Lakselusrapport sommeren 2017 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus sommeren 2017
Bakgrunn Om statusrapporten Mattilsynet gir årlig ut tre statusrapporter om lakselussituasjonen i oppdrettsanleggene og på vill laksefisk. Situasjonen for vill laksefisk baserer seg på foreløpige resultat fra Havforskningsinstituttet overvåking. Denne rapporten oppsummerer perioden fra juni til august 2017. Se Barentswatch Fiskehelse for oppdaterte oversikt over lakselusnivå, tiltak mot lakselus og sykdommer på alle oppdrettsanlegg. Der kan du også laste ned lakselus- og sykdomsdata og lage ulike rapporter. Kontaktpersoner: For kommentarer på nasjonalt nivå: Mattilsynets pressevakt: 46 91 29 10 For spørsmål knyttet til situasjonen i de ulike fylkene: Region Nord (Finnmark, Troms, Nordland): Rådgiver Eirik Jacobsen, tel. 22 77 80 75 / 976 26 075 Region Midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Seniorrådgiver Mette Moen, tel. 22 77 91 81 / 907 74 320 Region Sør-Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Agder): Seniorinspektør Cecilie Ihle, tel. 22 77 80 44 / 977 55 174 For spørsmål om overvåking av lakselus på vill laksefisk: Ørjan Karlsen, seniorforsker, Havforskningsinstituttet. Tel: 922 93 930 2
Lakselussituasjonen i oppdrettsanleggene og på vill laksefisk Lakselusnivået i oppdrettsanleggene på landsbasis hittil i år er lavere enn i samme periode i fjor. Likevel viser overvåkingen av lakselus på villfisk at det mange steder er mye lus på vill laksefisk. I oppdrettsanleggene er de største forskjellene sammenlignet med samme periode i fjor at lakselusnivået i Trøndelag og Møre og Romsdal er lavere, mens det er noe høyere i Troms. Detaljer om utviklingen i de enkelte fylkene finner du mot slutten av rapporten. Årsaken til lavere nivå kan være mer og bedre forebyggende arbeid, større kapasitet av ikke-medikamentelle metoder og bedre erfaring med hvilke metoder som fungerer best under ulike forhold For å beskytte vill laksefisk må smitte av lakselus være minst mulig når laksesmolten vandrer ut på våren. For sjøørret og sjørøye er dette viktig hele året. Selv om lusenivået i oppdrettsanleggene er lave, viser Havforskningsinstituttets overvåking at det mange steder fortsatt er mye lus på vill laksefisk. Se Havforskningsinstituttets nettsider for flere detaljer om overvåking av lakselus på vill laksefisk. Sammenhengene er kompliserte. En av årsakene kan være at tettheten og mengden av oppdrettslaks i noen områder er så stor at selv lave lusenivå i anleggene skaper et lusepress på vill laksefisk. Vedvarende lave lusenivåer i alle anlegg er derfor viktig for å sikre lite lus både på oppdrettsfisken og vill laksefisk. Norge 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10111213141516171819202122232425262728293031323334353637383940414243444546474849505152 Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Figur 1: Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), på landsbasis, 2015 2017. Kilde: lusedata.no Færre legemiddelbehandlinger - flere mekaniske behandlinger Overgangen fra legemiddelbehandling til ulike ikke-medikamentell behandlinger forsetter. Foreløpig oversikt viser nesten dobbelt så mange mekaniske behandlinger de første åtte måneder sammenlignet med samme periode i fjor - 1014 i 2017 mot 586 i 2016. Årsaken til økningen er flere. Fortsatt redusert effekt av legemidler gir økt bruk av ikke-medikamentelle metoder. Dessuten har kapasiteten av ikke-medikamentelle behandlinger økt. 3
Det høye tallet gjenspeiler også at oppdretterne nå i stor grad behandlerenkeltmerder eller i deler av anlegg. Hver behandling rapporteres som en behandling. En behandling innebærer med andre ord ikke at alle merdene på lokaliteten er behandlet. Rensefisk er fortsatt viktig og brukes mye. Oppdretterne bruker både villfanget og oppdrettet rensefisk. Velferden for rensefisk er imidlertid ofte dårlig. Til tross for utbredt resistens mot legemidler de fleste steder, benyttes de fremdeles. Oversikt over totalforbruket for året er først klart i mars 2018. Oversikt legemiddelbehandlinger mot lakselus Fig.2. Antall meldte behandlinger med legemidler mot lakselus. Ferskvannsbehandling kan gi resistens Den økte bruken av ikke-medikamentelle metoder er positiv med tanke på resistenssituasjonen, bortsett fra når det gjelder bruk av ferskvann. I en risikovurdering kommer det fram at gjentatte ferskvannsbehandlinger kan gjøre lakselusen mer tolerant for ferskvann. Dette kan få konsekvenser for sjøørret og røye som oppholder seg i fjordene. Mattilsynet, Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet skal avgjøre hvor risikonivået skal ligge og vil avklare om ferskvannsbehandling fortsatt skal tillates eller om bruken bør reguleres ytterligere. Inntil avklaringen er på plass anbefaler Mattilsynet at oppdretterne følger terapianbefalingene for ferskvannsbehandling. Mekanisk avlusing kan gi dårlig fiskevelferd Mekaniske avlusingsmetoder har vist seg å gi dårligere velferden for fisken, fordi de innebærer ulike former for håndtering som kan skade fisken. Vi får også jevnlig meldinger fra oppdretterne om at flere fisk dør når de bruker ikkemedikamentelle metoder enn det som er normalt ved avlusinger. Trenging, pumping, spyling og børsting gir alle risiko for skader. En del fisk får sår eller dør av stresset som følge av håndteringen. God tid er viktig for å unngå å stresse fisken for mye. Mattilsynet har gjentatte ganger understreket oppdretternes ansvar ved bruk av ikke-medikamentelle metoder. De må involvere fiskehelsepersonell før slike behandlinger selv om de ikke er reseptbelagt. Fiskehelsepersonell skal bidra til å sikre grundige vurderinger av helsestatusen til fisken før eventuell behandling. Ikke alle oppdrettere har denne rutinen på plass ennå. Syk fisk tåler mindre. Hittil i år har det vært mange tilfeller hvor fisk med PD (pankreassyke), HSMB (hjerte og skjelettmuskelbetennelse og CMS (kardiomyopati/hjertesprekk) ikke har tålt lusebehandlingen og mange fisk har dødd. Yersinia-infeksjoner har også blitt en vesentlig årsak til dødelighet på stor fisk i enkelte oppdrettsanlegg i Midt Norge. Det er grunn til å spørre om det er den gjentatte håndteringen som stresser fisken og gjør den mer mottakelig for sykdom. 4
I en del tilfeller er det nødvendig å slakte ut fisk når lusenivået stiger eller når fisken er syk eller svar. Enkelte velger dette alternativet i stedet for å utsette fisken for flere lusebehandlinger. Dette reduserer både lusepress og velferdsproblemene. Nye fartøy gir velferds- og smittemessige bekymringer Kapasiteten for mekanisk avlusing har økt ettersom flere nye fartøy er bygd om til formålet. Mattilsynet er imidlertid bekymret for de velferds- og smittemessige konsekvensene bruken av nye fartøy kan ha. Det er ingen regler som omhandler slike fartøy i detalj. Det mangler derfor tydelige krav til fartøyansvarlige om interkontroll dvs. system og rutiner om bord som sikrer at behandlingene blir utført korrekt og avbrutt hvis noe går galt. Mannskapets kunnskap om håndtering av store mengder levende fisk er varierende og ofte mangelfull. Dette øker faren for at fisk skades og dør under behandlinger. Fartøyene flyttes mye mellom anlegg og arbeider under tidspress. Risikoen er stor for at de også tar med seg smitte. Mange av fartøyene er dessuten vanskelige å vaske grundig og desinfisere. Dette setter ekstra krav til oppdretterne som leier dem inn. Oppdretteren har hovedansvaret for at all aktivitet knyttet til fisk og anlegg er forsvarlig helse- og velferdsmessig - også når de bruker innleid utstyr og mannskap. Arbeider med ny lakselusforskrift Lakselussituasjonen endrer seg, og Mattilsynet jobber med en ny lakselusforskrift som møter dagens og fremtidens luseutfordringer. Vi hadde innspillmøte med oppdretterne i august. Målet er at den nye forskriften er på plass vinteren 2017/2018. Vi evaluerer effekten av innføringen av lavere lusegrense om våren som erstattet våravlusingskravet. Kravet til telling av lakselus er skjerpet slik at oppdrettere nå må telle i alle merder hver uke. Soneforskriften for lakselus for deler av Hordaland og Rogaland er opphevet. Legemiddelkampanjen i sluttfasen Mattilsynets tilsynskampanje om oppdrettsnæringens bruk av legemidler er i sluttfasen. Kampanjemålet er å sikre forsvarlig bruk av legemidler og gjøre aktørene bevisst på ansvaret for dette. Alle tilsyn er gjennomført. Det gjelder revisjoner av oppdrettsselskaper, undersøkelser ved alle lakseslakterier og 30 tilsyn med fiskehelsepersonell. Fire saker er under klagebehandling. Sluttrapporten med funn og forslag til tiltak kommer i løpet av høsten når klagene er avgjort. Kampanjen har skapt diskusjoner, spesielt om bruk av legemidler som ikke følger anbefalinger gitt i pakningsvedlegget såkalt «off-label» bruk. Pakningsvedlegget (bruksanvisning) er grunnlaget for markedsføringstillatelsen gitt av Statens Legemiddelverk. Det meste av legemiddelbehandlingene vi vurderte viste seg å være «off-label». I utgangspunktet undergraver dette Statens Legemiddelverks godkjenning av legemiddelet. «Off-label» bruk er ikke forbudt, men konsekvenser av dette må dokumenteres. Dette gjelder konsekvensene for mattrygghet, fiskevelferd og miljø. I Legemiddelkampanjen er det stilt strengere krav til dokumentasjon ved «off-label» bruk enn det som har vært vanlig i næringen. 5
Lakselussituasjonen i de ulike fylkene Finnmark Figur 3: Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Finnmark, 2015-2017. Kilde: lusedata.no Troms Figur 4: Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Troms, 2015 2017. Kilde: lusedata.no 6
Nordland Figur 5: Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Nordland, 2015 2017. Kilde: lusedata.no Nord-Trøndelag 1,35 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 Figur 6: Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Nord-Trøndelag, 2015 2017. Kilde: lusedata.no 7
0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 Sør-Trøndelag Figur 7: Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Sør-Trøndelag, 2015 2017. Kilde: lusedata.no 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 Møre og Romsdal Figur 8 Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Møre og Romsdal, 2015 2017. Kilde: lusedata.no 8
Sogn og Fjordane Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Figur 9: Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Sogn og Fjordane, 2015 2017. Kilde: lusedata.no Hordaland Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Figur 10: Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Hordaland, 2015 2017. Kilde: lusedata.no 9
Rogaland og Agder Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 11: Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Rogaland og Agder, 2015 2017. Kilde: lusedata.no 10