Brukerveiledning Sjef i eget liv - et verktøy for planlegging av din egen økonomi Et samarbeid mellom Husbanken, NAV og FNO Verktøyet er utviklet med støtte fra Finansmarkedsfondet Finansnæringens Fellesorganisasjon, august 2012 v/ Hilde E. Johansen
1. Hvorfor et digitalt verktøy i personlig økonomi? Med hjelp av midler fra Finansmarkedsfondet har FNO samarbeidet med Husbanken og NAV om utviklingen av et nettbasert verktøy som blant annet kan brukes til i undervisning i personlig økonomi. Samarbeidspartene deler en visjon om at ungdom på sikt skal møte det samme verktøyet på skolen, i banken og ved eventuell kontakt med NAV og kommunene. De tre samarbeidspartene ønsker å bidra til at ungdom skaffer seg større økonomisk kompetanse. Med dette verktøyet ønsker vi å gi de unge en mer helhetlig forståelse av økonomien, og vise dem at ulike valg får økonomiske konsekvenser. Når de ser hvilke konsekvenser valgene får, kan det forhåpentligvis være lettere å prioritere, og kanskje noen vil foreta andre valg. En større økonomisk helhetsforståelse vil bidra til at de unge skaffer seg større bevissthet knyttet til egne valg, det kan motivere dem til utdannelse og jobb og det kan stimulere dem til økt sparing. Vi ønsker også at verktøyet skal gi dem økt motivasjon til å lære om personlig økonomi. Siktemålet bør også være å bidra til at flere blir selvhjulpne på boligmarkedet. Opplæring og veiledning FNO har en ambisjon om at verktøyet skal kunne tas i bruk ved flere skoler, og at det skal være ledd i en mer målrettet opplæring innenfor temaet personlig økonomi. Verktøyet tar utgangspunkt i en enkel modell som illustrerer veien fra inntekt til egen bolig, og den beregner nødvendig betjeningsevne til et boliglån. Verktøyet er tenkt bruk i en undervisningssituasjon med en lærer eller veileder, og det bør settes inn i en pedagogisk ramme. FNO samarbeider med Ungt Entreprenørskap, og mange medarbeidere i finansnæringen underviser i opplæringsprogrammet Økonomi og karrierevalg i ungdomsskolen. Planen er å inkorporere verktøyet i dette undervisingsprogrammet ved å lage en ekstra modul som handler om å planlegge kjøp av, inklusiv sparing til egen bolig. Dette er en enkel brukerveiledning som skal hjelp deg til å komme i gang med det digitale verktøyet. Til slutt har vi også samlet noen oppgaver for å illustrere hvordan verktøyet virker. Forenklinger Med dette verktøyet har vi ønsket å illustrere noen viktige sammenhenger i den enkeltes personlige økonomi. Vi har ikke hatt som mål å gi et eksakt bilde av alle disse sammenhengene. Personlig økonomi består av flere deltema og mange elementer. For å lage et verktøy der man kan foreta endringer og simulere konsekvenser av disse har det vært nødvendig å ta noen forutsetninger og gjøre noen forenklinger. Selv om verktøyet beregner økonomien frem til det tidspunktet man skaffer seg bolig, har modellen i realiteten ikke noen tidsdimensjon, og den tar derfor ikke hensyn til eventuelle endringer i lønn, prisnivå eller rente. Modellen tar utgangspunktet i det månedsbudsjettet du setter opp i dag. 2
Vi vil derfor presisere at dette er et forenklet planleggings- og styringsverktøy, og at det derfor ikke er eksakte svar som fremkommer i beregningene. De kan derfor avvike fra beregninger fra finansinstitusjoner og offentlige etater. Lykke til med bruk av verktøyet! Vi håper at det er nyttig når dere skal drive opplæring i personlig økonomi. Vi tar gjerne imot kommentarer og synspunkter, kontakt: hilde.e.johansen@fno.no 2. Hvordan kan verktøyet brukes? Ved hjelp av verktøyet ser du hvordan et økonomisk valg påvirker muligheten for å skaffe deg bolig. Du setter opp et månedsbudsjett og kan teste hvordan forskjellige økonomiske valg vil påvirke muligheten din til å kjøpe bolig. Endrer du en av postene i månedsbudsjettet, vil dette umiddelbart vises i modellen. Hvis du lar deg friste og for eksempel tar opp et forbrukslån, så får det økonomiske konsekvenser. I modellen vil du da umiddelbart se hva som skjer. På sidene er det lagt inn lenker til andre nettsteder, og der kan du gå inn og hente nyttige opplysninger og mer informasjon. Det er lagt inn startverdier i noen av budsjettpostene, og ved hjelp av knapper eller slidere - som du drar horisontalt - kan du enkelt endre disse tallverdiene. Du kan bruke modellen til å finne ut hvor lang tid det tar før du kan skaffe deg drømmeboligen din. Hvis du for eksempel sparer litt mer hver måned, hvor mye nærmere i tid kommer boligen da? Hvordan blir økonomien din for eksempel påvirket av en økning i lånerenten? Hvilken livsstil har du råd til, og hvilke økonomiske prioriteringer vil du foreta? 3. Åpningsbildet Åpningsbildet gir en oversikt over verktøyet og hva det inneholder: Til venstre i bildet finner du månedsbudsjettet som består av inntekt og ulike utgifter. Det er lagt inn noen beløp under noen av budsjettpostene. Hver av budsjettpostene utgjør en egen fane som du kan trykke på og dermed kommer du inn i et redigeringsbilde der du kan endre på opplysningene. Ved å gå inn i de enkelte fanene kan du velge størrelsen på inntekten din og hvordan du vil fordele utgiftene dine, både til forbruk, til dagens bolig og til bil. Det er en egen fane for studielån, og du har mulighet til å legge inn et forbrukslån. Sparing har også fått en egen fane, og her legger du inn sparebeløp til bolig og evt. sparebeløp til annet pr. måned. Øverst til venstre i bildet finner du en tegning med et søylediagram. Denne tegningen er hjemknappen. Når du er inne i applikasjonen, kan du når som helst trykke på denne tegningen og komme tilbake til startbildet. Alternativt kan du trykke F5-tasten for å komme tilbake til startbildet. Vær oppmerksom på at alle opplysninger du har lagt inn forsvinner når du trykker på denne knappen. 3
Til høyre i bildet vises en prosentsøyle. Den presenterer prosentverdiene av budsjettdisposisjonene. Når man endrer månedsbudsjettet, oppdateres prosentsøylen automatisk. Nederst til venstre finner du opplysninger om Framtidig bolig. Dette er opplysninger om den framtidige boligen du kan tenke deg. Det er lagt inn en kjøpesum lik 1,8 mill kroner for denne boligen. Summen kan du endre ved å dra slideren horisontalt. Det er også lagt inn en sum på totale driftsutgifter til framtidig bolig, til sammen 3.000 kroner. Dette beløpet kan også endres. Nederst i bildet ser du en horisontal strek med tegningen av en bolig helt til høyre. Under boligen står det aldri. Dersom det mer enn 20 år å skaffe seg egenkapital til boligen, vil ordet aldri fremkomme på denne linjen. Du vil se at når du legger inn beløp under sparing til bolig, så vil huset flytte seg mot venstre etter hvert som du skaffer deg egenkapital, og boligen blir mer oppnåelig. Under bildet av boligen vil det da fremkomme hvor mange år og måneder det tar før du har oppnådd tilstrekkelig egenkapital til den boligen du har valgt 1. Du starter applikasjonen ved å trykke på start-knappen i midten av bildet. Da kommer du automatisk inn i applikasjonen og kan begynne å arbeide med dine egne tall. 4. Hvordan komme i gang? Når du startet verktøyet vil du se at det allerede ligger inne startverdier på følgende faner: Inntekt Skatt Forbruk Boutgifter nå I tillegg er det lagt inn kjøpesum og driftsutgifter for Framtidig bolig. 5. Budsjettpostene 1. Inntekt: I denne posten legger du inn brutto inntekt pr måned. Det ligger inne en startverdi på 25.000 kr, hvilket innebærer en årsinntekt på 300.000 kroner. 1 Huset flytter seg avhengig av krav til egenkapital (verdi 15 %, kan endres)i boligfanen og sparebeløp til bolig i sparefanen. Huset flytter seg også ifht betjeningsevnen for lån som avhenger av disponibelt beløp til boliglån (utgiftsfaner + driftsutgifter i boligfanen), samt nedbetalingsbetingelser for boliglån i boliglånsfanen. Når huset flyttes, tas det først hensyn til når nødvendig egenkapital er oppspart. Deretter om boliglånet som kan betjenes er stort nok til å finansiere boligen ved siden av oppspart kapital. Er det ikke det, må sparingen fortsette til sparebeløpet er så høyt at gjenstående lånebehov kan betjenes. 4
2. Skatt: Det er lagt inne en startverdi på skatteprosenten lik 25 prosent, og modellen viser hvor mye det årlige skattebeløpet utgjør. I dette tilfellet blir dette 75.000 kroner. I månedsbudsjettet på venstre side vises det månedlige skattebeløpet som er 6.250 kroner. Skatteberegningen er forenklet ved å dele det årlige skattebeløpet på 12. Skatteprosenten kan du endre ved enten å dra på slideren eller ved å legge inn et årlig skattebeløp. Dersom du sparer til bolig, forutsetter modellen at du sparer i BSU-ordningen, og det blir da automatisk gitt et fradrag i BSU (se også under budsjettposten sparing) Det er lagt inn en lenke til Skatteetaten på denne siden, og på den måten kan man se hvordan skatten blir beregnet i virkeligheten. I en undervisningssammenheng om personlig økonomi kan det være ønskelig å legge inn skatt som et eget tema. 3. Forbruk: Fordi det erfaringsmessig ikke er så lett å ha oversikt over utgiftene til en husholdning hver måned er det i budsjettet lagt inn satser fra SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter. Det er også lagt inn en lenke til SIFO-budsjettet. Startverdiene som er lagt inn gjelder månedsbeløp for en husholdning som består av en voksen person. Det er mulig å endre alle forbrukssatsene ved å dra slideren. 4. Boutgifter nå: Her ligger utgiftene du har til bolig pr i dag. Utgiftene omfatter: husleie, strøm og forsikring. Det ligger inne noen åpningsverdier: Husleie= 4.000 kr, strøm=500 kr og forsikring=100 kr. Disse kan lett endres ved å dra slideren. 5. Bilutgifter: Det er ikke lagt inn noen bilutgifter når man åpner modellen. Du må aktivt velge om du vil ha bil, og når du går inn i denne fanen må du først krysse du av for om du vil ha bil eller ikke. Bilutgiftene er delt i faste utgifter, dvs. årsavgift, forsikring og service samt variable utgifter. De variable bilutgiftene avhenger av prisen for drivstoff pr liter, hvor mye drivstoff bilen bruker pr mil og antall km bilkjøring pr år. Vær oppmerksom på at en viktig kostnad ved å ha bil er det årlige verditapet. Det fremkommer ikke her, men det er likevel viktig å ta denne kostnaden med i et totalregnskap over hva det koster å ha bil. 6. Studielån: Det er ikke lagt inn noen beløp i budsjettet under studielån. Når du går inn på denne fanen, kan du velge antall studieår. Da beregnes automatisk studielånet. Du må selv legg inn den rentesatsen du skal betale på lånet, og hvor mange år du skal bruke på nedbetalingen. Følgende forutsetninger gjelder for beregning av studielån 2 : fullt studielån for student som er borteboer. Dermed blir 40 % av lånet automatisk omgjort til stipend ved fullført utdanning. 2 Forutsetningene for beregningen: Høyere eller annen utdanning i Norge (høyskole, universitet eller tilsvarende), Ugift, Borteboer (bor ikke i samme hus som foreldrene i studietiden), Ingen barn, 10 måneder skole (vanlig skoleår), 100% studiebelastning, Ikke ekstra lån til skolepenger, Inntekt sammen med studier mindre enn inntektstak for maksimalt stipend, Formue under grensen for å beholde maksimalt stipend, Normal studieprogresjon (gir maksimalt stipend, dvs 40% av lån omgjort til stipend), Ikke reisestipend (da dette varierer med avstand til hjemsted og uansett ikke påvirker lånets størrelse til slutt), Maksimalt 8 år med studiestøtte. Dette gir oss det som lånekassen kaller basisstøtte. Basisstøtten for kommende skoleår (høst 2012/vår 2013) er totalt kr 92 500 som utbetales som lån og deretter blir delvis omgjort til stipend ved bestått eksamen. 5
Vær oppmerksom på at modellen ikke beregner skattefradrag for gjeldsrenter 3. Det gjelder både for studielån og for forbrukslån (se nedenfor) Dette er en forenkling i forhold til hvordan situasjonen er i virkeligheten. Dette skyldes i hovedsak at både studielån og forbrukslån (eller andre tilsvarende smålån) er generelt annuitetslån og blir beregnet som det i modellen. Dermed er gjeldskostnadene det kan regnes skattefradrag for synkende med hver termin, og viktigere, med hvert skatteår. Fradraget er derfor ikke konstant over hele tidsperioden budsjettet representerer (frem til boligkjøp). Siden modellen i realiteten ikke har en tidsdimensjon kan den heller ikke presentere en gitt måned/termin/år med tilhørende gjeldskostnad og skattefradrag gjennom hele løpetiden til et lån. 7. Forbrukslån: Du legger inn følgende opplysninger om lånet: lånebeløp, rentesats, nedbetalingstid i antall måneder, etableringsgebyr og termingebyr. Modellen beregner hvor mye du må betale i effektiv rente og samlet beløp som du må betale tilbake. Modellen legger til grunn at det er 12 betalingsterminer pr år. Forbrukslån-fanen viser veldig godt hvor mye fristelsene koster deg, idet det månedlige beløpet automatisk vises i månedsbudsjettet på venstre side av skjermen. 8. Sparing: Det ligger ikke inne noen startverdier for sparebeløp. I modellen må man aktivt velge å spare. Det som er fint er at man da ser hvordan sparing virker inn på muligheten til å kjøpe seg bolig. I denne fanen kan du legge inn hvor mye du vil spare til bolig og til annet pr måned. Når du legger inn et beløp under sparing til bolig fylles kvoten for BSU-sparing automatisk opp, men det skjer selvsagt ikke dersom man bare sparer til annet. Det ligger inne en rentesats som er lik 3 prosent p.a., men den kan man endre ved å dra slideren. I sparefanen er det også en egen Sparekalkulator. I denne kan eleven enkelt legge inn sparebeløp, rentesats og antall måneder man ønsker å spare for å se hvor mye man har spart totalt. Dersom eleven har lagt inn et beløp under sparing til annet i sparefanen, så vil sparekalkulatoren hente disse opplysningene, men sparekalkulatoren er fristilt i forhold til resten av verktøyet i den forstand at de tallene man legger inn i kalkulatoren ikke får noen innvirkning på månedsbudsjettet eller de øvrige beregningene i simulatoren. For øvrig gjelder følgende forutsetninger for beregningen i Sparekalkulatoren: Du kan legge inn en spareperiode fra 1 måned til 20 år. Det antas at sparingen starter umiddelbart i måned 1 ved at man beslutter hvor mye man vil spare i forbindelse med at lønnen kommer inn på konto. Det beregnes rente månedlig etterskuddsvis, og ved nytt innskudd i måned 2 har spareren opptjent én måneds rente. Renta kapitaliseres etter 12 måneder, men hvis spareperioden for eksempel går over 6 måneder, forutsettes det at kontoen avsluttes og rentebeløpet påføres ved utløpet av spareperioden. Det samme gjelder ved for eksempel 13 måneders sparing. Renta kapitaliseres etter 12 måneder og påføres ytterligere 1 måneds rente ved avsluttet sparing. 3 Hvis man skulle regnet korrekt på sammenhengen mellom renter og skatt, ville resultatene i beste fall være gyldige for det første året eller et gjennomsnittsår. Det ville kunne oppleves som forvirrende for brukeren. Det er mulig å ta et gjennomsnitt og bruke dette, og en slik tilnærming kan man gjøre gjennom Skatteetatens forenklede skattekalkulator. Du legger inn en forventet verdi på gjeldskostnader og får skattefradraget beregnet her. 6
Vær oppmerksom på at Sparekalkulatoren ikke viser økningen i sparingens kjøpekraft, det vil si at modellen korrigerer ikke for inflasjon og skatt. I virkeligheten er dette viktige momenter å ha med når man skal vurdere sparingen og se hvordan sparekapitalen vokser. 9. Penger til overs: Hvis budsjettet går i pluss, i minus eller er i balanse kommer det opp en melding på skjermen. Dersom budsjettet går i pluss, er det et poeng å oppfordre til sparing og øke bevisstheten knyttet til uforutsette utgifter og fristelser. Dersom budsjettet går i minus, er det nødvendig å fokusere på betydningen av å redusere utgifter og komme i balanse. Hvis budsjettet er i balanse, er det naturlig å fokusere på uforutsette utgifter og fristelser. Sannsynligvis har eleven først fått et budsjett som enten går i pluss og/eller i minus før budsjettet ender i 0, og det har derfor vært anledning til å reflektere over hva man bør gjøre for å få et budsjett som er i balanse. Derfor er det satt opp få spørsmål hvis budsjettet er i balanse. Til slutt er det satt opp et kontrollspørsmål på om eleven er fornøyd, og det kan være en god oppsummering. Følgende meldinger vises i de tre tilfellene: Budsjettet ditt går i pluss: 1) Er du fornøyd med budsjettet, eller er det noe du ønsker å endre? 2) Vil du spare (mer) til bolig eller noe annet du ønsker deg? Sjekk sparekalkulatoren under sparing. 3) Hvordan endrer tidspunktet for boligkjøp seg hvis du sparer mer? 4) Har du nok penger til overs til å dekke uforutsette utgifter og fristelser? 5) Hva skjer med penger til overs? Hva vil du bruke pengene til? Budsjettet ditt går i minus: Du har et betalingsproblem som du ikke kan leve med! 1) Du må får budsjettet i balanse. Hva vil du gjøre? Kan du redusere forbruket ditt eller andre utgifter? Kan du øke inntekten din? 2) Hvordan endrer tidspunktet for boligkjøp seg hvis du sparer mindre? 3) Hvordan vil du takle uforutsette utgifter og fristelser? Budsjettet ditt går i balanse: Utgiftene dine er nøyaktig like store som inntekten din. 1) Er du fornøyd med budsjettet, eller er det noe du ønsker å endre? 2) Hvordan vil du takle uforutsette utgifter og fristelser? I fanen Penger til overs er det også lagt inn en egen Forbrukskalkulator. Veldig mange har ikke oversikt over hvor mye penger de bruker til impulskjøp. Typisk er for eksempel ulike småkjøp i kiosken. Kalkulatoren beregner hvor mye daglige impulskjøp utgjør i løpet av en måned og et år. Beregningen er løsrevet fra månedsbudsjettet og påvirker således ikke disse beregningene. Hvis du trykker på kalkulatoren, får du opp et nytt bilde. Her kan du legge inn hvor mye du bruker til småkjøp hver dag, og kalkulatoren beregner hvor mye dette utgjør pr måned og pr år. 7
10. Framtidig bolig: Dette bildet er en oppsummering og skal vise hvor mye penger du har disponibelt til å betjene et boliglån. Oppsummeringen viser følgende poster: Boutgifter nå: dette er dagens boutgifter som frigjøres når du skaffer deg ny bolig (se fanen for boutgifter nå) Avsluttet sparing til bolig: dette er det beløpet du sparer til bolig hver måned. ( se fanen for sparing) Beløpet frigjøres når du skaffer deg ny bolig Økt skatt pga avsluttet BSU: modellen forutsetter at oppspart beløp i BSU brukes til den nye boligen, dermed øker skatten, og man får tilsvarende mindre disponibelt hver måned. Regnestykket som fremkommer viser hvor mye man har disponibelt til nye boutgifter. Man må trekke fra driftsutgiftene til den nye boligen, og det som da fremkommer er disponibelt beløp til betjening av lån. Det er lagt inn en enkel beregning som ut i fra beløpet disponibelt til betjening av lån, rentesats på lånet og nedbetalingstid viser hvor stort lån man har mulighet til å betjene. Når lånet beregnes kan man legge inn en rentesats. Modellen er forenklet ved at det forutsettes at lånet har fast rente. Bankene må ta høyde for en renteøkning på 5 prosentpoeng når de skal foreta en kredittvurdering av kunden. Det er viktig å være klar over at dette derfor ikke er en eksakt bankkalkulator. Beregninger som foretas i bankene vil kunne avvike noe fra beregningene som fremkommer her. Hvor stort lån kan du betjene? Det er avhengig av inntekten din og utgiftene dine, dvs. den livsstilen du fører. Med den inntekten og det forbruket som er lagt inn som startverdier i modellen kan du egentlig betjene et lån på 1.738.528 kroner. Det er mulig å endre rentesatsen og nedbetalingstiden, og da viser modellen hvordan dette slår ut i evnen til å betjene lånet. Bildet viser også hvor mye egenkapital du må ha i forhold til den boligen du har valgt. Finanstilsynets krav til egenkapital er satt til 15 prosent av kjøpesummen. Kjøpesummen til din framtidige bolig er satt til 1,8 mill kroner som startverdi (se under Framtidig bolig), og 15 prosent av denne summen er 270.000 kroner. 6. Eksempler og oppgaver Eksempel 1: Rebekka slutter på videregående og får jobb i butikk. Inntekt: Hun får seg jobb i den lokale butikken. Der sitter hun i kassen. Rebekka får en årslønn på kr 240.000. (kr 20.000 i måneden) Skatt: Det beregnes automatisk en skatt på kr 5.000 pr måned, eller kr 60.000 pr år. Forbruk: Rebekka prøver å holde et nøkternt budsjett og prøver å holde seg til SIFO's referansebudsjett som er på kr 7.450 pr. måned. I dette budsjettet utgjør utgifter til klær og sko kr 800 pr. måned. Hun er glad i 8
å shoppe og bruker mye av inntekten på klær, og hun mener det er nødvendig med kr 2.000 til dette formålet hver måned. Reiseutgiftene hennes er på kr 600 til et månedskort på buss eller bane. Hun tenker at SIFO's budsjett for fritidsutgifter kan holde til lommepenger når hun går ut i helgene. Boutgifter nå : Hun leier en leilighet sammen med to venninner, og for den må hun betale månedlig husleie på kr 3.400, inkl. strøm, og kr 100 hver måned i forsikring. Bilutgifter: Rebekka har ikke bil. Studielån: Hun har heller ikke studielån. Forbrukslån: Rebekka har ikke forbrukslån. Sparing: Rebekka har lyst til å skaffe seg sin egen bolig etter hvert. Hun vet at dersom hun sparer på BSUkonto (Boligsparing for ungdom), vil hun, i tillegg til å motta høy rente, også spare skatt. I banken får hun 5 prosent rente på BSU-sparingen. Spørsmål: Penger til overs: Hvor mye penger har Rebekka igjen til sparing? (Hun har kr 2.850 igjen til sparing) Rebekka velger å spare kr 2.800 hver måned til bolig, og kr 300 hver måned til annet. Hun får 5 prosent rente i banken. Spørsmål: Hva skjer med skatten hvis hun sparer på BSU-konto? (Skatten reduseres med kr 4.000 fordi hun sparer maksimalt årlig beløp i BSU. Ny skatt er kr 56.000.) I banken får hun vite at hun ikke vil kunne få mer enn 85 prosent av kjøpesummen til bolig som lån. Resten må hun spare. Hun tenker at har lyst til å kjøpe seg en bolig innen 5 år. Spørsmål: Hvor mye kan Rebekka klare å spare på 5 år dersom hun ikke lar seg friste av dyre feriereiser og andre ting hun kan tenke seg å kjøpe underveis? (kr 3.100 hver måned i 5 år til 5 prosent rente gir totalt kr 210.819 i sparekapital) Framtidig bolig: Rebekka ønsker seg en egen bolig og ser etter en rimelig liten leilighet. Hun finner en liten ett-roms leilighet på 35 kvm utenfor sentrum. Prisantydningen er på kr 900.000,-. Boligen 9
har en fellesgjeld på kr 105.000,- som betales gjennom fellesutgiftene. Fellesutgiftene (husleien) utgjør kr 2.900,- pr. måned. Spørsmål: Hvor mye må hun ha i egenkapital? (kr 135.000 ) Hvor lang tid tar det før hun kan skaffe seg egenkapital? ( Se på huset nederst i bildet: 6 år og 2 måneder) Hvor stort lån kan hun betjene med sin inntekt og livsstil? ( Sjekk fanen til framtidig bolig: kr 660.012) Hvor lang tid tar det å skaffe seg egenkapital til boligen dersom renten på boliglånet stiger til 6 %? ( 8 år og 11 måneder) Hvor stort lån kan hun da betjene? (kr 525.560) Hvis hun reduserer klesbudsjettet sitt til kr 800 kroner pr måned (jfr SIFOs referansebudsjett) og øker boligsparingen sin tilsvarende (+ kr 1.200 til kr 4.000) Hvor lang tid tar det å spare til egenkapital? (Sett boliglånsrenten tilbake til 4 prosent i fanen til framtidig bolig. Det tar 2 år og 8 måneder før hun kan skaffe seg stor nok egenkapital. Hun kan betjene et høyere lån kr 911.365 fordi hun har lavere utgifter hver måned) Rebekka har flere valg dersom hun vil skaffe seg egen bolig tidligere: Hun kan fortsatt leie leilighet sammen med venninnene sine, evt. kanskje hun kan flytte hjem og spare hybelleien. Da kan hun spare mer. Hun kan redusere månedlige utgifter til klær og sko Hun kan ta seg en ekstrajobb Hun kan se om hun finner en bedre betalt jobb. Spørsmål: Er du enig i de prioriteringene som Rebekka har gjort? Hva ville du ha gjort hvis du var henne? Sett opp et månedsbudsjett som viser at Rebekka klarer å dekke alle utgiftene sine. Eksempel 2: Jonas er lærer Jonas vil ha en variert jobb der han har mye kontakt med andre mennesker. Han har utdannet seg til lærer og får jobb i barneskolen. Etter 4 års på høyskolestudier får han seg jobb på en skole i Oslo. Inntekt: Jonas får en startlønn som lærer på kr 360.000 pr. år. (30.000 kroner pr måned) Det er ingen frynsegoder i skolen. Skatt: 10
Hvor mye blir skatten til Jonas? (Skatten utgjør kr 90.000 i året) Forbruk: Jonas bor hjemme hos foreldrene etter at han ble ferdig med studiene. Meningen er at han skal spare opp penger til å skaffe seg egen bolig. Han slipper å betale husleie, under forutsetning av at han setter av penger til boligsparing hver måned, og han må betale kr 2.000 pr måned til mat for å bo hjemme (redusert fra kr 2.300 i SIFOs budsjett). Han bruker pengene sine på klær og å gå ut med venner, og han synes at utgiftene til klær og sko er satt litt lavt og vil øke delen til klær og sko med kr 1.700 (økt fra kr 800 jfr SIFOs budsjett til kr 2.500). Han øker annet forbruk til 3.000 kroner, for han liker å bruke litt penger når han går ut i helgene. (Samlet er budsjettet til Jonas på kr 10.950) Boutgifter nå: Siden Jonas bor hjemme slipper han å betale husleie. Bilutgifter: Jonas har ikke bil. Studielån: Jonas har studert i 4 år og har tatt opp fullt studielån. Nedbetaling over 20 år, og han betaler 2,8 prosent i fast rente på lånet. Det utgjør kr 1.211 pr måned i faste utgifter. Jonas vil gjerne bli ferdig med studielånet tidligere, og han tenker at han har råd til å gjøre dette. Han reduserer nedbetalingen til 15 år, og da øker den månedlige lånekostnaden til kr 1.514. Hvis han bare øker beløpet med kr 300 pr måned, så kutter han altså 5 år av nedbetalingen. Det synes han er OK, så han velger denne nedbetalingsplanen. Forbrukslån: Jonas er glad i å reise og klarer ikke å motstå fristelsen til å dra til London i høstferien. Han regner med at han vil bruke kr 10.000,- i reise, opphold og til å handle for. Han ønsker seg også et nytt musikkanlegg til kr 30.000. Han må derfor ta opp et forbrukslån på kr 40.000. Han sjekker kostnadene ved å ta opp et slikt lån og finner ut at han kan få et forbrukslån til 16 prosent rente, med kr 800 i etableringsgebyr og 40 kroner i termingebyr. Han velger å ta opp et forbrukslån på kr 40.000 med nedbetaling over 1 år. Spørsmål: Hvor mye må han betale pr. måned for forbrukslånet? (kr 3.736) Hvor mye må han betale totalt for forbrukslånet? (kr 44.831) Hvor mye penger har han til overs etter å ha betalt forbrukslånet? (Penger til overs= kr 6.300) Sparing: Jonas har lyst til å skaffe seg sin egen bolig etter hvert. Han vet at dersom han sparer på BSU-konto (Boligsparing for ungdom), vil han i tillegg til å motta høy rente også spare skatt. Han bestemmer seg for å prøve å spare kr 6.000 pr. måned til bolig og setter av kr 600 hver måned til annet, slik at han kan spare opp litt penger hvis det senere dukker opp noen fristelser som han ikke klarer å motstå. (rentesats 4,5 prosent) Han fyller opp BSU-kontoen (maks kr 20.000,- pr. år. Dette skjer automatisk i modellen) og setter resten på sparekonto. 11
Spørsmål: Hva skjer med skatten hvis han sparer på BSU-konto? (Skatten reduseres med kr 4.000 til kr 86.000) Han ser at med disse disposisjonene, så ender månedsbudsjettet på pluss kr 34. Framtidig bolig: Jonas gleder seg til han kan kjøpe sin egen bolig. Han sjekker litt i markedet og finner at hvis han kjøper seg en ganske liten to-roms leilighet på 45 kvadratmeter vil denne koste ca kr 1.800.000,-. Fellesutgiftene (husleien) utgjør kr 3.000,- pr. måned. Han regner med at han vil trenge nye møbler og utstyr til leiligheten for ca kr 100.000,-. I banken får han vite at han ikke vil kunne få mer enn 85 prosent av kjøpesummen for bolig som lån. Resten må han spare. Spørsmål: Hva vil det koste Jonas å kjøpe denne boligen? (kr 1.900.000 totalt inklusiv møbler) Han kan betjene et lån på kr 565.754 Hans totale behov for egenkapital er kr 1.334.246 Når vil han skaffe seg nok egenkapital? (Se på huset nederst i bildet: om 13 år og 7 måneder) Han tenker at har lyst til å kjøpe seg en bolig innen 5 år. Hvor mye kan Jonas klare å spare på 5 år dersom han ikke lar seg friste av dyre feriereiser og andre ting han kan kjøpe underveis? Han kutter ut forbrukslånet og sparer dette beløpet i tillegg til de 6.000 kronene han har satt av til boligsparing. Da vil han spare kr 9.400 til bolig hver måned i 5 år til 4,5 prosent rente = kr 631.169 i sparekapital. Hvis han setter av kr 9.400 til boligsparing hver måned, vil han klare å skaffe seg nok egenkapital til bolig om 4 år og 6 måneder. (Se på huset nederst på siden) Jonas har flere valg: Han kan fortsette å bo hjemme hos foreldrene og spare husleie. Han kan kutte ut småkjøp, redusere på utgifter til klær og dermed redusere forbruksbudsjettet enda mer. Han kan spare lenger. Han kan droppe London-turen og musikkanlegget dermed la være å ta opp forbrukslån. Han kan ta seg en ekstrajobb Han kan redusere nedbetalingstiden på studielånet ytterligere. Hva ville du ha gjort hvis du var Jonas? Lag et budsjett som viser at Jonas klarer å dekke alle utgiftene sine. 12
Eksempel 3: Helge er snekker Han har valgt studieretningen byggfag på videregående skole og etter to år i lære er han utdannet snekker. Inntekt: Helge får jobb i et lite snekkerfirma. Begynnerlønna er på kr 276.000 som er litt over minstelønn for en fagarbeider (kr 23.000 hver måned). I tillegg får han fri mobiltelefon. Skatt: Sjekk hva skatten blir. (kr 69.000) Forbruk: Lærlinglønna har vært lav, men Helge har bodd hjemme og bare betalt kr 3.000,- i matpenger i måneden. Han planlegger å flytte for seg selv og tenker at han vil ha et nøkternt husholdningsbudsjett som tilsvarer SIFO's referansebudsjett (kr 7.450 pr. måned). Siden han får fri mobiltelefon på jobben, sparer han penger på telefon og mediebruk, og han reduserer denne posten med 1.000 kroner pr måned. ( Nytt beløp til mediebruk = kr 450) Han har en gammel bil (se nedenfor), og dermed kan han kutte beløpet til transport. ( redusert med kr 600 til kr 0) Sjekk hva som skjer med økonomien til Helge når han reduserer posten for telefon og mediebruk og til transport. (Penger til overs øker tilsvarende, dvs. fra kr 5.200 til kr 6.800) Nytt forbruksbudsjett = kr 5.850 Boutgifter nå: På tide å flytte hjemmefra. Helge finner en grei hybel til totalt kr 4.000 pr. måned. Leien inkluderer strøm, men han betaler i tillegg kr 100 i forsikring. ( totalt kr 4.100) Bilutgifter: Helge har en bil. Han tar kontakt med forskjellige forsikringsselskaper, men siden bilen har stor motor, og han er ung, er forsikringen dyr. Han må betale kr 20.000,- pr. år i bilforsikring. Da kan han ikke kjøre mer enn 12.000 km pr. år. Bilen bruker 0,8 liter pr. mil. Bensinen koster for tiden kr 15,- pr. liter. Veiavgiften til Staten utgjør kr 2.885,- pr. år. Han regner med at utgifter til oljeskift og EUkontroll vil utgjøre kr 2.000,- pr. år. Han håper det ikke blir dyre verkstedsutgifter i tillegg. Spørsmål Hva blir de samlede gjennomsnittlige bilutgiftene pr. måned? (kr 3.273) Hva er resultatet av budsjettet hans nå? (Penger til overs = kr 4.027) Studielån Helge har bodd hjemme og har ikke tatt opp studielån under utdannelsen. Forbrukslån Helge har ikke forbrukslån. 13