Det var Tadsjikistan som tok initiativet til å utrope 2003 til et internasjonalt år for ferskvann. Med resolusjon 55/196 vedtok FNs generalforsamling forslaget den 20. desember 2000. Omtrent en tredjedel av verdens befolkning bor i land med vannmangel. Problemet er størst i Afrika og Vest-Asia, men vannmangel utgjør allerede et stort press på industriell og sosioøkonomisk vekst i mange andre land, for eksempel Kina, India og Indonesia. Hvis dagens forbruk fortsetter vil to av tre personer på jorden bo i områder med vannproblemer innen 2025. Det internasjonale året for ferskvann skal hjelpe til å sette verdens vannproblemer i fokus. Året vil bli brukt som plattform for å fremme eksisterende aktiviteter og vil stå i spissen for nye initiativer angående våre vannressurser på internasjonalt, regionalt og nasjonalt nivå. Man håper også å kunne følge opp vedtakene fra Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling som ble avholdt i Johannesburg august-september 2002. På verdenstoppmøtet ble man enige om å arbeide for å halvere antall mennesker som ikke har adgang til brukbare sanitære forhold innen 2015. Dette henger sammen med et annet utviklingsmål som ble fastsatt på FNs tusenårsforsamling: å halvere andelen mennesker uten tilgang på rent drikkevann innen 2015. USA ga løfte om 970 millioner US dollar til vann- og sanitærprosjekter i løpet av de neste tre årene. EU presenterte Vann-forlivet -prosjektet som forsøker å få med ulike partnere for å nå vann- og sanitærmålene, først og fremst i Afrika og Sentralasia. Den asiatiske utviklingsbanken ga 5 millioner US dollar til UN Habitat (FNs bosettingssenter) og 500 millioner US dollar til programmet Vann til byer i Asia. I løpet av konferansen mottok FN dessuten 21 andre vann- og sanitærinitiativ som er verdt minst 20 millioner US dollar. Aktiviteter under forberedelse til det internasjonale året for ferskvann, 2003 Generalsekretærens rapport
2003 - DET INTERNASJONALE ÅRET FOR FERSKVANN FAKTA OM FERSKVANN Ferskvann i tall Ferskvann og sykdom Tilgang til ferskvann I Vest-Asia, Nord-Afrika, Kina, India, Russland og USA bruker man mye mer ferskvann enn det naturen bringer tilbake, de har altså et overforbruk av vann. Når dette overforbruket blir kombinert med utslipp fra industri og at kloakk renner inn i vannsystemer blir det klart at vannmangel er en av våre mest kritiske miljøproblemer. Vannforbruket har økt hvert år de siste 50 årene. I Vest-Europa økte forbruket fra 100 til 560 kubikk kilometer per år mellom 1950 og 1990. I Asia har forbruket økt fra 600 til 5000 kubikk kilometer fra 1900 til 1980. Med små vannmengder som er ujevnt fordelt fører det økte forbruket til stort press på våre vannressurser. Vann er en begrenset ressurs, men den er sakte fornyende gjennom den hydrologiske sirkel. Det meste av vannet på jorden, nesten 98%, er salt. Det betyr at mennesker, landbruk, industri, planter og dyreliv konkurrerer om mindre enn tre prosent av vannet, det som er ferskt. Av de få prosentene med ferskvann er mye bundet opp i isbreer i Antarktis og på Grønland. Gruver og industri forurenser elver med dødelige kjemikalier. Bønder sprøyter sine avlinger med midler mot skadedyr og kunstgjødsel som renner ned i elver og innsjøer. I mange land blir elver brukt som åpne kloakker og søppelplasser. Nær kysten kan sjøvann lekke inn i vannreservene hvis for mye vann blir tatt fra de underjordiske vannlagrene. Tall Ferskvann i tall Omtrent 1.1 milliarder mennesker har ikke tilgang til rent vann, det er en sjettedel av verdens befolkning 2.4 milliarder mennesker har ikke tilfredsstillende sanitære forhold, det er to femtedeler av vedens befolkning 2.2 millioner mennesker i utviklingsland, de fleste barn, dør hvert år av sykdommer som oppstår fordi de ikke har tilgang på rent drikkevann, har dårlige sanitære forhold og dårlig hygiene. 2
Personer i utviklingsland bruker gjennomsnittlig 10 liter vann om dagen. Personer i Storbritannia bruker gjennomsnittlige 135 liter vann om dagen Komparative kostnader: I Europa blir det hvert år brukt 11 milliarder dollar på iskrem; i USA og Europa blir 17 milliarder dollar brukt på mat til kjæledyr; i Europa blir det årlig brukt 105 milliarder dollar på alkoholholdige drikker. Dette er ti ganger den summen som trengs for å sikre rent vann og gode sanitære forhold for alle. Ferskvann og sykdom Omtrent 6000 barn dør hver dag av sykdommer som oppstår fordi de ikke har tilgang til rent drikkevann, har utilfredsstillende sanitære forhold og dårlig hygiene dette tilsvarer at 20 jumbojetfly styrter hver dag. Til enhver tid regner man med at halvparten av verdens sykehussenger er i bruk av personer som lider av sykdommer som skyldes vannproblemer. I de siste ti årene har flere barn dødd av diaré enn det totalt har dødd mennesker av væpnede konflikter siden andre verdenskrig. I Kina, India og Indonesia dør dobbelt så mange mennesker av diaré som av HIV og aids. I 1998 døde 308 000 mennesker av krig i Afrika, men mer enn to millioner (seks ganger så mange) døde av diaré. Den enkle handlingen det er å vaske hendene med såpe og vann kan redusere diaréforekomsten med en tredjedel. I Guatemala ble det i 1998 startet et prosjekt for å få folk til å vaske hendene, det resulterte i 322 000 færre tilfeller av diaré i året blant de 1,5 millioner barna under fem i den laveste innkomstgruppen. I Zambia dør et av fem barn innen sin femte bursdag. I sterk kontrast dør færre enn 1% av britiske barn før de fyller fem. En studie i Karachi viste at mennesker som bor i områder uten tilfredsstillende sanitære forhold og som ikke hadde fått opplæring om 3
hygiene brukte seks ganger så mye på medisinsk behandling som de som hadde gode sanitære forhold. Sykdommer som er årsaket av vannproblemer (vannmangel og dårlige sanitære forhold) kostet den indiske økonomien 73 millioner dagsverk i året. Og et kolerautbrudd i Peru tidlig på 90.tallet kostet landet 1 milliard amerikanske dollar i tapt turisme og jordbrukseksport på bare 10 uker. Bedret vannkvalitet reduserer diarétilfellene hos barn med 15-20%. Men, bedre hygiene ved hjelp av håndvask og sikker matbehandling reduserer tilfellene med 35%. Og, sikker fjerning av barns avføring fører til en reduksjon på nesten 40%. Det er beregnet at lungebetennelse, diaré, tuberkulose og malaria som står for 20% av de globale sykdomstilfellene, får mindre en 1% av de offentlige og private midlene som settes av til forskning innenfor helse. Tilgang til ferskvann Den gjennomsnittlige strekningen kvinner i Afrika og Asia går for å finne vann er seks kilometer. Vekten av det vannet kvinner i Afrika og Asia bærer på hodet tilsvarer så mye bagasje du har lov til å ta med på et fly 20 kilo. Når du skyller ned toalettet en gang bruker du like mye vann som en person i utviklingsland bruker på en hel dag til å vaske seg, gjøre rent, lage mat og drikke. Befolkningen i slummen Kibeira i Nairobi, Kenya, betaler fem ganger så mye for en liter vann som man gjennomsnittlig gjør i Amerika. Omtrent 25% av menneskene i byer utviklingsland kjøper sitt vann fra vannselgere til en vesentlig høyere pris enn springvann. Man regner med at i 2025 vil antallet mennesker som bor i områder med vannmangel øke til 3 milliarder - det er en seksdobbel økning. I dag bor 470 millioner mennesker i områder med alvorlig vannmangel. 4
2003 - DET INTERNASJONALE ÅRET FOR FERSKVANN INTERNASJONALE KONVENSJONER Det finnes flere internasjonale konvensjoner og lover om ferskvann og grenseoverskridende vannressurser. Her finner du en liste over noen av dem: Resolusjon 55/196 er bakgrunnen for det internasjonale året for ferskvann. I Agenda 21 er kapittel 18 tilegnet vannspørsmål. Konvensjon om beskyttelse og bruk av grenseoverskridende vassdrag og internasjonale innsjøer. Besluttet av FNs økonomiske kommisjon for Europa (ECE) i 1992. Helsingfors-reglene Regelverk fra 1966, om bruken av vann i internasjonale elver. 5
2003 - DET INTERNASJONALE ÅRET FOR FERSKVANN HOVEDEMNER Vannmangel Jordbruk med kunstig vanning Vann og hygiene Vannkvalitet Grenseoverskridende vannforvaltning Vann og økosystemer Flom og tørke Urbane vannressurser Vannmangel Vannmangel oppstår når mengden av vann som har forsvunnet fra innsjøer, elver og grunnvann er så stor at vannforsyningen ikke lenger er stor nok til å dekke alle behovene til mennesker og økosystemer. Dette fører til økt konkurranse mellom potensielle behov. Det er størst sjanse for at mangel oppstår i områder der tilgangen til vann per innbygger fra før av er lav, og i områder med stor vekst i innbyggertall. Vannmangelen blir mer krevende dersom behovet per innbygger øker grunnet endringer i konsummønstrene. Hydrologer har nøye utarbeidet en vannligning. Mengden ferskvann på planeten er endelig - med mindre enn en million kubikkilometer. Det var nok i år 1700, når det var mindre enn en milliard mennesker som delte planeten, og også i år 1900 når det levde omtrent 2 milliarder mennesker. Nå som vi er flere enn 6 milliarder mennesker, og forbruket er på bristepunktet. Innen 2025 må den samme mengde vann dekke behovene til ytterligere 3 milliarder mennesker. Kunstig Jordbruk med kunstig vanning Jordbruk bruker mer enn 70% av ferskvannet som tappes fra innsjøer, elver og vannressurser under jorden, for det meste via vanning. Omtrent 40 prosent av verdens matproduksjon stammer fra jordbruk med kunstige vanningssystemer som har økt sitt vannforbruk med over 60 prosent siden 1960. Dårlig forvaltning har ført til at omtrent 20 prosent av verdens irrigerte land har blitt salt, og dermed har redusert avlingene betydelig. De landene som har blitt hardest rammet ligger for det meste i tørre og delvis tørre regioner. Man regner med at jordbrukets behov for vann kommer til å øke kraftig, siden mye av den ekstra maten som vil trengs for å mette verdens økende befolkning i fremtiden vil komme fra kunstig vannet jord. Hygiene 6
Vann og hygiene For mange av verdens fattige innbyggere er en av de største miljøtruslene mot helse fortsatt mangelen på rent vann og gode sanitære forhold - og kvinner og barn er de som er hardest rammet. Omtrent 1.1 milliarder mennesker (en sjettedel av verdens innbyggere) mangler tilgang på rent drikkevann. Dekningen for gode sanitære forhold er enda lavere med 2.4 milliarder - eller, 40% av verdens befolkning mangler tilgang til noen form for sanitære fasiliteter. Mangel på tilgang til grunnleggende vannressuser og sanitære forhold assosieres gjerne med fattigdom, og de fattige betaler mer for en utilfredsstillende tilgang til små mengder vann av tvilsom kvalitet. Vannkvalitet Vannkvalitet Til nylig har temaer om bruk og kvalitet av grunnvann fått mye mindre oppmerksomhet enn overflatevann, og data om grunnvannlager og - tilførsel er enda vanskeligere å stole på. Likevel, i Europa har mye oppmerksomhet blitt tillagt grunnvannskvaliteten fordi mange bosettinger er avhengig av disse ressursene for å dekke sine vannbehov. Grunnvann er sårbart for mange trusler, blant annet overforbruk og forurensing. Å ta ut for mye fra de underjordiske vannreservene kan også påvirke kvaliteten til grunnvannet. Dette har ført til at sjøvann brer seg inn langs kystlinjene, så jordbruksland langs kysten blir salt, og ubrukelig. I Madras i India har salt trengt seg 10 km inn i landet og dermed ødelagt mange brønner. Saltvanninntrenging er spesielt alvorlig på små øyer, hvor de begrensede grunnvannsressursene er omringet av saltvann på alle kanter. Vannforvaltning Grenseoverskridende vannforvaltning Det er lang historie for å krangle om vannressurser. Vann har blitt brukt som et verktøy og et våpen i konflikter. Tilgang til vann har vært en kilde til uoverensstemmelser og debatt, og store vannprosjekter har ført til voldsbruk og sivil konflikt. Men, delte vannressurser kan også føre til samarbeid. Dette er spesielt synlig i dag med et økt antall initiativer i forhold til forvaltning av elver og antallet regimer og institusjoner som engasjerer seg i bilateral og multilateral forvaltning av grenseoverskridende vannressurser. Økosystemer Vann og økosystemer Vannets utvikling gjennom det 19-århundret har hatt stor innvirkning på ferskvanns-økosystemer, gjennom å eliminere myrer og våtland, fjerne vann, endre elveløp og å forurense vannet med industrielt og menneskelig avfall 7
Den totale mengden av forurensing som når ferskvannssystemer har økt siden 1970-tallet, og inkluderer nå organisk materiale, tungmetaller og tusener av kjemikalier som kunstgjødsel og insektsmiddel. Ferskvann har i mange områder lidd under industriell forurensing og dårlig forvaltning. I Skandinavia, for eksempel, er mange hundre små innsjøer forsuret på grunn av langtransportert forurensing fra andre land, og det vil ta lang tid før vannkvaliteten vil gå tilbake til det normale. Alle de store elvene i den europeiske delen av det tidligere Sovjetunionen og Sibir har blitt ledet inn i rekker av kunstige innsjøer. I de fleste av dem er bunnsedimentene sterkt forurenset. Aralsjøen - som mistet en tredjedel av sitt areal, to tredjedeler av sitt vann og nesten alle sine opprinnelige organismer som et resultat av at kildene som ledet inn til sjøen ble omledet til bruk for vanning - vil sannsynligvis aldri bli som før. Flom Flom og tørke Mangel på forberedelse, ofte fordi man ikke har tilgang på informasjon, gjør at tørke og flom kan skape store ofre - død, lidelse og økonomiske tap. Økonomiske tap på grunn av naturkatastrofer, inklusive flom og tørke, har tredoblet seg mellom 1960-tallet og 1980-tallet. I enkelte utviklingsland blir utviklingen satt tilbake mange år fordi man ikke har investert i informasjonsinnsamling og forberedelse til katastrofer. Ventede klimaendringer og et stigende havnivå vil øke risikoen og også true sikkerheten til eksisterende vannressurser. Flom er den andre største årsaken til naturkatastrofer, nest etter stormer. Tørke er den naturkatastrofen som tar flest menneskeliv, på grunn av den store mat-usikkerheten som følger - og nå er det ikke bare flere tørker rundt i verden, de varer også lenger. Vannressurser Urbane vannressurser Mer enn 80% av byene som har en populasjon på mer enn 10 millioner mennesker befinner seg i utviklingsland. I de fleste av disse kjempebyene kan mer enn halvparten av befolkningen kategoriseres som urbane fattige med liten eller ingen tilgang til offentlige tilbud. For tiden er både forvaltning og bruk av vann i disse områdene ueffektive og mye vann går til spille. Behovet for vann til hushold øker sterkt, spesielt i urbane områder og hos rike konsumenter, på grunn av en overflod av husholdningsapparater og vanning av hager. Europa og Nord-Amerika er de eneste regionene hvor det for tiden brukes mer vann til industri enn til jordbruk. Dersom nåværende trender fortsetter vil vannbruken i industrien mer enn dobles innen 2025, og forurensede utslipp i vassdrag vil firedobles. I noen land vil behovet for vann innen industrien øke enda sterkere. I Kina for eksempel, er det beregnet at bruken av vann i industrien vil femdobles innen år 2030. 8
2003 - DET INTERNASJONALE ÅRET FOR FERSKVANN DEN INTERNASJONALE DAGEN FOR VANN Den internasjonale dagen for vann oppsto etter FN-konferansen for miljø og utvikling som ble holdt i Rio de Janeiro i 1992. Med henblikk på målene i kapittel 18 i Agenda 21 erklærte generalforsamlingen den 22 mars for en årlig dag for vann (resolusjon 47/193). I tillegg oppfordret generalforsamlingen de enkelte landene til å holde arrangement for å sette fokus på bevaring og utvikling av vannressurser i en nasjonal kontekst. FN kan hjelpe landene med å organisere sine aktiviteter Dagen har blitt markert siden 1993. Det settes hvert år forskjellige tema for den internasjonale dagen for vann, og det er forskjellige FN-organer som er ansvarlige for FN-systemets aktiviteter i forhold til dagen. 2002 var temaet "vann for utvikling", og ansvarlig organ var Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Forfallet i tilstanden til verdens ferskvannsressurser, både når det gjelder kvantitet og kvalitet, kan vise seg å bli et dominerende tema på miljø og utviklingsagendaen i dette århundret. 2001 var temaet "vann for helse". Vann og helse er bundet tett sammen på mange måter, og det er viktig å sette fokus på behovet for tilstrekkelig og sikker vanntilgang for å beskytte både mennesker og planeten vår. 2000 oppfordret Generalsekretær Kofi Annan til en "kultur for bevarelse av vann" og en "blå revolusjon" i sitt budskap på den internasjonale dagen for vann. Han viser til den viktige rollen vann spiller i den bærekraftige utviklingen, og påpeker at med økt kunnskap om vannsyklusen kan man bedre forvalte denne knappe ressursen. 9
2003 - DET INTERNASJONALE ÅRET FOR FERSKVANN LENKER Her finnes noen lenker til FN-organer som jobber med ferskvann. UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur, har laget en portal hvor det er samlet informasjon om ferskvann UNEP, FNs miljøvernprogram, har en nettside om ferskvann med fokus på miljø UNICEF, FNs barnefond, har et program for vann, miljø og hygiene FAO, FNs organisasjon for ernæring og landbruk har satt opp en serviceside om vannressurser, utvikling og forvaltning WHO, verdens helseorganisasjon, har et vann, hygiene og helseprogram IAEA, det internasjonale atomenergibyrået, jobber med isotop hydrologi 10