Boring av letebrønn 6608/10-17 S, Cape Vulture

Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger v/linn Brendal-Harstad Oslo, 21.10.2016 Deres ref.: AU-TPD DW ED-00127 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/7428 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Boring av letebrønn 6608/10-17 S, Cape Vulture Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven -------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil Petroleum AS om boring av letebrønn 6608/10-17 S Cape Vulture og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft, krav til beredskap mot akutt forurensning. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Statoil Petroleum AS datert 3. august 2016 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, og kommunikasjon i møte med Statoil av 19. august 2016. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Statoil søker om tillatelse til boring av letebrønn 6608/10-17 S Cape Vulture, inkludert et sidesteg. Brønnen er lokalisert i PL 128 D i Norskehavet, ca. 6 km nord for Nornefeltet og omtrent 170 km fra nærmeste land (Vega kommune i Nordland). Statoil planlegger å bruke den halvt nedsenkbare riggen Deepsea Bergen til operasjonen. Boringen er planlagt å starte i begynnelsen av november 2016, og vil ha en estimert varighet på 67 døgn. Vanndypet på lokasjonen er om lag 370 m. Hovedbrønnen er planlagt med fem seksjoner: 36", 26", 17 ½", 12¼" og 8½". Statoil planlegger å bore topphullsseksjonene med sjøvann og høyviskøse piller. Etter boring fortrenges hullet til vektet vannbasert borevæske. Oljebasert borevæske er omsøkt brukt i de resterende seksjonene samt et eventuelt sidesteg. Ved bruk at oljebasert borevæske vil borekaks og tilhørende borevæske bli returnert til overflaten og sendt til land for behandling og gjenbruk/deponering. Statoil søker om å få slippe ut 2079 tonn stoff i grønn kategori, 3,8 tonn stoff i gul kategori og 0,01 tonn stoff i kategori gul Y2. De omsøkte utslippene skyldes hovedsakelig bruk av vannbasert borevæske. Operatøren søker ikke om utslipp av stoff i rød eller svart kategori, men søker om å få bruke 45 tonn stoff i rød kategori i den oljebaserte borevæsken samt bruk av kjemikalier i svart og rød kategori i lukkede systemer. Statoil har utført en kartlegging av havbunnen ved bruk av skrogmontert multistråleekkolodd (MBES) i området der brønnen er planlagt boret. Kartleggingen viser ingen potensielle korallstrukturer større enn 5 m i området. Operatøren viser også til høyoppløselig batymetridata og visuelle undersøkelser i nærliggende områder (Nornefeltet med satellitter), hvor man kun har bekreftet tilstedeværelse av veldig spredte hornkoraller på rullesteiner (1-3 individer av Paragorgia arborea som ikke kan defineres som korallskog) og ingen levende Lophelia-rev. Havbunnen i disse områdene er leiraktig, og egner seg ikke som substrat for koraller, med mindre det finnes rullesteiner som Paragorgia kan feste seg på. Statoils vurdering er at risiko for skade på korallforekomster ved aktiviteten er lav. Det kan likevel ikke utelukkes at enkeltstående hornkoraller kan skades ved oppankring av boreriggen, men dette vurderes å ikke ha stor betydning for økosystemet. På bakgrunn av dette ønsker ikke Statoil å gjennomføre ytterligere kartlegging av havbunnen. Deres vurdering er at kostnadene knyttet til slik kartlegging er uforholdsmessige høye og ikke står i rimelig forhold til risikoen for skade på koraller. 2

Statoil har gjennomført en referansebasert miljørisikoanalyse med utgangspunkt i letebrønn 6507/3-11 Salander boret i 2015 og lokalisert 30 km fra den omsøkte brønnen. Høyeste miljørisiko knyttet Salander var beregnet til sommersesongen, mens Cape Vulture vil bores i vintersesongen når høyest miljørisiko er knyttet til pelagiske sjøfugl (21% av operatørens akseptkriterier for moderat skade for alke). Vektet utblåsningsrate for Cape Vulture er 3000 Sm 3 /døgn ved overflaten og 2900 Sm 3 /døgn på havbunnen. Statoil vurderer at de trenger fire NOFO-systemer i beredskap til bekjempelse av akutt oljeforurensning nær kilden og på åpent hav ved en utblåsning. Første system skal være tilstede innen fem timer og barrieren skal være fullt utbygd innen 27 timer. Videre vurderer Statoil behov for en kapasitet tilsvarende ett fjordsystem, ett kystsystem og tre strandrenselag, alle med responstid på 12 døgn. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 12. september 2016. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Havfiskebåtens organisasjon Fiskebåt er spørrende til hvorfor Statoil i søknaden ikke har med noe om eventuelle fiskerier (sporingskart), eller om fisk i området i det aktuelle boreperioden. Fiskebåt mener dette bør være standard prosedyre i søknader om leteboring. De informerer at i 4. kvartal 2016 eller 1. kvartal 2017 er vanligvis lineflåten i Barentshavet. Det fiskes imidlertid vårsild (hvitlaks) med trål i området, men vanligvis ikke direkte i boreområdet. Fiskebåt minner videre om at ca. 16 nautiske mil syd av denne boreposisjonen er det store områder med koraller og finner det betenkelig at borekaks og overskytende sement fra de to øverste hullseksjonene skal slippes ut på havbunnen. Fiskeridirektoratet informerer at det kan forventes sporadisk fiskeriaktivitet med konvensjonelle redskaper i de nærliggende områder etter brosme og lange. Det kan også påregnes sporadisk trålfiske etter vassild i de nærliggende områdene i 1. kvartal da dette fiskeriet tradisjonelt har en åpningsdato i begynnelsen til midten av februar. Direktoratet mener at den omsøkte tillatelsen ikke vil medføre store konsekvenser for utøvelsen av fiskeriene i området. Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø og særlig kjemikalieutslipp ikke bør forekomme. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser utslipp kan ha for de biologiske ressursene forventes dette ivaretatt av Havforskningsinstituttet. 3

Havforskningsinstituttet forventer at Miljødirektoratet gjør sin egen vurdering av kjemikaliene og de potensielle miljøvirkningene av utslippene ifm boringen. Dette fordi Havforskningsinstituttet ikke har grunnlag for å vurdere kjemikalieutslippene siden de ikke har tilgang til NEMS-databasen. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Statoil mener at sporingskart i forbindelse med boring av letebrønner ikke er nødvendig da slik aktivitet har en kort varighet og ikke vil medføre noe ulempe for fiskeriaktiviteten. De viser til at det er gjennomført en referansebasert miljørisikoanalyse mot letebrønn Salander som også inkluderer fisk. Det ble ikke funnet sannsynlighet for vannsøylekonsentrasjoner over 300 ppb av olje (THC). Tapsandelene som ble funnet for fiskeegg var <0,2 % sannsynlighet for >1-2 % bestandstap, noe som er svært lave verdier. Med tanke på Fiskebåts bekymring over utslipp av borekaks og kjente korallforekomster er 16 nautiske mil svært langt og det vil ifølge Statoil ikke være noe påvirkning fra boreoperasjonen på slike avstander under normale forhold. Til Havforskningsinstituttets uttalelse svarer Statoil at det planlegges for svært lite utslipp av kjemikalier på Cape Vulture. Statoil har ingen merknader til Fiskeridirektoratet sine kommentarer. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. 4

I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Det er ikke funnet potensielle korallstrukturer større enn 5 meter i området der brønnen er planlagt boret. Det kan ikke utelukkes at det finnes spredte forekomster av hornkoraller med 1-3 Paragorgia arborea på enkelte rullesteiner. P. arborea er ført opp på norsk rødliste for arter med status "nær truet" og kan være en del av naturtypen korallskogsbunn, som også er klassifisert som "nær truet" i norsk rødliste for naturtyper. Statoils vurdering er at potensielle enkeltforekomster av koraller i området ikke vil kunne defineres som korallskog. Dersom det kun er spredte enkeltforekomster i området er Miljødirektoratet enig i at dette ikke kan defineres som korallskog. 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. 5

Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff med uønskede egenskaper. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Tillatelsen omfatter ikke utslipp av stoff i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Tillatelse til bruk av stoff i rød kategori er gitt ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system og i oljebasert borevæske er beskrevet i egne avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 3,81 tonn stoff i gul kategori, hvorav 0,01 tonn er stoff i gul Y2 kategori i sementkjemikalier. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori Operatøren har søkt om utslipp av 2 079 tonn stoff i grønn kategori, hvorav mesteparten stammer fra den vannbaserte borevæsken. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker Statoil søker om å bruke 4152 tonn oljebasert borevæske i alle seksjoner både i hovedbrønnen og sidesteget, med unntak av topphullseksjonene 36" og 26". Statoil vurderer den oljebaserte borevæsken som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for disse seksjonene som er planlagt boret gjennom formasjoner kjent for å være reaktive og ustabile når boret med vannbaserte borevæsker. Oljebasert borevæske sørger ifølge Statoil for god inhibering, bedre hullrensning og stabiliserer formasjonen i åpnet hull. Samtidig vil den gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med bore- og datainnsamlingsstreng. Tillatelse til bruk av oljebasert borevæske er gitt ut fra et dokumentert behov som beskrevet over. Anslått forbruk med fordeling i stoffkategorier i henhold til søknaden for hovedbrønn og sidesteg er gitt i tillatelsen. 6

Kjemikalier i lukkede system Statoil har søkt om bruk av tre forskjellige hydraulikkoljer av typen Castrol Hyspin AWH-M i forbindelse med boringen med riggen Deepsea Bergen, med et forbruk på eller over 3000 kg/år. Totalt estimert forbruk av kjemikalier i lukkede system er dermed oppgitt til ca. 19 tonn, hvorav 1 237 kg stoff i svart kategori, og 17,8 tonn stoff i rød kategori. Dersom det skulle bli aktuelt å skifte oljen i noen eller alle systemene under operasjonen, vil forbruket kunne overstige dette estimatet med opptil 15 tonn kjemikalier. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 3.1.2 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Miljødirektoratet finner at Statoil så langt det er rimelig har kartlagt havbunnen og synliggjort mulige konsekvenser for eventuelle korallforekomster i området, jf. 8 i naturmangfoldloven. Erfaringer fra tidligere lignende aktiviteter og overvåking knyttet til disse kan tyde på at en eksponering i det omfang som søkes om her ikke vil medføre betydelig skade på eventuelle korallforekomster utenfor et begrenset område på ca. 150-200 m rundt utslippspunktet. Potensielle koraller kan også være påvirket i form av mekanisk skade ved legging av ankrer. Etter vår vurdering medfører aktiviteten en viss sannsynlighet for skade på potensielle mindre korallforekomster i området. Vi anser at det er lav sannsynlighet for at det finnes betydelige korallforekomster i området. Sannsynligheten for skade er ikke så stor at det kan legges til grunn at aktiviteten vil får store negative konsekvenser for arten. Til tross for at enkelte hornkoraller potensielt kan skades ved aktiviteten er det vår vurdering at dette ikke vil ha stor betydning for artens utbredelse og økologisk funksjon, og ikke vil påvirke oppnåelse av forvaltningsmålene for arter og naturtyper, jf. naturmangfoldlovens 4 og 5. Vi ser derfor ikke behov til å stille ytterligere krav til partikkelutslipp eller ankerhåndtering i forbindelse med aktiviteten utover operatørens forslag. Anslag over mengder borekaks som er tillatt sluppet ut i forbindelse med aktiviteten er gitt i vedlagt tillatelse. 7

3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, CO, NOx, SOx og nmvoc fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 19 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 67 dager. Aktivitet Kraftgenerering (inkludert evt. sidesteg) Utslipp (tonn) CO 2 CO NOx nmvoc SOx 4035 8,9 68,8 6,4 3,6 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. Statoil skriver i sin søknad at referanseoljen Skarv ikke har gode forutsetninger for kjemisk dispergering, men at dispergering likevel bør vurderes ettersom olje fra letebrønnen vil kunne ha ulike egenskaper enn referanseolje. Første system, fra Haltenbanken, informerer Statoil har kapasitet for både dispergering og mekanisk oppsamling. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra 8

beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra beredskapen i nærliggende områder. På bakgrunn av beredskapsanalysen og en dimensjonerende utblåsningsrate på 3000 m 3 /døgn foreslår Statoil en beredskap mot akutt forurensing basert på fire NOFO-systemer om vinteren og tre NOFO-systemer om sommeren. Korteste responstid for et oljevernsystem er satt til fem timer og første system hentes fra NOFO sitt områdeberedskap på Haltenbanken. Fullt utbygd barriere kan være på plass innen 27 timer. Videre vurderer Statoil behov for en kapasitet tilsvarende ett fjordsystem, ett kystsystem og tre strandrenselag, alle med responstid på 12 døgn. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr 56 000 for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under 39-4. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. 9

Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren fagdirektør Mihaela Ersvik overingeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Elektronisk kopi til: Havfiskeflåtens organisasjon Fiskebåt Havforskningsinstituttet Fiskeridirektoratet Petroleumstilsynet Oljedirektoratet 10