-14 OPPDRAG Nygårdslien - Skredfarekartlegging RIB OPPDRAGSNUMMER 99402001 OPPDRAGSLEDER Espen Eidsvåg OPPRETTET AV Espen Eidsvåg DATO Innledning Rambøll Norge AS utarbeider en reguleringsplan for Nygårdslien (gnr. 149 bnr. 5, 29 m.fl.) i Laksevåg bydel, Bergen kommune (figur 1). Det har blitt skrevet flere geologiske rapporter med fokus på skred for området tidligere, men ingen av dem tilfredsstiller fullt ut dagens regelverk. NVE har derfor kommet med innsigelse mot reguleringsplanen. Sweco Norge AS er i den forbindelse engasjert for å gjøre en kartlegging av skredfaren i området. Figur 1: Oversiktskart over området på Nygårdslien som skal reguleres (skravert område med rød, stiplet linje rundt). Gule arealer markerer steder hvor det planlegges henholdsvis småhusbebyggelse (lys gulfarge) og blokkbebyggelse (skarp gulfarge). Fremstillingen av reguleringsplanen er forenklet. Merk at nord er til venstre i figuren. Utførte undersøkelser Det ble utført en befaring i området den 11. juli 2013. Til stede på befaringen var geolog, MSc Espen Eidsvåg og geolog, PhD Herbjørn P. Heggen fra Sweco. 1 (18) S w e co Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Norge Telefonnummer +47 55 275000 Faks +47 55 275001 www.sweco.no S we c o No r g e A S Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Lysaker E s p en Ei d sv åg Geolog Bygg - Anlegg, Divisjon Vest Mobil +47 45881478 espen.eidsvag@sweco.no
Grunnlag Vi har benyttet følgende grunnlagsmateriale i vår vurdering av skredfare: Lovgrunnlag fra Plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK10) 7-3, samt veileder til forskriften av Direktorat for byggkvalitet, www.lovdata.no og www.dibk.no. Veileder til kartlegging av flom- og skredfare i arealplaner fra NVE, www.nve.no. Observasjoner gjort under befaring. Berggrunnskart og løsmassekart fra NGU, www.ngu.no. Informasjon om tidligere skredhendelser og aktsomhetskart fra NVE, www.skrednett.no. Ortofoto og topografiske kart fra Statens kartverk, www.norgeskart.no. Digitalt kartmateriale fra Infoland, www.infoland.no. RocFall, program for utløpsmodellering av steinsprang langs et 2D-profil i terrenget, www.rocscience.com. Tilsendt grunnlagsmateriell for området: o Foreløpig plankart fra Rambøll av 23. januar 2013. o Sakspapirer fra kommunal saksbehandling av reguleringsplanen (Byrådssak 125/13). o Innsigelse fra NVE av 12. juni 2013. Tidligere geologiske undersøkelser for området: o Rapport fra Geo Bergen av 18. januar 2005. o Notat fra Opticonsult av 16. mars 2006. o Notat fra Geolog AS av 19. desember 2012. Tidligere geologiske undersøkelser Geo Bergen v/geir Bertelsen vurderte skredfaren i deler av området som nå er planlagt utbygget i 2005. Det ble da observert «enkelte steile bergskrenter og potensielle løsneområder for steinsprang». I rapporten bemerkes det imidlertid at det ikke er spor på at skred tidligere har gått ned til der hvor det da ble planlagt å bygge, bare enkelte spredte skredblokker høyere opp i skråningen. Dermed ble konklusjonen at området hadde tilstrekkelig sikkerhet mot skred i henhold til daværende regelverk. En tidligere grense for rasfare på en skisse av sivilarkitekt Leif Lund ble bekreftet å stemme godt overens med observasjonene som var gjort. I rapporten henvises det til at det er gjort tidligere undersøkelser av skredfaren i området, uten at spesifiseres hvem som har gjort disse. Et drøyt år senere ble det gjort en ny undersøkelse av skredfaren i området av Opticonsult v/geir Bertelsen. I notatet er det gjort grundigere vurderinger av flomskredfaren i området med 2 (18)
bakgrunn i løsmasseskredene som skjedde som følge av ekstremvær i Bergen høsten 2005. Det vurderes i notatet å være liten fare for skadelige flomskred, mindre enn 10-3 (1/1000). Dette både som følge av et begrenset nedslagsfelt for bekkene som ble vurdert, og på grunn av et morenelag bestående av mye store blokker. Geolog AS v/øyvind Eikefet gjorde i 2012 en undersøkelse av området. Det virker for oss noe uklart ut i fra dette notatet hva skredfaren er i området, og hvordan TEK 10 sine krav til sikkerhet skal videre ivaretas i planprosessen. Aktsomhetskart og skredhistorikk Det er ikke registrert noen tidligere skredhendelser i eller nær området i NVE sin skreddatabase (www.skrednett.no). Dette utelukker likevel ikke at det kan ha skjedd skredhendelser i området som ikke har blitt registrert. Aktsomhetskartene til NVE (figur 2) viser at deler av reguleringsområdet faller innenfor sonen med potensiell fare for steinsprang. Hele reguleringsområdet faller innenfor sonen med potensiell fare for snøskred. Figur 2: NVE sine aktsomhetskart for snøskred (løs rødt/rosa) og steinsprang (mørk rød). Reguleringsområdet er også tegnet inn på kartet. 3 (18)
Topografi Skråningen øst og sør for området som skal reguleres er relativt jevn, men med enkelte bergskrenter som stikker opp i de høyereliggende områdene. Disse bergskrentene er for det meste mellom 1 og 5 m høye og er brattere enn 45. De kan dermed sees på figur 3 som røde områder i terrenget. Disse områdene kan i teorien utgjøre potensielle løsneområder for steinsprang. På figuren sees også noen gule områder som dekker større deler av skråningen. Disse områdene er mellom 30 og 45 bratte, og viser at skråningen jevnt over er ganske bratt. Slike områder kan i teorien utgjøre løsneområder for jord- og snøskred. Figur 3: Helningskart for skråningen over reguleringsområdet. Områder markert med gult har en helning på 30-45, mens områder markert med rødt er brattere enn 45. Berggrunn NGU sine berggrunnskart viser at området som skal reguleres og skråningen de ligger under består av øyegneis (figur 4). Dette stemmer godt overens med våre observasjoner fra feltbefaring. De omkringliggende områdene består også hovedsakelig av gneiser, og noen steder amfibolitt. 4 (18)
Figur 4: Berggrunnskart for området mellom fjellene Lyderhorn og Damsgårdfjellet. Det aktuelle området, merket med rødt, består av øyegneis til flasergneis, for det meste granittisk, rød biotittrik. Det har blitt gjort målinger av sprekkesettene i aktuelle skrenter i berget. Disse målingene er oppgitt under beskrivelsen av hver enkelt lokalitet. For sprekkesett måles strøket, sprekkenes himmelretning (0-360 ) i horisontalplanet, og fallet, hvor bratt sprekkene heller i vertikalplanet (0-90 ). Disse verdiene oppgis slik at sprekkens fallretning alltid er 90 til høyre for strøkretningen. Strøket oppgis alltid først med tre siffer, etterfulgt av fallet med to siffer i formatet 090/45. Løsmasser På NGU sitt løsmassekart er hele den aktuelle skråningen kartlagt som «Bart fjell, stedvis tynt dekke». Kartgrunnlaget her er gjort på målestokken 1:250 000, og det vil derfor være en rekke nyanser som ikke er tatt med i dette kartet. Under våre feltbefaringer er det i skråningen over bebyggelsen hovedsakelig observert et sammenhengende dekke av morene med større blokker. Trolig er dette dekket om lag 1-2 m mektig og det strekker seg opp til bergskrentene (de røde områdene vist i figur 3), hvor det ikke er noe særlig løsmasser. 5 (18)
Beskrivelser Under feltbefaringen ble reguleringsområdet og skråningen vist på kartet i figur 5 undersøkt i detalj. De viktigste observasjonene er skrevet inn nedenfor, fordelt på ulike lokaliteter henvist til som lokalitet A-G på befaringskartet i figur 5. Figur 5: Befaringskart som viser plasseringen til de ulike lokalitetene som er beskrevet under. Det er også tegnet inn tre røde linjer som representerer terrengprofilene som er modellert i programmet RocFall. Lokalitet A I den nedre delen av skråningen hvor det er planlagt blokkbebyggelse er terrenget ganske slakt. Det er et ganske jevnt dekke av blokkrik morene her og noen steder myr. I og over myren kan det sees vann som renner langs et lite bekkeleie. Dette gjelder også for det dalsøkket som går oppover mot sør-sørøst herfra. Det er også en liten, 2 m høy bergknaus som stikker frem her. Berget i knausen er relativt massivt, med noen få sprekker. Lokalitet B Lengst sørvest i grensen av området som skal reguleres er det en liten, østvendt skrent på 1-4 m. Berget her er ganske massivt med svært få sprekker. Ca. 80 m mot sør er det en tilsvarende skrent med om lag samme orientering. 6 (18)
Lokalitet C Her er det en skrent. Lengst nord er den ganske liten, men sørover er den mer markert, opptil flere meter. Skrenten består av massivt berg med få sprekker. Under skrenten er det for det meste blokkrik morene. Kun i skråningen over den øvre, sørlige delen av skrenten er det observert noe ur av blokker som ser ut til å stamme fra skred. I skrenten over denne uren er det observert et glideplan som faller 28 ut av skråningen, et delvis utviklet sprekkeplan (080/67) avgrenser noen blokker. De få avgrensede blokkene som finnes i skråningen er for det meste ca. 0,5-3 m i lengste akse. Lokalitet D Her er det en 5-6 m høy skrent (figur 6) med flere skredblokker i forkant. Den ytterste avsetningen er en blokk på om lag 8 m 3 som ligger 20-25 m nedenfor skrenten. I skrenten er det observert flere sprekkesett. Et sprekkesett går inn i skrenten med en orientering på 344/57. Et vertikalt sprekkesett som går inn i skrenten er også observert med orienteringen 263/88. Det er observert et tredje, sub-horisontalt sprekkesett med orientering 243/28. I skrenten er det observert noen avgrensede blokker som følge av disse sprekkesettene. Figur 6: Bildet viser en skrent i bakkant med flere blokkavsetninger nede til venstre i figuren. 7 (18)
Lokalitet E Her er det en skrent hvor bergoverflaten faller ca. 45-60 langs skråningen (figur 7). Skrenten er utholdende ca. 100 m i N-S retning. Skrenten har stedvis flere trinn på 2-5 m. Berget er for det meste ganske massivt, men det er enkelte tydelige sprekkeplan. Et av disse er orientert omtrent parallelt med skråningsoverflaten (008/48). Det finnes også noen sprekker som går sub-vertikalt inn i skråningen, som avløser flak fra det andre sprekkesettet. Nedenfor skrenten er det stedvis mye skredblokker i en grov ur. Disse blokkene er opptil et par m i diameter (ca. 5-10 m 3 ). Det er observert enkelte blokker under skrenten som virker å være ganske ferske. De avsetningene som ligger lengst ut ligger mellom 20 og 30 m fra skrenten, dette varierer litt langs skråningen. Også nedenfor og litt mot sør er det en ansamling blokker i terrenget ved bekken, men det er usikkert om disse er skredblokker eller om de stammer fra en annen prosess knyttet til deglasiasjon etter siste istid. I forlengelsen mot nord er det også en del mindre skrenter, men disse er ikke like store og markerte. De fleste av dem er også høyere oppe i terrenget. Det er svært få skredavsetninger i terrenget her. Figur 7: En skrent ved lokalitet E som er om lag 5 m høy. 8 (18)
Lokalitet F Her er det flere små skrenter på opptil ca. 5 m høyde. Noen av dem ligger ned mot bebyggelsen, et par meter over tomtegrensene til de eksisterende boligene der. Det er en skrent som for det meste følger disse tomtegrensene ca. 100 m sørover til der hvor to tunneler krysser i Ø-V-retning i bakken under (Sotraveien). I disse skrentene er det noe oppsprekking og enkelte avløste blokker på opptil et par m 3. Det finnes også enkelte blokker som har falt ut av skrentene og som ligger noen meter utenfor. Litt nordvest for lokaliteten er skrenten noe høyere og noe lengre oppe i skråningen. Her er det utfall noe lenger ut fra skrenten. Lokalitet G Området her er preget av et stort sett sammenhengende morenedekke med mye blokker. Det går en bekk i et ca. 1 m dypt bekkefar her. Det er også blokkrikt i bekkefaret, med enkelte store moreneblokker på flere m 3 som trolig er gravd frem av bekken. Ingenting tyder på at disse blokkene er transportert og avsatt av bekken. Der hvor dette bekkefaret møter bebyggelsen er det en godt dimensjonert kulvert med gitter foran (figur 8). På befaringsdagen hadde det vært tørt vær en stund, og det var således lite vannføring i bekken. Terrenget i dette området er relativt slakt, selv om det er enkelte små knauser med sub-vertikale skrenter på 1-2 m. Figur 8: Bekk som ledes inn i en kulvert med gitter når det møter bebyggelsen. 9 (18)
Utløpsmodellering Det har blitt utført utløpsmodelleringer av steinsprang fra flere skrenter i området i programmet RocFall. Dette er en dynamisk beregningsmodell som ut i fra blokkenes og fjellsidens egenskaper simulerer mange skredforløp langs et 2D-profil av fjellsiden. Profilene er utarbeidet basert på topografiske kartdata og plasseringen av disse profilene er vist i figur 5. Ulike inngangsparametre har blitt testet for alle de ulike profilene, men modelleringene vist i figur 9, figur 10 og figur 11 er basert på de mest realistiske inngangsparametrene som er funnet på feltbefaring. Det er disse modelleringene som ligger til grunn i skredfarevurderingen. For hvert profil er det modellert 1000 blokker med masse 2,7 tonn, tilsvarende blokker på 1 m 3. Blokkene er sluppet fra kildeområdene i skrentene uten rotasjon eller starthastighet. Ved lokalitet D stemmer modelleringen (figur 9) svært godt overens med observasjoner av skredavsetninger i felt. De fleste skredblokkene vil stoppe rett nedenfor skrenten. Noen skredblokker vil også gå videre, ca. 15 m ut fra skrentens fot. De blokkene som går aller lengst stopper om lag 25 m fra skrenten. Ved lokalitet E og nedover i skråningen viser modelleringen (figur 10) at mange blokker vil stoppe i et noe slakere parti nedenfor skrenten. Modelleringen indikerer imidlertid også at en del blokker vil kunne nå videre nedover skråningen. Noen ytterst få blokker når helt til enden av profilet, altså ned innenfor grensen for området som skal reguleres. Det antas at blokker ikke ville fortsatt videre utenfor terrengprofilet, da terrenget her slaker av ganske betydelig. Over lokalitet G er det tegnet et profil som representerer den generelle situasjonen i denne delen av skråningen (figur 11). Det er her en del mindre skrenter i øvre del av terrenget. Terrenget under disse skrentene er imidlertid så slakt at blokker vil stoppe momentant. Det er modellert blokker fra en av de nedre skrentene hvor blokker lettere kan få fart og rulle nedover skråningen. Modelleringene indikerer at de fleste blokkene stopper enten rett nedenfor skrenten eller i den midtre delen av skrenten, opptil ca. 70 m fra skråningen. I modelleringen når noen få enkeltblokker ned mot eller innenfor området som skal reguleres. 10 (18)
Figur 9: Resultatet fra utløpsmodellering langs et terrengprofil ved lokalitet D. Nederst vises terrengprofilet det er modellert blokker langs. Røde linjer viser modellerte steinsprang. Øverst vises antall blokker som har stoppet på de ulike stedene i profilet. 11 (18)
Figur 10: Resultatet fra utløpsmodellering langs et terrengprofil ved lokalitet E. Nederst vises terrengprofilet det er modellert blokker langs. Røde linjer viser modellerte steinsprang. Øverst vises antall blokker som har stoppet på de ulike stedene i profilet. 12 (18)
Figur 11: Resultatet fra utløpsmodellering langs et terrengprofil over lokalitet G. Nederst vises terrengprofilet det er modellert blokker langs. Røde linjer viser modellerte steinsprang. Øverst vises antall blokker som har stoppet på de ulike stedene i profilet. Hydrologisk analyse Det er utført en hydrologisk analyse av overflatedrenering for området (figur 12). Denne analysen er utført på data basert på en digital terrengmodell generert fra kartdata med koteavstand 1 m. Analysen inneholder ingen skjønnsmessige vurderinger og viser kun hvilken retning vann teoretisk sett vil drenere, forutsatt at terrenget utgjør en glatt overflate. Dreneringen 13 (18)
vil nok i virkeligheten avvike noe fra det som er vist i analysen, da vann for hver mellomregning i analysen kun kan drenere i en av 8 himmelretninger (N, NØ, Ø, SØ, S, SV, V, NV). Dette er årsaken til at dreneringsmønstrene noen steder går i helt rette linjer. Analysen gir likevel nyttig informasjon om hvor i terrenget det er mindre forsenkninger som vann vil drenere i. Figur 12: Analyse av overflatedreneringen i det aktuelle området. Blå linjer indikerer hvor vann i teorien vil drenere i terrenget. Jo mørkere blåfarge, jo større område er det som drenerer til bekken på det stedet. Analysen stemmer godt overens med observasjoner fra befaring. De fleste stedene analysen indikerer at det kan drenere vann er det observert enten mindre bekker eller tegn til vannsig i terrenget. Noen steder er det ikke observert noe drenering, noe som kan gjenspeile at analysen er en digitalisert forenkling av virkeligheten, eller det kan skyldes at vannet drenerer under bakken. Skredfarevurdering Vurderinger av skredfare gjøres i henhold til sikkerhetsklasser for bygg definert i plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK 10) 7-3. Disse sikkerhetsklassene er satt på bakgrunn av de forventede konsekvensene en eventuell skredhendelse vil ha for ulike typer bygg (tabell 1). Bygg i sikkerhetsklasse S1 skal ikke ha større skredfare enn 1/100 per år. Dette kan for eksempel gjelder for garasjer og naust. Bygg i sikkerhetsklasse S2, for eksempel vanlige bolighus, skal ikke ha større skredfare enn 1/1000 per år. Bygg hvor konsekvensen av en skredhendelse kan være stor, for eksempel næringsbygg, boligblokker, rekkehus med mer enn 14 (18)
tre enheter med mer faller i sikkerhetsklasse S3. Slike bygg skal ikke ha større skredfare enn 1/5000 per år. Ytterligere presisering av hvilke typer bygg som faller i de ulike sikkerhetsklassene finnes i veilederen til TEK10 (www.dibk.no). Utearealer tilhørende et bygg hører i utgangspunktet til samme sikkerhetsklasse som bygget, men man gå vurdere å gå ned en klasse under gitte omstendigheter. Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde (www.lovdata.no). Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 I forbindelse med planarbeid utarbeides det faresonekart som viser utstrekningen av soner med de ulike nominelle årlige sannsynlighetene for skredhendelser. Vurderinger av skredfare bygger på informasjon om tidligere skredhendelser, terrengets beskaffenhet, teoretiske beregningsmodeller, men også til syvende og sist faglig skjønn. Den planlagte bebyggelsen er i hovedsak blokkbebyggelse som tilhører sikkerhetsklasse S3, med tilhørende krav om største nominelle årlige sannsynlighet for skred (heretter bare referert til som skredfare) på 1/5000. Forutsatt at det ikke vil være vesentlig personopphold vurderes utearealer som er tilknyttet boligblokkene å tilhøre sikkerhetsklasse S2 med krav om største skredfare på 1/1000 per år. Den delen av området som skal reguleres til konsentrert småhusbebyggelse vil tilhøre enten sikkerhetsklasse S3 eller S2, avhengig av byggtyper. I det følgende vurderes skredfaren for det området som skal vurderes. Vurderingene er fremstilt grafisk i faresonekartet i vedlegg 1. Vurderingene er gjort etter dagens forhold og er kun gyldige så lenge terrenget og vegetasjonen ivaretas. Dersom skogen fjernes eller det gjøres større terrenginngrep vil dette kunne påvirke faren for skred, og man må vurdere om det trengs en ny vurdering. Snøskred Det vurderes å ikke være noen vesentlig fare for snøskred for det aktuelle området. Det vil normalt ikke komme nok snø i Bergen til at det utløses vesentlige snøskred. Skulle det likevel en sjelden gang komme store snøfall vurderes det at skogen og vegetasjonen vil stabilisere snødekket nok til at slike skred enten ikke utløses eller ikke når langt. Løsmasseskred Vi vurderer at det ikke er noen vesentlig fare for jordskred i området. Det er flere steder bratt nok til at jordskred i teorien kan utløses. Likevel er løsmassene så blokkrike og at vi vurderer det som usannsynlig at jordskred av vesentlig størrelse kan utløses og nå nedover skråningen. Også flomskred vurderes som usannsynlig i området. Dreneringsanalysen (figur 12) identifiserer en rekke bekkeløp. Et av disse er inntegnet på vanlige topografiske kart og renner i et tydelig bekkeløp som er ca. 1 m gravd ned i løsmassene for øvrig i den nedre delen av skråningen 15 (18)
(figur 8). Det er imidlertid ingen steder langs dette bekkeløpet at løsmassene virker ustabile slik at de kunne blitt revet med ved høy vannføring. Kulverten er også solid dimensjonert, slik at det neppe vil bli erosjonsproblemer på grunn av tetning og flom her. I den sørøstlige delen av det undersøkte området, ved lokalitet A er det også overflateavrenning inn mot et myrområde. Heller ikke her vurderes det som sannsynlig at det vil forekomme flomskred. Imidlertid renner det vann her, kanskje relativt mye ved ekstrem nedbør eller snøsmelting. Avrenningen må ivaretas ved bygging av boligblokker rett nedenfor. Steinsprang Ved lokalitet B vurderer vi at det langs den lille skrenten helt i sørvest kan komme noe mindre utfall som vil falle 1-3 m ut fra skrenten. Den årlige sannsynligheten for dette vurderes å være større enn 1/5000. Skrenten ca. 80 m mot sør vurderes på samme måte. Ved lokalitet C vil steinsprang det kunne utløses enkelte steinsprang med en årlig sannsynlighet større enn 1/5000. Disse vil trolig stoppe der hvor skråningen slaker av. Det finnes ingen tegn i terrenget på at skred her har gått langt tidligere. De kan kanskje også løses ut skred med større årlig sannsynlighet enn 1/1000. Disse vil trolig stoppe ganske kjapt ved foten av skrenten. Ved lokalitet D er det observert avgrensede sprekker i skrenten. Det er også avsetninger som tyder på at det har gått steinsprang tidligere. Disse ligger om lag 25 m ut i fra skrenten. Vi vurderer, basert på feltobservasjoner og modelleringer at skred i fremtiden kan nå omtrent like langt med en årlig sannsynlighet større enn 1/5000. Det vil nok også kunne utløses skred fra skrenten med årlig sannsynlighet større enn 1/1000, men slike skred forventes i gjennomsnitt å gå kortere, ca. 10-15 m ut i fra skrenten. Det forventes ikke å utløses skred fra skrenten med en årlig sannsynlighet større enn 1/100. Ved lokalitet E er det observert en ansamling av blokker i bekken som kan stamme fra skred. Det er også observert blokker i terrenget, spesielt rett under skrenten. Skred som utløses med en årlig sannsynlighet på større enn 1/5000 når etter vår vurdering helt ned til enden av profilet. Dette kan nok skje når det for eksempel er tele i bakken eller dersom flate skredblokker begynner å rulle på høykant. Skred med årlig sannsynlighet større enn 1/1000 kan trolig nå et stykke ned i skråningen, som vist på faresonekartet. Skred som utløses med større årlig sannsynlighet enn 1/100 vurderes å stoppe i den øvre hyllen i skråningen. Nordvest for lokalitet F er det en mindre skrent som fra tid til annen vil utløse blokker. Det vurderes at blokker som løsner med større årlig sannsynligheten enn 1/5000 vil kunne nå ca. 30 m ut fra skrenten. Blokker som løsner med årlig sannsynlighet større enn 1/1000 vurderes å kunne nå ca. 15 m ut fra skrenten. Ved lokalitet F og mot lokalitet G er det en mindre skrent som går langs øvre avgrensning av bebyggelsen. Det forventes noe utfall av blokker fra denne skrenten. Blokker som løsner med større årlig sannsynlighet enn 1/5000 vurderes å kunne gå 10-12 m ut i fra skrenten. Blokker som løsner oftere, med større årlig sannsynlighet enn 1/1000 per år vurderes å gå ca. 5-6 m ut i fra skrenten. 16 (18)
Oppsummering og anbefalte tiltak Vi har vurdert skredfaren for et område som skal reguleres i Nygårdslien. Våre vurderinger av skredfare er oppsummert i faresonekartet i vedlegg 1. Det er funnet at det er fare for steinsprang i skråningene øst og sør for området som skal reguleres. Det er kun i den østlige delen av skråningen og to mindre skrenter i sør at det vurderes å være fare for skred som potensielt kan påvirke den planlagte reguleringen. Ved utbygging av areal i reguleringsområdet skal det i utgangspunktet ikke oppføres bygg som vil ha for høy skredfare ut i fra byggtypens sikkerhetsklasse i TEK10. Det kan imidlertid iverksettes tiltak for å redusere skredfaren dersom en likevel ønsker å utnytte areal innenfor faresonene. For de ulike delene av området anbefales følgende tiltak: Ved lokalitet C, D og nord for lokalitet F vil ikke skred påvirke området som skal reguleres, og det trengs således ingen tiltak. Ved lokalitet B er berget er ganske lite oppsprukket. Det vil derfor bare være behov for noen få bolter for å stabilisere skrenten. Det samme gjelder i den tilsvarende skrenten ca. 80 m mot sør fra B. Ved lokalitet E vil det kunne komme skred på opptil et par m 3 ned til området som skal reguleres til blokkbebyggelse. Det anbefales her å anlegge et fanggjerde eller en fangvoll. Blokkene vil trolig primært rulle og ikke sprette så mye i den nedre delen av skråningen. En fangvoll eller et fanggjerde vil derfor ikke trenge å være høyere enn 2,5-3 m, noe avhengig av plassering. Skrenten mellom lokalitet F og G er ikke særlig høy, men den kan utløse enkelte blokker på noen m 3. Skrenten er ikke veldig oppsprukket og vil derfor kunne sikres ved rensk og bolting av avgrensede blokker der hvor de er behov for høyere sikkerhet. Boltingen kan suppleres med bruk av steinsprangnett eller fjellbånd. Dersom det blir utført sprengningsarbeider som danner skjæringer høyere enn 2 m skal de inspiseres av geolog/ingeniørgeolog og eventuelt sikres med bolter, bånd eller nett. Under sprenging går en del av energien med til å sette omgivelsene i bevegelse. Dette kan skade bygninger, installasjoner og andre konstruksjoner i nærheten. Sprengningsarbeidene må planlegges og utføres slik at det ikke oppstår vibrasjonsskader på bygningskonstruksjoner eller andre installasjoner. I forkant av sprengningsarbeidene må det utføres tilstandskontroll av utsatte bygg og installasjoner. Det bør defineres grenseverdier for rystelser (i henhold til rystelsesstanden NS 8141) og settes opp utstyr for å måle rystelser på den nærliggende bygningsmassen. Detaljer i eventuell sikring må prosjekteres på stedet av sakkyndig geolog/ingeniørgeolog og må utføres av godkjent fjellsikringsforetak med nødvendig kompetanse. Det drenerer overflatevann enkelte steder der hvor byggene er planlagt. Dette vannet må ivaretas ved vann og avløps-planlegging. 17 (18)
Bergen, den 14. aug. 2013 Sweco Norge AS Saksbehandler Kontrollert Espen Eidsvåg Geolog, MSc Herbjørn P. Heggen Geolog, PhD. Vedlegg 1. Faresonekart 18 (18)