UTDANNING TIL TIDENS UTFORDRINGER

UTDANNING TIL TIDENS UTFORDRINGER Dansk Norsk konferanse 11.3.2013

Benner et al (2010) Det er sykepleierne, den største gruppen av helsepersonell, som tilbringer mest tid i direkte pasientrettet arbeid, derfor er deres betydning for befolkningens helse avgjørende (s.37).

Samhandlingreformen Geriatriske sentre/ Paliasjonsenheter Sykehjem Dagsenter Omsorgs boliger Sengeposter Post-op/ intensiv Operasjon/a nestesi Hjemme- Sykepleie / Helsesøstertjeneste Poliklinikker Lærings- og mestringssenter

HELSETJENESTEBILDE Den enorme utviklingen som har funnet sted som innen medisin, biologi, fysikk, og teknologi i de siste 15 årene, samt flere reformer innen spesialist- og kommunehelsetjenesten, høgskoler, og et sterkt fokus på økonomi, mål og resultatorientering gjennom et New Public Management styrt helsevesen, har ført til radikale endringer i hvordan sykepleie undervises, utøves og organiseres

Hva er utfordringene? Profesjonell identitetsdannelse er satt under press både i utdanning og helsetjenesten Manglende tydelighet om hva som er sykepleierprofesjonens kompetanse Har det eller vil det føre til redusert pasientsikkerhet? Bekymrede studenter Bekymrede lærere? Hvor er de i den offentlige debatt? Hvordan lage en utdanning som med en innhold, pedagogikk og en utdanningsledelse som ivaretar sykepleie som profesjon og gir innhold i sykepleierrollene som gjør at sykepleierprofesjonen får plass og anerkjennelse i dagens og fremtidens helsetjeneste?

SYKEPLEIERROLLEN På de forskjellige arenaer der sykepleie utøves, har sykepleiere hatt, har og vil få mange forskjellige roller. Det vil oppstå nye roller og gamle roller vil oppstå i nye kontekster. MEN Sykepleieprofesjonen har en kjernekompetanse som bør være den samme i alle roller.

Grimen og Tærum (2009) Det som kjennetegner profesjoner er at de forlanger aksept for at de har særegne forutsetninger for å ta seg av bestemte oppgaver på vegne av fellesskapet. I den grad de oppnår dette, kontrollerer de både adgangen til arbeidsoppgavene og kvaliteten på tjenestene (s.9).

Hvilke oppgaver er det sykepleiere har særegne forutsetninger for å ta seg av, og hva er sykepleierens spesielle bidrag til den totale helsehjelpen som pasienten trenger? MED ANDRE ORD Hva er sykepleieprofesjonens kjernekompetanse? Hva er sykepleierens særegne kompetanse i et tverrfaglig team?

Florence Nightingale (1860) I følge Florence Nightingale er sykepleie ikke sykdommen primært, men den syke selv og den sykes opplevelse av sykdommen ( s. 298).

1. Å puste 2. Å spise 14 grunnleggende behov 3. Å få fjernet avfallsstoffer 4. Å kunne bevege seg 5. Å få søvn og hvile 6. Å få kledd av og på seg 7. Å kunne opprettholde kroppstemperaturen 8. Å holde kroppen ren 9. Å unngå farer fra omgivelsene 10. Kommunikasjon 11. Å utføre handlinger i pakt med sin religion 12. Å ha oppgaver som gir følelse av prestasjon 13. Å leke 14. Å lære og oppdage

Norsk Sykepleierforbund Vi vil hevde at sykepleiens særegne funksjon er: Å fremme helse og hjelpe personer som har eller kan bli utsatt for sykdom/helsesvikt, med å ivareta sine grunnleggende behov. Sykepleieren utfører dette ved å bidra til at pasientene kan leve med konsekvensene av sin helsesvikt og/eller behandling. Sykepleie iverksettes gjennom omsorg, pleie, helsefremmende og forebyggende arbeid. Videre deltar sykepleieren i behandling og tverrfaglig samarbeid slik at pasientene får muligheter for god helse, gjenvinner sin selvstendighet eller får en verdig død. Sykepleiens grunnlag er respekten for det enkelte menneskes liv og iboende verdighet. Sykepleie skal baseres på barmhjertighet, omsorg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

Pasientenes grunnleggende behov Respirasjon og sirkulasjon Ernæring Eliminasjon ( urin og avføring) Aktivitet og hvile Personlig hygiene Kommunikasjon

Patient Outcomes Sensitive to Nursing Care Von Heede et al. (2007). Journal of Nursing Scholarship Fall Decubitus Embolier Aspirasjons pneumonie Postoperative luftveisinfeksjoner og urinveisinfeksjoner Sjokk og hjertestans Medisinerings feil Smerte Lengde på sykehusoppholdet Mortalitet

Sykepleiens kunnskapsgrunnlag Kim, H.S. (2011). Grunnleggende kompetanse I kliniske sykepleie, Akribe

Herdis Alsvåg (2011) Hvordan blir sykepleierutdanningen i fremtiden? Klinisk sygepleje,2, 4-16. Det faglige skjønnet som utspiller seg i spenningen mellom kunnskapsformene, og en konkret pasient- og pårørendesituasjon, leder den profesjonelle til dannende og reflekterte handlinger. Profesjonell omsorg baserer seg på ulike kunnskapsformer, erfaringsbasert, håndverksbasert og vitenskapelig kunnskap

Herdis Alsvåg (2011) Hvordan blir sykepleierutdanningen i fremtiden? Klinisk sygepleje,2, 4-16. En ikke profesjonell praktisk kunnskap kommer til uttrykk der hvor den profesjonelle har kunnskaper i regler, prosedyrer, handlingsanvisninger og standarder og hvor disse følges slavisk uten at et faglige skjønn relatert til sitasjonen bringes inn.

Hva skjer? VG 7/10/11, NRK 13/12/11: 4500 dødsfall etter skade, halvparten kan unngås Nasjonalt HOD: Stortingsmelding 10, 2012-13: God kvalitet trygge tjenester I trygge hender 2011 201

Elin Aasen (2013) VERDIDISKURS (Verdimeldingen,1999) POLITISK DISKURS (LEON økonomisk), (NPM styring, effektivisering, økonomi,brukermedvirkning) (Pasienten først NOU 1997) FAGDISKURS

Helsereformer, erfaringer fra andre land: Devaluering av det som er sykepleierens særegne funksjon Fremhever sykepleierense underordenhet i organisasjonens hierarki og med - bestemmelse i viktige beslutningsprosesser Flere pasienter per sykepleier Økning av antall oppgaver som kan eller bør gjøres av andre yrkesgrupper Mindre tid til faglig fordypning og forskning Fjerning av tradisjonelle lederstillinger for sykepleiere og innføring av profesjonsnøytrale lederstillinger Større enheter og endrede kommandolinjer for ledelse Fjerning av undervising og fagutviklingsstillinger Mindre tid til veiledning av studenter Evidence basert praksis OPPGAVEGLIDNING, høyt på agenda i EU og OECD

DRIFTSKOSTNAND Sykepleienes arbeid blir mer sett på som en kostnad enn som et arbeid som knyttes til verdiskapning og pasientresultater. Dette gjør at sykepleiestillinger kan bli et lett bytt når kostnader skal reduseres (Aiken, 2008).

Ole Berg (2012): Hva skjer med sykepleierrollen? Når det gjelder innholdet i rollen er den normativt mer og mer blitt en sekulær rolle. Verdiene, eller snarere oppdraget, kommer i stigende grad ovenfra og utenfra og i synkende grad innenfra Man kan tale om en identitetsfragmentering. Det er god grunn til at denne fragmenteringen vil tilta

Fjeldbraaten, 2010 Sykepleierne drives i en retning der arbeidet blir mer oppgavesentrert enn pasientsentrert, hvor avgrensede oppgaver som ligger implisitt i det administrative og sykepleietekniske arbeidet, blir mer vektlagt enn den mellommenneskelige tilnærmingen til pasientene. Denne utviklingen kan karakteriseres som en trussel for den institusjonelle kjernen i sykepleiernes profesjonelle selvforståelse. Den overordnede tendensen hos sykepleierne er imidlertid at de opplever at de, hovedsakelig på grunn av økt behandlingsaktivitet uten økning i tilsvarende ressurser, har mindre tid til den enkelte pasient og at andelen sykepleieteknisk og administrativt arbeid har blitt større Sykepleierne har ingen formelle eller uformelle kollektive strategier for å beskytte sin profesjonelle identitet og sitt profesjonelle prosjekt på utøvende nivå, og de tilpasser seg motvillig nye organisatoriske betingelser som verken tjener deres profesjonsinteresser eller er kompatible med den sykepleiefaglige logikk eller deres profesjonelle identitet. Det kan se ut som at endringene i organiseringen av helsetjenesten utfordrer sykepleiernes profesjonelle identitet ved å gripe inn i profesjonsidentitetens kjerne sykepleiernes profesjonelle identitet syntes å være under press

Aud Moe (2013) De eldste hadde behov for hjelp til behandling og for å dekke grunnleggende behov. De hadde en lengsel etter å bli møtt som fullverdige mennesker. Deltakernes erfaringer samsvarer til dels dårlig med anerkjent sykepleie. Det er nødvendig at sykepleiere tar initiativ til, og deltar i diskusjon og refleksjon er rundt spørsmålet om hva sykepleie er og skal være. Dette kan gi argumenter for å styrke kompetansen i behandling, pleie og omsorg for de kronisk syke eldste eldre, en voksende pasientgruppe i fremtiden (side 59)

Per Fugellie Dagbladet 22.12.2012 Mennesket er ikke bare en biologisk, men også en eksistensiell og sosial skapning. Viktigere enn omega 3, antioksidanter og lavkarbo er disse fem om dagen: Verdighet Handlingsrom i eget liv Tilhørighet Mening Trygghet

VERDIGHET Gallagher m.fl (2008) Konteksten for utøvelsen av hjelpen Omsorgsfilosofien i organisasjonen Utøvelse av prosedyrer Ansattes holdninger og væremåte

Herr Olsen, 78år, gift, tre barn som bor i andre deler av landet 8 forskjellige diagnoser Blir eller er blitt behandlet av 6 forskjellige spesialister Tar 14 forskjellige medisiner Diagnosene og behandlingene påvirker i økende grad behovet for observasjoner og vurderinger av hans grunnleggende behov 2 innleggelser i sykehus de siste 8 måneder Siste innleggelse, ny episode med hjertetrøbbel

Spesialisthelsetjenesten forutsetter at pasienten klarer seg selv 3 dagers sykehusinnleggelse Fikk epikrise og informasjon før utskriving Ingen melding om observasjoner og vurderinger I forhold til hans grunnleggende behov Ble bedt om å ta kontakt med fastlegen innen 7 dager

Hjemme hos herr Olsen Klarer ikke å lese epikrisen Har spørsmål om de nye medisinene, men vet ikke hvem han skal ringe Er svak, svimmel og ikke i stand til å spise Får ikke time hos fastlege før om 10 dager Før han kommer til fastlegen blir herr Olsen innlagt på sykehus for 4 gang med akutt hjertesvikt grunnet at han ikke har klart å følge opp medisineringen fra siste

Antall poster (inkl intensiv/overvåk) 301 Antall behandlingssteder 35 Antall helseforetak 20 Antall skjema ut 9548 Svarprosent totalt 57,1 Gj.sn svarprosent per post 59,0 Max 100,0 Min 8,7 Median 60,0

Ikke sikker på at pas klarer seg selv etter utskrivelse Polen Hellas Belgia Norge Behandlingssteder i Norge Spania Irland Nederland Finland Sveits England Tyskland Sverige 0 20 40 60 80 0 20 40 60 80

Tilstrekkelige observasjoner av pasienten 12,8-49% 26,3% Hudpleie 13,5 48,3% 30,1% Munnstell Nødvendige oppgaver forble ugjort 11,3 57,1 % 29,9 % Hverdagsbeskrivelser fra norske sykehus Kunnskapssenteret oktober 2011 Smertebehandling 0,0 17,2% 4,0 % Støtte til/ samtale med pasienten 20,0-63,3 % 39,1% Undervisning pasient og pårørende 15,1-36,7 % 25 % Behandling og prosedyrer O,00-20,7 % 7,0% Administrerer medikamenter i rett tid 4,0-30,6 % 15,5 % Forberede pasient og pårørende til utskriving 3,2-22,4 % 13,6% Tilstrekkelig dokumentasjon av sykepleie 8,6-40,9 % 21,6 % Hyppige leieforandringer 7,5-48,3 % 23 %

Resultat: Profesjonell identitetsdannelse er satt under press både i utdanning og helsetjenesten Manglende tydelighet om hva som er sykepleierprofesjonens kompetanse Redusert personell og pasientsikkerhet?

Opptakskrav, vurderingsformer og kvalitet i sykepleierutdanningen Rapport 14/2012 NIFU Relativt store forskjeller mellom læresteder med hensyn til: - tilsøkning - opptaksgrunnlag - antall studenter per tilsatt - strykprosent - karakterer - frafall - vurderingsformer -fagplaner

Hvordan lage en utdanning som med en innhold, pedagogikk og en utdanningsledelse som ivaretar sykepleie som profesjon og gir innhold i sykepleierrollene som gjør at sykepleierprofesjonen får plass og anerkjennelse i dagens og fremtidens helsetjeneste?

Faglige diskusjoner Hvordan skape identitet? Hvor skal utdanningen organiseres for å støtte opp om gode pedagogiske prinsipper? Hva er det som skal til for å få forskningsbasert kunnskap til å kommunisere med sykepleiernes kunnskap og pasientenes kunnskap? Hvordan skal utdanningene ledes? Utdanningsledelse

Herdis Alsvåg (2011) Hvordan blir sykepleierutdanningen i fremtiden? Klinisk sygepleje,2, 4-16. Profesjonelle yrkesutdanninger må forberede studentene på å møte et raskt omskiftelig samfunn. Skal en kunne møte slike utfordringer, må studentene tilegne seg kunnskaper og innsikt som er gyldig over tid og som kan reflekteres inni mange ulike, komplekse pasient- og pårørende situasjoner Det er sykepleiefaglige relevante, stabile og lite omskiftelige kunnskaper som kan bidra med innsikt og oversikt i konkrete pasient og pårørende situasjoner De stabile og grunnleggende kunnskapene vil fungere fleksibelt fordi de vil kunne reflekteres inn i de mangfoldige og komplekse konkrete situasjonen