Krafttak for norskopplæring delrapport 1

Anne Britt Djuve og Marianne Dæhlen Frafall fra norskopplæring i Oslo kommune En analyse basert på SITS Krafttak for norskopplæring delrapport 1

Anne Britt Djuve og Marianne Dæhlen Frafall fra norskopplæring i Oslo kommune En analyse basert på SITS Krafttak for norskopplæring delrapport 1 Fafo-notat 2010:09

Fafo 2010 ISSN 0804-5135

Innhold Fafo-notat 20xx:xx 3

Om evalueringen av Krafttak for norskopplæring Norskopplæringen i Oslo har til enhver tid omtrent 5000 elever. Antallet som tar en norskprøve og består den er langt lavere. Det treårige prosjektet Krafttak for norskopplæring skal rekruttere, motivere og styrke voksne innvandrere til å fullføre og bestå opplæringen. Byrådsavdelingen ga i januar 2008 Utdanningsetaten i oppdrag å lage en plan for økt aktivitet i norskopplæringen for voksne innvandrere. For 2007 og 2008 bevilget bystyret fem millioner kroner til et krafttak for norskopplæring. For å forsterke og videreføre disse tiltakene og sette i gang flere nye, har Byrådsavdelingen for kultur og utdanning (KOU) satt av inntil 81 millioner kroner av statens tilskudd til norskopplæring. Dette er midler som til nå ikke er blitt benyttet fordi statlig tilskudd gis uavhengig av innvandrernes uttak av norskopplæring. Til sammen gir dette en satsing på 86 millioner kroner innenfor en treårsperiode. Målsettingene for satsingen er tredelt: 1. Øke rekrutteringen slik at alle grupper av innvandrere med rett til norskopplæring får opplæring, men også slik at det gis opplæring til gruppen uten slik rett. 2. Bedre kvaliteten i opplæringen slik at innvandrerne får et norsknivå som gjør dem i stand til å mestre arbeid og utdanning. 3. Øke antallet innvandrere som fullfører og består opplæringen fram til avsluttende norskprøver, og sørge for at de gjør dette så raskt og effektivt som mulig. Fafo fikk sommeren 2009 i oppdrag å evaluere satsingen og blant annet belyse følgende spørsmål: Arbeides det effektivt mot delmålene for hvert tiltak og nås disse? Hvilke faktorer fremmer eller hemmer måloppnåelsen i prosjektet? Har tiltakene tilsiktet virkning i forhold til hovedmålene? Hvordan jobbes det i organisasjonen med at tiltakene skal bli en del av skolens drift og innhold? Det er også en viktig målsetting at funn og vurderinger fra evalueringen tilbakeføres til aktørene i og rundt skolene underveis. Evalueringen vil i perioden 2009 til 2011 ta i bruk ulike datakilder. I tillegg til å bruke den omfattende dokumentasjonen som satsingen genererer i form av halvårsrapporter og egne evalueringer, vil Fafo samle inn nye data. SITS er brukt for å gjennomføre en kortfattet analyse av hva som kjennetegner elever som faller fra norskundervisning før fullgått løp. En webbasert spørreundersøkelse blant lærerne på Rosenhof, Smedstua og Skullerud er planlagt gjennomført våren 2010. Elevens opplevelser og erfaringer vil være i søkelyset i dypdykk i enkelte av tiltakene gjennom fokusgrupper/individuelle intervjuer. I tillegg vil sentrale aktører ved den enkelte skolen intervjues på flere tidspunkt i evalueringsperioden. Hanne Cecilie Kavli Prosjektleder Oslo 11 januar 2010 4

Kapittel 1 Innledning Utdanningsetaten i Oslo satte høsten 2008 i gang et treårig prosjekt for å øke rekrutteringen av innvandrere til norskopplæring samt for å bedre kvaliteten, gjennomstrømmingen og fullføringen i opplæringen. Dette prosjektet, som er kalt Krafttak for norskopplæring, er et av kommunens virkemidler for økt integrering av innvandrere. Med bakgrunn i data fra fra inntaks- og elevbehandlingssystem for Oslo voksenopplæring skal vi i dette notatet presentere funn om gjennomstrømning og fullføring i norskopplæringen. Undersøkelsen er i hovedsak basert på elevene som har vært i norskopplæring i årene 2007, 2008 og deler av 2009, men vil i tillegg også gjennomføres for enkelte elever i norskopplæring før 2007. Utdanningsetaten i Oslo kommune har utarbeidet en plan for prioriterte integreringstiltak i norskopplæringen. I forbindelse med krafttaket er det etablert en målsetting om at andelen som består en skriftlig norskprøve av de som melder seg opp skal øke fra 52 % i 2007 til 70 % i 2011. I tillegg er det en målsetting at andelen som gjennomfører norskprøvene (det vil si møter opp til eksamener de er oppmeldt til) økes fra 83 % i 2007 til 90 % i 2011. Dessuten er det et mål at andel deltakere i voksenopplæring som melder seg opp til en norskprøve i løpet av undervisningsåret økes fra 33 % til 60 % i samme periode. Et viktig tiltak for å møte disse målene, er å redusere frafallet fra norskopplæringen. Rambøll (2009) har gjennomført en undersøkelse av tidsbruk og resultat blant elever som i perioden januar 2007 til februar 2009 har vært oppmeldt til skriftelige prøver (Norskprøve 2 og Norskprøve 3). Rambølls undersøkelse hadde som hensikt å belyse hva som kan forklare om elever består eller ikke består de skriftelige prøvene, i tillegg til å kartlegge timebruken. I denne undersøkelsen tar vi derimot utgangspunkt i alle elever som har vært registrert som deltakere i norskopplæring i Oslo kommune i perioden januar 2007 til tidlig høst 2009. Elevbehandlingsregisteret innholder også en del informasjon om elever med oppstartsår før 2007, og disse er tatt med i enkelte analyser. En hovedproblemstilling er å studere frafall: Hvor mange og hvem faller fra, på hvilket tidspunkt i opplæringsløpet? Hva skiller de som avbryter fra elever som fullfører? For å gi et bilde av gjennomstrømmingen av deltakere fra undervisning til eksamen vil vi beskrive hvor stor andel av deltakerne som består en eksamen, hvor mange som melder seg opp og stryker eller ikke møter, og hvor mange som aldri kommer så langt som til å melde seg opp til eksamen. 5

1.2 Gangen i rapporten I kapittel 2 gir vi en oversikt over datamaterialet og metoden som er benyttet. I dette kapittelet skisseres hvordan vi har løst enkelte problematiske sider ved datasettet i tillegg til å presentere sentrale kjennetegn ved elevene, kurstypene og lærestedene. Det tredje kapittelet er en analyse av frafallet fra norskopplæringen, mens vi i kapittel 4 retter oppmerksomheten mot fullføring av norskopplæringen. 6

Kapittel 2 Presentasjon av data og metode For å vurdere ulike sider ved frafall og fullføring i norskopplæringen vil vi benytte oss av data fra Elevbehandlingssystemet i Oslo Kommune. I dette kapittelet vil datasettet og analysemetoden vi benytter, presenteres nærmere. Vi vil også kort diskutere kvaliteten på dataene. Til slutt vil vi vise oversikter over sentrale kjennetegn ved elevene og lærestedene. 2.1 Data og metode Datamaterialet som vi benytter, er satt sammen av Utdanningsetaten i Oslo kommune og bygger på deres elevregister. Dette registeret (elevbehandlingssystemet) har fra januar 2007 oversikt over eksamensresultater, timeforbruk, kurstype, lærested og enkelte individkjennetegn for alle elever som har vært eller er i norskopplæring i Oslo voksenopplæring. I tillegg finnes det noe informasjon om elever som startet tidligere enn januar 2007. Dataregisteret omfatter i overkant av 22 000 personer. For elever som startet i undervisning før 2007 og som ikke har vært oppmeldt til eksamen i 2007 eller seinere, er opplysningene imidlertid mangelfulle. Datamaterialet er omfattende, men ikke alle registrerte elever er relevante for våre analyser. For det første omfatter registeret alle som har vært i kontakt med et opplæringssystem uten at de nødvendigvis omfattes av tilbudet og/eller er aktive deltakere. Dette gjelder blant annet 260 personer som ikke er registrert med spor. Disse fjernes fra analysene. For det andre er det i overkant av 1100 personer som har flyttet fra kommunen eller har permisjon eller lignende fra opplæringskurset som vi også utelukker fra analysene. For det tredje er de ulike resultatkravene til Oslo kommune i hovedsak rettet inn mot elever som har plikt og eller rett til opplæring eller som omfattes av overgangsordningen. I overkant av 4 000 elever (i hovedsak betalingselever) faller utenom disse gruppene og fjernes fra analysene. For det fjerde er nesten 3 000 elever registrert uten at vi vet når de begynte opplæringen utover at de har begynt før 2007. For 225 av disse elevene mangler informasjon om timetall, og disse er fjernet fra analysene. De resterende 2 729 kan imidlertid inngå i enkelte analyser. Til slutt har vi valgt å utelukke personer som begynte etter 1. august 2009 med mindre de har deltatt i mer enn 50 undervisningstimer (fjernet 620 personer). Tabell 2.1 gir en oversikt over utvalget som legges til grunn i denne rapporten. 7

Tabell 2.1: Oversikt over kjennetegn ved utvalget Antall personer i utvalget Datasettet omfatter 22037 Elever på Spor1 3969 Elever på Spor2 14120 Elever på Spor3 3688 Uaktuelle deltakere (går altså ikke på spor1, 2 eller 3) 260 Sum i utvalget 21777 Sluttet (ikke frafall) Annen videregående skole i annet fylke 1 Begynt på annen skole 177 Byttet rettighet 2 Flyttet 169 Godkjent permisjon 5 Permisjon 218 Nytt kurs 172 Sykdom 6 Tiltak NAV 342 Utenlandsopphold 16 Utvist 1 Uaktuelle 1109 20668 Rettigheter: Asyl 49 Overgang 10465 Plikt 580 Rett og plikt 5451 Rett 64 16609 Omfattes ikke/manglende rettighetsgrunnlag: 4059 Sum i utvalget 16609 Mangelfulle data Antall begynt før 01.01.2007 2954 Av disse (2954), mangler timeantall 225 Personer som har begynt opplæring før januar 2007, men som kan inngå i enkelte analyser 2729 Sum i utvalget 16384 For tidlig i opplæringsløpet Begynt etter 1. august 2009 og brukt 50 timer eller mindre 620 Sum i utvalget 15764 Antall observasjoner som ligger til grunn for analysene i denne rapporten, er altså i underkant av 16 000. I de enkelte analysene vil imidlertid antallet være mindre. I kapittel 3 ser vi nærmere på tidlig frafall og kjennetegn ved disse elevene. Antall observasjoner vil her være lavere. I kapittel 4 vil tidligfrafallet ikke inngå i analysene. I tillegg vil antall observasjoner i en rekke analyser være noe lavere på grunn av mangelfulle opplysninger på et eller flere av de kjennetegnene (variablene) som undersøkes. 8

De statistiske metodene som benyttes er krysstabellanalyser og logistiske regresjonsanalyser. Resultatene fra logistiske regresjonsanalyser (logit) kan være vanskelig å tolke og resultatene fra disse illustreres dermed også i figurer. 2.2 Datakvalitet En del av de ovennevnte utlukingene (som andre kurs enn Spor 1, 2 eller 3 og manglende rettighetsgrunnlag) indikerer at det foreligger en del unøyaktigheter og feilregistreringer i registeret. Disse manglende er ikke unikt for dette dataregisteret eller nødvendigvis mer alvorlige enn i andre registre, men er likevel viktig å være klar over. Enkelte personer har blitt oppført som deltakere ved kun å ha vært i kontakt med et opplæringstilbud. Disse personene er registrert med 0 eller kun et fåtall antall timer. Det er likevel noe problematisk å sette opp et klart skille mellom hvem som ikke har møtt opp til kurset i det hele tatt og hvem som har avbrutt eller falt fra et kurstilbud. Dette vil vi komme tilbake til i Kapittel 3. Dataregisteret inneholder opplysninger om personer som har startet i opplæring på ulike tidspunkt. Jo tidligere personen har påbegynt et kurs, jo flere muligheter har han/hun hatt til å melde seg opp til eksamen. Manglende opplysninger om startdato for ulike kurs en person er i, gjør det imidlertid vanskelig å ta hensyn til dette. Til slutt vil vi også nevne den manglende dokumentasjon av dataregisteret og oppbyggingen av denne, som en årsak til mulige begrensninger i bruk av dataregisteret. Ut fra vår kjennskap er det kun Rambølls nylig publiserte rapport som tidligere har gjennomført analyser på og beskrevet deler av dataene i elevbehandlingssystemet. Rambølls (2009) rapport omhandler imidlertid data blant personer som har vært oppmeldt i norskprøver og har dermed ikke de samme utvalgsproblemene som i denne rapporten. For seinere analyser på gjennomstrømming og resultater i norskopplæring er det behov for å utarbeide en dokumentasjonsrapport om registreringsrutiner, oppbygging av databasen og styrkene og svakhetene ved registeret. 2.3 Kjennetegn ved elevene Vi vet fra tidligere undersøkelser at deltakelse i og fullføring av både norskopplæring og i andre former for kvalifisering er ulik for kvinner og menn 1. I tabell 2.2 ser vi at 64 prosent av personene i elevbehandlingssystemet er kvinner. Tabellen viser at kjønnssammensetningen har vært relativ stabil i perioden vi undersøker. Kvinneandelen er høyest 1 Se for eksempel Kavli, Hanne C, Anniken Hagelund og Magne Bråthen (2007): Med rett til å lære og plikt til å delta. En evaluering av introduksjonsordningen for flyktninger og innvandrere. Fafo rapport 2007:34 eller Djuve, Anne Britt og Hanne C. Kavli (2007): Integrering i Danmark, Sverige og Norge felles utfordringer like løsninger? Tema Nord 2007:575. Nordisk Ministerråd. 9

på spor tre. Noe av årsaken til at et flertall av elevbeholdningen til en hver tid er kvinner er at kvinnene i gjennomsnitt deltar i flere timer. Mennene forsvinner altså raskere ut igjen. Dette funnet stemmer godt overens med analyser av gjennomstrømming og fullføring i andre typer kvalifiserings- og opplæringstiltak. For eksempel finner Statistisk sentralbyrå i sine analyser av gjennomstrømming og resultater i introduksjonsordningen at det er flere kvinner enn menn i programmet, ikke fordi det kommer flere kvinner enn menn i målgruppen til Norge, men fordi kvinner i snitt bruker lenger tid på å fullføre enn menn 2. Dette handler dels om permisjoner på grunn av graviditet og svakere framdrift på grunn av omsorgsoppgaver, men trolig også om at mange menn i utgangspunktet er noe sterkere orientert mot arbeidslivet enn kvinner og derfor raskere takker ja til tilbud om lønnet arbeid. Tabell 2.2 Andel kvinner blant elevene, etter startår og spor. Før 2007 2007 2008 2009 Alle år Spor 1 69 78 71 74 75 Spor 2 57 63 58 62 61 Spor 3 63 64 71 64 65 Alle spor 60 67 61 64 64 N 2 725 7 458 3 262 2 266 15 711 Note: tabellen er statistisk signifikant på 0.05-nivå (Kjikvadrat-test) Gjennomsnittsalderen for alle registrerte er 36 år. I tabell 2.3 vises gjennomsnittsalderen etter startår, mens tabell 2.4 viser fordeling i alderskategorier. Tabell 2.3 Gjennomsnittlig alder blant elevene, etter startår. Før 2007 2007 2008 2009 Total Gjennomsnitt 37.1 37.0 34.9 34.4 36.2 N 2 729 7 479 3 275 2 272 15 755 2 Foreløpig upubliserte tall fra Statistisk sentralbyrås monitor for introduksjonsordningen, presentert av Kristin Henriksen på IMDi s 5 års konferanse om introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og innvandrere. 10

Tabell 2.4 Alderskategorier etter startår. I prosent. Før 2007 2007 2008 2009 Total 18-27 år 14.0 15.0 23.9 25.4 18.2 28-33 år 27.4 27.4 28.6 29.0 27.9 34-39 år 24.0 23.6 20.3 18.8 22.3 40-45 år 17.1 16.2 13.4 14.3 15.5 46-79 år 17.4 17.8 13.9 12.6 16.2 Total 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 N 2 729 7 479 3 275 2 272 15 755 Note: tabellen er statistisk signifikant på 0.05-nivå (Kjikvadrat-test) 28 prosent av elevene er mellom 28 og 33 år og sammen med elever i alderen 34 til 39 år, utgjør disse halvparten av elevene. 18 prosent er under 28 år. En stor andel av de voksne elevene er altså relativt unge. En rekke studier viser en klar sammenheng mellom innvandreres utdanningsbakgrunn og sannsynligheten for å lykkes på en rekke arenaer i det norske samfunnet. Denne sammenhengen er også påvist i forbindelse med norskopplæring. Resultatene i Rambøll (2009) viser at høyere utdanning øker sannsynligheten for å bestå norskopplæringen. I norske dataregister er imidlertid opplysninger om innvandreres utdanningsbakgrunn mangelfulle. Dette er også tilfellet i Elevbehandlingssystemet. Tabell 2.5 Utdanningssammensetningen etter startår. I prosent. Før 2007 2007 2008 2009 Total ukjent utdanning 77.4 62.5 18.5 13.9 48.9 uten utdanning 1.6 2.4 5.4 5.6 3.4 utdanning på grunnskolenivå 8.3 14.6 27.9 28.8 18.3 utdanning på yrkesskolenivå 0.8 1.3 2.7 3.3 1.8 utdanning på allmennfaglignivå 4.0 9.5 18.2 18.3 11.6 utdanning på høyere nivå 7.9 9.6 27.4 30.2 16.0 Total 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 N 2 729 7 483 3 278 2 274 15 764 Note: tabellen er statistisk signifikant på 0.05-nivå (Kjikvadrat-test) Sett under ett mangler vi opplysninger om utdanning for nesten halvparten av deltakerne. Andelen med ukjente utdanningsopplysninger er imidlertid langt lavere blant deltakere som begynte i 2008 og 2009. Her er andelen henholdsvis 19 og 14 prosent, mens den i 2007 var på 63 prosent og før 2007 på 77 prosent. Oversikten i tabell 2.5 indikerer at det er gjort forbedringer i registreringen av deltakernes utdanningsnivå de siste to årene, og at det er særlig elever med utdanning på høyere nivå som har fått registrert sin utdanning i 2008 og 2009. SITS ble imidlertid tatt i bruk i 2007, og det ble overført mange deltakere fra det gamle systemet som det ikke var registrert utdanning på. Dette er en viktig forklaring på endringen i andel ukjent utdanning fra 2007 til 2008. 11

Læreplanen for norskopplæringen er strukturert i tre spor. Spor 1 er tilrettelagt for elever med liten eller ingen utdanning. Spor 2 er tilrettelagt for elever som har en del skolegang, mens Spor 3 er for elever som har god allmennutdanning. Tabell 2.6 viser oversikt over deltakernes utdanningsnivå i de ulike sporene. Tabell 2.6 Utdanningssammensetningen i ulike spor. I prosent. Spor 1 Spor 2 Spor 3 Total ukjent utdanning 60.1 44.8 51.4 48.9 uten utdanning 12.0 1.1 0.0 3.4 utdanning på grunnskolenivå 22.9 19.5 3.0 18.3 utdanning på yrkesskolenivå 0.5 2.5 0.5 1.8 utdanning på allmennfaglignivå 2.5 16.1 3.5 11.6 utdanning på høyere nivå 2.0 16.1 41.6 16.0 Total 100.0 100.0 100.0 100.0 N 3 455 10 460 1 849 15 764 Note: tabellen er statistisk signifikant på 0.05-nivå (Kjikvadrat-test) Høyest andel med ukjent utdanning har vi blant Spor 1 deltakerne, men andelen er også høy i Spor 2 og spesielt Spor 3. Ikke overraskende finner vi flest med høyere utdanning i Spor 3 og flest med lav eller uten utdanning på Spor 1. Den store andelen elever med ukjent utdanning blant elever som startet før 2008 legger store begrensninger på muligheten til å kontrollere for utdanningsbakgrunn i analysene våre. Siden plasseringen i de ulike sporene er gjort med utgangspunkt i utdanningsbakgrunn kan vi imidlertid bruke informasjon om spor som en tilnærming til utdanning. I de videre analysene vil vi skille mellom deltakere på Spor 1, 2 og 3. Tabell 2.7a viser hvilke rettighetsgrunnlag elevene i de ulike sporene har, mens tabell 2.7b viser andelen av elevene som kommer inn under overgangsordningen etter spor og kjønn. Tabell 2.7a Rettighetsgrunnlag i ulike spor. I prosent. Spor 1 Spor 2 Spor 3 Total Asyl 0.3 0.3 0.1 0.3 Overgang 77.3 62.5 47.5 64.0 Plikt 0.6 2.9 8.4 3.0 Rett og plikt 21.1 33.9 43.9 32.3 Rett 0.7 0.4 0.0 0.4 Total 100.0 100.0 100.0 100.0 N 3 455 10 460 1 849 15 764 Note: tabellen er statistisk signifikant på 0.05-nivå (Kjikvadrat-test) Nesten to tredjedeler av elevene er i overgangsordning (64 prosent). Dette er elever som har oppholdstillatelse som gir rett til bosettingstillatelse, men som har kommet til Norge 12

før 1. september 2005. Overgangsordningen innebærer at disse elevene beholder rettighetene til gratis norskopplæring i inn til 3000 timer etter gammelt regelverk, men kun fram til 1 september 2010. Andelen elever i overgangsordning er høyest blant kvinner i spor 1 (tabell 2.7b). Andelen i overgangsordning synker naturlig nok med stigende startår, men overgangsordning er fortsatt det vanligste rettighetsgrunnlaget for kvinnene som startet på spor 1 i 2009. Andelen elever på overgangsordning varierer mellom sporene. Mens 77 prosent på Spor 1 er i overgangsordning er 48 prosent i denne ordningen på Spor 3. På Spor 3 finner vi relativt mange Rett og plikt-elever. Tabell 2.7b Prosent av elevene hvis rettighetsgrunnlag er overgangsordningen for bosatte før 1.sept 2005, etter kjønn, startår og spor 2006 2007 2008 2009 mann kvinne mann kvinne mann kvinne mann kvinne Alle Spor 1 89,7 93,3 79,3 85,8 45,1 62,7 30,1 56,6 77,3 Spor 2 84,4 83,5 63,7 71,3 43,3 51,4 37,9 48,4 62,5 Spor 3 74,7 65,7 43,3 45,9 28,7 34,2 29,8 34,4 47,5 Alle Spor 83,9 83,1 63,8 72,8 42,5 51,7 36,1 48,6 64,0 2.4 Landbakgrunn etter sporinndeling Omtrent 170 kjente nasjonaliteter er registrert i datamaterialet. I tabell 2.8 gis en oversikt over de elleve vanligste landbakgrunnene, samt andelen elever som har fått norsk statsborgerskap. Disse utgjør 16 prosent av elevene. Tabell 2.8 Statsborgerskap i ulike spor de elleve vanligste etter total antall elever. Spor1 Spor2 Spor3 mann kvinne mann kvinne mann kvinne Alle N Afghanistan 10,5 4,4 5,7 1,9 1,6 0,3 3,6 570 Filipinene 0,1 0,1 2,0 3,5 1,9 3,9 2,3 367 Iran 8,8 6,2 5,8 5,8 2,8 2,0 5,6 884 Irak 4,8 2,3 3,7 2,5 1,1 0,3 2,7 426 Marokko 2,3 3,3 2,3 2,4 2,2 1,5 2,4 381 Norge 17,2 21,3 13,8 18,2 9,9 8,8 16,4 2593 Pakistan 9,8 13,7 11,2 10,8 8,2 2,7 10,6 1671 Somalia 17,3 18,8 8,5 5,6 0,6 8,5 1339 SriLanka 2,5 2,6 2,3 4,3 1,3 0,8 3,0 479 Thailand 0,7 4,9 0,5 5,1 0,5 1,4 3,2 497 Vietnam 2,2 2,6 1,4 2,8 0,5 0,4 2,1 327 Andre 23,8 19,7 42,9 37,2 69,4 77,8 39,5 6230 Totalt 100 100 100 100 100 100 100 15764 13

Pakistan er det hyppigst forekomne statsborgerskapet (med unntak av norsk) og de fleste av de pakistanske elevene går på Spor 1. Blant spor 1 elevene utgjør også personer med statsborgerskap fra Somalia, Iran og Afghanistan en relativt stor andel. Sammensetningen av elever etter landbakgrunn varierer betydelig mellom sporene. En rangering av statsborgerskap på Spor 3 alene ville gitt en helt annen liste: Her er elever med statsborgerskap i Russland, USA, Pakistan eller India de fire største gruppene. Siden antall elever på Spor 3 er så lite i forhold til Spor 1, utgjør dette likevel et fåtall av den samlede elevmassen. Elever med norsk statsborgerskap utgjør en størst andel på Spor 1 og minst på Spor 3. 2.5 Spor, timeantall og læresteder Tilrettelegging av norskopplæringen etter deltakernes forkunnskaper innebærer ulik framdrift i opplæringen i de forskjellige sporene. Tabell 2.9 viser fordelingen av elever i de ulike sporene i de forskjellige årene. Flest elever finner vi på Spor 2. Her går 66 prosent av deltakerne. Andelen med Spor 2 elever ser ut til å ha økt de siste to årene på bekostning av andelen på Spor 1, noe som innebærer at det er noe færre elever med liten eller ingen utdanning. I gjennomsnitt går 22 prosent på Spor 1, mens 12 prosent følger et Spor 3 kurs. Andelen elever på Spor 3 har vært relativ stabil, med unntak i perioden før 2007 da Spor 3 elevene utgjorde 16 prosent av elevmassen. Tabell 2.9 Deltakere etter startår i ulike spor. I prosent. Før 2007 2007 2008 2009 Total Spor1 23.0 24.8 17.5 17.6 21.9 Spor2 61.2 63.9 72.5 72.0 66.4 Spor3 15.9 11.4 10.0 10.4 11.7 Total 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 N 2 729 7 483 3 278 2 274 15 764 Note: tabellen er statistisk signifikant på 0.05-nivå (Kjikvadrat-test) Tabell 2.10 Antall elever etter startår. 2006 2007 2008 2009 Total Spor 1 627 1853 574 401 3455 Spor 2 1669 4779 2375 1637 10460 Spor 3 433 851 329 236 1849 N 2 729 7 483 3 278 2 274 15 764 Tabell 2.10 viser antall elever etter hvilket år de er registrert startet i opplæringen. 2007 framstår helt klart som det store rekrutteringsåret, men dette har sammenheng med at registreringssystemet (SITS) ble tatt i bruk dette året. Antall elever som har registrert 14

oppstart i 2007 var mer enn dobbelt så høyt som året før og året etter, men dette skyldes altså tekniske løsninger knyttet til innføringen av det nye systemet. Rambølls kartlegging (2009) viser at timeantall før oppmelding til norskprøve 2 er større blant deltakere i Spor 1 enn i Spor 2, og at timeantall i oppmelding til norskprøve 3 er større i Spor 2 enn i Spor 3. At timeantallet er størst i de laveste sporene ser vi også i tabell 2.11. Tabell 2.11 Gjennomsnittlig timeantall i ulike spor og startår* Før 2007 2007 2008 2009 Gjennomsnitt i hele perioden N Spor 1 722 1038 558 256 703 3185 Spor 2 589 826 417 207 579 9909 Spor 3 354 439 257 134 316 1727 N 2095 7258 3217 2251 14821 *Timetall over 3000 timer er utelatt. 689 personer som er registrert med 0 timer er også utelatt fra oversikten. Tabell 2.12 Gjennomsnittlig antall registrerte timer per elev i norskopplæring, etter kjønn, startår og spor. Deltakere med mindre enn 50 gjennnomførte timer er utelatt fra beregningen. 2006 2007 2008 mann kvinne mann kvinne mann kvinne 1 757 853 1052 1247 532 627 2 666 700 796 941 402 510 3 387 401 435 478 261 282 Alle spor 643 695 794 980 409 508 I gjennomsnitt har elevene på Spor 1 brukt omtrent 700 timer, mens Spor 2 elevene har brukt nesten 600 timer. Spor 3 elevene har i gjennomsnitt brukt i overkant av 300 timer. Som vi har vært inne på tidligere, er det også en tydelig trend at kvinner i gjennomsnitt tar ut flere timer enn menn. Timeantallet sier imidlertid kun noe om ressurser som er brukt på elever i de ulike sporene pr år og ikke hvor mange timer de ulike elevene vil bruke. Mange av elevene i de siste årene og særlig i 2009 vil bruke flere timer og gjennomsnittet vil dermed øke.2.6 Lærestedene i Oslo Prosjektet Krafttak for norskopplæring foregår hovedsaklig ved de tre store norskopplræingssentrene i Oslo: Oslo Voksenopplæring Rosenhof, Oslo Voksenopplæring Skullerud og Oslo Voksenopplæring Smedstua. I tillegg tilbyr AOF Oslo og Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) norskopplæring. Tabell 2.13 viser fordelingen av elever på de ulike lærestedene pr år. 15

Tabell 2.13 Deltakere ved ulike læresteder etter startår. I prosent. Før 2007 2007 2008 2009 Total AOF 2.1 9.6 7.1 5.6 7.2 KIA 0.9 2.3 2.0 2.7 2.0 ROS 54.3 52.2 48.7 46.7 51.1 SKU 8.8 12.8 13.3 16.8 12.8 SME 33.9 23.1 28.9 28.2 26.9 Total 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 N 2729 7483 3278 2274 15764 Note: tabellen er statistisk signifikant på 0.05-nivå (Kjikvadrat-test) Rosenhof er den største skolen og gir opplæring til omtrent halvparten av elevene, mens KIA er den minste. Her går kun 2 prosent av elevene. Tabell 2.14 viser en oversikt over læresteder og spor. Spor 3 elevene befinner seg på Rosenhof. De få prosentene av Spor 3 elevene som er registrert ved de andre skolene, er antakelig feilregistreringer. Tabell 2.14 Deltakere ved ulike læresteder etter spor. I prosent. Spor 1 Spor 2 Spor 3 Total AOF 10.3 7.4 0.3 7.2 KIA 3.1 2.0 0.2 2.0 ROS 47.4 44.0 97.7 51.1 SKU 11.4 15.4 0.7 12.8 SME 27.7 31.2 1.1 26.9 Total 100.0 100.0 100.0 100.0 N 3455 10460 1849 15764 Note: tabellen er statistisk signifikant på 0.05-nivå (Kjikvadrat-test) 2.6 Oppsummering En stor andel av de voksne elevene er relativt unge. Nesten 70 prosent av elevene er under 40 år. Det er også flere kvinner enn menn som deltar. Kvinneandelen har vært over 60 prosent i hele perioden. Utdanningsdataene for deltakere med registrert oppstart i 2007 er svært mangelfulle. Dette gjør at analysene av betydningen av utdanning er usikre. Registreringen av utdanningsnivået for deltakere med oppstart i 2008 og 2009 er betydelig bedre, noe som gir grunnlag for bedre analyser av disse kohortenes frafall og gjennomstrømming. Disse analysene må imidlertid vente til høsten 2010 for 2008-kullet og høsten 2011 for 2009- kullet for at vi skal kunne sammenlikne med de herværende analysene av 2007-kullet. 64 prosent av elevene har kommet til Norge før 1. september 2005 og er i såkalt overgangsordning. Andelen elever i overgangsordning varierer mellom sporene. Mens 16

77 prosent på Spor 1 er i overgangsordning er 48 prosent i denne ordningen på Spor 3. På Spor 3 finner vi relativt mange Rett og plikt-elever. Pakistan er det hyppigst forekomne statsborgerskapet og de fleste av disse elevene går på Spor 1. På Spor 1 finner vi også mange elever med statsborgerskap fra Somalia, Iran og Afghanistan en relativ stor andel. Sammensetningen etter landbakgrunn varierer imidlertid mellom sporene. 17

Kapittel 3 Frafall I dette kapittelet skal vi se nærmere på situasjonen til innvandrerne som er registrerte i norskopplæring over kortere eller lengre tid, men som slutter uten å ta en norskprøve. Målet med opplæringen er i henhold til læreplanen og nasjonale målsettinger at flest mulig skal nå fram til og avlegge norskprøve 2 eller 3. Norskprøve 2 er definert som det målet samfunnet minimum setter som nødvendig språkferdighet for å fungere i norsk arbeidsliv/samfunn. En del deltakere vil likevel ha problemer med å nå målet om norskprøve 2. Disse kan likevel nå andre mål knyttet til for eksempel å komme ut i arbeidslivet eller delta i sosiale sammenhenger. En del har også deltatt over lang tid og tilegnet seg betydelige norskferdigheter, men velger likevel ikke å gå opp til norskprøve. I dette avsnittet har vi definert deltakere som slutter uten å ta eksamen som frafall. Denne definisjonen er noe unyansert gitt det ovenstående. Men siden det er norskprøvene som i forskrifter og nasjonale målsettinger viser om kommunene når sine mål med opplæringen, er det viktig og interessant å undersøke hva som kjennetegner dem som slutter uten å gå opp til norskprøvene. Det viser seg også at frafallet er størst den første tiden i opplæring. Det tidlige frafallet har en litt annen karakter enn frafallet som skjer senere i opplæringsløpet. Derfor har vi valgt å studere tidligfrafallet separat. 3.1 Når foregår det første frafallet fra norskopplæringen? En beskrivelse av elever i Oslo voksenopplæring kan selvsagt ikke gi oss informasjon om hvem som aldri kommer så langt at de tar kontakt med en opplæringsinstitusjon. Mer kunnskap om de som tar kontakt, men likevel ikke kommer skikkelig i gang vil likevel kunne gi viktig informasjon med tanke på rekruttering og forbygging av frafall. Vi skal se på kjennetegn som landbakgrunn, kjønn, utdanningsnivå og rettighetsgrunnlag hos voksne innvandrere som kun etter kort tid i opplæringssystemet, slutter. Dette frafallet kaller vi tidlig frafallet. Vi skal se på spor blant de som faller tidlig fra undervisningen og vi vil sammenlikne deres situasjon og kjennetegn med øvrige deltakere. Men først skal vi gjøre rede for hvordan det tidligste frafallet er beregnet. I dataregistreringssystemet som vi har til rådighet, finnes det ikke direkte opplysninger om personer som etter kun kort tid faller ut av opplæringssystemet. Det virker imidlertid rimelig at elever som kun har deltatt i en liten del av opplæringen og ikke har meldt seg opp til noen prøver, utgjør det vi kaller for tidlig frafall. Vi antar videre at ved å un- 18

dersøke timeforbruket hos elever som har meldt seg opp til en prøve, kan resultatene gi oss en pekepinn på hvor tidlig i opplæringen det er rimelig å forvente oppmeldinger og dermed at det tidlige frafallet bør skje før et visst timeantall. Figur 3.1 viser timeforbruket før oppmelding til eksamen blant elever som har meldt seg opp. Figur 3.1 Elever som har vært oppmeldt til eksamen, etter timeforbruk. Kumulerte prosenter (N= 3 528) Oppmelding til eksamen øker forståelig nok med antall timer elevene har vært i opplæring, og av de elevene som har meldt seg opp til en prøve har om lag halvparten gjort det innen de har brukt 800 timer. Som vi kan se i figur 3.1 er det også enkelte som selv med få timer i opplæringssystemet, har meldt seg opp til prøve. Fire prosent av de som har meldt seg opp, har brukt under 100 timer. Det virker likevel rimelig å anta at personer som a) ikke nylig har begynt i opplæring, b) ikke har meldt seg opp til eksamen og c) har svært få timer, kan regnes som tidlig frafall. Vi har skjønnsmessig satt dette timetallet til 50 eller lavere. I dette kapittelet skal vi se nærmere på gruppa med tidlig frafall. Kjennetegn ved tidlig frafallet, altså personer som ikke har meldt seg opp til eksamen og har deltatt i 50 timer eller færre, blir sammenliknet med øvrige elever som har startet opplæring før 2009. Elever med oppstart i 2009 er utelukket fordi jo kortere tid som er gått siden kursstart, jo vanskeligere er det å avgjøre om personer har falt fra eller ikke. Å utelukke alle i 2009 (også de som har tatt flere timer og/eller har meldt seg opp til eksamen) er valgt for at utvalget i 2009 ikke skal bli skjevt mot de mest motiverte deltakerne. 19

3.2 Kjennetegn ved personer som faller tidlig fra. Omtrent en av ti, eller 1 442 personer, regnes i gruppen som vi har kalt tidlig frafall (10,8 prosent). Tabell 3.1 viser en oversikt over andelen tidlig frafall blant kvinner og menn, i de ulike sporene, de ulike utdanningsnivåene, rettighetsgrunnlaget, startår og lærested. Tabell 3.1 Tidlig frafall etter ulike kjennetegn* Prosent tidlig frafall etter ulike kjennetegn Antall personer (både tidlig frafall og andre) Kjønn kvinne 10.0 8 534 mann 12.3 4 787 Spor Spor 1 9.1 2 971 Spor 2 11.1 8 760 Spor 3 12.4 1 590 Utdanningsnivå ukjent utdanning 7.4 7 265 uten utdanning 14.9 395 utdanning på grunnskolenivå 14.5 2 206 utdanning på yrkesskolenivå 17.0 212 utdanning på allmennfaglignivå 12.8 1 409 utdanning på høyere nivå 16.8 1 834 Rettighetsgrunnlag Asyl ** 20 Overgang 11.1 8 926 Plikt 32.1 355 Rett og plikt 8.1 3 970 Rett ** 50 Startår Før 2007 30.4 2 711 2007 4.1 7 354 2008 9.6 3 256 Lærested AOF 10.3 1 002 KIA 18.1 259 Rosenhof 11.0 6 877 Skullerud 10.0 1 615 Smedstua 10.3 3 568 Alle 10.8 13 321 Note: Separate kyrsstabellanalyser. De fem tabellene er alle statistisk signifikant på 0.05-nivå *Tidlig frafall= deltatt i maksimalt 50 timer og ikke vært oppe til eksamen. Elever i 2009 er utelatt fra tabellen ** Færre enn 100 personer i analysegrunnlaget 20

Av tabell 3.1 kan vi se at tidlig frafall er noe mer utbredt blant menn (12 prosent) enn blant kvinner (10 prosent), men forskjellen er ikke markert. Tidlig frafall varierer også med utdanningsnivå. Lavest frafall finner vi blant personer som har ukjent utdanning. Frafallprosenten er høyest på Spor 3. Elever med ulikt rettighetsgrunnlag har også ulik forekomst av tidlig frafall. Lavest forekomst av tidlig frafall finner vi blant elever med rett og plikt (8 prosent). En del av disse er introdeltakere som har inntektssikring knyttet til deltakelsen, noe som må forventes å redusere frafallet. Blant elever på overgangsordning finner vi noe over 11 prosent tidlig frafall. Blant de 355 elever som har plikt til norskopplæringen, har så mange som 32 prosent falt tidlig fra. Vi må imidlertid understreke at antall observasjoner her er lavt. I de andre rettighetsgruppene er antall personer for lite til å trekke noen sikre konklusjoner. Andelen som har falt fra tidlig er jevnt på de ulike lærestedene, med unntak av elever ved KIA hvor 18 prosent av elevene ikke har meldt seg opp til eksamen og kun deltatt i et fåtall av timene. Antall elever er her imidlertid lavt (259 personer), noe som gjør at tilfeldige variasjoner kan få stort utslag. Tabell 3.2 viser oversikt over statsborgerskapet til de vi regner i gruppa med tidlig frafall. En av fire har norsk statsborgerskap. Vi ser også at blant elever som faller tidlig fra, har relativt mange statsborgerskap fra Somalia og Pakistan. Dette er ikke overraskende, siden dette også er de største elevgruppene. Tabell 3.2 Statsborgerskap og tidlig frafall de ti vanligste* Norge 24.5 Somalia 9.2 Pakistan 7.2 Irak 4.4 Iran 4.4 Sri Lanka 3.3 Afghanistan 3.2 Filippinene 2.3 India 2.1 Russland 1.9 Total 62.5 N 1351 Note: tabellen er statistisk signifikant på 0.05-nivå (Kjikvadrat-test) *Tidlig frafall= deltatt i maksimalt 50 timer og ikke vært oppe til eksamen. Elever i 2009 er utelatt fra tabellen 3.3 Sannsynlighet for tidlig frafall Vi har sett at det er flest med tidlig frafall på Spor 3, mens det skjer noe sjeldnere på Spor 1. Spørsmålet vi nå stiller er om dette skyldes at vi på Spor 3 finner elever med større motivasjonsproblemer og/eller større problemer i sitt første møte med opplæringssystemet enn det vi finner på Spor 1, eller om elevene på Spor 3 i mindre grad 21

trenger norskopplæringen. Kanskje er det sånn at vi her finner personer som i større grad har muligheter til å skaffe seg jobb. Resultatet som viser at elever med yrkesfagutdanning og høyere utdanning i større grad faller fra tidlig enn andre elever (tabell 3.1) indikerer det siste. Det kan også tenkes at kvinner og menn har ulike grunner til å slutte i opplæring. For eksempel viste evalueringen av introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og innvandrere (Kavli et.al 2007) at menn oftere sluttet på grunn av overgang til arbeid enn kvinner, mens helseplager og permisjoner var en langt vanligere sluttårsak blant kvinner enn blant menn. Mange kvinners identitet hviler dessuten på rollen som omsorgsgiver i like stor eller større grad enn rollen som forsørger. Motivasjonen for å delta i og for å fullføre norskundervisningen vil dermed være en annen for disse kvinnene enn for menn som kan ha et mer instrumentelt syn på det å lære norsk 3. På samme måte kan det tenkes at rettighetsgrunnlaget til elevene påvirker om de faller fra eller ikke. Tabell 3.3 viser resultat av regresjonsanalyser på sannsynligheten for tidlig frafall. I disse analysene vurderer vi betydningen av kjønn, rettighetsgrunnlaget for norskopplæringen og landbakgrunn. Utvalgsstørrelsen legger imidlertid begrensinger på hvor mange land vi kan inkludere i analysen og vi har derfor begrenset oss til å vurdere betydningen av de fire største land/statsborgerskap utenom Norge (Somalia, Pakistan, Irak og Iran). Selv om den største gruppa har norsk statsborgerskap, undersøkes ikke betydningen av dette spesielt da personer med ulike landbakgrunn vil inngå i denne gruppa. I tabellen viser vi resultatene i form av logitkoeffisienter. Det er markert om koeffisientene er statistisk signifikante eller ikke. Positive fortegn indikerer høyere sannsynlighet for å være i tidlig frafallsgruppen enn referansekategorien. Analysene er gjort separat for elever på Spor 1, Spor 2 og Spor 3. 3 Se for eksempel Kavli, Hanne og Marjan Nadim (2009): Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier. Fafo rapport 2009:39 og Drøpping, Jon Anders og Hanne V. Kavli (2002): Med kurs for arbeid. Norskopplæring og yrkesdeltakelse blant ikke-vestlige flyktninger og innvandrere. Fafo rapport 387. 22

Tabell 3.3 Sannsynlighet for tidlig frafall etter kjønn, rettighetsgrunnlag og statsborgerskap (logistisk regresjon, separate analyser)* Spor 1 Spor 2 Spor 3 B B B Menn 0.31 * 0.13 0.28 Rettighet (referanse: overgang) a Plikt 0.97 1.27 ** 1.15 ** Rett og plikt -0.26-0.40 ** -0.49 ** Statsborgerskap Somalia -0.11 0.21 0.74 Pakistan -0.73 ** -0.34 ** -0.56 Irak 1.03 ** 0.57 ** 0.23 Iran -0.04-0.59 ** -0.89 Konstant -2.34 ** -2.07 ** -2.01 ** N 2862 8421 1540 Note: *: signifikant på 0.05 nivå, ** signifikant på 0.01 nivå (waldtest) *Tidlig frafall= deltatt i maksimalt 50 timer og ikke vært oppe til eksamen. Elever i 2009 er utelatt fra tabellen a omfatter også elever som er asylsøkere og som har rett Referansekategori: kvinner som er i overgangsordning og med annen statsborgerskap enn fra Somalia, Pakistan, Irak eller Iran. Analysen viser at sannsynligheten for å falle fra opplæringen har ulike årsaker, eller snarere henger sammen med ulike typer kjennetegn ved elevene, på de forskjellige sporene. For det første er betydningen av elevenes rettighetsgrunnlag for norskopplæring ulik mellom sporene når vi også vurderer betydningen av de andre faktorene som land og kjønn. Mens elever med plikt, og elever med rett og plikt, i Spor 2 og Spor 3 har henholdsvis større og mindre sannsynlighet for å falle fra enn elever i overgangsordning, viser resultatene i Spor 1 at forskjellene er mindre og koeffisienter er ikke statistisk signifikante fra elever i overgangsordning. Sannsynlighet for å falle fra etter rettighetsgrunnlag er illustrert i figur 3.2 23

Figur 3.2 Sannsynligheten for tidlig frafall Fra tabell 3.3, tre analyser. Sannsynligheten er vist for kvinner som ikke er fra Somalia, Pakistan, Irak eller Iran. Forskjellene som framkommer mellom plikt og rett og plikt i forhold til overgangselever på Spor 1 er ikke statistisk signifikant forskjellige. Sannsynligheten for å falle tidlig fra er størst blant elever med plikt (men ikke rett) til norskopplæring. Henholdsvis 31 prosent og 30 prosent av pliktelevene på Spor 2 og 3 faller fra tidlig i opplæringsløpet. Deretter har overgangselevene størst sannsynlighet for å falle fra (henholdsvis 11 og 12 prosent i Spor 2 og Spor 3). Forskjellene som kommer fram på Spor 1 for elever med plikt og elever med rett og plikt er ikke statistisk forskjellige fra elever i overgangsordning og må dermed i mindre grad legges vekt på. For det andre viser resultatene i tabell 3.3 at sannsynligheten for tidlig frafall er noe høyere for menn enn for kvinner på Spor 1. Forskjellene utgjør 3 prosentpoeng. På spor 2 og 3 går resultatene mellom kvinner og menn i samme retning, men de er ikke statistisk signifikante. Til slutt ser vi at landbakgrunn har betydning for sannsynligheten for å falle tidlig fra i de ulike sporene når vi samtidig tar hensyn til hvilket rettighetsgrunnlag elevene har og om de er kvinner eller menn. Deltakere med pakistansk statsborgerskap har mindre sannsynlighet enn andre nasjonaliteter (sammenlikningsgruppen her er alle andre enn somaliere, pakistanere, irakere og iranere) for å falle tidlig fra både på Spor 1 og Spor 2. Iranere har mindre sannsynlighet enn andre for å falle tidlig fra på Spor 2, mens irakere har større sannsynlighet enn andre for å falle fra tidlig på både Spor 1 og Spor 2. Mange irakere (55 prosent) er imidlertid rett og plikt elever. For irakere som har rett og plikt status, vil sannsynligheten for å falle tidlig fra være tilnærmet lik elever med annen landbakgrunn (dette gjelder på Spor 2). På Spor 3 går resultatene av landbakgrunn i samme retning som på Spor 2, men antakelig på grunn av få observasjoner er disse resultatene ikke statistisk signifikante. 24

3.4 Utdanningsnivå og sannsynligheten for tidlig frafall Som vi har sett i kapittel 2 mangler vi opplysninger om utdanning for omtrent halvparten av elevene. Med så store mangler er det problematisk å gi en god analyse av betydningen av tidligere utdanning på det tidlige frafallet. Men inndeling av elever i de tre ulike sporene gir likevel uttrykk for læringsbehov og kan på den måten sies å gjenspeile elevenes ulike utdanningsnivå. I tabell 2.6 så vi at elever med ukjent og lav utdanning i stor grad befinner seg på Spor 1, mens elever med videregående og noe høyere utdanning i større grad er på Spor 2 og de høyest utdannede er på Spor 3. På Spor 1 finner vi elever uten utdanning, med lav utdanning eller ukjent utdanning. Mens 12 prosent mangler utdanning har 23 prosent av elevene utdanning på grunnskolenivå. For 60 prosent av elevene mangler utdanningsopplysninger i registeret (tabell 2.6). Analysen viser at tidligfrafallet er nokså likt på alle tre sporene, dog med en tendens til noe høyere tidligfrafall på Spor 2 og 3 (11 og 12 prosent, mot 9 prosent på Spor 1. Frafallet er høyest blant elever med utdanning på høyere nivå. Dette kan skyldes at disse elevene forsvinner raskt over i jobb, og eller at norskopplæringen ikke svarer til forventningene. På alle sporene er andelen frafall lavest blant elever med ukjent utdanning. Forskjellen er såpass stor at det er grunn til å mistenke at funnet må ha sammenheng med registreringsrutiner. En nærmere analyse av dette vil kreve gjennomgang av rutinene for registrering av utdanning før 2008. Tabell 3.4 Andel med tidlig frafall i ulike utdanningskategorier på Spor 1* Ukjent utdanning Uten utdanning Grunnskole Total 6,8 15,3 13,3 9,1 N 1 947 307 615 2869 Note: tabellen er statistisk signifikant på 0.05-nivå (Kjikvadrat-test) *Tidlig frafall= deltatt i maksimalt 50 timer og ikke vært oppe til eksamen. Elever i 2009 er utelatt fra tabellen Tabell 3.5 Andel med tidlig frafall i ulike utdanningskategorier på Spor 2* Ukjent utdanning Grunnskolenivå Videregående - allmenn Høyere nivå Total 7,6 15,2 12,8 15,8 10,9 N 4436 1542 1293 1229 8500 Note: tabellen er statistisk signifikant på 0.05-nivå (Kjikvadrat-test) *Tidlig frafall= deltatt i maksimalt 50 timer og ikke vært oppe til eksamen. Elever i 2009 er utelatt fra tabellen Tabell 3.6 Andel med tidlig frafall i ulike utdanningskategorier på Spor 3* Ukjent utdanning utdanning på høyere nivå Total 7,4 19,7 12,1 N 918 574 1492 Note: tabellen er statistisk signifikant på 0.05-nivå (Kjikvadrat-test) *Tidlig frafall= deltatt i maksimalt 50 timer og ikke vært oppe til eksamen. Elever i 2009 er utelatt fra tabellen 25

3.5 Frafall over tid I tillegg til det tidlige frafallet er det selvsagt av stor interesse å studere frafallet over tid. Registreringsrutinene i SITS gjør det imidlertid nokså krevende å lage gode analyser av frafall over tid. Dette er særlig knyttet til at elever slutter og begynner igjen flere ganger, og at elever derfor kan være registrert med en sluttgrunn, men likevel være aktiv deltaker. Det er også lagt inn forventet sluttdato for elever som fortsatt deltar, altså kan vi ikke regne elever med registrert sluttdato som sluttet. Måten vi har håndtert dette på er å konstruere en variabel for registrert sluttet uten å ha tatt eksamen, der elever med registrert sluttdato før august 2009, og som ikke hadde tatt eksamen innen juni 2009, er registrert som sluttet uten å ha tatt eksamen. Dette er definert som frafall i denne sammenheng. For å kunne studere frafallet over tid har vi avgrenset denne analysen til elever med startår 2007. Disse har hatt minst ett og et halvt år på seg til å enten falle fra eller ta eksamen innen juni 2009. Figur 3.3 og 3.4 er såkalte overlevelsesanalyser, de viser hvor stor andel av elevene som fortsatt deltar, og dermed også hvor stor andel som har falt fra, etter antall timer opplæring og lærested. Figurene viser at frafallet følger omtrent samme mønster ved de tre lærestedene. Frafallet er likevel størst og raskest ved Rosenhof, mens det er noenlunde likt ved Smedstua og Skullerud. Frafallet er særlig stort i starten. Etter 1000 gjennomførte timer har rundt halvparten av elevene ved Skullerud og Smedstua falt fra, ved Rosenhof har mer enn seks av ti sluttet uten å ta eksamen. Når vi studerer kun Spor 2 elevene ser vi at forskjellene mellom Smedstua og Rosenhof utlignes over tid, mens Skullerud holder avstanden til Rosenhof. Etter 2000 timer har rundt seksti prosent av Spor 2 elevene ved Rosenhof og Smedstua sluttet uten å ta eksamen, og omtrent 55 prosent av elevene på Skullerud. For spor 2 elevene trer det fram et knekkpunkt i frafallet ved omtrent 600 gjennomførte timer: de som holder ut så lenge ser ut til å være mindre tilbøyelige til å falle fra i det videre løpet. Dette har blant annet sammenheng med at elever som har gjennomført såpass mange norsktimer melder seg opp til (se figur 3.1) og består eksamen. Skullerud har den høyeste andelen med bestått eksamen blant spor 2 elever som startet i 2007 (se tabell 4.1). Dermed vil de ikke framkomme som frafall i analysen selv om de slutter på norskkurset. 26

Figur 3.3 Frafallsanalyse: Alle elever med startår 2007. Figuren viser hvordan beholdningen av elever synker med antall timer de har deltatt på norskkurs, etter hvert som elever slutter uten å ta eksamen (her definert som frafall). Elevene kan ha sluttet og begynt flere ganger, det er siste registrerte sluttdato som er grunnlag for analysen. Andelen under kurvene representerer elever som fortsatt deltar eller har tatt en eksamen. Figur 3.4. Frafallsanalyse: Alle Spor 2-elever med startår 2007. Figuren viser hvordan beholdningen av elever synker med antall timer de har deltatt på norskkurs, etter hvert som elever slutter uten å ta eksamen (her definert som frafall). Elevene kan ha sluttet og begynt flere ganger, det er siste registrerte sluttdato som er grunnlag for analysen. Andelen under kurvene representerer elever som fortsatt deltar eller har tatt en eksamen. 27

Figurene viser det faktiske frafallsmønsteret, uten kontroll for ulik sammensetning av elevmassen. Vi vet at frafallet samvarierer med en rekke kjennetegn ved elevene, slik som utdanning, oppholdstid, kjønn, rettighetsgrunnlag (om elevene har rett til gratis norskopplæring, plikt til norskopplæring, eventuelt både rett og plikt til norskopplæring, og om de er på den såkalte overgangsordningen for innvandrere ankommet til Norge før 1.september 2005) og landbakgrunn. Andelen av de gruppene som har stort frafall kan variere fra skole til skole. En nærmere analyse av frafallet viser at ulikhetene i frafall mellom skolene delvis har sammenheng med sammensetningen av elevmassen. Når vi kontrollerer for ulikheter i alderssammensetning, statsborgerskap, kjønn, rettighetsgrunnlag og oppholdstid i landet forsvinner forskjellen mellom Rosenhof og Smedstua (eller rettere sagt, den blir så liten at den ikke er statistisk signifikant). Derimot framkommer en forskjell mellom Smedstua og Skullerud: kontrollert for forskjellene i elevmasse er frafallet klart lavere på Skullerud enn på Smedstua. Som vi har sett tidligere er det en stor andel av elever med oppstart i 2007 vi ikke kjenner utdanningsnivået til. Likevel finner vi en sterk effekt av utdanning. Frafallet er større i alle andre utdanningskategorier enn i gruppa med kjent utdanning på høyere nivå, men ikke alle forskjellene er statistisk signifikante når vi samtidig kontrollerer for de andre variablene som framkommer i tabell 3.7. Frafallet er særlig stort blant elever med ukjent utdanningsnivå, noe som styrker mistanken om at det er særlig mange med lav utdanning i denne gruppa. Frafallet varierer også med alder, og er lavest i midtkategorien 34-39 år. Frafallet er signifikant lavere blant elever med landbakgrunn fra Afghanistan enn i restkategorien andre, det vil altså si andre enn de gruppene som er spesifisert i analysen. Frafallet er dessuten klart lavere blant kvinner, og blant elever som har rett og plikt til norskopplæring og blant deltakere i introduksjonsordningen (også kontrollert for utdanning, lærested og landbakgrunn). Frafallet er også høyere blant elever med ankomstår før 2001, men det er kun gruppa med ukjent/feilregistrert ankomstår som har signifikant høyere frafall enn de senest ankomne elevene. Vi finner lavere frafall blant elever som har et høyt antall norsktimer i uka. Dette kan imidlertid ikke uten videre tolkes som at intensiv norskopplæring er mer motiverende, siden det skjer en seleksjon av deltakere til intensive og mindre intensive kurs. Dersom vi ikke har klart å kontrollere for slik seleksjon i vår analyse kan forskjellene vi finner nettopp skyldes at de som deltar mange timer i uka er mer motiverte og/eller har en mindre belastende familiesituasjon. Liknende seleksjonseffekter kan ligge bak at elever i i skoleretta tilbud har lavere frafall. Frafallet er størst i ordinært løp. 28