersøkelse Side 1.4 1.3 EIENDOM OG BYGNINGER Jonsrudveien 1 A-F Sameiet ligger i bydel Ullern i Oslo kommune og har adresse Jonsrudveien 1 A-F, 0274 Oslo. Eiendommen er eiet med et areal på 5 052 m 2 og har gårdsnummer/bruksnummer 3/491. Sameiets bygningsmasse ble oppført i 1983 og garasjeanlegget i ett plan befinner seg under utearealer mellom sameiets blokker. Bærende konstruksjoner er vegger og søyler. For å kunne planlegge et fornuftig vedlikehold, ønsker sameiet å få kartlagt tilstanden til garasjeanlegget. På bakgrunn av dette er OBOS Prosjekt AS forespurt om å gjennomføre en betongundersøkelse. 1.4 GRUNNLAGSMATERIALE Undersøkelsen er basert på en enkel tilstandsanalyse, med visuelle observasjoner under befaring som suppleres med enkle målinger av karbonatiseringsdybde og armeringsoverdekning. I tillegg foretas en stikkprøvemåling av kloridinnhold i betongen. Ved behov innhentes informasjon fra Plan- og bygningsetatens arkiv (PBE). Det ble avholdt befaring fredag 13.11.2015 og onsdag 09.12.2015 (undersøkelsesdato) hvor følgende var tilstede: Øivind Åsrud Styremedlem Jonsrudveien 1 A-F Sameiett Oliver Baum Betongkonsulent OBOS Prosjekt AS

Betongundersøkelse Side 2.5 2 INFORMASJON OM BETONGSKADER 2.1 GENERELT OM BETONG OG BETONGSKADER Betong har lange tradisjoner som byggemateriale, og er i dag verdens mest benyttede konstruksjonsmateriale. Moderne betongkonstruksjoner består av sand, stein, sement, vann og armeringsstål. Bruken av armert betong startet på 1900 tallet. Det vil si at man begynte å legge inn armeringsstenger slik at en kunne bygge slankere konstruksjoner med større spennvidder. Dette var en revolusjon for bruk av betong som konstruksjonsmateriale. Eksempel på betongkonstruksjoner er boligblokker, garasjeanlegg, bruer, idrettsarenaer etc. I nystøpt betong er armeringen beskyttet av en oksidfilm som dannes på ståloverflaten. Dette fordi sementpastaen danner et basisk miljø med høy ph (ca. 12-14). Hvis denne oksidfilmen brytes ned kan armeringen begynne å korrodere (ruste). Nedbrytingen kan forekomme ved for høyt innhold av klorider (salter) i betongen, karbonatisering (fysisk og kjemisk reaksjon mellom CO 2 og sement), eller en kombinasjon av disse. Armeringskorrosjon kan påvirke både levetid og ytelse. Rustproduktene som dannes har 5-7 ganger større volum enn stålvolumet. Denne volumutvidelsen gir en sprengvirkning i betongen. Når denne sprengvirkningen er større enn betongens strekkfasthet, oppstår det riss og deretter avskallinger. Prosessen kan også virke inn på bæreevnen til armerte betongkonstruksjoner og føre til sammenbrudd. I tillegg til armeringskorrosjon, kan det oppstå skader som følge av frost, alkaliereaksjoner, kjemisk/biologisk nedbrytning og mekanisk nedbrytning. Betongskader er et økende problem og reparasjonskostnadene stiger relativt raskt med økende skadeomfang. Skadene kan være vanskelig å oppdage, og når skader først oppdages kan konstruksjonene allerede være svekket. Mange steder er det påkrevet større vedlikehold eller rehabilitering. Kunnskapen i forbindelse med reparasjon av betongskader blir stadig bedre, spesielt med hensyn til skader forårsaket av klorider. Tidligere teknisk viten forutså ikke de problemene man nå avdekker. 2.2 KLORIDER Rustprodukt gir volumutvidelse med påfølgende riss og avskalling. Skader som følge av klorider bør en alltid være på vakt mot, da disse skadene ofte er alvorlige. Kjennetegnet ved kloridinitiert korrosjon er at det gir seg utslag i tydelige gropdannelser på armeringen (ofte omtalt som pitting eller groptæring). Det kan gi store lokale korrosjonsangrep der armeringstverrsnittet blir betydelig redusert, uten at det er synlige tegn til skader på betongoverflaten. Reparasjon av kloridinitierte skader er svært kostbare og per i dag er katodisk beskyttelse den eneste påviste metoden for å stoppe armeringskorrosjon uavhengig av kloridinnholdet (ref. Federal Higway Administration USA). Klorider kan bli tilsatt betongen enten som urenheter i materialer eller tilsetningsstoff, eller ved at de trenger inn i betongen utenfra. Kloridinnholdet i tilsetningsstoffer er i dag begrenset, men tidligere ble det brukt kalsiumklorid som akselerator. Det ble tilsatt ved støping for å unngå at betongen frøs om vinteren, og ga samtidig en akselererende herding av betongen. Kalsiumklorid i betong har skapt store korrosjonsproblemer, og er derfor ikke akseptert lenger. Tinesalter, sjøvann, klorering i vann og industrielle prosesser er i dag de største kloridkildene.

Betongundersøkelse Side 2.6 I henhold til Norsk Standard NS 3420 skal ikke kloridinnholdet i armert betong overstige 0,4 masseprosent av sementvekten. For enkelte spesielle konstruksjoner er kravet vesentlig strengere. Det er blant annet konstruksjoner med spennarmering og konstruksjoner i spesielt kloridrike miljøer (utsatt for sjøvann og veisalt). Disse har et krav om at kloridinnholdet ikke skal overstige 0,1 masseprosent av sementmengden. 2.3 KARBONATISERING Pitting på grunn av for høyt innhold av klorider i betongen. Karbonatisering er en fysisk og kjemisk prosess som oppstår når CO 2 (karbondioksid) i luften trenger inn i- og forsurer betongen (reduserer ph-verdien til under 9,5). Dette skjer med all ubehandlet betong og hastigheten på denne prosessen er sterkt avhengig av betongkvaliteten. Når prosessen har kommet så dypt i betongen at den når armeringen, vil denne kunne begynne å ruste. All betong som ikke er beskyttet er utsatt for denne prosessen. Et typisk kjennetegn ved karbonatiseringsinitiert korrosjon er en jevn rustoverflate på armeringsjernet. Betongen utenfor armeringsjernet er ofte sprengt løs når prosessen har kommet langt. Armeringsjern som ligger like under overflaten (liten overdekning) har minst beskyttelse og ruster først. Hvor langt denne prosessen er kommet kontrolleres ved å borre/meisle inn i betongen og påføre et stoff som heter Phenolphtalein (ph-indikator). Karbonatisert betong beholder da sin naturlige gråfarge, mens betongen som ikke er karbonatisert blir rød-rosa. Ut i fra dette kan karbonatiseringsdybden bestemmes. Skader initiert av karbonatisering repareres som oftest ved hjelp av begrenset mekanisk reparasjon og i noen tilfeller av elektrokjemiske metoder. 2.4 KOMBINASJON AV KLORIDER OG KARBONATISERING Den mengde klorider som skal til for å få i gang korrosjon kalles ofte kritisk grenseverdi. Grenseverdier er ikke noe entydig tall, men er bestemt ut i fra betongkvalitet, relativ fuktighet og phnivå rundt armeringen. Studier har vist at kritisk grenseverdi kan variere i området 0,2 2 masseprosent av sementvekten. Kombinasjonen av klorider og karbonatisering i betong øker faren for armeringskorrosjon betydelig. Betong som ikke er karbonatisert har i mer eller mindre grad evnen til å binde klorider som trenger inn. Karbonatiseringsprosessen gjør at bundne klorider i betongen frigjøres og resulteter i økt kloridkonsentrasjon som dyttes gradvis innover i betongen ettersom karbonatiseringen går frem. Det vil da bli en høyere kloridkonsentrasjon ved karbonatiseringsfronten. Når denne fronten når armeringen, vil den kunne forårsake armeringskorrosjon. Når korrosjon først har oppstått er sjansen for videre korrosjon stor, selv om kloridinnholdet i betongen er relativt lavt.

Betongundersøkelse Side 2.7 2.5 FROST Betong som fryser i fersk tilstand kan få økt porøsitet, redusert fasthet og vedheft til armeringen. Ved økt porøsitet blir betongen mer åpen. Dermed vil fuktighet og skadelige gasser/væsker lettere trenge inn i konstruksjonen. Herdet betong kan bli forringet av frost ved at fritt vann i betongens porer fryser til is. Det gir en volumutvidelse som medfører strekkspenninger i betongen, og kan resultere i stor sprengvirkning og avskalling av betong. 2.6 VEDLIKEHOLDSMULIGHETER Reparasjonskostnadene i forbindelse med betongskader stiger raskt med økende skadeomfang. Når man har oversikt over en konstruksjons tilstand er det enklere å iverksette beskyttende eller preventive tiltak før en skade oppstår. Vedlikehold kan deles inn i flere deler basert på hvilke tiltak som eventuelt iverksettes. 2.6.1 Ingen tiltak Eventuelle skader vil uhindret videreutvikle seg. På sikt vil konstruksjonen bli nedbrutt fordi armeringen vil korrodere og korrosjonsproduktene vil sprenge løs betongen. Kost/nytteeffekt: Ingen kostnader nå, men en gradvis nedbrytning av konstruksjonen kan føre til ytterligere kostnader ved senere vedlikehold. 2.6.2 Preventivt vedlikehold Preventivt vedlikehold innebærer en overflatebehandling av betongen for å beskytte mot videre nedbrytning. Dette beskytter blant annet mot inntrengning av sure gasser i lufta og fuktbelastning. Kost-/nytteverdien av preventive tiltak er langt større enn verdien av reparasjoner, fordi den videre skadeutviklingen på konstruksjonen vil gå langsommere. 2.6.3 Reparasjon av synlige skader etter hvert som de oppstår Dette prinsippet er enkelt ved at det vil pågå kontinuerlige reparasjoner i all fremtid da nye synlige skader fortløpende vil utvikles. Metoden vil kun gi en beskyttelse helt lokalt der skadene repareres. Kost/ nytteeffekten er svært dårlig, da man bare venter på at skadene skal oppstå. Det gir ingen preventiv beskyttelse. 2.6.4 Begrenset mekanisk reparasjon Begrenset mekanisk reparasjon er den mest benyttede metoden for betongreparasjon. Alle synlige betongskader utbedres og deretter påføres det en egnet overflatebehandling (Spesialmaling på vegger og tak samt tett belegg på gulv). Dette gir en meget god kost / nytteeffekt, men effekten avtar desto lengre tid en venter før reparasjonen gjennomføres. 2.6.5 Mekanisk reparasjon Mekanisk reparasjon går ut på det samme som begrenset mekanisk reparasjon. Forskjellen er at en her må fjerne all karbonatisert betong som omslutter armeringen. Dette uavhengig om det har oppstått skader. Kost/ nytteeffekten er dårlig, siden reparasjonsomfanget (og dermed også kostnadene) ofte blir meget stort.

Betongundersøkelse Side 2.8 2.6.6 Elektrokjemiske utbedringsmetoder Katodisk beskyttelse (KB): For konstruksjoner som inneholder klorider er KB den mest benyttede utbedringsmetoden. KB innebærer bruk av en lav likestrøm for å beskytte armeringen mot korrosjon. Det foretas en enklere form for betongreparasjon (begrenset mekanisk reparasjon) og konstruksjonen påføres en egnet overflatebehandling. Utbedringen har en høyere engangskostnad, men gir lengre vedlikeholdsintervall og større sikkerhet mot utvikling av nye skader enn de øvrige metodene. Etter utførelsen overvåkes ofte KB- installasjonen via data/modem. Dette gjøres for å sikre at det virker og er justert riktig. Kloriduttrekk: Klorider i konstruksjonen fjernes ved å påføre et elektrisk felt mellom armeringen og betongoverflaten. Kloridene beveger seg ut av betongen og det dannes et beskyttende passivsjikt av hydroksylioner rundt armeringen. Prosessen er avhengig av at all armeringen er i elektrisk kontakt. Kostnadene ved kloriduttrekk er relativt høye, men det utføres som en engangsjobb og gir dermed ingen påløpende kostnader. Våre erfaringer viser at kloriduttrekk egner seg dårlig ved stort kloridinnhold (Større enn 1,0 % av sementvekt), der hvor kloridene har kommet forbi armeringsjernene og der hvor kloridene følger riss fra overkant til underkant av betongdekker. Det er vanskelig å få ut alle kloridene, og det er ingen overvåkning i etterkant. Metoden anbefales heller ikke ved innstøpte klorider. Realkalisering: Hensikten med realkalisering er å øke betongens ph-verdi, slik at armeringen igjen blir beskyttet (av en oksidfilm). Metoden egner seg for konstruksjoner hvor karbonatiseringen er kommet inn til/ forbi armeringen. Kostnadene ved realkalisering er relativt høye, men det utføres som en engangsjobb. Det egner seg godt for steinsatt betong. Metoden bør vurderes kritisk opp mot mekanisk reparasjon. Metoden egner seg ikke i konstruksjoner som har klorider. 2.6.7 Forenklet skisse av en bygnings livsløp Uten vedlikehold vil en bygning etter hvert forfalle. Selv med jevnt vedlikehold vil en bygning brytes langsomt ned. Etter en tid må nedbrytningen utbedres for å løfte bygningen opp til opprinnelig standard. Dersom bygningen skal løftes ytterligere opp til en standard over den opprinnelige for å tilfredsstille dagens økende komfortkrav, kreves ombygging. Fra dette punktet starter syklusen igjen med jevnt vedlikehold, sakte nedbryting, utbedring og eventuell ombygging. Det er viktig at den som forvalter bygninger ser disse mekanismene og planlegger deretter. Boligselskapet v/styret må således planlegge alle vedlikeholdsaktiviteter og ha nødvendig budsjettmessig kontroll over de tiltak som må utføres. Det bør derfor være et mål å utføre mest mulig planlagt vedlikehold. Riktig planlegging av vedlikeholdet vil totalt sett gi lavere vedlikeholdskostnader.

Betongundersøkelse Side 3.1 3 UNDERSØKELSER OG TILSTANDSVURDERING Referansegrunnlag Tilstandsvurderingen er utført i henhold til Norsk Standard NS 3424 Tilstandsanalyse for byggverk. Det er en utvidet nivå 1 undersøkelse, med de begrensninger som ligger i vårt tilbud. Som vedlegg til rapporten følger: Kloridanalyser Foto fra befaring Undersøkte lokaliteter: Lokalitet 1-1: Bunn av vegg ved lekkasjeskade. Lokalitet 1-2: Brysthøyde vegg ved lekkasjeskade. Lokalitet 1-3: Ned mot fundament ved lekkasjeskade. Lokalitet 2-1: Bunn av søyle med tegn til skader. Lokalitet 3-1: Bunn av vegg med lite tegn til skader. 3.1 VISUELL BEFARING I forbindelse med betongundersøkelsen ble det gjennomført en visuell befaring av garasjeanlegget. Det ble stedvis observert synlige skader i form av delamineringer, avskallinger og synlig korrodert armering på søyler. De fleste søyler har tegn til fuktinntrengning, malingsavflassing og frostskader. På bunn av vegger ble det de fleste steder observert relativt store synlige skader i form av store delamineringer, avskallinger og kraftig korrodert armering. I områder hvor det ikke er biloppstillingsplasser og der veggene er av lettbetong, er registrert skadeomfang mindre, og gjennomgående for disse områdene er at de har en del aldersslitasje, men lite tegn til skader. For ytterligere informasjon om den generelle tilstanden vises det til bilder i vedlegg 2. 3.1.1 Lokalitet 1-1 (Bunn av vegg ved lekkasjeskade) Ved visuell befaring ble det observert store skader. I bunn av vegg har delaminert og avskallet betong blitt fjernet i forbindelse med reparasjon av lekkasje i tak/vegg over lokalitet. All synlig armering ble observert kraftig korrodert. 3.1.2 Lokalitet 1-2 (Brysthøyde vegg ved lekkasjeskade) Ved visuell befaring ble det ikke observert tegn til skader. 3.1.3 Lokalitet 1-3 (Ned mot fundament vegg ved lekkasjeskade) Det ble pigget ut et lite område (ca 100 mm nedover) mot bunn av vegg med store synlige skader. 3.1.4 Lokalitet 2-1 (Bunn av søyle) Ved visuell befaring ble det observert synlige skader i bunn av søyle. Frilagt korrodert armering, tegn til fuktinntrengning, malingsavflassing og noe tegn til frostskader. 3.1.5 Lokalitet 3-1 (Bunn av vegg) Ved visuell befaring ble det observert lite tegn til skader. Lokasjon ble valgt grunnet lite tegn til skader. Det ble observert delaminering og korrodert armering ca. 1 m til høyre for lokasjon nærme biloppstillingsplass.

Betongundersøkelse Side 3.2 3.2 PRØVER/MÅLINGER Feltundersøkelsen omfatter: Kartlegging av bom. Måling av armeringsoverdekning (avstand fra betongoverflaten og inn til armeringen). Måling av karbonatiseringsdybde. Uttak av 9 stk. støvprøver til kloridanalyser ved 5 lokaliteter. Undersøkelsen/prøvene antas å være representative for sameiets garasjeanlegg. 3.2.1 Lokalitet 1-1 (Bunn av vegg ved lekkasjeskade) Det ble boret ut støvprøve i sjiktet 0 (25) - 40 (65) mm. Prøven ble boret fra armeringsjernets dybde på 25 mm og videre innover da betong har blitt fjernet i forbindelse med en lekkasjereparasjon. Karbonatiseringsdybden ble målt. 3.2.2 Lokalitet 1-2 ((Brysthøyde vegg ved lekkasjeskade) Det ble utført overdekningsmåling. Det ble boret ut støvprøve i sjiktet 0-40 mm.. Karbonatiseringsdybden ble målt. Det ble ikke registrert bom i området hvor prøven ble tatt ut. 3.2.3 Lokalitet 1-3 (Ned mot fundament vegg ved lekkasjeskade) Det ble boret ut støvprøve i sjiktet 0-40 mm ca 100 mm under gulv. 3.2.4 Lokalitet 2-1 (Bunn av søyle) Det ble foretatt måling av armeringsoverdekning. Det ble boret ut støvprøver i tre sjikt, henholdsvis 0 20 mm, 20 40 mm og 40 60 mm. Karbonatiseringsdybden ble målt. Det ble registrert bom i området. 3.2.5 Lokalitet 3-1 (Bunn av vegg) Det ble foretatt måling av armeringsoverdekning. Det ble boret ut støvprøver i tre sjikt, henholdsvis 0 20 mm, 0 40 mm og 40 60 mm. Karbonatiseringsdybden ble målt. Det ble ikke registrert bom i området, men ca 1 m til høyre for lokalitet 3-1 ble det observert avskallet betong og korrodert armering.

Betongundersøkelse Side 4.1 4 RESULTATER/VURDERINGER Vurderinger er basert på registreringer gjort ved den visuelle kontrollen og på resultater fra undersøkelser/analyser. 4.1 PRØVERESULTATER Resultatene fra kloridanalysene er markert med følgende fargekode med bakgrunn i Norsk Standard «NS 3420» hvor kritisk kloridgrense er på 0,4 % kloridinnhold av sementvekt: Grønt: Gult: Rødt: Sone med liten eller lav fare for armeringskorrosjon Overgangssone med usikker/mulig armeringskorrosjon Sone med stor fare for armeringskorrosjon Lokalitet/ beskrivelse Lokalitet 1-1: Bunn av vegg ved lekkasjeskade Lokalitet 1-2: Brysthøyde vegg ved lekkasjeskade Lokalitet 1-3: Ned mot fundament vegg (ca 100 mm) ved lekkasjeskade Lokalitet 2-1: Bunn av søyle Lokalitet 3-1: Bunn av av vegg med lite tegn til skader Overdekning til armering (mm) Prøvenr. L1-1: 0 mm Prøvenr. L1-2: 30-49 mm Prøvenr. L1-3: - Prøvenr. L2-1: 39-50 mm Prøvenr. L3-1: 24-38 mm Karbonatiseringsdybde (mm) Prøvenr. L1-1: 0-2 mm Prøvenr. L1-2: 0-2 mm Prøvenr. L1-3: - Prøvenr. L2-1: 0-2 mm Prøvenr. L3-1: 0-2 mm Dybde prøve (mm) Prøvenr. L1-1: 0 (25) - 40 (65) mm opprinnelig overdekning på 25 mm fjernet ifb med reparasjon av skade Prøvenr. L1-2: 0-40 mm Prøvenr. L1-3: 0-40 mm Prøvenr. L2-1: 0-20 mm 20-40 mm 40-60 mm Prøvenr. L3-1: 0-20 mm 20-40 mm 40-60 mm Kloridinnhold % av betongvekt Prøvenr. L1-1: 0,161 % Prøvenr. L1-2: 0,012 % Prøvenr. L1-3: 0,161 % Prøvenr. L2-1: 0,347 % 0,347 % 0,280 % Prøvenr. L3-1: 0,012 % 0,010 % 0,012 % Kloridinnhold % av sementvekt *) Prøvenr. L1-1: 1,4 % Prøvenr. L1-2: 0,1 % Prøvenr. L1-3: 1,4 % Prøvenr. L2-1: 3,0 % 3,0 % 2,4 % Prøvenr. L3-1: 0,1 % 0,1 % 0,1 %

Betongundersøkelse Side 4.2 4.2 VURDERING AV SKADEOMFANG/-ÅRSAK Jonsrudveien 1 A-F Sameiet har ett garasjeanlegg beliggende under uteområder mellom sameiets blokker. Garasjeanlegget har ca 50 biloppstillingsplasser og det ble telt opp totalt 24 stk. søyler. I forbindelse med undersøkelsen ble det foretatt stikkprøvekontroller på bunn av vegger, bunn av èn søyle og èn lokasjon på vegg i brysthøyde i garasjeanlegget. For øvrig ble det gjennomført en generell visuell kontroll. Det naturlige innholdet av klorider i betong regnes å være inntil 0,1 % av sementvekten. Verdier som ligger i nærheten av dette, ligger under kravene gitt i Norsk Standard NS 3420. Denne sier at kloridinnholdet ikke skal overstige 0,4 %. Orienterende korrosjonsrisiko er angitt til å være minimal ved lavere kloridinnhold. Tabell 2: Orienterende grenseverdier for kloridinnhold og korrosjonsfare. Kloridinnhold % av sementvekt Korrosjonsrisiko < 0,4 % Minimal 0,4-1,0 % Mulig 1,0-2,0 % Sannsynelig 2,0 % Sikker For å sørge for heft mellom armering og betong må all armering omsluttes av betong. Det er derfor viktig at minsteverdier for overdekning følges. Krav til dette er gitt i Norsk Standard. Overdekningen sørger i tillegg for å beskytte armeringen mot korrosjon. Det ble påvist forhøyede kloridverdier på 3 av 5 valgte lokaliteter i garasjeanlegget (jfr. punkt 4.1 Prøveresultater). Orienterende korrosjonsrisiko på grunn av klorider er angitt i tabell 2. Lokaliteter ble valgt ut i fra observert skadeomfang, og på bunn av vegger ble det valgt èn vegg med stort synlig skadeomfang, og èn med relativt lite tegn til synlige skader. Resultatene fra kloridanalysene på vegger gjenspeiler i stor grad observert skadeomfang. Prøven på bunn av vegg der det ikke ble registrert forhøyede kloridverdier er i et område hvor det ikke er biloppstillingsplass. Det er stedvis også vegger oppført i lettbetong (leca eller lignende) hvor det ikke ble observert store skader. Analyseresultatene indikerer at de gjennomgående høye kloridkonsentrasjonene i bunn av vegg med synlige skader og bunn av søyle skyldes tilførte klorider fra biler som trekker inn tinesalt om vinteren. Observasjonene og prøveresultatene indikerer at man har samme type skadeomfang på nesten alle søyler. På store deler av veggene ser man tegn til samme type skadeomfang som på bunn av vegg ved lekkasjeskade. Skadene er relativt store og store deler av armeringen er korrodert. Det antas at søyler er konstruert med en annen betongkvalitet (tettere, mindre porøs og dermed mer bestandig) enn vegger da analyseresultatene viser høyere kloridnivå på søyler enn vegger, men registrert skadeomfang på vegger er mye større enn på søyler. Armeringsoverdekningen ble målt i alle de undersøkte lokaliteter og varierer i alt fra 0 mm 50 mm (jfr. punkt 4.1 Prøveresultater). Målt karbonatiseringsdybde i de samme områdene ligger mellom 0 mm og 2 mm. Det er derfor ikke grunn til å tro at armeringen ligger i karbonatisert betong. Armeringen ved eventuelle riss kan være spesielt utsatt i tillegg til der armeringen stedvis har lav overdekning eller mangler overdekning.

Betongundersøkelse Side 6.3 5 ANBEFALTE TILTAK Med bakgrunn i den gjennomførte stikkprøvebaserte betongundersøkelsen er det behov for rehabilitering og vedlikehold av sameiets garasjeanlegg. Undersøkelsen påviste forhøyede kloridverdier på tre av fem lokaliteter i garasjene. Det antas at dette er et gjennomgående problem i bunn av garasjeanleggets vegger. Flere steder er kloridnivåene meget høye og de visuelle observasjonene underbygger prøveresultatene da det på bunn av de fleste vegger ble observert store avskallinger og korrodert armering. Gjennomgående for garasjeanleggets søyler er tegn til malingsavlassing, stedvise avskallinger og synlig korrodert armering. I tillegg ble det registrert «bom» mange steder som tyder på delamineringer og armeringskorrosjon. I konstruksjoner med høyt innhold av klorider, anbefaler vi at det benyttes en elektrokjemisk utbedringsmetode. Vår erfaring viser at den best egnede metoden er katodisk beskyttelse (KB). Dette innebærer at det først gjennomføres en begrenset mekanisk reparasjon av betongskader, i form av bom, riss, støpereir etc. Deretter monteres det en spesialanretning og det påføres en lav likestrøm for å beskytte armeringen mot korrosjon. Til slutt påføres konstruksjonen en egnet overflatebehandling. For å bremse den potensielle skadeutviklingen er det viktig å begrense videre tilføring av klorider. Etter utførelsen overvåkes ofte KB- installasjonen via data/modem. Dette gjøres for å sikre at det virker og er justert riktig. Med bakgrunn i resultatene anbefales det at armeringen i garasjeanleggets søyler og vegger med skader beskyttes katodisk. For øvrig anbefales det at betongkonstruksjoner med skader utbedres med en begrenset mekanisk reparasjon. Ved en eventuell rehabilitering med bruk av KB vil det være naturlig å se på skadeomfanget på de forskjellige konstruksjonsdelene og muligens begrense omfanget av rehabiliteringen noe. Dette vil kunne være aktuelt for bunn av vegger hvor det ikke er biloppstillingsplasser og skadeomfanget antageligvis ser ut til å være relativt begrenset. Det samme gjelder lettbetongvegger. Det anbefales å etablere hulkil i bunn av alle vegger og søyler i garasjeanlegget for å hindre ytterligere inntrengning av klorider, men også for å hindre fremtidig fuktinntrengning og frostskader på betongkonstruksjonene. Betongoverflater anbefales malt med en CO 2-bemsende maling for å hindre videre karbonatisering av betongen. Det anbefales også å beskytte armeringen ned mot fundamenter da det ble påvist forhøyede kloridverdier også under bakkeplan i vegg. Dette vil med stor sannsynlighet også være tilfelle for søyler, og det anbefales å beskytte armering ned mot fundament i søyler. Det kan vise seg at armeringen stedvis er utsatt for så mye korrosjon at den må forsterkes eller eventuelt byttes ut med ny armering. Dette vil stedvis kunne gjelde bunn av vegger hvor det ble observert mye korrosjon på armeringsjern. Blir dette aktuelt vil det være nødvendig med bistand fra statiker. 6 VIDERE FREMDRIFT For å hindre videre skadeutvikling, anbefales det at planlegging av de beskrevne tiltakene iverksettes og gjennomføres i løpet av 2016. Det er verdt å merke seg at reparasjonskostnader i forbindelse med betongskader generelt stiger relativt raskt med økende skadeomfang. Gjennomføring av større vedlikeholdsoppgaver er en krevende og ofte kostbar prosess. For å få en best mulig utnyttelse av ressursene, anbefales boligselskapet å benytte profesjonell hjelp i gjennomføringen. OBOS Prosjekt AS har lang erfaring med slike prosjekter og kan bistå boligselskapet med blant annet tilbudsinnhenting, kontraktsinngåelse, oppfølging av sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) og kontroll med gjennomføringen.

Betongundersøkelse Side 7.4 7 UTBEDRINGSKOSTNAD Det er på dette stadiet vanskelig å forutse kostnader forbundet med aktuelt vedlikehold. Basert på overslagsberegninger og erfaring fra tilsvarende prosjekter kan vi presentere erfaringstall for enkelte operasjoner. Prisene styres i stor grad av markedet, og vil blant annet være avhengig av både sesong og oppdragsmengde for entreprenørene som gir tilbud. Estimatene inkluderer ikke eventuelle kostnader til administrasjon, prosjektering, tilbudsinnhenting, kontrahering med entreprenør, prosjekt- og byggeledelse og lignende. Det bør også forventes tilleggskostnader for enkelte uforutsette arbeidsoperasjoner. Dette utgjør totalt ca 25-30 % av kostnad til entreprenør. Behovet for meisling og begrenset mekanisk rep arasjon av betongskader er vanskelig å fastsette før rehabiliteringen er igangsatt. Sameiet bør derfor ta høyde for noe tillegg i disse prisene da det på bunn av vegger ble registrert relativt stort skadeomfang. I tilsvarende prosjekt koster erfaringsmessig reparasjoner (inkludert meisling, oppbygging av forskaling, rengjøring/korrosjonsbeskyttelse av armering, påføring av heftbro og utstøping med reparasjonsmørtel) ca. kr. 1.000,- /m 2 eks. mva. Prisen vil variere med antall betongskader. I tillegg må det legges på 25-30 % for uforutsett, samt rigg og drift. Eventuell katodisk beskyttelse i bunn av søyler vil trolig koste ca. kr. 5.000,- eks. mva per stk. og prisen for å beskytte alle søyler vil da ligge på ca. 125 000,- eks. mva. Totalpris for utbedring av vegger er vanskelig å gi et anslag på da det vil variere med antall vegger hvor det kan være aktuelt med forsterkning av eksisterende armering eller etablering av ny armering. Etableres ny armering vil man antageligvis ikke etablere katodisk beskyttelse, men omfanget av en begrenset mekanisk reparasjon vil være større. Dette vil vise seg ved en eventuell rehabilitering og løsninger på forsterkning/etablering av ny armering må da finnes i samråd med statiker. Pris for etablering av KB på vegger vil trolig koste ca 1 000,- eks mva per løpemeter. Prisene inkluderer kontroll av armeringskontinuitet. Ved manglende kontinuitet vil det være behov for montering av langtidsbestandige kontinuitetskoblinger. Disse koster ca. 100-150/ stk. eks. mva. Med etablirng av et KB-anlegg er det nødvendig med kontrollskap for KB inkl. elektronisk overvåkning. Dette koster ca. 50.000,- eks. mva pr. stk. I garasjeanlegget vil det være behov for ett kontrollskap. Etter eventuell innhenting av tilbud fra entreprenør vil vi være bedre i stand til å lage et budsjett for arbeidet.

- 2015 Stikkprøvebasert betongundersøkelse av vegger/søyler i garasjeanlegg Vedlegg 1 KLORIDANALYSER- Ved bruk av Quantab- test Saksbehandler i OBOS Prosjekt AS: Oliver Baum Oppdragsgiver/kunde: Jonsrudveien 1 A-F Sameiet Jonsrudveien 1 A-F 0274 Oslo Lokalitet/ prøvenr. Garasjeanlegg Jonsrudveien 1 A-F Dybde (mm) Overdekning til arm. (mm) Karbonatiseringsdybde (mm) Rapportnr: Kontrollnr. Quantab- strips: A5019 Nedre deteksjonsgrense 33 mg Cl-/L Mindre verdier er ekstrapolerte Prosjektnr: Dato: 100015/70 Prøvetaking: 09.12.2015 Kloridtesting: 11.12.2015 Kloridinnhold % av betongvekt % av sementvekt *) L1-1: Bunn av vegg ved reparasjon av lekkasje (25)-40 (6 0-25 0-2 5,0 4,0 161 0,161 1,4 L1-2: Brysthøyde vegg ved reparasjon av lekkasje 0-40 30-49 0-2 5,0 0,8 12 0,012 0,1 L1-3: Ned mot fundament vegg (ca 100 mm) 0-40 - - 5,0 4,0 161 0,161 1,4 L2-1: Bunn av søyle 0-20 39-50 0-2 5,0 6,0 347 0,347 3,0 L2-1: 20-40 39-50 0-2 5,0 6,0 347 0,347 3,0 L2-1: 20-60 39-50 0-2 5,0 5,4 280 0,280 2,4 L3-1: Bunn av vegg 0-20 24-38 0-2 5,0 0,2 12 0,012 0,1 L3-1: 20-40 24-38 0-2 5,0 0,6 <10 0,010 0,1 L3-1: 40-60 24-38 0-2 5,0 0,8 12 0,012 0,1 *) Antatt densitet av betong er 2400 kg/m3 og antatt sementinnhold er 280 kg/m3 **) nd= ikke påvist. Med mindre annet avtales, blir rester av prøvematerialet lagret i 2 uker etter at testresultatene foreligger. Innveid mengde betong (g) Avlest verdi Quantab Mengde Cl - (mg/l)

- 2015 Stikkprøvebasert betongundersøkelse av garasjeanlegg Vedlegg 2 side 1 Bilde nr. 1 Bildet viser nedkjøring til garasjeanlegget som ligger under grøntareal mellom blokkene i Jonsrudveien 1 A-F Sameiet. Bilde nr. 2 Bildet viser deler av garasjeanlegget med søyler med relativt stort spenn mellom seg. Det er tre biloppstillingsplasser mellom søylene på bildet. P:\5535 Jonsrudveien 1 A-F\2015 BETONG\3 PROSJEKTDOKUMENTER\3.00 Tilstandsrapporter\Bildevedlegg.doc

- 2015 Stikkprøvebasert betongundersøkelse av garasjeanlegg Vedlegg 2 side 2 Bilde nr. 3 Bildet viser søyle med synlige tegn til skader, malingsavflassing, tegn til frostskader og registrert «bom». Bilde nr. 4 Bildet viser samme søyle som i bilde nr. 3 etter lett hammerbanking. Delaminering skaller av og korrodert armering kommer til syne. P:\5535 Jonsrudveien 1 A-F\2015 BETONG\3 PROSJEKTDOKUMENTER\3.00 Tilstandsrapporter\Bildevedlegg.doc

- 2015 Stikkprøvebasert betongundersøkelse av garasjeanlegg Vedlegg 2 side 3 Bilde nr. 5 Bildet viser område hvor lekkasjeskade blir utbedret. Nederst langs vegg ser man frilagt korrodert armering langs store deler av veggen. Bilde nr. 6 Bildet viser korrodert armering fra bunn av vegg i bilde nr. 5. Armeringen er kraftig korrodert. P:\5535 Jonsrudveien 1 A-F\2015 BETONG\3 PROSJEKTDOKUMENTER\3.00 Tilstandsrapporter\Bildevedlegg.doc

- 2015 Stikkprøvebasert betongundersøkelse av garasjeanlegg Vedlegg 2 side 4 Bilde nr. 7 Bildet viser typisk vegg i sameiets garasjeanlegg. Tydelige tegn til delamineringer, fuktinntrengning og malingsavflassing. Bilde nr. 8 Bildet viser samme sted som bilde nr. 7 etter lett hammerbanking på delaminerte flater. Kraftig korrodert armering og skadeomfang antas å være slik som man observerer på bunn av vegg ved lekkasjeskade. P:\5535 Jonsrudveien 1 A-F\2015 BETONG\3 PROSJEKTDOKUMENTER\3.00 Tilstandsrapporter\Bildevedlegg.doc

- 2015 Stikkprøvebasert betongundersøkelse av garasjeanlegg Vedlegg 2 side 5 Bilde nr. 9 Bildet viser hjørne hvor vann blir stående mot vegg. Tegn til fuktinntrengning, malingsavflassing, frostskader og delamineringer på vegg. Bilde nr. 10 Bildet viser tynt belegg på gulv som skaller av mot vegg. Man kan observere saltavsetninger i overgang gulv/vegg (hvite krystaller) P:\5535 Jonsrudveien 1 A-F\2015 BETONG\3 PROSJEKTDOKUMENTER\3.00 Tilstandsrapporter\Bildevedlegg.doc

- 2015 Stikkprøvebasert betongundersøkelse av garasjeanlegg Vedlegg 2 side 6 Bilde nr. 11 Bildet viser frilagt, korrodert armering. Skadene antas å skyldes inntrengning av klorider, men også lav overdekning av armeringsjern. Bilde nr. 12 Bildet viser lokalitet L1-1 bunn av vegg ved lekkasjeskade. Frilagt korrodert armering P:\5535 Jonsrudveien 1 A-F\2015 BETONG\3 PROSJEKTDOKUMENTER\3.00 Tilstandsrapporter\Bildevedlegg.doc

- 2015 Stikkprøvebasert betongundersøkelse av garasjeanlegg Vedlegg 2 side 7 Bilde nr. 13 Bildet viser lokalitet L1-2 brysthøyde vegg ved lekkasjeskade. Ingen tegn til skader. Bilde nr. 14 Bildet viser lokalitet L1-3 som er tatt ned mot fundament i vegg ved lekkasjeskade. P:\5535 Jonsrudveien 1 A-F\2015 BETONG\3 PROSJEKTDOKUMENTER\3.00 Tilstandsrapporter\Bildevedlegg.doc

- 2015 Stikkprøvebasert betongundersøkelse av garasjeanlegg Vedlegg 2 side 8 Bilde nr. 15 Bildet viser lokalitet L2-1 bunn av søyle. Søppelkasser og innkjøring til garasje lengst bak i bildet. Bilde nr. 16 Bildet viser lokalitet L3-1 bunn av vegg med lite tegn til skader. Avskalling med frilagt korrodert armering med liten opprinnelig overdekning kan observeres ca 1 m til høyre for lokalitet. P:\5535 Jonsrudveien 1 A-F\2015 BETONG\3 PROSJEKTDOKUMENTER\3.00 Tilstandsrapporter\Bildevedlegg.doc

- 2015 Stikkprøvebasert betongundersøkelse av garasjeanlegg Vedlegg 2 side 9 Bilde nr. 17 Bildet viser lokasjon L3-1 med søppelkasser og innkjøring til garasjeanlegg lengst bak i bildet. Bilde nr. 18 Bildet viser vegg av lettbetong med synlig aldersslitasje, men lite tegn til skader. P:\5535 Jonsrudveien 1 A-F\2015 BETONG\3 PROSJEKTDOKUMENTER\3.00 Tilstandsrapporter\Bildevedlegg.doc