Tema avgrensning / presisering

19.09.2017 Tilbakehold av landbrukstilskudd i et rettssikkerhetsperspektiv Bondelagets advokatsamling 2017 Advokat Ingolf Holmen Advokatfirmaet Seland Orwall DA Tema avgrensning / presisering «Tilbakehold av landbrukstilskudd i et rettssikkerhetsperspektiv» Det finnes en rekke tilskuddsordninger for landbruket Tema avgrenses til de to viktigste tilskuddsordningene: Produksjonstilskudd og avløsertilskudd Begge regulert i «forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket» av 19. desember 2014 Forskriften har regler om avkorting av tilskudd Adgangen til tilbakehold, men den er lite brukt Tema for fremstillingen blir derfor «avkortingav produksjonstilskudd i et rettssikkerhetsperspektiv» 1

19.09.2017 Videre disposisjon Kort om ordningen med produksjonstilskudd Regelverk - oversikt Reglene om avkorting Hva med bondens rettssikkerhet? Noen praktiske erfaringer Produksjonstilskudd Fellesbetegnelse for en rekke tilskuddsordninger som foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon kan søke på: Arealtilskudd Kulturlandskapstilskudd Tilskudd for husdyr Tilskudd for dyr på beite Tilskudd for dyr på utmarksbeite Driftstilskudd til melkeproduksjon Driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon Tilskudd for bevaringsverdige husdyrraser Arealtilskudd til økologisk landbruk Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon Distriktstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker Distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge 2

19.09.2017 Produksjonstilskudd Formål: "Å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp», jf. forskriften 1) Ulike delmål for hver tilskuddsordning. Tilskuddet beregnes med en sats per dyr eller areal. To søknadsomganger hvert år. Frister: 15.05 og 15.10 Budsjettert med mrd. kroner i produksjonstilskudd for 2017. Nødvendig for at bonden skal kunne få lønn for arbeidet! Avløsertilskudd «Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid» Også hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket» av 19. desember 2014 Navnet taler for seg selv 3

19.09.2017 Regelverk lov og forskrift Vilkårene for å motta produksjonstilskudd fremgår av forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket av 19. desember 2014. I kraft 1. januar 2015 Forskriftshjemmel: Jordlova 18 første ledd. Jordloven 18 andre ledd: Vedtak om tilbakebetaling er tvangsgrunnlag for utlegg Utmålingsreglene for størrelsen på tilskuddet går frem av jordbruksavtalen mellom Staten og landbruksorganisasjonene. Regelverk rundskriv Uttalelser fra Landbruks-og matdepartementet i «Fastsettelsesbrev forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i landbruket» av 19.12.14 Rundskriv 2015/26 fra Landbruksdirektoratet av 03.11.15: «Kommentarer til reglene om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid» Rundskriv 2015/46 fra Landbruksdirektoratet av 16.12.15: «Saksbehandlingsrutiner ved søknad om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i landbruket» 4

19.09.2017 Regler om avkorting - generelt Lovhjemmel: «Avkorting trenger ikke lovhjemmel fordi mottakeren ikke har krav på tilskudd dersom han ikke oppfyller vilkårene i tilkuddsregelverket.» (Uttalt ifm. endringen av jordlova 18 i 2006) Overordnet formål Sikre at samfunnets fellesmidler forvaltes på en forsvarlig måte. Saksbehandling Søker må forhåndsvarsles og mulighet for å uttale seg før kommunen fatter vedtak. Vedtak om avkorting må begrunnes i eget brev til søker Regler om avkorting - generelt Departementet syn på avkorting og forholdet til forbudet mot dobbelstraff i EMK (Fastsettelsesbrevet s. 28): «ikke pønalt begrunnet, men motivert ut fra en hensiktsmessig regulering av tilskuddet og for å anspore foretakene til å overholde opplysningsplikten og regelverket for øvrig.» «Ikke en forutsetning at det er konstatert straffeskyld. «Ikke å anse som straff, slik at rettssikkerhetsgarantiene etter EMK art. 6 utløses». «Avkorting sperrer heller ikke for senere straffeforfølgning, jf. EMK tilleggsprotokoll nr. 7» Likevel prosedabelt å påberope dobbelstraff for bønder som risikerer avkorting og straff for samme forhold? 5

19.09.2017 Generelt om reglene avkorting To mulige grunnlag for avkorting av tilskuddet: Avkorting ved regelbrudd, jf. forskriften 11 Avkorting ved feil opplysninger, jf. forskriften 12 Avkorting ved feilopplysninger 12 Avkorting ved feil opplysninger «Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kanogså avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som kommunen, fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av 10.» 6

19.09.2017 Avkorting ved feilopplysninger Formål Skal bidra til at tilskuddsmottakerne opptrer innenfor det fastsatte regelverket. Saksbehandling Kommunen skal vurdere avkorting i alle tilfeller hvor foretak har gitt feil opplysninger som kunne ført til urettmessig merutbetaling av tilskudd. Inngangsvilkår «har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre» Uaktsomhet eller forsett. Strenge krav til aktsomheten siden tilskuddsmottakere er selvstendig næringsdrivende «For seg selv eller andre» = Medvirkningsansvar (feil i egen søknad fører til urettmessig utbetaling til andre) Avkorting ved feilopplysninger Diskresjonær kompetanse (skjønn) Kan-regel: Avkorting kan skje hvis inngangsvilkårene er oppfylt Retningslinjer ved utøvelsen av skjønnet (om det skal avkortes eller ikke): Avkorting er hovedregel der det er gitt feil opplysninger som ville gitt en urettmessig merutbetaling av forskudd, uavhengig av skyldgrad, jfr. R2015-46 pkt. 10.5 7

19.09.2017 Avkorting ved feilopplysninger Størrelsen på avkortingen: Ingen faste satser for hvor stort avkortingsbeløpet skal være. Rundskriv R2015-46 pkt. 10.5.5 har retningslinjer fra Direktoratet: Simpel uaktsomhet: Standardisert avkortingsnorm kan legges til grunn Grov uaktsomhet eller forsett: Avkortingsnormen ligger på 60-100 % av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket Kommunen må alltid vurdere hva som er rimelig og forholdsmessig i hvert tilfelle. «Avkortingsbeløp kan settes både høyere og lavere enn hva som følger over, ut fra forhold ved den enkelte sak. Retningslinjene er ment til hjelp for det skjønnet kommunen skal utvise, og er ikke en standard for avkortingen» Forståelig med strenge regler, jf. straffeansvar for bedrageri Avkorting ved regelverksbrudd 11.Avkorting ved regelverksbrudd Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. «Ved brudd påforskrift 1. juli 1999 nr. 791om gjødslingsplanlegging skal tilskuddet avkortes. Tilskuddet skal avkortes dersom foretaket ikke fører journal over plantevernmidler som brukes, med opplysninger om navn på plantevernmiddelet, tidspunkt for behandling og dosen som er brukt, samt området og veksten som plantevernmiddelet ble brukt på. Det samme gjelder dersom foretaket ikke kan fremlegge slike journaler for de siste tre årene.» 8

19.09.2017 Avkorting ved regelverksbrudd Formål 11 Å påvirke foretaket til å legge om til en lovlig drift samt hindre at ulovlig virksomhet støttes, selv om regelbruddet ikke skjer på tilskuddsmyndighetenes ansvarsområde. Inngangsvilkår første ledd (brudd på annet regelverk) «driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet» Utøvelse av jordbruksdrift er det karakteristiske for regelverksbruddet Betyr at en lang rekke lover/forskrifter kan medføre avkorting i tilskudd. Dyrevelferdsloven alene har 58 forskrifter! «uaktsomt eller forsettlig» : Simpel uaktsomhet er nok Avkorting ved regelverksbrudd Første ledd (forts) «Kan»-regel - diskresjonært skjønn I motsetning til veiledningen for 12 Ingen uttalelser i retningslinjene om at avkorting er hovedregel Tilbakehold av tilskudd 11 også hjemmel for å holde tilbake tilskudd inntil det regelverksstridige forhold er rettet. Begrunnes med en «fra det mer til det mindre»-betraktning Nevnt i Fastsettelsesbrevet, men ikke i gjeldende rundskriv (!) Inntrykk: Adgangen til tilbakehold er lite brukt 9

19.09.2017 Avkorting ved regelverksbrudd Inngangsvilkår første ledd (forts.) LMD har gitt retningslinjer for hvordan inngangsvilkårene i første ledd skal tolkes (Fastsettelsesbrevet s. 35): «Når det er konstatert regelverksbrudd, gir bestemmelsen hjemmel til å fatte vedtak om avkorting. Der det foreligger brudd på regelverk underlagt andre forvaltningsorganers ansvarsområde, vil det være den aktuelle særlovsmyndigheten som har ansvaret for tolkningen av regelverket. Når det fra ansvarlig myndighet først foreligger et vedtak om regelverksbrudd, kan tilskuddsmyndighetene således ut fra forholdene treffe vedtak om reaksjoner i samsvar med 11. Det avgjørende vil være at ansvarlig myndighet har konstatert regelverksbruddet, og det vil ikke utgjøre noen forskjell om vedtaket er et pålegg om oppretting i sakens innledende fase eller et endelig vedtak fattet av klageinstansen. I en dyrevernsak vil for eksempel første trinn kunne være et eller flere pålegg om oppretting av et forhold. Allerede på dette stadiet vil det således kunne fattes vedtak om avkorting i tilskuddet. Likeledes vil en anmeldelse fra særlovsmyndigheten være tilstrekkelig for å legge til grunn at de har konstatert at det foreligger et brudd på regelverket.» Avkorting ved regelverksbrudd Første ledd: Avkortingsbeløpets størrelse Ingen veiledning i forskriften (annet enn formålsbestemmelsen) Ingen avkortingsnormer eller annen veiledning i Landbruksdirektoratet rundskriv (2015/46), bare ved avkorting pga. feil opplysninger etter 12 som står i en annen stilling. LMD (Fastsettelsesbrevet s. 35): «I vurdering av avkortingsbeløpets størrelse, skal det først og fremst tas hensyn til graden av skyld, men det vil også kunne være relevant å se hen til overtredelsens varighet og størrelsen på det urettmessige beløp mottaker har eller kunne ha mottatt som følge av overtredelsen. Det er tilstrekkelig at det har vært utvist uaktsomhet. Aktsomhetsvurderingen kan i prinsippet ende i at det skjønnsmessige fastsatte avkortingsbeløpet settes lavere enn det som måtte følge av Landbruksdirektoratets avkortingsnormer, for eksempel der størrelsen på det urettmessig tilskuddet kun er av bagatellmessig art.» (Min understrekning) 10

19.09.2017 Avkorting ved regelverksbrudd 11, 2. og 3. ledd Særbestemmelser om gjødslingsplan og plantevernmidler Skal-regler Trekkets størrelse. Veiledning i R2015-46 pkt. 10.5.6: Kommunen skal gjøre en skjønnsmessig helhetsvurdering. Veiledning -manglende gjødselplan: 20 % trekk av totalt areal og kulturlandskapstilskudd Veiledning -manglende journal plantevernmidler : 20 % trekk av totalt areal og kulturlandskapstilskudd Hva med bondens rettssikkerhet? Begrepet rettssikkerhet «Rettssikkerhet er en ideologisk karakteristikk som særlig brukes om hva forholdet mellom den enkelte borger og lovgiver, domstolene og forvaltningen bør være preget av. Kjernen i kravet er at de avgjørelsene som domstolene og forvaltningen treffer overfor borgerne, bør være mest mulig forutberegnelige. Dette antas fremfor alt å oppnås ved at det er lovregulert hva avgjørelsene kan gå ut på, hvilke kriterier som må være oppfylt for at avgjørelsene skal kunne treffes og hvilken fremgangsmåte som skal benyttes når avgjørelsene treffes. Det er også en side ved rettssikkerheten at det skal være mulig å få prøvd avgjørelsene, enten ved anke til en overordnet domstol eller ved forvaltningsklage til overordnet organ eller til et særlig klageorgan.» (Store norske leksikon) 11

19.09.2017 Hva med bondens rettssikkerhet? Særlig problemområde mht. rettssikkerhet: Avkorting ved regelverksbrudd etter forskriften 11 (1) Hva med bondens rettssikkerhet? Inngangsvilkår / rettsanvendelsesskjønn HVIS Forvaltningsskjønn SÅ KAN ENTEN ELLER 12

19.09.2017 Hva med bondens rettssikkerhet? Inngangsvilkår/ rettsanvendelsesskjønn Materielt vilkår: o «driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet» LMD s tolkning/saksbehandlingsinstruks: o Nok for å fatte vedtak om avkorting av tilskudd at særlovsmyndighet har konstatert regelbrudd. o Utgjør ingen forskjell om vedtaket er et pålegg i sakens innledende fase eller et endelig vedtak fattet av klageinstansen. Dette reiser flere problemstillinger mht. rettssikkerhet: A. Saksbehandling Er praksis med å legge særlovmyndighetens foreløpige konstatering av regelbrudd til grunn som rettsfakta, forenlig med kravet til at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. fvl. 17? Hva med bondens rettssikkerhet? Inngangsvilkår/ rettsanvendelsesskjønn Det stilles strengere krav til klarlegging av de faktiske forhold i saker som gjelder mer omfattende eller særlig byrdefulle inngrep overfor en enkelt borger/bonde. Uriktige oppfatninger hos særlovmyndigheten om faktum eller juss, kan føre til at avkorting skjer på feil grunnlag. Ingen automatikk i at avkortningsvedtak omgjøres dersom særlovsmyndigheten endrer standpunkt. Risiko for lang saksbehandlingstid 13

19.09.2017 Bondens rettssikkerhet i saker om avkorting i produksjonstilskudd Forvaltningsskjønnet Ingen veiledning i forskrift eller retningslinjer om når kompetansen til å avkorte skal brukes (om) Ingen faste satser og liten veiledning i forskrift/instruks om hvor mye som skal avkortes, kun: «skal det først og fremst tas hensyn til graden av skyld, men det vil også kunne være relevant å se hen til overtredelsens varighet» Fører til vilkårlighet / lite forutberegnelighet for bøndene. Vår erfaring: I mangel av veiledning bruker kommunene/fylkesmanen satsene for feil opplysninger ( 12) Er det forenlig med formålet med bestemmelsen om avkorting å utmåle avkortingsbeløpet basert kun på skyldgrad, uten å vurdere eller ta hensyn til konsekvensene for bonden? Kan føre til urimelige vedtak Noen praktiske erfaringer Kommunen trekker inn tidligere forhold flere ganger «dobbeltstraff» Bønder med gamle driftsbygninger og/eller svak økonomi kommer ofte i Mattilsynets søkelys Bonden kommer lett i en negativ spiral Advokathjelp blir kostnadskrevende Beste råd er å komme seg ut av søkelyset! 14

19.09.2017 Noen praktiske erfaringer Beste råd til bonden: Kom deg ut av søkelyset! 15

9/19/2017 Lov om jord (jordlova) Utskrift fra Lovdata - 19.09.2017 09:58 Lov om jord (jordlova) Dato 12.05.1995 nr. 23 Departement Landbruks- og matdepartementet Sist endret LOV-2017-06-21-99 fra 01.09.2017, LOV-2017-06-21-99 fra 01.07.2017 Publisert Avd I 1995 Nr. 8 Ikrafttredelse 01.07.1995 Rettsområde Landbruk, jakt og skogbruk Landbruk. Dyrehold Kunngjort Korttittel Jordlova - jl Innholdsfortegnelse Lov om jord (jordlova) Innholdsfortegnelse Kap. VII. Ymse føresegner Kap. VII. Ymse føresegner 18. Føresegner om tilskot Etter retningsliner fastsett av Stortinget, kan departementet 1 fastsetja føresegner om fordeling og vilkår for utbetaling og formidling av tilskot etter jordbruksavtalen eller liknande tilskot, herunder atterhald og avkorting av tilskot, utestenging frå ei ordning, og rente ved krav om tilbakebetaling. Er det gitt tilskot med heimel i føresegn etter første ledd, og det er fatta endeleg vedtak om å betale tilskotet tilbake, er vedtaket tvangsgrunnlag for utlegg. 0 Endra med lover 8 des 2006 nr. 68 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 8 des 2006 nr. 1361), 21 juni 2017 nr. 99 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 21 juni 2017 nr. 829). 1 Landbruks- og matdepartementet iflg. res. 12 mai 1995 nr. 413. Sjå òg vedtak 9 feb 1996 nr. 141 om delegering til Statens Kornforretning, no Landbruksdirektoratet. https://lovdata.no/pro/download/?type=printdocumentparts&partid=%c2%a718&id=nl/lov/1995-05-12-23&parttype=paragraf&addindex=tru 1/1

9/19/2017 Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Utskrift fra Lovdata - 19.09.2017 10:00 Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Dato 19.12.2014 nr. 1817 Departement Avd/dir Landbruks- og matdepartementet Landbrukspolitisk avd. Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.01.2015 Sist endret FOR-2017-06-30-1087 fra 01.07.2017 Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2002-03-22-283, FOR-2011-12-23-1502, FOR-2012-01-17-56, FOR- 2005-05-04-403, FOR-2013-02-04-206, FOR-2003-07-04-951, FOR-2004-07- 21-1131, FOR-2004-07-21-1129, FOR-2010-05-04-642, FOR-2006-11-08-1227, FOR-2005-01-15-54 Norge Kunngjort 06.01.2015 kl. 11.00 Korttittel LOV-1995-05-12-23- 3, LOV-1995-05-12-23- 18 Forskrift om produksjonstilskudd mv. i jordbruket Innholdsfortegnelse Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Innholdsfortegnelse Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. Endringer: Endret ved forskrifter 29 juni 2015 nr. 802, 22 juni 2016 nr. 766, 28 feb 2017 nr. 231, 18 april 2017 nr. 474, 30 juni 2017 nr. 1087. 1. Formål Formålet med tilskudd etter forskriften er å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp. 2. Grunnvilkår Tilskudd etter forskriften kan gis til foretak som er registrert i Enhetsregisteret og som driver vanlig jordbruksproduksjon på én eller flere landbrukseiendommer med de dyreslag eller de vekstgruppene det søkes tilskudd for, slik disse gruppene til enhver tid er definert i medhold av jordbruksavtalen. Foretak som bare søker tilskudd til bikuber er unntatt fra kravet om at produksjonen må drives på én eller flere landbrukseiendommer. 3. Tilskudd til husdyrhold Det kan gis tilskudd for husdyr eller bikuber som foretaket disponerer på det tidspunkt eller i den perioden som fremgår av jordbruksavtalen. https://lovdata.no/pro/download/?type=printdocument&id=sf/forskrift/2014-12-19-1817&parttype=complete&addindex=true&adddetailedinde 1/5

9/19/2017 Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Det kan i tillegg gis driftstilskudd til foretak som driver: a) melkeproduksjon, dersom foretaket disponerer kvote, og b) spesialisert storfekjøttproduksjon. Det kan gis ytterligere tilskudd for: a) økologisk husdyrhold, dersom produksjonen drives i samsvar med forskrift 18. mars 2017 nr. 355 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter, akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr, b) --- c) dyr på beite, dersom hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket til dyret skjer ved beiting i minimum 16 uker i sone 1 4, og 12 uker i sone 5 7, d) dyr på utmarksbeite, i samsvar med jordbruksavtalens bestemmelser om tilskudd til dyr på utmarksbeite. Det kan i tillegg gis tilskudd for: a) bevaringsverdige raser av storfe, som definert i jordbruksavtalen såfremt individet er registrert i Kuregisteret ved Norsk genressurssenter, b) bevaringsverdige raser av sau, som definert i jordbruksavtalen såfremt individet er registrert med låst rasekode i Sauekontrollen, c) bevaringsverdige raser av geit, som definert i jordbruksavtalen såfremt individet er registrert med låst rasekode i Ammegeitkontrollen, d) bevaringsverdige raser av hest, som definert i jordbruksavtalen såfremt individet er stambokført (rasegodkjent) og har fått utstedt hestepass. 0 Endret ved forskrifter 22 juni 2016 nr. 766 (i kraft 1 juli 2016), 18 april 2017 nr. 474, 30 juni 2017 nr. 1087 (i kraft 1 juli 2017). 4. Tilskudd til jordbruksareal Det kan gis areal- og kulturlandskapstilskudd for fulldyrket og overflatedyrket jord samt innmarksbeite som foretaket disponerer og driver aktivt på det tidspunkt eller i den perioden som fremgår av jordbruksavtalen. Det kan gis ytterligere tilskudd for de arealene som drives økologisk i samsvar med produksjonskravene i forskrift 18. mars 2017 nr. 355 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter, akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr. Det kan ikke gis tilskudd dersom det foretas inngrep som forringer kulturlandskapet. Dersom annet regelverk ikke er til hinder for det, kan kommunen likevel forhåndsgodkjenne inngrepet dersom det avhjelper betydelige driftsmessige ulemper. Det kan ikke gis tilskudd dersom det ikke er etablert vegetasjonssoner mot vassdrag med årssikker vannføring. Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring. Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke jordarbeides. 0 Endret ved forskrift 18 april 2017 nr. 474. 5. Tilskudd til grønt- og potetproduksjon Det kan gis distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker og salat på friland. Det kan gis distriktstilskudd for matpotet dyrket i Nord-Norge. For å motta tilskudd må foretaket disponere arealet produksjonen har foregått på, og varene må leveres til godkjent omsetningsledd. Det gis ikke tilskudd for vare som kasseres. 6. Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid https://lovdata.no/pro/download/?type=printdocument&id=sf/forskrift/2014-12-19-1817&parttype=complete&addindex=true&adddetailedinde 2/5

9/19/2017 Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Det kan gis tilskudd til avløsning ved ferie og fritid på grunnlag av det dyretallet foretaket disponerte på det tidspunkt eller i den perioden som fremgår av jordbruksavtalen. Tilskuddet kan ikke overstige foretakets faktiske utgifter til avløsning. Som avløsning regnes ikke arbeid utført av person som a) har næringsinntekt fra foretaket, b) er ektefelle eller samboer til en som har næringsinntekt fra foretaket, eller c) er under 15 år. Tilskudd etter denne paragrafen kan ikke gis til skoler samt andre offentlige og private institusjoner. 7. Utmåling Tilskudd utmåles på basis av det dyretall og areal som hvert enkelt foretak disponerer og i samsvar med vilkår, satser, soner, definisjoner m.m. fastsatt i eller i medhold av jordbruksavtalen. Foretak som reelt sett inngår i én felles virksomhet eller på annen måte oppnår skalafordeler gjennom samarbeid og søker tilskudd til samme produksjon (driftsfellesskap), kan få beregnet tilskudd for det samlede dyretall og areal som disponeres innenfor driftsfellesskapet. Dersom foretakene uaktsomt eller forsettlig har unnlatt å opplyse om at de er i driftsfellesskap, skal tilskuddet avkortes. Alle typer husdyrproduksjoner anses som samme produksjon etter annet ledd. Planteproduksjoner innenfor én vekstgruppe, slik disse til enhver tid er definert i medhold av jordbruksavtalen, anses å være samme produksjon. Selv om flere foretak inngår i et driftsfellesskap etter annet ledd, kan de likevel gis selvstendige tilskudd dersom foretakenes beregnede tilskudd ikke samlet overstiger hva de ville fått utmålt som én enhet. Driftsfellesskap etter annet ledd skal alltid anses å foreligge dersom landbruksmyndighetene endelig har konstatert at det foreligger forhold som utløser konsesjonsplikt etter lov 16. januar 2004 nr. 5 om svine- og fjørfeproduksjon 3. 8. Søknad, registrering og frister Foretak som søker tilskudd skal benytte elektronisk søknadsskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Søknad om tilskudd må være levert innen henholdsvis 15. mai og 15. oktober. Søknadsopplysningene kan endres inntil 14 dager etter søknadsfristen. Følgende opplysninger kan etterregistreres i søknaden frem til 10. januar påfølgende år: a) Avløserutgifter som foretaket har hatt etter 15. oktober b) Salg av tilskuddsberettigede livdyr etter 15. oktober c) Dyr sanket fra utmarksbeite etter 15. oktober d) Frukt, bær, vektshusgrønnsaker og potet i Nord-Norge levert til godkjent omsetningsledd etter 15. oktober. Krav på tilskudd kan ikke pantsettes eller overdras. 0 Endret ved forskrift 28 feb 2017 nr. 231. 9. Administrasjon, dispensasjon og klage Landbruksdirektoratet administrerer tilskuddene etter denne forskriften. Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i 2, 3, 4 første, annet og fjerde ledd, 5, 6 og 8 annet og tredje ledd. Vedtak fattet av kommunen kan påklages til fylkesmannen. Vedtak fattet av fylkesmannen som førsteinstans kan påklages til Landbruksdirektoratet. 0 Endret ved forskrifter 28 feb 2017 nr. 231, 18 april 2017 nr. 474. https://lovdata.no/pro/download/?type=printdocument&id=sf/forskrift/2014-12-19-1817&parttype=complete&addindex=true&adddetailedinde 3/5

9/19/2017 Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 10. Opplysningsplikt og kontroll Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen. Kommunen, fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige. Søker plikter å utlevere all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de eiendommer som foretaket benytter i driften. 11. Avkorting ved regelverksbrudd Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Ved brudd på forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging skal tilskuddet avkortes. Tilskuddet skal avkortes dersom foretaket ikke fører journal over plantevernmidler som brukes, med opplysninger om navn på plantevernmiddelet, tidspunkt for behandling og dosen som er brukt, samt området og veksten som plantevernmiddelet ble brukt på. Det samme gjelder dersom foretaket ikke kan fremlegge slike journaler for de siste tre årene. 0 Endret ved forskrift 29 juni 2015 nr. 802 (i kraft 1 juli 2015). 12. Avkorting ved feilopplysninger Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som kommunen, fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av 10. 13. Tilbakebetaling og renter mv. Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter 11 og 12. For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen på renten følger rentesatsen fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. 14. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2015. Samtidig oppheves forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket, forskrift 8. november 2006 nr. 1227 om tilskot til avløysing og forskrift 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan. Fra den tid forskriften trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre forskrifter: 1. I forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk gjøres følgende endringer: - - - 2. I forskrift 17. januar 2012 nr. 56 om erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon gjøres følgende endringer: - - - 3. I forskrift 4. mai 2005 nr. 403 om godkjenning av omsetningsledd for deltakelse i markedsordningen for poteter gjøres følgende endringer: - - - https://lovdata.no/pro/download/?type=printdocument&id=sf/forskrift/2014-12-19-1817&parttype=complete&addindex=true&adddetailedinde 4/5

9/19/2017 Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 4. I forskrift 4. februar 2013 nr. 206 om tilskudd til tiltak i beiteområder gjøres følgende endringer: - - - 5. I forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav gjøres følgende endringer: - - - 6. I forskrift 21. juli 2004 nr. 1131 om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon gjøres følgende endringer: - - - 7. Forskrift 21. juli 2004 nr. 1129 om erstatning for tap av sau på beite oppheves. 8. Forskrift 4. mai 2010 nr. 642 om tilskudd ved tap i epleproduksjon forårsaket av rognebærmøll oppheves. https://lovdata.no/pro/download/?type=printdocument&id=sf/forskrift/2014-12-19-1817&parttype=complete&addindex=true&adddetailedinde 5/5

Landbruksdirektoratet Deres ref Vår ref Dato 14/536-19.12.2014 Fastsettelsesbrev - forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 1. INNLEDNING Landbruks- og matdepartementet har i dag fastsatt ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket (heretter produksjonstilskuddforskriften), se vedlegg. Forskriften erstatter forskrift 22. mars 2002 nr 283 om produksjonstilskudd i jordbruket og deler av forskrift 8. november 2006 nr. 1227 om tilskot til avløysing. I forbindelse med fastsettelsen av forskriften vil departementet i det videre redegjøre for de innspillene som ble mottatt i forbindelse med høringen, og departementets vurdering av disse. 2. BAKGRUNN Dagens produksjonstilskuddsforskrift har vært gjeldende i 12 år. I løpet av denne perioden har vilkårene for tilskudd i forskrift og jordbruksavtale bare vært gjenstand for mindre justeringer. Erfaringene siden forskriften ble fastsatt i 2002 tilsier at det var nødvendig med en mer helhetlig gjennomgang. På den bakgrunn varslet regjeringen i Prop. 106 S (2013-2014) Jordbruksoppgjøret 2014 endringer i statsbudsjettet m.m. (heretter Prop. 106 S) Stortinget om at departementet ville sende et utkast til revidert produksjonstilskuddsforskrift på høring med sikte på ikrafttredelse 1. januar 2015. I tillegg til endringene i forskriften som følger av jordbruksoppgjøret 2014, så departementet også behov for endringer i andre bestemmelser. Herunder så departementet behov for å justere driftsfellesskapsbestemmelsen, samt å inkorporere regelverket for tilskudd til avløsning ved Postadresse Besøksadresse Telefon* Landbrukspolitisk avdeling Saksbehandler Postboks 8007 Dep Teatergata 9 22 24 90 90 Hanne Klægstad 0030 Oslo Org no 22 24 91 52

En logisk konsekvens av en eventuell presumsjon om at felles formelle eierinteresser utgjør et reelt driftsfellesskap, må være at det skal mye til før foretakene vil kunne godtgjøre at de drives separat. Departementet kan ikke se bort i fra at opphevingen av eierskapsbegrensingen kan føre til flere driftsfellesskapssaker. Departementet fastholder likevel, også etter å ha gjennomgått høringsinstansenes innspill, at felles formelt eierskap ikke kan være noen absolutt avskjæringsregel for tilskudd. Når det gjelder driftsfellesskapsbestemmelsen for øvrig, foreslo departementet en ordlydsendring, men slik at dagens utgangspunkt for driftsfellesskapsvurderingene skulle videreføres tilnærmet uendret. I dette lå det at departementet både ønsket å favne tilfeller der et foretak proforma splittes opp i flere enheter (fordeler samme virksomhet på flere foretak) og de vanlige driftsfellesskapssakene. For å være sikre på at ordlyden er vid nok til at momentlisten som følger av departementets høringsnotat kan benyttes uendret, har departementet justert ordlyden noe i forhold til det forslaget som ble sendt på høring. Bestemmelsen er heller ikke nå ment å få et vesentlig annet materielt innhold enn gjeldende regel. Forslaget om å lempe på utmålingsbestemmelsen, dvs. gå fra at tilskuddet overhodet ikke kan gis til å gi et redusert tilskudd der foretakene er i driftsfellesskap, synes å ha blitt tatt godt imot av høringsinstansene. Blant annet har man vist til at dette i seg selv kan være et grep som gjør at terskelen for å ta tak i en driftsfellesskapssak blir lavere. Selv om departementet mener at avkortingen skal være opp mot 100 % i de groveste sakene, gir bestemmelsen likevel forvaltningen en mulighet til å foreta en forholdsmessighetsvurdering. Direktoratets retningslinjer for avkorting kan her benyttes som et utgangspunkt. Dersom foretakene selv har opplyst at de er i et driftsfellesskap, skal tilskuddet beregnes som om de var ett og naturligvis ikke avkortes. 7. AVKORTING I høringsutkastet foreslo departementet å skjerpe ordlyden i 11 og 12 (avkorting ved regelverksbrudd og ved feilopplysninger), slik at det skulle fremgå at tilskuddet skal avkortes, i stedet for kan. Det ble samtidig understreket at dette innebar en plikt til å vurdere avkorting, og at selve beløpet godt kunne settes lavere enn det som måtte følge av Landbruksdirektoratets avkortingsnormer. Selv om det er flere høringsinstanser som er positive til forslaget, har de fleste vært negative, og lagt vekt på at en fortsatt kan -regel gir bedre rom til å utøve skjønn i det enkelte tilfellet. Det er svært varierende grunner til at det for eksempel forekommer feilopplysninger. Søker kan også selv oppdage feilen og ta kontakt for å få rettet søknaden. I slike tilfeller vil en skal -regel kunne oppleves som uforholdsmessig rigid. Jordlova 18 hjemler departementets adgang til å fastsette vilkår for utbetaling av tilskudd etter jordbruksavtalen, herunder bestemmelser om avkorting i tilskuddet og renter ved tilbake- Side 27

kreving. I forbindelse med lovendringen av jordlova 18 i 2006 13 ble det uttalt at reaksjoner som avkorting kunne ha monaleg økonomisk verknad for den enkelte tilskuddsmottaker, men at dette likevel formelt sett ikke trengte lovhjemmel fordi mottakeren ikke har krav på tilskudd dersom han ikke oppfyller vilkårene i tilskuddsregelverket. Når foretak søker om produksjonstilskudd, skal de oppgi det areal eller dyretall som er tilskuddsberettiget etter forskriften. Søknaden gjennomgår flere maskinelle kontroller, men for å kontrollere at sentrale opplysninger som for eksempel dyretallet stemmer, må forvaltningen ut å kontrollere ved telling på stedet. Tilskuddsordningene er med andre ord i stor grad tillitsbaserte. I avtaleåret 2014 var for eksempel overføringene fra staten til jordbruket for produksjons- og avløsertilskudd ferie og fritid på om lag ni milliarder kroner. Fordeling av fellesskapets midler forutsetter gode regler for tildeling, og kontroll med at midlene gis som tilsiktet. Når det oppdages at tilskudd er utbetalt i strid med vilkårene, forutsettes det effektive regler for å rette opp feilutbetalingen. Departementet har hjemmel til å utforme vilkårene i forskriften på en slik måte at en feilopplysning som medførte eller kunne medføre en merutbetaling, ville ført til avslag på hele søknaden. Dette var også tidligere regelen for foretak i driftsfellesskap. Imidlertid mener departementet det er mer hensiktsmessig å innrette reglene på en slik måte at det til tross for en feilopplysning kan gis et avgrenset tilskudd for det areal eller dyretall foretaket faktisk er berettiget. Dette er gjennomført ved at det kan gis et avkortet tilskudd. Etter departementets syn er dette innenfor hva som er ordinær regulering av tilskuddene, og helt i tråd med hva jordlova gir adgang til. Forvaltningen har også adgang til å sette vilkår for begunstigende forvaltningsvedtak i form av for eksempel avkorting. Ved at avkortingsbestemmelsene er skjønnspregede, sikres det forholdsmessighet mellom den konkrete feilopplysningen og den aktuelle avkortingen. Når forskriften innrettes slik at det kan gis et avkortet tilskudd, ivaretas foretakets interesser i større grad enn om bestemmelsene var lagt opp slik at feilopplysning ville medført avslag. Avkorting er ikke pønalt begrunnet, men motivert ut fra en hensiktsmessig regulering av tilskuddet og for å anspore foretakene til å overholde opplysningsplikten og regelverket for øvrig. Avkorting forutsetter heller ikke at det er konstatert straffeskyld. Med bakgrunn i dette er departementets syn at avkorting ikke er å anse som straff slik at rettsikkerhetsgarantiene etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) art. 6 utløses. Tilsvarende gjelder for EMK tilleggsprotokoll nr. 7 art. 4 nr. 1, slik at avkorting ikke sperrer for senere straffeforfølgning. Forskriften om produksjonstilskudd og avløsertilskudd hjemler ikke sanksjon eller straff. Hvis foretaket uaktsomt eller forsettlig har søkt om og fått utbetalt tilskudd de ikke er berettiget til, vil dette imidlertid kunne være straffbart etter bestemmelsene om bedrageri i straffeloven. Departementet tilføyer at avkorting av de samme grunner heller ikke er å anse som straff i henhold til Grunnloven 96. Departementet viser, i likhet med Fylkesmannen i Hedmark, til at det er viktig for omdømmet til tilskuddssystemet at det blir reagert på feilopplysninger og andre regelverksbrudd. Til tross 13 Jf. Ot.prp. nr 75 (2005-2006) Om lov om endringar i jordlova mv. punkt. 3.9. Side 28

for dette må det erkjennes at avkortingsbestemmelsene i dagens forskrift praktiseres i liten grad. Formålet med å formulere bestemmelsen som en skal - regel var derfor å tydeliggjøre departementets klare forutsetning ved forskriftens ikrafttredelse i 2002 om at avkorting skal være den klare hovedregel i saker der regelverket brytes. Departementet legger til grunn at det i søknaden i all hovedsak skal oppgis det dyretall og areal som foretaket disponerer. Selv om det i et fåtall tilfeller kan være usikkerhet knyttet til for eksempel størrelsen på arealet, mener departementet at det ikke bør være noen uoverkommelig oppgave for selvstendige næringsdrivende å sørge for at man leverer korrekt utfylt skjema. Slik også Fylkesmannen i Møre og Romsdal kommenterer, vil økt bruk av avkorting sannsynligvis være et effektivt virkemiddel i arbeidet med å få søknadene utfylt på en så korrekt og komplett måte som mulig. Færre feil vil igjen kunne føre til at forvaltningen etter hvert får frigjort tid som i dag går med til å håndtere avvik mellom opplysninger i søknadene og de reelle forholdene. Når dette er sagt, er departementet enig med de høringsinstansene som mener at ordlyden i bestemmelsene, skal avkortes, blir for lite fleksibel. Selv om det i høringsforslaget ble åpnet for at man i vurderingen kunne havne lavere enn det som fulgte av Landbruksdirektoratets avkortingsnormer, i prinsippet helt ned til null, finner departementet det riktigst at forutsetningen om det skal utøves skjønn også fremgår direkte av selve bestemmelsen. Departementet ser det som positivt at så vidt mange høringsinstanser, som ellers har uttalt seg kritisk til bestemmelser som åpner for bruk av skjønn, på dette området har påpekt at fleksibilitet er nødvendig for å oppnå rimelige og riktige resultater ut fra en konkret avkortingsvurdering i den enkelte sak. Departementet har på denne bakgrunn valgt å videreføre kan -skjønnet ved avkorting etter den nye forskriften. Departementet vil likevel understreke at avkorting skal vurderes, og at den klare hovedregelen er at tilskuddet skal avkortes. Ved brudd på gjødslingsplanleggingsforskriften eller reglene om sprøytejournal i forskrift om plantevernmidler skal tilskuddet avkortes, jf. 11 annet ledd. Brudd på dette regelverket må sees i sammenheng med de øvrige miljøkravene i forskriften, se omtale under kapittel 5.3. Selv om krav til gjødslingsplan og sprøytejournal ikke er gjort til et vilkår for å kunne motta AK-tilskudd nå, mener departementet at brudd på regelverket bør få tydelige konsekvenser. Forvaltningen kan utøve skjønn vedrørende beløpet som skal avkortes. Slik kan det også ved denne type avkorting oppnås rimelige resultater ut fra en konkret vurdering av regelverksbruddet i den enkelte sak. 8. MERKNADER TIL BESTEMMELSENE I FORSKRIFTEN Til 1. Formål Bestemmelsen fastslår at formålet med tilskuddsordningene som reguleres av forskriften er å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp. Ordlyden er utformet i tråd med hovedprinsippene for norsk landbrukspolitikk, samtidig som den er gjort dynamisk gjennom en henvisning til de målsetninger som Stortinget til enhver tid fastsetter. Side 29

Til 2. Grunnvilkår Bestemmelsen regulerer grunnvilkårene for å kunne motta tilskudd etter forskriften, jf. nærmere omtale under kapittel 4 og kapittel 2 i høringsnotatet. I forhold til det utkastet som ble sendt på høring, er kravet om at produksjonen skal foregå på én eller flere landbrukseiendommer, videreført. Begrepet skal tolkes på samme måte som etter tidligere forskrift. Til 3. Tilskudd til husdyrhold Paragrafen fastsetter nærmere vilkår for å motta ulike tilskudd til husdyrproduksjoner, jf. nærmere omtale under kapittel 5.2 og kapittel 4.2 i høringsnotatet. Materielt sett er bestemmelsen i det alt vesentlige uendret i forhold til høringsutkastet, med unntak av tilskuddet til bevaringsverdige storferaser der kravet etter tidligere forskrift om registrering i Kuregisteret ved Norsk genressurssenter er videreført. Til 4. Tilskudd til jordbruksareal Bestemmelsen regulerer nærmere vilkår for å motta ulike tilskudd til drift av jordbruksareal. Det kan gis areal- og kulturlandskapstilskudd for areal som foretaket disponerer og driver aktivt på det tidspunkt eller i den perioden som fremgår av jordbruksavtalen. Etter bestemmelsen er det presisert at det kan gis tilskudd til fulldyrket og overflatedyrket jord samt innmarksbeite. Alt tilskuddsberettiget areal må være klassifisert etter AR5. Det vises for øvrig til kapittel 5.3 og kapittel 4.3 i høringsnotatet. Bestemmelsen regulerer videre to miljøkrav, krav om at det ikke skal foretas forringende inngrep i kulturlandskapet og krav om vegetasjonssone mot vassdrag. I begrepet forringer kulturlandskapet ligger tiltak som griper inn i og forandrer det særegne jordbrukslandskapet. Med kulturlandskapet menes både landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Eksempler på inngrep kan være: - oppdyrking av skogbryn, kantsoner og andre restarealer mot innmark, - fjerning av åkerholmer, steingjerder og gamle rydningsrøyser, - oppdyrking eller fjerning av ferdselsårer, - tiltak i utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven som ikke er i tråd med godkjent tiltaksplan, - kanalisering og lukking av elver, bekker og grøfter, - planering av jordbruksarealer under 1 daa, - sprøyting av kantvegetasjon og åkerholmer, med mindre dette er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet. I høringsnotatet foreslo departementet å fjerne kommunenes mulighet til å samtykke til at inngrepet kan foretas uten at tilskuddet bortfaller. Dette er nå tatt inn igjen for inngrep som ikke er regulert av annet regelverk. Det er presisert at slike samtykker bare kan gis der inngrepet avhjelper betydelige driftsmessige ulemper for jordbruksdriften til foretaket. I begrepet betydelig driftsmessig ulempe ligger det at ulempen for jordbruksforetaket må være av kvalifisert art. Side 30

I fjerde ledd fremgår at det ikke kan gis tilskudd dersom det ikke er etablert vegetasjonssoner mot vassdrag med årssikker vannføring. Departementet vil presisere at kravet er at vegetasjonssonen er tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring. I motsetning til forslaget som ble sendt på høring er det tatt inn et minstekrav om at sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand. Der en sone på 2 meter ikke motvirker avrenning i tilstrekkelig grad, er vilkåret ikke oppfylt. Det er videre en forutsetning at vegetasjonssonen ikke jordarbeides. Henvisningen til vannressursloven som fulgte av høringsutkastet er fjernet. Se for øvrig kapittel 5.4 og kapittel 4.3 i høringsnotatet. Til 5. Tilskudd til grønt- og potetproduksjon Bestemmelsen fastsetter nærmere vilkår for å motta tilskudd til grønt- og potetproduksjon og er i det vesentlige lik forslaget som ble sendt på høring. I tredje ledd er ordlyden endret slik at det nå er et krav at varene er levert til godkjent omsetningsledd, og ikke at varen skal være omsatt gjennom slik departementet opprinnelig foreslo. Dette tydeliggjør at leiepressing av epler er omfattet av ordningen. Det gis ikke tilskudd til vare som kasseres, dvs. vare som kastes og som ikke benyttes til konsum- eller i videreforedling. Produkter som går til dyrefor og frasorterte poteter som omsettes gjennom avrensordningen regnes i denne sammenheng som kassert. Man skal ikke kunne motta tilskudd for disse varene, slik det også er i dag. Til 6. Tilskudd ved avløsning ved ferie og fritid Bestemmelsen regulerer vilkår for å kunne motta tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Avløsningsbegrepet omfatter bare selve tjenesten, ikke varer som eventuelt blir benyttet. Ved en inkurie hadde deler av forskriftsteksten i høringsutkastet falt ut. Ut over de endringer som var omtalt i høringsnotatet, var det ikke tilsiktet materielle endringer i tilskuddet. Bestemmelsen som avskjærer tilskudd til skoler og institusjoner (tidligere forskrift 4 siste ledd) er derfor videreført i bestemmelsens tredje ledd. Se for øvrig nærmere omtale under kapittel 5.5 og kapittel 4.5 i høringsnotatet. Til 7. Utmåling Paragrafen viser til utmålingsbestemmelsene i jordbruksavtalen. Den fastsetter nærmere regler for når det skal anses å foreligge driftsfellesskap og hvilke utmålingsregler som gjelder i slike saker. Første ledd regulerer forholdet mellom forskriften og jordbruksavtalen. Tilskudd utmåles på basis av det dyretall og areal som hvert enkelt foretak disponerer og i samsvar med vilkår, satser, soner, definisjoner m.m. fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret Side 31

I forhold til det utkastet som ble sendt på høring er ordlyden i bestemmelsens annet ledd justert. Ordlyden er utvidet for å tydeliggjøre at foretak som oppnår skalafordeler gjennom samarbeid også er å regne som et driftsfellesskap. Dette innebærer ingen materiell endring. Videre er bestemmelsens innretning snudd i forhold til høringsutkastet. Foretak som inngår i driftsfellesskap kan få tilskudd under forutsetning av at dette beregnes for det samlede dyretall og areal som disponeres innenfor driftsfellesskapet. Vurderingen av om det foreligger driftsfellesskap vil i det alt vesentligste bli som tidligere og skal fortsatt knyttes opp til samme produksjon, slik dette begrepet er definert i tredje ledd. De sentrale momentene som skal vektlegges som kjennetegn på driftsfellesskap vil også være de samme som før, foruten at felles eierinteresser nå går over fra å være en avskjæringsregel til å bli én av flere indikatorer i driftsfellesskapsvurderingen. Se nærmere omtale under kapittel 6 og høringsnotatets kapittel 3. Annet ledd første setning gir anvisning på at foretak i driftsfellesskap kan få beregnet tilskudd for det samlede dyretall og areal som disponeres innenfor driftsfellesskapet. Dette innebærer at foretakene som inngår i et driftsfellesskap blir underlagt en felles beregning ut fra hva foretakene totalt disponerer. Foretak i driftsfellesskap skal opplyse om driftsfellesskapet i søknaden, og kan da enten levere hver sin søknad, eller levere én felles søknad for det samlede dyretall og areal. Det skal deretter gjøres en felles beregning for det samlede dyretall og areal som disponeres innenfor driftsfellesskapet. Foretak som har opplyst om driftsfellesskapet får ikke avkortet tilskuddet. Dersom foretakene har levert hver sin søknad, får de innvilget den andel av tilskuddet som knytter seg til de respektive søknadene. Der flere foretak søker gjennom ett foretak, innvilges tilskuddet til dette. Foretak som ønsker å formalisere sitt samarbeid ved å opprette et felles foretak, vil på lik linje med andre foretak få utmålt sitt tilskudd i medhold av 7 første ledd. Foretak som ikke har opplyst om driftsfellesskapet og som blir oppdaget etter at søknad er sendt, blir på samme måte underlagt en felles beregning ut fra hva som disponeres innenfor driftsfellesskapet. Deretter skal tilskuddet avkortes, jf. andre ledd andre setning. Omfanget av avkortingen er overlatt til forvaltningens skjønn, i samsvar med retningslinjer fastsatt av Landbruksdirektoratet. I fjerde ledd er det åpnet for å gi selvstendige tilskudd til foretak i driftsfellesskap, såfremt foretakenes beregnede tilskudd ikke samlet overstiger hva de ville fått utmålt som én enhet. Det vil si at foretakene ikke henter ut noen tilskuddsfordel gjennom samarbeidet. I disse tilfellene kan foretakene søke separat uten å opplyse om driftsfellesskapet og få utbetalt separate tilskudd. Dette vil typisk gjelde for driftsfellesskap i arealbaserte produksjoner hvor ikke tilskuddene lenger er strukturdifferensierte. For å oppnå sammenheng mellom regelverkene er det inntatt en bestemmelse i femte ledd, der det fremgår at driftsfellesskap alltid skal anses å foreligge dersom dette er endelig konstatert av landbruksmyndighetene i medhold av lov om svine- og fjørfeproduksjon 3. Til 8. Søknad Av første ledd fremgår det at det skal benyttes søknadsskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Søknad om tilskudd må være levert innen henholdsvis 20. januar og 20. august, Side 32

jf. annet ledd første punktum. 14 Fristen må anses overholdt også hvis sendingen er levert til posten innen fristens utløp. Dersom det oppstår feil på direktoratets systemer for elektronisk søknad eller at en internettleverandør har vedvarende driftsavbrudd slik at det for større gruppe søkere ikke vil være mulig å levere søknaden elektronisk innen fristen, kan direktoratet gi en generell dispensasjon fra søknadsfristen med hjemmel i 9 annet ledd. Søknader kan leveres inntil én måned etter de fastsatte fristene uten å bli avvist, imidlertid reduseres utbetalingen da med 1 000 kr for hver dag forsinkelsen varer, jf. annet ledd annet punktum. Søknader innkommet etter dette tidspunktet skal avvises. Dette innebærer at forhold søker har uteglemt etter dette tidspunktet bare kan vurderes dersom fylkesmannen kommer til at det er grunnlag for dispensasjon fra søknadsfristen. I bestemmelsens tredje ledd heter det at krav på tilskudd ikke kan overdras eller pantsettes. Til 9. Administrasjon, dispensasjon og klage Av første ledd første punktum fremgår at Landbruksdirektoratet administrerer tilskuddene. Første ledd annet punktum fastslår at vedtak om tilskudd fattes av kommunen i første instans. Vedtak fattet av kommunen kan påklages til fylkesmannen, jf. annet ledd. Med hjemmel i annet ledd kan fylkemannen dispensere fra vilkårsbestemmelsene i 2, 3, 4 første, annet og fjerde ledd, 5, 6 og 8 annet ledd, første punktum dersom det foreligger særlige tilfeller. Den generelle dispensasjonsadgangen gjelder ikke 4 tredje ledd ettersom dette leddet har en egen dispensasjonsregel. Vilkåret særlige tilfeller innebærer at det må foreligge spesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik karakter og har en slik tyngde, at de kan slå gjennom overfor de hensyn som ligger bak bestemmelsene. Dispensasjonsadgangen er ment som en sikkerhetsventil og skal kun anvendes i helt spesielle situasjoner. En dispensasjon kan ikke innvilges i strid med formålet med tilskuddsordningene. Til 10. Opplysningsplikt og kontroll Etter første ledd plikter alle søkere av tilskudd å gi de opplysninger som kommunen, fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finner nødvendig i forbindelse med forvaltning av ordningene. Begrepet søker omfatter alle foretak som har søkt om produksjonstilskudd for den aktuelle søknadsomgangen som kontrolleres. Har foretaket søkt tilskudd for tidligere omganger, regnes man også som søker for disse, uavhengig av om tilskuddet har kommet til utbetaling eller ikke. I nødvendighetskriteriet ligger det at opplysningsplikten ikke er ubegrenset og at bare relevante opplysninger kan kreves. Typisk vil dette dreie seg om grunnlagsmateriale for å kunne fatte vedtak om tilskudd, samt dokumentasjon som muliggjør en effektiv kontroll av om tilskuddsutbetalingen er i overensstemmelse med forskriften. 14 Registreringsdato for søknadsfrist 20. august er 31. juli, og registreringsdato for søknadsfrist 20. januar er 1. januar. Side 33

Med hjemmel i annet ledd første og annet punktum kan forvaltningen også kontrollere foretakets bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddene. Kontrollen kan gjennomføres ved stedlig kontroll hos foretaket, jf. annet ledd tredje punktum. For å tydeliggjøre at forvaltningen også har hjemmel til å ta med seg slike dokumenter for nærmere gransking er ordlyden endret fra har adgang til til [s]øker plikter å utlevere all dokumentasjon. Dokumentasjon som ikke er oppbevaringspliktig etter bokføringsloven 13 kan imidlertid ikke kreves utlevert i medhold av bestemmelsen, uavhengig av om opplysningene isolert sett kan sies å vedkomme tilskuddene. For at forvaltningen skal kunne kontrollere alle relevante forhold hos et foretak er det nødvendig at de gis adgang til alle eiendommer som foretaket benytter i driften, herunder fellesbeite. Forvaltningsloven 15 danner det rettslige utgangspunktet for hvordan kontroller skal gjennomføres. Bestemmelsen er ikke til hinder for at det kan gjennomføres uanmeldte kontroller. Slike kontroller vil som regel være bedre egnet til å avdekke regelverksbrudd enn dersom disse varsles i forkant. Dersom søker motsetter seg å bli kontrollert eller unnlater å etterkomme forvaltningens krav om utlevering av relevante opplysninger, vil dette innebære at vilkårene for å kunne motta tilskudd ikke er oppfylt. Unntak kan likevel tenkes i tilfeller hvor det foreligger force majeure-lignende omstendigheter som gjør det umulig å etterkomme kravet, eventuelt at det er andre årsaker som tilsier at det er urimelig å kreve dette. Konsekvensen av brudd på opplysningsplikten er at foretaket ikke oppfyller vilkårene for tilskudd for den eller de aktuelle søknadsomgangene som kontrollen omfatter. I prinsippet vil manglende oppfyllelse av denne plikten føre til at tidligere utbetalt tilskudd for disse søknadsomgangene kreves tilbake, uavhengig av om perioden måtte strekke seg flere år tilbake i tid. Brudd på vilkårene i bestemmelsen likestilles dermed med manglende oppfyllelse av vilkårene i forskriften for øvrig. Forskjellen er imidlertid at når det gjelder brudd på andre vilkår, vil delvis utbetaling av tilskuddet likevel kunne gjennomføres. Brudd på opplysningsplikten gjelder derimot generelt, og medfører at delvis utbetaling normalt ikke kan finne sted. Til 11. Avkorting ved regelverksbrudd Paragrafen regulerer avkorting ved brudd på annet regelverk for jordbruksvirksomhet. Så lenge man har adgang til å avkorte vil forvaltningen også alltid ha hjemmel til å gjøre noe som er mindre byrdefullt, dvs. holde tilbake tilskudd inntil det regelverksstridige forholdet er rettet. Bestemmelsen har som formål å påvirke foretaket til å legge om til en lovlig drift samt hindre at ulovlig virksomhet støttes, selv om regelverksbruddet ikke skjer på tilskuddsmyndighetenes ansvarsområde. Bestemmelsen er viktig for å sikre at samfunnets fellesmidler forvaltes på en forsvarlig måte. Det er kun overtredelse av regelverk som har tilknytning til produsentens utøvelse av jordbruksdrift som kan medføre avkorting i utbetalingen. Som hovedregel vil dette omfatte regelverk innenfor Landbruks- og matdepartementets myndighetsområde. Men også regelverk underlagt andre departementet vil kunne være relevant, typisk miljø- og forurensningsregelverk. Det avgjørende er at utøvelse av jordbruksdrift er det karakteristiske for regelverks- Side 34

bruddet. Slik unngår man at generelle regler som også gjelder for virksomheten uforholdsmessig benyttes som grunnlag for avkorting. Som eksempel vil brudd på veitrafikkloven således ikke kunne gi grunnlag for avkorting, samtidig som brudd på dyrevelferdslovgivningen normalt vil kunne medføre slike konsekvenser. Når det er konstatert regelverksbrudd, gir bestemmelsen hjemmel til å fatte vedtak om avkorting. Der det foreligger brudd på regelverk underlagt andre forvaltningsorganers ansvarsområde, vil det være den aktuelle særlovsmyndigheten som har ansvaret for tolkningen av regelverket. Når det fra ansvarlig myndighet først foreligger et vedtak om regelverksbrudd, kan tilskuddsmyndighetene således ut fra forholdene treffe vedtak om reaksjoner i samsvar med 11. Det avgjørende vil være at ansvarlig myndighet har konstatert regelverksbruddet, og det vil ikke utgjøre noen forskjell om vedtaket er et pålegg om oppretting i sakens innledende fase eller et endelig vedtak fattet av klageinstansen. I en dyrevernsak vil for eksempel første trinn kunne være et eller flere pålegg om oppretting av et forhold. Allerede på dette stadiet vil det således kunne fattes vedtak om avkorting i tilskuddet. Likeledes vil en anmeldelse fra særlovsmyndigheten være tilstrekkelig for å legge til grunn at de har konstatert at det foreligger et brudd på regelverket. I annet ledd er det tatt inn en særlig bestemmelse der det fremgår at det alltid skal avkortes der det foreligger brudd på forskrift om gjødslingsplan eller bestemmelsene om sprøytejournal i forskrift om plantevernmidler 18. Dersom for eksempel sprøytejournal ikke kan fremvises ved kontroll skal det foretas en avkorting i tilskuddet. I vurdering av avkortingsbeløpets størrelse, skal det først og fremst tas hensyn til graden av skyld, men det vil også kunne være relevant å se hen til overtredelsens varighet og størrelsen på det urettmessige beløp mottaker har eller kunne ha mottatt som følge av overtredelsen. Det er tilstrekkelig at det har vært utvist uaktsomhet. Aktsomhetsvurderingen kan i prinsippet ende i at det skjønnsmessige fastsatte avkortingsbeløpet settes lavere enn det som måtte følge av Landbruksdirektoratets avkortingsnormer, for eksempel der størrelsen på det urettmessig tilskuddet kun er av bagatellmessig art. Med begrepet det samlede tilskudd menes utbetaling av tilskudd til alle typer produksjoner foretaket har. Det kan altså avkortes i alt tilskudd som tilfaller foretaket. Før man kan ta stilling til størrelsen på avkortingsbeløpet, må man derfor beregne størrelsen på tilskuddet basert på dyretall og areal som søkeren reelt sett disponerer. Det har således ingen betydning hva slags type tilskudd den aktuelle feilopplysningen er knyttet til. For øvrig vises det til kapittel 7. Til 12. Avkorting ved feilopplysninger Bestemmelsen regulerer avkorting av tilskudd ved feilopplysninger. I motsetning til høringsutkastet er denne bestemmelsen nå utformet som en kan -bestemmelse. Avkorting forutsetter at feilutbetalingen skyldes at søker uaktsomt eller forsettelig har gitt feil opplysninger, og at det er de uriktige opplysningene som medfører en urettmessig utbetaling av tilskudd. Ved simpel uaktsomhet burde søker ha forstått at opplysningene var uriktige, mens grov uakt- Side 35

somhet krever at søkeren måtte ha forstått at opplysningene var uriktige. Det kan bare konstateres forsett der søkeren har forstått at opplysningene var uriktige. I alle situasjonene er det således forhold knyttet til søkeren som har ført til at tilskuddet ikke var berettiget. Et overordnet mål er å sikre forsvarlig forvaltning av fellesskapets midler. Departementet ser det derfor som rimelig at den som klanderverdig tilegner seg høyere tilskudd enn man er berettiget til, må regne med at hele eller deler av tilskuddet avkortes. Hensikten med bestemmelsen er å bidra til at tilskuddsmottakerne opptrer innenfor det fastsatte regelverket. Den har ikke et pønalt formål. Tilskuddsmottakerne etter forskriften er selvstendig næringsdrivende og det stilles derfor strenge krav til aktsomheten. Mottaker vil derfor sjelden være i aktsom god tro om feilutbetalinger, selv om det kan tenkes eksempler på dette. For eksempel kan beløpet avvike så lite fra det som er riktig at mottakeren ikke kan klandres for ikke å ha reagert. Bestemmelsen rammer også den som gjennom feilopplysninger i sin søknad har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskudd til andre foretak (medvirkningsansvar). I annet punktum fremgår det at tilskuddet kan avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som kommunen, fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av 10. Bestemmelsen fremgikk ikke direkte av høringsutkastet, men lå implisitt i kravet om at foretaket måtte oppfylle aktuelle vilkår i tidligere forskrift. For å tydeliggjøre kravet og å lette forvaltningens arbeid med disse sakene har departementet nå valgt å innta en eksplisitt hjemmel. Til 13. Tilbakebetaling og renter mv. Første ledd fastslår at tilbakebetalingsbeløp eller avkortingsbeløp kan kreves tilbakebetalt eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Tilbakebetalingskravet knytter seg til det tilskuddet foretaket aldri skulle ha hatt, mens avkorting foretas i det tilskuddet foretaket ville fått beregnet dersom det hadde søkt korrekt. Kommer man til at en feilutbetaling er mottatt i aktsom god tro, kan den kreves tilbake etter en nærmere vurdering som bygger på læren om condictio indebiti. 15 Der foretaket ikke har vært i aktsom god tro om feilutbetalingen, skal forvaltningen i utgangspunktet kreve hele tilskuddet tilbake. Det må likevel foretas en konkret vurdering av rimelighet. Bestemmelsens annet ledd fastslår at det kan kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Tilbakebetalingskravet kan rentebelastes helt tilbake fra utbetalingstidspunktet og frem til kravet innfris, dersom det konstateres grov uaktsomhet eller forsett. Selv om dette er formulert som en kan -bestemmelse, er den klare hovedregelen at renteperioden skal settes fra utbetalingstidspunktet og frem til innfrielse av kravet. Dette er for å unngå at partene reelt sett skal kunne tjene på å ha fått disponere over urettmessig tilskudd i en periode. Størrelsen på 15 Den alminnelige læren om retten til å kreve tilbakebetaling når betalingen har skjedd på bakgrunn av en villfarelse om betalingspliktens omfang eller eksistens. Tilbakesøkningsretten er slått fast gjennom rettspraksis og begrunnes i at det ikke er rimelig at en mottaker av betaling skal sitte igjen med en ubegrunnet berikelse. Hvorvidt tilbakebetaling kan kreves i det enkelte tilfellet, vil imidlertid avhenge av en helhetsvurdering av konkrete omstendigheter og hensynet til rimelighet. Side 36

renten følger rentesatsen fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Samtidig ser departementet at det ikke nødvendigvis er rimelig at parten belastes for en unødig lang saksbehandlingstid dersom dette skyldes forvaltningen selv. På den annen side er det heller ikke gitt at det er rimelig at parten skal ha en gevinst av å ha fått råde over et urettmessig utbetalt beløp i hele perioden frem til endelig vedtak i klagesak. Etter departementets vurdering kan det i slike tilfeller være rimelig å dele renteperioden slik at man krever forsinkelsesrenter i perioden fra utbetalingen skjedde til det ble truffet vedtak i første innstans, mens man beregnet avsavnsrente (for eksempel lik ordinær innskuddsrente) i perioden fra vedtaket i første instans treffes og frem til betaling skjer. Av tredje ledd fremgår det at krav fra offentlig myndighet som utspringer av regelverk for jordbruksvirksomhet, kan motregnes i tilskuddsutbetalinger til foretaket. Til 14. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2015. Med hilsen Viil Søyland (e.f.) avdelingsdirektør Hanne Klægstad seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Vedlegg: - Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket - Teknisk jordbruksavtale 2014 2015 (med justeringer av 18. desember 2014) Kopi til: - Norges Bondelag; Postboks 9354, Grønland, 0135 Oslo Side 37

Rundskriv 2017-10 Fylkesmennene og kommunene Kontaktperson: For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Landbruksdirektoratet v/ seksjon direktetilskudd Vår dato: 21.04.2017 Vår referanse: 17/1 Rundskriv erstatter: Rundskriv 2016-21 Kommentarer til forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Vilkårene for å motta produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid står i forskrift 19. desember 2014 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2015, og er å finne på www.lovdata.no og www.landbruksdirektoratet.no. Utmålingsreglene for hvor mye tilskudd hver enkelt søker kan gis, herunder tilskuddssatsene, soner, driftssenter og definisjoner av husdyrslag og vekstgrupper, går fram av jordbruksavtalen. Hvilke tilskudd foretaket kan søke på og hva som er registreringsdato/periode, er også fastsatt i jordbruksavtalen. Dette rundskrivet erstatter rundskriv 2016-21, og kommenterer reglene i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket. Utover tekstlige justeringer, er det gjort følgende endringer i forhold til rundskriv 2016-21: Endring av kapittel 8 som følge av endringer i produksjonstilskuddsforskriften 8. Endring av kapittel 9 som følge av endringer i produksjonstilskuddsforskriften 9. Endring av kapittel 11 og 12 som følge av innføring av nytt forvaltningssystem i mai 2017. For behandlingen av søknader gjelder reglene i forvaltningsloven. De viktigste av disse reglene er omtalt i rundskriv om saksbehandlingsrutiner for den aktuelle søknadsomgangen (saksbehandlingsrundskrivet). Der er det også omtalt nærmere rutiner for håndtering av tilskuddssøknadene. Veileder for søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd for avløsning ved ferie og fritid (LDIR-005) blir publisert i april. Veilederen gir en sammenfattet informasjon om hvordan søknaden skal fylles ut og henvisning til reglene som gjelder. Landbruksdirektoratet Org.nr: NO 981 544 315 MVA www.landbruksdirektoratet.no postmottak@landbruksdirektoratet.no Postaddresse Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo, Norway Telefon: +47 78 60 60 00 Besøksadresse Stortingsgt. 28, 0161 Oslo Løkkeveien 111-0301, 9510 Alta