INNHOLD. Leder 4 Organisasjon 5. Hva gjør IVAR i Ryfylke? 6 Aktuelle saker 8

ÅRSRAPPORT 21

INNHOLD Leder 4 Organisasjon 5 Hva gjør IVAR i Ryfylke? 6 Aktuelle saker 8 DRIFTSRAPPORT 21 Markedstiltak og merkevarebygging 1 Kvalitet og HMS 12 Vann 14 Avløp 15 Renovasjon 18 STYRETS BERETNING 21 REGNSKAP 21 Resultat 24 Balanse 25 Kontantstrøm 26 Noter 27 Revisjonsberetning 31 Design: Reload Trykk: Kai Hansen Trykkeri Foto: Tom Haga (side 17, 21) Kjetil Alsvik (side 3, pellets side 9, anlegg side 13) Minna Suojoki (anlegg side 8) Tore Tagholdt (gruppebilde side 7) Leif Terje Øvernes (side 9) Birgit Høiland Gudmestad (side 2, 8, 1, 11) 2 3

FREMTIDEN KREVER NYE LØSNINGER ADM. DIREKTØR KJELL ØYVIND PEDERSEN KVALITETSSIKRING OG HMS MARKED, INFO OG PERSONAL DRIFT ERNST GEORG HOVLAND GJENVINNING ERNST RUNE DANIELSEN PLAN OG UTBYGGING TORINGE KJELLESVIK TJENESTEUTVIKLING SIGMUND BERGE ØKONOMI OG ADMINISTRASJON JOSTEIN KARLSEN VÅRE HOVEDMÅLSETNINGER ER SOM FØLGER; utvikle og utvide tjenesteleveransene i regionen. være garantist for utvikling, kvalitet og miljø. gjennom teknologisk og organisatorisk utvikling ha en prisutvikling lavere enn KPI. være en sterk merkevare med et godt omdømme. være en aktiv medspiller for regional utvikling. være en attraktiv og utfordrende arbeidsplass basert på kompetanse. være basert på sunne etiske prinsipper. være i fremste rekke når det gjelder HMS. TJENESTEUTVIKLING VARtjenestene blir stadig mer spesialiserte og kompe tansenivået som kreves blir høyere og høyere. Det fremstår også tydeligere at helhetlige og vertikalt integrerte løsninger gir besparelser og inntjening. Stordrift blir i denne sammenheng et poeng. En må over et minste kritisk volum for å gi eiere og innbyggere konkurransedyktige løsninger. Dette kommer også til uttrykk gjennom samarbeidet som eksisterer mellom IVAR, RYMI, DIM, RFL og IRS. De har etablert selskapet SVAR (SørVest Avfall og Ressurs) for avfallsbehandlingsløsninger. De mindre selskapene i dette samarbeidet har innsett at alene blir de for små, men som fellesskap får alle nødvendig drahjelp av hverandre. Det totale volumet blir stort nok til å etablere konkurranse dyktige løsninger i regionalt perspektiv. De samme selskapene har med Lyse Neo AS gått inn i et samarbeid om forbrenningslinje 2 på Forus. Forbrenningslinje 2 (FE 2 AS) er et eksempel på hvor nødvendig det er å tenke helhetlig og vertikalt integrert for å oppnå den mest konkurransedyktige behandlingsløsningen for restavfall. Brennbart avfall omdannes til elektrisk energi og fjernvarme. RYMI (Ryfylke Miljøverk IKS) har også etablert et samarbeid med IVA R hvor IVAR har tatt over all drift i RYMI. Dette er et resultat av at man har innsett at selskapet blir for lite til å kunne håndtere egne oppgaver til eiernes og innbyggernes tilfredshet. Med dette er Ryfylke for alvor i ferd med å bli en del av IVARfamilien. Alle RYMIs ansatte er overført til IVAR for gjensidig ressursutnyttelse og kompetanse bygging. Et større miljø og tverrfaglig kompetanse gagner alle. Det samme gjelder også på vann og avløpssiden. Det regionale sam arbeidet har bidratt til at noen av IVARs eier kommuner kan tilby sine innbyggere landets laveste VARgebyrer. UTVIDELSE I flere kommuner har IVAR i lengre tid bidratt med kompetanse utover grossisttjenestene som er bedriftens kjernevirksomhet. Kvitsøy og Rennesøy var de første kommunene som tok steget helt ut og gikk inn i et utvidet samarbeid med IVAR slik at IVAR fungerer som kommunens VAetat. Dette er blitt påaktet i Strand kommune, som i løpet av 21 både har søkt om medlemskap i IVAR og inngått samarbeidsavtale som gjør IVAR til kommunens VAetat. Samarbeidsavtalen ble satt ut i livet med virkning fra 1. januar 211. Medlems skaps søknaden er godkjent av Strand kommunestyre og av IVARs styre og representantskap. De ansatte er overført fra Strand kommune til IVAR. De representerer en tilvekst til IVARs totale kompetansemiljø og bidrar i forhold til hele fellesskapet. Strand kommune kan nyttiggjøre seg hele IVARs kompetanse. Vi antar at eksisterende eierkommuner vil bifalle søknaden i løpet av første halvår 211. At Strand blir medlem styrker den regionale vannforsyningssikkerheten. IVAR overtar vannrettighetene tilknyttet Regnarvatn og vannbehandlingsanlegget med hoved forsynings linje nordover til Tau og Nordmarka. Det er videre lagt sjøledning over til Fogn. Denne bindes nå sammen med ny sjøledning fra Finnøy. Dette bidrar til en større forsyningssikkerhet, særlig med virkning for Fogn og Finnøy. Dette viser tydelig at regionalt samarbeid og perspektiv kan gi store gevinster. BEFOLKNINGSØKNING Selv om det gjøres oppgraderinger, utvidelser og nybygg årlig er det nå ca 115 år siden det ble gjort store løft med investering i behandlingsanlegg og infrastruktur. Det ble den gang utvist klokskap og framsyn, men det viser seg nå at tiden er moden for vesentlig modernisering og utbygging. I følge prognosene vil vi ha 1 nye innbyggere i vår region innen utgangen av kommende 2års periode. Hvis man samtidig tar inn over seg distriktets rivende næringsutvikling og nye krav fra regler og forskrifter, så som vanndirektivet, avløpsdirektivet og avfallsdirektivet, er det på høy tid å tilpasse løsninger for forsynings og behandlingskapasitet til disse realitetene. Vi må fase inn ny(e) vannkilde(r), bygge ut vannbehandlingen, forsterke transport nettet, legge om Sentralrenseanlegget til biologisk rensing, utvide rensekapasiteten på Jæranleggene og bygge nye sluttbehandlingsanlegg for slam og avfall. Disse sluttbehandlingsanleggene vil mer enn tidligere bli fabrikker hvor råstoffet er slam og avfall og sluttproduktene er kommersielle høyverdige produkter som biogass, fullgjødsel og jordprodukter. Fra restavfall får vi i tillegg utsorterte produkter. Disse er som oftest handelsvarer, slik som glass, papir, papp og metaller. IVAR må ha en organisasjon tilpasset disse realitetene. REGIONALE LØSNINGER De store kommende investeringene, og trenden med at man for bransjen må tenke komplett liv s syklus, driver oss til å tenke at IVAR ikke bare bør forbli en grossist i en begrenset del av verdikjeden. Den totale kompetansen bør legges inn i verdi skaping med nyutvikling av produkter og tjenester i et regionalt perspektiv, og der hvor det er formålstjenelig, endog ta en rolle som pådriver utover egen region. Dette blir en nødvendig utvikling for å holde kostnadsnivået lavt til tross for nye og strengere kvalitets, helse og miljøkrav. Alle organisasjoner må utvikles og tilpasses gjeldende og forestående oppgaver. Slik er det også for IVAR. Vi har tatt til orde for å diskutere med våre styrende organer og eiere om eksisterende selskapsform er optimal for videre utvikling og løsning av eksisterende og fremtidige oppgaver, det vil si om selskapet bør bli et inter kommunalt aksjeselskap i stedet for et IKS. Det bør være et tankekors hvis selskapsformen blir begrensende i forhold til å realisere den kompetanse og de verdier som kan utløses gjennom selskapet til beste for regionen, eierkommunene og befolkningen. Selskapets hovedfokus skal være å løse regionens VARoppgaver til selvkost. Men her gjelder, som i de fleste andre sammenhenger, at alt henger sammen med alt. Det er viktig at regionens motor innen VARfeltet også tar rollen for å realisere gode sluttbehandlingsløsninger, verdiskapning og miljø gevinster, gjerne sammen med private aktører, for å nå de mest konkurransedyktige resultatene. Oppgavenes samfunnsmessige betydning tilsier regional orientering og offentlig eierskap. IVAR er utviklet gjennom 5 års samarbeid og har bidratt til at regionen i dag kan tilby sikre og gode VARtjenester til markedets mest konkurransedyktige priser. Men fremtiden krever videreutvikling. Etter vårt syn er tiden moden for å bringe samarbeidet videre og utløse potensialet for verdiskapning ved å tilpasse selskapsformen til mulighetene. Et offentlig eiet aksjeselskap er etter vår mening et interessant alternativ. Vi ønsker å se fremover og være en pådriver for gode løsninger i nært samarbeid med våre eiere og samarbeidspartnere. Kjell Øyvind Pedersen Administrerende direktør 4 5

HVA GJØR IVAR I RYFYLKE? IVARlogoen har blitt et vanlig syn i Ryfylke. Fra årsskiftet arbeider 17 personer for IVAR i henholdsvis Ryfylke Miljøverk, RYMI, og Strand kommune. Sommeren 21 overtok IVAR ansvaret for driften av renovasjonsselskapet RYMI som omfatter Finnøy, Strand, Forsand, Hjelmeland og Suldal kommune. Fra årsskiftet 21 11 overtok IVAR totalansvaret for vann og avløpstjenestene i Strand kommune. Samarbeidet med VA sektoren i Ryfylke har utviklet seg over tid og har blant annet omfattet risikoanalyser, beredskapsplanlegging og kompe tanse utveksling på driftsiden. Når det gjelder renovasjon, har RYMI og IVAR samarbeidet gjennom SVAR AS. RYMI leverer alt innsamlet avfall til IVARs mottaksordninger. VARsektoren er teknisk sett spesialisert. Effektiv drift og kunnskap om teknologisk utvikling avhenger av solid og oppdatert kompetanse i alle organisasjonsledd. Motivasjonen til å videre utvikle samarbeidet gjennom å utvide IVARs ansvars område til Ryfylke, ligger i forventning om at samarbeid i et større kompetansemiljø, på tvers av kommunegrensene, er en god måte å møte utfordringene på. IVAR teller i dag drøyt 12 medarbeidere, i norsk målestokk er dette et betydelig tall, men målt mot europeisk standard er vi små og lite robuste. En sammenslutning av VARkompetansen i kommunene og IVAR, er etter vår mening en forutsetning for å utvikle et fagmiljø som tilsvarer utfordringene. Det regionale samarbeidet i IVAR har utviklet seg gjennom skiftende modeller for organisering siden starten i 1952. Målet har hele tiden vært å utnytte samarbeidet som et konkurransefortrinn. IVARs visjon er å sikre regionen markedets mest konkurranse dyktige VARtjenester. En viktig indikator på suksess må være prisen på tjenestene. Til tross for en vesentlig aktivitetsøkning har vannog avløpsprisene fra IVAR til kommunene ikke økt på ti år. De kommunale VAR gebyrene i IVARkommunene hører til de laveste i landet. Innenfor vannforsyning er fire kommuner blant de ti beste. Strand kommune har, som Rennesøy og Kvitsøy, valgt å overføre hele virksomheten på VAsektoren til IVAR. Det grunnleggende prinsippet i samarbeidet er: IVAR har det faglige og driftsmessige ansvaret for å utvikle VARtjenestene. Kommunene fastsetter rammene for virksom heten gjennom kommune planens prioriteringer, hovedplanlegging, godkjenning av virksomhetsplaner og endelige investeringsbeslutninger. Det samme prinsippet gjelder for RYMI: Selskapet styres av representantskapet, mens faglige innspill, drift og saksbehandling utføres av IVAR. Vi er glade og stolte over at de ansatte fagfolkene, både i Strand og Rymi, har valgt å følge virksom heten inn i IVAR. Det gjør det lettere å integrere det faglige miljøet og utnytte hverandres særskilte kompe tanse. Utfordringen videre blir å videre utvikle organisasjonen på en slik måte at den samlede kompe tansen og de samlede ressursene utnyttes best mulig. Vi tror vi bare har sett starten på den framtidige VAR organiseringen i Ryfylke. 6 7

AKTUELLE SAKER FRA 21 BYGGINGA AV FEKS 2 ER I GANG foregikk fikk Stavanger og øyene vann fra FILMINNSPILLING PÅ LANGEVATN STOR JOBB PÅ gjødselsproduksjonen. Det siste året har meste Kolnes og varaordfører Magnar Matningsdal i Hå 26. april starta gravinga på tomta til det som skal reserveforsyninga, det vil si den gamle, rehabiliterte I april var et norskbritisk filmlag på rundt 6 HOVEDVANNLEDNINGEN I SANDNES parten av biopelletsen blitt brukt til jordforbedring kommune og ordfører i Gjesdal kommune Olaug V. bli det nye forbrenningsanlegget på Forus, Fe2. hovedledningen, samt Tjensvollbassenget. mennesker på Langevatn for å lage spillefilm. I mai 21 ble det etablert en trykkøkningsstasjon på av arealer på Sør og Østlandet der det dyrkes korn. Bollestad. På programmet sto blant annet besøk hos Den nye forbrenningslinja skal være klar til å tas i Filmen får navnet Age of Heroes og forteller en hovedvannledningen i Sandnes. Dette ble gjort for å Mye er også brukt til grøntområdene langs den nye borgermesteren i hovedstaden for å se på renova bruk høsten 212. Det var Forus næringspark som ønsket å flytte hoved historie som tar utgangspunkt i krigshandlinger i høyne beredskapen dersom vi kommer i en situasjon E 18 fra Kristiansand til Oslo og i tillegg har en del sjonen der, samt besøk i Butaganzwa kommune vannledningen. De sto for arbeidet og kostnadene, Norge i 1941. Opptakene ble gjort i heia overfor der det blir brudd på hovedvannledningen. Det var gått til produksjon av torvtak lokalt. Når fabrikken hvor IVAR er involvert i vannprosjekter. Gruppa Den nye delen av forbrenningsanlegget kommer mens IVAR hadde ansvar for å kontrollere planer og vann behandlings anlegget, og filmfolka fikk bruke et omfattende arbeid, og medførte at vannforsyninga står ferdig i 211 vil det produseres 1 tonn møtte også presidenten i landet. til å vise igjen i landskapet. Bygget blir hele 35 utførelse. Stangeland maskin var entreprenør. noen av bygningene og området rundt IVARs til områdene Håbet og Bogafjell i Sandnes ble stengt. organisk fullgjødsel årlig. Produksjon i 21 ble meter høyt. Det vil inneholde forbrenningsovn og anlegg som base. Skuespillere som Sean Bean, Abonnentene her ble forsynt med vann fra brukt på demonstrasjons felt med korn hos Bioforsk FIKK ARBEIDSDAG teknisk utstyr som turbiner og ventilasjon. Først Etter omlegginga var Forus næringspark klar til å Aksel Hennie og Danny Dyer spiller i filmen og høydebassenget på Bogafjell. Arbeidene gikk etter på Ås. I IVAR TIL 5ÅRSDAGEN blir tømmehallen bygget, deretter blir kjelehallen, oppføre nye næringsbygg på området. Ledningen IVARS lærling Anja Andersen fikk også en mindre planen, og abonnentene i Sandnes fikk nok vann i Bjørn Inge Markhus, ITsjef for firmaet Apply Sørco, eller ovnen, satt sammen. Ovnen vil kunne ta unna blir lagt i en kurve utenom det aktuelle området. rolle. Filmen har premiere i 211. kranene under hele prosessen. SENATORBESØK FRA BURUNDI ble 5 år i 21. Som gave fra kona fikk han en 4 6 tonn avfall i året Dette krever tekniske løsninger som sikrer at I oktober fikk IVAR besøk av senator Mohamed arbeidsdag på IVAR gjenvinningsstasjon Forus. bendene i rørene kan stå imot presset fra vannet. OPPGRADERING AV PRODUKSJON AV ORGANISK Rukara fra Burundi. Han var interessert i å høre om Lørdag 18. september stilte han derfor på jobb og Det er Jærentreprenør som har byggekontrakten, Det er bygget store betongkonstruksjoner under og LEDNINGSNETTET PÅ RENNESØY FULLGJØDSEL I MEKJARVIK vannprosjekt som IVAR er med på i Burundi, og fikk gjennomførte ei vakt sammen med de av IVARs Stangeland Maskin utfører grunnarbeidene og SL rundt ledningen som skal absorbere disse kreftene. I slutten av april oppgraderte IVARs driftsavdeling IVAR planlegger å bygge en gjødselfabrikk på også se nærmere på våre renovasjonsordninger. egne ansatte som var på jobb denne dagen. Mekaniske skal gjøre stålarbeidene. IVAR, ved vannledningsnettet på Østhusvik i Rennesøy. Dette Sentralrenseanlegg Nord Jæren (SNJ) for produk Senatoren besøkte IVAR sammen med Japhet planavdelinga, har ansvar for prosjekt og bygge AKKREDITERINGEN ER I ORDEN var et omfattende arbeid. Vannet måtte stenges og sjon av Minorga, et organisk fullgjødselsprodukt be Lengentil Ndayishimiye som jobber i Hå kommune. I følge kona, Berit Vatle, er Bjørn Inge Markhus ledelse. Olav Gingstad er byggeleder og Odd Mandag 26. april 21 ble IVAR akkreditert vanntanker plasseres ut for å forsyne husstander og regnet på gjødsling av korn. Ved fabrikken skal Senator Rukara er en av presidentens nærmeste lidenskapelig opptatt av gjenvinning, og det var hun Hummervoll er prosjektleder. for prøvetaking av avløpsvann. Ifølge hoved gardsbruk. Det ble satt ned nye vannkummer med biopelletsen som lages på anlegget oppgraderes til rådgivere og var i distriktet blant annet for å treffe som tok kontakt med IVAR og ba om hjelp til å bedømmer fra Norsk Akkreditering var vi den diameter mellom 2. 2.4 meter. På grunn av gjødsel. Vi har tidligere hatt prøveproduksjon av representanter for Universitetet i Stavanger. Han organisere denne spesielle gaven til ektemannen. KREVENDE OMLEGGING femte organisasjonen i Norge som fikk innvilget dimensjonene måtte kloakk og overvann flyttes litt, gjødselen og fått utført dyrkningstester. Våren 21 besøkte gjenvinningstasjonen og forbrennings AV HOVEDVANNLEDNINGEN akkreditering og dermed oppfyller kravene til uten at det medførte større problemer. gjennomførte vi en prøveproduksjon av den anlegget på Forus og komposteringsanlegget på I april ble det foretatt en omlegging av hovedvann akkreditert prøvetaking. organiske gjødselen, der en del av arbeidet ble Hogstad. Uka etter reiste administrerende direktør ledningen på Moseid på Forus. Dette medførte at De nye kummene sikrer bedre kapasitet, mulighet utført på SNJ og resten hos Norsk Naturgjødsel på Kjell Øyvind Pedersen og avdelingsleder Sigmund vannet måtte kobles fra i ett døgn. Mens dette for pluggkjøring og lettere drift og vedlikehold. Sele. IVAR samarbeider med selskapet Høst AS om Berge til Burundi sammen med rådmann Lars 8 9

MARKEDSTILTAK OG MERKEVAREBYGGING Vi har gjennom året hatt fokus på å styrke IVARs RENOVASJON Hensikten var å få folk engasjerte og få dem med VANN OG AVLØP BILDETEKSTER merkevarer og å informere innbyggerne om ulike Markedstiltakene innen renovasjon bygger stort på en konkurranse som satte fokus på det å Undersøkelser vi har gjennomført når det gjelder 1 6. Bilder fra reklamefilm om gjenvinning tema innen vann, avløp og renovasjon. Dette har sett på resultatene fra undersøkelser vi har gjen kildesortere drikkekartonger hjemme. For å få vann, viser at over 8 prosent av innbyggerne av drikkekartonger (Foto: Yellowfilm) vi gjort gjennom plakater på busskur, annonser i nomført. Vi har blant annet spurt et utvalg av profilert temaet hadde vi stand rundt på de største synes at vann fra springen er like godt eller bedre 7. Vi hadde mye besøk i teltet vårt på torget i Stavanger aviser og reklamefilmer på tv og kino. Vi har også befolkningen om de har tiltro til at avfall blir kjøpesentrene i regionen, vi hadde en profil på enn kjøpevann. Det ble også gjennomført en test under Gladmat 21. hatt boder på Gladmatfestivalen og Ålgård vann gjenvunnet. Svarene viste at tiltroen har sunket. facebook og vi la filmer på youtube. Vi tok også (kilde: www.dinmat.no) der vannet som blir renset 8. Kampanje for å samle inn småelektrisk avfall. Plakaten ble festival der vi kommer i dialog med folk. Derfor valgte vi å sette fokus på kildesortering og kontakt med TV2 og NRK, noe som første til at vi på IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, ble brukt på busskur, som annonse i avisene og ble delt ut gjenvinning av noen utvalgte avfallstyper. Avfalls fikk seks minutters direktesending på Frokosttv kåret til best i test. Vi lagde en kampanje rundt som flygeblad til kunder på IVAR gjenvinningsstasjon Forus. typene vi valgte var drikkekartonger og små på TV2. Her kjempet tre av ordførerne i regionen dette, for å vise innbyggerne at vi leverer et rent 9. Vår kampanje Stapp6i7 fikk seks minutter på TV2 elektrisk avfall som vi i kampanjen valgte å kalle om å være best i å brette drikke kartonger. Da og trygt vann. Dette styrker vår merkevare og i programmet God morgen, Norge. Som en opptakt til duppeditter. kampanjen hadde pågått i tre måneder, ble viser at folk kan stole på produktet de får levert. NM i kartongbretting stilte ordførerne i Randaberg, norges mesteren kåret i Sandved parken i Sandnes. Vi profilerte også vann og avløp via informasjons Sandnes og Gjesdal på direkten og konkurrerte om Mange av tiltakene var rene informasjons kampanjer i aviser, busskur og på kino. I tilegg til å brette og stappe kartongkubber av drikkekartonger. kampanjer, men vi arrangerte også norges I løpet av året satte vi også fokus på Det nytter å dette hadde vi boder på Gladmatfestivalen, 1. Drikkekartongkampanjen har også blitt eksponert mesterskapet i drikkekartongbretting Stapp 6i7 kildesortere og Vinn 1. Målsettingen var Ålgård vannfestival og Tomatfestivalen på Finnøy. på busskur. (Foto: JCDecaux) (seks kartonger skal brettes og stappes i den å få frem at kildesortering sikrer at det kan lages Dette er gode steder for å møte innbyggerne og sjuende kartongen). nye produkter av det sorterte avfallet. få i gang samtaler med dem. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 1 11

KVALITET OG HMS KVALITET IVAR er sertifisert i henhold til NSISO 91:28 og NSISO 141:24 for kvalitetssikring og ivaretakelse av ytre miljø. IVAR er også akkreditert for prøvetaking av avløpsvann. For å få et effektivt styringssystem har vi integrert kvalitet, ytre miljø, arbeidsmiljø, helse og sikkerhet i ett system. Det gir oss et verktøy som er skreddersydd for våre prosesser, og som vi bruker systematisk for å opprettholde og løpende forbedre våre resultater. Gjennom ledelsens gjennomgang, temarevisjon, interne revisjoner, samsvarsevalueringer, miljøprogram samt tredjeparts evaluering gir det oss mulighet til å være i forkant og ha fokus på kontinuerlig forbedring. INTERNKONTROLL Det systematiske HMSarbeidet i IVAR blir ivaretatt ved hjelp av regelmessige vernerunder, årlige HMSrunder sammen med bedriftshelsetjenesten, møter i arbeidsmiljøutvalget, møter i verneombuds forumet, gjennomføring og oppfølging av ROSanalyser, samt kurs og opplæring rettet mot HMS. IVARs verneorganisasjon besto i 21 av ni verneombud og et hovedverneombud. Verne om budene er fordelt på ulike verneområder. Arbeidsmiljøutvalget består av seks medlemmer fordelt på arbeidsgiver og arbeidstakere. Representant fra bedriftshelsetjenesten og KS/HMSleder Hege M. Hage møter også i disse møtene. Medlemmer i 21 var: Fra ledelsen: Kjell Øyvind Pedersen, Ernst Georg Hovland og Tommy Gjerde. Fra de ansatte: Bjarne Brustveit (hovedverneombud), Gro Johnsen og Tor Magne Haarr. IVAR avviklet 4 møter i arbeidsmiljøutvalget i 21. HMSKAMPANJEN 21 IVAR ønsket i 21 å rette ekstra oppmerksomhet på helse, miljø og sikkerhet, samtidig som vi ønsket å sette fokus på den rollen verneombudene har. Dette ble gjort gjennom HMSkampanjen 21. Kampanjen ble drevet av verneombudene sammen med KS/HMSleder og informasjons og markedsansvarlig John Prestegård, med f orankring hos administrerende direktør. Kampanjen satte fokus på fire områder valgt av verneombudene. Disse fire områdene var: Arbeidsmiljø, Bruk av verneutstyr, Trygg på jobb og Brannvern. Året ble delt inn i fire perioder og hvert tema var i fokus i tre måneder. Ved oppstart av hver periode informerte verneombudene de ansatte om det nye fokusområdet. Hensikten var å få en diskusjon rundt temaet; hva som fungerte bra, hva som ikke fungerte bra, tiltak som kunne gjøres og forbedringspotensial. For å få opp engasjementet ble det arrangert en konkurranse der alle ansatte kunne delta. For hvert tema oppfordret vi de ansatte til å komme med forslag til tiltak som ville være med på å bedre for eksempel arbeidsmiljøet. Ved avslutning av hver periode ble et av de innkomne forslagene premiert med et gavekort. Ved avslutning av kampanjen ble det delt ut en hovedpremie som ble trukket blant alle innkomne forslag gjennom året. KONTINUERLIG FORBEDRINGSARBEID IVAR legger vekt på at ulykker, nestenulykker, hendelser, tilbakemeldinger fra kunder og publikum og avvik (dvs. forhold som ikke er i overensstemmelse med lover, forskrifter, konsesjoner og interne krav) blir meldt inn i meldesystemet. Vi ønsker at fokus rettes mot tiltak som forebygger for å hindre at uønskede hendelser oppstår. Dette får vi kun til hvis en vet hvilke utfordringer man har. For å få en oversikt over de utfordringene vi står overfor finnes et elektronisk meldesystem som de ansatte bruker for å rapportere inn slike saker. De ansatte er flinke til å bruke systemet, noe som antall meldte hendelser viser. I 21 ble det meldt inn i underkant av 3 hendelser. Av disse var 41 tilbakemeldinger fra kunder og publikum. MILJØASPEKTER OG SAMSVAR MED LOVBESTEMTE KRAV IVAR er en miljøbedrift med viktige oppgaver innen vann, avløp og renovasjon. IVAR bidrar til flere positive miljøpåvirkninger som: Produksjon av drikkevann Rensing av avløpsvann Avfallshåndtering Produksjon av biogass Kompostering av matavfall Virksomheten medfører også miljøpåvirkninger når det gjelder utslipp til luft og vann, støy og lukt. Dette begrunnes i lovbestemte krav. Metodene som brukes for å vurdere samsvar med lovbestemte krav er: Konsesjonsanalyser Rutinemessige analyser Interne revisjoner Eksterne revisjoner Ledelsens gjennomgang Miljøvurderinger av prosjekter Inspeksjoner og stikkprøvekontroll av mottak av avfall (også matavfall) EKSTERN OG INTERN REVISJON IVAR er sertifisert i henhold til NSISO 91:28 og 141:24. 2 22. april gjennomførte Nemko en oppfølgingsrevisjon hos IVAR. Revisjonen åpnet for to avvik som ble lukket innen fristen. Arbeidstilsynet gjennomførte et postalt tilsyn der tema var tilknytning til bedriftshelsetjeneste. Tilsynet ble avsluttet uten at det ble registrert avvik. IVAR har også vært gjenstand for flere revisjoner utført av Mattilsynet. Norsk akkreditering gjennomførte sertifiserings revisjon hos IVAR, og den 26. april ble IVAR akkreditert for prøvetaking av avløpsvann som den 5. organisasjonen i Norge. IVAR gjennomførte 5 interne revisjoner innenfor ulike revisjonsområder. FRISKE MEDARBEIDERE, LAVT SYKEFRAVÆR IVAR har en langsiktig målsetting om at sykefraværet skal være under 5 %. For å lykkes med dette arbeider vi på flere fronter. IVAR har fokus på 24timers mennesket ved å fokusere på individuell oppfølging av ansatte med tanke på helse og livsstil. Vi er tilknyttet godkjent bedriftshelsetjeneste og er en IAbedrift. For å oppmuntre de ansatte til å være aktive, arrangerte IVAR en intern sykle til jobben kampanje i perioden 19. april til 18. juni. Vi klarte da å sykle distansen frem og tilbake til Nordkapp fra Stavanger, og videre helt til Roma i Italia. Vi hadde også flere ansatte som deltok i Nordsjørittet. I 21 var sykefraværet 3,73 % mot 5,66 % året før. IVAR hadde 1 yrkesskade som resulterte i fravær i 21 mot 4 i 29. IAAVTALE Hovedmålene i IVARs avtale om inkluderende arbeidsliv (IA) med Arbeids og velferdsetaten er å ha et sykefravær på under 5 %, sysselsette egne arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne og beholde ansatte i arbeid så lenge som mulig. For å oppnå disse målene jobber vi med fysisk tilrettelegging, tilpasset arbeidstid, samarbeid mellom avdelinger og seksjoner, tettere opp følging av sykemeldte og seniorpolitiske tiltak som for eksempel overgang til annen stilling. 12 13

VA NN AV LØP LANGEVANNSVERKET Råvannskildene er Stølsvatn og Storavatn. Fargetalls utviklingen som vi har registrert de senere år har fortsatt i 21 der det høyeste fargetallet ble registrert til 12 mg Pt/l i Storavatn mot 9 mg Pt/l året før. For Stølsvatn var høyeste fargetall 22 mg Pt/l og på samme nivå som i fjor. Første halvår var en unormalt tørr periode som medførte en betydelig nedtapping av magasinene i Romsvatn og Storavatn, der Storavatn i juli hadde et restvolum på åtte av totalt 2 mill m3. På høsten kom store nedbørsmengder. Nedtappingen av Storavatn kan ha gitt noe bidrag til økningen i fargetall ved at det i 21 var mindre mengder vintervann av god kvalitet som ellers har en fortynningseffekt i forhold til utvasking av humusholdig vann om høsten. De hygieniske barrierene i vannbehandlingen, som består av UVanlegget og klorering sikrer allikevel en god hygienisk kvalitet på vann som leveres til kommunene. VANNFORSYNING DIRDALGILJA IVAR har ansvar for leveranse av drikkevann til det kommunale ledningsnettet i Dirdal Gilja. Arbeidet med å etablere ny grunnvannsforsyning har fortsatt. Det er utpekt et område på Bruholmen nederst i Dirdal og det ble her satt ned tre peilebrønner for å få mer detaljert informasjon om vannkvaliteten. Resultatene har vært gode og brønnplassering er nå bestemt. Det er også arbeidet med detaljplan legging av vannbehandlingshuset der prinsippet for vannbehandling er UVdesinfeksjon og dosering av vannglass (en silisiumforbindelse) for å redusere korrosjon på fordelingsnettet. Det legges også opp til klorering som reserve desinfeksjon ved behov. Nedsetting av brønner er planlagt til sommerhalvåret 211 og vannfor syningssystemet er planlagt ferdigstilt medio 212. VANNFORSYNING OLTEDAL IVAR har også ansvar for å levere vann til Oltedal fra to grunnvannsbrønner som ligger ved Oltedalsvannet. Det har i inneværende år vært foretatt en betydelig oppgradering av teknisk og elektrisk utstyr i tilknytning til høydebassenget i Oltedal. Oppgraderingen gjør det nå mulig å styre bassenget fra IVAR sitt eget system. LEDNINGSNETT RENNESØY OG KVITSØY IVAR har driftsansvaret for ledningsnettet i Rennesøy og Kvitsøy kommune. RENNESØY Høydebassenget på Åmøy har nå fått en bedre sikkerhet ved at ny ledning er lagt direkte fra hovedledning og opp til bassenget. Det er også foretatt skifte av sju strategisk plasserte kummer for å legge forholdene til rette for pluggkjøring og avstenging i forbindelse med slamspyling. Det er også lagt vekt på lekkasjesøk der det blant annet er avklart svakheter ved Bjerga høydebasseng som har hatt et kontinuerlig overløp. Lekkasjeprosenten var ved årsskifte nede i 26 % og regnes som et bra resultat. Det er registrert 3 ledningsbrudd der alle er for årsaket i forbindelse med entrepenørvirksomhet ved graving i bakken. Det er fullført et forprosjekt for planlegging av ny sjøledning fra Hundvåg til Hanasand som vil styrke vannforsyningen både til Rennesøy og Finnøy. KVITSØY Det er her skiftet to vannkummer. Dette gir muligheten for å begrense nedstenging til mindre soner. Det er også oppdaget lekkasje på en sjø ledning frem til et hyttefelt. Den er nå utbedret. HAGAVATN RESERVEVANNVERK Hagavatn er reservedrikkevannskilde for Langevannsverket. Det er foretatt en fullstendig oppgradering av kloreringsanlegget, og denne ble fullført i 21. I forbindelse med et brudd på Jærledningen forårsaket av gravearbeider i høst, ble det levert vann fra Hagavatn i 12 timer. Planene for utbygging av vindkraft er noe redusert i forhold til de første plan utkastene. I de to mest aktuelle områdene vil det ikke bli plassert vindmøller innefor nedbørfeltet. MÅL I VARs overordnede mål er å motta og behandle avløpsvann fra eierkommunene, slik at miljøet i vassdrag og sjøområder sikres. Figuren nedenfor viser tilførte vannmengder til anlegg som eies og drives av IVAR. Stavanger kommune var den største leverandøren med 24,8 mill. m3 i 21. 24 792 44 8 833 599 2 736 136 2 636 187 1 892 254 1 837 323 Stavanger Sandnes Sola Hå Time Klepp 711 316 69 242 Randaberg Gjesdal m3 25 2 15 1 5 Levert vannmengde fra Langevannverket i 21 var 45,6 mot 43,2 mill m3 året før. Resultatene for en del viktige vannkvalitesparametre for renvann ut av anlegget er vist i tabell. PARAMETRE ENHET VANNKVALITET LANGEVATNVERKET GRENSEVERDI IHT DRIKKE VANNSFORSKRIFT AV 1.2.2 AVLØPSMENGDE I 21 behandlet IVAR 44 mill. m3 avløpsvann. Tabellen nedenfor viser en oversikt over renseanlegg, behandlingsmetoder, organisk belastning og resipient. Personekvivalenter (pe) er et mål på mengde organisk materiale i avløpsvannet. Ved utslipp fra hus og hytter med innlagt vann og vannklosett vil 1 person bidra med 1 pe. MIN MAKS SNITT ph 8, 8,2 8,1 6,5 9,5 ANLEGG RENSEMETODE ORGANISK BELASTNING RESIPIENT Alkalitet mmol/l,93 1,,98 (SNITT), PE Kalsium mg/l 19 25 21 IVAR sentralrenseanlegg NordJæren (SNJ) Kjemisk (primærfellingsanlegg) 161 HÅSTEINFJORDEN Farge mgpt/l 3 12 7 2 IVAR renseanlegg Grødaland Biologisk 67 NORDSJØEN Totalt organisk karbon mgc/l 1,1 2,5 1,3 5 IVAR renseanlegg Bore Mekanisk (sil) 47 NORDSJØEN Turbiditet FTU,12,66,25 4 IVAR renseanlegg Vik Biologisk 13 NORDSJØEN E.coli Pr 1 ml IVAR renseanlegg Nærbø Mekanisk (sil) 11 NORDSJØEN Koliforme bakterier pr 1 ml IVAR renseanlegg Sirevåg Mekanisk (sil) 8 NORDSJØEN Kimtall pr ml 2 2 1 IVAR renseanlegg Vigrestad Mekanisk (sil) 2 3 NORDSJØEN Lukt Terskelverdi 1 4 2 3 IVAR renseanlegg Oltedal Biologisk/kjemisk 8 OLTEDALSÅNA 14 15

AV LØP RENSERESULTATER OG PLANER IVAR SENTRALRENSEANLEGG NORDJÆREN IVAR sentralrenseanlegg NordJæren (SNJ) er et kjemisk renseanlegg som mottar avløpsvann fra kommunene Stavanger, Sandnes, Randaberg, Gjesdal og Sola. Anlegget ligger i Mekjarvik i Randaberg kommune. Utslippskravet for renseanlegget er relatert til organisk stoff (BOF5 og KOF), dvs. sekundær rensing. Det ble i 21 tatt ut 26 prøver av inn og utløpsvann. SNJ oppfylte EUs sekundær rensekrav ved 8 av prøvene. Årsaken til dårlig renseresultat var høyt innhold av løst organisk stoff. Kjemisk rensing fjerner kun en liten del av det løste organiske stoffet i avløpsvannet. Det ble i 21 utarbeidet et skisseprosjekt angående alternative renseprosesser som biologisk rensing ved SNJ. Skisseprosjektet omhandler dimensjoneringsdata og alternative prosess løsninger. Ifølge foreløpig framdriftsplan skal forprosjektet for alternative renseprosesser være ferdig februar 212. Antatt tidspunkt for igangkjøring av nytt anlegg er 216. IVAR RENSEANLEGG GRØDALAND Renseanlegget på Grødaland i Hå kommune er et biologisk anlegg (SBR). Det ble satt i drift våren 28 og behandler avløpsvann fra Varhaug, Norsk Protein AS og industriområdet på Kviamarka. Våren 21 fikk vi prosessmessige utfordringer ved anlegget. Slamkvaliteten og sedimenterings egenskapene endret seg. Årsaken var sannsynligvis stor variasjon i avløpsvannets sammensetning og belastning. Det ble i 21 gjennomført flere tiltak for å bedre slamkvaliteten og renseresultatet. Utslippskravet for renseanlegget er relatert til organisk stoff (BOF5) og suspendert stoff (SS), dvs. primærrensing. Det ble i 21 tatt ut 25 og 26 prøver for henholdsvis BOF5 og SS. BOFkravet ble overholdt i 24 av 25 prøver i 21. 15 av 26 prøver overholdt SSkravet. TINE skal etablere et nytt meieri på Kviamarka. IVAR har derfor utarbeidet et forprosjekt for utvidelse av renseanlegget. Ifølge forprosjektet skal det etableres et flotasjonsanlegg med mulighet for kjemikalie dosering og et utjevningsbasseng. Forprosjektet var ferdig oktober 21 og ifølge foreløpig framdriftsplan skal detaljprosjektering av anlegget være ferdig sommeren 211. Antatt bygge tid er 1214 måneder. IVAR RENSEANLEGG VIK IVAR renseanlegg Vik i Klepp kommune mottar avløpet fra Time kommune samt en mindre del fra Klepp kommune. Anlegget ble opprinnelig bygget som et biologisk fosforfjerningsanlegg, men i henhold til ny konsesjon har ikke anlegget lenger fosforkrav. IVAR renseanlegg Vik oppfylte EUs sekundærrensekrav i 21. IVAR RENSEANLEGG BORE IVAR renseanlegg Bore i Klepp kommune er et mekanisk anlegg (båndsil). Ifølge utslippstillatelsen er utslippskravet relatert til suspendert stoff (SS). Konsesjonskravet ble overholdt i 21. Ifølge forurensningsforskriften er utslippskravet relatert til biokjemisk oksygenforbruk (BOF5) og kjemisk oksygenforbruk (KOF), det vil si sekundær rensing. Dette kravet gjelder i stedet for utslipp tillatelsens krav til rensing fra 1.1.9. Eksisterende anlegg klarer ikke sekundær rensekravet. Renseanlegget mottar blant annet avløpsvann fra Tinemeieriene på Voll og Kleppe. Det nye meieriet på Kviamarka skal erstatte disse anleggene. Avløpsvannets sammensetning og den organiske be lastningen ved renseanlegget vil bli betydelig endret når stormeieriet på Kviamarka er etablert. I tillegg har IVAR planer om å overføre avløpsvannet fra Kvernaland, det vil si Klepp stasjon, Engelsvoll og Orstad, til renseanlegget på Vik. IVAR ønsker å etablere overføringsledningen i løpet av 211. IVAR RENSEANLEGG NÆRBØ IVAR renseanlegg Nærbø i Hå kommune er et mekanisk renseanlegg (sil). Ifølge forurensnings forskriften er utslippskravet relatert til organisk stoff (BOF5 og KOF), det vil si sekundærrensing. Eksi sterende anlegg klarer ikke sekundær rense kravet. Renseanlegget mottar avløpsvann fra tettstedet Nærbø, samt industrielt avløpsvann fra TINEmeieriet på Nærbø. TINE har besluttet å legge ned meieriet og erstatte dette med et stormeieri på Kviamarka i løpet av 211. Belastningen ved renseanlegget vil da bli betydelig endret. IVAR skal oppgradere renseanlegget. Ifølge foreløpig fram drifts plan blir det oppstart av byggearbeidene høsten 211 og ferdigstillelse sommeren 212. IVAR RENSEANLEGG SIREVÅG IVAR renseanlegg Sirevåg i Hå kommune er et mekanisk anlegg (båndsil). Ifølge utslippstillatelsen skal renseanlegget oppfylle EUs krav til primær rensing, men på grunn av den store og varierende industribelastningen har Fylkesmannen godkjent en teoretisk beregning av belastningen ved renseanlegget. Rensekravet for anlegget er dermed 2 % reduksjon av suspendert stoff. Dette kravet ble ikke overholdt i 21. Det skal i 211 gjennomføres tiltak for å forbedre renseprosessen. IVAR RENSEANLEGG VIGRESTAD RA Renseanlegget på Vigrestad i Hå kommune er et mekanisk anlegg (båndsil) som ble oppgradert og satt i drift i høsten 29. Ifølge utslipptillatelsen og forurensningsforskriften er rensekravet for anlegget 2 % reduksjon av suspendert stoff. Dette kravet ble overholdt i 21. IVAR RENSEANLEGG OLTEDAL Renseanlegget i Oltedal er et biologisk/kjemisk renseanlegg. Anlegget ble oppgradert i 21 og kan nå ta imot og forbehandle inntil 4 l/s. Det ble også etablert et biofilter for luktreduksjon. Oppgradert anlegg ble satt i drift i april 21. Ifølge forurensningsforskriften er utslippskravet relatert til fosfor (totp) og det skal tas 12 prøver av inn og utløpsvann hvert år. Det ble i 21 kun tatt ut 9 prøver på grunn av oppgraderingsarbeidene. Utslippskravet ble ikke overholdt i 21. Det skal i 211 gjennomføres flere tiltak for å forbedre renseprosessen. AKKREDITERT PRØVETAKING Ifølge forurensningsforskriften er det krav om at virksomheter som utfører prøvetakingen av avløpsvann skal være akkreditert. Våren 21 ble IVAR akkreditert. SLAM, PELLETS OG GJØDSELPRODUKSJON Slam fra avløpsrenseanleggene på Vik, Grødaland og i Oltedal transporteres til IVAR sentralrenseanlegg NordJæren (SNJ) for viderebehandling. SNJ mottar også slam fra andre renseanlegg, organisk avfall fra industri og næringsliv samt septikslam. Ved SNJ blir slammet stabilisert, hygienisert, tørket og pelletert. Målet er å tørke alt slammet til biopellets. I 21 ble 96 % av bioresten fra biogassproduksjonen tørket og pelletert. Mesteparten av de nær 4.5 tonnene smitte og luktfri biopellets ble brukt av kornbønder og til jordproduksjon på Sør og Østlandet. Jorden ble hovedsaklig brukt i Kristiansand dyrepark, i tråd med deres miljøprofil. Et mindre volum biopellets gikk til torvtak mens det resterende volumet avvannet biorest ble kompostert. I fremtiden planlegges all biorest ivaretatt lokalt på SNJ gjennom den planlagte fabrikken for produksjon av inntil 2. tonn organisk gjødsel årlig. Gjennom de siste 3 årene har IVAR i samarbeid med Høst AS utviklet en biorestbasert organisk korngjødsel med samme tekniske egenskaper som en tradisjonell mineralgjødsel. Vitenskapelige utprøvinger har vist tilsvarende avling og produktkvalitet som ved bruk av mineralgjødsel. Det miljøvennlige produktet gir en forbedret jordkvalitet gjennom tilførsel av organisk materiale, redusert avrenning og lenger gjødslingseffekt på grunn av langsom oppløsning i jorden. Mattilsynet har stilt seg positive til gjødselen. BIOGASS Ifølge driftsrapporten for 21 ble det levert til sammen 121 724 tonn slam med gjennomsnittlig 5,48 % TS. Dette gir en total belastning på 6675 tonn TS til råtnetankene. Storparten av biogass ble oppgradert til naturgasskvalitet og levert til Lyse Neo a.s. Mengde oppgradert gass var 2 51 468 Sm3 gass (2 163 996 Nm3/h) som tilsvarer en energimengde på 21 649 99 KWh og som gav en salgsinntekt på kr 4 438 231. Garantert leveringsmengde er 2 GWh pr. år. Mengde oppgradert gass tilsvarer en biogass produksjon på ca 3,3 mill Nm3. Det er mangelfulle måledata for den totale biogassproduksjonen for 21. Den totale biogassproduksjonen var trolig på ca 4 mill. Nm3 og som tilsvarer en energimengde på ca 27 GWh. Oppgarderingsanlegget for biogass har fungert tilfredsstillende med en total nedetid på ca 2 uker. Som følge av at biogassproduksjonen ligger nær opp til kapasiteten på oppgraderingsanlegget (5 Nm3/h), er det besluttet å oppgradere anlegget til ca 6 Nm3/h som en del av en 2 årig serviceavtale med Läckeby Water. Samtidig ble arbeidene med å skifte ut eksisterende gasstank på 75 m3 til en 3 m3 tank startet opp. For å bedre trykkforholdene mot oppgraderingsanlegget vil gasstrykket i tanken heves fra 35 mbar til 7 mbar og som overflødiggjør eksisterende trykkøkningsvifte. Herunder inngår også nye gassvaskere. UTVIDET SLAMMOTTAK OG SLAMBEHANDLING PÅ IVAR SENTRALRENSEANLEGG NORDJÆREN Planlegging av det nye slammottaket har vært betydelig forsinket som følge av vurderinger av alternative tekniske løsninger for slam og avfall. Dette ble avklart på høstparten 21 og det nye slammottaket vil nå bli et komplett innebygget anlegg beregnet for mottak av avvannet slam, septikslam, silslam og silgods. Anlegget planlegges ferdigstilt i 211. For øvrig arbeides det med planene for oppgradering av tørke og varmeanlegget for å øke kapasiteten på tørke og kjelanlegget. Dette også av hensyn til de fremtidige utvidelsene på anlegget. 16 17

RENOVASJON MÅL IVAR har ansvaret for at alt hus holdnings avfall som blir samlet inn i kommunene blir behandlet på en forsvarlig måte. Material gjenvinning er mest miljø vennlig og blir prioritert fremfor energi gjen vinning. Minst mulig avfall blir levert til avfallsdeponi. GJENVINNINGSORDNINGER FRA HUSHOLDNINGER TOTALE MENGDER MAT OG HAGEAVFALL Husholdningene sorterte 28 228 tonn mat og hageavfall i brun beholder. Dette våtorganiske avfallet utgjør 99 kg per innbygger og ble kompostert på IVAR komposteringsanlegg Hogstad. Kompost erings anlegget produserte næringsrik kompost av dette avfallet. Komposten blir brukt til jord blandinger og til jordbruksformål. I tillegg ble det levert inn 4 481 tonn hageavfall til gjenvinningsstasjonene. Dette hageavfallet ble kompostert utendørs på Sele. Denne komposten blir utlevert til hageeiere som henter kompost på gjenvinningsstasjonene. elektroniske produkter) gratis til alle forhandlere, til de kommunale mottakene på gjenvinnings stasjonene og i rød beholder. EEavfall kan inneholde miljøgifter som det er viktig å behandle forsvarlig. I tillegg inneholder EEavfallet råvare ressurser som kan brukes i ny produksjon. I 21 ble det levert 1 949 tonn EEavfall til de kommunale innleveringsordningene. Det leveres inn alt for lite små elektriske enheter i forhold salgsmengder. Mange leverer også utbrukt EEavfall tilbake til forhandlerne. IVAR har ikke klart å fremskaffe statistikk over disse mengdene. FARLIG AVFALL returpunkter. I 21 ble det levert inn 1 951 tonn plast fra husholdningene. TREVIRKE IVAR tok imot 5 495 tonn trevirke fra næring på Hogstad og 7 12 tonn trevirke fra husholdninger på gjenvinningsstasjonene på Sele og Forus. Trevirket blir malt opp til flis på Hogstad komposterings anlegg og sendt videre til flisfyringsanlegg i Sverige. Det ble levert inn 1 412 tonn impregnert trevirke fra husholdningene og 1 494 tonn fra næring. Impregnert trevirke blir fliset og sendt til spesialovner for energigjenvinning. ANNET AVFALL På gjenvinningsstasjonene har IVAR mottak for gjenvinning av en rekke andre avfallstyper fra husholdningene. I 21 ble det samlet inn 3 66 tonn glass og metallemballasje, 1 825 tonn metaller, 1 638 tonn tekstiler, 99 tonn PCBholdige vindusruter, 17 tonn bildekk, 71 tonn gips og 3 161 rene grusmasser. IVAR GJENVINNINGSSTASJON FORUS OG IVAR GJENVINNINGSSTASJON SELE Gjenvinningsstasjonene har blitt meget populære. I 21 besøkte 126 373 betalende kunder IVAR gjenvinningsstasjon Forus, mens IVAR gjen vinningsstasjon Sele hadde besøk av 14 929 betalende kunder. Det er en økning på 14 % i forhold til 29. Gjenvinningsstasjonene mottok 28 357 tonn avfall i 21, en økning på 4 %. Publikum sorterte ut 43 % av avfallet til materialgjenvinning. Resten ble sendt til energigjenvinning (trevirke og restavfall). Rene inerte masser har blitt kjørt til deponi. IVAR AVFALLSPLASS SELE Deponiet på Sele ble stengt i juli 29. Arealene på Sele blir nå levert tilbake til grunneierne som jordbruksjord. IVAR har ifølge konsesjonen plikt til etterdrift av deponiet i 3 år. I 21 kastet private husholdninger i IVARregionen Farlig avfall inneholder helse og miljøfarlige stoffer. 17 36 tonn avfall. Dette er 376 kg per innbygger, PAPIR Dette avfallet blir samlet inn via kommunale mottak en reduksjon på,5 % i forhold til 29. Av husholdningsavfallet ble 58 2 tonn levert til materialgjenvinning (54 %) for å bli brukt som råstoff Det er mer miljøvennlig og billigere å materialgjenvinne papir enn å brenne eller deponere det. Inn byggerne er flinke til å kildesortere papir. I 21 leverte hver innbygger gjennomsnittlig 66 på brannstasjonene og gjenvinningsstasjonene til IVAR på Sele og Forus. I tillegg har Stavanger og Sandnes kommuner egen henteordning via rød beholder. I 21 mottok IVAR 584 tonn farlig avfall fra 12 1 8 til ulike nye produkter. 46 548 tonn restavfall ble levert til energigjenvinning (43 %). Energien blir brukt til fjernvarme og noe strømproduksjon. Totalt ble 2 79 tonn restavfall fra gjenvinningsstasjonene og fra husholdningene deponert på Svåheia avfallsdeponi (3 %). kg papp, papir og drikkekartong til gjenvinning. Fretex VestNorge AS be handlet 18 781 tonn for videre forsendelse. EEAVFALL Forbrukerne kan levere EEavfall (elektriske og husholdningene. Dette er 2 kg per innbygger. PLASTEMBALLASJE Flere kommuner startet i 29 henteordninger for plastemballasje. Dette har resultert i stor mengdeøkning sammenlignet med bringeording til 6 4 Avfall til materialgjenvinning Avfall til energigjenvinning 2 Avfall til deponi 26 27 28 29 21 prosent andel i 21 AVFALL FRA HUSHOLDNINGER (I TONN) HUSHOLDNINGSAVFALL 21 KG PER INNBYGGER 1 Restavfall til energi 134,2 2 Restavfall til deponi 9,8 3 Papir / papp / kartong 65,8 4 Våtorganisk avfall 98,8 5 Trevirke 24,6 6 Impregnert trevirke 4,4 7 Glass og metallemballasje 1,7 8 EEavfall 6,7 9 Plast 6,8 1 Tøy 5,7 DRIFTSINNTEKTER Restavfall til energi Restavfall til deponi Papir / papp / kartong Våtorganisk avfall Trevirke Glass og metallemballasje EEavfall Plast Tøy Farlig avfall Impregnert trevirke Komplekst metall 26 27 614 12 936 2 174 26 317 6 99 2 73 4 219 976 1 676 57 717 1 96 16 41 27 28 13 12 555 2 584 28 65 8 152 2 54 4 821 1 452 1 761 41 1 58 1 985 111 396 28 27 945 12 321 2 732 28 447 7 274 2 779 4 573 1 856 1 844 63 1 19 2 2 111 611 29 31 379 8 97 19 98 29 191 6 273 2 929 2 53 1 846 2 136 68 1 412 1 997 17 933 21 38 294 2 79 18 781 28 228 7 12 3 66 1 949 1 951 1 638 584 1 242 1 825 17 36 % ENDRING 91 +22, 68,7 1,7 3,3 +11,8 +4,7 i.s. +5,7 23,3 3,9 12, 8,6,5 11 Farlig avfall 2, 12 Metaller 6,4 SUM 375,9 FRAKSJON Avfall til materialgjenvinning Avfall til energigjenvinning Avfall til deponi 58 462 35 386 13 129 16 977 61 618 37 223 12 555 111 396 62 881 36 49 12 321 111 611 59 858 39 63 8 97 17 828 58 2 46 548 2 79 17 36 % ANDEL I 21 54, 43,4 2,6 1 18 19

STYRETS BERETNING ORGANISASJON EIERFORHOLD IVAR IKS eies av kommunene Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger og Time. Selskapet har hoved kontor i Stavanger kommune, men drifter anlegg og infrastruktur i alle eierkommunene. STYRENDE ORGANER Eierkommunene velger representanter til re pre sen tant skapet. Det er representantskapet som velger styre, og styret velger selv leder. To av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte. STYRET Styret består av 7 medlemmer: Norunn Østråt Koksvik (leder) Sverre Nergaard (nestleder) Terje Handeland Iselin Nybø Terje Mjåtveit Egil Raugstad (ansattes representant) Eline Nilsen Furre (ansattes representant) ARBEIDSMILJØUTVALG Medlemmer av arbeidsmiljøutvalget i 21: Fra ledelsen: Kjell Øyvind Pedersen, Ernst Georg Hovland og Tommy Gjerde. Fra de ansatte: Gro Johnsen, Tor Magne Haarr og Bjarne Brustveit. Representant fra bedriftshelsetjenesten (Medco AS) og KS/HMSleder Hege M. Hage møter i tillegg fast i utvalget. HMS IVAR har et godt utbygd system for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle avdelinger har et selvstendig HMSansvar som står i forhold til den drift og aktivitet avdelingen utfører. Det er innført elektronisk meldesystem for skader, ulykker og andre vesentlige avvik fra normalsituasjonen. Selskapet har en langsiktig målsetting på at sykefraværet skal være under 5, %. I 21 var sykefraværet 3,73 % mot 5,66 % året før. IVAR hadde 1 yrkesskade som resulterte i fravær i 21. Selskapet har bedrifts legeordning og er IAbedrift. I tillegg har IVAR samarbeid med et helsekompetanseselskap der det fokuseres på individuell oppfølging av de ansatte med tanke på helse og livsstil. INTERNKONTROLL OG ISOSERTIFISERING Det er utarbeidet et internkontrollsystem som skal sikre at aktivitetene i selskapet utføres etter de krav som er angitt i lover og forskrifter. IVAR er sertifisert i henhold til NSISO 91:28 og NSISO 141:24 og blir årlig revidert mot dette. PERSONELL Ved utgangen av 21 var det totalt 116 fast ansatte. Det er utført 18,8 årsverk av fast ansatte i løpet av året. I tillegg har IVAR 7 lærlinger på ulike anlegg og en rekke timeansatte, spesielt på gjenvinnings stasjonene. YTRE MILJØ IVAR er en miljøbedrift med viktige oppgaver innen vann, avløp og renovasjon. Selskapet driver innenfor de krav som er satt av myndighetene, i tillegg til de krav selskapet har i forbindelse med ISOsertifiseringen. Flere detaljer finnes under hvert hovedområde for vann, avløp og renovasjon i denne årsrapporten. FORSKNINGS OG UTVIKLINGSAKTIVITETER IVAR har jobbet mye med strategi og tjeneste utvikling. I denne prosessen er det lagt vekt på at et viktig arbeidsmål er at vi skal utvikle IVAR til et verktøy for regional utvikling. Dette betyr blant annet at selskapet skal være en pådriver for utvikling av forretningsidéer og nye arbeidsplasser. Selskapet jobber ellers kontinuerlig med forskning og utvikling innenfor de primære fagområdene vann, avløp og renovasjon. Flere av de ansatte har utgitt artikler innen sine spesialfelt og noen har vært 2 21

benyttet som foredragsholdere både nasjonalt og Selskapet jobber for å få en jevnere fordeling Driftsinntektene for 21 har økt noe i forhold BALANSE mulig, men på den annen side tilstrebes virksomheten er leveranse av drikkevann, internasjonalt. Et av våre større utviklingsprosjekt mellom kjønnene og større aldersspredning. til året før pga. at selskapet har levert og mottatt Bokførte anleggsmidler representerer de invest forutsig barhet slik at gebyrberegningene ikke svinger håndtering og rensing av avløpsvann og mottak og er pilotanlegget på IVAR vann behandlings anlegg større mengder på noen hovedområder, i tillegg eringene som er foretatt innenfor hvert enkelt for mye over kort tid. Selskapet har inngått rentebytte gjenvinning av kommunalt avfall. I tråd med de Langevatn. Her blir det simulert ulike rense IVAR arbeider med det formål å fremme like stilling til at IVAR nå også yter flere typer tjenester for område. Det er beregnet avskrivninger basert på avtaler, som binder 6 % av låne porteføljen til fast strategiske satsingsområdene som ble trukket opp teknikker før det introduseres i større skala. Et annet og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter våre eier kommuner. Disse er regulert i egne objektenes gjenværende økonomiske levetid. Totalt rente, for å sikre deler av kontantstrømmen knyttet til av styre og representantskap etter ROVAR viktig utviklingsområde er mulighetsstudier rundt uavhengig av funksjonsevne og å hindre bilaterale avtaler. er det investert for kr. 46,6 mill. i 21. For fremtidige renteutbetalinger. Viser til note 12. prosessen har IVAR videreutviklet tjenestetilbudet produksjon, rensing og distribusjon av klimanøytral dis kriminering på grunn av etnisitet, nasjonal spesifikasjon av investeringene viser vi til note 4 og 5. til kommunene og leverer i dag tjenester innen hele biogass. Det arbeides konkret med et biogass opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion Det vises forøvrig til note 3 og 11 for spesifikasjon Forhåndsinnkrevd vannavgift pr 1.1.21 kr 316,6 I tråd med selvkostprinsippet inngår kalkulatorisk verdikjeden på sektoren. Det innebærer at det inn anlegg på Jæren basert på slam fra renseanlegg og og livssyn. Dette formål skal gjenspeiles i selskapets av økonomiske resultater. mill er tatt ut av vannfondet/egenkapitalen og har rente, som er 3 års statsobligasjoner pluss 1 %, i gås bilaterale avtaler om drifts og kompetanse våtorganisk husholdningsavfall. Arbeid med personal og rekrutteringspolitikk, samt så langt det redusert investert beløp i vannanleggene basert på avgiftsgrunnlaget. Renterisikoen for IVAR IKS ligger tjenester ut over fellestjenestene etter den enkelte utvikling og produksjon av organiske er mulig tilrettelegges for ved praktisk utforming KOSTNADER vedtak i representantskapet 19.2.21. i at rentenivået for selskapets lån ikke ligger høyere kommunes behov. I enkelte kommuner leverer gjødsel produkter basert på slamproduksjonen ved av arbeidssteder. Gjennom arbeidet med oppfølging av budsjett og enn den kalkulatoriske renten. IVAR alle kommunale tjenester innen vann avløp, sentralrenseanlegget har også kommet langt. økonomiplan settes det fokus både på drifts PENSJONSANSVAR og renovasjon. I 21 overtok IVAR driften av ØKONOMI kostnader og investeringer. De enkelte områder Pensjonsansvaret er dekket gjennom en pensjons Generelt sett vurderes IVAR ikke å være utsatt for Ryfylke Miljøverk, RYMI IKS. RYMI betjener Strand, BEMANNING, LIKESTILLING INNTEKTER arbeider med rammer for drift som følges opp ordning i KLP og er regnskapsført i henhold til God stor kreditt eller likviditetsrisiko. Dette fordi Finnøy, Forsand, Hjelmeland og Suldal kommune. OG DISKRIMINERING Inntektene kommer fra salg av drikkevann og gjennom jevnlig rapportering. Kostnadskontroll og Regnskapsskikk. Vi har ingen ordninger utover selskapet ikke har problemer med å oppta nye lån Samtaler med Strand kommune om medlemskap er Ledergruppen har i 21 bestått av adm. direktør behandling av avløpsvann. Disse betales delvis etter effektivitet må balanseres mot kvalitet og miljø. avtalen med KLP, og viser ellers til note 2 for fra eksterne finansinstitusjoner. Vi har allikevel sett også avsluttet og kommunen har søkt om fullt Kjell Øyvind Pedersen, avdelingsleder økonomi og målt forbruk og delvis som et fastledd fordelt etter spesifikasjon av våre pensjonskostnader. at selskapet, på grunn av selvkostregimet og medlemskap i IVAR. administrasjon Tommy Gjerde, avdelingsleder drift antall innbyggere i eierkommunene. I tillegg betales RESULTAT begrensninger i lov om interkommunale selskaper, Ernst Georg Hovland, avdelingsleder plan og det for avfall som leveres til IVAR for behandling. Det samlede resultatet etter skatt viser et overskudd SKATT i perioder kan få likviditetsutfordringer. FORTSATT DRIFT utbygging TorInge Kjellesvik, avdelingsleder Salg av avfallsfraksjoner som materialgjenvinnes gir på kr 59.276. Vi viser til note 11 for resultater på IVAR har tradisjonelt ikke blitt definert å drive skatte Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt gjenvinning Ernst Rune Danielsen og avdelingsleder inntekter som godskrives renovasjon. de enkelte selvkostområdene. pliktig virksomhet. Betalbar skatt, ilignet, er betalt skatt KONTANTSTRØM drift, en forutsetning som styret mener er oppfylt. tjenesteutvikling Sigmund Berge. på resultatandel fra Forus Energ igjenvinning KS, hvor Likviditeten i IVAR er tilfredsstillende. Selskapet har Statlige reguleringer setter krav til hvordan DISPONERING AV RESULTAT selskapet har eierandel, for 29. i 21 tatt opp nye lån innenfor rammen av vedtatt KONKLUSJONER IVAR er en kommunalteknisk virksomhet. Av de selskaper som arbeider med vann, avløp og Avsatt til fond økonomiplan og etter vanlig godkjenning av Fylkes Etter styrets oppfatning gir det framlagte re ansatte i selskapet, er det 25 % kvinner og 75 % renovasjon skal beregne priser for inndekning av for vurderingsforskjeller 3.47.157 FINANS, MARKEDS, KREDITT mannen. For spesifikasjon av kontantstrømmer vises sultatregnskap, balanse og tilhørende anmerk menn. Lederstillingene er alle besatt av menn. kostnadene. Selve metoden kalles selvkostmetoden OG LIKVIDITETSRISIKO ellers til regnskapsoppstillingen. ninger, tabeller og diagrammer en fyldestgjørende Styret i IVAR består av 3 kvinner og 4 menn. IVAR og beskrives i «Retningslinjer for beregning av Avsatt til annen IVAR hadde ved årsskiftet langsiktige lån på kr. 99 informasjon om IVARs virksomhet og økonomiske er opptatt av å lønne likt for likeverdig arbeid og selvkost for kommunale betalingstjenester» opptjent egenkapital 2.537.881 mill. Dette betyr at selskapet må være bevisst sin ØVRIGE KOMMENTARER stilling ved årsskiftet 21/211. Etter regnskaps selskapet har et kjønnsnøytralt stillingsvurderings (H214 Kommunal og regionaldepartementet finansielle risiko i forhold til rentenivå. Vi ønsker på Arbeidet med å effektivisere og utvide tjenes årets slutt har det ikke inntruffet forhold som er av og lønnssystem. Gjennomsnittsalderen er 49,23 år. kommunalavdelingen, januar 23). Kr 59.276 den ene side å holde rentekostnadene så lave som tetilbudet til kommunene har høy prioritet. Kjerne betydning for å kunne vurdere selskapets stilling. NORUNN ØSTRÅT KOKSVIK (STYRETS LEDER) TERJE MJÅTVEIT SVERRE NERGAARD EGIL RAUGSTAD TERJE HANDELAND ELINE NILSEN FURRE ISELIN NYBØ KJELL ØYVIND PEDERSEN (ADM. DIR.) 22 23

RESULTAT BALANSE DRIFTSINNTEKTER Vannavgifter med mer Avløpsavgifter med mer Renovasjonsavgifter med mer Leieinntekter driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Lønn og personal Note 2 Avsetning for stenging og etterdrift av deponi Note 9 Andre driftskostnader driftskostnader AVSKRIVNINGER Vann Avløp Renovasjon Inventar Kjøretøy avskrivninger Note 4 driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER/KOSTNADER Rentekostnader Renteinntekter Resultat tilknyttede selskap Netto finansinntekter/kostnader Ordinært resultat før skatt Skattekostnad Note 1 Årets resultat Note 3 21 93 89 47 124 76 876 148 959 116 1 58 213 368 533 675 78 623 112 1 633 164 184 272 717 273 528 993 26 825 234 21 955 59 13 32 726 24 757 1 35 118 63 43 894 336 932 887 31 6 788 34 476 48 1 39 367 3 47 157 3 119 884 1 48 94 971 628 59 276 29 18 541 862 97 215 222 145 825 334 1 19 155 352 61 574 78 41 916 1 7 192 777 461 272 879 377 34 381 243 19 44 33 16 374 315 236 42 1 392 626 71 824 619 344 73 996 7 897 578 38 862 688 3 74 273 2 99 645 32 248 77 24 351 192 615 851 23 735 341 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Vann Avløp Renovasjon Administrasjonsbygg Kjøretøy driftsmidler Note 4/5 Finansielle anleggsmidler Lån til ansatte/eierkommuner Aksjer og andeler Note 6 finansielle anleggsmidler anleggsmidler OMLØPSMIDLER Fordringer Debitorer medlemskommuner Selvkost avløp Note 11 Debitorer andre fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende bankinnskudd, kontanter og lignende omløpsmidler eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Selskapskapital Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Annen opptjent egenkapital opptjent egenkapital egenkapital Note 8 31.12.1 53 23 144 35 357 89 163 723 271 1 243 612 3 11 763 1 48 566 68 5 17 91 75 56 13 8 614 4 1 129 18 72 42 22 661 11 653 61 13 692 693 67 548 416 46 766 15 46 766 15 114 314 521 1 243 495 241 31.12.1 24 824 252 1 33 43 116 54 335 126 537 378 151 361 63 1.1.1 542 784 396 35 731 865 167 83 564 1 398 711 3 33 187 1 66 75 723 5 168 577 36 963 247 42 131 824 1 18 27 547 34 439 237 15 425 827 49 865 63 13 721 987 13 721 987 63 587 5 1 171 794 597 1.1.1 24 824 252 6 985 886 119 42 216 126 28 12 15 852 354 Disponering av resultat: Avsatt/bruk opptjent egenkapital vann Bruk av opptjent egenkapital avløp Bruk/avsatt opptjent egenkapital renovasjon Avsatt til fond for vurderingsforskjeller Avsatt til annen opptjent egenkapital disponert NORUNN ØSTRÅT KOKSVIK (STYRETS LEDER) TERJE HANDELAND TERJE MJÅTVEIT 3 47 157 2 537 881 59 276 ELINE NILSEN FURRE 1 757 143 19 565 1 8 837 128 2 99 645 23 735 341 GJELD Annen langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Note 2 Avsetning for stenging og etterdrift av deponi Note 9 Gjeld til kredittinstitusjoner Note 7 annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Betalbar skatt Skyldige påløpne renter Selvkost vann Note 11 Selvkost renovsjon Note 11 Annen kortsiktig gjeld kortsiktig gjeld egenkapital og gjeld 1 996 773 11 764 319 989 735 745 1 3 496 837 25 634 11 8 124 82 4 365 855 17 48 278 13 592 89 19 511 559 88 636 774 1 243 495 241 7 919 44 4 934 76 95 28 391 962 881 511 21 877 88 7 464 922 587 3 12 921 25 615 596 58 6 733 1 171 794 597 SVERRE NERGAARD ISELIN NYBØ EGIL RAUGSTAD KJELL ØYVIND PEDERSEN (ADM. DIR.) 24 25

KONTANTSTRØM NOTER Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Resultat etter skatt Gevinst ved salg av anl.midl Økt avsetning forpliktelser Ordinære avskrivninger Økning kortsiktige kundefordringer Økning kortsiktig gjeld Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 21 59 276 572 485 97 972 63 43 894 17 683 352 3 576 41 77 141 346 NOTE 1 Regnskapsprinsipper Selskapet avlegger regnskapet i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Det utarbeides ikke konsernregnskap da datter selskapets midler og drift anses uvesentlig for selskapets regnskap. Tilknyttede selskap er tatt med i selskapsregnskapet etter egenkapitalmetoden. Eiendeler og gjeld som knytter seg til virksomhetens belastning er mottatt settes av som gjeld i balansen. Fordringer oppføres i balansen til på lydende verdi. Uerholdelige fordringer avskrives som tap på krav. Aksjer i ikketilknyttede selskap klassifisert som anleggsmidler er oppført til kostpris. Aksjene blir nedskrevet dersom de har en lavere verdi og verdifallet ikke må antas å være forbi gående. Avskrivninger er foretatt etter selv kostmetoden, slik har redusert bokført verdi av driftsmidler for vannområdet. I tillegg er fond for renovasjon splittet i fri kapital, for den delen som hører til næring, og selvkostfond. Selvkostområdene er i IVAR IKS sitt regnskap blitt belastet med faktiske finanskostnader. Selvkost Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Salgssum anl.midl Investering anl.midl Kjøp/salg av aksjer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 1 326 46 648 365 35 495 727 8 818 92 produksjon og varekjøp klassifiseres som omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Eiendeler som ikke er bestemt til varig eie og bruk klassifiseres somomløpsmidler. Øvrige eiendeler og gjeld klassifiseres som anleggsmidler og langsiktig gjeld. de finnes i "Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester" (H214 Kommunal og regional departementet, kommunalavdelingen, januar 23). Varige driftsmidler vurderes til anskaffelseskost etter fradrag for prinsippet legger imidlertidig opp til å benytte kalkulatoriske kapitalkostnader. Dette er justert f.o.m. 22 t.o.m. 21. Differansen er ført mot fri kapital. Kontantstrøm finaniseringsaktiviteter Ny selskapskapital Redusert langsiktige fordringer Verdiendring aksjer/andeler Økning langsiktig lån Avdrag langsiktig lån Netto kontantstrøm finaniseringsaktiviteter 6 667 3 47 157 85 26 45 552 646 36 72 864 Inntektsføring skjer når varen eller tjenesten er levert. Forskuddsbetalte inntekter vil bli ført opp som gjeld i balansen. Kostnadsføring skjer når kostnadene påløper. Kostnader påløpt uten at avskrivninger. JUSTERING AV SELVKOSTFOND Forhåndsinnkrevd vannavgift per 31.12.29 Årets resultat for det enkelte selvkostområde blir fom 21 eliminert ved inntektsreduksjon/økning og framkommer i balansen som kortsiktig gjeld eller kortsiktig fordring. Netto endring i kontanter og lignende Kontantbeholdning 1.1. Kontantbeholdning 31.12. 33 44 118 13 721 987 46 766 15 NOTE 2 Lønnskostnader Lønn, honorar Andre personalkostnader Folketrygdavgift Pensjonspremie til KLP Endring av netto pensjonsforpliktelse lønnskostnader 21 64 514 539 1 692 663 1 443 216 7 894 965 5 922 271 78 623 112 29 59 449 986 1 573 341 9 675 6 6 682 943 1 2 64 78 41 916 I årets pensjonskostnad er det inntektsført virkning av planendring med kr. 9.116.54, Pensjonskostnad Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Administrasjonsomkostninger Resultatført estimatavvik Arbeidsgiveravgift Resultatført planendring Netto pensjonskostnad 8 551 587 6 176 24 4 688 89 39 64 1 483 656 1 47 565 9 116 54 4 267 258 6 158 76 5 692 977 4 274 28 421 748 584 995 1 127 791 9 711 37 Sammensetning av samlede pensjoner og pensjonsforpliktelser Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig i henhold til regnskapsstandard vedrørende pensjoner fra Norsk Regnskaps Stiftelse. Selskapets pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 228 personer. Ordningen gir rett til definerte Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 228 Avstemming av beløp i balansen Beregnede pensjonsforpliktelser pr 31.12 Pensjonsmidler pr 31.12. Ikke resultatført virkning av estimatavvik Arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelse 134 315 324 94 89 657 32 83 827 5 425 67 1 996 773 12 72 269 8 42 772 17 54 144 3 141 691 7 919 44 personer. Ordningen gir rett til definerte framtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Pensjonsordningene administreres gjennom KLP. 26 27

Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente Forventet lønnsregulering Forventet Gregulering Forventet avkastning på fondsmidler Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. I årets pensjonskostnad er det inntektsført virkning av planendring med kr. 9.116.54, 21 4,6% 4,% 3,75% 5,4% 29 5,4% 4,5% 5,25% 5,5% NOTE 5 Investeringer foretatt 5 siste år Vann Avløp Renovasjon Felles 21 14 27 982 21 581 84 9 678 948 1 117 351 46 648 365 29 1 385 968 33 631 693 2 872 365 51 367 47 391 393 28 3 99 553 3 974 11 22 312 77 2 43 585 86 68 919 27 51 152 983 49 312 279 9 378 56 2 536 18 112 379 948 26 42 617 926 15 135 774 8 466 15 1 542 815 67 762 665 Godtgjørelse til daglig leder, styremedlemmer osv. Representantskap og styre Adm. direktør, ordinær lønn Revisors kostnadsførte godtgjørelse for revisjon Revisors rådgivningstjenester 21 427 539 1 179 464 91 293 54 29 436 135 1 134 1 15 56 365 Gjennomsnittlig antall ansatte, lån til ansatte Gjennomsnittlig antall stillinger i 21: 11, antall årsverk 18,8. I tillegg kommer 7 lærlinger. Det er gitt lån til 39 ansatte med til sammen kr 3 213 389. Lånene løper med en rente som tilsvarer IVARs innlånsrente. NOTE 3 Spesifikasjon av resultat Etter fordeling av inntekter og kostnader, kan vi gi følgende spesifikasjon av driftsresultatet for de enkelte områder: NOTE 6 Aksjer og andeler i andre selskaper Selskapet eier følgende aksjer/andeler: TILKNYTTEDE SELSKAP IVAR Næring AS SVAR AS AGWA AS Forus Energigjenvinning KS Forus Energigjenvinning 2 AS Stølskraft AS Hå Biopark AS Tidligere års resultater VÅR ANDEL 1% 5% 4% 44% 43% 5% 5% ANDEL AV RESULTAT 121 32 657 12 83 4 52 189 4 445 15 94 1 514 31 2 438 3 47 157 ANDEL AV EGENKAPITAL 423 13 184 824 672 949 3 22 25 38 71 956 5 214 155 37 389 74 36 71 ANNEN OPPTJENT EK 2 681 15 6 273 567 1 54 581 2 537 881 VANN 1 369 69 685 51 31 935 859 379 75 316 595 355 542 784 395 14 27 982 26 825 234 53 23 143 VANN 93 823 47 45 72 293 27 584 735 2 536 442 AVLØP 813 194 17 462 462 242 35 731 865 35 731 865 21 581 84 21 955 59 35 357 89 AVLØP 125 164 373 93 77 85 22 443 921 9 12 63 RENOVASJON 325 344 441 157 513 877 167 83 564 167 83 564 9 678 948 13 32 726 753 515 163 723 271 RENOVASJON 146 864 727 127 845 284 13 375 238 4 672 577 971 628 FELLES 12 249 159 7 52 261 4 728 898 4 728 898 1 117 351 1 59 875 4 255 374 SUM 368 533 675 273 528 993 63 43 894 33 167 41 3 47 157 971 628 59 276 SUM 2 52 478 392 1 137 87 315 1 382 671 77 316 595 354 1 66 75 723 46 648 366 63 43 893 753 515 1 48 566 681 ANDRE LANGSIKTIGE EIERANDELER VÅR ANDEL Rekom AS 5% KLP Egenkapitaltilskudd aksjer og andeler i andre selskaper NOTE 7 Langsiktige fordringer / Langsiktig gjeld Følgende fordringer forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt: Lån til ansatte Lån til eierkommuner Følgende gjeld forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt: Langsiktig gjeld NOTE 8 Egenkapitalnote EGENKAPITAL 31.12.29 Selskapskapital 24 824 252 Annen opptjent egenkapital 435 637 571 Fond for vurderingsfoskjeller 6 985 886 egenkapital 467 447 79 FOND FOR VURDERINGS FORSKJELLER Diftsinntekter Driftskostnader Avskrivninger Finanskostnader Resultat tilknyttede selskap 3 47 157 Skattekostnad Årsresultat 3 47 157 NOTE 4 Spesifikasjon av anleggsmidler Anskaffelsesverdi 31.12.29 Akk avskrivninger 31.12.29 Bokført verdi 31.12.29 Forhåndsinnkrevd vannavgift per 31.12.21 Bokført verdi 1.1.21 Anskaffet 21 Avskrevet ordinært 21 Overføringer, salg Bokført verdi 31.12.1 * Viser til note 1, justering av selvkostfondene 21 2 37 745 1 424 521 3 795 266 751 74 194 751 74 194 1.1.21 NEDSKREVET FOHÅNDS INNKREVD 316 595 355 316 595 355 29 2 128 118 1 73 739 3 831 857 728 515 181 728 515 181 1.1.21 24 824 252 119 42 216 6 985 886 15 852 354 ENDRING I 21 2 537 881 3 47 157 59 276 BOKFØRT VERDI 498 638 646 782 1 145 42 75 56 13 31.12.21 24 824 252 116 54 335 1 33 43 151 361 63 Avskrivninger er foretatt med følgende satser: Anleggsmaskiner og verktøy Tekniske anlegg, pumpestasjoner og lignende Ledningsnett Forretningsbygg EDButstyr, kontormaskiner og transportmidler 1, % 5, % 2,5 % 2, % 2, % Spesifikasjon annen opptjent egenkapital Vann Avløp Renovasjon Viser til note 1, justering av selvkostfondene 338 837 272 2 325 421 94 474 878 435 637 571 316 595 355 316 595 355 22 241 917 2 325 421 94 474 878 119 42 216 455 856 638 11 3 631 847 2 537 881 22 697 773 2 963 531 9 843 31 116 54 335 28 29

NOTE 9 Fond for stenging og etterdrift av deponiet på Sele ÅR 25 26 27 28 29 21 AVSETNING 1 5 3 3 1 7 1 633 164 33 333 164 BRUK 378 15 2 112 196 1 44 419 5 231 23 3 82 921 21 568 845 SUM 1 4 621 895 887 84 7 44 419 3 531 23 6 83 243 11 764 319 Note 1 Skatter Betalbar skatt fremkommer slik: Resultat før skatt Grunnlag betalbar skatt Skatt 28% Betalbar skatt på årets resultat Årets skattekostnad fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat Til gode skatt Årets totale skattekostnad 21 971 628 971 628 21 2 199 468 2 199 468 615 851 615 851 615 851 Betalbar skatt, ilignet, er betalt skatt på resultatandel fra Forus Energigjenvinning KS, hvor selskapet har eierandel, for 29. NOTE 11 Selvkostområder IB selvkost vann For mye innkrevd vannavgift fra eier kommuner UB selvkost vann IB selvkost avløp For lite innkrevd avløpsavgift fra eier kommuner UB selvkost avløp IB selvkost renovasjon For mye innkrevd renovasjonsavgift fra eier kommuner UB selvkost vann KORTSIKTIG GJELD 17 48 278 17 48 278 13 592 89 13 592 89 KORTSIKTIG FORDRING 11 653 61 11 653 61 I henholdt til retningslinjene for selvkost, vil for lite/mye innkrevd avgift justeres over en periode på 35 år. NOTE 12 Finansielle instrumenter Selskapet har inngått rentebytteavtaler for å sikre deler av kontantstrømmen knyttet til fremtidige renteutbetalinger på langsiktig gjeld. Renten ble bundet i april 25 til april 212, mars 29 til mars 214, oktober 29 til oktober 214 og juni 21 til juni 22 med henholdsvis kr. 2 mill. til 3,925%, kr. 1 mill. til 5,45%, kr. 1 mill. til 4,8% og kr. 2 mill. til 3,995%. Rentebytteavtalene er vurdert som sikring og dermed reflekteres ikke virkelig verdi pr. Årsskiftet i regnskapet. Pr. 31.12.1 utgjorde markedsverdien av avtalene kr. 13.246.672,. 3 31

32 IVAR IKS, Breiflåtveien 1618 Postboks 8134, N469 Stavanger Telefon 51 9 85, Telefax 51 9 85 1 www.ivar.no