Samlet saksfremstilling Arkivsak 4173/14 HØRINGSBREV REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION TRØNDELAGG Saksansvarlig Jan Henrik Dahl Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for teknikk og miljø 27.11.2014 PS 62/14 Innstilling Melhus kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Melhus kommune konstaterer at kommunene er tillagt et betydelig ansvar i å gjennomføre EUs vanndirektiv i Norge som har som målsetting å sikre at alle vannforekomster har minst god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021. Dette arbeidet vil kreve en tilsvarende økning i rammeoverføringer. Slik det er nå har ikke kommunene gjennomføringsevne ut fra pålagte krav og tilgjengelige ressurser. Melhus kommune påpeker at den endelige planen må inneholde kostnadseffektive tiltak fra alle sektorene for å nå de fastsatte miljømålene innen 2021. Dette innebærer at kunnskapsgrunnlaget må styrkes og at det etableres økonomiske støtteordninger som bidrar til kartlegging og gjennomføring av konkrete tiltak. Det må også sørges for tilskudd til lønns- og driftsmidler for permanente sekretariater i vannområdene. Vedlegg: 1. Høringsbrev fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert 01.07.14. 2. Regional vannforvaltningsplan, Trøndelag vannregion 3. Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften. 4. Vannforvaltningsplan for Melhus kommune med tiltaksprogram. Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Vann-Nett-portal Saksutredning: Saksopplysninger: Melhus kommune inngår i 3 vannområder: Gaula (med Vigda), Orkla og Nidelva/Nea. Regional vannforvaltningsplan er forankret i Vannforskriften (Forskrift om rammer for vannforvaltningen), som trådte i kraft i 2007 og innførte EU sitt vannrammedirektiv i Norge. Vannforskriften ( 4) sier at alle vannforekomster i Norge skal ha minimum god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021. Dette skal sikres gjennom å utarbeide forvaltningsplan og tiltaksprogram. Vannforskriften deler Norge i 11 vannregioner i tillegg til 5 internasjonale vannregioner delt med Sverige og Finland. Vannforekomstene i landet er gruppert i vannområder. Vannregionmyndighetene har utarbeidet forvaltningsplaner for de aktuelle vannregionene (jfr. pbl kap 8) med tilhørende tiltaksprogram. Dokumentene fra vannregionmyndigheten ble sendt på høring 1. juli med frist for uttalelser 31.12.2014.
Forvaltningsplan for Vannregion Trøndelag, med tilhørende tiltaksprogram skal behandles i fylkestingene i Nordog Sør-Trøndelag i 2015, og blir gjeldende for perioden 2016-2021. Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli 2015. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet skal siden revideres hvert 6. år med foreløpig tidshorisont 2033. Figuren over viser planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften. Planen er et oversiktsdokument over vassdragsforvaltningen i de 14 vannområdene i regionen. Den beskriver hva vi vet om tilstanden til vannet i regionen og de ulike miljøpåvirkningene, og hvordan man ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i et langsiktig perspektiv. Det vedlagte tiltaksprogrammet inneholder gjennomførte og planlagte tiltak som skal bidra til å nå miljømålene som er satt. Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. Tiltaksprogrammet skal legge til rette for prioriteringer slik at man får tatt tak i de viktigste utfordringene og påvirkningene først, med hensyn til kostnadseffektivitet. Vannforskriftens prinsipp om å følge vannets nedslagsfelt gjør vannområdene og kommunene til svært sentrale aktører. Kommunene som berørt myndighet er forpliktet til å legge den regionale forvaltningsplanen til grunn for sin planlegging og virksomhet (pbl 8-2). Fraviker kommunene miljømålene i den regionale forvaltningsplanen, gir det innsigelsesgrunn til de aktuelle arealplanene. Planforslaget redegjør for hvilke drivkrefter og trender i samfunnet som påvirker vannmiljøet i årene fram mot 2021: innen befolkningsutvikling, næringsutvikling, arealbruk, samferdsel, energi, klimaendringer og flom med mer. Det er også arbeidet systematisk i regionen med karakterisering, tiltaksanalyser, overvåking og prioriteringer. Her har Fylkesmannen hatt et særlig ansvar for at de ulike dataene legges inn i databaser (Vann-nett og Vannmiljø) slik at oppdatert informasjon er tilgjengelig. Planen gir en oversikt over hvilke påvirkninger (forurensning, biologiske-, fysiske- og andre) som dominerer og hvilke vannforekomster som er i risiko for ikke å nå målet om god økologisk og kjemisk tilstand i 2021. Det skilles mellom sterkt modifiserte (SMVF - som på grunn av fysisk endring forårsaket av menneskelig aktivitet, er blitt vesentlig endret i karakter) og naturlige vannforekomster. Miljøtilstanden viser antall vannforekomster innen de fem ulike klassedefinisjonene for økologisk og kjemisk tilstand. Krav om tiltak utløses når økologisk tilstand er dårligere enn god (dvs. moderat, dårlig eller svært dårlig). For de vannforekomstene som har tilfredsstillende miljøtilstand, skal en påse at tilstanden ikke forringes. Av overflatevann (elver og innsjøer) er 39 % i risiko for ikke å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand, mens av grunnvann er 9 % av forekomstene i risiko. Det er særlig behov for mer kunnskap om grunnvannet i regionen. Et kjennetegn for flere av vannforekomstene i risiko, er at ansvaret for forbedring er fordelt på flere myndigheter. Det kreves samarbeid for å få en god gjennomføring av påkrevde tiltak. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster. Det er satt strengere miljømål enn vannforskriften for drikkevann og
badevann, samt andre beskyttede områder. For sterkt modifiserte vannforekomster(smvf), som regulerte vassdrag, er det utarbeidet egne miljøkrav, men disse er ikke fullstendig fastsatt ennå, og er derfor ikke en del av planforslaget. Som figuren over illustrerer er miljømålet for alt vann god tilstand. Det er til sammen foreslått 1313 tiltak i 795 vannforekomster i vannregion Trøndelag. Det er ikke foretatt en kostnadsberegning av tiltakene i planen. Nærmere vurdering av tiltakene og vedtak om gjennomføring vil avklare kostnadsnivået. Melhus kommune har i 2007 gjennom arbeidet med vanndirektivet vedtatt en egen Vannforvaltningsplan med tiltaksprogram som omhandler alle vannområder som Melhus er del av. Planen omhandler spredt avløp, oljetanker, landbruk, drikkevann og miljømål. Kommunen har en egen satsing knyttet til spredt avløp bl.a. med innføring av egen lokal forskrift og en systematisk oppfølging med pålegg i kommunens nedbørsfelt. Kommunen er her del av et regionalt nettverk, og har også vært representert i nasjonale utvalg. Melhus kommune initierte og koordinerte et interkommunalt samarbeid i 2008, som bl.a. utviklet en egen håndbok for kommunene: «Miljøtilstand og miljømål. Fisk som indikator». Kommunen vedtok en Hovedplan for avløp og vannmiljø i 2009 med fokus på fremmedvann i ledningsnett, klimatilpasning og investeringsbehov. Hovedplan for vannforsyning ble vedtatt i 2010. Melhus kommune har innført Miljøledelse ISO 14001, hvor vannforvaltning herunder vannovervåking inngår som eget miljøspakt. Alle tiltak rapporteres som del av kommunens styringssystem med bakgrunn i Økonomi og handlingsplan. Melhus kommune har pågående prosjekter knyttet til vannovervåking og kartlegging av oppgangshinder i sidevassdrag til Gaula, basert på ekstern finansiering med skjønnsmidler fra Fylkesmannen. I denne satsingen inngår også formidling gjennom prosjektet <klima, miljø og livsstil. Kommunen formidler her sammenhengen mellom klima, økosystem, forurensning og folkehelse hvor vannkvalitet inngår som bærende prinsipp. Melhus kommune rullerer tiltaksprogrammet i kommunens egen Vannforvaltningsplan i 2015, og tidligere rapporteringer om tiltak til Vannmyndigheten er ikke lagt inn i det regionale tiltaksprogrammet. Melhus kommune har avtale med Vannmyndigheten om at vi fortløpende legger våre data inn i tiltaksmodulen i Vann-nett. Vi er klar over at systemet åpner for endringer og avvisning av foreslåtte tiltak. Melhus kommune viser til at ordfører Jorid Jagtøyen holdt kommuneinnlegget «Alt vann renner i eller gjennom en kommune» under den nasjonale høringskonferansen i Trondheim 29.10.14. Innlegget synliggjorde hvordan Melhus kommune har jobbet strategisk med innføring av EU s vanndirektiv, og
hvordan vi jobber lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt med dette temaet. Klimatilpasning og flom i bratte vassdrag har også vært del av denne satsingen, bl.a. gjennom EU-prosjektet SAWA (Stratregic Alliance for Water Management Actions) som del av Nordsjøprogrammet.. Vurdering: Melhus kommune påpeker, slik Vannregionmyndigheten gjør, at planforslaget viser stort behov for midler til vannovervåkning og nærmere kartlegginger av tiltaksbehov. Den regionale vannforvaltningsplanen med tiltaksprogram får store konsekvenser for kommunene på flere måter: Som myndighet for eksempel for pålegg knyttet til spredt avløp (i tråd med forurensningsloven). Her har Melhus kommune vedtatt egen lokal forskrift og forsterket dette arbeidet med egne medarbeidere som del av ordinær tjenesteutøving. Som tjenesteprodusent, for eksempel innenfor vann og avløp, landbruk, kraftprodusent. Dette er områder som vil få ansvar for gjennomføring av til dels omfattende (og kostbare) tiltak. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av tiltak) vil kunne medføre pålegg av kostnadskrevende tiltak uten sikker effekt. Arbeidet bør også ses i sammenheng med beredskap og tiltak knyttet til flom. Som samfunnsutvikler, for eksempel i forbindelse med interessekonflikter og avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (fritidsfiske, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter. For eksempel vil det kunne være interessekonflikter knyttet til økt landbruksproduksjon og mål om bedret vannkvalitet. Den gjennomgående konsekvensen er at kommunene pålegges store oppgaver som vi ikke har midler til å gjennomføre. Det vil derfor være behov for omfattende økning i rammeoverføringene til kommunene. Det er behov for til dels nye, mer målrettede virkemidler for å kunne følge opp EU s rammedirektiv slik forvaltningsplanen med tiltaksprogram krever av kommunene: - Ny tilskuddsordning til landbrukstiltak der en kan få dekket utgifter til omlegginger/investeringer som det ikke er rimelig å laste den enkelte gårdbruker for. Tilskuddet må sees i sammenheng med etablerte tilskuddsordninger (SMIL) og miljøplaner. Tilskuddet bør også omfatte overvåking av forurensing fra landbruksområder, som i dag dekkes via vann- og avløpsgebyrer, noe som verken er i samsvar med sentralt gebyrregelverk, eller prinsippet om at forurenser skal betale. - Ny tilskuddsordning der kommunene kan søke om midler til kartlegging og opprydding av miljøgifter, der kostnadene ikke uten videre kan tillegges en forurenser/ansvarlig. - Ny tilskuddsordning, der kommunene kan søke dekket deler av kostnadene til opprusting av kommunale kloakkledninger/pumpestasjoner/renseanlegg. Ordningen bør primært gjelde for de kommuner som kan vise til at de har gjennomført betydelige investeringer tidligere år, og dermed allerede har et gebyrnivå over landsgjennomsnittet. Tilskuddet bør gå til områder med spesielt tiltaksbehov. - Nye tilskuddsordninger for permanente sekretariater i vannområdene, som omfatter både lønns- og driftsmidler.
Tidligere behandlinger og vedtak Behandling i Komite for teknikk og miljø 27.11.2014 PS 62/14 Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Melhus kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Melhus kommune konstaterer at kommunene er tillagt et betydelig ansvar i å gjennomføre EUs vanndirektiv i Norge som har som målsetting å sikre at alle vannforekomster har minst god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021. Dette arbeidet vil kreve en tilsvarende økning i rammeoverføringer. Slik det er nå har ikke kommunene gjennomføringsevne ut fra pålagte krav og tilgjengelige ressurser. Melhus kommune påpeker at den endelige planen må inneholde kostnadseffektive tiltak fra alle sektorene for å nå de fastsatte miljømålene innen 2021. Dette innebærer at kunnskapsgrunnlaget må styrkes og at det etableres økonomiske støtteordninger som bidrar til kartlegging og gjennomføring av konkrete tiltak. Det må også sørges for tilskudd til lønns- og driftsmidler for permanente sekretariater i vannområdene.