NORGES NÆRINGSBY 2008

NORGES NÆRINGSBY 2008 ORDFØRERE I FULL MUNDUR: Øverst fra venstre: Leif Johan Sevland (Stavanger), Tore Opdal Hansen (Drammen) og Arnulf Goksøyr (Fosnavåg). Nedover i venstre stolpe: Terje Jørgensen (Egersund) og Fabian Stang (Oslo). Her blomstrer næringslivet best 62 Norges næringsby 2008 en rangering av alle norske byer, store som små Tabell 64 Slik gjør byene det og slik styres de Slik har vi gjort det 66 Et fascinerende materiale om norsk næringsliv Kart 68 Se hvor i landet byene lykkes best Ei båtlengd føre 70 Offshoreklyngen Fosnavåg er Norges beste næringsby Gud og gull 78 Per Sævik (67) fikk omvendt fiskebyen Fosnavåg til supplysentrum Her utfyller vi hverandre 82 I Fosnavåg møter du avtalepartneren din over frysedisken etter jobb Kappløpet 84 Brødrene Åge (58) og Stig Remøy (49) har skapt milliardverdier på hver sin kant Vi er avhengig av miljøet her 88 Evomec har tatt 20-gangeren på to år Vi kaller det utfordringer 90 Langt mellom topp og bunn blant Norges næringsbyer Fra trafikksår til forbilde 92 Drammen ikke lenger byen der ingen skulle tru at nokon kunne bu En saga i blått 94 Norske byer drømmer om å tiltrekke seg flere bedrifter 61

Norges næringsby 2008 en rangering av alle norske byer, store som små: Her blomstrer næri Vi har gleden av å presentere Norges næringsby 2008, en omfattende undersøkelse av hvor godt norske byer har lykkes med å utvikle næringslivet og skape verdier. Norges næringsby er et samarbeidsprosjekt mellom Kapital og analyseselskapet Dun & Bradstreet (D&B). I fellesskap har partene utformet en statistisk modell som rangerer samtlige norske byer etter hvor godt de har lykkes med næringsutvikling og verdiskapning. Tidenes første kåring av Norges næringsby dokumenterer betydelige forskjeller. I noen byer blir det skapt selskaper og arbeidsplasser i et rasende tempo, tuftet på lønnsomme og solide selskaper. Andre byer vil måtte ta det som en seier om de bare klarer å bremse nedbyggingen. På de følgende sidene finner du en omfattende gjennomgang av årets kåring, fra detaljerte resultater og kriterier til en bred presentasjon av årets vinner. I tillegg får du et rikholdig bakgrunnsstoff og mer tankevekkende perspektiver om næringsutvikling. Dette er altså mye mer enn en ren kåring. Vi tar også opp spørsmålene hvordan og hvorfor. Og skulle du bare ønske å la deg underholde, kan du jo sjekke hvem som kommer best ut av en rekke lokale dueller, som Hamar mot Lillehammer, Molde mot Haugesund, Fredrikstad mot Sarpsborg, Tønsberg mot Sandefjord, og ikke minst Oslo mot Bergen. Måler resultatene I nærmere et år har Kapital og D&B arbeidet med å utforme kriteriene for en slik undersøkelse. Resultatet er blitt en unik analyse som vi allerede nå kan love at vi vil gjenta neste år. Aldri før har norske byer blitt målt mot hverandre på denne måten, og fruktbar er den innsikten som kan utvinnes fra dette omfattende materialet. Skulle det være ytterligere momenter som kan hentes ut av dette, er vi selvfølgelig mottagelige for innspill. Nå er ikke nasjonale kåringer noe nytt. NHO, Næringslivets Hovedorganisasjon, har faktisk to kåringer. Nærings- NM er NHOs norgesmesterskap i regional næringsutvikling, mens Attraktivitetsbarometeret måler evnen til å tiltrekke seg og beholde folk. I tillegg har Dagens Næringsliv tidligere i høst kåret Norges beste kommune. Det er all grunn til å understreke at Norges næringsby er noe helt annet. Ikke bare er resultatene svært forskjellige. Og ikke bare fokuserer vi på byer, og på næringslivet der. Istedenfor å måle faktorer som er presumptivt gunstige, har vi målt hvordan næringslivet faktisk gjør det. I en viss forstand har vi hoppet bukk over forutsetningene og bykset frem til resultatlisten. Til syvende og sist er det jo resultatene som teller. Norske politikere vil helt sikkert ha ulikt syn på næringsutvikling. Vår rangeringsmodell tar ikke stilling til politiske veivalg. Vi måler rett og slett resultatene av de grep lokale rammegivere og det lokale næringsliv tar. Resultatene av kåringen sier dermed noe om hvilke byer som lykkes og hvilke som mislykkes i sin næringsutvikling, sier markedssjef Kjell- Ola Kleiven i D&B. Kriteriene er grundig beskrevet på s. 66. Vi er overbevist om at de gir en god og dekkende beskrivelse av situasjonen i det lokale næringslivet. Og vi fryder oss over å kunne poengtere hva vi ikke legger vekt på. For å si det slik: Du får ikke oss til å ta lave boligpriser som et tegn på at byen er attraktiv og har lykkes i å tiltrekke seg folk og bedrifter. Har lett etter fiaskoer Noe av det viktigste er at undersøkelsen blir brukt. FOTO: SCANPIX 62

ngslivet best FOTO: STEIN LILLEØY AND THE WINNER IS: Her mottar ordfører Arnulf Goksøyr (t.v.) og rådmann Rune Sjurgard diplomet for Norges næringsby 2008 av Kapitals ansvarlige redaktør Trygve Hegnar. Bla videre og les mer om vinnerbyen. Det har alltid vært slik at noen lykkes bedre enn andre i alt de gjør. Det å kunne kartlegge hvilke byer som er Norges fremste på næringsutvikling, samt forklare hvorfor enkelte byer lykkes, mens andre sliter i tung motbakke, har vært et viktig motiv for denne kåringen, sier Kleiven. Han påpeker at det ligger en viss ironi i en kåring som denne. Ofte brukes informasjonen i våre databaser til å se på kjennetegn ved de som mislykkes, poengterer han. Nå er det altså omvendt. Vår hypotese er at det finnes kjennetegn ved de som lykkes, og at denne suksessformelen kan virke som inspirasjon for de byene som ikke oppnår de samme resultatene. Dermed kan Norges næringsby faktisk bidra til økt verdiskapning i de enkelte byene, sier Kleiven. Det forutsetter selvfølgelig at undersøkelsen måler det den skal måle, på en god måte. Etter lang tids sparring og prøving er vi overbevist om at den gjør akkurat det. Modellen kombinerer de rent bedriftsøkonomiske kriterier med elementer som måler sysselsetting i næringslivet. Årets vinner er en eksponent for suksess på begge områder, konkluderer analytiker og tallknuser Magnus Solstad i D&B. Hvilken by som har vunnet? Og hvorfor? Det kan du lese mer om på de følgende sidene. Finn Øystein Bergh finnoybe@kapital.no 63

NR BY FYLKE BEST PÅ VERST PÅ POLITISK STYRE ORDFØRER 1. Fosnavåg (Herøy) Møre og Romsdal Egenkapitalandel Produktivitet Borgerlig 2. Stavanger Rogaland Nyetableringer Produktivitet Borgerlig 3. Sandvika (Bærum) Akershus Mange i arbeid, resultatgrad Skaper arbeidsplasser Borgerlig 4. Egersund Rogaland Resultatgrad Mange i arbeid Borgerlig 5. Kristiansand Vest-Agder Nyetableringer Egenkapitalandel Borgerlig 6. Kongsberg Buskerud Mange i arbeid Egenkapitalandel Rødgrønn 7. Bergen Hordaland Produktivitet Skaper arbeidsplasser Borgerlig 8. Ulsteinvik Møre og Romsdal Mange i arbeid Resultatgrad Borgerlig 9. Bryne Rogaland Nyetableringer Produktivitet Borgerlig 10. Måløy Sogn og Fjordane Skaper arbeidsplasser Egenkapitalandel Rødgrønn 11. Trondheim Sør-Trøndelag Resultatgrad Skaper arbeidsplasser Rødgrønn 12. Karmøy Rogaland Resultatgrad Egenkapitalandel Borgerlig 13. Porsgrunn Telemark Skaper arbeidsplasser Produktivitet Rødgrønn 14. Åndalsnes Møre og Romsdal Egenkapitalandel Skaper arbeidsplasser Rødgrønn 15. Steinkjer Nord-Trøndelag Skaper arbeidsplasser Nyetableringer Rødgrønn 16. Lillesand Aust Agder Produktivitet Skaper arbeidsplasser Borgerlig 17. Ski Akershus Produktivitet Resultatgrad Borgerlig 18. Hammerfest Finnmark Skaper arbeidsplasser Nyetableringer Rødgrønn 19. Stord Hordaland Nyetableringer Egenkapitalandel Borgerlig 20. Oslo Oslo Mange i arbeid Skaper arbeidsplasser Borgerlig 21. Haugesund Rogaland Resultatgrad Produktivitet Borgerlig 22. Sandnes Rogaland Nyetableringer Resultatgrad Borgerlig 23. Odda Hordaland Produktivitet Skaper arbeidsplasser Rødgrønn 24. Horten Vestfold Produktivitet Nyetableringer Rødgrønn 25. Mo i Rana Nordland Resultatgrad Skaper arbeidsplasser Rødgrønn 26. Sandefjord Vestfold Produktivitet Resultatgrad Borgerlig 27. Molde Møre og Romsdal Mange i arbeid Resultatgrad Borgerlig 28. Kristiansund Møre og Romsdal Mange i arbeid Skaper arbeidsplasser Rødgrønn 29. Førde Sogn og Fjordane Skaper arbeidsplasser Resultatgrad Rødgrønn 30. Fauske Nordland Egenkapitalandel Mange i arbeid Borgerlig 31. Bamble Telemark Produktivitet Egenkapitalandel Borgerlig 32. Florø Sogn og Fjordane Mange i arbeid Resultatgrad Rødgrønn 33. Jørpeland Rogaland Nyetableringer Mange i arbeid Borgerlig 34. Gjøvik Oppland Nyetableringer Skaper arbeidsplasser Rødgrønn 35. Lyngdal Vest-Agder Nyetableringer Resultatgrad Borgerlig 36. Kirkenes Finnmark Resultatgrad Mange i arbeid Rødgrønn 37. Arendal Aust-Agder Nyetableringer Skaper arbeidsplasser Borgerlig 38. Drøbak Akershus Egenkapitalandel Mange i arbeid Borgerlig 39. Tvedestrand Aust-Agder Egenkapitalandel, nyetabl. Produktivitet Borgerlig 40. Kragerø Telemark Nyetableringer Mange i arbeid Borgerlig 41. Ålesund Møre og Romsdal Nyetableringer Egenkapitalandel Borgerlig 42. Narvik Nordland Mange i arbeid Produktivitet Rødgrønn 43. Alta Finnmark Egenkapitalandel Resultatgrad Rødgrønn 44. Svelvik Vestfold Egenkapitalandel Mange i arbeid Borgerlig 45. Farsund Vest-Agder Resultatgrad Mange i arbeid Borgerlig 46. Hønefoss Buskerud Egenkapitalandel Produktivitet Rødgrønn SKI: De mest produktive bedriftene. SVELVIK: De mest solide bedriftene. 64

Et fascinerende materiale om norsk næringsliv: Slik har vi gjort det Dette er kriteriene som har sendt Fosnavåg til topps som Norges fremste næringsby. De handler om et levedyktig, voksende næringsliv. Det skorter ikke på data. Kombinerer vi Dun & Bradstreets egne databaser med offentlige kilder som Statistisk sentralbyrå, slik vi har gjort i denne kåringen, kan vi produsere nøkkeltall herfra til Nordkapp. For oss står næringslivet i sentrum. Vi har derfor vært opptatt av å få frem kriterier som først og fremst belønner byer med et sunt og levende næringsliv. Tilstanden skal være god, og veksten skal være frisk. Etter flere måneder med sparring og testkjøringer hos Dun & Bradstreet har vi kommet frem til seks kriterier som på en god måte fanger opp det vi ønsker å få frem. De tre første har med arbeidsplasser og nyskaping å gjøre, de tre siste vedrører tilstanden i det lokale næringslivet. 1. Skaper nye arbeidsplasser Her har vi sett på vekst i antall arbeidsplasser i aksjeselskaper (AS) og allmennaksjeselskaper (ASA). Dette forteller ikke bare at det skapes nye jobber. Det vitner om sysselsettingsvekst i reelle, selvfinansierende arbeidsplasser i næringslivet, i motsetning til for eksempel sysselsettingstiltak. 2. Sysselsetting i næringslivet De beste næringsbyene har mange mennesker i arbeid, ikke så mange på trygd HVA GJØR HUN HER? Verktøykassen til næringsminister Syvia Brustad har neppe hatt noe å si for vår omfattende rangering. 66 FOTO: SCANPIX eller dagpenger. Og ikke bare det: Mange av innbyggerne arbeider i næringslivet, ikke i offentlige etater som Nav. Vi har derfor lagt vekt på antall arbeidsplasser i AS og ASA i forhold til den potensielt yrkesaktive befolkningen i alderen 16 66 år, et vanlig aldersspenn i oversikter fra SSB. 3. Mange nyetableringer Her har vi sett på antall nyetablerte AS og ASA, både siste år og over litt lengre tid. Mer presist har vi målt antall nyetableringer i løpet av 2007 i forhold til det samlede antallet ved inngangen til året, samt utviklingen mellom 1. januar 2005 og 1. oktober 2008. Det holder altså ikke bare å ha et solid næringsliv det lokale næringslivet må være i vekst. 4. Høy produktivitet Videre har vi lagt vekt på at det lokale næringslivet utviser høy produktivitet og dessuten vekst i produktiviteten. Produktiviteten er målt ved omsetning pr. ansatt. Ved at vi også ser på endringen i dette nøkkeltallet, unngår vi at byer med spesielt produktive næringer får klippekort på gode plasseringer. 5. Høy lønnsomhet Et godt næringsliv er et lønnsomt næringsliv. Vi har derfor vektlagt resultatgraden, dvs. overskuddet i prosent av omsetningen. For at vi ikke bare skal premiere spesielt lønnsomme bransjer, har vi i tillegg tatt med økningen i resultatgraden fra året før. Siden høy omsetning i seg selv trekker ned på dette kriteriet, utjevnes effekten av høy omsetning fra det foregående kriteriet en klar fordel, siden dette kan variere systematisk mellom bransjer. Gjennomsnittet er imidlertid vektet med omsetningen, slik at små bedrifter ikke teller like mye som store. 6. Høy egenkapitalandel Til sist har vi et punkt som neppe blir mindre viktig i året som kommer, nemlig høy egenkapital. Igjen har vi lagt vekt både på nivået og på økningen fra året før, og vi har vektet resultatene med bedriftenes omsetning. Andre vurderinger Resultater: Alle seks kriterier har samme vekt, og der vi har sett på både nivå og omsetning, har vi lagt samme vekt på begge før vi har regnet ut dette kriteriet. Sammenlagtlisten tar utgangspunkt i plasseringer på hvert punkt, siden det er umulig å sammenligne tallene direkte. Hvordan skulle man for eksempel målt resultatgraden opp mot sysselsettingen i næringslivet? Utvalget: I dag er det fritt frem for enhver kommune å kalle seg by, såfremt den har minst 5.000 innbyggere og et bymessig tettsted. Norge har ingen offisiell liste over byer, ifølge Statistisk sentralbyrå og Kommunal- og regionaldepartementet, men både Kommunal Rapport (som SSB selv skuler til) og Wikipedia opererer med en liste på 96 byer. Etter noen justeringer har vi vurdert til sammen 91 byer i kåringen til Norges næringsby. Blant annet har vi krevd bystatus gjennom hele fjoråret, siden vi ser på regnskapsdata for det året. Likeledes er det noen kommuner som har flere byer (Bamble, Karmøy og Porsgrunn), og disse lar seg ikke separere, da det bare er kommunedata som er tilgjengelig i alle nødvendige registre og derfor ligger til grunn for kåringen. Rene oljeselskaper er luket ut fra bedriftsmaterialet. Datakilder: Ulike registerdata er hentet fra SSB. Tall for lokale bedrifter er hentet fra regnskaper som er innlevert til Brønnøysund. Vi har ventet et godt stykke over fristen for å få med for sent innleverte regnskaper, og det er få som har falt utenfor. Her kan vi tilføye at resultatene viser seg å passe godt med kredittvurderingene Dun & Bradstreet selv har gjort, hvilket vi tar som en ytterligere bekreftelse på at de måler det de skal måle. Finn Øystein Bergh finnoybe@kapital.no

70

FOTO: KAY-ÅGE FUGLEDAL Ingen annen by i landet er bedre enn denne på verdiskapning. Les hvorfor 71

Offshore-klyngen Fosnavåg er Norges beste næringsby: Ei båtlengd føre Klemt mellom Atlanterhavet og Sunnmørsalpene, en times kjøretur sørvest for Ålesund, ligger den forblåste kystbyen Fosnavåg. Byen huser landets mest verdiskapende bedrifter og har det mest levedyktige næringslivet. Det eneste den synes å mangle er SV, SP og et Nav-kontor. NORGES BESTE NÆRINGSLIV: Det verste av alt er at eg trur vi fortjener førsteplassen, for næringslivet her er heilt fantastisk, jubler ordfører Arnulf Goksøyr. 72 FOTO: STEIN LILLEØY I Kapitals og Dun & Bradstreets store kåring av Norges næringsby 2008 er det sunnmørsbyen Fosnavåg som stikker av med førsteplassen. Her er det praktisk talt null arbeidsledighet, byen har høy evne til å skape nye arbeidsplasser i næringslivet, og det etableres mange aksje- og allmennaksjeselskaper her, samtidig med at relativt få av de gamle nedlegges. Bedriftene i byen har høy produktivitet, imponerende resultatgrad og en knallsterk egenkapitalandel. Kort sagt Norges beste næringsliv. Eg er heilt mållaus, sier ordfører Arnulf Goksøyr i Herøy kommune en kort tenkepause etter at Kapital har gratulert ham med førsteplassen i kåringen av Norges næringsby. Men etter å ha summet seg litt utbryter han: Det verste av alt er at eg trur vi fortjener det, for næringslivet her er heilt fantastisk! Alt bygd på fiskepenger Ei båtlengd føre. Slik lyder slagordet til Herøy kommune i Møre og Romsdal, med cirka 8.400 innbyggere og altså Fosnavåg som bysentrum. Befolkningen her har i alle tider hatt fiske som sitt viktigste næringsgrunnlag, men de siste årenes massive satsing på offshore har medført at en stor del av de som tidligere kalte seg fiskere nå kan trykke reder på visittkortet. Der det langs kaien tidligere lå slitte fiskeskøyter på rekke og rad, ligger det nå sommerstid digre Princess- og Fairlinebåter så tett som sild i tønne. Eller mer sammenlignbart: som sild i havet utenfor. På grunn av Golfstrømmen, som peker rett inn mot nettopp Fosnavåg og det verdensberømte fuglefjellet Runde rett utenfor, rommer havet her noen av verdens største fiskebanker. Spesielt silda gyter ubegripelig store mengder, så mye at Fosnavåg kan skilte med Norges hvis ikke

verdens største gytefelt for sild. Ifølge forskere tilsvarer silda bare i havet her kroppsvekten til hele det norske folket seks ganger! Det er grunnen til at vi har det så godt her, at vi bor rett i matfatet, sier ordfører Goksøyr når han skal forklare hvorfor denne lille kystbyen er norgesmester i verdiskapning. Det er lett for oss å fiske sild, sei, torsk og alt det andre som finnes i havet. Alt her er i utgangspunktet bygd opp på fiskepenger. Utpreget konkurranseinstinkt Men fiskepenger alene gjør ikke byen til norgesmester i verdiskapning. Goksøyr fremholder en helt unik konkurranseevne som mye av årsaken. For så vidt demonstrerer han den også selv i praksis, sånn helt tilfeldigvis, flere ganger under samtalene våre. Vi fisker for cirka én milliard i året. Det utgjør cirka ni prosent av totalt fangstvolum i Norge, sier ordføreren. Men det irriterer meg, for Austevoll slo oss. Jeg tror de har cirka tolv prosent. Goksøyr mener nøkkelen til næringslivets suksess er at folk her utfordrer hverandre på det meste. Hvis én bygger en båt på 110 meter, blir den neste på 112 meter. De konkurrerer skikkelig. I vedtektene til Fosnavåg shippingklubb har vi derfor nedfelt at vi skal samarbeide når det er rett, og vi skal konkurrere når det er rett. Det fungerer godt i praksis, forteller han. Rådmann Rune Sjurgard trekker dessuten frem risikovilje, handlekraft og ikke minst evnen og viljen til å oppnå raske resultater som ytterligere forklaringer på de gode resultatene lokalt. Redermiljøet her er ganske spesielt, så jeg er nok rådmann i en av landets mest spennende kommuner, sier han. Dette er en kjempespennende arbeidsplass. Her er det ikke mye tungt byråkrati. Hallo, Kristin Halvorsen! Og nettopp det tette samspillet mellom kommunen og det lokale næringslivet synes å være en trigger for velstandsveksten. Eller som en sentral skikkelse i byen sier det: Her blander vi roller i hytt og pine. I en liten kystby som Fosnavåg er ikke det nødvendigvis noen hemsko, tilsynelatende tvert imot. Korte kommandolinjer, oversiktlige forhold og inngående kjennskap til de ulike aktørene gjør at beslutningsprosessene går raskt, spesielt på kommunalt plan. Hvis det skulle være noe vi får kritikk for, måtte det være at vi går for fort HERØY-FLÅTEN: For bare drøye femti år siden var havnen i Fosnavåg fylt med slitte fiskebåter. Offshoreboomen har gjort at de nå er byttet ut med digre Princess- og Fairlinecruisere. frem, sier Høyre-ordfører Goksøyr, som praktisk talt ikke har noen opposisjon i kommunestyret og dermed lett kan trumfe igjennom hjertesakene sine. Av i alt 33 representanter er 14 fra Høyre, fem fra KrF, fire fra FrPog fem fra AP. Med andre ord, landets antatt blåeste kommunestyre, kjemisk fritt for både SV og Senterpartiet-representanter. Vi blir selv vitne til den raske og effektive trådtrekkingen idet vi ringer ordføreren første gang en torsdag. Påfølgende mandag har han ordnet det slik at et reportasjeteam på fire, inkludert ansvarlig redaktør Trygve Hegnar, kan ankomme byen og intervjue samtlige av byens mest sentrale skikkelser. Havet gir og tar På verdens beste fiskerestaurant, ifølge ordføreren, har han i anledning Kapitals og Dun & Bradstreets besøk denne mandagen samlet noen av kystbyens virkelige ildsjeler. Det er byens nestor og rike onkel, Per Sævik, brødrene og konkurrentene Stig og Åge Remøy, for øvrig offshormilliardærer alle tre, samt daglig leder Geir Ivar Kvalsvik i Herøy næringsforum. Næringsforumet er en stiftelse som kommunen, næringslivet og lokale banker eier i lag, og som skal organisere samarbeidet mellom kommunen og næringslivet for å sikre verdiskapningen i Herøy. I så måte må forumet virkelig kunne sies å ha lykkes. I Fosnavåg har man foreløpig merket lite til turbulensen. Ifølge markedssjef Kjell-Ola Kleiven i Dun & Bradstreet har hele 48 av de 319 selskapene her høyeste kredittrating AAA. Til tross for krisetidene i økonomien, og redaktør Hegnars dystre spådommer for nærmeste fremtid i økonomien, er stemningen rundt bordet lystig. De fleste her er stort sett alltid godt 73

skodd for uvær, enten det er på børsen eller i havgapet utenfor. De har alle, bokstavelig talt, vært ute i storm og uvær før. På kaia rett nedenfor, speidende ut mot det åpne havet, står en statue av en fiskekone og hennes barn. Til minne om alle de som i årenes løp ikke har kommet tilbake og fått delta i den velstandsutviklingen som nå utspiller seg her. Den siste store ulykken skjedde så sent som i fjor, da ankerhåndteringsfartøyet Bourbon Dolphin gikk rundt utenfor Shetland og åtte mennesker mistet livet. Den yngste omkomne var bare femten år. Skal man bli en dyktig sjømann her, må man tidlig krøkes. Men da var det ingen som snakket om konkurranse. Folk sto sammen som bare folk i et lite lokalsamfunn kan gjøre. Samhold, når det er rett, slik det står nedfelt i vedtektene. Nytt badeland til 100 mill. Byens virkelige pioner og foregangsmann, Per Sævik, som til sammen har startet tre kjempestore rederier i Herøy og dermed skapt et tusentalls arbeidsplasser, har tidligere vært stortingsrepresentant for KrF, president i Rederiforbundet og ordfører i Herøy kommune, og han er nå leder av shippingklubben. Bare de to siste årene har rederiet hans, Havila Shipping, tjent i alt nesten 700 millioner før skatt. Stig Remøy er visepresident i Rederiforbundet, styreleder i Næringsforumet og står bak en rekke store selskaper, deriblant rederiet Olympic Shipping og dets flåte på 16 skip. Hans bror Åge Remøy har vært nestleder i Fiskarlauget i en årrekke. Gjennom selskapet Rem eier han omtrent like mange båter. Men i disse tider er det byggingen av et nytt hotell med 110 120 senger som opptar mye av tiden til Per Sævik og Stig Remøy, som samarbeider om prosjektet. Sistnevnte er også primus motor for et nytt badeland i byen, et gigantsamarbeid mellom kommunen og næringslivet, med en prislapp på intet mindre enn 100 millioner kroner. Nei, det er ikke noe å si på risikoviljen her. Ordføreren er også styreformann i Herøy fritidsbad, som prosjektet heter. Han forteller at næringslivet har 74 HAVET GIR: Bare silda i havet utenfor Fosnavåg tilsvarer kroppsvekten til det norske folk seks ganger. Det gir gode inntekter til byen. lovet å bidra med halvparten, dvs. 50 millioner kroner, til byggingen av badelandet. Og dette er ikke første gangen byens rike redere har bladd opp millioner for kulturelle tiltak til lokalbefolkningen. Da den gamle kirken brant ned for noen år siden, var det ikke kronerulling. Det ble millionrulling! Noen år senere ble det spleiset på kunstgressbane til fotballspillerne i byen, den private kristelige ungdomsskolen fikk fem millioner i donasjoner, og nå skal altså Fosnavåg bli verdensmester i badeland, takket være byens velstående onkler. Høyt champagneforbruk Selv lever de rike rederne ganske nøysomt. Til tross for at de hver for seg har kontrahert båter i femhundremillionersklassen og de siste årene har kunnet nyte godt av overskudd på flere hundre millioner kroner, unner de seg selv ikke rare luksusen. Det er ingen overdådige luksusvillaer å skue i åskantene som omringer den bittelille byen. Her er ingen jetsettere. Byens mest fremtredende tegn på velstand er de råflotte båtene, de man i nabokommunene misunnelig omtaler som Herøy-flåten, og som om sommeren helst gjemmes bort i utehavnene, men som under spesielle arrangementer legger til kai i sentrum som et vitnesbyrd om at man her virkelig har lykkes. Mange av rederne har dessuten hytte på fjellet, stort sett på Stryn og Bjorli, men ikke palass i Marbella. Sånn sett har det ikke tatt av her. Likevel er det mye som har endret seg her de siste årene. Blant annet FOTO: SCANPIX/KJELL HERSKE DAL har byen, som ikke har folketallsvekst, hatt en sterk tilvekst av kaffebarer. Fiskerestauranten Maki har ekspandert med underavdeling i Ålesund. Og mens det store samtaletemaet for fiskerne som møtte hverandre på flyet hjem fra Oslo tidligere var maten på fiskerestauranten Lofoten, diskuterer de nå i stedet sushien i Shanghai eller Singapore. Men lysten og evnen til å investere i nye båter er stadig den samme. For tiden er det omtrent 28 nye fartøy under bygging. Vi har innført en tradisjon med å gi byvåpenet til alle de nye båtene som døpes her. Det skulle vise seg å bli en dyr tradisjon, forteller ordfører Goksøyr og smiler. Vi liker å si at vi er selvforsynte med det meste her i byen, men akkurat champagne har vi et ganske høyt forbruk av. For med landets største offshore-rederier som Havila Shipping, Olympic Shipping, Rem Offshore, Trico Supply, Bourbon Offshore Norway, Remøy Shipping og Remøy Management i byen, har det de siste tiårene ikke blitt spart på de edle dråpene. Mange er de supply-, standby-, subsea- og seismikk-båtene som ordføreren har fått glede av å overvære dåpen av i løpet av de syv årene han har båret ordførerkjedet. Krevende cluster Det har da også kommet tilgrensende næringer til gode. Den maritime klyngen, eller det såkalte offshore-clusteret på Sunnmøre, som også omfatter nabokommunen Ulstein og regionen helt opp til Haram, består av noen av landets aller mest lønnsomme bedrifter, noe som ikke minst gir seg utslag i Kapitals og Dun & Bradstreets store kåring.

LUNDE PÅ RUNDE: Også lundefuglen trives godt i Fosnavåg, spesielt på fuglefjellet Runde rett utenfor sentrum. RIK PÅ OFFSHORE: Mens fiske tidligere var den store næringsveien, er det en heftig satsing på offshore som har gjort Fosnavåg til byen med de rike rederne. Men bedriftene her er ikke bare lønnsomme. De er også teknisk avanserte og krevende. Samstedsfordelene gjør seg derfor gjeldende i både samspill og konkurranse. Det har ført til at selskaper som britiske Rolls-Royce ringer rederne her når de vil ha testet ut en ny propell. Dette er også noe av grunnen til at Herøy-suksessen EvoMec, som startet opp så sent som i 2006, i løpet av to år har nådd en omsetning på over hundre millioner kroner (se side 88). Og årsaken til at suksess-bedriften Marin Teknikk, som designer båter (se side 82), kan ha resultatmarginer på 40 50 prosent flere år på rad. De siste årenes enorme ekspansjon i offshore har ført til en enorm vekst også i antall ansatte i Fosnavåg. Faktisk må vi gå langt utenom kommunen for å greie å bemanne alle båtene. Bare 25 prosent av de ansatte kommer fra egen kommune. Resten kommer utenfra, forteller Goksøyr. Med den kontraheringen av båter som skjer nå, trenger rederiene her 1.500 nye offshorearbeidere. 19 laksetrailere om dagen Idet vi fortærer en aldeles nydelig fiskesuppe på Maki, som fiskerestauranten heter (og som egentlig holder stengt denne dagen), sneier en gedigen langtrailer husveggen. Ordfører Goksøyr forteller at det fra fiskeslakteriet til Marine Harvest i Fosnavåg, for øvrig det største lakseslakteriet i hele verden, på det meste går 19 slike enorme trailere om dagen. Men hverken denne, eller den som kjører forbi kort tid senere og bare så vidt greier svingen rundt restauranten, kommer fra Marine Harvest. Det er tydelig at den uendelige rekken av langtrailere med fisk som kjører ut av byen, kommer fra mange forskjellige fiskefabrikker. I løpet av de to arbeidsdagene siden vi først ringte ham, har ordfører Goksøyr ordnet det slik at vi kan få delta på møtet i shippingklubben i Fosnavåg. Fra Maki går derfor turen ti minutter utenfor sentrum, til Per Sæviks og Havilas hovedkvarter. Sævik er mannen som på folkemunne er kjent for å ha drevet nøkternt i alle år. Han har bodd i et relativt enkelt husbankhus, og på folkemunne sies det at det sværeste han har gjort er å bygge kjøkken til kjerringa for ti tyve år siden. Men ved ett tilfelle har han virkelig slått seg løs. Det var da han for et drøyt år siden startet byggingen av Havilas nye hovedkvarter, den såkalte Diamanten. Som seg hør og bør ble den oppført på et helt nytt industriområde rett ved vågen, som vel å merke sto ferdig før veien dit. Har man først bestemt seg for noe her, ja, da går det fort. Som navnet tilsier er det nyoppførte glassbygget oppført i diamantform på et solid fundament av håndplukket stein. På mange måter minner det om en kirkeruin. Ifølge avisen Vestlandsnytt dekker overbygget, som er laget av et spesielt selvrensende, lysskjermende høyenergiglass, en flate på hele 1.200 kvadratmeter som er knyttet sammen i et rutenett av stål. Glass og stål går også igjen på innsiden av bygget, hvor en lys eiketype gir varme til bygget. Det er tydelig at Sævik har latt kvalitet og estetikk få råde over pris. Til tross for at tomtekostnadene er marginale, er det snakk om kvadratmeterpriser man ellers bare finner på Oslo vest. Diamantbygget, med en gedigen kompassrose nedfelt i brosteinene utenfor inngangspartiet, har utvilsomt blitt selve symbolet på suksess i Fosnavåg. Diamanten Og det er her, denne forblåste mandagen sent i november, at Sævik åpner dørene for møtet i shippingklubben. I anledning Kapitals og Dun & Bradstreets besøk har ordføreren, som for øvrig er assosiert medlem i shippingklubben, i likhet med rådmannen og redaktøren i byens lokalavis, i ekspressfart endret både tid og sted for møtet. I vågen utenfor står et par store flombelyste supplybåter og vitner om hva som er i rampelyset på denne kanten av landet. På parkeringsplassen utenfor står digre SUVer, Mercedeser og andre dyre biler i millionklassen linet opp på rekke og rad. Inn strømmer den ene shippingmillionæren, for ikke å si milliardæren, etter den andre. Når ordføreren mobiliserer, er byens næringsdrivende ikke sene å be. Med en snittlønn på 600 700.000 kroner for en vanlig fisker, som er en typisk startjobb her, er det ikke rart at kommunen også rager høyt på både formues- og inntektstoppen. Således er Fosnavåg en av de byene i landet hvor det er minst lønnsomt å gå på sosialtrygd. Fraværet av et Nav-kontor synes derfor ikke å være spesielt presserende. I påsyn av en fullsatt shippingklubb får redaktør Trygve Hegnar gleden av å overrekke rådmann og ordfører blomster og diplom for sin innsats for Norges beste næringsby i 2008. Eg er så stolt at eg skal få trøbbel med å lande på beina. Eg var stolt før også, men dette tok liksom kaka. Dette er litt uverkeleg for oss, dette, sier ordføreren Goksøyr i forbindelse med utmerkelsen. Møteleder Per Sævik smiler fornøyd utover salen, før han betimelig, i sin kjente nøkterne stil, tørt legger til: Men vi må ha i mente hvordan det ofte går med bedrifter som vinner slike kåringer. Herfra går det bare én vei. Nedover. Vibeke Holth vibeke.holth@kapital.no 76

Per Sævik (67) fikk omvendt fiskebyen Fosnavåg til supplysentrum: Gud og gull Å drive en fiskebåt og et forsyningsskip byr på mange av de samme utfordringene. Det var min enkle begrunnelse for å gå inn i oljebransjen, sier supplyreder Per Sævik, som var den første i Fosnavåg til å legge igjen trålen på kaia. FOTO: STEIN ARNE LILLEØY Det skulle vise seg å være et lykkelig valg for både Sævik og Fosnavåg. Da vi begynte med supply, rundt 1980, var det ut fra en kjensgjerning om at Herøy var en stor fiskerikommune og at mulighetene for å vokse videre i den næringen var små, mye på grunn av knapphet på ressurser. Dette var i en tid da oljeaktiviteten var på full vei oppover, og jeg tenkte at hvorfor ikke slenge seg med på den bølgen. I 1981 fortøyde han skøyta for godt, startet Sævik Supply og kjøpte sitt første forsyningsskip. Året etter kjøpte han ett til. I dag er han den stolte eier av hele 21 skip gjennom selskapet Havila, som i fjor hadde et årsresultat på hele 235 millioner kroner. Siden har mange fulgt i hans kjølvann. Resultatet er at Fosnavåg nå er landets uformelle supplysentrum. Og mye av æren for det tilskrives nettopp Per Sævik. Det er nok en sterk overdrivelse, mener hovedpersonen selv. For ifølge Sævik er det heller han som skal takke hjemkommunen for sin suksess. Helt klart! Stedet har en kultur og en arv som jeg har dratt stor nytte av. Fosnavåg er årsaken til at jeg sitter der jeg sitter i dag. Børs og katedral Ingen andre steder i Norge bor millionærene så tett som i Fosnavåg. Den rikeste av dem alle er Per Sævik, med en formue på 1,8 milliarder kroner. Men selv er ikke rederen så opptatt av all rikdommen. Jeg bruker å si at jeg har gått flere dager i sjøstøvler og kjeledress enn iført slips. Det er nok også karakteristisk for miljøet her. Her er man ikke spesielt interessert i å vise frem pengene sine. Jeg kunne sikkert hatt det romsligere. 78

Men jeg klarer meg helt greit. Lykken er ikke et stort hus eller en stor hytte. Ei heller et stort kontor. 15 kvadratmeter gulvareal. En bokhylle stappfull av permer. En pult. Og en bibel. Det er alt direktøren trenger på sitt arbeidsværelse. Jeg er litt redd for at Ole Paus er i ferd med å få rett når han sier at vi har alt, men at det også er alt vi har. Jeg tror på mange vis at nøkternheten kan forklares ut fra min forankring i kristen tro. Sævik har nemlig klart kunststykket å kombinere børs og katedral. Ved inngangen til kantinen står en glassmonter med en oppslått bibel. På gulvet foran grunnsteinen, som Sævik liker å kalle monteren, er navnet på selskapet, Havila, inngravert. Det gikk en elv ut fra Eden som delte seg i fire strømmer. Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull. Og gullet i dette land er godt, prediker Sævik. Første Mosebok, andre kapittel. Det er der jeg hentet selskapets navn fra. Så blir han stille og viser tydelig at han forsøker å formulere en tanke. Det at gullet er godt avhenger ikke av om det er mye eller lite av det, sier han ettertenksomt. For selv lite gull har altfor ofte laget krangel og diskusjon. I mine øyne er gullet godt så lenge det er fred og fordragelighet i familien, uavhengig om det er mye eller lite. Nær konkurs Selv har Per Sævik klart å holde familien samlet og samtidig funnet gull. Mye gull. I 1996 tok vi Sævik Supply på børs. Og så gikk det jaggu ikke mer enn et år før amerikanske Trico la så mye penger på bordet at det var umulig å takke nei, forteller han. Pengene brukte han til å bygge opp et nytt rederi, Havila Supply, men også dette ble raidet, av franske Bourbon i 2003. På nytt etablerte han et offshorerederi, under navnet Havila Shipping, som Sævik-familien driver i dag. Men veien til gullet har ikke bare vært preget av godvær. At offshoremiljøet i Fosnavåg skulle utvikle seg til den størrelsen det har i dag, er mer enn hva jeg hadde tenkt var mulig å få til, sier han. For vår del holdt det på å gå riktig galt da krisen i supply slo inn i 1985. Altfor mange hadde kastet seg på, og vi fikk en overetablering i bransjen. Vi var så nære en konkurs at bare velvillige banker gjorde at vi overlevde. Sævik smiler sitt godsligste smil. Men se på oss i dag, stråler han. Og det gledeligste av alt, vet du hva det er? Han venter ikke på svar. At Fosnavåg er et offshoresentrum har ikke skjedd på bekostning av fiskeriet. Den påståtte konflikten mellom fisk og olje er mer et politisk jippo enn en problemstilling fra virkeligheten. Fosnavåg og Herøy kan tjene som et godt eksempel på sameksistensen mellom de to næringene, sier Sævik. Sunn konkurranse Fosnavåg og Herøy kan også tjene som et godt eksempel på sameksistensen mellom konkurrerende bedrifter. For da naboene på sunnmøringers vis så at det var penger å tjene på det Sævik drev med, startet de opp sine egne rederier. Og dem har etter hvert blitt mange av. Jeg bruker å si at jeg har gått flere dager i sjøstøvler og kjeledress enn iført slips. Det er nok også karakteristisk for miljøet her. Hvor viktig har det såkalte offshore-clusteret vært for Fosnavågs suksess? Veldig viktig, svarer Sævik kontant. Det har vært spennende å se andre vokse opp rundt oss. Det gir en mye sunnere konkurranse å være flere. På Hareid, der hurtigbåten legger til land, har noen sprayet Welcome to Texas på moloens sementvegg. Man må kanskje være fra stedet for å forstå dybden i utsagnet. Vi må jo være mest mulig profesjonelle. Samtidig har vi et ansvar for hvordan vi oppfattes i lokalmiljøet. Det er annerledes å bo i Fosnavåg enn i London, smiler han. Men vi har en sunn konkurranse mellom rederiene, samtidig som vi samarbeider om det som er felles. Hvor tett er dette samarbeidet? Nei, si det. Tenkepause. Hva mener du? Hvis du skal lufte en fusjon med Stig Remøy, tar dere det over en kopp kaffe på kjøkkenet? Haha! Artig spørsmål, sier Sævig og kaster hodet bakover i voldsom latter så voldsom at han må bruke et par minutter på å hente seg inn igjen. Men altså, for å besvare spørsmålet ditt, jeg og Stig er gode venner vi, så hvis vi trodde det var fornuftig med et samarbeid, ville det være naturlig å ta en samtale i sofaen eller på kjøkkenbenken. Men det er et høyst hypotetisk spørsmål. Fordi? Fordi vi ikke har noen planer om å fusjonere. Dessuten snakker vi ikke så mye business på privaten. Eller det vil si, vi prater ikke så mye shipping, men vi planlegger jo faktisk å bygge et hotell sammen. Tett samarbeid Og det er ikke første gang de to rederne samarbeider om et prosjekt på hjemstedet. En god slump av pengene som tjenes i Nordsjøen, Mexico-gulfen, utenfor Vest-Afrika og andre steder, er godt synlig i lokalsamfunnet. Fiskebåt- og offshorerederne har vært blant de største bidragsyterne til ny kirke, nytt svømmebasseng og ny kunstgressbane. Boomen vi har opplevd de siste årene har ført til en skrikende mangel på arbeidskraft. Da er det viktig å bidra til tilbud som gjør at folk får lyst til å bygge og bo her. Men folk flytter vel ikke hit for å dra i svømmehallen eller for å spille fotball? Nei, men du må se på helheten, påpeker Sævik. Hvis vi har et godt kultur- og transporttilbud, blir det mer attraktivt å flytte hit. Når du først er inne på transporttilbud: Fosnavåg er ikke akkurat den mest sentrale byen i landet? Nei, det er sant, istemmer Sævik. Det har vært gjort en del, men vi har fortsatt mye å hente. Ser du noen ulemper ved å drive business akkurat i Fosnavåg? Ulemper kan det nok være, men i min verden er det slik at fordelene er langt flere enn ulempene. Hva med transportavstandene? Ja, det er vel en av ulempene, smiler han. Det blir en god del reisevirksomhet av ikke å drive business i Stavanger, Bergen eller Oslo. Men den ulempen er ikke av en slik karakter at jeg på noe tidspunkt har vært i nærheten av å tenke at jeg burde holdt til et annet sted. To nøkkelord for hvorfor Fosnavåg har blitt det det har blitt er lokal tilknytning og patriotisme. 79

OVERDÅDIG LUKSUS: Da Havila Supply skulle få nytt tilholdssted, var ingen materialer for dyre. Glasshuset, som på folkemunne kalles Diamanten, skal gi assosiasjoner til sjø og skipsfart. FOTO: STEIN ARNE LILLEØY Kanskje derfor det er vanskelig å få folk til flytte hit? Ja, du har et poeng, skratter han. Slo på stortromma Sævik er en nøysom mann, men da selskapet skulle få nytt tilholdssted, var ingen materialer for dyre. Sett fra bakken skal glasshuset, som på folkemunne kalles Diamanten, gi assosiasjoner til sjø og skipsfart. Ovenfra har det form som en kompassrose. Jeg tror jeg må få lov til å si at det har blitt ganske bra, smiler Sævik fornøyd. Det er da ikke likt deg å flotte deg sånn? Nei, det kan du si. Men det er viktig med et godt arbeidsmiljø, og det tror jeg dette bygget bidrar til. Sævik smiler barnslig sjenert. Og så må jeg jo innrømme at for meg som lever i det maritime miljøet så er det litt fascinerende å sitte her og se utover kaia og alle båtene. Du har vel selv en stor og flott båt? Jeg har mange store og flotte båter jeg, sier Sævik og ler stort av sin egen morsomhet. Nå mente jeg vel heller privat. Jo da. Jeg skjønte det. Og ja, vi har en båt i familien. Men det er familiebåt som mange deler på å bruke. Da Kjell Magne Bondevik i sin tid påpekte at jeg hadde litt for stor båt, så sa jeg til ham at nå må du huske at jeg hverken har hytte på fjellet eller ved fjorden, mens du har begge deler. Sævik setter i å le igjen. Høyt. Og lenge. Men det er ikke helt meg å kjøre rundt i en sånn båt, jeg kan være enig i det. Jeg har vært med på både oppturer og nedturer og bruker å si at jeg prøver å ha en livsstil og et forbruk som er slik at jeg kan klare å eksistere den dagen jeg blir minstepensjonist også, sier Sævik. Og det er vel mer realistisk nå enn noen gang. Med ett slukkes alt lys på kontoret. Er det finanskrisen som omsider har nådd supplymarkedet også? Hehe, nei. Det skyldes nok heller automatikk og ansvaret vårt for miljøet, smiler han. Tonje Kufaas Tellefsen tonje.tellefsen@kapital.no 80

I Fosnavåg møter du avtalepartneren din over frysedisken etter jobb: Her utfyller vi hverandre Marin Teknikk på Gurskøy like utenfor Fosnavåg designer offshorebåter til verdensmarkedet. Og leverer resultater i toppklassen. TEGNER SKIP TIL VERDENSMARKEDET: Svein Rune Gjerde og Marin Teknikk leverer båter og skip fra tegnebrettet til ferdig sjøsatt båt og det med en driftsmargin på over 40 prosent. Marin Teknikk er et av de eldste selskapene i Fosnavågs shippingklynge. I 1981 startet nåværende direktør Svein Rune Gjerde og hans far Edvard et selskap for å selge timer som konsulenter til lokaler rederier og verft. Nå leverer selskapet alt fra tegningene for ombygging av fiskebåter til ferdige offshoreskip. I fjor hadde selskapet over 81 millioner kroner i driftsinntekter, en oppgang på nesten 20 prosent fra året før, og driftsresultatet var over 34 millioner. Det gir en driftsmargin på over 40 prosent! Selskapet er i praksis gjeldfritt. - Vi hadde en idé om at vi kunne 82 bidra med noe. Da vi etablerte oss, var det ikke noen andre frittstående selskaper som drev med skipsdesign, og vi så muligheten, sier Gjerde. Marin Teknikk lanserte såkalt dieselelektrisk fremdrift, som da var en helt ny teknologi for offshorebransjen. Det gir blant annet bedre miljø ombord i skipene og et lavere drivstofforbruk. Tvinges til å tenke nytt Marin Teknikk har flest utenlandske kunder, og i dag er 30 skip av deres design under bygging rundt om i verden. Mest offshoreskip; alt fra ankerhåndteringsskip og dykkerskip til brønnintervensjonsskip. I tillegg leverer selskapet fortsatt det de begynte med i 1981, havgående fiskebåter. Vi vurderte aldri å etablere oss noe annet sted. Det er her de viktige skipsbyggerne, utstyrsleverandørene og rederiene er. Vi har et komplett cluster, og vi utfyller hverandre. De fleste i bygda er i aktivitet enten i skipsdesign, skipsverft eller utstyrsleveransene. Vi er konkurrenter én dag, men samarbeider en annen dag. Dette tvinger oss til å tenke nytt, sier Gjerde. Marin Teknikk startet opp med 15 mann, nå er de 40 og har åpnet kontor i Polen med 15 ingeniører.

Det er et gründermiljø her på Sunnmøre. Kanskje vi ikke er så flinke på det strukturelle, men vi er gode på å være gründere, sier han. Nye krav De siste årene har politikerne gjort mye for å løfte samfunnet rundt offshoreindustrien, med god hjelp av skattekronene fra den samme industrien. Kulturtilbudene er blitt flere, med blant annet badeland. Det er ikke lenger nok med fin natur og regnbyger, innflyttere stiller andre krav, sier Gjerde. Han tror ikke man nødvendigvis må være fra Fosnavåg for å klare seg her. Neida. Vi ansetter mange utenfra, og da legger vi ting til rette for dem. Det kan kanskje være vanskelig å komme innpå sunnmøringene, men vi er ålreite når man først kommer innpå oss. Likevel, det er uansett en stor fordel å kjenne miljøet her når man skal gjøre forretninger. Det er ikke enkelt å få til det første prosjektet. Du må bevise at du får det til før det blir enklere, sier Gjerde. Etter hans mening har selskapet flere fordeler enn ulemper ved at de holder til så langt unna de store byene. Vi holder til i en utkant ja men det er ikke noe problem for våre kunder å komme fra Dubai og hit. Vi har et komplett miljø rundt oss hvor folk ser løsninger, og vi har muligheten til å få i stand møter med hverandre kjapt og spontant, sier Gjerde. For et par år siden opplevde de, på besøk til en potensiell kunde i Singapore, å nærmest stå i en kø med nordmenn for å komme inn. Selskapet i Singapore hadde tre norske selskaper på besøk på tre dager. Det illustrerer at det er reell konkurranse her, men det er igjen med på å tvinge oss til å tenke nytt, sier direktøren. Stjeler ikke fra naboen Den tøffeste konkurransen og utfordringen i og rundt Fosnavåg er kampen om de ansatte, til tross for at Høgskolen i Ålesund har satset tungt på å utdanne skipsingeniører de siste årene. Gjerde har måttet hente flere polske ingeniører. Det er bedre enn å stjele ansatte fra naboen. For det er nettopp det tette forholdet til naboen Gjerde trekker frem som noe helt spesielt med miljøet i bygda. De lokale rederiene er av uvurderlig verdi for oss, og vi blir hele tiden satt på prøve. Kanskje vi leverer design til et selskap én dag, og så møter vi sjefen der på lørdagshandel dagen etter. På den måten får vi kjapt tilbakemeldinger, sier Gjerde. Han innrømmer likevel at han innimellom merker hvordan Fosnavåg ligger veldig for seg selv. Det er en utfordring når man for eksempel har vært ute og reist og er kommet til Oslo, og man vet at det fortsatt er to tre timer igjen til man er hjemme. Det er en utkant, det er minuset, men det hadde garantert ikke fungert like bra i Oslo eller Bergen. Da hadde vi ikke hatt den samme nærheten til miljøet, sier han. Nye arveregler truer I regjeringens forslag til statsbudsjett ble det lagt frem nye skatteregler rundt arv og overtagelse av selskaper. Dette har ikke falt i god jord hos de mange gründerne i Fosnavåg. De nye arvereglene nå er med på å gjøre drivkraften mindre. Det setter i hvert fall et minus i margen med hensyn til om den neste generasjon vil fortsette driften, sier Gjerde, som påpeker at børsnotering de siste årene er blitt et alternativ for mange. Det er flere som snakker om salg nå, og interessen for å drive er mindre. Selv har han ikke vurdert å ta Marin Teknikk på børs, og Gjerdes barn er fortsatt for små til at han kan si han har sikret seg en etterfølger. Men det er en spennende bransje og mye som skjer, så det er absolutt en jobb jeg vil anbefale dem, sier han. Friere har selskapet hatt nok av. Det har aldri vært noe reelt bud, og vi har ikke vært så imøtekommende. Men det er ikke til å stikke under en stol at terskelen er blitt lavere nå med tanke på det nye regelverket som kommer, sier han. Frykter permitteringer Marin Teknikk er fullbooket ut 2009 og har prosjekter med leveringstid i 2011 på avtaleblokken. Gjerde er likevel bekymret over finanskrisen. Vi har god aktivitet, men vi ser at det er endel nye prosjekter som det er vanskelig å komme i mål med. Verftene får ikke lån, og hos rederiene er det strengere krav til egenkapitalen, noe som er med på å forskyve den endelige beslutningen i nye prosjekter, sier han. Sist situasjonen var så ille som det den er nå, var i 2003. Da måtte selskapet permittere en fjerdedel av de ansatte i tre måneder. Han utelukker ikke at det kan skje igjen om ett års tid. Vi ser en klar negativ trend. Det blir ikke noen kontrakter mellom rederiene og verftene, og rederiene sier de har nok med å sikre allerede igangsatte prosjekter og har vanskeligheter med prosjekteringen, sier Gjerde. Han trekker også frem oljeprisen som en kritisk faktor. Den nærmer seg nå smertegrensen, og det også reduserer muligheten for nye prosjekter, avslutter Gjerde. Ina Vedde-Fjærestad ina@kapital.no Foto: Olav Storm Hvaler Resort med spa Konferansestedet for mindre grupper som ønsker å være for seg selv. www.hvalerresort.no Tlf 69 37 90 00 83

Brødrene Åge (58) og Stig Remøy (49) har skapt milliardverdier på hver sin kant: Kappløpet De startet i fellesskap med fiske og fangst. I dag er rederbrødrene Åge og Rune Remøy innbitte konkurrenter i samme by. Som 12-åring satt jeg oppi fjellsiden og så på fiskebåtene som tøffet forbi. Mitt største ønske da var å bli kaptein på en slik båt, forteller Stig Remøy. Det ble han. Som 21-åring. Da var målet nådd, og jeg måtte finne noe nytt å strekke meg etter. Jeg skulle bli reder. Også det har han lykkes med i likhet med storebror Åge, som i motsetning til Stig og to andre brødre er utdannet skipsingeniør. Havet var som et kall. Jeg skulle ut på sjøen som far, bestefar og oldefar og faren hans igjen. Noe annet var utenkelig, sier Åge Remøy. Skilte lag Sammen med to andre brødre startet Åge og Stig i det små med å fiske reker utenfor Grønland. Brødrene mine var skippere, mens jeg tok meg av administrasjonen på land, forteller Åge. Etter hvert ble det noen andeler i supplybåten Tender Commander. I 1992 skulle brødrene dele verdiene som var bygget opp. Familien hadde da 65 millioner kroner i innskudd i Investa og var Bergen-selskapets femte største långiver. Brått og brutalt smalt det i Investa, og de fire brødrene måtte innse at det vesentlige av innskuddet var tapt. Så da måtte vi holde sammen noen år til, forteller Stig. Vi hadde ikke nok kapital hver for oss til å kjøre egne løp. Stig Remøy overtok et problemengasjement for daværende Kredittkassen og dro til New Zealand for å drive som skipper på en stor fiskebåt. I 1995 forlot han familieselskapet for godt, med 12 millioner kroner i lommen. Året etter kjøpte han to gamle offshorebåter og en gammel fiskebåt til en verdi av 120 millioner kroner, og startet Olympic Ship. Siden den gang har han investert over 6,5 milliarder kroner i nye skip. I fjor hadde selskapet et resultat på 200 millioner kroner, noe som har bidratt til å gi yngstebror Remøy en formue på 1,55 milliarder kroner. Broren Åge startet sitt offshoreengasjement i 1997, da han fikk en kontrakt med Geco på et seismikkskip. Siden har han bygget stein på stein i selskapene Rem Offshore og Remøy Fiskeriselskap og sitter i dag på en formue på 1,2 milliarder kroner, slik Kapital takserte verdiene hans i september. Gode venner? Både Åge og Stig påstår hardnakket at de er om ikke verdens beste venner LILLEBROR: Offshoreselskapet Olympic Ship har gitt Stig Remøy en formue på halvannen milliard kroner. FOTO: SYNNE EKREM 84

så i alle fall vel forlikte. Men slik har det ikke alltid vært. Som en venn av familien uttaler det: Jeg tror nok deres mor har vært fredsmegler mer enn én gang. Derfor ønsker de heller ikke å stille til intervju sammen. Kapital møter de to brødrene hver for seg, på deres kontorer i sentrum av Fosnavåg. Der ser du Remøya, sier Åge og peker ut av kontorvinduet. Der er jeg oppvokst, der er mine brødre oppvokst, og der er Per Sævik oppvokst. Øya er delt i to. På den ene siden bor Remøyene, på den andre Sævikene. Men vi er ikke i slekt alle sammen. Det eneste som skiller oss er personnumrene og navnene på fedrene våre, gliser han. Men mye skiller de to brødrene. Mens Stig kun driver innen offshore, har Åge fortsatt med fiske. For som han selv sier det: Fiskeri er ikke det dere østlendinger forbinder med det en liten sjark på havet. Fiskeri er avansert teknologi. Og det er spennende og utfordrende. I tillegg til å være store innen offshore er Herøy også en av Norges største fiskerikommuner. Vi kommer alltid til å drive med fiske. Hvorfor valgte dere å skille lag? Fordi det ikke er plass til mange høvdinger i samme kurv, svarer Åge bestemt. Og ettersom årene går kommer det flere til som skal ha en finger med i spillet. Fire brødre er tre for mye, istemmer Stig. Dessuten ønsket jeg å drive selvstendig. Men hvorfor gå fra fiske til offshore? Jeg har min utdannelse fra Kristiansand. Der var det ikke noen fiskekultur, men supply- og storshipping. Det vekket interessen min. Dessuten hadde Per Sævik slått seg på offshorebølgen her hjemme, med stor suksess, svarer Stig. Hva har Fosnavåg hatt å si for din fremgang? Alt! svarer han kontant. Kulturen og arven her har vært helt avgjørende. Da jeg startet opp, hadde jeg ikke lommeboka til Fred. Olsen eller A.P. Møller. Det jeg hadde, var stor kunnskap om næringen og produktene. Men det begynner å bli nok selskaper på en så liten plass. Vi trenger ikke flere nå. Du vet, det er jo mangel på arbeidskraft her. Spiller med samme kort Storebror Åge mener bestemt at han ikke hadde vært der han er i dag om det ikke var for offshoreklyngen i Fosnavåg og omegn. Vi har et maritimt senter der masse fiske- og offshorevirksomhet er lokalisert innenfor en liten diameter. På den måten er man alltid informert om hva som skjer, og man får impulser fra andre. Vi driver hverandre fremover. Uten denne klyngen hadde utviklingen i Fosnavåg gått mye tregere. Definitivt. Men er det ikke litt spesielt å være konkurrenter og kompiser på samme tid? Jo, det er klart, samtykker Åge. Når naboen bestiller nytt fartøy, så vil jo gjerne du også kjøpe et. Og i alle fall når broren din gjør det? Hehe. Nei, ikke nødvendigvis bare han, ler Åge. Vi konkurrerer dessuten ikke bare mot hverandre. Vi konkurrerer globalt også. Det er jo en global næring dette her. Tenkepause. Men jeg har alltid vært en konkurransemann. Uansett om det er en amerikaner, naboen eller Stig jeg konkurrerer mot. Du blir med andre ord irritert dersom Per Sævik snapper en god avtale rett foran nesa på deg? Nei, nei. Det må man bare akseptere. Så lenge vi spiller med de samme kortene. Og det gjør dere? Ja, det føler jeg så absolutt. Men er det ikke en del misunnelse ute og går? Vi bor jo i et janteland. Ja, det gjør vi, men jeg har aldri opplevd misunnelse som et problem. Jeg har masse omgang med folk som ligger på et annet nivå på rangstigen enn jeg FOTO: SYNNE EKREM STOREBROR: Etter at Åge Remøy tok selskapet Rem Offshore på børs i fjor, har formuen hans vokst til over milliarden. 85

sjøl, for å bruke det uttrykket. Jeg føler ikke at de opplever meg som høy på pæra. Tok kvelertak på oss Det er ikke bare Åges fiskelykke som skiller de to brødrene. For mens Stig har beholdt full kontroll over selskapet og lykkes med det, valgte Åge å ta Rem på børs i mars i fjor med stort hell. I løpet av noen korte måneder steg kursen til himmels, og selv etter at finanskrisen satte inn for fullt, har kursen holdt seg forholdsvis stabil. Men børsnoteringen har ikke vært udelt positiv for rederen. Det er jo ulemper også ved å måtte gå ut og hente kapital. Da er du ikke lenger alene om å styre skuta. Andre skyter inn kapital og vil gjerne ha et ord med i laget. Da risikerer man å bli raidet, og det var nettopp det som skjedde med oss. Siden børsnoteringen har det vært intens kniving mellom Åge Remøy og storaksjonær og konkurrent Johannes Solstad i Solstad Offshore. Ettersom sistnevnte mistenkte at det foregikk handler mellom nærstående, krevde han gransking av selskapet, noe som ble avvist i tingretten. Solstad har tatt kvelertak på oss, og dette er en uholdbar situasjon, erklærer Åge. Men kranglingen stopper ikke der. Etter flere oppkjøpsfremstøt som gjorde at eldstebror Remøy kontrollerte over 40 prosent av aksjene i Rem Offshore, fikk han følgende ultimatum av Oslo Børs: Kom med tilbud om utløsning av alle aksjonærer, eller selg deg ned. Åge solgte seg ned, fra 44,3 til under 40 prosent. Den største kjøperen? Lillebror Stig. Helt selvstendige Dette fikk Solstad til å se rødt, og han forlangte at Oslo Børs skulle gruppe brødrene. Dette var Børsstyret i utgangspunktet uenig i, men Solstad klaget og fikk medhold. Børsen gjorde helomvending, og besluttet å gruppe brødrene og deres selskaper. Jeg er målløs, sier Åge. Nå har både Rem og Olympic besluttet å anke til Børsklagenemnden. Den situasjonen vi er i nå er helt uholdbar. Og hva er løsningen? At Solstad selger seg ut. Men jeg ser ingen snarlig løsning. Det gjør derimot lillebror Stig. Den anken kommer til å bli godkjent, det er jeg rimelig sikker på. Selv Solstad vet egentlig at vi ikke burde anses som en gruppe. Vi er jo helt selvsten-dige. Du gikk inn og hjalp din bror. Betyr det at dere er på godfot igjen? Vi har aldri vært uvenner, vi. Så dere er gode venner? Ja, vi snakker i lag med hverandre. Snakker i lag? Ja, jeg snakker godt med både broren min og Per Sævik, jeg. Men det er klart det er lettere å være i godt hus med min søster, som bor i Kristiansand, enn å ha et åpent hjerte med hensyn til brødrene mine. For det har vel vært en del kniving opp gjennom? Det har vel ikke vært helt fritt for diskusjoner, nei. Det ligger i kortene. Men jeg synes det er veldig hyggelig at min bror også har lykkes. Veldig hyggelig. Det er storebror skjønt enig i. Vi driver gode rederier begge to, og er det plass til oss begge, så er det bare positivt, avslutter han. Tonje Kufaas Tellefsen tonje.tellefsen@kapital.no Reiselivets Faglige Møteplass - ønsker deg velkommen til HSMAI Møtebørsen, Norges største møteplass for kjøpere og tilbydere av kurs og konferansetjenester Oslo Kongressenter Folkets Hus, onsdag 7.januar 2009 inngår du avtaler for små og store arrangement? inngår du avtaler med transportører? bestiller du kurs- og konferanse lokaler? bestiller du reiser? arrangerer du Kick offs og andre eventer? vil du arrangere en annerledes konferanse eller møte? har du ansvaret for årskonferansen? jobber du i et reisebyrå? sitter du i en arrangementskomite? jobber du i en organisasjon eller forening som planlegger årsmøte? Onsdag 7. januar 2009 bør du og dine kollegaer tilbringe sammen med Reiselivs-Norge. På HSMAI Møtebørsen er bransjen samlet på ett brett på Oslo Kongressenter Folkets Hus og er klar til å vise dere hva som finnes på markedet. Møt utstillere som tilbyr alt fra transportører, unike destinasjoner, hotellperler til større kongressentre og hoteller med gode fasiliteter. Program: 0730-0845 Registrering 0830-0950 Morgendebatt med toppledere fra norsk reiseliv under ledelse av Kai Holmberg Hva er status og hva tror vi om fremtiden? 1000-1010 Velkommen til Møtebørsen, Praktisk informasjon 1010-1040 Åpen markedsplass 1045-1200 Forhåndsbookede møter, av 15 minutters varighet 1200-1300 Lunsjbuffet 1305-1500 Forhåndsbookede møter, av 15 minutters varighet 1510-1600 En liten time med Frithjof Wilborn Med eventyrlig TV suksess er Frithjof Wilborns TV seernes yndling. Men fra den ene dagen til den andre opplevde han det største mediefallet noensinne her til lands. For første gang forteller han om sine 12 år i TV2 på godt og ondt og deler med oss tanker vi alle kan lære noe av. 1605-1620 Avslutning og trekning av reisepremier 1900 - Festmiddag med utdeling av HSMAI Prisene og kåring av Årets Reiselivsmarkedsfører For registrering og påmelding, www.hsmai.no. I forkant av arrangementet kan du forhåndsbooke møter med de utstillerne dere ønsker. På nettsiden finner du også den midlertidige utstilleroversikten. Meld deg på i dag! HSMAI Chapter Norway: Oscarsgate 81, 0256 Oslo, Norge telefon +47 23 08 66 00 fax + 47 23 08 66 01 e-post: postbox@hsmai.no web: www.hsmai.no